Sosial validitet i behandling: Klients preferanse som tillegg til vurdering!

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sosial validitet i behandling: Klients preferanse som tillegg til vurdering!"

Transkript

1 Sosial validitet i behandling: Sosial validitet i behandling: Klients preferanse som tillegg til vurdering! Børge Holden Habiliteringstjenesten i Hedmark Sammendrag: Samfunnet legger med rette opp til at det skal være en høy terskel for å bruke aversive prosedyrer. Likevel kan rådende etikk komme i konflikt med klientens egne preferanser. I denne studien ble det påvist at klienten i en eksperimentell valgsituasjon foretrakk betingelser der problematferd ble stoppet ved hjelp av en aversiv prosedyre. Resultatene blir drøftet i lys av sosial validitet, etikk og selvkontroll. Begrepet sosial validitet refererer til hvor akseptabel og brukbar behandlingen blir vurdert som (Schwartz & Baer, 1991). Evaluering av sosial validitet kan gjøres på flere nivåer: 1) Av selve brukeren av behandlingen, 2) av dem som indirekte er brukere av tjenestene, dvs. miljøpersonale, foreldre o.l., 3) av personer i de nære omgivelser, dvs. naboer og andre som daglig opptrer på samme arenaer som brukerne, og 4) av lokalsamfunnet for øvrig, f.eks. butikkpersonale (Schwartz & Baer, 1991). I tillegg kommer lovgivning, forvaltning og relevant samfunnsdebatt. Spørreskjema som utfylles av dem som mottar behandlingen er den desidert mest brukte metoden for å måle sosial validitet (Schwartz & Baer, 1991). Metoden minner mye om forbrukerundersøkelser. For psykisk utviklingshemmede personer er det i de aller fleste tilfeller andre personer som svarer på vegne av klienten. Dette kan bl.a. være miljøpersonale som utfører behandlingen, og foreldre (Miltenberger, 1990). Det finnes bare noen ytterst få studier hvor høytfungerende psykisk utviklingshemmede klienter selv har fylt ut forenklede spørreskjemaer (Miltenberger et al., 1991). Noen typer behandling har ifølge undersøkelser en lavere sosial validitet enn andre (O Brien & Karsh, 1990, gir en oversikt). Dette gjelder metoder som inneholder tvang og makt, i praksis ofte metoder som tvinger personer til å delta i gjøremål som de motsetter seg, f.eks. ADL. I kanskje enda større grad gjelder det metoder som påfører klienten mer eller mindre aversiv stimulering. Dette innebærer straffeprosedyrer for å dempe eller fjerne sterkt uønsket eller direkte skadelig atferd. Det er påvist at slike prosedyrers sosiale validitet kan øke dersom de har god effekt (Spreat et al., 1989). En beslutning om å bruke tvang, makt eller tom. aversiv stimulering, vil være et resultat av bl.a. vurderinger av effekt og om behandlingen vurderes som sosialt valid av mottakerens nærpersoner og representanter. I praksis må det utøves et betydelig skjønn i hvert tilfelle. Metoder som inneholder tvang og makt kommer imidlertid lett i konflikt med begrensninger som lovverket setter for hvordan en kan oppføre seg overfor andre mennesker, med mindre det er gjort eksplisitte unntak, f.eks. i form av nødverge og nødrett. Hjertelig takk til Kjell Arne Berntsen, Aud Ellen Lysthaug og Brit Gebhardt Olsen (i alfabetisk rekkefølge) for at de fungerte som forsøksledere. 5

2 Børge Holden Her i landet vil det fra tre i kraft et eget lovkapittel som regulerer bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede (Utkast til rundskriv, mars 1998). Til grunn for lovkapitlet og forskriftene ligger det bl.a. utredninger som drøfter ulike metoders sosiale validitet (NOU 1991: 20). Forskriftene beskriver nokså konkret hvilke betingelser som skal være oppfylt før tvang og makt kan brukes, og nevner noen atferdsendrende metoder som vil bli forbudt, bl.a. time out i form av innelåsing i rom og blending med en hette over hodet. Dette gjelder uavhengig av problem, effekt og hvordan hjelpeapparat og representanter vurderer sosial validitet. En viktig grunn til å lovregulere brukt av tvang og makt, og forby noen aversive metoder, er prinsippet om verdighet (Schroeder, Oldenquist & Rojahn, 1990). Dette innebærer bl.a. at det finnes standarder for hvordan mennesker skal behandles, uavhengig av hvem de er og hvilken situasjon de er i. En annen viktig grunn er prinsippet om gjensidighet (Schroeder, Oldenquist & Rojahn, 1990). Dette er antakelser om at slik behandling oppleves som ubehagelig og nedverdigende av klienten selv, og at behandlingen kan medføre psykologiske skadeeffekter. Dette er vurderinger gjort av intellektuelt normaltfungerende mennesker, i en helt annen livssituasjon, som setter seg i klientens sted. Resultatet av disse prinsippene blir hva en kan kalle negativ paternalisme, ved at en på vegne av psykisk utviklingshemmede bestemmer hvilke typer ubehag de til sitt eget beste ikke skal bli utsatt for. Det er imidlertid knapt utført studier av klienter som har mottatt slik behandling, for å kartlegge hvordan klienten selv opplever behandlingen, og om den har hatt skadelige effekter. Og det er knapt utført studier av klientens egne preferanser, dvs. om klienten foretrekker eller søker å unngå spesielle former for behandling. I en nokså original amerikansk studie ble klienters preferanser for behandlingsbetingelser undersøkt (Hanley et al., 1997). Aversive prosedyrer var ikke involvert. To psykisk utviklingshemmede fikk velge mellom to behandlingsmetoder basert på positiv forsterkning, nærmere bestemt funksjonell kommunikasjonstrening og nonkontingent forsterkning. De hadde erfaring med begge metodene, som hadde gitt like god effekt. Metodene ble deretter presentert i to forskjellige rom. Deltakerne kunne velge ved å trykke på tre forskjellige knapper. En knapp ga adgang til rommet med funksjonell kommunikasjonstrening, en knapp ga adgang til rommet med nonkontingent forsterkning, og den tredje knappen ga ikke adgang til noen av rommene. Det viste seg at begge deltakerne trykket desidert mest på den knappen som ga adgang til rommet med funksjonell kommunikasjonstrening. I atferdsanalysen kalles et slikt arrangement for samtidige, kjedete skjemaer (concurrent-chain schedules): To eller flere identiske responser som forsterkes etter samme skjema kan avgis, f.eks. trykking på ulike knapper. Trykking på knappene gir tilgang til respektive, ulike forsterkningsskjemaer eller ulike forsterkere. Hos Hanley et al. var trykking på knappene førsteleddet (initial link), og de påfølgende behandlingsbetingelsene var sluttleddet (terminal link). Relativ responsrate i førsteleddet regnes som et direkte mål på individets preferanse for betingelser i sisteleddet (se bl.a. Catania, 1992). Et slikt arrangement er særlig godt egnet til å studere valg hos personer med svak verbal fungering. Dette eksperimentet ble gjort for å besvare ett hovedspørsmål: Vil klienten unngå en straffeprosedyre når det er mulig å velge den bort, eller kan det tenkes at personen velger en slik prosedyre når det er mulig å slippe? Metoden er en modifisert utgave av Hanley et al. (1997). Modifiseringen består bl.a. av at responsene i førsteleddet var svar på et spørsmål om hvilke betingelser i sisteleddet personen ønsket. Responsene som deltakeren avga i førsteleddet var m.a.o. ikke helt identiske. Men det var ingen forskjeller i skjema, anstrengelse (effort) eller utsettelse (changeover delay). Som hos Hanley et al. ble responser i førsteleddet forsterket kontinuerlig. En annen modifisering var at betingelsene i sisteleddet ikke var to forskjellige forsterkningsprosedyrer, men 1) at problematferd ble møtt med en straffeprosedyre, eller 2) ingen planlagte konsekvenser. Metode Deltaker Deltaker i eksperimentet var en 50 år gammel moderat psykisk utviklingshemmet kvinne som var henvist til vår tjeneste p.g.a. sammensatt og alvorlig problem- 6

3 Sosial validitet i behandling: atferd. Deskriptive analyser indikerte at problematferden var opprettholdt ved positiv, sosial forsterkning. Hun hadde gode taleferdigheter, selv om talen var noe utydelig. Prosedyrer som gikk ut på å forsterke ønsket atferd hadde tidligere gitt dårlige resultater. Personalet var lite motivert for å utføre slike prosedyrer, p.g.a. at alvorlig problematferd ofte forekom umiddelbart etter presentasjon av forsterker. Hun var i flere måneder forut for dette eksperimentet blitt behandlet for høyfrekvent og høylydt skriking ved hjelp av blending (visual screening). Blendingen ble utført på et arbeids- og opplæringssenter hvor hun arbeidet en dag pr. uke, og ble ikke utført på andre arenaer. Blendingen ble utført ved å holde en T-skjorte over hodet hennes, slik at øyne og munn ble tildekket. Dette ble utført til hun hadde vært stille i fem sekunder, men minste varighet for blendingen var 25 sekunder. I praksis varte så godt som ingen tilfeller av blending i mer enn 30 sekunder. Blendingen hadde på kort tid redusert antall skrik fra opptil 70 pr. dag til ca. ett pr. måned (dvs. ca. fire dager.) T-skjorten var hele tiden plassert lett synlig nær deltakeren, enten på bordet eller på en stolrygg. Prosedyre og setting Eksperimentet ble utført i de vanlige lokalene på senteret hvor deltakeren arbeidet. Arbeidsrommet var på 6x9 meter. Pauserommet var på 4x5 meter. De to rommene var adskilt av en fire meter lang gang. I arbeidsrommet var det en bruker i tillegg til deltakeren, og tre ansatte. Forsøksledere var de tre ansatte som til daglig hadde ansvaret for henne. De byttet på oppgaven, slik at to av dem til enhver tid var forsøksledere. Eksperimentet ble utført over tre dager, med en økt pr. dag. Hver økt bestod av 12 fortløpende forsøk. Hvert forsøk begynte med et to til tre minutters opphold på pauserommet, umiddelbart etterfulgt av et fem minutters opphold på arbeidsrommet. De to forsøkslederne var kontinuerlig sammen med deltakeren gjennom alle øktene. Ved første forsøk første dag, ble deltakeren grundig forklart at fra nå og en stund framover skulle hun selv få bestemme om de skulle ha med seg T-skjorten inn på arbeidsrommet, samtidig som T-skjorten ble vist fram. Dersom hun valgte ikke å ha den med, skulle hun heller ikke blendes dersom hun skrek. Dersom hun valgte å ha med T-skjorten, skulle blending brukes ved skriking, som vanlig. Dette ble forklart henne når oppholdet på pauserommet var over, og de skulle gå til arbeidsrommet. Deretter fikk hun ved hvert forsøk følgende instruksjon og spørsmål:...(navn), nå skal du få bestemme om vi skal ha med T-skjorten inn på arbeidsrommet. Vil du at vi skal ha den med, eller vil du ikke? Spørsmålet ble stilt når oppholdet på pauserommet var over og de skulle gå til arbeidsrommet. Forsøkslederne byttet på å stille spørsmålet. Også nå ble T-skjorten vist fram. Dersom hun sa at hun ville ha den med, tok den som hadde stilt spørsmålet T-skjorten med og la den lett synlig på arbeidsrommet. Forsøkslederne oppførte seg helt nøytralt, samme hva deltakeren svarte. På pauserommet gjaldt de vanlige behandlingsbetingelsene, dvs. blending ved skriking. Målatferd, datainnsamling og enighet mellom observatører Den avhengige variabel var deltakerens svar på spørsmålet om å ha med eller ikke ha med T-skjorten inn på arbeidsrommet. De to forsøkslederne skåret uavhengig av hverandre hva deltakeren svarte på spørsmålet. Den som bare skåret gjorde dette umiddelbart etter at deltakeren hadde svart og før den som hadde stilt spørsmålet viste hvordan denne hadde tolket svaret. Dette ble gjort ved samtlige forsøk og viste et samsvar på 100%. Resultater Resultatene viste at deltakeren i 29 av forsøkene valgte å ha med T-skjorten inn på arbeidsrommet. I sju forsøk valgte hun ikke å ha den med. Hver økt startet med at hun i en eller flere forsøk valgte ikke å ha med T-skjorten. Første dag gjaldt dette de to første forsøkene, andre dag de fire første, og siste dag bare det første. Hun gikk m.a.o. hver dag over til å velge å ha med T-skjorten i samtlige, resterende forsøk (se fig. 1.). 7

4 Børge Holden Figur 1. Fordeling av valg i hver økt. X Valgte ikke T-skjorte 0 Valgte T-skjorte Økt 1 Økt 2 Økt 3 X X XXXX X Forsøk nr. Forsøk nr. Forsøk nr. Diskusjon I dette eksperimentet ble deltakerens preferanse for behandlingsbetingelser studert ved hjelp av en modifisert samtidige, kjedete skjemaer -prosedyre. Det ble påvist at deltakeren de aller fleste gangene valgte behandlingsbetingelser hvor problematferd ble avbrutt av en aversiv prosedyre. Hun oppsøkte m.a.o. prosedyren langt mer enn hun unngikk den. Dette bryter med generelle oppfatninger om at psykisk utviklingshemmede alltid vil unngå slike prosedyrer, og at de alltid opplever dem som noe negativt. Funnene samsvarte også med personalets uformelle observasjoner som gikk ut på prosedyren ikke skapte negative, emosjonelle reaksjoner. Et nærliggende spørsmål er om metoden påvirket preferansen, i og med at adgangen til å avgi respons i førsteleddet skjedde i en sosial situasjon. Det er ingen spesielle holdepunkter for dette. For det første oppførte forsøkslederne seg helt nøytrale til hva hun valgte. For det andre hadde deltakeren en lang historie med å utføre handlinger som normalt vekker sterke negative reaksjoner. Det er derfor sannsynlig at hun var selvhevdende nok til å kunne velge bort en behandlingsbetingelse som hun ikke ønsket. Et annet og mer komplisert spørsmål som kan drøftes på bakgrunn av resultatene er om deltakeren valgte blendingsprosedyren som en prosedyre for selvkontroll. Selvkontroll blir i atferdsanalysen bl.a. eksemplifisert ved at en avstår fra en liten forsterker på kort sikt og dermed oppnår en større forsterker senere, eller at en avstår fra en forsterker på kort sikt og unngår senere aversive stimuli (se bl.a. Catania, 1992; Skinner, 1953). Den motsatte tendensen betegnes som impulsivitet (se bl.a. Neef, Mace & Shade, 1993). Fra dagliglivet kjenner vi personer som reduserer faren for egen promillekjøring ved å be andre ta hånd om bilnøkler, og aggressive personer som ber om å bli holdt osv. En del psykisk utviklingshemmede som selvskader låser seg selv (self-restraint), ofte ved å vikle hendene inn i egne klær. Det forekommer også at selvskadere oppsøker andre som holder dem fast. Hva som opprettholder selvlåsing varierer svært mye. En nyere, atferdsanalytisk forståelse er at selvlåsing i noen tilfeller opprettholdes ved negativ forsterkning, ved at den forhindrer de langsiktige, negative konsekvensene av selvskadingen, m.a.o. selvkontroll (Fisher & Iwata, 1996). Dette underbygges av funn som viser at selvlåsing reduseres når selvskadingen blokkeres av andre (Fisher, Grace & Murphy, 1996). En tolkning er at selvskadingen kan gi umiddelbar sosial og sensorisk forsterkning, men ved å låse seg selv unngår klienten senere, negative virkninger i form av sår, smerter, eller for den saks skyld en lavere sosial verdsetting. Selvkontroll kan være en forklaring på resultatene i dette eksperimentet, selv om det ikke ble eksperimentelt påvist. I en økt ble det observert at deltakeren de tre første gangene hun valgte T-skjorten sa: Jeg tar med T-skjorten, for da skriker jeg ikke. I en annen økt var hun til å begynne med generelt urolig, og kom flere ganger med lyder som var på grensen til skrik. Da hun gikk over til å velge T-skjorten, roet hun seg umiddelbart. Dette kan forstås som svake, indirekte indikasjoner på at valg av blendingsprosedyren fungerte som selvkontroll. 8

5 Sosial validitet i behandling: Eksperimentet taler for at betraktninger basert på gjensidighet og negativ paternalisme på en noe forenklet og ensidig måte forutsetter at tvang er noe som alle psykisk utviklingshemmede til enhver tid opplever som uønsket og unyttig. Iallfall i noen få tilfeller kan dette tenkes å være direkte feil. Det er også grunn til å minne om at hvilke målsetninger og metoder en ønsker for egen behandling varierer mye blant intellektuelt normaltfungerende personer. Begrepet sosial validitet indikerer kanskje at det i litt for stor grad er andre enn mottakerne av behandlingen som vurderer. Det er foreslått at begrepet kan suppleres med personlig validitet (Hawkins, 1991). Dette understreker at behandling i noen tilfeller handler om egne valg, og ikke bare hva nærpersoner og samfunnet forøvrig finner etisk og forsvarlig. Dette kan også gjelde for psykisk utviklingshemmede. Dette må imidlertid ikke oppfattes slik at etikk, lovgivning og beslutninger basert på verdighet, gjensidighet og negativ paternalisme har liten verdi. Tvert om må disse prinsippene utgjøre et hovedfundament. Dette samsvarer med en generell regel om å være på den sikre siden. En høy terskel for å bruke aversive prosedyrer vil også bidra til konsensus blant de involverte parter i de tilfeller hvor en kommer fram til at slike prosedyrer virkelig er nødvendige. Men en vurdering av klientens preferanse kan være et tillegg til vurderingene i spesielle situasjoner hvor kontroversielle tiltak vurderes som en siste utvei. I praksis vil preferanse være vanskelig å studere på forhånd. Det kan snarere være en metode som aktualiseres dersom en skal ta stilling til om kontroversiell behandling som allerede er igangsatt skal videreføres. Til slutt må det understrekes at dette selvsagt er et enkeltstående funn. Det vil være misforstått å generalisere resultatene til andre personer. Det må også nevnes at behandlingen ble utført med høy integritet i en svært strukturert setting. Dette kan ha virket inn både på resultatene og deltakerens egen opplevelse av behandlingen. For ordens skyld må det også gjøres oppmerksom på at den behandlingsprosedyren som er benyttet i dette eksperimentet trolig ikke er nødvendig i særlig mange tilfeller. Referanser Catania, A. C. (1992). Learning, third edition. Englewood Cliffs: Prentice Hall. Fisher, W. W., Grace, N. C. & Murphy, C. (1996). Further analyses of the relationship between selfinjury and self-restraint. Journal of Applied Behavior Analysis, 29, Fisher, W. W. & Iwata, B. A. (1996). On the function of self-restraint and its relationship to selfinjury. Journal of Applied Behavior Analysis, 29, Hanley, G. P., Piazza, C. C., Fisher, W. W., Contrucci, S. A. & Maglieri, K. A. (1997). Evaluation of client preference for function-based treatment packages. Journal of Applied Behavior Analysis, 30, Hawkins, R. P. (1991). Is social validity what we are interested in? Argument for a functional approach. Journal of Applied Behavior Analysis, 24, Miltenberger, R. G. (1990). Assessment of treatment acceptability: A review of the literature. Topics in Early Childhood Special Education, 10, Miltenberger, R. G., Suda, K. T., Lennox, D. B. & Lindeman, D. P. (1991). Assessing the acceptability of behavioral treatments to persons with mental retardation. American Journal on Mental Retardation, 96, Neef, N. A., Mace, F. C. & Shade, D. (1993). Impulsivity in students with with serious emotional disturbance: The interactive effects of reinforcer rate, delay and quality. Journal of Applied Behavior Analysis, 26, Norges offentlige utredninger. (1991). Rettssikkerhet for mennesker med psykisk utviklingshemning (NOU 1991:20). Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykning. 9

6 Børge Holden O Brien, S. & Karsh, K. G. (1990). Treatment acceptability: Consumer, therapist, and society. I A. C. Repp & N. N. Singh (eds.), Perspectives on the use of nonaversive and aversive interventions for persons with severe developmental disabilities (ss ). Sycamore: Sycamore Publishing Company. Schroeder, S. R., Oldenquist, A. & Rojahn, J. (1990). A conceptual framework for judging the humaneness and effectiveness of behavioral treatment. I A. C. Repp & N. N. Singh (eds.), Perspectives on the use of nonaversive and aversive interventions for persons with severe developmental disabilities (ss ). Sycamore: Sycamore Publishing Company. Schwartz, I. S. & Baer, D. M. (1991). Social validity assessments: Is current practice state of the art? Journal of Applied Behavior Analysis, 24, Skinner, B. F. (1953). Science and human behavior. New York: Appleton-Century-Crofts. Spreat. S., Lipinski, D., Dickerson, R., Nass, R. & Dorsey, M. F. (1989). A paramorphic representation of the acceptability of behavioral programming. Behavioral Residential Treatment, 4, Utkast til rundskriv (mars, 1998). Sosialtjenestelovens kapittel 6A og kommunehelsetjenestelovens 6-10 med utkast til forskrifter og merknader til lovog forskriftsbestemmelsene. Oslo: Sosial- og Helsedepartementet. 10

Kontiguitet og kontingens

Kontiguitet og kontingens Kontiguitet og kontingens Likheter og ulikheter Begrepenes opprinnelse og definisjoner I utgangspunktet samme opprinnelse, det vil si betraktet som synonymer innen flere fagområder Kontingens innebærer

Detaljer

Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?

Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? Foto: Carl-Erik Eriksson Innhold Definisjon av temaet Hvordan oppstår? Hvorfor opprettholdes? Hvordan kan forebygges?

Detaljer

Non-kontingent forsterkning. i behandling av negativt. forsterket problematferd hos. mann med Downs Syndrom 1

Non-kontingent forsterkning. i behandling av negativt. forsterket problematferd hos. mann med Downs Syndrom 1 Non-kontingent forsterkning i behandling av negativt forsterket problematferd hos mann med Downs Syndrom 1 Ole Petter Østerbø Habiliteringstjenesten i Hedmark Non-kontingent forsterkning er en behandlingsform

Detaljer

Hvor nyttige er psykiatriske diagnoser i atferdsanalytisk behandling av utfordrende atferd?

Hvor nyttige er psykiatriske diagnoser i atferdsanalytisk behandling av utfordrende atferd? Hvor nyttige er psykiatriske diagnoser i atferdsanalytisk behandling av utfordrende atferd? Børge Holden (i samarbeid med Jens Petter Gitlesen) Innledning En viktig tilnærming til behandling er å foreta

Detaljer

Bruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner

Bruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner Bruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner Peter Zachariassen Oslo universitetssykehus, Ullevål Avdeling for nevrohabilitering Innledning: Funksjonell

Detaljer

Moderne atferdsanalyse og. utviklingshemninger og. utviklingsforstyrrelser. Børge Holden Habiliteringstjenesten for voksne i Hedmark

Moderne atferdsanalyse og. utviklingshemninger og. utviklingsforstyrrelser. Børge Holden Habiliteringstjenesten for voksne i Hedmark Moderne atferdsanalyse og behandling av atferdsforstyrrelser hos mennesker med utviklingshemninger og utviklingsforstyrrelser -Et intervju med Brian A. Iwata Børge Holden Habiliteringstjenesten for voksne

Detaljer

Selvhindring (låseatferd) hos utviklingshemmede med selvskading: Årsaker og behandling basert på atferdsanalytiske prinsipper

Selvhindring (låseatferd) hos utviklingshemmede med selvskading: Årsaker og behandling basert på atferdsanalytiske prinsipper Fagartikkel Vitenskap og psykologi Rolf Magnus Grung Akershus Universitetssykehus, Avdeling voksenhabilitering Svein Eikeseth Høgskolen i Oslo og Akershus Kontakt rmgrung@gmail.com, tlf. 974 89 914 Selvhindring

Detaljer

Raten av forsterkning

Raten av forsterkning Behavioral Momentum Erik Arntzen MALKA212 V-2011 Raten av forsterkning To forhold ved operant atferd som er funksjonelt relatert til raten av forsterkning: (a) frekvensen av responsene (b) motstand mot

Detaljer

Opplæring av personer med lav formell kompetanse i visuelle analyser av figurer i tre ulike N=1-designer

Opplæring av personer med lav formell kompetanse i visuelle analyser av figurer i tre ulike N=1-designer Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 36 (2009), nr 4, 221 229 Opplæring av personer med lav formell kompetanse i visuelle analyser av figurer i tre ulike N=1-designer Kari Anne T. Bertelsen Halden

Detaljer

Reduksjon av tissing andre steder enn i toalettet ved hjelp av non-kontingent forsterkning*

Reduksjon av tissing andre steder enn i toalettet ved hjelp av non-kontingent forsterkning* Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 33 (2006), nr 4, 177-185 Reduksjon av tissing andre steder enn i toalettet ved hjelp av non-kontingent forsterkning* Terje Fredheim og Jan-Ivar Sållman Sykehuset

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Problematferd hos folk med psykisk utviklingshemning kalles ofte utfordrende atferd (etter bl.a. Emerson,

Detaljer

Kapittel 4A, andre løsninger og atferdsanalyse et eksempel 1)

Kapittel 4A, andre løsninger og atferdsanalyse et eksempel 1) Kapittel 4A, andre løsninger og atferdsanalyse et eksempel 1) Jørn Kroken Sykehuset Innlandet HF, Habiliteringstjenesten i Hedmark 1) Takk til Børge Holden for innspill, kommentarer og redigering Resymé

Detaljer

Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort?

Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Børge Holden Det handler om: Hva skal behandles, og hvordan skal det defineres og registreres? Hvordan vet vi at vi registrerer det vi

Detaljer

Er regulering av tilgang til egne eiendeler tvang og makt ifølge sosialtjenestelovens kapittel 4A?

Er regulering av tilgang til egne eiendeler tvang og makt ifølge sosialtjenestelovens kapittel 4A? Er regulering av tilgang til egne eiendeler tvang og makt ifølge sosialtjenestelovens kapittel 4A? 1) 2) Jørn Kroken Sykehuset Innlandet HF, habiliteringstjenesten i Hedmark, voksenseksjonen Resymé Bruk

Detaljer

Symposium: Enkelt og greit

Symposium: Enkelt og greit Symposium: Enkelt og greit Chair: Ulf Larsen Stein M. Andersen Jan-Ivar Sållman Henning Bech Habiliteringstjenesten i Hedmark Behandling Mange tror behandling etter atferdsanalytiske prinsipper er komplisert

Detaljer

S O R R A P P O R T N R.

S O R R A P P O R T N R. stilling som måtte være aktuell. I samarbeid med og omsorg for mennesker med nedsatte muligheter og ferdigheter til fullt ut å ivareta egne interesser, er det nødvendig og ønskelig at profesjonelle hjelpere

Detaljer

Varig eliminasjon av alvorlig selvskading ved hjelp av time-out

Varig eliminasjon av alvorlig selvskading ved hjelp av time-out Diskriminanten, årgang 32 (2005), nr 2, 23-32 Varig eliminasjon av alvorlig selvskading ved hjelp av time-out Mona Linnes Sør-Odal kommune Artikkelen beskriver behandling av alvorlig selvskadende atferd

Detaljer

Hvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen 12.10.15

Hvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen 12.10.15 Hvordan forstå utfordrende atferd Roy Salomonsen 12.10.15 2 Forekomst av utfordrende atferd hos normalt fungerende barn Mye av det som vanligvis defineres som utfordrende atferd er normal atferd hos små

Detaljer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser innenfor en operant

Detaljer

Er det noen sammenheng mellom atferdsanalytisk orientering og bruk av tvang og makt i tjenesteyting for personer med utviklingshemning?

Er det noen sammenheng mellom atferdsanalytisk orientering og bruk av tvang og makt i tjenesteyting for personer med utviklingshemning? Er det noen sammenheng mellom atferdsanalytisk orientering og bruk av tvang og makt i tjenesteyting for personer med utviklingshemning? En undersøkelse fra Hedmark * Jørn Kroken, Sykehuset Innlandet HF,

Detaljer

Forsterkningsskjema MALKA212

Forsterkningsskjema MALKA212 Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 EikA Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema kj Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer se e hvilke responser se

Detaljer

Har læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme

Har læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme Diskriminanten, årgang 32 (2005), nr 2, 15-21 Har læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme Kai-Ove Ottersen Habiliteringstjenesten i Hedmark At vi lærer å si noe

Detaljer

Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling

Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling Rolf Magnus Grung, Akershus universitetssykehus, Avdeling voksenhabilitering og Hans Horne, HiOA, Institutt for atferdsvitenskap.

Detaljer

Negativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd

Negativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd Negativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd Teori og praksis Keywords Negativ straff Response cost Differensiell forsterkning Differensiell forsterkning av annen atferd

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Konsekvensstrategier og evaluering av tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15

Konsekvensstrategier og evaluering av tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15 1 Konsekvensstrategier og evaluering av tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Funksjonelle analyseintervju (FAI) (O Neill m.fl. 1997) K. Lag oppsummerende påstand for hver viktig foranledning og/eller konsekvens

Detaljer

ARBEID MED FORSTERKNING

ARBEID MED FORSTERKNING ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning

Detaljer

En eksperimentell funksjonell analyse og behandling av problematferd i form av roping hos jente med multifunksjonshemning

En eksperimentell funksjonell analyse og behandling av problematferd i form av roping hos jente med multifunksjonshemning Diskriminanten, årgang 32 (2005), nr 2, 3-13 En eksperimentell funksjonell analyse og behandling av problematferd i form av roping hos jente med multifunksjonshemning Jørn Arve Vold Fredrikstad kommune

Detaljer

6 artikler fra

6 artikler fra Forebygging og behandling av seksuelle overgrep -Hva sier den atferdsanalytiske litteraturen? Wenche Fjeld NAFO 2012 6 artikler fra 1984-2007 Foxx, R. M., et al. (1984). Teaching Social/Sexual Skills to

Detaljer

Bruk av matchede og umatchede forsterkere i forsterkningsbasert behandling av automatisk forsterket problematferd. En gjennomgang av litteraturen

Bruk av matchede og umatchede forsterkere i forsterkningsbasert behandling av automatisk forsterket problematferd. En gjennomgang av litteraturen Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 36 (2009), nr 4, 185 197 Bruk av matchede og umatchede forsterkere i forsterkningsbasert behandling av automatisk forsterket problematferd. En gjennomgang av

Detaljer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens

Detaljer

Negativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd. Teori og praksis

Negativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd. Teori og praksis Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, Årgang 33 (2006), nr 2, 71-81 Negativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd. Teori og praksis Terje Fredheim Habiliteringstjenesten i

Detaljer

Kartlegging av preferanser hos en ungdom med autisme. Samsvar mellom resultater fra ulike metoder

Kartlegging av preferanser hos en ungdom med autisme. Samsvar mellom resultater fra ulike metoder Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 33 (2006), nr 4, 205-213 Kartlegging av preferanser hos en ungdom med autisme. Samsvar mellom resultater fra ulike metoder Henning Bech og Kai-Ove Ottersen Sykehuset

Detaljer

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt Bakgrunn Tvang og makt brukt mot utviklingshemmede ble lenge tatt for gitt. Dagens lovregulering (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45. Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45 Deltaker Gutt 4år Født april 2005 Autisme arbeidsdiagnose Oppstart

Detaljer

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER Oppstart Innkalling oppstartsworkshop Oppstart dag 1 Oppstart dag 2 Oppstart dag 3 Agenda oppsummeringsmøte oppstart Sjekkliste oppstartsworkshop OPPSTARTSWORKSHOP TID OG

Detaljer

Non-kontingent forsterkning: En kortfattet, oppdatert. framstilling. Børge Holden Habiliteringstjenesten i Hedmark. Innledning

Non-kontingent forsterkning: En kortfattet, oppdatert. framstilling. Børge Holden Habiliteringstjenesten i Hedmark. Innledning Non-kontingent forsterkning: En kortfattet, oppdatert framstilling Det er vekkelsesluft over landet Åge Samuelsen Børge Holden Habiliteringstjenesten i Hedmark Innledning I 1999 hadde Diskriminanten to

Detaljer

Adferdsanalytiske tiltak for eldrepopulasjonen en litteraturoversikt med vekt på NCR og forsterkeranalyser

Adferdsanalytiske tiltak for eldrepopulasjonen en litteraturoversikt med vekt på NCR og forsterkeranalyser Adferdsanalytiske tiltak for eldrepopulasjonen en litteraturoversikt med vekt på NCR og forsterkeranalyser Jørn Arve Vold (Råde kommune) & Jon A Løkke (Høgskolen i Østfold) (Fredag 1500 1545) Vanlige problematferder

Detaljer

Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007

Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007 Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching NAFO 5. mai 2007 Heidi Skorge Olaff og Astrid Kristin Holm Glenne, regionalt senter for autisme Heidi.Skorge.Olaff@piv.no

Detaljer

NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser

NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser Hedda Lervold Sykehuset- innlandet, Habiliteringstjenesten avdeling Oppland Hedda.Lervold@sykehuset-innlandet.no Henvisning Alvorlig

Detaljer

Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune)

Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune) TILTAKSINTEGRITET Bruk av sjekklister for å sikre lik praksis Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune) Behandlingsintegritet Måle at tiltaket blir utført etter

Detaljer

Behandling av hudplukking. (dermatotillomani) hos ung. kvinne med lett psykisk. utviklingshemning* Børge Holden Habiliteringstjenesten i Hedmark

Behandling av hudplukking. (dermatotillomani) hos ung. kvinne med lett psykisk. utviklingshemning* Børge Holden Habiliteringstjenesten i Hedmark Behandling av hudplukking (dermatotillomani) hos ung kvinne med lett psykisk utviklingshemning* Børge Holden Habiliteringstjenesten i Hedmark og Paul Vidar Bjørndalen Nord-Odal kommune Artikkelen beskriver

Detaljer

Misforståelser om atferdsanalyse og utfordrende atferd, igjen

Misforståelser om atferdsanalyse og utfordrende atferd, igjen Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 33 (2006), nr 1, 27-34 Misforståelser om atferdsanalyse og utfordrende atferd, igjen Børge Holden Habiliteringstjenesten i Hedmark, Sykehuset Innlandet HF Innledning

Detaljer

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon Habituering Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme Habituering- definisjon «Habituering referer til en nedgang i en atferdsrespons som resultat av repeterende stimulering, og som ikke involverer

Detaljer

Anvendelse av «miljøregler» et eksempel 1

Anvendelse av «miljøregler» et eksempel 1 Anvendelse av «miljøregler» et eksempel 1 AV JØRN KROKEN Jørn Kroken er utdannet cand. ed. og arbeider som rådgiver ved habiliteringstjenesten for voksne i Hedmark. Innledning I tjenesteyting for mennesker

Detaljer

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål

Detaljer

Psychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913).

Psychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913). Psychology as the behaviorist views it is a purely objective experimental branch of natural science. Its theoretical goal is the prediction and control of behavior. Hva innebærer kontroll (EK)? Er det

Detaljer

Enighet og presisjon i registrering av data fra EFA. Lars Rune Halvorsen (Høgskolen i Akershus) & Jon A. Løkke (Høgskolen i Østfold)

Enighet og presisjon i registrering av data fra EFA. Lars Rune Halvorsen (Høgskolen i Akershus) & Jon A. Løkke (Høgskolen i Østfold) Enighet og presisjon i registrering av data fra EFA Lars Rune Halvorsen (Høgskolen i Akershus) & Jon A. Løkke (Høgskolen i Østfold) Bakgrunn og problem De siste 10 årene er det publisert relativt mye fagstoff

Detaljer

Funksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen 13.10.15

Funksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen 13.10.15 Funksjonell kommunikasjonstrening Roy Salomonsen 13.10.15 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier

Detaljer

Bruk av psykotrop medikasjon blant mennesker med psykisk utviklingshemning En undersøkelse i Hedmark *

Bruk av psykotrop medikasjon blant mennesker med psykisk utviklingshemning En undersøkelse i Hedmark * Bruk av psykotrop medikasjon blant mennesker med psykisk utviklingshemning En undersøkelse i Hedmark * Børge Holden er psykologspesialist og arbeider ved habiliteringstjenesten i Hedmark. Studien som artikkelen

Detaljer

Hvordan snakke atferdsanalytisk til andre?

Hvordan snakke atferdsanalytisk til andre? Hvordan snakke atferdsanalytisk til andre? Børge Holden Bakgrunn Atferdsanalyse har svært effektive metoder for opplæring og behandling, jfr. Cochrane-oversikten Dette gir ikke automatisk anerkjennelse

Detaljer

Hvem kan mest om Kapittel 4A, vernepleiestudenter eller folk med treårig høyskoleutdanning i kommunal tjenesteyting? 1

Hvem kan mest om Kapittel 4A, vernepleiestudenter eller folk med treårig høyskoleutdanning i kommunal tjenesteyting? 1 Hvem kan mest om Kapittel 4A, vernepleiestudenter eller folk med treårig høyskoleutdanning i kommunal tjenesteyting? 1 Jørn Kroken Lovregulering av bruk av tvang og makt i tjenesteyting for personer med

Detaljer

Forståelse av og synspunkter på håndtering av alvorlig selvskadende atferd

Forståelse av og synspunkter på håndtering av alvorlig selvskadende atferd Low Arousal / Studio3 Forståelse av og synspunkter på håndtering av alvorlig selvskadende atferd Andrew McDonnell, PhD og Regine Anker, Studio3 UK Oversatt og bearbeidet av Trude Stenhammer, Studio3 Norge

Detaljer

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996, Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert

Detaljer

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige?

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og forebygging, UiO m.o.myhre@medisin.uio.no 1 Kontingens- og

Detaljer

Bruk av atferdsavtaler

Bruk av atferdsavtaler Bruk av atferdsavtaler Behandling av angrep og uro hos gutt med ADHD Tjenestemottakeren Gutt ca. år ved henvisningstidspunktet Presterte tilnærmet normalt i flere fag, men hadde også åpenbare hull, særlig

Detaljer

Identifisering av Forløpere til Problematferd: En Systematisk Replikasjonsstudie

Identifisering av Forløpere til Problematferd: En Systematisk Replikasjonsstudie Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2013, 40, 31-38 Nummer 1 (VÅR 2013) 31 Identifisering av Forløpere til Problematferd: En Systematisk Replikasjonsstudie Lars Rune Halvorsen, Jon A. Løkke, Kristian Vintermyr,

Detaljer

NAFO 2015 Pål-Erik Ruud

NAFO 2015 Pål-Erik Ruud NAFO 2015 Pål-Erik Ruud Program 1. Faglig forsvarlighet ved bruk av makt og tvang 2. Trygghet for ansatte og forebyggende arbeid Likeverdig fokus Integritet og sikkerhet Tjenestemottaker og arbeidstakers

Detaljer

Reduksjon av høylydt repeterende hilsing og spørring hos mann med Tourette

Reduksjon av høylydt repeterende hilsing og spørring hos mann med Tourette Reduksjon av høylydt repeterende hilsing og spørring hos mann med Tourette Ulf Larsen Habiliteringstjenesten i Hedmark Sykehuset innlandet HF NAFO 2010 Målperson Mann i 40 åra Tourette Bor i leilighet

Detaljer

Sjekkliste for tiltak Jon A. Løkke & Gunnar Salthe

Sjekkliste for tiltak Jon A. Løkke & Gunnar Salthe Sjekkliste for tiltak Jon A. Løkke & Gunnar Salthe Observasjoner og vurderinger før valg av mål og tiltak 1. Beskrivelse av observert problem 1.1 Samtykke til informasjonsinnsamling 1.2 Fakta om brukers

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

Opplæring av personer med lav formell kompetanse i gjennomføring av eksperimentelle funksjonelle analyser av selvskading

Opplæring av personer med lav formell kompetanse i gjennomføring av eksperimentelle funksjonelle analyser av selvskading Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 36 (2009), nr 3, 143 161 Opplæring av personer med lav formell kompetanse i gjennomføring av eksperimentelle funksjonelle analyser av selvskading Kari Anne T.

Detaljer

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15 Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler

Detaljer

Klipping av negler uten bruk av tvang

Klipping av negler uten bruk av tvang Klipping av negler uten bruk av tvang Nok et eksempel på atferdsanalytisk tilnærming 1 JØRN KROKEN HABILITERINGS - TJENESTEN I HEDMARK Sammendrag Kapittel 4A i lov om sosiale tjenester pålegger kommunene

Detaljer

Frihet til å velge selv

Frihet til å velge selv Frihet til å velge selv Tilrettelegging av valg ved omfattende kommunikasjonsvansker Christoph H. Aders 1 Bakgrunn for foredraget Master læring i komplekse systemer anvendt atferdsanalyse, Oslo 2013 Todelt

Detaljer

Funksjonelle analyser av problematferd. En introduksjon

Funksjonelle analyser av problematferd. En introduksjon Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2013, 40, 121-132 Nummer 2 (Vinter 2013) 121 Funksjonelle analyser av problematferd. En introduksjon Habiliteringstjenesten i Hedmark, og AFMR Habiliteringstjenesten

Detaljer

Atferdsavtaler og differensiell forsterkning

Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Mål med symposium Vise eksempler på praktiske og effektive løsninger rettet mot ulike utfordringer Avgrensede atferdsproblemer Komplekse atferdsproblemer Variert

Detaljer

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Kapellveien habiliteringssenter juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus avd. Ullevål,

Detaljer

Selvbestemmelse og bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge

Selvbestemmelse og bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge Selvbestemmelse og bruk av tvang og makt rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge Faglig gode tjenester, også når det er vanskelig Bruk av tvang og makt er inngripende uansett, ikke minst når det skjer som

Detaljer

Ikke bare si at det er et spill for det er noe

Ikke bare si at det er et spill for det er noe Ikke bare si at det er et spill for det er noe En Goffmaninspirert casestudie av sosial identitet og utfordrende atferd i et bofellesskap for utviklingshemmede Per-Christian Wandås Vernepleier med mastergrad

Detaljer

11.05.2010. Mjøsen Bo og Habilitering AS 1

11.05.2010. Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Atferdsavtaler Strukturering, behandling og opplæring Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Finstad, 2009 1 1. Innledning Jonny 2. Even 3. Kirsten 4. Asbjørg 5. Else Symposium Finstad, 2009 Innledning - atferdsavtaler

Detaljer

Low Arousal / Studio3 synspunkter på håndtering av alvorlig selvskadende atferd (SIB)

Low Arousal / Studio3 synspunkter på håndtering av alvorlig selvskadende atferd (SIB) Low Arousal / Studio3 synspunkter på håndtering av alvorlig selvskadende atferd (SIB) Andrew McDonnell, PhD og Regine Anker, Studio3 UK Bakgrunn Det følgende er et svært selektivt utvalg av akademisk litteratur

Detaljer

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Å lære av å se på andre

Å lære av å se på andre Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,

Detaljer

Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning

Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning Kai-Ove Ottersen Spesialvernepleier Habiliteringstjenesten i Hedmark Eleven Jente, 15 år Moderat psykisk utviklingshemning

Detaljer

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Ingunn Midttun/Thomas

Detaljer

Kommentarer til. Stephen von Tetzchners. kapittel 6 i boka

Kommentarer til. Stephen von Tetzchners. kapittel 6 i boka Kommentarer til Stephen von Tetzchners kapittel 6 i boka Utfordrende atferd hos mennesker med lærehemning. Betydningen av kommunikasjon, boforhold og tjenester. (Oslo: Gyldendal Akademisk, 2003.)* Børge

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

Opplæring av personer med varierende utdanning og bakgrunn i utføring av eksperimentelle funksjonelle analyser. En norsk replikasjon *

Opplæring av personer med varierende utdanning og bakgrunn i utføring av eksperimentelle funksjonelle analyser. En norsk replikasjon * Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 34 (2007), nr 2, 59 78 Opplæring av personer med varierende utdanning og bakgrunn i utføring av eksperimentelle funksjonelle analyser. En norsk replikasjon *

Detaljer

S O R R A P P O R T N R

S O R R A P P O R T N R Utstrakt bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk uviklingshemning skjer, og er lite regulert av Kapittel 4A. En undersøkelse fra Hedmark Jørn Kroken er utdannet cand.ed og tilsatt som rådgiver

Detaljer

Bruk av ASK for elever med blindhet og ASF

Bruk av ASK for elever med blindhet og ASF Bruk av ASK for elever med blindhet og ASF Gruppen har større problemer enn seende knyttet til det å kunne igangsette aktivitet og være fysisk aktiv og handlende i forhold til verden Gruppen er sårbar

Detaljer

Molare forsterkningsbetingelser

Molare forsterkningsbetingelser Molare forsterkningsbetingelser Hva er mekanismen(e) bak forsterkning? Hvor langt opp eller ned skal man skru mikroskopet for å se godt nok? Kjetil Viken 1 2 ARBEIDSDAG sitte ved pc formelle samtaler møter

Detaljer

Motivasjon. Martin og Cathrine Olsson

Motivasjon. Martin og Cathrine Olsson Motivasjon Martin og Cathrine Olsson Hva er motivasjon? «Motivasjon, samlebetegnelse for de faktorer som setter i gang og som styrer atferden i mennesker og dyr.» Det store norske leksikon. Mål for dagen

Detaljer

Motstandstrening: Hva går det ut på, virker det, og er det faglig og etisk forsvarlig?

Motstandstrening: Hva går det ut på, virker det, og er det faglig og etisk forsvarlig? Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 1-15 Nummer 1 (VÅR 2012) 1 Motstandstrening: Hva går det ut på, virker det, og er det faglig og etisk forsvarlig? Habiliteringstjenesten i Hedmark, og Stavanger

Detaljer

B. F. Skinner og seksualitet. B. F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet 27.04.2016

B. F. Skinner og seksualitet. B. F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet 27.04.2016 Burrhus Frederic Skinner og begrepet seksualitet et lite kåseri Wenche Fjeld NAFO 2016 B. F. Science and human behavior, (1953), New York: The Free Press Utallige referanser; s. 62, S. 73, positiv forsterker:

Detaljer

Integrering. Inkludering. Jens Petter Gitlesen. Integrering på nærskolen. Jenta fra Oz. Artikkelens argumenter. Jens Petter Gitlesen

Integrering. Inkludering. Jens Petter Gitlesen. Integrering på nærskolen. Jenta fra Oz. Artikkelens argumenter. Jens Petter Gitlesen Jens Petter Gitlesen Integrering på nærskolen Jens Petter Gitlesen Far til fire jenter. Emilie er 8 år og har Downs syndrom Fattet interesse for atferdsanalyse rett etter Emilie kom til. Marci J. Hansons

Detaljer

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger? Definisjonsteori Hva er de tre hovedtilnærmingene til evaluering? Nevn de seks stegene i DECIDE. (blir gjennomgått neste uke) Gi et eksempel på en måte å gjøre indirekte observasjon. Hva ligger i begrepene

Detaljer

Reduksjon av selvskading

Reduksjon av selvskading En sammenligning av responsavhengige og responsuavhengige forsterkningsprosedyrer Kenneth Larsen Glenne Autismesenter Denne studien beskriver et tiltak satt i verk for å redusere alvorlig høyfrekvent selvskading

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Herøy barnehage 1 Handlingsplan mot mobbing For Herøy barnehage Utarbeidet november 2016 2 MÅL FOR HERØY BARNEHAGES ARBEID MOT MOBBING Hovedmål: Herøy barnehage har nulltoleranse

Detaljer

Språk og psykososial utvikling hos førskolebarn med høreapparat. Psykologspesialist Nina Jakhelln Laugen

Språk og psykososial utvikling hos førskolebarn med høreapparat. Psykologspesialist Nina Jakhelln Laugen Språk og psykososial utvikling hos førskolebarn med høreapparat Psykologspesialist Nina Jakhelln Laugen nina.jakhelln.laugen@statped.no Barn som får CI Ca 30 barn hvert år Hvordan sørge for tidlig og god

Detaljer

Av natur er jeg en tviler, men etter dette er jeg ikke lenger så sikker. Leif Sonell

Av natur er jeg en tviler, men etter dette er jeg ikke lenger så sikker. Leif Sonell Tvang og makt som må brukes over lang tid: Hvordan kan den begrenses? Børge Holden Habiliteringstjenesten i Hedmark Av natur er jeg en tviler, men etter dette er jeg ikke lenger så sikker Leif Sonell Et

Detaljer

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Psykiske lidelser hos fosterbarn: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat

Detaljer

Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring

Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 9859 1. Innledning. I denne oppgaven skal jeg forsøke å svare

Detaljer

Ett skritt frem og to tilbake? fredag 5. mai 2017 Foredrag av Statens helsetilsyn, Seniorrådgiver Hege Kylland 1

Ett skritt frem og to tilbake? fredag 5. mai 2017 Foredrag av Statens helsetilsyn, Seniorrådgiver Hege Kylland 1 Ett skritt frem og to tilbake? fredag 5. mai 2017 Foredrag av Statens helsetilsyn, Seniorrådgiver Hege Kylland 1 Nye tvangshjemler i helse og omsorgstjenesten: Rettsikkerhet i keiserens nye? https://vernepleier.no/2016/10/

Detaljer

Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk

Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk Mann, 35 år, Autisme, moderat psykisk utviklingshemming, diabetes og epilepsi. Hatt botilbud

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Åhandle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for

Detaljer