Sikre kunstnerisk frihet og uavhengighet Vektlegge og styrke kunstfeltet som identitetsbygger for en mangfoldig by.

Transkript

1 Dato: 29. mars 2010 Byrådssak /10 Byrådet Etablering av triennale for samtidskunst i Bergen EVHO SARK Hva saken gjelder: Det har siden begynnelsen av 2007 blitt arbeidet systematisk for å etablere en samtidskunstfestival / biennale i Bergen. Biennale betyr i utgangspunktet et evenement som foregår hvert annet år. I kunstverdenen har betegnelsen blitt knyttet til en type store internasjonale markeringer av samtidskunst, gjerne i form av en gigantutstilling slik som for eksempel Veneziabiennalen, som har et biennalt forløp, men en kan finne det også brukt om samme type internasjonale utstillinger, selv om de skulle foregå med ulike mellomrom, som f eks. triennaler, som arrangeres hvert tredje år. I denne sak brukes både betegnelsen "biennale" og "triennale"; "biennale" der det henvises til planleggingsarbeidet frem til tidspunktet for saksutredningen, mens "triennale" blir brukt når det gjelder de konkrete forslag i denne sak. Daværende kulturbyråd Henning Warloe lanserte ideen om en festival for samtidskunst / biennale på et forankringsmøte for den nye kunstplanen, "Kunstbyen Bergen " i januar Biennalen står som et tiltak i kunstplanen, og kan relateres til to av planens tre hovedstrategier: Sikre kunstnerisk frihet og uavhengighet Vektlegge og styrke kunstfeltet som identitetsbygger for en mangfoldig by. Den første biennalen var opprinnelig planlagt å skje allerede i 2009, men en valgte i stedet, etter forslag fra Bergen Kunsthall, å arrangere en internasjonal forskningsbasert konferanse med biennalefenomenet som tema. Intensjonen med konferansen var at den skulle fungere som et faglig kompass for det videre arbeidet med biennaleplanene i Bergen. Bergen Biennial Conference 2009 (BBC 2009) ble arrangert med stor suksess og interesse fra internasjonalt samtidskunstfelt i september 2009, og anmeldelser og rapporter i internasjonale kunsttidsskrifter har vært overveiende meget positive. Blant annet hevdes det flere steder at sjelden, om noen gang, har det blitt gjort så grundige og omfattende undersøkelser i forkant av etableringen av en biennale. Konferansen har uten tvil også gitt viktige bidrag til den diskusjonen som foregår internasjonalt om biennalefenomenet og revurderingen av biennalenes posisjon som foregår i det internasjonale samtidskunstfeltet i dag. Også mht organisasjonsmodeller og lokalt kunstlivs posisjon, er det gjort et grundig forarbeid i løpet av perioden fra biennaletanken ble lansert, og resultatet har blitt at store deler av lokalt kunstfelt i 1

2 overveiende grad er positive til en biennale. Flere aktører har også tatt til ordet for at Bergen heller bør satse på et noe lengre planleggingsperspektiv mellom arrangementene, og foreslår derfor en triennale. En biennale / triennale i Bergen er et vitalt strategisk ledd i visjonen om at Bergen skal bli Nordens mest spennende og nyskapende kulturby i Bergen har allerede gode internasjonale festivaler innenfor musikk, dans, film og teater, med Festspillene som flaggskip, og Oktoberdans, Bergen Internasjonale Filmfestival og Borealis som eksempler på festivaler innen deler av samtidsfeltet. Inntil videre mangler Bergen en slik større markering innen det visuelle kunstfeltet. Selv om BBC 2009 ikke førte til en endelig konklusjon om Bergen bør arrangere en biennale eller ikke, mener byrådet, i tråd med innspillene fra lokalt, nasjonalt og internasjonalt fagmiljø, at ved å gripe sjansen akkurat nå, som biennalene og nye biennaleformat er under diskusjon internasjonalt, kan Bergen innta en unik posisjon og få være med på å videreutvikle og fornye en av de viktigste og mest innflytelsesrike fenomenene innenfor internasjonal samtidskunst i dag. Byrådet vil berømme Bergen Kunsthall for et strålende arbeid med BBC 2009, og har store forventninger til den kunstfaglige publikasjonen som vil utkomme på forlaget Hatje Cantz i juni 2010 med bred distribusjon internasjonalt. For å sikre biennalen fortsatt interesse fra internasjonal ekspertise, anbefaler byrådet at en følger opp et forslag fra Bergen Kunsthall om å la en kunstfaglig konferanse, men av et noe mindre format enn BBC 2009, gå inn som en uavhengig del av det første arrangementet. Med det nettverket og den kompetansen Kunsthallen har bygget opp i dette arbeidet, vil det være positivt om institusjonen tar ledelsen på denne første konferansen. Om dette skal være en modell for arrangementene i påfølgende år, må evalueres i ettertid, og vil først og fremst måtte avgjøres av biennalens kunstneriske ledelse. Byrådet anbefaler videre at en, også dette i tråd med innspill fra fagmiljøene, satser på å legge hovedarrangementene hvert tredje år, altså at den planlagte biennalen etableres som en triennale. Dette for å gi tid og rom for faglig fordypning, men også for å bygge et solid økonomisk fundament. Det første større arrangementet vil da finne sted i 2013, men med en helårlig administrasjon lagt til Bergen, vil det også være muligheter for mindre arrangementer og mer kontinuerlig arbeid også i mellomliggende år. Triennalen bør legges til høsten, fortrinnsvis med åpning tidlig i september når studentene er tilbake i byen, og med program som varer minimum ut oktober. Et samtidskunstarrangement på høsten vil innta en fin balanse opp mot Festspillene, som foregår om våren. I tillegg vil en varighet ut oktober kunne gi synergieffekter som felles publikum mellom biennalen og de ulike samtidsfestivalene i oktober, som Oktoberdans, Meteor og Bergen Internasjonale Filmfestival. Triennalen skal etableres som en uavhengig organisasjon i form av et aksjeselskap. Aksjeselskapet skal ha et kunstnerisk, ikke et økonomisk formål. Bergen kommune som initativtaker bør sikres 51 prosent av aksjene. Triennalens styre skal ha kunstfaglig, juridisk og økonomisk kompetanse. Det bør være både internasjonal, nasjonal og lokal representasjon i styret. Styret vil bl a ha ansvar for ansettelse av direktør, mens denne selv ansetter sin administrasjon, med styrets godkjennelse. 2

3 En organisasjon i form av et AS, med tilhørende styre og kunstnerisk råd, bør etableres innen utgangen av 2010, og det resterende beløp av 1,5 mill. på bybudsjettet øremerket forberedelser i 2010, overføres organisasjonen. En profesjonell biennale, eller triennale, har behov for et budsjett på mellom 20 og 40 mill. Byrådet anbefaler at Kunstplanens tiltaksplan med kr. 4 mill. på øremerket post i bybudsjettet, følges opp fra 2011, og at det søkes kulturdepartementet om en tilsagnsfullmakt på kr. 6 mill. på statsbudsjettet for Avsetningen på kr. 4 mill. fra 2011 må løses innenfor rammene av Økonomiplanen i tråd med saksutredningen. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: En triennale for samtidskunst kan sidestilles med etablering av en ny kunstinstitusjon; den krever en årlig substansiell øremerket bevilgning og er dermed av stor prinsipiell kulturpolitisk betydning for Bergen kommune. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Under forutsetning av tilsagnsfullmakt fra Kulturdepartementet i statsbudsjettet for 2011 avsettes det kr. 4 mill. pr. år fra og med 2011 til en triennale for samtidskunst i Bergen, med sikte på første arrangement i En biennaleorganisasjon etableres innen utgangen av 2010 i tråd med saksutredningen. Monica Mæland byrådsleder 3

4 Saksutredning: Ordet biennale betyr først og fremst et hvilket som helst arrangement eller organisert hendelse som opptrer annet hvert år. I kunstverdenen har likevel ordet fått en mer spesifikk betydning og henviser til en større internasjonal markering av samtidskunst, gjerne i form av en kjempeutstilling, som i utgangspunktet arrangeres annet hvert år. Veneziabiennalen, som ble arrangert første gang 1895, er den eldste og mest kjente, men det har blitt opprettet en rekke biennaler i løpet av de siste 60 årenes historie. Når man diskuterer denne type arrangementer, har det dessuten blitt en tendens til å kalle alle større, regelmessige internasjonale kjempeutstillinger for biennale, selv de som f eks opptrer hvert tredje år (triennaler) eller, som den verdenskjente Documenta i den lille byen Kassel i Tyskland, som arrangeres hvert femte år. Bakgrunn for planene om biennale / triennale i Bergen. Ideen om en biennale for samtidskunst i Bergen går så langt tilbake som til 1964, da den anerkjente danske kunstneren Asger Jorn foreslo Bergen som en biennaleby; han mente at "biennalen i Venezia hadde nådd et nivå som av byråkrati og kunstpolitisk korrupsjon som hadde redusert dens betydning i en grad som gjorde et alternativ nødvendig. Jorn mente at Bergen var kunstpolitisk jomfruelig (og ubeskrevet) nok til å kunne huse en slik biennale." (Per Hovdenakk, Synspunkter på 60-årene, i Reidar Storaas (red.), Kunst i tiden, Bergens Kunstforening 150 år, Bergens Kunstforening, 1988, s. 173). Det første konkrete forslaget på noe som kunne ligne en samtidskunstbiennale kom imidlertid i Bergen kommunes "Handlingsplan for kunst og kunstnere i kulturbyen Bergen", vedtatt av bystyret i 1997, den gang med betegnelsen "Nykunstfestival", og med en overveiende tverrkunstnerisk profil. Initiativet resulterte i BergArt, men det årlige arrangementet i oktober ble aldri noen egentlig festival, snarere en paraply over en rekke arrangementer initiert av ulike kunstinstitusjoner. Selve "hovedfestivalen" kom i skyggen av markante festivaler under BergArt-paraplyen, som Oktoberdans, Meteor og Bergen Internasjonale Filmfestival. Billedkunstdelen ble ofte den minst tydelige under BergArt, sannsynligvis fordi det ikke var ressurser til arrangementer som gikk utover det vanlige utstillingsformatet. Biennale-ideen ble deretter relansert av daværende kulturbyråd Henning Warloe på et forankringsmøte for den nye kunstplanen (Kunstbyen Bergen ) i januar Kunstmiljøene tok i mot ideen både med begeistring, skepsis og kritikk, men først og fremst med stort engasjement, noe som førte til flere offentlige debatter, avisartikler, seminarer etc i tiden som fulgte. Biennalen ble tatt inn som et tiltak i den nye kunstplanen, med en foreslått avsetning på kr. 2. mill. i 2009, kr. 3 mill. i 2010 og kr. 4 mill. fra og med 2011, men da var også ambisjonen at første biennale skulle gjennomføres i På grunn av tidspress og økonomi, men først og fremst fordi man ønsket en godt gjennomarbeidet biennalemodell, ble tidspunktet for første arrangementet forskjøvet i tid. Hvorfor en biennale / triennale i Bergen? Den nye kunstplanen formulerer en overgang fra BergArt til en samtidsbiennale der særlig det visuelle kunstfeltet får et tydelig fokus. Bergen har gode og viktige internasjonalt markante mønstringer og festivaler innenfor alle kunstfeltene - så som Festspillene, Borealis (samtidsmusikk), Oktoberdans (samtidsdans), Meteor (samtidsteater), Bergen Internasjonale Filmfestival, Nattjazz og Bergen Music Fest, men mangler noe lignende på billedkunstfeltet. En by som aspirerer til å bli "Nordens mest spennende og nyskapende kulturby i 2017" (Kunstplanens hovedmål), bør også ha ambisjoner om å løfte det visuelle kunstfeltet i byen. 4

5 Dette har allerede blitt gjort gjennom økte bevilgninger og god dialog med institusjoner og kunstnere, noe som blant annet gjenspeiler seg i at flere visuelle kunstnere enn tidligere velger å ha Bergen som base etter endt utdannelse og større internasjonal aktivitet både fra enkeltkunstnere og institusjoner. For en utpreget festivalby som Bergen er det likevel naturlig å bygge opp en stor mønstring også innenfor visuelt felt. En biennale / triennale i Bergen må knyttes opp til to av hovedstrategiene i Kunstplanen: Sikre kunstnerisk frihet og uavhengighet Vektlegge og styrke kunstfeltet som identitetsbygger for en mangfoldig by. En biennale / triennale som har god forankring hos lokalt kunstmiljø og publikum, samtidig som den oppleves relevant for et internasjonalt fagmiljø, vil kunne få stor betydning mht nettverksbygging og kompetanseutvikling, og dermed bidra positivt til den nyskapende kulturbyen. En biennale / triennale kan bli en del av byens identitet på samme måte som Festspillene, og med sin sentrale posisjon i det internasjonale samtidskunstfeltet, vil en biennale bidra til Bergens identitet som en levende og tolerant kulturby. I siste instans kan den tiltrekke seg kulturturisme, og dermed gi positive økonomiske ringvirkninger, slik analyser har vist er tilfelle med festivaler og større arrangementer når de er vellykkede. De innledende forberedelser Det var fra begynnelsen klart at en biennale måtte ha både lokal forankring og internasjonal relevans, og i Kunstplanens mål for biennalen heter det at den foreslåtte biennalen skal utvikles "i samarbeid med de aktuelle fagmiljøene og med utgangspunkt i deres internasjonale nettverk". I 2007 og 2008 fulgte Bergen kommune ved kulturbyråden og Seksjon for kunst og kultur en rekke seminarer, foredrag og avisdebatter om den planlagte biennalen. Kunstnermiljøene var i begynnelsen preget av en avventende holdning og en solid skepsis, spesielt mht om en biennale vil belaste for mye av de økonomiske ressursene som ellers kunne ha kommet de helårlige produksjonsmiljøene til gode. Men også mange så helt fra begynnelsen av positivt på de mulighetene som kan ligge i å legge en biennale til Bergen. Kulturbyråden og Seksjon for kunst og kultur hadde i løpet av 2007 flere samtaler med ulike aktører i samtidskunstfeltet for å finne prosjektledelse til et pilotprosjekt allerede i Etter nøye overveielser fant man å ville følge opp et forslag fra Bergen Kunsthall om å arrangere en internasjonal forskningsrelatert konferanse i 2009, med biennaler som tema, og med en tilhørende publikasjon med internasjonal distribusjon i etterkant. Intensjonen var at konferansen skulle fungere som en diskusjonsplattform og bidra til et kunstfaglig fundert grunnlag for den første biennalen i Bergen kommune ved BKKI (da BKNI) inngikk en skriftlig avtale med Bergen Kunsthall om arrangementet: Som et ledd i Bergen Kommunes visjon om å bli Nordens mest spennende og nyskapende kulturby, har BKNI et mål om å utvikle en biennal kunstfestival / kunstbiennale med markant kunstnerisk innhold og en vilje til å diskutere biennalekonseptets premisser og dilemmaene som oppstår i skjæringsfeltet mellom offentlige ambisjoner og kunstnerisk frihet. Det kunstfaglige grunnlaget er forankret i to av strategiene i "Kunstbyen Bergen ": "Sikre kunstnerisk frihet og uavhengighet" og "Vektlegge og styrke kunstfeltet som en identitetsbygger for en mangfoldig by" 5

6 Avtalen pekte videre på forholdet mellom det internasjonale og lokale, og en videre dialog med Bergen Kunsthall også opp mot den planlagte biennalen: Ved å be Bergen Kunsthall arrangere en fagkonferanse i 2009, ønsker BKNI å ta et aktivt grep for å berede grunnen for en god og relevant kunstbiennale fra En lokal forankring vil stå sentralt både for konferansen i 2009 og biennalen i Målet med konferansen er å definere en retning for biennalen i form av å skape et faglig kompass i det videre arbeidet, med basis i en internasjonal kunstfaglig diskusjon. Noen av de fremste aktørene i det internasjonale kunstfeltet vil bli invitert til konferansen. Biennalens fremtidige organisasjonsform vil lanseres under konferansen i Kr. 2,6 mill. ble øremerket konferansen over budsjettet for 2008 og Det ble senere bevilget kr. 0,5 i ekstra midler til publikasjonen. Avtalen med Bergen Kunsthall inneholdt også en intensjon om samarbeid med Bergen Kunsthall angående planlegging av biennalen i 2011: BKNI vil arbeide i dialog med Bergen Kunsthall for å etablere en organisasjonsog produksjonsmodell for den planlagte biennalen. Senest ved utgangen av 2009, etter at biennalens organisasjonsform er klarlagt, vil det avtales hva slags rolle Bergen Kunsthall skal ha i det videre arbeidet med biennalen. Lokal forankring ble videre sikret ved å finansiere boken "Lokalisert / Localised", en undersøkelse av det lokale kunstmiljøets respons på biennaleplanene ved det lokale kunstnerdrevne forlaget Ctrl+Z. En utredning om organisatoriske og økomiske sider av biennaler ble også utført. Bergen Biennial Conference 2009 (BBC 2009) BBC 2009 ble gjennomført under Bergen Kunsthalls faglige ledelse og kuratert av Solveig Øvstebø, intendant i Bergen Kunsthall, Marieke Van Hal, leder av The Biennial Foundation og med erfaring fra flere internasjonale biennaler og Elena Filopovic, kurator for Berlinbiennalen i Hovedfinansiering var fra Bergen kommune og delfinansiering fra Bergen Kunsthall, Norsk kulturråd, Fritt Ord, Mondrian Foundation og diverse ambassader. Det samlede budsjettet, inkludert publikasjon, er på ca. 4,5 mill, fordelt på årene forelesere fra hele kloden, alle på et høyt internasjonalt nivå, og med enten praktisk biennaleerfaring, forskningsbakgrunn på biennaler eller begge deler, deltok med foredrag, presentasjoner og diskusjoner med det lokale og internasjonale publikum, til sammen 400 deltakere. Konferansen ble en stor suksess, og i tillegg til interessante diskusjoner, fikk den bergenske kunstscenen anledning til å presentere seg for internasjonalt betydningsfulle kuratorer og kritikere. I den forbindelse snakket Ulrich Obrist, en av de mest innflytelsesrike internasjonale kuratorene fra 1990-tallet av, om "The Bergen Miracle", med henvisning både til den lokale og internasjonalt orienterte kunstscenen, og selve konferansen. Bergen har fått mye ros fra det internasjonale samtidskunstfeltet fordi man satser så faglig og seriøst. Å innlede planleggingen av en biennale med denne type forskningsbasert tilnærming blir regnet for unikt og positivt. Alle foredrag og diskusjoner ved konferansen kan sees på Den planlagte publikasjonen, "The Biennial Reader", vil komme ut i juni 2010 på Hatje Cantz, et tyskbasert forlag med stort internasjonalt distribusjonsnett. Publikasjonen vil bestå av to deler, der den 6

7 ene delen vil innehold for en stor del nyskrevne forskningsbaserte artikler, mens den andre delen vil gi presentasjon og dokumentasjon av konferansen. Konferansen har fått stor interesse fra internasjonale kunstmiljøer og det er skrevet en mengde artikler og anmeldelser i internasjonale kunsttidsskrifter, i stor grad positive og av den oppfatning at konferansen har gitt viktige bidrag til biennalediskusjonen internasjonalt. Også publikasjonen knytter det seg store forventninger til, både i Norge og internasjonalt. Konferansen ga ikke et entydig svar på om Bergen bør arrangere en biennale eller ikke, men nødvendigheten av lokal forankring og internasjonal relevans ble bekreftet. Jonas Ekeberg, tidligere kurator ved Momentum, en biennale lokalisert til Moss, og med nordisk profil, uttrykte at Bergen er den eneste byen i Norge som kan makte å etablere en biennale av internasjonalt format og betydning. I et oppsummerende foredrag ved slutten av konferansen, understreket Rafal Niemojewski, stipendiat med biennaler som tema ved Royal College of Art, nødvendigheten av at en evt biennales finansiering ikke må gå utover de allerede faglig sterke kunstinstitusjonene som finnes i Bergen, og som i stor grad er underfinansiert. Niemojewski mente at en biennale kan bli en god måte å markedsføre byen på, den kan være en produktiv partner i byens turisme og bidra til utvikling av lokal kultur og infrastruktur, men han stilte også spørsmål ved hva en biennale kan gi, som ikke eksisterende institusjoner i Bergen allerede gir. Biennalene har generelt vært bedre til å skape grunnlag for utvikling av kunstinstitusjoner i en by, enn å styrke de som allerede er der. En grundig vurdering om man i stedet for en biennale skal velge å styrke de lokale institusjonene, vil derfor være helt nødvendig, mente Niemojewski. Generelle konklusjoner om nødvendigheten av diskursivitet, eksperimentell holdning og åpenhet omkring format kan også trekkes ut fra konferansen. Med bakgrunn i konferansens suksess, foreslo dessuten flere av deltakerne at Bergen i stedet for en biennale, kunne fortsette å arrangere internasjonale fagkonferanser innen samtidskunstfeltet. Dette hevdet flere av deltakerne ville være mer interessant for internasjonale aktører enn nok en biennale. En interessant variant var et forslag om å snu opp ned på det tradisjonelle biennaleformatet, og la utstillinger og kunstproduksjon fungere som satelitter rundt en konferanse, som derved blir hovedsaken ved arrangementet. Denne varianten relaterer seg blant annet til biennalen i Sao Paolo i 2009, som hadde diskusjonen rundt biennalefenomenet som hovedsak, og ellers til en sterk tendens i tiden til diskusjon og selvrefleksjon rundt samtidskunsten generelt og biennalene spesielt. I 2009 var BBC 2009, ved siden av biennalen i Sao Paolo, et av de viktigste bidragene til denne diskusjonen. Et interessant perspektiv var biennalen som en ny form for kunstinstitusjon, som med sin fleksibilitet, sin selvrefleksjon, midlertidighet og dynamiske struktur kan ha en helt annen og kanskje større relevans til samtidskunstfeltet enn de store institusjonene, som for eksempel samtidskunstmuseene. Dette perspektivet er spesielt interessant i forhold til intensjonen om å bli Nordens mest spennende og nyskapende kulturby, der nettopp samtidskunsten som dynamisk og foranderlig felt er sentral. Konklusjoner om organisasjonsmodell Utredningen om organisasjonsmodeller og økonomi ble utført av Petter Snare / Teknisk Industri AS, og konkluderer med at selv om det er andre biennaler i Norge og Norden i dag, har disse biennalene et tilsynelatende begrenset nedslagsfelt, og at det derfor er plass og potensial for å utvikle et faglig sterkt arrangement som vil skape internasjonal interesse. I tråd med flere av respondentene konkluderes videre at med grundig planlegging, en global visjon 7

8 med lokal forankring og med forståelse for at fundamentet for en ambisiøs biennale er tilstrekkelig finansiering, ligger alle forhold til rette for en vellykket biennale i Bergen. Det konkluderes med at en selvstendig organisasjon er å foretrekke, fremfor å underlegge biennalen en annen institusjon eller direkte offentlig styring. Rapportskriverne anbefaler en selvstending juridisk enhet som et AS, da dette vil gi stiftere og bevilgende myndigheter en mulighet til en viss grad å kontrollere utviklingen, ved å velge styre eller bytte det ut samt ved styringssignaler på årsmøte eller i generalforsamling. Samtidig vil en kunne sikre kunstnerisk frihet, noe som er en grunnleggende ambisjon i Bergen kommunes kunstpolitikk, og også i samsvar med Kulturdepartementets prinsipp om armlengdes avstand. Et annet tungtveiende argument for en selvstendig organisasjon er skadebegrensning ved en eventuell insolvenssituasjon, selv om det for en fungerende modell der ansvar følger myndighet innen økonomistyringen, bør kunne forventes at denne er under kontroll. Flere av de rapporten intervjuer anbefaler at biennalen legges til et eksisterende miljø, og de fleste aktører fra samtidskunsten anbefaler Bergen Kunsthall med sin kompetanse og utstrakte internasjonale nettverk. Direktøren ved Bergen Kunsthall, Solveig Øvstebø, er av de som anbefaler en organisasjon med styrefunksjon; blant annet vil en selvstendig organisasjon kunne spisse sin økonomi og søknader om støtte, mens en kunstinstitusjon som Bergen Kunsthall nødvendigvis har flere satsningsområder. Øvstebø ser ikke for seg at Bergen Kunsthall, som er en forholdsvis liten bedrift, vil kunne ta på seg organiseringen av et storformatarrangement annethvert år. Hun er positiv til samlokalisering, et forslag som rapporten fremmer. Biennaleorganisasjonen vil dermed kunne bygge på den erfaringen og kompetansen som institusjonen besitter, og et felles kontor vil kunne gi positive synergieffekter og god bruk av felles ressurser. Daværende kulturbyråd og initativtaker til biennale i Bergen, Henning Warloe, forsikret i sin åpningstale ved BBC 2009 at en evt biennale skulle etableres som en selvstendig organisasjon i form av et aksjeselskap, og at finansieringen ikke skulle gå utover det resterende kunstliv i Bergen. Lokalt kunstmiljøs konklusjoner Av intervjuene og artiklene utført av det lokale kunstforlaget Ctrl+Z, kan en lese ut et betinget ja til en biennale i Bergen, under forutsetning av tilstrekkelig finansiering, som ikke går utover tilskuddene til det resterende kunstlivet og at biennalen sikres kunstnerisk frihet. En ytterligere styrking av det lokale kunstlivets positive holdning til biennale i Bergen kom frem ved et seminar som byrådsleder inviterte til i januar Sentrale aktører, både som enkeltkunstnere og representanter for kunstnerorganisasjoner og kunstinstitusjoner, var her samstemte om en positiv forventning til en biennale i Bergen. De ulike representantene var opptatte av en forankring lokalt, for eksempel ved samarbeid med institusjonene, arbeidsoppdrag for kunstnere og bruk av lokal kunstfaglig kompetanse der denne er tilstrekkelig, men uttrykte ellers ingen ønsker i retning av å stille ut lokale eller norske kunstnere eller profilering av bergensbaserte eller nasjonale kunstinstitusjoner. Formidlingsaspektet ble også understreket som viktig. Alle la dessuten vekt på at biennalen må ha både internasjonal, nasjonal og lokal styrerepresentasjon og en helårlig administrasjon som arbeider i Bergen. Å knytte arbeidsprosessen opp mot residensordninger for å utnytte potensialet i feltet mellom det lokale og internasjonale, har blitt foreslått av flere i det lokale kunstmiljøet. Diskursivitet og kunst som kunnskapsproduksjon ble understreket av flere, men de fleste var tydelige på at kunsten måtte stå i sentrum, og at biennalen ikke måtte bli en ren 8

9 konferanse der teorituvikling ble hovedsaken. I denne sammenhengen ble det likevel understreket, blant annet av kunsthistoriker Jørgen Lund, at skillet mellom kunst og teori ikke er selvfølgelig i dag, og at kunst som kunnskapsutvikling ikke nødvendigvis betyr et sluttprodukt i form av konkrete kunstobjekter. Også kulturaktører og politikere på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå var invitert til januarseminaret, og den positive holdningen var gjennomgående også her. Blant annet mente direktøren i Norsk Kulturråd, Ole Jacob Bull, at nasjonale kulturmyndigheter burde erkjenne at tidligere forsøk på å etablere biennaler i Norge hadde kommet til kort, og at Bergen var den eneste byen i Norge som hadde faglige og kulturpolitiske ressurser til å ta på seg en biennale av internasjonalt format. Bergen kommune ved Seksjon for kunst og kultur har fortsatt dialogen med Bergen Kunsthall slik det forutsettes i avtalen gjort i forkant av BBC En ser for seg at institusjonen kan ta del i biennalens organisasjon i form av styrerepresentasjon, men det stilles også klare betingelser for faglig kvalitet og kunstnerisk uavhengighet hvis kunsthallen skal ønske å være representert. Kunsthallen ser alternativt for seg en situasjon der de inntil videre trekker seg tilbake fra å ha noen innflytelse over biennaleorganisasjonen, dette for å unngå at én institusjon blir altfor dominerende mht utvikling av biennalen. Kunsthallen understreker videre betydningen av et kunstnerisk råd med internasjonal kompetanse og innflytelse, og foreslår at deler av rådet blir valgt ut fra bidragsyterne ved BBC Bergen Kunsthall har også presentert en ny produksjonsmodell for biennalen, der kunsthallen fortsetter å videreutvikle Bergen Biennial Conference, med fortsatt tilhørende tekstproduksjon, som en selvstendig del av biennalen. De foreslår at en velger ut kurator(er) og internasjonale styremedlemmer fra deltakerne ved BBC 2009, og at de fremtidige konferansene fortsetter å danne grunnlag for valg av biennalens kuratorer. Utover at Bergen Kunsthall / BBC 2009 vil være representert i organisasjonens styre, skal konferansen og biennalens øvrige program være uavhengig hverandre. Dette kan gi en interessant dynamikk og åpne opp for helt nye perspektiver og rom for refleksjoner som igjen kan bli en vital innflytelse i samtidskunstfeltet. Tidligere har kunstinstitusjonene i Bergen vært tenkt som utstillingsarena for biennalen, noe de fleste har stilt seg positive til. Erfaringene fra BBC 2009, der institusjoner og arenaer i Bergen fikk anledning til å presentere seg for et stort antall innflytelsesrike internasjonale kuratorer, har imidlertid ført til at flere mener biennalen bør finne sine egne arenaer, slik at kunstlivet får benytte den unike anledningen til å presentere sine egne profiler i denne perioden. Både tomme lokaler og byrom kan tenkes som aktuelle arenaer, men da ønsket arena vil følge av en rekke andre kunstneriske valg, må dette bli opp til organisasjonen når denne er etablert. Flere, både på konferansen, i utredningen av organisasjonsmodeller, i boken "Lokalisert" og ved biennaleseminaret i januar 2010, har dessuten anbefalt at man går inn for en triennale, da dette vil gi bedre tid til fordyping og utvikling og hindre for store belastninger på lokale krefter. Oppsummering og kulturpolitiske føringer Det svært omfattende forarbeidet som er gjort, peker mot at Bergen bør gripe sjansen til å etablere en biennale / triennale nå, mens biennalene og nye biennaleformat er under diskusjon internasjonalt. Dette kan gi Bergen en unik anledning til å være med på å videreutvikle og 9

10 fornye en av de viktigste og mest innflytelsesrike fenomenene innenfor internasjonal samtidskunst i dag. Med bakgrunn i biennalekonferansen og diskusjoner i forkant og etterkant, har det vært mulig å utarbeide noen føringer for en eventuell biennale eller triennale i Bergen. Det understrekes at denne oppsummeringen ikke utgjør et kompromiss mellom ulike perspektiver. Snarere er det slik at spesielt biennaleseminaret i januar viste at Bergen er mer enn moden for å etablere en biennale, ikke minst fordi det er stor vilje til og tradisjon for å anerkjenne sammenhengen mellom internasjonal suksess og kunstfaglig uavhengighet. Kunstnerisk innhold vil derfor helt og fullt bli overlatt til biennalens kunstneriske ledelse. Følgende føringer er relevante for etableringen av en biennale / triennale i Bergen: Biennalen / triennalen skal etableres som en uavhengig organisasjon i form av et aksjeselskap. Aksjeselskapet skal ha et kunstnerisk, ikke et økonomisk formål. Bergen kommune som initativtaker bør sikres 51 prosent av aksjene. Biennalens / triennalens styre skal ha kunstfaglig, juridisk og økonomisk kompetanse. Det bør være både internasjonal, nasjonal og lokal representasjon i styret. Styret vil bl a ha ansvar for ansettelse av direktør, mens denne selv ansetter sin administrasjon, med styrets godkjennelse. Biennalens / triennalens kunstneriske innhold er fullt og helt underlagt biennalens kunstneriske ledelse. Dog bør organisasjonen ha et kunstnerisk råd med høy internasjonal innflytelse og kompetanse. Dette rådet bør bla a ha som oppgave å finne kurator(er) for de enkelte biennalene. Biennalen / triennalen skal ha lokal forankring. Dette betyr at ledelsen må finne former for dialog med lokalt kunstliv, men det legges ingen føringer på hvordan disse samarbeidene skal foregå. Dog vil det være ønskelig at en via arbeidsoppdrag oa bidrar til kompetanseutvikling i kunstfeltet lokalt og nasjonalt. Biennalen / triennalen skal søke profesjonalitet i alle ledd. Dette vil for eksempel bety honorarer til alle involverte, også kunstnere. Biennalen / triennalen skal ha en eksperimenterende holdning til innhold og format. Både kunstnerisk program og tekst- og teoriutvikling skal ha ambisjoner om å gi vitale bidrag til det internasjonale samtidskunstfeltet Biennalen / triennalen skal ha et omfattende formidlingsprogram og i så stor grad som mulig søke en formidling på flere nivåer, både til barn og unge, til alminnelig kunstinteresserte og til kunstfaglige aktører. Dette betyr ikke at det kunstneriske programmet skal underlegges noen form for ønskede tilpasninger. Det er formidlingen som skal tilpasses kunsten, ikke omvendt, slik en i Bergen gjennom flere år har opparbeidet erfaringer for eksempel i formidling av vanskelig tilgjengelig kunst til barn og unge. Biennalen / triennalen bør legges til høsten, fortrinnsvis med åpning tidlig i september når studentene er tilbake i byen, og med program som varer minimum ut oktober. Et samtidskunstarrangement på høsten vil innta en fin balanse opp mot Festspillene, som foregår om våren. I tillegg vil en varighet ut oktober kunne gi synergieffekter som felles publikum mellom biennalen / triennalen og de ulike samtidsfestivalene i oktober, som Oktoberdans, Meteor og Bergen Internasjonale Filmfestival. Økonomi I Bergen kommunes kunstplan er det foreslått kr. 4 mill. årlig til biennalen fra og med For 2010 er det bevilget kr. 1, 5 mill. i kommunale midler. Hordaland Fylkeskommune har 10

11 siden 2009 kr. 0,2 mill. årlig på øremerket budsjettpost, men har signalisert at de er villig til å diskutere et sterkere engasjement. Direktør i Norsk Kulturråd, Ole Jacob Bull, ga på seminaret i januar signaler om mulig tilskudd fra kulturrådet på kr. 5 mill. over 5 år til ulike prosjekter, i tillegg til forprosjektmidler og tilskudd fra ordningen "Rom for kunst". Kr. 4 mill. til biennaleorganisasjon for 2011 må løses innenfor rammen av økonomiplanen, følgende foreslås Resterende midler etter etablering av biennaleorganisasjon 2010: kr. 1 mill. Omdisponering i 2011 av avsatt bevilgning til Ole Bull 2010 kr. 1 mill. Videreføring av bevilgningen øremerket biennale i 2010 kr. 1,5 mill. Nye midler innen økonomiplanens rammer kr. 0,5 mill. Bergen kan likevel ikke klare å etablere en biennale eller triennale alene, heller ikke i samarbeid med fylkeskommuen og Norsk kulturråd. En biennale vil trenge et samlet budsjett på mellom 20 og 40 mill. pr. arrangement, fordelt over arrangementsår og planleggingsår. Skal man få dette til, er det helt nødvendig med et sterkt statlig engasjement. Det ble søkt KUD om kr. 6 mill. fra og med 2010, noe som resulterte i at planene for biennale i Bergen ble kommentert på statsbudsjettet, med løfte om vurdering av statlig bevilgning fra og med En fordeling på 60 / 40 prosent mellom statlig og lokal finansiering vil være i tråd med finansiering av sammenlignbare institusjoner og festivaler, som f eks Carte Blanche og Festspillene. En årlig bevilgning på 10 mill. fordelt mellom lokal og nasjonal finansiering, vil gi et driftsbudsjett på kr. 20 mill. pr. arrangement hvis en velger et biennalt forløp, og kr. 30 mill. hvis en velger en triennale. I tillegg bør organisasjonen, når den er etablert, søke å finne private sponsorer. Organisasjon og videre forløp Ut fra ovenstående foreslås det å bygge videre på det renommé, nettverk og den kunnskapen som er utviklet via Bergen Biennial Conference. Bergen Kunsthalls forslag om en ny konferanse som en selvstendig del av biennalen / triennalen bør følges opp for det første arrangementet. Dette vil sikre en fortsatt interesse fra internasjonal fagekspertise, slik det også kom frem på BBC Konferansen, som gjerne kan være i et noe mindre format enn BBC 2009, legges til arrangementets åpningsdager. En etterfølgende evaluering bør videre være utslagsgivende for om dette er en produksjonsform som skal følges opp også de påfølgende arrangementsårene, og Bergen kommune bør ikke i utgangspunktet legge noen føringer for den videre utviklingen, utover det som går på kvalitet og kunstnerisk relevans. Under forutsetning av tilsagn om tilstrekkelig finansiering, etableres det en organisasjon innen utgangen av Byrådet vil utpeke styremedlemmer og kunstnerisk råd med utgangspunkt bl a i BBC Det foreslås at en følger opp forslaget om en triennale, altså et arrangement hvert tredje år, for å gi tid og rom for faglig fordypning og utvikling, ikke belaste lokale ressurser i for stor grad, og for å kunne bygge opp et sterkere økonomisk fundament. Med dette som utgangspunkt, vil det første større arrangementet kunne komme i 2013, men mindre program, residenser etc. i mellomliggende år vil være en mulighet. Bergen kommune er i en god dialog med Kulturdepartementet, og det foreslås at man fremmer en søknad om plassering på statsbudsjettet fra og med Signalene fra KUD kan tyde på at en forventer mer konkrete prosjektplaner før man er villig til å gå inn med statlige 11

12 midler. Dette er en utfordring, da det krever at en enten etablerer en organisasjon før en vet at en har økonomi til å gjennomføre, eller at Bergen kommune, i motsetning til sine vedtatte kunstpolitiske prinsipper, selv lager en prosjektplan, og derved fratar organisasjonen kunstnerisk frihet. Det foreslås derfor at man i stedet for å søke om en fast bevilgning fra KUD, i første omgang søker om en tilsagnsfullmakt på kr. 6 mill fra 2011, og at organisasjonen ved styret eller direktør kan levere en oppdatert søknad når organisasjonen er etablert og planene er blitt mer konkretiserte. En slik tilsagnsfullmakt på kr. 8 mill. til en planlagt samtidsfestival i Oslo ble gitt i statsbudsjettet for Forutsetningen den gang var at den planlagte festivalen måtte forankres i de offentlig støttede kunstinstitusjonene i Oslo, og at Oslo kommune ga tilsagn om dekking av minimum 40 prosent av det offentlige tilskuddet. Da ingenting av dette ble oppfylt, ble heller ikke bevilgningen realisert i I Bergen er planene kommet mye lenger enn de var i Oslo i 2009, de er godt forankret hos lokale institusjoner og kunstmiljøer, og med forbehold om bystyrets fortsatte støtte til Kunstplanen, er allerede en lokal offentlig tilskuddsandel på minimum 40 prosent sikret. Med det grundige forarbeidet som er gjort opp til nå, bør derfor en tilsagnsfullmakt fra 2011 være realistisk. 12