Innstilling om flertallsvedtak og andeler etter 25 i Lov om laksefisk og innlandsfisk.

Transkript

1

2 Refereres som: DN-notat Innstilling om flertallsvedtak og andeler etter 25 i Lov om laksefisk og innlandsfisk. Forsidetegning: Håkon Aasnes 2

3 Innstilling om flertallsvedtak og andeler etter 25 i Lov om laksefisk og innlandsfisk DN-notat TRONDHEIM 3

4 4

5 Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: DN-notat Nr Tittel: Innstilling om flertallsvedtak og andeler etter 25 i Lov om laksefisk og innlandsfisk Utgiver:Direktoratet for naturforvaltning Antall sider: 47 ISSN ISBN TE 824 Dato: Mai 1999 Emneord: Fiskeressurser Lokal forvaltning Driftsplan Flertallsvedtak Andel i fiskerettigheter Keywords: Fish resources Local management Local fisheries management plan Majority decisions Share of the fishery Ekstrakt: En arbeidsgruppe oppnevnt av Direktoratet for naturforvaltning har gjennomgått bestemmelsen i lov om laksefisk og innlandsfisk 25 med formål å tolke og utdype de viktigste begrepene. Arbeidsgruppen har også utarbeidet forslag til metode ved beregninger av andeler i fisket, samt foreslått endringer i forskrift om gjennomføring av flertallsvedtak. Abstract: A working group appointed by the Directorate for Nature Management has reviewed 25 in the Act relating to salmonids and fresh-water fish etc. in order to interpret and define precisely its content. The group has also developed a method to estimate the shares of individual holders in the fishing rights, and suggest alterations in the regulations on majority decisions. 5

6 6

7 FORORD En god forvaltning av fiskeressursene i et vassdrag forutsetter ofte nært samarbeid mellom fiskerettshaverne. Et slikt samarbeid skjer gjerne gjennom organisering av rettighetshavere i vassdraget og gjennom utarbeidelse av driftsplaner og felles fiskeregler for vassdraget. Bestemmelser om organisering og drift av vassdrag samt driftsplaner er gitt i Lov om laksefisk og innlandsfisk 25. Der utnyttelsen av fiskeressursene tilsier det plikter fiskerettshaverne å gå sammen om felles forvaltning, og når det finnes hensiktsmessig skal fiskerettshaverne utarbeide driftsplan for vassdraget. Ansvaret ligger med andre ord hos rettighetshaverne selv, fiskeforvaltningens hovedoppgave er bistand gjennom veiledning og informasjon. Dersom det ikke oppnås enighet ved gjennomføring av organisering og driftsplanlegging, kan et flertall av fiskerettshaverne med hjemmel i 25 med bindende virkning beslutte felles forvaltning eller driftsplanlegging. Flertallet regnes etter den enkeltes andel i fisket. Laks- og innlandsfisklovens 25 gir ingen regler for hvordan den enkeltes andel i fisket skal beregnes, og bestemmelsen er noe uklar med hensyn til gjennomføringen av en felles organisering. For å belyse problemstillinger ved organiseringen, klargjøre betydningen av begreper og vurdere behovet for retningslinjer/ forskrift oppnevnte Direktoratet for naturforvaltning en arbeidsgruppe. Dette notatet inneholder arbeidsgruppens gjennomgang og tolkning av bestemmelsen, forslag og eksempel på metode for beregning av andel i fisket samt forslag til ny forskrift om gjennomføring av flertallsvedtak. Trondheim, mai 1999 Yngve Svarte avdelingsdirektør 7

8 Arbeidsgruppens forord Ved organisering av grunneierlag som skal forvalte fiske i naturlige driftsenheter, kan det oppstå uklarhet om hvordan deler av organiseringsprosessen skal foregå og hvordan en definerer og beregner andeler i fisket. Dette er årsaken til at Direktoratet for naturforvaltning oppnevnte en arbeidsgruppe som har søkt å tolke og utdype de viktigste begrepene i Lov om laksefisk og innlandsfisk 25, slik at bestemmelsen blir så entydig og praktisk anvendbar som mulig. Arbeidsgruppen har også anbefalt fremgangsmåter for andelsfastsettelse og foreslått endring i forskrift om flertallsvedtak. Forslagene er samordnet med jordskiftelovens bestemmelser. Arbeidsgruppen har bestått av: Trond Flydal, Direktoratet for naturforvaltning (leder), Bjørn Kristensen, Norges Skogeierforbund (sekretær), Magne Reiten, Jordskifteverket (oppnevnt av Landbruksdepartementet), Eivind Mauland, Agder Skogeierlag, Finn Erlend Ødegård, Norske Lakseelver Arbeidsgruppen har hatt 3 møter. Forslagene er enstemmige. Trond Flydal Arbeidsgruppens leder 8

9 INNHOLD 8 1. Innledning Generelt om organisering og driftsplanlegging i utmark Behov for organisering av fisket Samarbeidsordninger innen den private fiskeforvaltningen Frivillig eller tvungen organisering Saksgangen ved frivillig organisering av fiskerettshaverne Saksgangen ved tvungen organisering ved flertallsvedtak og/eller ved jordskifte Hva er en driftsplan for fisk Miljøvernmyndighetenes kompetanse og arbeidsoppg. i organiserings- og driftsplanprosessen Etablering av felles forvaltning ved flertallsvedtak etter Generelt om tvungen organisering og driftsplanlegging Begrensning i utmarkslagets kompetanse Oppstart av organiseringsprosessen - midlertidige vedtak Bruk av flertallsvedtak ved organisering og driftsplanlegging i forhold til offentlig grunn Overprøving av flertallsvedtak Etablering av samarbeidsordninger ved bruk av jordskifte Forskjellige målsettinger i Lov om laksefisk og innlandsfisk og jordskifteloven Jordskifterettens kompetanse og arbeidsoppgaver i organiserings- og driftsplanprosessen Saksgang når jordskifteretten bestemmer andelsgrunnlag og utarbeider bruksordning Etablering av samarbeid/felles forvaltning gjennom kommunale vedtak Kommunene er tillagt følgende myndighet etter Skisse som viser saksgang når kommunen pålegger fiskerettshaverne å organisere lag og utarbeide driftsplan etter Pålegg om salg av fiskekort etter laks-og innlandsfisklovens Saksgangen ved pålegg om salg av fiskekort etter 27 i Lov om laksefisk og innlandsfisk Pålegg om fiskekultiveringstiltak etter lakse- og innlandsfisklovens Saksgangen når kommunen gir pålegg om fiskekultiveringstiltak etter Driftsplanlegging Avgrensing av driftsplanområde Forståelse av driftsplanlegging etter ordlyden i Sammenheng mellom driftsplaner og andre plantyper Tvangsgjennomføring av tiltak overfor enkeltparter Fastsettelse av andel i fisket Hva er andeler Hva brukes andelsberegningen til Fastsettelse av den enkeltes andel i fisket Valg av metode for andelsberegning Andelsgrunnlag ved forskjellige vassdragstyper og organisering Side

10 7.6. Hvem kan fastsette andeler? Kompetanse til å fastsette andeler/bonitere Sameiets rolle i forhold til andelsfastsetting/driftsplan Andelsfastsettelse i lag hvor det både eneide eiendommer og sameier er medlem Ny vurdering av andelsforhold Tilrådinger fra arbeidsgruppen Forslag til metode ved beregning av andeler ved organisering og driftsplanlegging i vassdrag Eksempler på metode for andelsberegning Behov for nærmere regler om fordeling av utgifter og inntekter etter Gruppens anbefalinger vedrørende bruk av flertallsvedtak til å vedta driftsplaner Forslag til endringer i lovens Forslag endringer i forskrift om gjennomføring av flertallsvedtak vedrørende organisering av fisket etter 25 i Lov om laksefisk og innlandsfisk Vedlegg...40 Noen konkrete eksempler fra jordskiftesaker over grunnlaget for andelsfastsetting:...40 Eksempler på andelsberegning i innlandsvassdrag og laksevassdrag

11 1. Innledning For å få til en best mulig forvaltning av fiskeressursene i et vassdrag, kan det være nødvendig at rettighetshaverne organiserer seg og vedtar driftsplaner for utnyttelsen av fiske. Det er gitt bestemmelser om fremgangsmåten ved en slik organisering, bl.a. gjennom bestemmelser i lakse- og innlandsfisklovens 25 og forskrift om flertallsvedtak. Organisering kan også skje med hjemmel i sameieloven og jordskifteloven. Før man kan starte organiseringen i et vassdrag, må man ha kjennskap til den enkelte rettighetshavers andel i fisket. Rettighetshavernes andel i fisket innen det organiserte området legges til grunn når det skal fattes flertallsvedtak, og ved eventuell fordeling av inntekter og utgifter. Det er forutsatt i laks- og innlandsfiskloven at rettighetshaverne har hovedansvaret for organiseringen. Den offentlige fiskeforvaltningen skal stimulere til en felles organisering, og fylkesmannen kan kreve bruksordning etter jordskifteloven og sammenkalle til møte med tanke på flertallsvedtak. Kommunen kan også til en viss grad gjennomføre tvungen organisering. Deler av 25 i Lov om laksefisk og innlandsfisk er uklare og harmoniserer ikke helt med den gamle forskriften om flertallsvedtak. Det foreligger ikke særlig utdypende kommentarer i lovens forarbeider eller rettspraksis som kan avklare betydningen av enkeltbegreper. Eksempelvis er hva som skal legges til grunn ved andelsfastsettelsen uklart. Loven gir ingen absolutt definisjon på dette. Det er uklart om bare fiskemulighetene skal legges til grunn, eller om f. eks. gyte- og oppvekstområder skal telle med. Det vil også lett oppstå uklarheter om andelsforholdet, f. eks. mellom den øvre og nedre delen av et laksevassdrag. Lov om laksefisk og innlandsfisk 25 har også to forskjellige formuleringer om andelsgrunnlag. Det er noe uklart om det menes det samme med begrepene den enkeltes andel i fisket og rettighetshavernes andel i fiskerettighetene. De ovennevnte uklarheter om definisjon og beregning av andeler er årsaken til at Direktoratet for naturforvaltning oppnevnte en arbeidsgruppe som har søkt å tolke og utdype de viktigste begrepene i 25 slik at forståelsen av bestemmelsen blir så entydig som mulig. Gruppens mandat har vært å : «Belyse problemstillinger som kan være relevante ved bruk av organiseringsbestemmelsene i 25, med særlig vekt på de deler som omhandler andelsfastsetting (begrepene andel i fisket, andel i fiskerettighetene) slik at: a) det blir lettere å sette i gang med lokal organisering/driftsplanlegging b) delegasjon av tvangshjemmelen og bruksordningshjemmelen til kommunene kan i kraft settes. Mål for gruppens arbeide: Klargjøre betydningen av begreper i 25 Søke å komme fram til noen anbefalte fremgangsmåter for andelsfastsetting, som kan brukes i informasjonsmateriell om driftsplanlegging/andelsfastsetting fra organisasjonene og forvaltningen. Klargjøre om det er behov for retningslinjer/forskrift om fordelingen av utgifter og inntekter etter andel i fiske fra forvaltningen Klargjøre om det er behov for ny forskrift om flertallsvedtak. 11

12 Ordlyden i Lov om laksefisk og innlandsfisk 25: 25. Organisering og drift av vassdrag, driftsplaner. For å fremme en forsvarlig og rasjonell forvaltning av fiskeressursene skal fiskeforvaltningen arbeide for felles organisering. Der utnyttelsen av fiskeressursene tilsier det, plikter fiskerettshaverne å gå sammen om felles forvaltning av fiskeressursene. Fiskerettshaverne organiserer selv arbeidet, om nødvendig med bistand fra fiskeforvaltningen. Oppnås det ikke enighet, kan et flertall av fiskerettshaverne med bindende virkning beslutte at fiskeressursene skal forvaltes i fellesskap. Flertallet regnes etter den enkeltes andel i fisket. Departementet 1) gir nærmere bestemmelser 2) om varsel og gjennomføring av slikt vedtak. Om nødvendig kan departementet gi pålegg om at fiskerettshaverne skal gå sammen om felles forvaltning av fiskeressursene. Når det finnes hensiktsmessig skal det utarbeides driftsplan for et vassdrag eller et fiskeområde. Driftsplanen bør inneholde oversikt over fiskeressursene i det aktuelle området med forslag til kultiverings- og utnyttelsesplan. Videre bør den inneholde forslag om det innbyrdes forhold og størrelse av fiskerettighetene i vassdraget, om organisering av fiskeinteressene, om bortleie eller salg av fiskekort, mengden av fisk som skal tas opp, om redskapsbruk, om minstemål, fredningstider og økonomiske forhold ved tiltaket. Driftsplan utarbeides av fiskerettshaverne, om nødvendig med bistand fra fiskeforvaltningen. Bestemmelsene om flertallsvedtak i annet ledd gjelder tilsvarende. Om nødvendig kan departementet 3) utarbeide driftsplan på eget initiativ. Fordeling av utgifter og inntekter av tiltak i medhold av bestemmelsene ovenfor skal skje etter rettighetshavernes andel i fiskerettighetene. Departementet 3) kan gi nærmere regler om fordelingen. For gjennomføring av driftsplan kan bruksordning kreves etter jordskifteloven. Bruksordning fastsetter blant annet fordelingen av utgifter og inntekter. Departementet 3) kan kreve bruksordning etter jordskiftelovens 2 bokstav c når ingen av partene vil kreve det eller resultatet av minnelig ordning ikke er hensiktsmessig. 1) Delegert til Direktoratet for naturforvaltning ved kgl. res. 27. nov nr 864 2) Forskrift om gjennomføring av flertallsvedtak av 20. des ) Delegert til kommunen fra Miljøverndepartementet ved brev av 19. januar 1996 (ikke trådt i kraft) 2. Generelt om organisering og driftsplanlegging i utmark 2.1. Behov for organisering av fisket De fleste eiendommene i Norge er små og representerer ingen driftsenhet for fiskeforvaltning. En god forvaltning av ferskvannsfisket er derfor avhengig av at flere fiskerettshavere organiserer seg i lag for mer naturlige driftsenheter, ofte for hele vassdrag, og forvalter fiskeressursene i fellesskap. Over 50% av ferskvannsfisket i Norge er organisert i utmarkslag/fiskelag/elveeierlag. Selv om en stor del av ferskvannsfisket er organisert, er det fortsatt behov for ny organisering i flere distrikter. Hovedoppgaven må imidlertid bli å få allerede etablerte lag til å fungere bedre, bl. a. ved driftsplanlegging. Ofte er de enkelte lag små. Lagene bør derfor samarbeide med andre lag i området om flere arbeidsoppgaver. Etablering av samarbeidsorganer mellom flere lag er derfor en viktig arbeidsoppgave. 12

13 2.2. Samarbeidsordninger innen den private fiskeforvaltningen I en kommune eller et større vassdrag er det ofte flere utmarkslag. Størrelsen på elveeierlag/fiskelag som dannes for ett vassdrag, kan variere i utstrekning fra noen få kilometer elvestrekning opp til flere mil av vassdraget. I utmarkslag hvor både vilt og fisk er med som saksområde, er normal størrelse på laget kvadratkilometer. I en kommune vil det derfor kunne være f.eks lag. For en rekke arbeidsoppgaver innen fiskeforvaltningen er det behov for samarbeid mellom lagene i hele vassdraget eller i hele eller deler av kommunen. Viktige samarbeidsoppgaver er markedsføring, felles fiskekort, driftsplanlegging, felles fiskeregler, oppsyn m.m.. Til å samordne disse arbeidsoppgavene kan det organiseres samarbeidsorganer. Samarbeidsorganet er ikke overordnet lagene, men får fullmakt til å ta seg av visse arbeidsoppgaver. I det følgende skal det kort skisseres arbeidsoppgaver og ansvarsforhold mellom utmarkslag og samarbeidsorganer. Mer detaljert beskrivelse av dette er å finne i boka «Organisering av utmark» som forhandles av Landbruksforlaget, og et hefte utarbeidet av Norges Skogeierforbund: «Organisering og forvaltning av innlandsfiske». Samarbeidsorgan Elveeierlag Utmarkslag Sameie Fiskelag Fiskerforening Samarbeidsorgan (fiskeadministrasjon) Samarbeidsorgan eller fiskeadministrasjon er et samarbeidsorgan for kommunens eller vassdragets utmarkslag og fiskelag (lag av fiskerettshavere). Medlemslagene gir samarbeidsorganet fullmakt til å samordne visse arbeidsoppgaver. Viktige arbeidsoppgaver for samarbeidsorganet er felles fiskeregler, driftsplanlegging, salg og markedsføring av fiskekort, oppsyn, m.m. Samarbeidsorganet har ingen myndighet over medlemslagene utover det som er avtalt i vedtektene og rammeavtalen. Representanter fra medlemslagene danner styret og rådsmøte i samarbeidsorganet. Det er lag av fiskerettshavere som normalt danner samarbeidsorganet, men også fiskerforeninger kan delta i samarbeidsorganet, bl.a. når de leier/forvalter fiskeretten av fiskerettshaverne. Utmarkslag, fiskelag m.fl. Utmarkslag, fiskelag og elveeierlag o.l. er andelslag dannet av fiskerettshavere/ grunneiere i et vassdrag/område. Vilt- og eller fiskeforvaltning er vanlige saksområder i laget. Medlemmene melder seg inn i laget og er pliktig til å føle de lovlige vedtak som fattes av styret og årsmøtet. Medlemmene får andeler i laget etter størrelsen av den fiskeretten de har innen lagets område. Det enkelte medlem er pliktig til å følge de lovlige vedtak som fattes på årsmøtet. Det er ofte flere lag i vassdraget eller i kommunen, og det er derfor behov for å samordne flere arbeidsoppgaver mellom lagene, f. eks. felles fiskeregler, fiskekortsalg, markedsføring oppsyn, driftsplanlegging m.m. 13

14 2.3. Frivillig eller tvungen organisering Frivillig organisering av fiskerettshaverne er det normale. Dette vil også være den vanlige organisasjonsmåten i framtiden. Tvungen organisering ved flertallsvedtak er bare aktuell når en frivillig organisering ikke har ført fram og fiskeressursene derfor ikke kan forvaltes på en forsvarlig måte. Det bør ikke være et krav ved frivillig organisering at alle fiskerettshaverne skal være med i laget. Ofte fungerer et frivillig organisert lag bra selv om flere fiskerettshavere ikke er innmeldt i laget. Ved frivillig organisering og driftsplanlegging i vassdrag er det stort sett opp til laget hvordan de legger opp arbeidet. Medlemmene i laget vil til en viss grad være bundet av de lovlige vedtak som fattes av årsmøtet. Den enkelte medlem kan allikevel melde seg ut av laget hvis de ønsker en annen forvaltning enn flertallet. I et frivillig organisert lag kan rettighetshaverne selv avtale hvilke andelsgrunnlag den enkelte skal ha. En slik avtale vil bare kunne gjøres gjeldende overfor de som samtykker i fastsettelsen. Offentlige lover og forskrifter vil sette rammer for hvilke vedtak som kan fattes. Tvungen organisering ved flertallsvedtak bør bare komme på tale når: Et mindretall fiskerettshavere som ikke er medlemmer i laget hindrer en forsvarlig forvaltning av vassdraget. Situasjonen er slik at det er helt nødvendig med en samordnet forvaltning av fiskeressursene i vassdraget der alle fiskerettshaverne er med. Det bør med andre ord foreligge vektige grunner før det settes i gang en så omfattende og vanskelig prosess som å organisere fiskerettshaverne ved flertallsvedtak. Ved organisering av sameier skal alltid organiseringen skje ved flertallsvedtak. Dette gjelder både når det enkelte sameiet skal organiseres, og når f. eks. sameiet skal melde seg inn i et utmarkslag. Ved avstemning i sameier legges den enkeltes andel/skyld til grunn. Selve fremgangsmåten ved organiseringen skal det ikke gås nærmere inn på her. Dette er klargjort i forskrift til 24 i den forrige lakse- og innlandsfiskeloven, og i boka "Organisering av utmark", som er utgitt på Landbruksforlaget. 14

15 Saksgangen ved frivillig organisering av fiskerettshaverne Frivillig organisering Rettigheter og andeler er kjent Rettigheter og andeler er uavklart Forberedende møte, Avklare interesse og mål, valg av interimstyre Fiskerettshaverne blir enige om rettigheter og andeler Midlertidig org. inntil rettigheter og andeler er avklart Laget org. ikke før rettigheter og andeler er klarlagt Interimstyret foreslår avgrensing, vedtekter, saksområde m.m Innkalling til stiftelsesmøte Jordskifteretten avklarer rettigheter og/eller andeler Laget organiseres ved frivillighet Laget organiseres ved frivillighet Fremgangsmåten ved frivillig organisering Frivillig organisering er den vanligste organisasjonsformen før det foretas tvungen organisering ved flertallsvedtak. Før det foretas avstemning om frivillig eller tvungen organisering, bør et utvalg av fiskerettshaverne ha foreslått områdeavgrensning, saksområde, vedtekter, m.m. Dette utvalget bør velges på et møte hvor alle fiskerettshaverne i det aktuelle området kan delta. Selv om ikke alle rettighetshaverne melder seg inn, bør laget organiseres ved frivillighet hvis laget kan fungere selv om ikke alle rettighetshaverne er med. Selv om det er stor interesse for frivillig organisering, kan det bli behov for avklaring av rettigheter og andelsgrunnlag før laget kan organiseres. Jordskifteretten kan avklare rettigheter og andeler før laget organiseres ved frivillighet. Hvis frivillig organisering ikke fører fram, kan det gjennomføres tvungen organisering ved flertallsvedtak, eller det kan fremmes jordskiftesak som kan fastsette bruksordning og vedtekter. 15

16 Saksgangen ved tvungen organisering ved flertallsvedtak og/eller ved jordskifte Situasjonen tilsier tvungen organisering Krav om jordskifte Rettigheter og/eller andeler er uavklart Rettigheter og andeler er kjent Jordskifteretten avklarer rettigheter og/eller andeler Forberedende møte. Avklare interesse og mål, valg av interimstyre, Frivillig organisering Se Jordskifteretten kan bestemme bruksordning og vedtekter Interimstyret foreslår avgrensing, vedtekter, saksområde m.m. Innkalling til stiftelsesmøte Stiftelsesmøte Resultat Ikke flertall. Jordskifteretten kan fastsette bruksordn. og vedtekter Flertall for. Laget stiftes, vedtekter vedtas Tvungen organisering ved flertallsvedtak og/eller jordskifte Når frivillig organisering har mislykkes, kan laget organiseres ved flertallsvedtak eller ved jordskifte. En forutsetning for tvungen organisering er at rettigheter og andeler er kjent og at interessen er så stor blant rettighetshaverne at det kan bli flertall for organisering. Hvis rettighetsforhold og andeler er ukjent, må disse avklares av jordskifteretten før vedtak kan fattes (se kap. 4). Inntil jordskifteretten avklarer rettigheter og andeler, kan det organiseres et midlertidig lag. Dette laget kan forvalte fisket og dekke utgifter til tiltak og administrasjon, men utdeling av utbytte må utstå til andelsgrunnlaget er kjent. En midlertidig organisering bør ikke ha en varighet på mer enn 5 år. (Det er noe forskjellig syn i arbeidsgruppen om det i dag er lovhjemmel for en midlertidig organisering inntil jordskifteretten får fastsatt rettigheter og andeler). Hvis det ved avstemningen ved tvungen organisering ikke oppnås flertall for å danne lag, kan jordskifteretten fastsatte bruksordning med vedtekter for laget, og regler for utnyttelse og investeringer m.m. Skal jordskiftet fastsette en bruksordning, må det foreligge et krav fra en eller flere av fiskerettshaverne eller fra den offentlige fiskeforvaltningen. 16

17 2.4. Hva er en driftsplan for fisk Etter 25 i Lov om laksefisk og innlandsfisk består en driftsplan av følgende delplaner: Biologisk delplan (fiskekultivering m.m.) Delplan for næring og rekreasjon (utnyttelse, tilrettelegging, salg og markedsføring) Økonomisk delplan (inntekter, utgifter og finansiering av de tiltak som foreslås i planen) Driftsplanen legger i sterkere grad vekt på utnyttelsen av fiskeressursene til næring og rekreasjon enn de fiskestellplanene som tidligere ble utarbeidet, og som stort sett la vekt på den biologiske delen av driftsplanen. Driftsplanen utarbeides og vedtas normalt av fiskerettshaverne. I de tilfeller hvor det er et sterkt behov for å lage driftsplan, men fiskerettshaverne ikke ønsker eller makter dette, kan kommunen utarbeide driftsplan. Vi kommer tilbake til dette i kap Miljøvernmyndighetenes kompetanse og arbeidsoppgaver i organiserings- og driftsplanprosessen Det er en forutsetning at hovedansvaret for organisering og utarbeiding av driftsplaner ligger hos rettighetshaverne. Det vil allikevel være naturlig at offentlige miljøvernmyndigheter bidrar i visse sammenhenger. På sentralt nivå kan det utarbeides veiledningsmateriell og tilføres midler til gjennomføring av driftsplanprosesser. Fylkesmannen kan bidra med grunnleggende kompetanse i forhold til biologi og forhold for fisken i de enkelte vassdrag. I den grad man ønsker å fremme forslag om endringer ved de offentlige fiskeforskriftene med bakgrunn i utarbeidede driftsplaner, bør dette tas opp med fylkesmannen. Det vil også være naturlig at kommunen medvirker i de enkelte driftsplanprosesser og får mulighet til å gjøre sine synspunkter gjeldende. Kommunen vil eksempelvis ofte kunne ha synspunkter i forhold til konkurrerende utnyttelse av vassdraget, allmenne hensyn og inntektsmuligheter av fiske. Det er i den sammenheng viktig å nevne at kommunen har myndighet etter plan- og bygningsloven. Det vil kunne være svært viktig for rettighetshaverne at de prinsippene som er nedfelt i en driftsplan, kan innarbeides i kommunale planer. Dette kan eksempelvis være opparbeidelse av adkomst til elva, annen tilrettelegging eller sikring av viktige gyteområder og leveområder mot inngrep. Sentrale myndigheter har gitt uttrykk for at kommunal medvirkning kan være et aktuelt vilkår for å få offentlig støtte til planlegging. For å støtte oppstartingen av organisering kan kommunen innkalle til møter med sikte på få i stand flertallsvedtak og kreve bruksordning etter Lov om laksefisk og innlandsfisk 25. Kommunen vil også få delegert myndighet til å utarbeide offentlige driftsplaner der dette ansees påkrevd. Denne muligheten er bare aktuell der frivillige løsninger har mislykkes. Slike ordninger omtales i kap 5. For rettighetshavere som utarbeider driftsplaner vil det selvsagt også være viktig å holde seg godt orientert om hvilke planer som finnes for kommunal fiskeforvaltning. Det kan eksempelvis være gode muligheter for samarbeide om tilrettelegging. Kommunene har også blitt tilført egne midler som kan brukes til kartlegging av fiskeressurser, gyteområder o.l. Dette bør kunne skje i samarbeid med rettighetshaverne. 17

18 3. Etablering av felles forvaltning ved flertallsvedtak etter Generelt om tvungen organisering og driftsplanlegging Et grunneierlag/fiskerlag kan også organiseres av rettighetshaverne ved flertallsvedtak etter 25 i Lov om laksefisk og innlandsfisk. I dette tilfellet kan et uvillig mindretall tvinges inn i et samarbeid ved flertallsvedtak. Før et flertallsvedtak kan fattes, må rettighetshavernes andeler kartlegges. I tilfeller hvor man med sikkerhet har et flertall for et vedtak etter andel i fisket, kan det antagelig fattes bindende midlertidig vedtak i påvente av en nøyaktig fastsetting av de enkelte andeler. Jordskifteretten vil kunne bestemme de eksakte andelene der man har fattet midlertidig flertallsvedtak. Midlertidige vedtak omtales nærmere i pkt Begrensning i utmarkslagets kompetanse Organisering og forvaltning etter bruk av flertallsvedtak kan være et kraftig inngrep i forhold til den enkelte part. Det finnes derfor en del begrensninger for hva flertallet kan bestemme gjennom et slikt vedtak. Utmarkslaget kan ikke med bindende virkning avgjøre om rettigheter eksisterer eller omfanget av disse gjennom bruk av flertallsvedtak. Utmarkslaget kan heller ikke bestemme den enkeltes andel i fisket ved flertallsvedtak. Disse spørsmål må avgjøres ved frivillige avtaler mellom fiskerettshaverne eller av domstolene. Når rettighetshaverne ikke ved frivillige avtaler kan enes om andelsfastsettingen, vil dette være en oppgave som er tillagt jordskifteretten. Virkeområdet til 25 begrenses til fisketiltak. Etablering av stier over eiendommer, nye parkeringsplasser o.l. gjøres etter annet lovverk, f. eks. jordskifteloven eller plan- og bygningsloven. Vedtaket må være motivert ut fra et ønske om en bedre utnyttelse av fiskeressursene enn den som eksisterer Oppstart av organiseringsprosessen - midlertidige vedtak Selv om ikke alle andelene i et driftsplanområde er fullstendig klarlagt, kan antagelig et midlertidig flertallsvedtak om felles organisering og forvaltning fattes hvis lovens krav om flertall med sikkerhet er oppfylt. Fortegnelse over vedtaksføre parter og antatte andeler må settes opp, og vedtak må protokollføres. Det presiseres at det bare kan etableres midlertidige ordninger, og at den eksakte andelsfastsettelsen må skje så raskt som mulig. Den midlertidige ordningen må så snart som mulig erstattes av et permanent vedtak, og kan ikke gjøres gjeldende utover 5 år. Bruk av midlertidige vedtak kan være viktige for å komme i gang med organiseringsprosessen. Slike midlertidige ordninger bør ikke omfatte utbyttefordeling. Der inntektene tas inn i ordningen, bør utbyttedeling vente til andelsgrunnlaget er endelig klarlagt. Utgiftene til lagets drift, administrasjon og nødvendige utgifter til fiskekultivering må kunne tas fra lagets inntekter eller fordeles på medlemmene. Når andelene er endelig fastlagt, bør påløpne kostnader refordeles/endelig fordeles etter det fastsatte andelsgrunnlaget. Det er verdt å merke seg at andeler kan være vurdert tidligere i vassdragsskjønn eller ved jordskifte Bruk av flertallsvedtak ved organisering og driftsplanlegging i forhold til offentlig grunn Bestemmelsen i 25 om flertallsvedtak vedrørende organisering og drift av vassdrag gjelder også offentlig grunn. Med offentlig grunn menes her statlig, fylkeskommunal eller kommunal grunn. Bestemmelsen kan ha begrenset rekkevidde i forhold til slik grunn, da det finnes enkelte bestemmelser i lov eller forskrift om hvordan forvaltningen av slike eiendommer skal skje. Flertallsvedtak som strider mot slike bestemmelser vil være ugyldige. 18

19 Eksempler på bestemmelser som kan begrense slike flertallsvedtak er lov om laksefisk og innlandsfisk 23 som sier hvordan fiske på kommunal grunn skal forvaltes. 22 om fiske på statsgrunn og forskrift om fiske på statsgrunn har også særlige bestemmelser om forvaltningen på slik grunn. I tillegg vises det til fjellovens 29 og forskrift om korttyper og prisrammer for fiske, småvilt- og villreinjakt i statsallmenning som vil begrense muligheten for sammenslåing av områder og sette grenser for høyest lovlig pris på fiskekortpris m.m. Dette innebærer at et privat grunneierlag som vedtar ved flertallsvedtak at offentlig grunn skal inngå i et bruksområde og som vedtar bindende driftsplaner som gjelder for offentlig grunn, må ta hensyn til de spesielle lovregler som gjelder for statsgrunn. Også staten som grunneier kan gjennom flertallsvedtak stifte grunneierlag og vedta at private grunneiere skal inngå f. eks i et fiskekortområde. Mindre offentlige utmarkseiendommer som ligger inne i private områder bør i større grad enn i dag organiseres sammen med private områder Overprøving av flertallsvedtak Jordskifteretten kan ikke overprøve flertallsvedtak, men flertallsvedtak kan overprøves av de alminnelige domstolene. Dersom enkeltparter bringer saken inn for domstolene vil disse kunne prøve om hjemmelsforholdene er i orden. Hvis vedtaket er motivert ut fra andre forhold enn å bedre utnyttelsen av fiskeressursene, vil det eksempelvis kunne være ugyldig. Domstolene kan også prøve om de formelle krav til fremgangsmåte som fremgår av forskrift om flertallsvedtak er overholdt. Ved alvorlige saksbehandlingsfeil vil vedtaket kunne være ugyldig. Et eksempel på en slik saksbehandlingsfeil kan være at partene ikke er blitt innkalt til møte. Når et vedtak blir kjent ugyldig vil det ikke være bindende for partene. Selv om organisering og forvaltningsordninger er vedtatt ved flertallsvedtak, kan enkeltparter begjære at jorskifteverket skal lage en bruksordning. Jordskifteretten må da vurdere om kriteriene for å fremme en slik sak er til stede eller om saken skal avvises. 4. Etablering av samarbeidsordninger ved bruk av jordskifte 4.1. Forskjellige målsettinger i Lov om laksefisk og innlandsfisk og jordskifteloven. Målsettingen med jordskifteloven er å ordne bruken av eiendommer og rettigheter, slik at de blir tjenlige etter dagens forhold og at eierne kan øke sin framtidige avkastning av eiendommene. Jordskiftelovens målsettinger er i all hovedsak knyttet til privatøkonomiske forhold på den enkelte eiendom, og hovedprinsippet i et jordskifte er at hver enkelt eiendom skal få økt verdi gjennom et jordskifte. Lakse og innlandsfisklovens formålsparagraf er i langt sterkere grad knyttet til forvaltningen av fiskebestandene og deres leveområder. Innenfor disse biologiske rammeforutsetninger har loven som formål at det skal arbeides for å sikre økt avkastning til beste både for rettighetshavere og fritidsfiskere. Lakse og innlandsfiskloven vektlegger klart allmennhetens interesser, noe jordskifteloven ikke gjør. Til tross for at disse to lovene har forskjellige formål og forskjellige virkemidler, vil resultatet av en organiseringsprosess etter jordskifteloven og en annen prosess etter lakse og innlandsfiskloven, ikke nødvendigvis bli så forskjellig. Dette skyldes at jordskifterettene må legge lakse og innlandsfisklovens bestemmelser til grunn som en viktig rammebetingelse, når en vurderer om eiendommene er utformet på en tjenlig måte, og om jordskiftelovens virkemidler kan gi nytte for de involverte eiendommer. 19

20 For eksempel inneholder lakse og innlandsfisklovens 25 et pålegg til grunneierne om å samarbeide om forvaltning og drift av vassdrag, når forholdene tilsier at et slikt samarbeid er nødvendig. En slik samarbeidsplikt vil være en rammebetingelse som jordskifteretten vil legge til grunn, og jordskiftesaken vil i et slikt tilfelle kunne gå ut på å løse tvister, fastsette andeler og i tillegg eventuelt organisere et lag, slik at grunneierne oppfyller den samarbeidsplikt de er pålagt etter lakse og innlandsfiskloven. Når jordskifteloven stiller krav om at ingen eiendom skal lide tap på grunn av jordskiftesaken, blir dette vurdert ut fra hva som er en påregnelig utvikling dersom det ikke blir gjort noe tiltak i vassdraget. Uten jordskifte kan situasjonen være slik at grunneierne på grunn av samarbeidsproblemene ikke er i stand til å oppfylle samarbeidsplikten. Uten jordskiftesak ville grunneierne på sikt måtte forvente pålegg fra myndighetene om å gjennomføre visse tiltak, eventuelt at myndighetene vil overta forvaltningen av vassdraget, jfr. lakse og innlandsfisklovens 28. Det er grunn til å anta at enkelteiendommer har et sterkere vern i saker etter jordskifteloven enn ved flertallsvedtak etter lakse og innlandsfiskloven. Jordskifteloven inneholder som nevnt konkrete lovbestemmelser som sikrer enkelteiendommer fra å bli påført tap. Ut fra alminnelige rettsprinsipper foreligger en tilsvarende begrensning på avgjørelser som fattes ved flertallsvedtak. Likevel må en i et slikt tilfelle prøve flertallsvedtakets gyldighet etter alminnelige rettsprinsipper for domstolene i ettertid. I en jordskiftesak foretas denne kontrollen av jordskifteretten som en integrert del av saksbehandlingen. I stedet for å fokusere på forskjellene i målsetting mellom lakse og innlandsfiskloven og jordskifteloven, er det derfor mer korrekt å se på jordskifteloven som et lovverk som gir grunneiere og forvaltning mulighet for å gjennomføre lakse og innlandsfisklovens målsettinger og intensjoner Jordskifterettens kompetanse og arbeidsoppgaver i organiserings- og driftsplanprosessen Jordskifteretten er en særdomstol. At den er en domstol, betyr at den arbeider etter domstolens arbeidsmetoder, og f.eks. ikke som et forvaltningsorgan. At den er «særdomstol» betyr at jordskifteretten må ha positiv hjemmel i lov for å gjennomføre en bestemt sak eller sakstype. Jordskifterettens kompetanse og arbeidsoppgaver er gitt i jordskifteloven av 21. desember 1979, nr. 77. Jordskiftelovens 2 a-h) er sammen med 88 (grensegang) en uttømmende oppregning av jordskifterettens virkemidler for å omforme eller reorganisere bruken av eiendommer, slik at de blir mer tjenlige etter dagens forhold. I forbindelse med organiseringsoppgaver etter lakse og innlandsfiskloven er det særlig tre sakstyper som er aktuelle. 1. Bruksordning med hjemmel i jordskiftelovens 2 C1 og 2. Gjennom en bruksordningsak kan jordskifteretten ordne bruken, f.eks. stifte et elveeierlag med vedtekter, andelstall, regler for investeringer o.l. For å utføre denne oppgaven har jordskifteretten hjemmel til å løse tvister om eiendomsrett, bruksrett og lignende som er nødvendige for å organisere bruken. Partene kan kreve at bruksordningen kun omfatter fastsettingen av delingsgrunnlaget, noe som tilsvarer den enkeltes andel av den totale fiskerett, jfr. jordskiftelovens 34, 2.ledd. 2. Rettsutgreiing med hjemmel i jordskiftelovens 2h. Gjennom en rettsutgreiing kan en få fastslått hvem som er innehavere av eiendomsrett og bruksrett i vassdraget. En forutsetning for å gjennomføre en rettsutgreiingssak er at det foreligger påstand om at det er rettslig sambruk (for eksempel sameie) og at en rettsutgreiing er nødvendig for bruken av området. 20

21 3. Grensegang med hjemmel i jordskiftelovens 88. Gjennom en grensegang kan en få fastslått grensene mellom eiendomsrett eller alltidvarende bruksrett. Der det ikke er påstand om sameie, vil det derfor være en grensegangssak som klarlegger rettighetene til eiendom og bruk av f.eks et vassdrag. Disposisjonsprinsippet gjelder i saker ved jordskifterettene. Kreves det rettsutgreiing om rettigheter eller rettighetenes omfang vil jordskifteretten avslutte saken på dette grunnlag. Kreves det en bruksordningssak må jordskifteretten forholde se g til nettop det kravet. I sistnevnte tilfelle vil spørsmålet om en rettighet består og omfanget av vedkommende rettighet bli avklart før jordskifteretten utarbeider vedtekter om organisering, administrasjon, økonomi og regler for utøvelse av bruken. Det er således partene som bestemmer omfanget av den enkelte jordskiftesak. Jordskiftelovens absolutte krav om at ingen eiendommer skal bli påført tap, jfr. jordskiftelovens 3a, er først og fremst relevant i forhold til bruksordningssakene. Rent formelt skal kravet om positiv nytte også vurderes i forhold til rettsutgreiingssakene, men i praksis vil et rent rettsfastsettende arbeid bli gjennomført dersom partene har behov for å få en slik avklaring. Det er satt fram forslag om lovendringer i jordskifteloven som fører til at kravet om positiv nytte ikke skal vurderes i rettsutgreiingssaker. Forslaget blir trolig behandlet av Stortinget i vårsesjonen Når det gjelder bruksordningssaker forøvrig må jordskifteretten vurdere nytten av saken opp mot de omkostninger saken medfører og de virkninger saken har for de enkelte eiendommer. I praksis vil jordskiftelovens 3a medføre at det må velges rimelige metoder for f.eks. andelsfastsetting i vassdrag med liten økonomisk avkastning, eller at partene ikke kan tvinges inn i ordninger som medfører store investeringer og omkostninger uten mulighet for økt avkastning. Selve arbeidet med slike saker utføres ved at partene gjennom hele prosessen medvirker aktivt gjennom rettsmøtene. Jordskifteretten utfyller manglende fagkompetanse ved at det oppnevnes sakkyndige i de ulike sakene. På alle steg i saksbehandlingen innkalles partene til rettsmøter hvor de ulike tema først diskuteres mellom partene før jordskifteretten fastsetter de ulike ordninger. Saksbehandlingen foregår derfor gjennom muntlige møter, og er ikke basert på skriftlighet slik som i forvaltningen. Flertall og mindretall blant partene er ikke relevant i en jordskiftesak, siden det er jordskifteretten som etter å ha hørt partenes syn fastsetter reglene. Jordskifteretten ønsker selvsagt å finne løsninger som forener flest mulig parter, men dersom løsninger som flertallet støtter f.eks. påfører enkelteiendommer tap, må ordningen justeres. Dersom jordskifteretten også fastsetter vedtektene, noe som er det vanlige, vil vedtektene normalt kunne endres av partene ved senere årsmøtevedtak. Jordskifterettens vedtekter er vanligvis slik oppbygd at de har en varighet på 10 år, som er den tiden som må gå før det kan kreves nytt jordskifte. I denne tidsperioden er det normalt ikke mulig å melde seg ut av lag som er organisert gjennom et jordskifte. Et annet særtrekk ved lag organisert ved jordskifte er at alle eiendommer normalt trekkes inn i laget, og ikke bare de som ønsker å være med. En fiskeordning etter jordskifteloven vil ha rettskraftsvirkninger og bestemmelser fattet av jordskifterettene vil være tvangsgrunnlag. En fiskeordning etter lov om laksefisk og og innlandsfisk vil ikke ha disse rettsvirkninger. 21

22 Også for å få til en frivillig organiseringsprosess, kan jordskifteretten utføre viktige arbeidsoppgaver. Klarlegging av rettsforhold og fastsetting av den enkeltes andel i fisket kan jordskifteretten utføre som egne saker, uten at jordskifteretten nødvendigvis stifter laget og fastsetter vedtektene. Etter at rettsforholdene er klarlagt og andelstallene fastsatt, kan en så starte en frivillig organiseringsprosess hvor medlemskapet blir frivillig, med de fordeler og ulemper det medfører. Jordskifterettens avgjørelser kan ankes og overprøves av jordskifteoverretten, som er en egen ankedomstol. Dersom avgjørelsen fra jordskifteretten er en dom eller det er inngått rettsforlik, er det lagmannsretten som er ankeinstans. Når det gjelder gyldigheten av et flertallsvedtak etter lakse og innlandsfiskloven, vil dette være saker som normalt skal føres for de alminnelige domstoler. Jordskifteretten har med andre ord ingen særlig lovhjemmel for å prøve gyldigheten av et flertallsvedtak. Dersom vedtaket angripes på grunn av saksbehandlingsfeil eller lignende, må derfor et slikt krav reises for de alminnelige domstoler. Dersom en vil ha en ny prøving av det resultat som flertallsvedtaket har medført, kan en på et hvilket som helst tidspunkt kreve jordskifte for å prøve realitetene i ordningen. Jordskifteretten må i et slikt tilfelle vurdere om saken skal fremmes eller om kravet skal avvises. Retten må vurdere begjæringen opp mot jordskiftelovens krav om utjenelighet, nytte o.l. I den sammenheng må en også vurdere den lovlig vedtatte ordning i forhold til hvilke muligheter en jordskiftesak gir for å få til en bedre ordning. Dersom jordskifteretten kommer til at den vedtatte ordning ikke er tjenlig for de eiendommene som er involvert og at jordskifteretten kan forbedre ordningen, kan jordskiftesak normalt gjennomføres. Jordskiftesaken kommer ikke i gang før en privat grunneier eller fiskeforvaltningen har satt fram krav om jordskifte for den stedlige jordskifterett. Avhengig av hvor omfattende sakene er bør det forventes en saksbehandlingstid på 1-3 år. Dersom avgjørelser underveis i saken påankes, kan saken ta lengre tid. I en av de siste store ordningssakene som jordskifterettene har utført, Ørstavassdraget i Møre og Romsdal med 250 parter, gikk det 13 måneder fra saken ble påbegynt til den ble avsluttet. Da var en dom over rettsforholdene anket og avgjort i lagmannsretten. Fra saken ble krevd og til den ble tatt opp til behandling gikk det omtrent ett år. Dette er en raskere saksbehandling enn hva en normalt bør forvente. 22

23 4. 3. Saksgang når jordskifteretten bestemmer andelsgrunnlag og utarbeider bruksordning JORDSKIFTE TRE ULIKE PRODUKTER / TJENESTER KRAV TIL JORDSKIFTERETTEN AVGJØRELSE OM FREMMING RETTSUTGREIING Klarlegging av rettighetsforhold, hvem har fiskerett, jfr 2h. SAKEN AVVISES Sluttes uten resultat ANDELSFASTSETTING Den enkelte eiendom sin andel i fisket fastsettes etter rettigheter og verdsetting, jfr. 34, 2 ledd. SAKEN SLUTT Partene må bli enige om verdsetting, andelsfordeling, vedtekter o.l. VEDTEKTER og Andre regler. som partene selv endrer etter bestemte regler, Jfr ledd SAKEN SLUTT Partene m å selv bli enige om vedtekter, og innmelding/ stifting av laget SAKEN SLUTT Laget kan umiddelbart starte sin virksomhet, Medlemskap, vedtekter, midlertidig styre,, stiftingskapital m.v. er på plass før partene overtar. Bruk av jordskifte ved rettsutgreiing og organisering i utmark 1. Krav om jordskifte kan fremmes av en eller flere fiskeretthavere eller av den offentlige fiskeforvaltning 2. Jordskifteretten kan utføre følgende arbeidsoppgaver Grensegang mellom eiendommer eller avklaring av bruksretter Rettsutgreiing der det er påstand om rettslig sambruk (f.eks. sameie) Gjennom bruksordningsak kan jordskifteretten ordne bruken, f.eks. stifte et elveeierlag med vedtekter, andelstall, regler for investeringer, løse tvister o.l. Partene kan kreve at bruksordningen kun skal omfatte fastsetting av delingsgrunnlaget (andeler) 23

24 5. Etablering av samarbeid/felles forvaltning gjennom kommunale vedtak 5.1. Kommunene er tillagt følgende myndighet etter 25 (Delegeringen har foreløpig ikke trådt i kraft) Pålegg om felles fiskeforvaltning og driftsplanlegging Kommunen vil gjennom delegeringen få myndighet til å gi rettighetshaverne pålegg om at de skal gå sammen om en felles forvaltning av fiskeressursene. Bestemmelsen om pålegg om felles forvaltning skal bare benyttes i unntakstilfeller. Rettighetshaverne kan også pålegges å utarbeide en driftsplan der dette finnes hensiktsmessig. Det blir en skjønnsmessig vurdering fra kommunens side når et slikt pålegg er hensiktsmessig. Utarbeiding av offentlig driftsplan Om nødvendig kan kommunen utarbeide driftsplan på eget initiativ. Dette kan være aktuelt der man ikke har lykkes i å få satt igang arbeidet med en slik plan på andre måter. Hvis grunneierne ikke følger opp offentlig utarbeidet plan, kan det være nødvendig å vurdere å bruke tvangshjemlene i Lov om laksefisk og innlandsfisk 27 og 28. Disse bestemmelsene er nærmere beskrevet i pkt 5.2 og 5.3. Kreve bruksordning Kommunen vil også få myndighet til å kreve bruksordning etter jordskiftelovens 2 bokstav c, når ingen av partene vil kreve det, når resultatet av minnelig ordning ikke er hensiktsmessig eller man ønsker å få gjennomført en offentlig driftsplan. Myndigheten til å kreve bruksordning ligger i dag hos fylkesmannen. Vedtak og gjennomføring av tiltak Det er viktig å presisere at før kommunen iverksetter tiltak som berører rettigheter og plikter til private personer, eksempelvis sammenslåing av fiskeområder, skal det fattes et vedtak jf. forvaltningslovens 2. Klager på kommunale vedtak i medhold av lakse- og innlandsfiskloven m.v. skal, om ikke annet er bestemt, behandles av fylkesmannen. Uten forutgående klage kan kommunestyret omgjøre vedtak på samme måte som underliggende instans, jf. kommunelovens 60 nr. 1. I tilfeller hvor vedtak påklages kan underinstansen, klageinstansen eller annet overordnet organ beslutte at vedtak ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort, jf. fvl. 42. Dette må vurderes i den enkelte sak i forhold til inngrepets omfang og nødvendigheten av tiltaket. 24

25 Skisse som viser saksgang når kommunen pålegger fiskerettshaverne å organisere lag og utarbeide driftsplan etter 25 Frivillig eller tvungen organisering har ikke ført fram Kommunen pålegger fiskerettshaverne å gå sammen om en felles fiskeforvaltning Pålegget etterkommes Fiskerettshaverne organiserer seg Pålegget etterkommes ikke Kommunen utarbeider driftsplan Rettighetshaverne utarbeider og gjennomfører driftsplan Fiskerettshaverne organiserer seg og gjennomfører driftsplanen Pålegget om gjennomføring av plan etterkommes ikke Kommunen krever bruksordning etter jordskiftelovens 2 C Kommunen kan av hensyn til fiskestammen overlate gjennomføring av planen til et lokalt fiskeorgan jf. 28 Pålegg om fiske til almennheten kan gjennomføres ved tvangsmulkt etter jf Pålegg om salg av fiskekort etter laks-og innlandsfisklovens 27 Fiskeforvaltningen skal gjennom frivillige ordninger tilrettelegge for best mulig tilbud om fiske for allmennheten. I vassdrag hvor det ikke er rimelig adgang til fiske eller fiskerettshaverne ikke utnytter fiskeproduksjonen, har kommunen fått myndighet til å pålegge salg av fiskekort i særlige tilfeller. Allmennhetens adgang til fiske må i hovedsak styrkes gjennom frivillig organisering av fiskerettshaverne. 25

26 Før tvangshjemmelen brukes skal følgende forhold vurderes: Frivillige ordninger mislykkes Pålegg om salg av fiskekort kan bare skje i situasjoner hvor fiskeforvaltningen forgjeves har forsøkt å få til en minnelig ordning med fiskerettshaverne om salg av fiskekort eller utleie til allmennheten. Hensynet til fiskestammene Forarbeidene gir uttrykk for at når pålegg gis, skal det legges avgjørende vekt på hensynet til forvaltningen av fiskestammene, f eks kan det være ønskelig at det åpnes for salg av garnkort i vann med tette bestander. Andre steder kan en svak fiskestamme tale mot en slik åpning. Hensyn til grunneiers eget fiske Der det pålegges kortsalg skal det tas hensyn til grunneiers utøvelse av eget fiske. Betydelige ubenyttede fiskeressurser Et slikt pålegg vil normalt bare være aktuelt der betydelige fiskeressurser ikke benyttes av grunneier eller rettighetshaver selv. Et eksempel vil være fiskevann der grunneier ikke klarer å utnytte potensialet. Ellers dårlig adgang til fiske Er det ellers dårlige muligheter for fiske i det aktuelle området, kan dette tale for å bruke tvangshjemmelen der man ikke kommer frem til minnelige ordninger. Påleggets varighet bør vurderes konkret og ikke settes for lengre tid enn nødvendig, og maksimum for 10 år. Det skal alltid innledes nye forhandlinger om en frivillig løsning før vedtak om nytt pålegg fattes. Bestemmelsen om pålegg om salg av fiskekort er benyttet i svært liten grad, men er viktig for å få til minnelige ordninger. Kortprisen skal fastsettes ut fra det som er gangbar pris i området. Prisfastsettelsen må ikke virke prisdrivende eller ekskluderende. Kortprisen skal være tilpasset fisketilbudet. Kommunen har også myndighet til å gi fristforlengelse for begjæring av skjønn, jf. 23 tredje ledd. Den praktiske gjennomføring av tvangsvedtaket Der kommunen kommer til at det er ønskelig å pålegge salg av fiskekort, må dette gjøres ved enkeltvedtak, jf. forvaltningslovens 2.Vedtaket vil innebære et inngrep i den private eiendomsretten til gunst for allmennheten. Når vedtak om tiltak er fattet, er kommunen ansvarlig for tvangsgjennomføringen. Kommunens pålegg om salg av fiskekort kan påklages til fylkesmannen. Kommunen kan i klagesaker oppheve eller endre sitt tidligere vedtak. jf. forvaltningslovens 33. Uten forutgående klage kan kommunen omgjøre eget vedtak. I tilfeller hvor vedtak påklages kan underinstansen, klageinstansen eller annet overordnet organ beslutte at vedtak ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort, jf. fvl. 42. Det kan pålegges tvangsmulkt for å få til en gjennomføring. Normal prosedyre vil da være at namsretten tar stilling til kravet og kan pålegge tvangsmulkt. Erstatning til grunneier/ rettighetshaver Normalt vil et pålegg om salg av fiskekort ikke gripe inn i fiskeretten på en slik måte at det gir grunnlag for erstatning. Skjønn Rettighetshavere kan forlange at erstatningsspørsmålet avgjøres ved rettslig skjønn, jf. 27 tredje ledd. En slik begjæring må komme innen ett år fra vedtaket er endelig. Kommunen kan forlenge denne fristen iht delegasjonen. 26