Overordnet kvalitetsprogram for klima- og miljøvennlig byutvikling i Ski kommune

Transkript

1 Overordnet kvalitetsprogram for klima- og miljøvennlig byutvikling i Ski kommune Versjon

2 Innhold 1. Innledning... 3 Målgruppe... 3 Prosjektbeskrivelse Prinsipper for bærekraftig utvikling i Ski kommune Mål og tiltak... 6 Transport/mobilitet... 7 Bymiljø, utbyggingsmønster og offentlig rom... 9 Blågrønn struktur Energi Materialbruk Vedlegg og idébank... 18

3 1. Innledning Ski har stort potensial for byutvikling og er kanskje det stedet i Akershus som kommer til å oppleve de største forandringene de neste årene. Nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski (Follobanen) og ny E18 vil forsterke posisjonen som regionalt kollektivknutepunkt. Ski står foran store byutviklingsoppgaver med fortetting og fornying, opprusting av offentlige rom og avklaring av et system for transport og parkering som er tilpasset den økte urbaniseringen i Ski. En helhetlig, langsiktig og fremtidsrettet sentrumsplanlegging gir store muligheter for Ski å nå kommuneplanens strategimål om å «bidra til realisering av prosjekter som gjør Ski til en fremtidsby innen områder som klima, miljø og byutforming». For å lykkes må det stilles høye kvalitetskrav til både bebyggelse, infrastruktur og de offentlige rom. 3 Overordnet kvalitetsprogram for sentrumsplanleggingen i Ski redegjør for visjoner og målsetninger for miljø- og klimaaspektet i områdeutviklingen. Dokumentet er ikke juridisk bindende, men er et supplement til reguleringsbestemmelser, plankart og planbeskrivelser. Det skal inspirere, legge til rette for gode prosesser og benyttes som et styrings- og veiledningsverktøy, som gir utbyggere og øvrige aktører et felles grunnlag for gjennomføring av prosjekter med høy klima- og miljøprofil i Ski. For hvert fokusområde foreslås det tiltak og muligheter for hvordan målene kan oppnås. En idébank finnes i vedleggssamlingen. Kvalitetsprogrammet vil legges til grunn for fremtidige mer detaljerte kvalitetsprogram for kvartaler/delområder. Det skal også være retningsgivende i behandling av enkeltsaker, samt anvendes ved utarbeidelse og behandling av bebyggelsesplaner og søknader om rammetillatelse. Målgruppe Kommunens prosjektgruppe for sentrumsplanene samt for utarbeidelse av mer detaljerte kvalitetsprogrammer for kvartaler/delområder. Saksbehandlere for regulering og byggesak i Ski kommune. Utbyggere/grunneiere i prosjekteringsfasen. Prosjektbeskrivelse Kvalitetsprogrammet er utarbeidet etter føringene gitt i de vedtatte planprogrammene for Ski sentrum, vest og øst samt Langhus: «Med bakgrunn i kommuneplanens føringer skal det utarbeides et overordnet kvalitetsprogram som skal ligge til grunn for all utvikling og utbygging av området. Formålet med kvalitetsprogrammet er å sikre bedre prosjekter med en lavere samlet miljøbelastning. Kvalitetsprogrammet skal bygge på bærekraftig utvikling med balanse mellom de overordnede aspektene økologisk, sosial og økonomisk bærekraft. Kvalitetsprogrammet skal være Ski kommunes verktøy for å kvalitetssikre og implementere oppsatte mål for området. Det overordnede kvalitetsprogrammet skal også være veiledende for fremtidige mer detaljerte kvalitetsprogram for kvartaler/delområder.»

4 Prinsipper for bærekraftig utvikling i Ski kommune Klimaendringer, overbeskatning av naturressurser og tap av biologisk mangfold er synlige tegn på at jordens økosystemer er under for høyt press. Bærekraftig utvikling handler om å tilrettelegge for en samfunnsutvikling som sikrer grunnleggende behov over tid. Prinsippet bygger på målet om å oppnå økologisk, økonomisk og sosial bærekraftighet. Ifølge Brundtlandkommisjonens rapport «Vår felles framtid» (1987) defineres bærekraftig utvikling som «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner å dekke sine behov». 4 Økologisk bærekraft i urbane områder krever et fokus på kretsløpstenking, økosystemtjenester, langsiktighet og livssykluskostnader. Dette innebærer å tenke helhetlig og ta hensyn til biologisk mangfold, klimagassutslipp, klimatilpasning og økosystemene i utforming av byrommet, rehabilitering av bygg, ved nybygging og i utvikling av nye områder. Bærekraft innebærer også å minimere forbruket heller enn økt forbruk med mer miljøeffektive metoder. For å gjøre Ski til et attraktivt sted må imidlertid økonomisk og sosial bærekraft samspille med økologisk bærekraft. Det må således legges til rette for rekreasjon, utfoldelse og sosialt liv, samt næring og arbeidsplasser på en måte som ivaretar de nødvendige hensyn til klima og miljø. Økologisk bærekraft Sosial bærekraft Økonomisk bærekraft

5 Kommuneplanen beskriver målet om en bymessig utvikling, i tillegg beskriver kommuneplanen mål og strategier for Ski tettsted: Mål: Ski skal være en attraktiv og levende by i et vakkert kulturlandskap. Ski skal styrke sin rolle som regionsenter og kollektivknutepunkt, og være et utstillingsvindu for fremtidens utbyggingsmønster, næringsstruktur og transportsystem. 5 Strategier: Bidra til realisering av prosjekter som gjør Ski til en «fremtidsby» innen områder som klima, miljø og byutforming. Avklare hvilken rolle Ski ønsker å spille som ett av flere viktige knutepunkter og tettsteder i hovedstadsregionen. Tilrettelegge for arbeidsplassintensive virksomheter og varierte bymessige funksjoner i kort gangavstand fra Ski stasjon. Bruke lokalisering av kommunale virksomheter aktivt som bidrag til god by- og tettstedsutvikling, Samarbeide med statlige og regionale myndigheter om hvordan deres lokaliseringer kan bidra til det samme. Avstemme andelen boliger i sentrum mot øvrige behov og funksjoner som skal dekkes i de sentrums- og stasjonsnære områdene. Tilføre Ski-byen og Langhus kvaliteter både i ny og eksisterende bebyggelse, byrom og grøntarealer, kulturmiljøer og kulturelle tilbud. Stille krav til funksjoner som skaper liv og aktivitet i 1. etasje i sentrumsbebyggelsen. Ivareta eksisterende miljøkvaliteter og sikre grøntstrukturer. Integrere attraktive rekreasjonsarealer og turveiforbindelser i by- og tettstedsstrukturen. Utvikle området Waldemarhøy/Kapelldammen som rekreasjonsområde innenfor de rammene som kulturminner og hensyn til biologisk mangfold setter. Utarbeide en forvaltningsplan for området. Samarbeide med regionale samferdselsmyndigheter om å utvikle et effektivt og miljøvennlig transportsystem der gående, syklende og kollektivtransport prioriteres. Tilrettelegge og arbeide for et godt busstilbud i og inn til Ski og Langhus tettsted. Ta ansvar og initiativ overfor eiendomsutviklere/grunneiere, næringsdrivende m.fl. for å etablere samarbeidsprosesser og -modeller for utvikling av Ski sentrum.

6 2. Mål og tiltak For å lykkes med å gjøre Ski til et forbilde innen fremtidsrettet byutvikling, er det essensielt at enkelte sentrale områder får ekstra fokus og holder høy kvalitet når det kommer til miljø- og klimahensyn samt estetikk og utforming. Det er valgt ut fem innsatsområder som vil gi stor miljøeffekt: 6 Transport/mobilitet Bymiljø, utbyggingsmønster og offentlig rom Blågrønn struktur Energi Materialbruk Tabell 1: Prosessmatrise. Viser hvordan innsatsområdene i hovedsak må fanges opp i byutviklingen. Innsatsområder: Områderegulering Detaljregulering Temaplaner Utbyggingsavtale Byggesak Veiledning/ informasjon 1. Transport/ mobilitet 2. Bymiljø, utbygging, offentlig rom 3. Blågrønn struktur 4. Energi 5. Materialbruk Virkemidler/ tiltak Dokumentasjon Plankart og reguleringsbestemmelser. - Mål/krav. - Rutiner. - Dokumentasjonskrav Miljøplan. Klimaregnskap, BREEAM el.l. Reguleringsbestemmelser. Kvalitetsprogram (KVP). Plankart og reguleringsbestemmelser. Plankart og reguleringsbestemmelser. Temaplaner. Veiledere. Krav, tiltaksbeskrivelser, m.v. Henvisning til og oppfølging av KVP. Diverse

7 Transport/mobilitet Arealplanleggingen er det viktigste verktøyet når det kommer til å redusere miljøbelastningen fra trafikk og å øke andelen gående og syklende og brukere av kollektivtransporten. Med en økende befolkning og med bilfokusert infrastruktur er det viktig å planlegge for et trendskifte fra bil til mer miljøvennlig transport. Ski kommune har en egen Vei- og gateplan som gir strategier og løsninger for utforming av veg- og gatenettet i Ski. Bilen skal ha sin plass i bybildet, men på gående og syklendes premisser. Miljøbelastningen fra trafikk innbefatter også områder som håndtering av forurenset overflatevann og økt avrenning fra tette flater, og må sees i et klimatilpasningsperspektiv. Se forøvrig kapittelet om blågrønn struktur. 7 Mål: Fremtidig transportvekst tas med kollektivtransport, sykkel og til fots. Parkeringsløsningene skal bidra til økt bruk av kollektive reisemidler. Korte og trygge gå- og sykkelavstander mellom dagliglivets funksjoner (nærhetsbyen). Bedre gang- og sykkelforbindelser til rekreasjonsområder utenfor sentrum. God tilrettelegging for bruk av el-kjøretøy.

8 Tiltak Forsterke/bygge ut kollektivtilbudet. Sørge for god og effektiv fremkommelighet for buss og optimal plassering av holdeplasser. Etablere effektive og trygge overganger mellom ulike transportmidler. 8 Sette en restriktiv øvre grense for p-plasser ved nybygg. Parkering skal fortrinnsvis skje i p-hus og -kjellere. P-plasser for bildelingsordninger prioriteres. Sikker og lett tilgjengelig sykkelparkering, f.eks. sykkelhotell. Etablering av bysykkelordning. Sikre trygg og effektiv fremkommelighet for syklister og gående, med gode og lesbare forbindelser til sentrum. Utrede muligheten for å varme opp hovedsykkelveinettet med fjernvarme vinterstid. Næringsbygg skal ha garderobeforhold tilrettelagt for syklister. Etablere ladepunkter for el-kjøretøy i henhold til Ski kommunes vedtatte strategi for ladeinfrastruktur. Legge til rette for bildelingsordninger. Kartlegge, ivareta og fremheve barnetråkk. Gjennomføre reisevaneundersøkelser Indikatorer Transportmiddelfordeling Antall ladestasjoner for el-kjøretøy Antall stasjoner for bildeling Svevestøvverdier Andel innbyggere med godt kollektivtilbud Antall p-plasser for sykkel Antall kilometer sykkelsti og -vei Antall bysykler og hentepunkter

9 Bymiljø, utbyggingsmønster og offentlig rom Ski kommune skal utvikle gode felleskapsarealer og byrom for mennesker. Bygningsmassen skal være av god arkitektonisk kvalitet med fokus på lavt energiforbruk og miljøvennlige materialer som gir lang levetid (se Materialbruk). Utbyggingsmønsteret skal være bypreget og samspille med transport- og mobilitetsplanen, hvor fokus er å fortette bygningsmassen i sentrum og støtte opp om kollektivtransport og gang- og sykkelinfrastruktur. Miljøvennlig utforming av gater og veger er å velge rett utforming på rett sted for dermed å sikre en god stedstilpasning. 9 Byrommet skal oppmuntre til aktivitet, fellesskap, flerbruk og er universelt utformet for alle innbyggere og besøkende. Fellesskapsarealene skal gi gode møteplasser og ha en fleksibilitet som gir rom for flere typer bruk i tillegg til å løse rent funksjonelle behov (se også Blågrønn struktur). Mål: I områder med sentrumsfunksjon skal bygningene utformes med en aktiv henvendelse mot gate eller plass, med flere innganger og åpenhet i første etasje. Bygningene med tilhørende uterom skal tilrettelegges for forbedret mikroklima. Levende og trygge gatemiljø for gående og syklende. Utearealene skal stimulere til lek, rekreasjon og sosialt liv for alle generasjoner. Områdene skal utformes og møbleres slik at de har høy bruksverdi gjennom alle årstidene. Flere og mer helhetlige grønne strukturer i skal etableres i sentrum bruk av flersjiktet vegetasjon i byrom, bolig- og næringsområder (se Blågrønn struktur). Byrommet skal være variert i størrelse og utforming av bygninger. Nybygg skal likevel samspille med og fremheve eksisterende bygg, spesielt når det kommer til materialbruk, utforming og høyde. Redusere barriereeffekter og fremheve stedsidentitet.

10 Tiltak Oppfordre grunneiere/utbyggere til å samarbeide om å legge riktig funksjon på rett sted Etablere flere sitteplasser Gjøre sentrale sentrumsveier/-gater bilfrie i helgene. 10 Oppmuntre til BREEAM-klassifisering av nybygg/utbygging. Oppfordre til konsept-/arkitektkonkurranser med formål om å utvikle helhetlige, levende sentrumsgater. Etablere offentlige toaletter Funksjonelle og tiltalende beholdere for kildesortering også i offentlige rom. Tilrettelegge for bygging av boliger tilpasset alle livsfaser. Bruke midlertidige tiltak, også underveis i utbyggingen, for å undersøke ulike muligheter for ny bruk av gater, byrom o.l. Takflater på ny og eksisterende bebyggelse utformes slik at de er estetisk tiltalende å se på, gjerne i form av grønne tak/takhager. Tekniske installasjoner integreres i bebyggelsen. Utvikle næringsbygg, signalbygg og boliger som kan tjene som forbilder og inspirasjon. Opprette en pris for klima- og miljøvennlig byggeskikk i Ski kommune Indikatorer Andel offentlig tilgjengelig areal på gateplan og kvalitet på denne. Antall meter tett fasadelengde per forretningslokale mot gate i bygaten. Antall utviklingsprosjekter med arkitektonisk og/eller miljømessige nyskapende elementer. Variasjon i aktiviteter.

11 Blågrønn struktur Ski skal ha en sammenhengende og funksjonell grøntstruktur som bidrar til rekreasjon, ivaretakelse av biologisk mangfold og sikrer urbane økosystemtjenester som infiltrasjon av overvann og bedring av luft- og vannkvalitet. Ved utforming av det ytre miljø (se Bymiljø, utbyggingsmønster og offentlig rom) vektlegges økologisk kretsløpstankegang, sikkerhet, helse, opplevelse, rekreasjon og næringsutvikling for å gjøre byen til et godt sted å bo. Med klimaendringene må byer dimensjoneres for mer nedbør på kortere tid. Overvannet skal brukes som en ressurs og kvalitet i uterommet. Etablering av strukturer for å håndtere overvann på overflaten stiller strenge dimensjoneringskrav. Åpne kanaler, renner, fordrøyningsbasseng, regnbed og lignende krever ofte stor plass og må derfor komme tidlig inn i planarbeidet. De må også utformes slik at overvannet renses for forurensning og miljøgifter før det ledes til resipient (se blant annet rapporter fra Fagrådet for vann og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord). 11 Mål: Oppnå en VA-teknisk, økologisk, økonomisk og estetisk langsiktig holdbar overvannshåndtering (både ny og eksisterende) som sørger for at skader/ulemper ved flom ikke oppstår. Overvannet skal i størst mulig grad bremses og forsinkes for å unngå overbelastning av overvannsnettet ved store nedbørsmengder. Vannelementene må utformes slik at de er estetisk tiltalende også utenom nedbørsperioder, og må tåle tilfrysing om vinteren. Bekker åpnes og/eller restaureres der dette er mulig. Ingen nye bekkelukkinger. Den naturlige vannbalansen og flomavrenningen i vassdrag og naturområder skal ikke påvirkes negativt av utbygging. Situasjonen ved eksisterende bebyggelse bedres. Tilførsel av forurensninger til overvannet begrenses så mye som mulig. Takflater på offentlige formålsbygg og private flerboligbygg benyttes til overvannshåndtering og/eller som takhager for opphold og rekreasjon. Andel av harde flater i sentrum skal reduseres og erstattes av permeable flater. Benytte beplantning og vegetasjonsbruk som er til fordel for biologisk mangfold og stedsidentiteten samt estetisk tiltalende.

12 12 Skjematisk fremstilling av urbant vassdrag i Ski sentrum. Det urbane vassdraget vil være et system av ulike tiltak (kanaler, åpne basseng og lignende) for å håndtere overvann på overflaten. Tilgangen til jevn vannforsyning til systemet gir muligheter for å etablere permanente åpne vannspeil og vannarrangementer, som skal tilføre kvalitet til byrommene.

13 Takhage i Toronto, Canada 13 Hyggelig og funksjonell lokal overvannshåndtering i Olsvikparken, Bergen kommune. Åpne løsninger for håndtering av vann kan være til glede for både store og små. Forskningsparken på Blindern.

14 Tiltak Bruk av lokal håndtering av overvann ved eksisterende og ny bebyggelse gjennom bruk av verktøyet Blågrønn Faktor (BGF). Etablere et sammenhengende «urbant vassdrag» og overflatebasert transportsystem som ivaretar behovet for fordrøyning, flomveier og samtidig er en kvalitet og ressurs i uterommet. Opprette en digital idébank med eksempler på ulike tiltak for lokal overvannshåndtering som kan være aktuelle i utviklingen av Ski og Langhus. Etablere lokale rensetiltak ved områder med særlig forurenset avrenning. 14 Finstadbekken restaureres tilbake til naturlig bekk. Skulptur/vannelement på rådhusplassen integreres i det åpne overvannsystemet. Lage minst ett humle-spa i henholdsvis Ski og Langhus, etter inspirasjon fra Statens Vegvesen 1 Legge til rette for «urban farming» med parsell- og/eller takhager. Lage parsellhager av eksisterende jord i boligområdene i Ski øst som bygges på dyrket mark. Blå-grønne korridorer med åpne vannsystem kombineres med gang- og sykkelveier der dette er mulig. Benytte stedegne arter til beplantning, med vekt på vekster som er fordelaktige for humler, bier og andre insekter. Allergifremkallende arter unngås. Parklind, storlind og sølvlind skal ikke benyttes. Vegetasjon benyttes aktivt for å redusere støy og støv langs særlig trafikkerte veier og gater. Indikatorer Blågrønn faktor Antall meter bekker/vassdrag som er åpnet Antall parsellhager/andel innbyggere med mulighet til «urban farming» Antall meter særlig forurenset vei hvor overvannet renses og fordrøyes lokalt før utslipp til resipient Andel grønne tak Fordrøyningskapasitet (m 3 ) Luftkvalitet (partikler og NO x ) Støynivå (dba) 1

15 Energi Riktig og effektiv bruk av energi er en viktig del av virkemidlene som må tas i bruk for å nå det nasjonale målet om at Norge skal være karbonnøytralt innen Kommunens rolle som planmyndighet kan være en suksessfaktor for bærekraftig energiplanlegging. Kommunen kan være foregående ved å velge energifleksible og fornybare energiløsninger i egen bygningsmasse og stille krav til bygg som har fått offentlig støtte. Kriteriet for fremtidens energisystem er at det er miljø- og klimavennlig, samt at det bidrar til en bærekraftig byutvikling i Ski. Utbyggingen i Ski kommune skal baseres på miljøvennlige og fremtidsrettede bygg med lavt energiforbruk og minst mulig utslipp av klimagasser (se også Materialbruk). Kun fornybare energikilder skal benyttes og det tilstrebes en nullvisjon med balanse i stasjonært energiforbruk og lokal energitilgang. 15 Mål: Energiforbruk og klimagassutslipp på nivå med «Teknologiskift»-scenariet i Energiutredningen, eller bedre. Etablere løsninger som håndterer energibehovet ved hjelp av miljøvennlig energi. Godt samspill mellom byutvikling, energiforsyning, fjernvarme, kollektivtransport og transport, samt eventuelt nær-/fjernkjøling. Illustrasjon fra Rambølls Energiutredning for Ski Sentrum, Vest og Øst (se Vedlegg 11). Kilde: IEA

16 Tiltak Benytte Energiutredningen aktivt ved behandling av fremtidige planarbeider og byggesaker. 16 Tilrettelegge for smartnett med mulighet for lokal produksjon og leveranse av fornybar energi inn i fjernvarme- og strømnettet. Stille krav til energifleksible varmesystem i ny bygningsmasse (vannbårne varmesystemer til oppvarming og tappevann). Planløsninger og vindusareal skal balansere dagslysbehov, passiv solvarme om vinteren og lite solvarmetilskudd om sommeren. Benytte energieffektive og behovsstyrte systemer for belysning, oppvarming, avkjøling m.v. Sikre høy energitetthet i nye områder og energieffektiv plassering, bruk, drift og samdrift av og mellom bygninger. Bygg med samme type energibehov bør samlokaliseres. Utnytte lokale samspill der bygg med ulike behov kan utfylle hverandre, f.eks. kunstisbane som trenger avkjøling og hall/bygg som trenger oppvarming. Utrede muligheten for å bruke restvarme fra fjernvarmenettet til å varme opp gang- og sykkelveier vinterstid. Opprette en pris for klima- og miljøvennlig byggeskikk i Ski kommune Oppmuntre til BREEAM-klassifisering av nybygg/utbygging. Oppmuntre til lokal energiproduksjon (f.eks. bygningsintegrerte solceller, solvarme, varmepumper) på de bygg der dette er hensiktsmessig. Være pådrivere for å sikre høyere fornybarandel i fjernvarmenettet. Energiplanlegging i kommunen kommuniseres med netteier for kraft- og varme, slik at det parallelt med lokalplanleggingen kan utarbeides prosjektforslag for kraft- og varmeforsyning. Etablere et Energiforum som beskrevet i kap i Energiutredningen Indikatorer Energimerking og -regnskap for delområder/kvartaler Andel bygg med lavere energiforbruk enn gjeldende standard Andel fornybar energiforsyning Andel lokalprodusert fornybar energi Andel bygningsmasse (m 2 ) tilkoblet smartnett (el og/eller termisk) Andel miljøsertifiserte bygg Andel bygg med grønne tak og/eller vegger Utslipp per m 2 BRA bygning (CO 2 -ekvivalenter)

17 Materialbruk Miljø- og klimatankegang skal påvirke valg av materialer for nybygg og restaurering. Livsløpsperspektiv skal legges til grunn og materialbruken skal minimeres der det er hensiktsmessig. Materialene skal ha en høy grad av gjenbruk, være varige og med lave klimagassutslipp i produksjon, transport og bruk. De skal være miljøvennlige og estetisk tiltalende, og det er ønskelig å bruke stedegne materialer og vegetasjon der det er hensiktsmessig for å skape god arkitektur. Se også Bymiljø, utbyggingsmønster og offentlig rom. 17 Mål: Materialene skal være tilpasset sitt formål og ha lang levetid. Materialer som benytter helse- eller miljøskadelige stoffer under produksjon, eller som inneholder stoffer som finnes på Miljødirektoratets prioriteringsliste skal heller ikke benyttes der brukbare alternativer finnes. Bygningsmaterialer skal gjenbrukes ved utskiftning. Minimere bruk av materialer fra ikke-fornybare ressurser. Det skal ikke benyttes materialer som kommer fra sårbare bestander av skog. Tiltak Alle byggematerialer velges med tanke på lavest mulig klimagassutslipp i livssyklusperspektiv. Solceller benyttes som fasadeelement der dette er hensiktsmessig og estetisk gjennomførbart. Benytte miljøsertifisering av utbygging og rehabilitering Kreve miljødokumentasjon ved innkjøp av materialer og produkter, samt for resirkulering og kildesortering av bygningsavfall. Indikatorer Gjenvinningsandel av bygningsavfall Andel materialer som benyttes i byggeprosjekter som er gjenvunnet eller har andre miljøfordeler Utslipp av klimagasser per produsert enhet

18 3. Vedlegg og idébank Vedlegg 1: Strategi og tiltak for etablering av ladeinfrastruktur i Ski kommune Vedlegg 2: Delutredning for Ski sentrum «By og landskap» Vedlegg 3: Formingsveileder for Ski kommune 18 Vedlegg 4: Miljødirektoratets veileder «Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder» Vedlegg 5: Helhetlig tiltak for overvannshåndtering i Ski tettsted Vedlegg 6a: Blågrønn faktor (BGF) Veileder for byggesaker Vedlegg 6b: Blågrønn faktor (BGF) - Regneark Vedlegg 6c: Blågrønn faktor (BGF) Bakgrunnsdokument Vedlegg 6d: Blågrønn faktor (BGF) - Eksempelsamling Vedlegg 7: Veileder for overvannshåndtering i Jæren vannområde Vedlegg 8: Verdien av grønn infrastruktur (Engelsk) Vedlegg 9: Hvordan anlegge humlevennlige grøntområder Vedlegg 10a: Manual i restaurering av bekker og elver (Engelsk) Vedlegg 10b: Samling med ytterligere kilder om anlegning og restaurering av elver og bekker (Engelsk) Vedlegg 11: Energiplan for Ski kommune