- Saksbehandlere for regulering og byggesak i Ski kommune - Arkitekter, utbyggere og grunneiere i prosjekteringsfasen

Transkript

1 K VALI TE TSP R O G R AM F O R K LI M A - O G MI L JØ VE N N LI G B YU TVI K LI N G F O R L AN G H U SSE N TE R E T 3 B I L AN G H U S SE N TR U M ( Utarbeidet av: alt.arkitektur as Sist revidert: ) Innhold Innledning Mål og tiltak Transport/mobilitet Bymiljø, u tbyggingsmønster og offentlige rom Blågrønn struktur Energi Materialbruk Aktuelle dokumenter og idébank

2 I nnledning Ski st å r overfor store byutviklingsoppgaver med fortetting og fornying, opprustning av offentlige rom og avklaring av et system for transport og parkering som er tilpasset den ø kte urbaniseringen i Ski de neste å rene. Det er i den forbindelse utarbeidet et «Overor dn e t kvalitetsprogram for klima - o g milj ø vennlig byutvikling i Ski kommune» Dette kvalitetsprogrammet bygger p å dette. En helhetlig, langsiktig og fremtidsrettet sentrumsplanleggingir store muligheter for Ski å n å kommuneplanen strategim å l om å «bidra til realisering av prosjekter som gj ø r Ski til en «fremtidsby» innen omr å der som klima, milj ø og byutforming». I tillegg til at Ski se ntrum f å r dob beltspor og kortere reisetid til Oslo, vil ogs å dette frigj ø re kapasitet p å eksisterende bane. For å oppn å en fremtidsby innen klima er det et m å l at det legges til rette for ø kt kollektivbruk for beboerne. Felt BB/T i Langhus sentrumsomr å de er en del av f ortettings s trategien til Ski kommune. Man ø nsker å etablere Langhus sentrum med h ø yere utnyttelse og sentrumsfunksjoner i forbindelse med Vevels tad stasjon. Felt BB/T ligger rett s ø r for det nye sentrumsomr å det, og i gangavstand til Vevelstad stasjon. Etab lering av BB/T som boligomr å de er viktig for å muliggj ø re og gi kundegrunnlag for n æ ring i det nye sentrumsomr å det. Kvalitetsprogram for byutvikling for felt BB/T er ikke juridisk bindende, men er et supplement til reguleringsbestemmelser, plankart og pla nbeskrivelser. Det skal inspirere, legge til rette for gode prosesser og benyttes som et styrings - og veiledningsverkt ø y, som gir utbyggere og ø vrige akt ø rer et grunnlag for gjennomf ø ring av prosjekter med h ø y klima - og milj ø profil. For hvert fokusomr å de f oresl å s det tiltak og muligheter for hvordan m å lene kan oppn å s. Helt tilslutt ligger henvisninger til e n id é bank. Kvalitetsprogrammet skal v æ re retningsgivende i behandling av enkeltsaker, samt anvendes ved utarbeidelse av bebyggelsesplaner og s ø knader om rammetillatelse. Målgruppe - Saksbehandlere for regulering og byggesak i Ski kommune - Arkitekter, utbyggere og grunneiere i prosjekteringsfasen Prosjektbeskrivelse Kvalitetsprogrammet er utarbeidet med utgangspunkt i «Overordnet kvalitetsprogram for klima - og miljøvennlig byutvikling i Ski kommune». Dette kvalitetsprogrammet bygger på føringer gitt i vedtatte planprogram for Ski sentrum, vest og øst samt Langhus. «F ormålet med kvalitetsprogrammet er å sikre bedre prosjekter med en lavere samlet miljøbelastning. Kvalitetsprogrammet skal bygge på bærekraftig utvikling med balanse mellom de overordnede aspektene økologisk, sosial og økonomisk bærekraft. Kvalitetsprogra met skal være Ski kommunes verktøy for å kvalitetssikre og implementere oppsatte mål for området.» 2

3 Prinsipper for bærekraftig utvikling i Ski kommune Klimaendringer, overbeskatning av naturressurser og tap av biologisk mangfold er synlige tegn på at jorden s økosystemer er under for høyt press. Bærekraftig utvikling handler om å tilrettelegge for en samfunnsutvikling som sikrer grunnleggende behov over tid. Prinsippet bygger på målet om å oppnå økologisk, økonomisk og sosial bærekraftighet. Økologisk bærek raft i urbane områder kreve r et fokus på kretsløpstenking, økosystemtjenester, langsiktighet og livsykluskostnader. Dette innebærer at man ved utvikling av nye områder må tenke helhetlig og ta hensyn til biologisk mangfold, klimagassutslipp, klimatilpasnin g og økosystemene. For å gjøre Ski til et attraktivt sted må økonomisk og sosial bærekraft samspille med økologisk bærekraft. Det må derfor legges til rette for rekreasjon, utfoldelse og sosialt liv, samt næring o g arbeidsplasser på en m åte som ivaretar de nødvendige hensyn til klima og miljø. Felt BB/T detaljreguleres med formål å etablere et nytt boligområde. Hensikten med denne kvalitetsplanen er å vise hvordan dette området kan bygge opp om den helhetlige bærekraftige strategien for Ski kommune. Mål f or Langhus tettsted i kommuneplanen : Kommunedelsenteret Langhus har en viktig regional funksjon fordi det er koblet til det regionale jernbanenettet. Tettstedet skal utvikles til et bærekraftig og levende tettsted med mange boliger. Det er et mål at størs t mulig del av veksten både i boliger, arbeidsplasser og servicetilbud skal ha gangavstand til toget. Når nytt dobbeltspor Oslo - Ski står ferdig blir det langt bedre kapasitet på eksisterende dobbeltspor, og dermed muligheter for hyppigere avganger enn det er i dag. Aktuelle strategier som er beskrevet i kommuneplanen, som berører felt BB/T: - Tilføre Langhus kvaliteter i ny bebyggelse, byrom og grøntarealer, kulturmiljøer og kulturelle tilbud. - Ivareta eksisterende miljøkvaliteter og sikre grøntstrukturer. Integrere attraktive rekreasjonsarealer og turveiforbindelser i by - og tettstedsstrukturen. - Samarbeide med regi o nale samferdselsmyndigheter om å utvikle et effektivt og miljøvennlig transportsystem der gående, syklende og kollektivtransport prioriteres. - Ti lrettelegge og arbeide for et godt busstilbud i og inn til Ski og Langhus tettsted. - Utarbeide en stedstilpasset fortettingsstrategi for Langhus sentrum ved Vevelstad stasjon - Tilrettelegge for gode sammenhenger for gående og syklende, spesielt skal det vekt legges forbindelse fra Arnestadjordet til Vevelstad stasjon. - Opprettholde en sammenhengende grøntstruktur mellom Slora/Fosstjern og Tussetjern, og vurdere tilrettelegging for økt bruk av stasjonære naturområder til rekreasjon, uten at det går ut over natur verdiene. - Prioritere transporttiltak som gir miljøvennlige og trafikksikre løsninger for boligområdene, og som minimali s erer de negative trafikale virkingene av gjennomgang s trafikk og nærliggende logistikkvirksomhet. - Bruke planlegging, utbyggingsavtaler og rollen som grunneier aktivt for å sikre realisering av overordnede mål for god tettstedsutvikling. 3

4 Mål og tiltak Det er valgt ut fem innsatsområder s om vil gi stor miljøeffekt, for å gjøre Ski til et forbilde innen fremtidsrettet byutvikling. - Transport/ mobilitet - Bymiljø, utbyggingsmønster og offentlig rom - Blågrønn struktur - Energi - Materialbruk Transport/mobilitet Arealplanleggingen er det viktigste verktøyet når det kommer til å redusere miljøbelastningen fra trafikk og å øke andelen gående og syklende og brukere av kollektivtransporten. Med en økende befolkning og med bilfokusert infrastruktur er det viktig å planlegge for et trendskifte fra bil til mer miljøvennlig transport. Ski kommune har en egen Vei - og gateplan som gir strategier og løsninger for ut forming av veg - og gatenettet i Ski. Bilen skal ha sin plass i bybildet, men på gående og syklende s premisser. Miljøbelastningen fra trafikk innbefatter også områder som håndtering av forurenset overflatevann og økt avrenning fra tette flater, og må sees i et klimatilpasningsperspektiv. Se forøvrig kapittelet om blågrønn struktur. - Fremtidig transportvekst tas med kollektivtransport, sykkel og til fots. - Parkeringsløsningene skal bidra til økt bruk av kollektive reisemidler. - Korte og trygge gå - og sykkelavstander mellom dagliglivets funksjoner (nærhetsbyen). - Bedre gang - og sykkelforbindelser til rekreasjonsområder utenfor sentrum. - God tilrettelegging for bruk av el - kjøretøy. Tiltak som kan være aktuelle i felt BB/T Langhus: - Sørge for god og effektiv fremkommelighet for buss (Vevelstadveien) - Sette en restriktiv øvre grense for p - plasser. - Parkering legges under bakken / i kjellere. - Sik r e og lett tilgjengelig sykkelparkeringsplasser. - Sikre trygg og effektiv fremkommelighet for syklister og gående, med gode og lesbare forbindelser. Gjelder spesielt forbindelser til Vevelstad stasjon og bussholdeplasser, men også sykkelveier til Ski sentrum. - Etablere ladepunkter for el - kjøretøy i parkeringskjeller, og muligheter for å utvide omfanget av dette. Transportmiddelfordeling Antall ladestasjoner for el - kjøretøy Svevestøvverdier Andel innbyggere med godt kollektivtilbud Antall p - plasser for sykkel Antall kilometer sykkelsti og - vei 4

5 Bymiljø, utbyggingsmønster og offentlig e rom Ski kommune skal utvikle gode felleskapsarealer og byrom for mennesker. Bygningsmassen skal være av god arkitektonisk kvalitet med fokus på lavt energiforbruk og miljøvennlige materialer som gir lang levetid (se Materialbruk). Utbyggingsmønsteret skal være bypreget og sams pille med transport - og mobilitetsplanen, hvor fokus er å fortette bygningsmassen i sentrum og støtte opp om kollektivtransport og gang - og sykkelinfrastruktur. Miljøvennlig utforming av gater og veger er å velge rett utforming på rett sted for dermed å si kre en god stedstilpasning. Byrommet skal oppmuntre til aktivitet, fellesskap, flerbruk og er universelt utformet for alle innbyggere og besøkende. Fellesskapsarealene skal gi gode møteplasser og ha en fleksibilitet som gir rom for flere typer bruk i tille gg til å løse rent funksjonelle behov (se også Blågrønn struktur). - Bygningene med tilhørende uterom skal tilrettelegges for forbedret mikroklima. - Levende og trygge gatemiljø for gående og syklende. - Utearealene skal stimulere til lek, rekreasjon og sosialt liv for alle generasjoner. Områdene skal utformes og møbleres slik at de har høy bruksverdi gjennom alle årstidene. - Flere og mer helhetlige grønne strukturer skal etableres i sentrum bruk av flersjiktet vegetasjon i byrom, bolig - og nærings område r (se Blågrønn struktur) - Redusere barriereeffekter og fremheve stedsidentitet. Tiltak som kan være aktuelle i felt BB/T Langhus: - Plassering av bygg og utearealer på riktig sted på eiendommen. - Etablere flere sitteplasser og uterom med varierte kvaliteter som legger til rette for variert aktivitet. - Bilfrie forbindelse r for gående og syklende, med fæ rrest mulig krysninger med biltrafikk. - Tilrettelegge for bygging av boliger tilpasset alle livsfaser. - Tekniske installasjoner integreres i bebyggelse n. - Utvikle boliger som kan tjene som forbilder og inspirasjon. Andel offentlig tilgjengelig areal på gateplan og kvalitet på denne Antall utviklingsprosjekter med arkitektonisk og/eller miljømessige nyskapende eleme n ter. Variasjon i aktivitete r. Blågrønn struktur Ski kommune skal ha en sammenhengende og funksjonell grøntstruktur som bidrar til rekreasjon, ivaretakelse av biologisk mangfold og sikrer urbane økosystemtjenester som infiltrasjon av overvann og bedring av luft - og vannkvalitet. Ve d utforming av det ytre miljø ( se Bymiljø, utbyggingsmønster og offentlig rom) vektlegges økologisk kretsløpstankegang, sikkerhet, helse, opplevelse, rekreasjon og næringsutvikling for å gjøre byen til et godt sted å bo. Med klimaendringene må byer dimensj oneres for mer nedbør på kortere tid. Overvannet skal brukes som en ressurs og kvalitet i uterommet. 5

6 Etablering av s t rukturer for å håndtere overvann på overflaten stiller strenge dimensjonering s krav. Åpne kanaler, renner, fordrøyningsbasseng, regnbed og l ignende krever ofte stor plass og må derfor komme tidlig i planarbeidet. De må også utformes slik at overvannet renses for forurensning og miljøgifter før det ledes til resipient (se blant annet rapporter fra Fagrådet for vann og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord). - Oppnå en VA - teknisk, økologisk, økonomisk og estet isk langsiktig holdbar overvannshåndtering (både ny og eksisterende) som sørger for at skader/ulemper ved flom ikke oppstår. - Overvannet skal i størst mulig grad bremses og forsinkes f or å unngå overbelastning av overvannsnettet ved store nedbørsmengder. - Vannelementene må utformes slik at de er estetisk tiltalende også utenom nedbørsperioder, og må tåle tilfrysing om vinteren. - Bekker åpnes og/eller restaureres der dette er mulig. Ingen nye bekkelukkinger. - Den naturlige vannbalansen og flomavrenningen i vassdrag og naturområder skal ikke påvirkes negativt av utbygging. Situasjonen ved eksisterende bebyggelse bedres. - Tilførsel av forurensninger til overvannet begrense så mye som mulig. - Takflater på offentlige formålsbygg og private flerboligbygg benyttes til overvannshån d tering og/eller som takhager for opphold og rekreasjon. - Andel av harde flater i sentrum skal reduseres og erstattes av permeable flater. - Benytte beplanting og vegetasjon s bruk som er til fordel for biologisk mangfold og stedsidentiteten samt estetisk tiltalende. Tiltak som kan være aktuelle i felt BB/T Langhus: - Bruk av lokal håndtering av overvann ved ny bebygg else gjennom bruk av verktøyet Blågrønn Faktor (BGF) - Etablere et sammenhengende «urbant vassdrag» og overflatebasert transportsystem som ivaretar behovet for fordrøyning, flomveier og samtidig er en kvalitet og ressurs i uterommet. - Lage humle - spa etter ins pirasjon fra Statens Vegvesen. - Legge til rette for «urban fa rming» med parsell hager. - Blå - grønne korridorer med åpne vannsystem kombineres med gang - og sykkelveier der dette er mulig. - Benytte stedegne arter til beplantning, med vekt på vekster som er fordel aktige for humler, bier og andre insekter. Allergifremkallende arter unngås. Parklind, storlind og sølvlind skal ikke benyttes. - Vegetasjon benyttes aktivt for å redusere støy og støv langs særlig trafikkerte veier og gater. Blågrønn faktor Anta ll parsellhager/andel innbyggere med mulighet til «urban farming» Antall meter særlig forurenset vei hvor overvannet renses og fordrøyes lokalt før utslipp til resipient (Veier ÅDT 8000 normalt ikke behov for rensing Vevelstadveien ca ÅDT 7800) Fordrøyni ngskapasitet (m 3 ) Luftkvalitet (partikler og NO x) Støynivå (dba) 6

7 Energi Riktig og effektiv bruk av energi er en viktig del av virkemidlene som må tas i bruk for å nå det nasjonale målet om at Norge skal være karbonnøytralt innen Kommunens rolle som planmyndighet kan være en suksessfaktor for bærekraftig energiplanlegging. Kommunen kan være foregående ved å velge energifleksible og fornybare energiløsninger i egen bygningsmasse og stille krav til bygg som har fått offentlig støtte. Kriteriet for fremtidens energisystem er at det er miljø - og klimavennlig, samt at det bid rar til en bærekraftig byutvikling i Ski. Utbyggingen i Ski kommune skal baseres på miljøvennlige og fremtidsrettede bygg med lavt energiforbruk og minst mulig utslipp av klimagasser (se også Materialbruk ). Kun fornybare energikilder skal benyttes og det t ilstrebes en nullvisjon med balanse i stasjonært energiforbruk og lokal energitilgang. - Energiforbruk og klimagassutslip på nivå med «Teknol o giskift» - scenariet i Energiutredningen, eller bedre - Etablere løsninger som håndterer energibehovet ved hjelp a v miljøvennlig energi. - Godt samspill mellom byutvikling, energiforsyning, fjernvarme, kollektivtransport og transport, samt eventuelt nær -/fjernk j øling. Tiltak som er aktuelle for felt BB/T: - Benytte Energiutredningen aktivt ved behandling av fremtidige by ggesaker. - Stille krav til energifleksible varmesystem i ny bygningsmasse (vannbårne varmesystemer til oppvarming og tappevann) - Planløsninger og vindusareal skal balansere dagslysbehov, passiv solvarme om vinteren og lite solvarmetilskudd om sommeren. - Benyt te energieffektive og behovsstyrte systemer for belysning, oppvarming, avkjøling m.v. - Oppmuntre til lokal energiproduksjon (f.eks. bygningsintegrerte solceller, solvarme, varmepumper) på de bygg der dette er hensiktsmessig. Energimerking og - regnskap for delområder/kvartaler Andel bygg med lavere energiforbruk enn gjeldende standard Andel fornybar energiforsyning Andel lokalprodusert fornybar energi Utslipp per m 2 BRA bygning (CO 2- ekvivalenter) 7

8 Materialbruk Miljø - og klimatankegang skal påvirke valg av materialer for nybygg og restaurering. Livsløpsperspektiv skal legges til grunn og materialbruken skal minimeres der det er hensiktsmessig. Materialene skal ha en høy grad av gjenbruk, være varige og med lave k limagassutslipp i produksjon, transport og bruk. De skal være miljøvennlige og estetisk tiltalende, og det er ønskelig å bruke stedegne materialer og vegetasjon der det er hensiktsmessig for å skape god arkitektur. Se også Bymiljø, utbyggingsmønster og off entlig rom. - Materialene skal være tilpasset sitt formål og ha lang levetid. - Materialer som benytter helse - eller miljøskadelige stoffer under produksjon, eller inneholder stoffer som finnes på Miljødirektoratets prioriteringsliste skal heller ikke be nyttes der brukbare alternativer finnes. - Bygningsmaterialer skal gjenbrukes ved utskif t ning. - Minimere bruk av materialer fra ikke - fornybare ressurser. - Det skal ikke benyttes materialer som kommer fra sårbare bestander av skog. Tiltak som er aktuelle for fe lt BB/T: - Alle byggematerialer velges med tanke på lavest mulig klimagassutslipp i livssyklusperspektiv. - Kreve miljødokumentasjon ved innkjøp av materialer og produkter, samt for resirkulering og kildesortering av bygningsavfall. Gjenvinningsandel av bygningsavfall Andel materialer som benyttes i byggeprosjekter som er gjenvunnet eller har andre miljøfordeler Utslipp av klimagasser per produsert enhet 8

9 Aktuelle dokumenter og idébank Strategi for tiltak for etablering av ladeinfrastruktur i Ski kommune (vedtatt i kommunestyret 18.juni 2014) - og - eiendom/miljo - klima - og - forurensing/klima - miljo - og - natur/klima/strategi - og - tiltak - for - etablering - av - ladeinfrastruktur - i - ski.pdf Miljødirekto ratets veileder «Planlegging av grønnstruk tur i byer og tettsteder» ( M ) Blågrønn faktor (BGF) Veileder for byggesak (2014)- Veileder%20byggesak% 20Hoveddelen% pdf Blågrønn faktor (BGF) Regneark (2014)- obalassets/upload/subnettsteder/framtidens_byer/klimatilpasning/20 14/bgfvedlegg1regnearkrevidertpbe xls Blågrønn faktor (BGF) Eksempelsamling (2014)- Vedlegg%203%20Eks empelsamling% pdf Blågrønn faktor (BGF) Bakgrunn (2014)- klimatilpasning/bl%c3%a5gr%c3%b8nn%20faktor/bgf%20 Vedlegg%202%20Bakgrunn% pdf Veileder for overvannshåndtering i Jæren vannområde (2013) h%c3%a5ndtering%20j%c3%a6ren_2013.pdf Humle - spa, statens vegvesen - spa - for - humler 9