I forbindelse med detaljregulering av Ny VGS i Ski Sentrum.

Transkript

1 Vedlegg: F.02 - Kvalitetsprogram Kvalitetsprogram I forbindelse med detaljregulering av Ny VGS i Ski Sentrum. Utarbeidet av: Cato Grønli Kvalitetssikret: Jan Arnfinn Mork Side 1 av 10 LMR arkitektur as Rosenkrantz g 15 NO-0160 Oslo Norway tel: lmr@lmr-arkitektur.no org.nr:

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Målgruppe Prosjektbeskrivelse Mål og tiltak Transport/mobilitet... 4 Mål... 4 Tiltak som er aktuelle for ny VGS... 4 Indikatorer Bymiljø, utbyggingsmønster og offentlige rom... 5 Mål... 5 Tiltak som kan være aktuelle for ny VGS... 5 Indikatorer Blågrønn struktur... 6 Mål... 6 Tiltak som kan være aktuelle for ny VGS... 7 Indikatorer Energi... 7 Mål... 7 Tiltak som kan være aktuelle for ny VGS... 7 Indikatorer Materialbruk... 8 Mål... 8 Tiltak som kan være aktuelle for ny VGS... 8 Indikatorer Aktuelle dokumenter... 9 Side 2 av 10 LMR arkitektur as Rosenkrantz g 15 NO-0160 Oslo Norway tel: lmr@lmr-arkitektur.no org.nr:

3 1 Innledning Ski sentrum skal videreutvikles som et regionalt kollektivknutepunkt med utvidede byfunksjoner. Det forutsettes en utbygging med urban karakter, variert funksjonsinnhold og høy tetthet. Rammer for utviklingen er fastsatt på overordnet nivå, i både regionale og kommunale planer. Detaljreguleringen av Sentrumsplanens delområde S4, Park_3, GT5 og deler av S6 med ny Videregående skole er en viktig brikke i utviklingen av Ski sentrum. I forbindelse med utviklingsarbeidet med Ski sentrum er det utarbeidet et Overordnet kvalitetsprogram for klima- og miljøvennlig byutvikling i Ski kommune. Dette kvalitetsprogrammet bygger videre på dette. Akershus Fylkeskommune har et stort behov for nye elevplasser fram mot Fylkestinget har i FT 1/16 vedtatt en rekke utbygginger, deriblant en ny videregående skole i Ski sentrum. Skolen er foreslått plassert i sentrum med umiddelbar nærhet til kollektivknutepunkt i tråd med areal- og transportplan (ATP), med god tilrettelegging for gående og syklende. Fylkeskommunen ønsker med tiltaket å bidra positivt til by- og tettstedsutviklingen i Ski. Den nye videregående skolen blir et ikke-kommersielt flerbruksbygg, med kommunale sambruksfunksjoner, som vil bidra til aktivisering av sentrum. Bygningsmassen er planlagt å romme 1100 elever i den videregående skolen, over 200 ansatte, kommunal kulturskole, ballettskole, bibliotek for kommune og videregående skole og idrettshall. Kvalitetsprogrammet er ikke juridisk bindende, men er et supplement til reguleringsbestemmelser, plankart og planbeskrivelser. Det fungerer som et styringsverktøy som skal veilede, inspirere og legge til rette for gode prosesser for gjennomføring av prosjekter med høy klima- og miljøprofil. Dette dokumentet presenterer ulike tema med foreslåtte tiltak og muligheter for måloppnåelse. 1.1 Målgruppe Saksbehandlere for regulering og byggesak i Ski kommune Arkitekter, utbyggere og grunneiere i prosjekteringsfasen 1.2 Prosjektbeskrivelse Kvalitetsprogrammet er utarbeidet med utgangspunkt i «Overordnet kvalitetsprogram for klima - og miljøvennlig byutvikling i Ski kommune». Dette kvalitetsprogrammet bygger på føringer gitt i vedtatte Sentrumsplan for Ski sentrum, vest og øst, samt Langhus. Formålet med kvalitetsprogrammet er å sikre bedre prosjekter med en lavere samlet miljøbelastning. Kvalitetsprogrammet bygger på bærekraftig utvikling med balanse mellom de overordnede aspektene økologisk, sosial og økonomisk bærekraft. Kvalitetsprogrammet skal være et verktøy for å kvalitetssikre og implementere oppsatte mål for området. 2 Mål og tiltak For å oppnå ønsket utvikling av Ski sentrum fremheves sentrale tema innen miljø- og klimahensyn, estetikk og utforming for å kunne oppnå en fremtidsrettet byutvikling. Side 3 av 10 LMR arkitektur as Rosenkrantz g 15 NO-0160 Oslo Norway tel: lmr@lmr-arkitektur.no org.nr:

4 I tråd med Overordnet kvalitetsprogram for klima- og miljøvennlig byutvikling i Ski kommune er fem hovedområder som vil gi stor miljøeffekt valgt ut: Transport/mobilitet Bymiljø, utbyggingsmønster og offentlige rom Blågrønn struktur Energi Materialbruk 2.1 Transport/mobilitet Arealplanleggingen er det viktigste verktøyet når det kommer til å redusere miljøbelastningen fra trafikk og å øke andelen gående og syklende og brukere av kollektivtransporten. Med en økende befolkning og med bilfokusert infrastruktur er det viktig å planlegge for et trendskifte fra bil til mer miljøvennlig transport. Ski kommune har en egen Vei- og gateplan som gir strategier og løsninger for utforming av veg- og gatenettet i Ski. Bilen skal ha sin plass i bybildet, men på gående og syklende sine premisser. Miljøbelastningen fra trafikk innbefatter også områder som håndtering av forurenset overflatevann og økt avrenning fra tette flater, og må sees i et klimatilpasningsperspektiv. Se forøvrig kapittelet om blågrønn struktur. Mål Fremtidig transportvekst tas med kollektivtransport, sykkel og til fots. Parkeringsløsningene skal bidra til økt bruk av kollektive reisemidler. Korte og trygge gå- og sykkelavstander mellom dagliglivets funksjoner (nærhetsbyen). Bedre gang- og sykkelforbindelser til rekreasjonsområder utenfor sentrum. God tilrettelegging for bruk av el-kjøretøy. Tiltak som er aktuelle for ny VGS Sikre god og effektiv fremkommelighet i alle retninger i nærområde, og spesielt fra nye Ski stasjon via Rådhusparken og Kirkeveien. Parkeringsløsning som bidrar til redusert bilbruk i Ski sentrum, all parkering i underetasjer. Sikre gode og lett tilgjengelige sykkelparkeringsplasser. Bidra til trygg og effektiv fremkommelighet for syklister og gående, med oversiktlige og lesbare forbindelser. Gjelder spesielt til Ski sentrum, Ski stasjon, bussholdeplasser og til sykkelveier i nærheten. Etablere ladepunkter for el-kjøretøy i ny parkeringskjeller. Indikatorer Transportmiddelfordeling Antall ladestasjoner for el-kjøretøy Antall p-plasser for sykkel Side 4 av 10 LMR arkitektur as Rosenkrantz g 15 NO-0160 Oslo Norway tel: lmr@lmr-arkitektur.no org.nr:

5 Antall kilometer sykkelvei 2.2 Bymiljø, utbyggingsmønster og offentlige rom Utbyggingen skal utvikle gode felleskapsarealer og byrom for mennesker. Bygningsmassen skal være av god arkitektonisk kvalitet med fokus på lavt energiforbruk og miljøvennlige materialer som gir lang levetid (se kapitelet om Materialbruk). Utbyggingsmønsteret skal være bypreget og samspille med transport- og mobilitetsplanen, hvor fokus er å fortette bygningsmassen i sentrum og støtte opp om kollektivtransport og gang- og sykkelinfrastruktur. Miljøvennlig utforming av gater og veger er å velge rett utforming på rett sted for dermed å sikre en god stedstilpasning. Byrommet skal oppmuntre til aktivitet, fellesskap, flerbruk og er universelt utformet for alle innbyggere og besøkende. Fellesskapsarealene skal gi gode møteplasser og ha en fleksibilitet som gir rom for flere typer bruk i tillegg til å løse rent funksjonelle behov (se også Blågrønn struktur). Vises også til Funksjons- og Designplan for gater, torg og parker i Ski sentrum. Mål Bygningene med tilhørende uterom skal tilrettelegges for forbedret mikroklima. Levende og trygge gatemiljø for gående og syklende. Utearealene skal stimulere til opphold, rekreasjon og sosialt liv for alle generasjoner. Områdene skal utformes og møbleres slik at de har høy bruksverdi gjennom alle årstidene, og for alle brukerne av områdene. Flere og mer helhetlige grønne strukturer skal etableres bruk av flersjiktet vegetasjon i byrom (se kapitelet om Blågrønn struktur). Redusere barriereeffekter og fremheve stedsidentitet. Tiltak som kan være aktuelle for ny VGS Plassering av funksjoner i byggene og utearealer på riktig sted i prosjektet. Etablere sitteplasser og uterom med varierte kvaliteter som legger til rette for variert aktivitet. Bilfrie forbindelser for gående og syklende med færrest mulig krysninger med biltrafikk. Tilrettelegge for publikumsrettede funksjoner på gateplan. Tekniske installasjoner integreres i bebyggelsen. Utvikle skole og sambruksfunksjoner som kan tjene som forbilder og inspirasjon. Takflater på ny bebyggelse utformes slik at de er estetisk tiltalende å se på, gjerne i form av grønne tak/takhager. Indikatorer Antall elementer med arkitektonisk og/eller miljømessig nyskapende preg. Side 5 av 10 LMR arkitektur as Rosenkrantz g 15 NO-0160 Oslo Norway tel: lmr@lmr-arkitektur.no org.nr:

6 Variasjon i aktiviteter. 2.3 Blågrønn struktur Utbyggingen skal ha en sammenhengende og funksjonell grøntstruktur som bidrar til rekreasjon, ivaretakelse av biologisk mangfold og sikrer urbane økosystemtjenester som infiltrasjon av overvann og bedring av luft- og vannkvalitet. Ved utforming av det ytre miljø (se kapitelet om Bymiljø, utbyggingsmønster og offentlig rom) vektlegges økologisk kretsløpstankegang, sikkerhet, helse, opplevelse, rekreasjon og næringsutvikling for å gjøre byen til et godt sted å bo. Overvann skal brukes som en ressurs og kvalitet i uterommet. Etablering av strukturer for å håndtere overvann på overflaten stiller strenge dimensjoneringskrav. Åpne kanaler, renner, fordrøyningsbasseng, regnbed og lignende krever ofte stor plass og må derfor komme tidlig i planarbeidet. De må også utformes slik at overvannet renses for forurensning og miljøgifter før det ledes til resipient (se blant annet rapporter fra Fagrådet for vann og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord). Mål Oppnå en VA- teknisk, økologisk, økonomisk og estetisk langsiktig holdbar overvannshåndtering (både fremtidig og eksisterende) som sørger for at skader/ulemper ved flom ikke oppstår. Overvannet skal i størst mulig grad bremses og forsinkes for å unngå overbelastning av overvannsnettet ved store nedbørsmengder. Vannelementene må utformes slik at de er estetisk tiltalende også utenom nedbørsperioder, og må tåle tilfrysing om vinteren. Den naturlige vannbalansen og flomavrenningen skal ikke påvirkes negativt av utbygging. Situasjonen ved eksisterende bebyggelse bedres. Tilførsel av forurensninger til overvannet begrenses så mye som mulig. Takflater benyttes til overvannshåndtering og/eller som takhager for opphold og rekreasjon. Andel av harde flater skal reduseres og erstattes av permeable flater. Benytte beplanting og vegetasjon til bruk som er til fordel for biologisk mangfold og stedsidentiteten og er estetisk tiltalende. Side 6 av 10 LMR arkitektur as Rosenkrantz g 15 NO-0160 Oslo Norway tel: lmr@lmr-arkitektur.no org.nr:

7 Tiltak som kan være aktuelle for ny VGS Bruk av lokal håndtering av overvann ved ny bebyggelse gjennom bruk av verktøyet Blågrønn Faktor (BGF). Etablere et sammenhengende åpent og urbant vanntransportsystem som ivaretar behovet for fordrøyning, flomveier og samtidig er en kvalitet og ressurs i uterommet. Legge til rette for humler. Benytte stedegne arter til beplantning, med vekt på vekster som er fordelaktige for humler, bier og andre innsekter. Allergifremkallende arter unngås. Vegetasjon benyttes aktivt for å redusere støy og støv langs særlig trafikkerte veier og gater. Indikatorer Blågrønn faktor Mulighet til «urbant landbruk», blant annet på takflater. Fordrøyningskapasitet (m3) Luftkvalitet (partikler og NOx) Støynivå (dba) 2.4 Energi Riktig og effektiv bruk av energi er en viktig del av virkemidlene som må tas i bruk for å nå det nasjonale målet om at Norge skal være karbonnøytralt innen Utbyggingen kan være foregående ved å velge energifleksible og fornybare energiløsninger i egen bygningsmasse og stille krav til bygg som har fått offentlig støtte. Kriteriet for fremtidens energisystem er at det er miljø- og klimavennlig, samt at det bidrar til en bærekraftig byutvikling i Ski. Utbyggingen skal baseres på miljøvennlige og fremtidsrettede bygg med lavt energiforbruk og minst mulig utslipp av klimagasser (se også kapitelet om Materialbruk). Mål Energiforbruk og klimagassutslipp i henhold til Fylkeskommunale vedtak. Etablere løsninger som håndterer energibehovet ved hjelp av miljøvennlig energi. Godt samspill mellom byutvikling, energiforsyning, fjernvarme og transport. Tiltak som kan være aktuelle for ny VGS Stille krav til energifleksible varmesystem i ny bygningsmasse (vannbårne varmesystemer til oppvarming og tappevann). Planløsninger og vindusareal skal balansere dagslysbehov, passiv solvarme om vinteren og lite solvarmetilskudd om sommeren. Benytte energieffektive og behovsstyrte systemer for belysning, oppvarming, avkjøling m.m. Oppmuntre til lokal energiproduksjon (f.eks. bygningsintegrerte solceller, solvarme, varmepumper) på de bygg der dette er hensiktsmessig. G:\4 AFK Akershus fylkeskommune\ski sentrum vgs\dok\regulering\3 Utarbeiding av planforslag\kvalitetspro vgs.odt Side 7 av 10 LMR arkitektur as Rosenkrantz gate 15 NO-0160 Oslo Norway tel: lmr@lmr-arkitektur.no org.nr:

8 Indikatorer Energimerking og -regnskap for utbyggingen. Andel bygg med lavere energiforbruk enn gjeldende standard. Andel fornybar energiforsyning. Andel lokalprodusert fornybar energi Utslipp per m2 BRA bygning (CO2- ekvivalenter). 2.5 Materialbruk Miljø- og klimatankegang skal påvirke valg av materialer for nybygg. Livsløpsperspektiv skal legges til grunn og materialbruken skal minimeres der det er hensiktsmessig. Materialene skal ha en høy grad av gjenbruk, være varige og med lave klimagassutslipp i produksjon, transport og bruk. De skal være miljøvennlige og estetisk tiltalende, og det er ønskelig å bruke stedegne materialer og vegetasjon der det er hensiktsmessig for å skape god arkitektur. Se også kapitelet om Bymiljø, utbyggingsmønster og offentlige rom. Mål Materialene skal være tilpasset sitt formål og ha lang levetid. Materialer som benytter helse- eller miljøskadelige stoffer under produksjon, eller inneholder stoffer som finnes på Miljødirektoratets prioriteringsliste skal heller ikke be nyttes der brukbare alternativer finnes. Bygningsmaterialer skal kunne gjenbrukes ved utskiftning. Minimere bruk av materialer fra ikke-fornybare ressurser. Det skal ikke benyttes materialer som kommer fra sårbare bestander av skog. Tiltak som kan være aktuelle for ny VGS Alle byggematerialer velges med tanke på lavest mulig klimagassutslipp i livssyklusperspektiv. Kreve miljødokumentasjon ved innkjøp av materialer og produkter, samt for resirkulering og kildesortering av bygningsavfall. Indikatorer Gjenvinningsandel av bygningsavfall. Andel materialer som benyttes i byggeprosjekter som er gjenvunnet eller har andre miljøfordeler. Utslipp av klimagasser per produsert enhet. G:\4 AFK Akershus fylkeskommune\ski sentrum vgs\dok\regulering\3 Utarbeiding av planforslag\kvalitetspro vgs.odt Side 8 av 10 LMR arkitektur as Rosenkrantz gate 15 NO-0160 Oslo Norway tel: lmr@lmr-arkitektur.no org.nr:

9 3 Aktuelle dokumenter Kommuneplan Funksjons- og designplan for gater, torg og parker i Ski sentrum. Overordnet kvalitetsprogram for klima- og miljøvennlig byutvikling i Ski kommune (2014) Strategi for tiltak for etablering av ladeinfrastruktur i Ski kommune (vedtatt i kommunestyret 18.juni 2014) Miljødirektoratets veileder «Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder» (M ) Akershus Fylkeskommune Klima og miljø Blågrønn faktor (BGF) Veileder for byggesak (2014) GF%20 Veileder%20byggesak% 20Hoveddelen% pdf Blågrønn faktor (BGF) Regneark (2014) obalassets/upload/subnettsteder/framtidens_byer/klimatilpasning/20 14/bgfvedlegg1regnearkrevidertpbe xls Blågrønn faktor (BGF) Eksempelsamling (2014) GF%20 Vedlegg%203%20Eks empelsamling% pdf Blågrønn faktor (BGF) Bakgrunn (2014) GF%20 Vedlegg%202%20Bakgrunn% pdf Veileder for overvannshåndtering i Jæren vannområde (2013) anns h%c3%a5ndtering%20j%c3%a6ren_2013.pdf G:\4 AFK Akershus fylkeskommune\ski sentrum vgs\dok\regulering\3 Utarbeiding av planforslag\kvalitetspro vgs.odt Side 9 av 10 LMR arkitektur as Rosenkrantz gate 15 NO-0160 Oslo Norway tel: lmr@lmr-arkitektur.no org.nr:

10 Humle-spa, Statens vegvesen spa-forhumler G:\4 AFK Akershus fylkeskommune\ski sentrum vgs\dok\regulering\3 Utarbeiding av planforslag\kvalitetspro vgs.odt Side 10 av 10 LMR arkitektur as Rosenkrantz gate 15 NO-0160 Oslo Norway tel: org.nr: