Desember Risikopremien i det norske markedet 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Desember 2015. Risikopremien i det norske markedet 2015"

Transkript

1 Desember 2015 Risikopremien i det norske markedet 2015

2 Innhold 1. Introduksjon 3 2. Oppsummering av årets undersøkelse 4 3. Utvalg 6 4. Resultater fra undersøkelsen 4.1. Risikofri rente i avkastningskravet Markedsrisikopremie Sammenheng mellom risikofri rente og markedsrisikopremie Sammensetning av sektorer og markedsrisikopremie Småbedriftspremie Kontrollpremie Investeringshorisont Langsiktig inflasjonsforventning Langsiktig nominell resultatvekst Eierstrukturs påvirkning på avkastningskravet Appendiks - Definisjoner og tilnærming 16 2 Risikopremien i det norske markedet

3 1. Introduksjon PwC har i samarbeid med Norske Finansanalytikeres Forening (NFF) for femte året på rad gjennomført undersøkelsen Risikopremien i det norske markedet. Undersøkelsen er basert på svar fra 151 medlemmer i NFF. Undersøkelsen ble sendt ut til 1163 av 1218 medlemmer. Formålet med studien er å få et innblikk i norske aktørers oppfatning av størrelsen på blant annet markedsrisikopremien, risikofri rente, småbedriftspremie, kontrollpremie, langsiktig inflasjon og resultatvekst i det norske markedet. Undersøkelsens respondenter er analytikere og økonomer med erfaring fra det norske finans- og aksjemarkedet. Respondentene arbeider med investeringer, verdivurderinger og finansielle analyser samt at de gir råd til aktører i det norske markedet og således kan deres formening knyttet til de ulike parameterne gi en indikasjon på markedets syn på sentrale finansielle størrelser i Norge. Vi har en intensjon om at undersøkelsen hvert år kan kompletteres med ett eller flere dagsaktuelle eller etterspurte temaer, som også kan videreføres i senere utgaver. Basert på innspill fra NFF og tidligere respondenter har vi i årets undersøkelse valgt å inkludere to nye spørsmål: 1. I spørsmålet Hva bør benyttes som risikofri rente i avkastningskravet?, har vi inkludert svaralternativet Normalisert langsiktig risikofri rente. Dersom respondenten svarer dette, får respondenten oppfølgingsspørsmålet Hva benytter du som normalisert langsiktig risikofri rente?. Se svarene i seksjon Oljesektoren utgjør en mindre andel av Oslo Børs i dag enn tidligere. Påvirker endringen i sammensetningen av sektorer på Oslo Børs risikopremien?. Se svarene i seksjon svar Undersøkelsen baseres på svar fra 151 medlemmer i NFF Risikopremien i det norske markedet 3

4 2. Oppsummering av årets undersøkelse Hovedfunnene i årets studie er følgende: Markedsrisikopremien i det norske markedet er uendret og ligger på 5 %. 10-årig statsobligasjon benyttes av flest som risikofri rente i det norske markedet, men andelen som benytter dette har gått betydelig ned fra fjorårets undersøkelse, fra 48 % til 33 %. 24 % av respondentene benytter en normalisert langsiktig risikofri rente. Basert på median, mener de at normalisert langsiktig risikofri rente er 3,5 %. 52 % mener at endring i sammensetning av sektorer på Oslo Børs (som følge av oljeprisnedgang) påvirker risikopremien. Hovedvekten av aktørene benytter et påslag (småbedriftspremie) i avkastningskravet for små selskaper. Spredningen i svarene på størrelsen på småbedriftspremien øker desto mindre selskapene er. Svarene fra undersøkelsen indikerer høyere langsiktig resultatvekst (median 2,5 %) enn hva som forventes som langsiktig inflasjon (median 2,) i økonomien. Det er færre i år enn tidligere som tror at Norge vil ha en langsiktig inflasjon på nivå med Norges Banks inflasjonsmål på 2,5 %. Som tidligere år mener en stor andel av respondentene (8) at eierstruktur påvirker avkastningskravet som settes på enkeltselskaper. Andelen som mener at statlig eierskap ikke har påvirkning på avkastningskravet har gått ned fra 62 % til 45 %. 4 Risikopremien i det norske markedet

5 2015 undersøkelse 2014 undersøkelse Tema Hovedfunn Svarprosent Hovedfunn Svarprosent Markedsrisikopremie Median: 5 % Gjennomsnitt: 5,2 % Median: 5 % Gjennomsnitt: 5,2 % Risikofri rente 10-årig statsobligasjon 33 % 10-årig statsobligasjon 48 % Normalisert langsiktig risikofri rente 24 % 5-årig statsobligasjon 17 % Sammenheng risikofri rente og Ja 42 % Ja 48 % markedsrisikopremie Nei 58 % Nei 52 % Sammensetningen på Oslo Børs påvirker risikopremien Ja Nei Småbedriftspremie Benyttes 83 % Benyttes 79 % Markedsverdi over 5 mrd Median Median Markedsverdi 2-5 mrd Median - 1 % Median - 1 % Markedsverdi 1-2 mrd Median 1 % - 2 % Median 1 % - 2 % Markedsverdi 0,5-1 mrd Median 2 % - 3 % Median 2 % - 3 % 52 % 48 % Markedsverdi 0,1-0,5 mrd Median 3 % - 4 % Median 3 % - 4 % Markedsverdi 0-0,1 mrd Median 4 % - 5 % Median 4 % - 5 % Kontrollpremie Median 2-3 Median 2-3 Investeringshorisont Median: 6-8 år Gjennomsnitt: 7,5 år Median: 6-8 år Gjennomsnitt: 7,4 år Inflasjon Median: 2, Gjennomsnitt: 2,1 % Resultatvekst Median: 2,5 % Gjennomsnitt: 2,6 % Median: 2, Gjennomsnitt: 2,1 % Median: 2,5 % Gjennomsnitt: 2,6 % Eierstruktur Påvirker avkastningskravet 8 Påvirker avkastningskravet 76 % Statlig eierskap Ingen påvirkning 45 % Ingen påvirkning 62 % Øker avkastningskravet 36 % Øker avkastningskravet 24 % Reduserer avkastningskravet 2 Reduserer avkastningskravet 13 % Risikopremien i det norske markedet 5

6 3. Utvalg Figur 3.1: Respondenter fordelt på arbeidsområde Antall Bank Corporate Finance Kapitalforvaltning Verdipapirhandel Private Equity Regnskap/ revisjon Finansiell rådgivning Annet Respondentenes arbeid omfatter bruk av avk.krav Respondentenes arbeid omfatter ikke bruk av avk.krav Norske Finansanalytikeres Forenings (NFFs) medlemmer utgjør utvalget for undersøkelsen. NFF er et stort, norsk nettverk av analytikere og økonomer med erfaring fra det norske finans- og aksjemarkedet. Foreningens medlemmer anses derfor for å ha gode forutsetninger for å besvare undersøkelsen, samtidig som dette er aktører som i stor grad utarbeider analyser, verdivurderinger og gir finansielle råd for aktører i det norske markedet. Således kan deres formening gi en indikasjon på markedets syn på sentrale finansielle størrelser i det norske markedet. Respondentene ble spurt hvilket område de arbeider innenfor, og hvorvidt arbeidets omfang inkluderer bruk av avkastningskrav. Resultatene viser at høyest andel av respondentene arbeider innenfor kapitalforvaltning (34 %), mens 19 % jobber innen bank, se figur av respondentene oppgir at de arbeider med investeringer, verdivurderinger eller andre oppgaver som innbefatter bruk av avkastningskrav. 83 % av respondentene har svart på vegne av eget syn, mens 17 % har svart på selskapets vegne. Figur 3.2: Respondentkarakteristikk 17 % 17 % 83 % 83 % Eget syn Selskapets vegne Totalt ble undersøkelsen sendt til 1163 e-postadresser, og i perioden 30. oktober til 13. november 2015 mottok vi 151 svar. Undersøkelsen er gjennomført i månedsskiftet oktober/november også tidligere år. Eget syn Selskapets vegne 6 Risikopremien i det norske markedet

7 4. Resultater fra undersøkelsen 4.1. Risikofri rente i avkastningskravet Respondentene ble spurt om hva som bør benyttes som risikofri rente i avkastningskravet til egenkapitalen for norske selskaper. Andelen respondenter som svarer at 10-årig statsobligasjon bør benyttes er 33 % i årets undersøkelse sammenlignet med 48 % i fjorårets undersøkelse. I årets undersøkelse ble det lagt til et svaralternativ på spørsmålet knyttet til hvilken kilde som brukes til å fastsette den risikofrie renten; normalisert risikofri rente. Bakgrunnen for inkludering av det nye svaralternativet er historisk lave rentenivåer. 24 % av respondentene svarer at de benytter normalisert risikofri rente i fastsettelse av avkastningskravet. Om lag 7 av disse respondentene svarer at den normaliserte risikofrie renten er innen intervallet fra 3 % til 4 %, med en median på 3,5 %. Til sammenligning så er en 10-årig statsobligasjon per oktober ,6 %. 10-årig statsobligasjon og normalisert langsiktig risikofri rente benyttes av flest som risikofri rente i det norske markedet Figur 4.1: Risikofri rente mnd pengemarkedsrente (NIBOR) 3-årig statsobligasjon 5-årig statsobligasjon 10-årig statsobligasjon % Syntetisk 30-årig statsobligasjon Normalisert langsiktig risikofri rente Andre Figur 4.2: Valg av risikofri rente og spredning innenfor Normalisert risikofri rente 33 % 3 25 % 13 % 24 % 2 15 % 1 12 % 5 % 1, 1,5 % 2, 2,5 % 3, 3,5 % 4, 4,5 % 5, 5,5 % 3 mnd pengemarkedsrente (NIBOR) 5-årig statsobligasjon Syntetisk 30-årig statsobligasjon 3 årig statsobligasjon 10-årig statsobligasjon Normalisert langsiktig risikofri rente Andre Risikopremien i det norske markedet 7

8 4.2. Markedsrisikopremie Markedsrisikopremien i det norske markedet er uendret og ligger på 5% Nivået på markedsrisikopremien for 2015 ligger, tilsvarende som tidligere år, på 5 %. Sammenlignes synet på premien for 2015 med hva respondentene svarte i fjorårets undersøkelse ser vi at synet i liten grad har endret seg. Median og gjennomsnitt fra både årets og fjorårets undersøkelse ligger uendret på henholdsvis 5 % og 5,2 %. Tabell 4.4 viser nivået på markedsrisikopremien for de årene risikopremieundersøkelsen er gjennomført. Medianen på 5 % er uendret i perioden fra 2011 til kvartil har økt til 6 % fra 5,5 % i årets undersøkelse sammenlignet med fjorårets. Dette er et resultat av at flere i år har svart at de vil benytte en markedsrisikopremie på 6 %, mens færre har svart 4 %, i tillegg til at noen respondenter svarer >8 %. Ved å se nærmere på hva respondentene innenfor de respektive arbeidsområdene mener om markedsrisikopremien i 2015, så ser vi at aktørene innen corporate finance, private equity og finansiell rådgivning ville benyttet en noe høyere markedsrisikopremie enn de øvrige aktørene. Figur 4.5 viser gjennomsnittlig markedsrisikopremie for de ulike arbeidsområdene. Figur 4.3: Markedsrisikopremie 4 35 % 3 25 % 2 15 % 1 5 % < 3,5 % 3,5 % 4, 4,5 % 5, 5,5 % 6, 6,5 % 7, 7,5 % 8, > 8, 2014 undersøkelse 2015 undersøkelse Tabell 4.4: Markedsrisikopremie Markedsrisikopremie Gjennomsnitt 5,2 % 5, 5,1 % 5,2 % 5,2 % Median 5, 5, 5, 5, 5, Kvartil 1 4,5 % 4, 4,5 % 4,5 % 4,5 % Kvartil 3 6, 5,5 % 5,5 % 5,5 % 6, Figur 4.5: Gjennomsnittlig markedsrisikopremie , 5, 4, 3, 2, 1, 0, 5, 5,2 % 5,4 % 4,6 % 5,6 % 5,1 % 5,6 % 5,4 % Bank (27) Kapitalforvaltning (52) Corporate Finance (9) Verdipapir handel (7) Private Equity (5) Regnskap/ revisjon (11) Finansiell rådgivning (16) Annet (20) 2015 gjennomsnitt 2015 median Antall respondenter innen hvert arbeidsområde er angitt i parentes i figuren. 8 Risikopremien i det norske markedet

9 4.3. Sammenheng mellom risikofri rente og markedsrisikopremie Hvorvidt risikopremien endres ved endring i risikofri rente er respondentene delte i meningen om. 42 % mener at endring i risikofri rente endrer deres vurdering av risikopremien, se figur 4.6. Denne andelen var på 48 % i de to foregående undersøkelsene. Figur 4.6: Sammenheng mellom vurdering av risikopremie og risikofri rente 42 % vil endre synet på markedsrisikopremien dersom risikofri rente endres 58 % 42 % Ja Nei 4.4. Sammensetning av sektorer og markedsrisikopremie Oljeprisen i november 2015 er halvert siden sommeren 2014, noe som har ført til at energiandelen på Oslo Børs er redusert. I juni 2014 utgjorde energiaksjer 47 % av verdien av alle aksjer notert på Oslo Børs. Denne andelen utgjorde 3 i oktober På bakgrunn av dette har vi i årets undersøkelse inkludert et spørsmål om hvorvidt endringen i sammensetningen av sektorer på Oslo Børs påvirker risikopremien. Figur 4.7: Endring i sammensetningen av sektorer på Oslo Børs påvirker risikopremien 52 % 48 % Figur 4.7 viser at respondentene er delt i oppfatningen om hvorvidt endringen i sammensetning i sektorer på Oslo Børs påvirker risikopremien, da 52 % mener ja og de resterende 48 % nei. Ja Nei Respondentene er delte i oppfatningen om sammensetningen av sektorer på Oslo Børs påvirker risikopremien Risikopremien i det norske markedet 9

10 4.5. Småbedriftspremie 83 % mener at det bør benyttes et påslag i avkastningskravet for små selskaper Undersøkelsen viser at 83 % av respondentene mener det bør benyttes en småbedriftspremie, en såkalt small stock premium, i avkastningskravet for små selskaper, se figur 4.8. Til sammenligning svarte 79 % det samme i fjorårets undersøkelse og 83 % i Respondentene som mener at det bør benyttes en småbedriftspremie i avkastningskravet ble spurt om å angi den prosentvise størrelsen på premien gitt selskapets markedsverdi. Figur 4.9 viser median småbedriftspremie for selskaper av ulik størrelse basert på markedsverdi. Respondentene som ikke benytter småbedriftspremie er ikke inkludert i resultatene. Figur 4.8: Småbedriftspremie % 83 % 77 % 79 % 83 % % 1 19 % 17 % 21 % 17 % Benytter småbedriftspremie Benytter ikke småbedriftspremie I tråd med forventningen øker størrelsen på småbedriftspremien jo lavere markedsverdi selskapet har. Tabell 4.10 oppsummerer både gjennomsnitt og median på småbedriftspremien for undersøkelsen i 2013, 2014 og 2015 gitt de ulike intervallene i markedsverdi. Figur 4.9: Småbedriftspremie - Median 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % Over 5 mrd NOK 2-5 mrd NOK 1-2 mrd NOK 0,5-1 mrd NOK 0,1-0,5 mrd NOK 0-0,1 mrd NOK Markedsverdi Tabell 4.10: Småbedriftspremie Småbedriftspremie Gjennomsnitt* Median Gjennomsnitt* Median Gjennomsnitt* Median Markedsverdi over 5 mrd NOK 0,8 % 0,7 % 0,4 % Markedsverdi 2-5 mrd NOK 1,2 % - 1 % 1,2 % - 1 % 1, - 1 % Markedsverdi 1-2 mrd NOK 1,9 % 1 % - 2 % 1,7 % 1 % - 2 % 1,7 % 1 % - 2 % Markedsverdi 0,5-1 mrd NOK 2,7 % 2 % - 3 % 2,7 % 2 % - 3 % 2,6 % 2 % - 3 % Markedsverdi 0,1-0,5 mrd NOK 3,6 % 3 % - 4 % 3,5 % 3 % - 4 % 3,8 % 3 % - 4 % Markedsverdi 0-0,1 mrd NOK 4,6 % 4 % - 5 % 4,4 % 4 % - 5 % 5,1 % 4 % - 5 % *Gjennomsnitt er beregnet som midtpunktet i intervallet multiplisert med andel svar 10 Risikopremien i det norske markedet

11 Spredningen i respondentenes svar vedrørende størrelsen på småbedriftspremien er større jo mindre selskapet antas å være. Det vil si at standardavviket er høyere og at svarene er mindre entydige for de mindre selskapene. Figurene viser svarandelen for de ulike småbedriftspremiene for selskaper av ulik størrelse. I figur 4.11 ser vi en tydelig høyreskjev fordeling. 68 % av respondentene mener at risikopåslaget bør være lik for selskaper med markedsverdi over 5 mrd NOK og 18 % mener den bør settes mellom 0-1 %. Dette mønsteret avtar med reduksjon i selskapenes markedsverdi. I figur 4.13 ser vi at majoriteten av respondentene mener at det bør benyttes en småbedriftspremie på henholdsvis 3-4 % og 4-5 % for de nest minste og minste selskapene. Samtidig observerer vi at det er større variasjon mellom hva respondentene mener er korrekt småbedriftspremie for selskaper med lavere markedsverdi sammenlignet med selskaper med høyere markedsverdi. Figur 4.11: Småbedriftspremie ved markedsverdi over 5 mrd og 2-5 mrd % 1 %-2 % 2 %-3 % 3 %-4 % 4 %-5 % 5 %-6 % 6 %-7 % 7 %-8 % >8, Over 5 mrd NOK 2-5 mrd NOK Figur 4.12: Småbedriftspremie ved markedsverdi 1-2 mrd og 0,5-1 mrd 5 45 % 4 35 % 3 25 % 2 15 % 1 5 % -1 % 1 %-2 % 2 %-3 % 3 %-4 % 4 %-5 % 5 %-6 % 6 %-7 % 7 %-8 % >8, 1-2 mrd NOK 0,5-1 mrd NOK Figur 4.13: Småbedriftspremie ved markedsverdi 0,1-0,5 mrd og 0-0,1 mrd 4 35 % 3 25 % 2 15 % 1 5 % -1 % 1 %-2 % 2 %-3 % 3 %-4 % 4 %-5 % 5 %-6 % 6 %-7 % 7 %-8 % >8, 0,1-0,5 mrd NOK 0-0,1 mrd NOK Risikopremien i det norske markedet 11

12 4.6. Kontrollpremie Respondentene ble spurt om hva som bør benyttes som kontrollpremie på Oslo Børs. Det vil si premien på børskurs for å kjøpe majoriteten av aksjene i et selskap for å få en kontrollpost i selskapet, kontra det å kjøpe en minoritetspost i samme selskap. Undersøkelsen indikerer i år, som foregående år, en median kontrollpremie på Oslo Børs mellom 2-3. Enkelte av respondentene kommenterer at størrelsen på kontrollpremien avhenger av konkurransesituasjon og eiersammensetningen for resterende aksjer. Kontrollpremien er uendret på 2-3 Figur 4.14: Kontrollpremie på Oslo Børs ved kjøp av alle aksjene i et selskap > Investeringshorisont Figur 4.15: Investeringshorisont for å investere i aksjer Tidshorisont på 6-8 år for å investere i aksjer 35 % 3 25 % 2 15 % 1 Det er betydelig spredning i respondentenes syn på hvor lang investeringshorisont man bør ha ved aksjeinvesteringer, se figur Et gjennomsnitt av respondentenes svar gir en horisont på 7,5 år, så og si uforandret fra fjorårets undersøkelse med en horisont på 7,4 år. 5 % 0-2 år 2-4 år 4-6 år 6-8 år 8-10 år år år Over 20 år Median investeringshorisont er på 6-8 år, tilsvarende som undersøkelsene i 2013 og Enkelte kommenterer at investeringshorisont avhenger av formål, risikovilje og evne; investering til sparingsformål bør kreve lengre tidshorisont, mens for investeringer med et mer aktivt markedssyn bør tidshorisonten være kortere. 12 Risikopremien i det norske markedet

13 4.8. Langsiktig inflasjonsforventning Forventet langsiktig inflasjon basert på respondentenes svar er estimert til en median på 2 %, som samsvarer med fjorårets undersøkelse. Langsiktig er i denne undersøkelsen definert som lenger enn fem år frem i tid. Andelen som mener at langsiktig inflasjonsforventning bør være 2 % har økt fra 4 i 2013 til 45 % i 2014 og videre til 47 % i Andelen som mener at langsiktig inflasjonsforventning bør være 2,5 % har gått ned i samme periode, fra 51 % til 4 og så ned til 35 % i årets undersøkelse. Dette indikerer at det er færre som tror at Norge vil ha en inflasjon på nivå med Norges Banks inflasjonsmål på 2,5 %. Enkelte som svarer at de benytter inflasjonsforventning lik 2 % kommenterer at vi bør se til andre land som benytter et inflasjonsmål på 2 %. Det kommenteres videre at det å redusere inflasjonsmålet fra 2,5 % til 2 % bør være en del av omstillingen i norsk økonomi. Færre i år enn i fjor mener at Norge vil ha en langsiktig inflasjon på nivå med Norges Banks inflasjonsmål Figur 4.16: Langsiktig inflasjonsforventning 55 % 5 45 % 4 35 % 3 25 % 2 15 % 1 5 % > 0,5 % 1, 1,5 % 2, 2,5 % 3, 3,5 % 4, Risikopremien i det norske markedet 13

14 4.9. Langsiktig nominell resultatvekst Respondentene ble i undersøkelsen spurt om hva som bør benyttes som nominell langsiktig resultatvekst i det norske markedet ved bruk av Gordons vekstformel. Langsiktig er i denne undersøkelsen definert som lenger enn fem år frem i tid. Figur 4.17 viser at størst andel av respondentene, 28 %, svarer at 2 % bør benyttes som langsiktig nominell resultatvekst. Den samme andelen som i fjor, 27 %, svarer at de ville ha benyttet 2,5 % som langsiktig nominell resultatvekst. Dette indikerer at respondentene i årets undersøkelse antar lavere fremtidig nominell resultatvekst enn hva som var tilfelle i 2014 og Resultatene samsvarer i noen grad med inflasjonsforventningene presentert i seksjon 4.8, men det er større spredning i svarene knyttet til langsiktig nominell resultatvekst enn i svarene for langsiktig inflasjonsforventning. Blant annet varer over 32 % av respondentene at det bør benyttes en langsiktig nominell resultatvekst på 3 % eller mer, mens kun 4 % av respondentene svarer tilsvarende for langsiktig inflasjonsforventning, se figur Figur 4.17: Langsiktig nominell resultatvekst 4 35 % 3 25 % 2 15 % 1 5 % <0,5 % 0,5 % 1, 1,5 % 2, 2,5 % 3, 3,5 % 4, 4,5 % 5, >5, Figur 4.18: Resultatvekst og inflasjonsforventning % 4 35 % 3 25 % 2 15 % 1 5 % 6% 3% 11% 7% 28% 47% <0,5 % 0,5 % 1, 1,5 % 2, 2,5 % 3, 3,5 % 4, 4,5 % 5, >5, Resultatvekst 27% 35% 15% 3% 2% Inflasjonsforventning 8% 2% 2% 2% 1% 0% Svarene fra undersøkelsen indikerer høyere langsiktig resultatvekst enn hva som forventes som langsiktig inflasjon i økonomien 14 Risikopremien i det norske markedet

15 4.10. Eierstrukturs påvirkning på avkastningskravet 8 av respondentene mener at eierstrukturen påvirker avkastningskravet. Denne andelen har vært stabilt høy de siste fire årene, noe som kan ha sammenheng med økende fokus på eierstyring og selskapsledelse i norske selskaper. I undersøkelsen stilles det også spørsmål om hvilken effekt statlig eierskap har på avkastningskravet for enkeltselskaper. Det er i år en mindre andel som har svart at statlig eierskap ikke har noen påvirkning på avkastningskravet. Andelen som mener at statlig eierskap øker avkastningskravet og dermed reduserer verdien av selskapet har økt fra 24 % til 36 %, mens andelen som mener at kravet reduseres og dermed øker verdien av selskapet har økt fra 13 % til 2. Figur 4.19: Eierstrukturs påvirkning på avkastningskravet 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, % 76 % 75 % 76 % 79 % Eierstrukturen påvirker avkastningskravet 27 % 24 % % 24 % Eierstrukturen påvirker ikke avkastningskravet 2 Figur 4.20: Statlig eierskaps påvirkning på avkastningskravet 0,7 0,6 0,5 62 % 57 % 57 % 56 % Flere respondenter enn i tidligere undersøkelser mener at statlig eierskap påvirker avkastningskravet 0,4 0,3 0,2 0, % 32 % 31 % 22 % 24 % 21 % 2 13 % 12 % 13 % Reduserer kravet Øker kravet Ingen påvirkning 45 % Risikopremien i det norske markedet 15

16 5. Appendiks - Definisjoner og tilnærming 5.1. Fremgangsmåte og forutsetninger I denne delen redegjøres det for viktige konseptuelle definisjoner benyttet i undersøkelsen samt metodiske forutsetninger. Risikofri rente Risikofri rente er den avkastningen som kan oppnås på sikre verdipapirer, det vil si at det er full sikkerhet for å oppnå nominell avkastning. Risikofri rente er i undersøkelsen definert som den risikofrie renten som bør benyttes i avkastningskravet til egenkapitalen for norske selskaper. Avkastningskravet for egenkapitalen ( r e ) er gitt ved CAPM: r e = r f + β(r m - r f ) der r f = risikofri rente, β = beta, r m - r f = markedsrisikopremien. Beta er et mål på hvor mye en aksje svinger i forhold til markedet. Er en aksjes beta lik 1, vil aksjen svinge like mange prosent som markedet. Er en aksjes beta større (mindre) enn 1, vil aksjen bevege seg mer (mindre) enn markedet målt i prosent. Beta er et mål på kompensasjonen som investoren krever for å påta seg ekstra risiko. Markedsrisikopremien Markedsrisikopremien kan referere til tre ulike konsepter 1 : 1. Påkrevd markedsrisikopremie (required market risk premium): Den meravkastningen en investor krever på en diversifisert portefølje (markedet) i forhold til risikofri rente. Denne benyttes for å kalkulere avkastningskravet til egenkapitalen (CAPM). 2. Historisk markedsrisikopremie: Den historiske meravkastningen som aksjemarkedet har gitt over (risikofrie) statsobligasjoner. 3. Forventet markedsrisikopremie: Den forventede meravkastningen gitt ved investeringer i aksjemarkedet i forhold til (risikofrie) statsobligasjoner. I denne studien undersøkes det førstnevnte konseptet av markedsrisikopremien. Det vil si den langsiktige markedspremien, definert som forskjellen mellom avkastningskravet og risikofri rente, respondenten ville ha benyttet for Oslo Børs i Det finnes to tilnærminger som vanligvis anvendes ved undersøkelser for nivået på risikopremien på aksjemarkedet; måling av premien ex post eller ex ante. Måling av risikopremien ex post innebærer i korthet sammenligning av avkastning oppnådd gjennom kapitalplasseringer i aksjeporteføljer over lengre perioder og avkastning oppnådd ved kapitalplassering i risikofrie instrumenter over lengre perioder. I følge Dimson et al. (2006) har Norge i gjennomsnitt hatt en årlig markedsrisikopremie i perioden 1900 til 2005 på 5,7 % basert på et aritmetisk gjennomsnitt og 3,1 % basert på et geometrisk gjennomsnitt. Undersøkelsen ble oppdatert i 2011 for perioden , og resultatet indikerer at markedsrisikopremien har økt i perioden (Dimson et al. 2011). Aritmetisk gjennomsnitt gir en markedsrisikopremie på 7,2 %, mens geometrisk gjennomsnitt gir en markedsrisikopremie på 4,2 %. Risikopremiestudier ex ante baseres på markedsaktørers krav til aksjeplasseringers avkastning utover den risikofrie renten. Jamfør definisjonen på markedsrisikopremien som benyttes i denne studien vil en ex ante metodikk bli benyttet i denne undersøkelsen. En mulig tilnærming til beregning av markedets risikopremie er å analysere noterte selskaper på Oslo Børs. Ved å ta utgangspunkt i selskapsverdier (entrepriseverdier) og konsensus kontantstrømestimater estimert av analytikere, kan det beregnes impliserte avkastningskrav og risikopremie slik at nåverdien av fremtidig inntjening samsvarer med entrepriseverdien. 1 Pablo Fernández, Market Risk Premium: Required, historical and expected, WP No 574, October Risikopremien i det norske markedet

17 Småbedriftspremie Småbedriftspremien er et tillegg til avkastningskravet for egenkapitalen som følge av at små bedrifter historisk sett har hatt høyere avkastning enn større selskaper, samtidig som det kan være knyttet høyere risiko og eierkostnad til små selskaper (større avhengighet til nøkkelpersoner, enkeltprodukter eller kunder). Selskapets størrelse er definert ut i fra selskapets markedsverdi. Undersøkelsen kartlegger hvorvidt respondentene mener det bør benyttes en småbedriftspremie, samt størrelsen på det eventuelle påslaget. Kontrollpremie Kontrollpremien er en premie som investorer antas å være villige til å betale for en kontrollpost i forhold til en minoritetspost i et selskap. Premien knyttes til større innflytelsesmulighet, som for eksempel større beslutningsmulighet og mulighet for å skape tilleggsverdier gjennom utvikling av synergier med andre virksomheter. Når en skal vurdere nivået på kontrollpremien bør en ta hensyn til de spesielle forhold som karakteriserer selskapet og den aktuelle aksjeposten som skal vurderes. Analysen fokuseres på konkrete rettigheter som tilkjennes den kontrollerende aksjonær, eller mangelen på rettigheter for minoritetsaksjonæren. Langsiktig inflasjonsforventning Inflasjon defineres som vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Inflasjon kan måles ved veksten i konsumprisindeksen (KPI). Norges Bank styrer pengepolitikken etter et inflasjonsmål om lav og stabil prisstigning med en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 %. Det vil ikke være én indikator som i alle situasjoner kan gi et riktig bilde av det underliggende prispresset, derfor benytter Norges Bank KPI-JAE og KPIXE i tillegg til et rent mål på KPI i vurderingen av underliggende inflasjon. KPI-JAE publiseres av Statistisk Sentralbyrå og er et mål på KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. Norges Bank har siden 2008 publisert KPIXE, KPI justert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser. Undersøkelsen kartlegger respondentenes forventning til langsiktig inflasjon i det norske markedet. Langsiktig inflasjonsforventning er i denne undersøkelsen definert som forventning til fremtidig inflasjon lenger enn fem år frem i tid. Langsiktig nominell resultatvekst i Gordons vekstformel Gordons vekstformel antar at verdien av en fremtidig evig kontantstrøm er lik nåverdien av alle fremtidige kontantstrømmer. Formelen benyttes ofte for å beregne en terminalverdi, TV t, på et gitt tidspunkt, t, der det forutsettes at fremtidige årlige kontantstrømmer, CF t, vokser med en årlig konstant rate g. Når avkastningskravet er lik w, uttrykkes sammenhengen mellom verdi, kontantstrøm, vekst i kontantstrøm og avkastningskrav slik: TV t = CF t (1 - g ) w - g Formelen kan også benyttes for å beregne prisen på aksjer. Kontantstrømmene vil da ta form av fremtidige utbyttebetalinger som vokser med en årlig konstant nominell vekstrate. Undersøkelsen kartlegger hvilken nominell resultatvekst (g) respondentene vil benytte når de gjør beregninger ved hjelp av Gordons vekstformel. Langsiktig nominell resultatvekst er i denne undersøkelsen definert som forventning til fremtidig resultatvekst lenger enn fem år frem i tid. Risikopremien i det norske markedet 17

18 Om NFF Norske Finansanalytikeres Forening ble stiftet i Foreningen har 1218 medlemmer. Av aktiviteter kan nevnes: AFA-studiet Fordypningsstudier innen Corporate Finance, Porteføljeforvaltning, Avansert Kredittanalyse og Verdsettelse Renteanalytikerkurs Frokostmøter og debatter Seminarer Selskapspresentasjoner Stockman-prisen og publikasjonsutgivelser NFF avgir også høringsuttalelser på temaer relevante for kapitalmarkedet. Foreningens formål er blant annet å: Bidra til allmenn forståelse av kapitalmarkedets funksjon og betydning for norsk økonomi Bidra til gode rammebetingelser og et velfungerende kapitalmarked Bidra til en høy standard på det analysearbeid som utføres og fremme god håndtering av informasjon fra utsteder Bidra til et høyt etisk nivå i finansanalyse, i forvaltning, ved rådgivning og ved omsetning av finansielle instrumenter Guri Angell-Hansen E-post: 18 Risikopremien i det norske markedet

19 Om PwC Deals PwC er ledende innen transaksjonsrådgivning og hjelper våre klienter med å forstå grunnleggende finansielle antakelser forbundet med transaksjoner; ved oppkjøp, fusjoner, fisjoner, salg, emisjoner og børsnoteringer. Vi leverer et bredt spekter av verdivurderingstjenester, og bistår virksomheter med finansiell modellering og utvikling av dynamiske modeller for en rekke formål. Våre tjenester innenfor verdivurderinger inkluderer: Verdivurdering av selskaper og eiendeler Konserninterne transaksjoner Kjøpsprisallokeringer Nedskrivningstester Insitamentsprogrammer Fairness opinions Restruktureringer Våre tjenester innen finansiell modellering inkluderer bistand til utarbeidelse av modeller for: Beslutningsgrunnlag for oppkjøp og andre strategiske beslutninger Utarbeidelse av forretningsplaner og prognoser Ledelsesrapportering Gjeldsrådgivning, kapitalbehov og finansiering Gjeldsbetingelser og likviditetsprognoser Astrid von Heimburg E-post: Karen Fastbø E-post: Carmen Larissa Cornejo E-post: Morten Mjelde E-post: Risikopremien i det norske markedet 19

20 2015 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer PwC seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.

Risikopremien i det norske markedet

Risikopremien i det norske markedet www.pwc.no Risikopremien i det norske markedet Desember 2016 www.pwc.no 2 Innhold 1. Introduksjon... 3 2. Oppsummering av årets undersøkelse... 4 3. Utvalg... 6 4. Resultater fra undersøkelsen... 7 4.1.

Detaljer

www.pwc.no Risikopremien i det norske markedet 2013 og 2014

www.pwc.no Risikopremien i det norske markedet 2013 og 2014 www.pwc.no Risikopremien i det norske markedet 2013 og 2014 Innhold 1. Introduksjon 3 2. Oppsummering av årets undersøkelse 4 3. Metodikk og utvalg 6 3.1. Definisjoner og tilnærming 6 3.2. Utvalg 8 4.

Detaljer

www.pwc.no Risikopremien i det norske markedet

www.pwc.no Risikopremien i det norske markedet www.pwc.no Risikopremien i det norske markedet Desember 2014 Innhold 1. Introduksjon 3 2. Oppsummering av årets undersøkelse 4 3. Utvalg 6 4. Resultater fra undersøkelsen 7 4.1. Risikofri rente i avkastningskravet

Detaljer

www.pwc.no Risikopremien i det norske markedet 2011 og 2012

www.pwc.no Risikopremien i det norske markedet 2011 og 2012 www.pwc.no Risikopremien i det norske markedet 2011 og 2012 Innhold 1. Introduksjon 3 2. Oppsummering av årets undersøkelse 4 3. Metodikk og utvalg 5 3.1. Definisjoner og tilnærming 5 3.2. Utvalg 6 4.

Detaljer

Risikopremien i det norske markedet 2012 og 2013

Risikopremien i det norske markedet 2012 og 2013 www.pwc.no Risikopremien i det norske markedet 2012 og 2013 Innhold 1. Introduksjon 3 2. Oppsummering av årets undersøkelse 4 3. Metodikk og utvalg 5 3.1. Definisjoner og tilnærming 5 3.2. Utvalg 7 4.

Detaljer

Temaartikkel. Folketrygdfondets aksjeforvaltning

Temaartikkel. Folketrygdfondets aksjeforvaltning Temaartikkel Folketrygdfondets aksjeforvaltning Denne temaartikkelen er hentet fra Folketrygdfondets årsrapport for 2008 Haakon VIIs gate 2 Pb. 1845 Vika, 0123 Oslo Tlf: 23 11 72 00 Faks: 23 11 72 10 e-post:

Detaljer

Næringspolitisk verksted Kommentarer til NVE-renta

Næringspolitisk verksted Kommentarer til NVE-renta Deals Næringspolitisk verksted Kommentarer til NVE-renta Tor Harald Johansen Senior Manager tor.harald.johansen @no.pwc.com Tlf: +47 95 26 00 63 Deals Norge Assurance/ RISK Consulting Deals Tax & legal

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet

Detaljer

Brent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 %

Brent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på,5 % De fleste analytikere og markedsaktører forventet et rentekutt på,5 punkter på gårsdagens rentemøte i Norges Bank. Dette var blitt signalisert

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport juli 2016

SKAGEN Avkastning Statusrapport juli 2016 SKAGEN Avkastning Statusrapport juli 2016 Post-Brexit rentefall Juli ble en god måned for fondet. Fondskursen til SKAGEN Avkastning var opp 0,41 prosent i juli, mens indeksen var opp 0,11 prosent. Rentene

Detaljer

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700.

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700. Oppgaver fra økonomipensumet: Oppgave 11: En bedrift har variable kostnader gitt av VC = 700Q der Q er mengden som produseres. De faste kostnadene er på 2 500 000. Bedriften produserer 10 000 enheter pr

Detaljer

Tilgodeses investeringer i nett med nødvendig avkastning?

Tilgodeses investeringer i nett med nødvendig avkastning? Deals Tilgodeses investeringer i nett med nødvendig avkastning? Deals Norway Assurance/ RISK Consulting Deals Tax & legal services Valuation & Modelling M&A Commercial due diligence Financial due diligence

Detaljer

Tematilsyn kombinasjonsfond

Tematilsyn kombinasjonsfond Tematilsyn kombinasjonsfond Oppsummering av tematilsyn med kombinasjonsfond DATO: 30.09.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 Bakgrunn 4 2 Honorarnivå 4 3 Utnyttelse av allokeringsrammer 5 4 Separat rapportering

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet og tar også utenlandsk

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 Utsikter til enda mer lettelser SKAGEN Avkastning økte med 0,16 prosentpoeng i oktober. Indeksen falt med 0,27 prosentpoeng i samme periode. De utenlandske

Detaljer

Felles eierstrategisk plattform i EB. 25. mai 2012

Felles eierstrategisk plattform i EB. 25. mai 2012 Felles eierstrategisk plattform i EB 25. mai 2012 2 av 8 INNHOLD 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN...3 2 FORMÅL MED EIERSKAPET...4 3 FØRINGER FOR FORRETNINGSMESSIG UTVIKLING AV EB...6 4 FORVENTNINGER TIL AVKASTNING,

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport november 2015

Skagen Avkastning Statusrapport november 2015 Skagen Avkastning Statusrapport november 2015 Eurolandinvesteringene løftet kursen SKAGEN Avkastning økte med 0,21 prosentpoeng i november. Indeksen økte med 0,43 prosentpoeng i samme periode. De europeiske

Detaljer

Forventningsundersøkelsen 3.kvartal 2003:

Forventningsundersøkelsen 3.kvartal 2003: Forventningsundersøkelsen 3.kvartal 2003: Bedre tider i næringslivet og forventninger om økt sysselsetting Et flertall av næringslivslederne som deltar i TNS Gallups Forventningsundersøkelse for Norges

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport september 2015

Skagen Avkastning Statusrapport september 2015 Skagen Avkastning Statusrapport september 2015 Uro i det norske markedet SKAGEN Avkastning hadde en svak måned med ett kursfall på 0,25 prosentpoeng. Indeksen økte med 0,15 prosentpoeng i samme periode.

Detaljer

Nåverdi og pengenes tidsverdi

Nåverdi og pengenes tidsverdi Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2015 Versjon 2.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har

Detaljer

Eierskap til nettvirksomhet

Eierskap til nettvirksomhet Eierskap til nettvirksomhet Er det finansielt attraktivt? Ketil Grasto Røn, Hafslund ASA s.1 Endres i topp-/bunntekst Hvorfor eie nettvirksomhet? Kontroll og styring med viktig infrastruktur Arbeidsplasser

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport mai 2015

Skagen Avkastning Statusrapport mai 2015 Skagen Avkastning Statusrapport mai 2015 Rammet av gresk usikkerhet SKAGEN Avkastning hadde en svak måned med et fall i fondskursen på 0,4 prosent. Indeksen økte med 0,4 prosentpoeng i samme periode. Rentene

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport mars 2015

Skagen Avkastning Statusrapport mars 2015 Skagen Avkastning Statusrapport mars 2015 Blandet i mars SKAGEN Avkastning hadde en moderat positiv avkastning på 0,1 prosent i mars. Indeksen falt med 0,3 prosentpoeng i samme periode. Det var en blandet

Detaljer

Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning?

Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning? Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning? Richard Priestley og Bernt Arne Ødegaard Handelshøyskolen BI April 2005 Oversikt over foredraget Empiriske spørsmål vi vil se på. Teoretisk

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport pr august 2016

SKAGEN Avkastning Statusrapport pr august 2016 SKAGEN Avkastning Statusrapport pr august 2016 God avkastning på norske bankpapirer August ble også en god måned for fondet. Fondskursen til SKAGEN Avkastning var opp 0,38 prosent, mens indeksen falt med

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015

Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015 Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015 Rentene opp mot slutten av året Desember var en travel måned for flere sentralbanker Den europeiske sentralbanken satte ned styringsrenten med 0,1 prosentpoeng

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport september 2016

SKAGEN Avkastning Statusrapport september 2016 SKAGEN Avkastning Statusrapport september 2016 Blandet utvikling I september utviklet fondskursen til SKAGEN Avkastning seg omtrent flatt med en månedsavkastning på -0,03%, mens indeksen falt med 0,43

Detaljer

Storebrand Selecta Ltd. og Storebrand Multi Strategy Ltd. April 2012

Storebrand Selecta Ltd. og Storebrand Multi Strategy Ltd. April 2012 Månedsrapport Selecta Ltd. og Multi Strategy Ltd. April 2012 Selecta Ltd. faktaark 2 Multi Strategy Ltd. faktaark 3 Verdijustert egenkapital per andelsklasse 4 Definisjoner 5 Selecta Ltd. April 2012 VEK

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport april 2015

Skagen Avkastning Statusrapport april 2015 Skagen Avkastning Statusrapport april 2015 En svakere måned SKAGEN Avkastning hadde en svak måned med et fall i fondskursen på 0,1 prosent. Indeksen økte med 0,1 prosentpoeng i samme periode. Det var svak

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport desember 2016

SKAGEN Avkastning Statusrapport desember 2016 SKAGEN Avkastning Statusrapport desember 2016 Stigende renter I desember hadde SKAGEN Avkastning en månedsavkastning på 0,03 prosent, mens referanseindeksen falt med 0,08 prosent. Det norske bankmarkedet

Detaljer

Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2012

Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2012 Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2012 Valutareservene skal kunne brukes til intervensjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut

Detaljer

Bedre lønnsomhet og flere ansatte i næringslivet

Bedre lønnsomhet og flere ansatte i næringslivet Forventningsundersøkelsen 4.kvartal 2004: Bedre lønnsomhet og flere ansatte i næringslivet TNS Gallups Forventningsundersøkelse viser i 4. kvartal at norske bedriftsledere oppfatter lønnsomheten i egen

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Hva er selskapet verdt? Ole Jørn Horntvedt

Hva er selskapet verdt? Ole Jørn Horntvedt Hva er selskapet verdt? Ole Jørn Horntvedt Agenda Introduksjon Ulike modeller for verdivurdering og når bruker vi dem. Prosessen for verdivurdering Due diligence Andre forhold/konklusjon Page 2 Introduksjon

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport mars 2016

Skagen Avkastning Statusrapport mars 2016 Skagen Avkastning Statusrapport mars 2016 En knallbra måned Fondskursen til SKAGEN Avkastning var opp 0,73 prosentpoeng i mars. Indeksen økte med 0,36 prosentpoeng i samme periode. Som ventet kom det mer

Detaljer

Forventning om økt prisvekst neste 12 måneder

Forventning om økt prisvekst neste 12 måneder Forventningsundersøkelsen 4. kvartal 2005: Forventning om økt prisvekst neste 12 måneder TNS Gallups Forventningsundersøkelse for 4. kvartal viser at det ventes økt prisvekst neste 12 måneder. Økonomenes

Detaljer

Storebrand Selecta Ltd. og Storebrand Multi Strategy Ltd. Oktober 2013

Storebrand Selecta Ltd. og Storebrand Multi Strategy Ltd. Oktober 2013 Månedsrapport Selecta Ltd. og Multi Strategy Ltd. Oktober 2013 Selecta Ltd. faktaark 2 Multi Strategy Ltd. faktaark 3 Verdijustert egenkapital per andelsklasse 4 Definisjoner 5 Selecta Ltd. Oktober 2013

Detaljer

Storebrand Selecta Ltd. og Storebrand Multi Strategy Ltd. Desember 2012

Storebrand Selecta Ltd. og Storebrand Multi Strategy Ltd. Desember 2012 Månedsrapport Selecta Ltd. og Multi Strategy Ltd. Desember 2012 Selecta Ltd. faktaark 2 Multi Strategy Ltd. faktaark 3 Verdijustert egenkapital per andelsklasse 4 Definisjoner 5 12.03 06.04 12.04 06.05

Detaljer

Storebrand Selecta Ltd. og Storebrand Multi Strategy Ltd. Februar 2013

Storebrand Selecta Ltd. og Storebrand Multi Strategy Ltd. Februar 2013 Månedsrapport Selecta Ltd. og Multi Strategy Ltd. Februar 2013 Selecta Ltd. faktaark 2 Multi Strategy Ltd. faktaark 3 Verdijustert egenkapital per andelsklasse 4 Definisjoner 5 12.03 06.04 12.04 06.05

Detaljer

Søgne kommune Kapitalforvaltning

Søgne kommune Kapitalforvaltning Søgne kommune Kapitalforvaltning Presentasjon kommunestyret 29.03.2012 P. 1 Dato 29.03.2012 Gabler Wassum Søgne kommune Agenda Langsiktig kapitalforvaltning Kapitalforvaltningsresultater 2011 Kapitalforvaltningsresultater

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport april 2017

SKAGEN Avkastning Statusrapport april 2017 SKAGEN Avkastning Statusrapport april 2017 Et lettelsens sukk i Europa I april hadde SKAGEN Avkastning en månedsavkastning på 0,35 prosent, mens referanseindeksen var omtrent uendret. Det var kursgevinster

Detaljer

Suksessfaktorer i kommunikasjon med kapitalmarkedene 9. november 2010

Suksessfaktorer i kommunikasjon med kapitalmarkedene 9. november 2010 Suksessfaktorer i kommunikasjon med kapitalmarkedene 9. november 200 Hvem er bedriftens kapitalleverandører? LEVERANDØRER BANKER BEDRIFT FINANSIELL RAPPORTERING KOMMUNIKASJON ANDRE FIN.INST. INVESTORER

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport mars 2017

SKAGEN Avkastning Statusrapport mars 2017 SKAGEN Avkastning Statusrapport mars 2017 Ser til andre kontinenter I mars hadde SKAGEN Avkastning en månedsavkastning på 0,36 prosent, mens referanseindeksen fikk en avkastning på 0,09 prosent. Kursgevinster

Detaljer

RUTINE FOR KUNDEKLASSIFISERING

RUTINE FOR KUNDEKLASSIFISERING RUTINE FOR KUNDEKLASSIFISERING Fastsatt av styret i Horisont Kapitalforvaltning AS ( Foretaket ) 30. januar 2014 1. INNLEDNING Foretaket er pålagt å klassifisere alle kundene i ulike kundekategorier avhengig

Detaljer

Industrisammensetningen av Oslo Børs

Industrisammensetningen av Oslo Børs Industrisammensetningen av Oslo Børs Randi Næs, Johannes A Skjeltorp og Bernt Arne Ødegaard Mai 2008 Sammendrag Vi beskriver utviklingen i industrisammensetning og lønnsomhet på Oslo Børs over perioden

Detaljer

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 1.KVARTAL 2016

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 1.KVARTAL 2016 FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 1.KVARTAL 2016 Undersøkelse blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 25.02.2016 FORORD På oppdrag for Norges Bank utfører

Detaljer

Salg av selskap og verdivurdering

Salg av selskap og verdivurdering Salg av selskap og verdivurdering Bergen 01. desember 2015 Aksjer ObligASjoner Netthandel Corporate Finance www.norne.no Corporate Finance Aksjehandel Obligasjoner Analyse Netthandel 1 2 3 4 Norne Securities

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015 FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015 Undersøkelse blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 28.05.2015 FORORD På oppdrag for Norges Bank utfører

Detaljer

Er inflasjonsforventningene godt forankret?

Er inflasjonsforventningene godt forankret? Resultatene og vurderingene i denne presentasjonen er forfatterens egne og representerer ikke nødvendigvis Norges Banks vurderinger. Introduksjon Er inflasjonsforventningene godt forankret? Nina Larsson

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond

Detaljer

Forventning om renteøkning og høyere priser blant husholdningene

Forventning om renteøkning og høyere priser blant husholdningene Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2005: Forventning om renteøkning og høyere priser blant husholdningene TNS Gallups Forventningsundersøkelse viser at andelen husholdninger i 2. kvartal som forventer

Detaljer

Salg av selskap og verdivurdering

Salg av selskap og verdivurdering Salg av selskap og verdivurdering Lillehammer 2. desember 2015 Erik Valen 24 04 66 64 / 91 33 93 41 erik.valen@norne.no Aksjer ObligASjoner Netthandel Corporate Finance www.norne.no Corporate Finance Aksjehandel

Detaljer

4. kvartal 2014 28.11.2014

4. kvartal 2014 28.11.2014 4. kvartal 2014 28.11.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

3. kvartal 2014 29.08.2014

3. kvartal 2014 29.08.2014 3. kvartal 2014 29.08.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT BAKGRUNN RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT SKAGEN AS (SKAGEN) er et forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvalter SKAGEN fondene. Gjennom sine investeringer blir

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport februar 2017

SKAGEN Avkastning Statusrapport februar 2017 SKAGEN Avkastning Statusrapport februar 2017 Hellas tilbake i sporet I februar hadde SKAGEN Avkastning en månedsavkastning på 0,46 prosent, mens referanseindeksen fikk en avkastning på 0,39 prosent. Fallende

Detaljer

Deres ref: 03/2992 FM KW Vår ref: JSB Oslo, 15. april 2005

Deres ref: 03/2992 FM KW Vår ref: JSB Oslo, 15. april 2005 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref: 03/2992 FM KW Vår ref: JSB Oslo, 15. april 2005 HØRING FORSLAG TIL REGULERING AV SPESIALFOND 1. KONKLUSJON 1.1 Oppsummering Dagens lov om verdipapirfond

Detaljer

Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011

Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011 Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010 Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011 1 Hovedinnhold i meldingen Gode resultater i 2010 Perspektiver for SPU fram mot 2020 Unoterte investeringer

Detaljer

Markedsrapport. Februar 2010

Markedsrapport. Februar 2010 Markedsrapport Februar 2010 Utvikling i Januar Januar Oslo børs: -4,6% S&P 500: -3,7% FTSE All World: -4,3% FTSE Emerging: -3,6% Oljepris: -8,6% NORCAP Aksjefondsport: -0,2% Den mye omtalte Januareffekten

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 4.KVARTAL 2016

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 4.KVARTAL 2016 FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK.KVARTAL Undersøkelse blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger.11. FORORD På oppdrag for Norges Bank utfører Epinion kvartalsvise

Detaljer

Bransjesammensetningen på Oslo Børs

Bransjesammensetningen på Oslo Børs Bransjesammensetningen på Oslo Børs Randi Næs, Johannes A Skjeltorp og Bernt Arne Ødegaard Desember 2008 Sammendrag Vi beskriver utviklingen i sektorsammensetning og avkastning på Oslo Børs over perioden

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond med

Detaljer

Informasjonsplikt før investering i et alternativt investeringsfond

Informasjonsplikt før investering i et alternativt investeringsfond Informasjonsplikt før investering i et alternativt investeringsfond Lov av 10 juni 2014 om forvaltning av alternative investeringsfond angir spesifikke krav til opplysninger som skal presenteres til kunden

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport 2. mars 2010 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport 2. mars 2010 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport 2. mars 2010 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Aktiv renteforvaltning Hovedpunktene SKAGEN Avkastning steg 0,3 prosent i februar, mens referanseindeksen,

Detaljer

Sparebanken SØR. Vekst. Rentenetto. Kostnader RESULTATER. Reduserte tap 3. KVARTAL OG 9 MND 2012

Sparebanken SØR. Vekst. Rentenetto. Kostnader RESULTATER. Reduserte tap 3. KVARTAL OG 9 MND 2012 Sparebanken SØR @ Vekst RESULTATER 3. KVARTAL OG 9 MND 2012 % Kostnader Rentenetto Reduserte tap Sparebanken SØR 1825 Sparebanken Sør har sin opprinnelse fra 1825, da Arendal Sparebank ble opprettet som

Detaljer

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 3.KVARTAL 2016

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 3.KVARTAL 2016 FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK.KVARTAL Undersøkelse blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 5.08. FORORD På oppdrag for Norges Bank utfører Epinion kvartalsvise

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport august 2015

Skagen Avkastning Statusrapport august 2015 Skagen Avkastning Statusrapport august 2015 Tilbake i periferien SKAGEN Avkastning hadde en svak måned med en avkastning på 0 prosent. Indeksen økte med 0,4 prosentpoeng i samme periode. Det var en blandet

Detaljer

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern?

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Nr. Aktuell kommentar Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Av Jermund Molland og Monique Erard, Avdeling for Likviditetsovervåking, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

ODIN Eiendom I. Månedskommentar April 2014. Lave renter og god økonomi. Stabile resultater så langt i 2014. Kursoppgang følger kapitaloppbygging

ODIN Eiendom I. Månedskommentar April 2014. Lave renter og god økonomi. Stabile resultater så langt i 2014. Kursoppgang følger kapitaloppbygging ODIN Eiendom I Månedskommentar April 2014 Lave renter og god økonomi Stabile resultater så langt i 2014 Kursoppgang følger kapitaloppbygging Lave renter og god økonomi gir oppdrift ODIN Eiendom hadde en

Detaljer

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

Forventningsundersøkelser for Norges Bank Forventningsundersøkelser for Norges Bank Undersøkelser blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 1. kvartal 2013 28.02.2013 Forord Opinion Perduco utfører på oppdrag

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport april 2016

Skagen Avkastning Statusrapport april 2016 Skagen Avkastning Statusrapport april 2016 En god måned Fondskursen til SKAGEN Avkastning var opp 0,22 prosentpoeng i april. Norske lange statsrenter økte i takt med statsrentene globalt, noe som førte

Detaljer

Norsk Investorbarometer Norsk Investorbarometer fra Danske Capital Norge, mai 2007

Norsk Investorbarometer Norsk Investorbarometer fra Danske Capital Norge, mai 2007 Norsk Investorbarometer Norsk Investorbarometer fra Danske Capital Norge, mai 2007 Vedlagt finner du analysen av Norsk Investorbarometer for mai fra Danske Capital Norge. Analysens målsetting er å identifisere

Detaljer

EKSEMPEL. Finansplan. Formålet med finansplanen. Finansplanen omfatter: NAVN NAVNESEN ADRESSEVEIEN 1 1234 STED

EKSEMPEL. Finansplan. Formålet med finansplanen. Finansplanen omfatter: NAVN NAVNESEN ADRESSEVEIEN 1 1234 STED plan Finansplan 1(9) NAVN NAVNESEN ADRESSEVEIEN 1 1234 STED Navn Navnesen xx xx xx xx din.rådgiver@nordea.no Private Banker Tel Fax E-mail Finansplan Formålet med finansplanen Finansplanen er utarbeidet

Detaljer

Hovedstyremøte. 25. juni Ulike indikatorer for prisvekst. Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2002 mai Vektet median

Hovedstyremøte. 25. juni Ulike indikatorer for prisvekst. Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2002 mai Vektet median Hovedstyremøte. juni Ulike indikatorer for prisvekst Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar mai KPI prosent trimmet snitt, Vektet median, KPI-JAE ) -, -, ) KPI-JAE: KPI justert for avgiftsendringer og uten

Detaljer

Eksamen i SØK2005 Finansmarkeder (Vår 2014)

Eksamen i SØK2005 Finansmarkeder (Vår 2014) Eksamen i SØK2005 Finansmarkeder (Vår 2014) Ta de forutsetninger du måtte finne nødvendig. %-satsene bak oppgavenummereringen er kun ment som en indikasjon på hvordan de ulike oppgavene kommer til å bli

Detaljer

Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2007:

Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2007: Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2007: Forventninger om lavere prisvekst og høyere lønnsvekst blant partene i arbeidslivet TNS Gallups Forventningsundersøkelse for 2. kvartal 2007 viser at det nå ventes

Detaljer

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var:

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var: Oljeprisen faller videre Uendret rente fra Norges Bank men nedjustering i rentebanen Svak forventet produksjonsvekst Svak konsumentindeks Litt opp på arbeidsledigheten Lave / Fallende renter Svak NOK og

Detaljer

Makrokommentar. April 2017

Makrokommentar. April 2017 Makrokommentar April 2017 God stemning i finansmarkedene De globale aksjemarkedene hadde i hovedsak en positiv utvikling i april. Gode makroøkonomiske nøkkeltall, samt gode kvartalsresultater fra mange

Detaljer

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 4.KVARTAL 2015

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 4.KVARTAL 2015 FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 4.KVARTAL 2015 Undersøkelse blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 26.11.2015 FORORD På oppdrag for Norges Bank utfører

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

Makrokommentar. Desember 2016

Makrokommentar. Desember 2016 Makrokommentar Desember 2016 God måned i aksjemarkedet Desember var en god måned i de fleste aksjemarkeder, og i Europa var flere av de brede aksjeindeksene opp 7-8 prosent. Også i USA og i Japan ga markedene

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2016

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2016 SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2016 Blandet utvikling I oktober hadde fondskursen til SKAGEN Avkastning en månedsavkastning på 0,11 prosent, mens indeksen falt med 0,07 prosent. Kredittpåslaget

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport april 2012 Porteføljeforvalter Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport april 2012 Porteføljeforvalter Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport april 2012 Porteføljeforvalter Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond med

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport november 2016

SKAGEN Avkastning Statusrapport november 2016 SKAGEN Avkastning Statusrapport november 2016 Stigende renter I november hadde SKAGEN Avkastning en månedsavkastning på 0,19 prosent, mens referanseindeksen falt med 0,14 prosent. Det norske bankmarkedet

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport februar 2016

Skagen Avkastning Statusrapport februar 2016 Skagen Avkastning Statusrapport februar 2016 En volatil måned Fondskursen til SKAGEN Avkastning endte måneden omtrent uendret sammenlignet med utgangen av januar. Indeksen økte med 0,30 prosentpoeng i

Detaljer

CAPM, oljeøkonomi og oljefond

CAPM, oljeøkonomi og oljefond CAPM, oljeøkonomi og oljefond FIBE konferansen 2007, Norges Handelshøyskole, 4. januar 2007 Knut N. Kjær Se også foredraget Fra olje til aksjer i Polyteknisk Forening, 2 nov. 2006 http://www.norges-bank.no/front/pakke/no/foredrag/2006/2006-11-02/

Detaljer

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større. HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt

Detaljer

NFF Medlemsutvikling 1988 2002. Pr 31.12.2002 har NFF 1.395 medlemmer - en netto avgang på 38 medlemmer

NFF Medlemsutvikling 1988 2002. Pr 31.12.2002 har NFF 1.395 medlemmer - en netto avgang på 38 medlemmer Styrets beretning 2002 ble preget av dystre hendelser på det internasjonale kapitalmarkedet, ledet an av finansskandalene i USA. Børsene verden over falt, og pessimismen hersket. Det norske markedet har

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2017

Makrokommentar. Januar 2017 Makrokommentar Januar 2017 Rolig start på aksjeåret Det var få store bevegelser i finansmarkedene i januar, men aksjer hadde i hovedsak en positiv utvikling. Markedsvolatiliteten, her vist ved den amerikanske

Detaljer

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter

Detaljer

SKAGENs pengemarkedsfond

SKAGENs pengemarkedsfond SKAGENs pengemarkedsfond Innhold: Nøkkeltall og kommentarer Side 2 SKAGEN Høyrente Side 7 SKAGEN Høyrente Institusjon Side 12 Februar 2013 Nøkkeltall 28. februar 2013 SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente Institusjon

Detaljer

Makrokommentar. August 2016

Makrokommentar. August 2016 Makrokommentar August 2016 Aksjer opp i august Aksjemarkedene har kommet tilbake og vel så det etter britenes «nei til EU» i slutten av juni. I august var børsavkastningen flat eller positiv i de fleste

Detaljer

Budsjettrenter 2015 2018

Budsjettrenter 2015 2018 Budsjettrenter 2015 2018 (Oppdatering etter ny pengepolitisk rapport PPR3/14) Kommunalbanken har de siste årene laget forslag til budsjettrente / flytende rente til bruk i kommende budsjett- og økonomiplanperiode.

Detaljer