InnoMed, Helsedirektoratet v/sintef, Olav Kyrres gt. 9, 7465 Trondheim Telefon: , Telefaks: ,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "InnoMed, Helsedirektoratet v/sintef, Olav Kyrres gt. 9, 7465 Trondheim Telefon: +47 930 59 050, Telefaks: +47 93 07 08 00, www.innomed."

Transkript

1

2 InnoMed, Helsedirektoratet v/sintef, Olav Kyrres gt. 9, 7465 Trondheim Telefon: , Telefaks: ,

3 Eg RAPPORT - Forprosjekt Prosjekttittel: Behovskartlegging og vurdering av nye løsninger for samhandling med pasient for å utnytte pasientens egne ressurser i behandling innen rus og psykisk helsevern Prosjektområde: Rus og psykisk helsevern egendokumentasjon og kontakt mellom spesialisthelsetjenesten og hjem til pasienter Dato: 31. oktober 2011 Utarbeidet av: Eli Arild, Ann Karin Furskognes, Reidar Høifødt, Liv Ingrid Sollied, Dora Schmidt Stendal, Eva Skipenes, Ellen Kari Christiansen og Wenche Poppe Status: Åpen Foto: Jan Fredrik Frantzen, UNN. InnoMed, SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Medisinsk teknologi MTFS, 7489 Trondheim Telefon: , Fax: ,

4 2

5 FORORD Denne rapporten er avslutning på et forprosjekt som har omfattet to klinikker ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN HF), Allmennpsykiatrisk klinikk og Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. De to klinikkene har noen felles utfordringer som de ønsker å gjøre noe med. Begge ønsker å utvikle brukermedvirkningen videre. Allmennpsykiatrisk klinikk fokuserer på tiden pasienten er innlagt og Rus og spesialpsykiatrisk klinikk ønsker at brukerne kan utnytte tiden de venter på å få komme til klinikken på en mer konstruktiv måte. Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) har sammen med klinikkene utarbeidet denne rapporten. Vi ønsker å takke alle informanter som velvillig har svart på våre spørsmål og delt av sin kunnskap og erfaring. Vi vil også takke Innomed ved Helsedirektoratet som ga oss mulighet til å gjennomføre dette nyttige og spennende prosjektet. Tromsø den 31.oktober 2011 Eli Arild Prosjektleder 3

6 Innhold SAMMENDRAG BAKGRUNN PASIENTGRUNNLAG OG OPPTAKSOMRÅDE DAGENS SITUASJON, NASJONALT OG INTERNASJONALT MÅLSETTING MED FORPROSJEKTET FINANSIERING OG GODKJENNING AV PROSJEKTET ORGANISERING OG GJENNOMFØRING ORGANISERING GJENNOMFØRING Avgrensinger i prosjektet Metode Møter Gjennomføring av workshop RESULTATER FRA KARTLEGGINGEN DØGNENHETEN Brukere Helsepersonell RUS OG SPESIALPSYKIATRISK KLINIKK Brukere Helsepersonell RESULTATER FRA WORKSHOPEN SIKKERHETSMESSIGE OG JURIDISKE VURDERINGER BRUKERDOKUMENTASJON I JOURNAL HELSERELATERTE WEB-BASERTE MØTEPLASSER SÆRLIG OM BRUK AV E-POST BRUK AV SMS TILGANG TIL PASIENTOPPLYSNINGER PÅ TVERS AV VIRKSOMHETER TEKNOLOGIER OG TJENESTER OPPSUMMERING OG FORSLAG TIL TILTAK Forslag til tiltak Døgnenheten Tromsø Forslag til tiltak Restart og Færingen LITTERATUR

7 Sammendrag Brukermedvirkning er en del av den nasjonale målsettingen for helsetjenestene og en av målsettingene for UNN, Allmennpsykiatrisk klinikk og Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. UNN har også satt som mål å redusere ventetid og effektivisere behandlingen. I forprosjektet Behovskartlegging og vurdering av nye løsninger for samhandling med pasient for å utnytte pasientens egne ressurser i behandling innen rus og psykisk helsevern har hovedmålet vært å etablere grunnlag for ett eller flere hovedprosjekt innenfor behandling med støtte i nye elektroniske løsninger innen psykiatri og rusbehandling. Dette på bakgrunn av en grundigere behovskartlegging og konseptutvikling. Det kan bli aktuelt med innføring av elektroniske løsninger på avgrensede områder, noe som igjen kan gi grunnlag for nye utviklings- og forskningsprosjekter. Ved å ta i bruk elektroniske løsninger for dokumentasjon av behandlingen vil det åpnes nye muligheter for forskning som ikke har vært tilstede tidligere. Prosjektet ble gjennomført fra februar til oktober Kapittel 4 i rapporten beskriver prosjektets organisering og gjennomføring. Resultatene fra prosjektet presenteres i kap 5. I kap 8 beskriver vi forslag til tiltak. På bakgrunn av kartleggingen foreslås det: Døgnenheten Tromsø Trådløst nett og teknologi som legger til rette for at pasientene kan delta med egendokumentasjon under oppholdet ved avdelingen: Døgnenheten har ikke trådløst nett og det er et sterkt ønske om at det tilrettelegges for trådløs kommunikasjon i bygningen. I tillegg må det skaffes teknologi som er tilgjengelig for pasientene slik at Døgnenheten i økende grad kan involvere pasientene i avdelingens dokumentasjonsrutiner. Dette vil føre til økt brukermedvirkning, noe som er i tråd med avdelingens og pasientens ønsker. Det ble understreket at egendokumentasjon må være frivillig og tilpasses hver enkelt bruker. Avklare og avgrense et pilotprosjekt: Det må avklares til hva og hvordan egendokumentasjonen skal brukes, samt hvilke utfordringer dette medfører. Brukerne, kommunehelsetjenesten og leverandør må bidra aktivt i utvikling og testing av et fremtidig system for implementering. Restart og Færingen Avklare og avgrense et pilotprosjekt: Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk og brukerne ønsker en toveis dialog i et sikkert system i ventetida (fra bruker har fått tildelt plass til han/hun kommer til institusjonen). De mener at en slik mulighet vil kunne gjøre ventetida mer positiv og at brukerne får mulighet til å utnytte den konstruktivt. Systemet kunne også brukes til kommunikasjon med brukere som står på venteliste. Et eksempel på et slikt sikkert system kan være en tilpasset variant av WebChoice. Design av dynamiske internett sider med oppdatert informasjon: Dette kan gjøres i samarbeid med brukerne og kan løses på forskjellige måter. Et eksempel på en slik side er fra prosjektet DeVaVi, se: Dette vil og framtvinge at det etableres gode rutiner med hensyn til e-post. Kartleggingsverktøy: 5

8 Klinikken ønsker et strukturert kartleggingsverktøy som pasienten selv kan fylle ut. Dette kan brukes som hjelp for eget motivasjonsarbeid. Det kan også øke klinikkens forståelse for rusproblemets omfang og karakter. 6

9 1 Bakgrunn Brukermedvirkning er en del av den nasjonale målsettingen for helsetjenestene og en av målsettingene for UNN, Allmennpsykiatrisk klinikk og Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. UNN har også satt som mål å redusere ventetid og effektivisere behandlingen. Det satses på brukermedvirkning, kvalitet og tilgjengelighet og dette henger nøye sammen med to av utfordringene som ble presentert i forslag til ny helse- og omsorgsplan 1 : Pasienter med kroniske sykdommer har særlig behov for helhetlige tjenester. Særlig gjelder det områder som rehabilitering, psykisk helse og rus. Dagens pasienter har mye kunnskap og er godt informert om hva helsetjenesten kan bidra med. Fremtidens pasienter vil være aktive deltakere i spørsmål som gjelder egen helse og behandling. Nye former for egenomsorg bør utvikles. Stortingsmelding nr. 47 om Samhandlingsreformen tegner et framtidsbilde av en helsetjeneste med helhetlige pasientforløp, tettere samhandling og en mer aktiv pasientrolle. Samhandling internt i helsetjenesten og samhandlingen med pasienten kan understøttes og forbedres ved hjelp av IKT. Framtidsbildet legger til grunn en myndiggjort og aktiv pasient, som har kunnskap om egen helse, sine rettigheter og som er involvert i sin egen behandling. Dette vil kreve løsninger som blant annet gir pasienten elektronisk innsyn i egen journal, mulighet for sikker kommunikasjon med behandlingspersonellet, samt andre pasientrettede tjenester som forenkler og forbedrer behandlingen. For spesialisthelsetjenesten gir pasientrettede IKT-tjenester også muligheter for forbedring av behandlingskvalitet og klinisk praksis. Ved å involvere pasienten i behandlingsforløpet, bidrar man til økt pasientsikkerhet 2. Bruk av teknologi i helse- og omsorgssektoren skal sikre at det ytes gode tjenester i hele pasientforløpet 3. Noen av målene i perioden i forslag til ny helse- og omsorgsplan: Helse- og omsorgssektoren skal tilby kvalitetssikrede og brukervennlige tjenester på nettet til pasienter og brukere. Personell i alle deler av helse- og omsorgskjeden skal ha enkel tilgang til god og oppdatert kunnskap. Helse- og omsorgssektoren skal ta i bruk teknologi for å fremme nye samarbeidsmåter og nye måter å levere helse- og omsorgstjenester på. I Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn (PSTO) ønsker man å fremme brukermedvirkningen både på individ-, tjeneste- og systemnivå. På individnivå vektlegges brukermedvirkningen i ønsket om at brukeren aktivt deltar i å utforme og evaluere eget behandlingsopplegg. Døgnenheten Tromsø har aktivt jobbet med brukermedvirkning på alle nivå de siste årene. Det ble åpnet opp for brukerstyrte innleggelser i februar -09, et prosjekt for 15 pasienter som varte frem til det ble et varig tiltak i mars Døgnenheten har gode erfaringer med brukerstyrte innleggelser og er nå i ferd med å inkludere flere brukere i tiltaket. Tiltaket går ut på at pasienter med avtale selv kan vurdere sitt innleggelsesbehov og ta kontakt med enheten for å legge seg selv inn, uten noen form for overprøving. Døgnenheten Tromsø ønsker å utvikle brukermedvirkningen videre, og ser at det å kunne gjøre bruk av egendokumentasjon er mange skritt videre i riktig retning. Pasienter med avtale om brukerstyrt innleggelse kan vurdere eget behov for innleggelse og utskrivning og selv legge seg inn og skrive seg ut. Det er da også grunn til å tro at brukerne selv kan og bør få anledning til å skriftliggjøre egne behov og dokumentere sin vurdering av effekten av denne innleggelsen. 7

10 Som nevnt er det pasienten selv som har ønske om opphold og ønsker for hva oppholdet skal bidra til av hjelp/bedring. Tradisjonelt er det helsepersonell som beskriver behov i søknader og behandlingsplaner, samt evaluerer og beskriver utbytte ved utskrivelser. PSTO vil teste ut om brukerne kan involveres mer aktivt i dette arbeidet gjennom at man åpner opp for et større samarbeid og deltagelse fra brukeren. Rus og spesialpsykiatrisk klinikk UNN har en utfordring i lange ventetider. Dette har imidlertid endret seg noe i positiv retning de siste årene. Rusbehandling i spesialisthelsetjenesten har på landsbasis også lange ventetider. Det er stor variasjon ved de ulike behandlingsenheter, der ventetiden kan være fra 2 3 uker opp mot ett år. Det er en stor og økende pågang til både poliklinisk og døgnbasert behandling, og manglende samsvar mellom behov og tilbud. Rus og spesialpsykiatrisk klinikk leter derfor kontinuerlig etter muligheter for effektivisering gjennom forbedrede pasientforløp, kortere liggetid, nye behandlingsmetoder og nye samarbeidsformer med brukerne. Den pasientgruppen som tas inn i døgnbehandling ved Rus og spesialpsykiatrisk klinikk ved UNN har vanligvis ruset seg lenge og opplever det som en dramatisk situasjon å skulle gå inn i behandling. En ikke ubetydelig andel møter av ulike grunner ikke opp til den behandling de er tilbudt. Ambivalens og det å grue seg ansees som normalt i ventetida. Det foregår også en mental bearbeiding og indre dialog i denne perioden, noe som er viktig for behandlingsprosessen. Mange reduserer inntak av rusmidler frem mot innleggelse mens andre ruser seg mer som en siste mulighet før innleggelse. I faglitteraturen er pretreatment change 56 et kjent begrep. Gjennom kontakt og oppfølging i ventetida kan denne prosessen forsterkes og utnyttes mer bevisst for å kunne legge til rette for mottak og en god start på behandlingen. Utprøving av nye måter å kommunisere med pasienten på, for eksempel om aktuelt rusinntak, helseforhold og tanker om den kommende behandlingen vil kunne være av stor interesse. I september 2010 arrangerte InnoMed i samarbeid med UNN, Allmennpsykiatrisk klinikk, en nasjonal møteplass for de som er opptatt av at elektroniske samarbeidsverktøy skal tas i bruk og utnyttes i større grad i behandlingen innen psykiatrien. Gjennom gruppearbeid kom det fram at bl.a. pasientgruppen innenfor rusbehandling ville være velegnet for både sterk grad av brukermedvirkning og bruk av nye verktøy. En annen konklusjon fra møteplassen var at det er viktig at pasientene engasjerer seg i egen helse, dette gir blant annet mestringsglede. Det var derfor et ønske om å kartlegge pasientens og helsetjenestens behov for elektroniske løsninger og vurdere hvilke forutsetninger som må være på plass for å ta dem i bruk. På bakgrunn av dette ble forprosjektet etablert i januar Pasientgrunnlag og opptaksområde Døgnenheten Tromsø ved PSTO er en åpen sengepost med 14 senge-/behandlingsplasser. Målgruppen er den voksne del av befolkningen primært i kommunene Tromsø og Karlsøy. Opptaksområdet er kommunene Tromsø, Karlsøy, Balsfjord, Storfjord og Lyngen med totalt innbyggere pr. 1. januar Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn (PSTO) er en av tre avdelinger i Allmennpsykiatrisk klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Senteret består av voksenpsykiatriske poliklinikker, døgnenhet, rehabiliteringsenhet og akuttenhet. Rus og spesialpsykiatrisk klinikk har 5 seksjoner for døgnbasert rusbehandling med til sammen 78 plasser, 2 polikliniske seksjoner (Ruspoliklinikken og LARi Nord). 2 seksjoner har deltatt i forprosjektet: ReStart og Færingen. ReStart har 12 plasser og mottar voksne med alle typer avhengighetslidelser, men med vekt på alkoholproblematikk. Færingen har 18 plasser og mottar unge med alle typer avhengighetslidelser, men med vekt på illegale stoffer. 8

11 Klinikken har helseregion Nord som opptaksområde. Årlig utskrives ca 650 pasienter fra døgnbehandling og det utføres ca polikliniske konsultasjoner. 1.2 Dagens situasjon, nasjonalt og internasjonalt Elektronisk samhandling i helsesektoren preges av et fragmentert aktørbilde og store ulikheter i hvordan informasjon om pasienter struktureres, behandles og deles. Dette fører til at informasjon om pasienten ofte ikke er tilgjengelig for helsepersonell der det er behov for det når det er behov for det. Et nytt og noe umodent område er interaktive eller mer dynamiske elektroniske samhandlingsløsninger som også er egnet til å gi pasienten opplæring, påvirkningsmulighet, deltakelse og innsyn i prosesser knyttet til egen helse 7. Løsningene som er utviklet for sikker elektronisk kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell er lite utbredt. Dette skyldes blant annet at de er enkeltstående løsninger som i noen tilfeller ikke er integrert i den elektroniske journalen, samt at de har egne løsninger for autentisering av pasienten som ikke kan benyttes i andre sammenhenger. En felles autentiseringsløsning for tilgang til alle nettbaserte helsetilbud fra helsesektoren vil sannsynligvis bidra til økt bruk av slike løsninger. Dynamiske webbaserte løsninger gir muligheter for slik utvidet funksjonalitet, både synkront og asynkront. Åpne standarder vil gjøre det mulig å kombinere og integrere flere teknologier og tjenester. Flere land i Europa har allerede etablert og drifter løsninger for elektronisk tilgang til egen journalinformasjon, selvbetjeningsmuligheter og sikker kommunikasjon mellom helsevesen og pasienter 8. I Danmark har de en nasjonal helseportal kalt Sundhed.dk. Innbyggerne i Danmark har fått en ny elektronisk signatur en felles innlogging for alle offentlige tjenester, inkludert helseportalen. Sundhed.dk har ikke noe ansvar for innholdet i portalen. Det er den enkelte virksomhet som avgir data til portalen som må sørge for at opplysningene gjøres tilgjengelig på en sikker måte og i henhold til lovgivningen. Ventetider, kvalitet på sykehusene, pasienttilfredshetsundersøkelser etc. er tilgjengelig i portalen. Den enkelte borger har sin egen Min e-journal i Sundhed.dk. Dette er pasientens journal på nettet. Man har følgende valg her: Kontakter, diagnoser, ordinasjoner, medisinske ordinasjoner, rekvisisjoner, prosedyrer, medisingivning, anamneseopplysninger, obs/funn, prøveresultater, notater, administrative opplysninger og personopplysninger. Her ligger det kopi av det som ligger i sykehusenes journaler. Det fins også en funksjon som gjør at borgerne kan få informasjon om hva de skal gjøre, for eksempel hente en resept, møte opp et sted eller lignende. Denne funksjonaliteten ligger i en liten generisk kloss (program) som har vist seg å være veldig nyttig. Sykehusene sender data til denne. Det popper opp et lite vindu når pasienten logger seg på sin side, og pasienten får oversikt over timer de har, resepter etc. 2 Målsetting med forprosjektet Hovedmålsettingen med forprosjektet var å etablere grunnlag for ett eller flere hovedprosjekt innenfor behandling med støtte i nye elektroniske løsninger innen psykiatri og rusbehandling på bakgrunn av en grundigere behovskartlegging og konseptutvikling. Det kan bli aktuelt med innføring av elektroniske løsninger på avgrensede områder, noe som igjen kan gi grunnlag for nye utviklings- og forskningsprosjekter. Ved å ta i bruk elektroniske løsninger for dokumentasjon av behandlingen vil det åpnes nye muligheter for forskning som ikke har vært tilstede tidligere. 9

12 Delmål for forprosjektet har vært å: Kartlegge behov for løsninger som understøtter pasientinvolvering på Døgnenheten PSTO og på Rus og spesialpsykiatrisk klinikk og definere hvilken type løsning som vil gi kortest vei til tidlig erfaring og evaluering. Kartlegge løsninger som kan gi bedre samhandling med aktuelle pasientgrupper. Kartlegge hvilke type løsninger som kan gi økt samhandling om og med pasienten på tvers av klinikker og behandlingsenheter. Definere langsiktig mål for satsing på økt brukermedvirkning via ny teknologi og definere første steg. Vurdere om en plattform av typen Web-Choice fra OUS kan være egnet for psykiatri og rusbehandling eller om det er andre verktøy man bør vurdere. Kartlegge de juridiske og sikkerhetsmessige hindringer som ligger i veien for å ta i bruk nye løsninger og beskrive hva slags løsning som kan tilfredsstille krav til sikkerhet og personvern. Beskrive hvordan man kan ta i bruk slike verktøy og gjøre verktøyene tilgjengelige for alle pasientene i gruppen. Utrede evt. nye samarbeidsformer med NAV der det er behov for det. Utarbeide forslag til hovedprosjekt med konkret plan for videre arbeid. 3 Finansiering og godkjenning av prosjektet Prosjektet er finansiert av InnoMed v/helsedirektoratet og i form av egeninnsats fra prosjektpartnerne. Prosjektet er godkjent av Personvernombudet, UNN HF og vurdert av Regional Etisk Forskningskomité. 4 Organisering og gjennomføring 4.1 Organisering Prosjekteier: Fagutviklingsenhet Rus og psykiatri, Allmennpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Prosjektansvarlig: InnoMed v/innovasjonsrådgiver Wenche Poppe Prosjektleder: Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) v/eli Arild Prosjektdeltagere: Allmennpsykiatrisk klinikk/rus og spesialpsykiatrisk klinikk: Dora Schmidt Stendal, fagutviklingssykepleier, Døgnenheten Tromsø Liv Ingrid Sollied, seksjonsleder, Allmennpsykiatrisk klinikk Reidar Høifødt, overlege, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk Astrid Karine Weber, erfaringskonsulent, PSTO Njål Bjørhovde, koordinator, Fagutviklingsenhet rus og psykiatri NST: Ann-Karin Furskognes, prosjektleder/rådgiver Ellen Kari Christiansen, juridisk rådgiver Eva Skipenes, sikkerhetsrådgiver 10

13 4.2 Gjennomføring Prosjektet ble gjennomført i perioden januar til oktober Prosjektet har blitt godt mottatt og er godt forankret i begge klinikkene. Følgende aktiviteter er gjennomført: Aktivitet 1: Forankring Aktivitet 2: Behovskartlegging Aktivitet 3: Teknologianalyse Aktivitet 4: Bearbeiding av informasjon, samt sikkerhetsmessig og juridisk vurdering Aktivitet 5: Finne bedrifter for videreføring Aktivitet 6: Konseptutvikling Avgrensinger i prosjektet Prosjektet har gjort følgende avgrensinger: PSTO/Døgnenheten har valgt å konsentrere seg om egendokumentasjon i den tiden pasienten er innlagt. Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk ønsket å sette fokus på ventetida, dvs den tida fra pasientene får tildelt plass på UNN til de ankommer klinikken. De juridiske og sikkerhetsmessige vurderinger er begrenset til en foreløpig skisse som utgangspunkt for en mer dyptpløyende vurdering i et hovedprosjekt. Prosjektet har vurdert bedrifter for videreføring i forhold til behovene som ble kartlagt. Anbefalinger til videre arbeid i et hovedprosjekt er basert på resultater og prioriteringer fra workshopen. Samarbeidsformer med NAV er ikke utredet da det ikke var en aktuell løsning som øker brukermedvirkning. Det er ikke utarbeidet et forslag til hovedprosjekt. Klinikkenes valg for hva de ønsker å gjøre videre er ikke avklart. Denne rapporten bidrar til klinikkenes arbeid med å definere langsiktige mål Metode Prosjektet ble vurdert av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk REK nord og var ikke framleggingspliktig. Personvernombudet (PVO) har vurdert og godkjent prosjektet, og finner at behandlingen av personopplysningene vil være regulert av 7-27 i Personopplysningsforskriften og hjemlet etter Helsepersonelloven 26, j.fr Personopplysningsloven 33. Det ble utarbeidet intervjuguider til intervju av brukere og helsepersonell (se fotnote 1 ). Intervjuene ble gjennomført som semistrukturerte intervjuer av fokusgrupper. Brukere fra begge enhetene, tilhørende Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, som personalet mente var fysisk og psykisk i stand til å la seg intervjue, ble identifisert av helsepersonellet på avdelingene og forespurt om å delta i prosjektet. De ulike avdelingene fremmet forespørselen muntlig eller pr post/telefon med et informasjonsbrev som bakgrunn. De som har tilbud om brukerstyrt seng ble kontaktet via sms, telefon og ved skriftlig informasjon om forprosjektet. Alle informantene bekreftet deltagelse ved å returnere underskrevet samtykke. Det ble deretter gjennomført fokusgruppeintervju med brukerne. 1 Vedlegg 1,2,3 og 4 11

14 Fordeling: Døgnenheten Tromsø, Allmennpsykiatrisk klinikk; 5 brukere, 3 menn og 2 kvinner. Færingen, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk; 3 brukere, 3 menn. Restart, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk; 3 brukere, 2 menn og 1 kvinne. Det ble gjennomført fokusgruppeintervju av tverrfaglig operativt helsepersonell på alle enhetene. De fleste hadde mange års erfaring fra psykiatrien (3 til 35 år). Fordeling: Allmennpsykiatrisk klinikk, Døgnenheten Tromsø: 8 ansatte Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Færingen: 7 ansatte Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Restart: 4 ansatte I september ble det gjennomført en workshop med 40 deltagere der resultatene fra kartleggingen ble presentert. Gruppearbeidet resulterte i forslag til tiltak som er beskrevet i kap 8. Brukere, helsepersonell og leverandører var representert Møter Prosjektgruppa har hatt regelmessige møter. NST har gjennomført intervjuer med brukere og helsepersonell fra begge klinikkene og arrangert en workshop Gjennomføring av workshop Hensikten med workshopen var å finne elektroniske løsninger som kan bidra til: Økt brukermedvirkning Bedre kommunikasjon mellom bruker og spesialisthelsetjenesten Delaktighet i egen behandling Det var også et mål å få en respons fra og diskusjon med deltagerne på de forskjellige løsninger som ble presentert. Program for workshop (se fotnote 2 ) På slutten av dagen ble deltagerne delt inn i tre grupper hvor de skulle besvare følgende spørsmål: Hvilke muligheter ser din gruppe? Hvordan bør det videre arbeidet prioriteres? Beskrivelsene fra intervjuene og workshopen er blitt sammenstilt og bearbeidet. Resultatene er beskrevet i kap Resultater fra kartleggingen I dette kapittelet presenteres resultatene fra kartleggingen. Først presenterer vi en tabell med vekt på kommunikasjonen slik den foregår i dag og en med oversikt over ønskede kommunikasjonsmåter. Deretter gir vi en mer detaljert beskrivelse av resultatene fra de enkelte institusjonene, forslag til tiltak, samt sikkerhetsmessige og juridiske vurderinger. Kartlagte relevante teknologier og tjenester blir beskrevet i kap 7. 2 Vedlegg 5 12

15 Tabellen under viser en oversikt over hvordan kommunikasjonen mellom pasienter og helsepersonell foregår i dag Kommunikasjon i dag: pasienter/personalet DØGNENHETEN (under innleggelse) RESTART (ventetid*) FÆRINGEN (ventetid*) Muntlig X Brev X X Telefon X** X X SMS e-post Deltar ift skriftlig dokumentasjon (EPJ) X Bruker til bruker X X erfaringsutveksling Fysisk møte X X Tabell 5.1 *ventetid er tida fra pasienten får brev med innleggelsesdato til pasienten kommer til institusjonen ** tidsrommet hvor pasienten ikke er innlagt X= svar fra både pasienter og personalet Tabellen under viser på hvilken måte pasienter og personalet ønsker å kommunisere i framtiden: Ønsket kommunikasjonsmåte: DØGNENHETEN (under innleggelse) RESTART (ventetid*) FÆRINGEN (ventetid*) pasienter/personalet Muntlig Y O Brev O Telefon Y O Y O e-post Y O SMS O O Internett booking av Y senger Økt medvirkning ift EPJ Y O Dynamisk Internettside Y O Y O Kafe X Y Y O Fysisk møte O Y Lengre fysisk møte Y Y Bruker- bruker O Oppdatert brosjyre Y Tabell 5.2 * ventetid er tida fra pasienten får brev med innleggelsesdato til pasienten kommer til institusjonen Y=pasienter O=personalet 5.1 Døgnenheten Døgnenheten har stor pågang på innleggelser og stor pasient gjennomstrømning. De holder til i eldre murbygninger fra sekstitallet som gjør for eksempel bruk av trådløst nettverk vanskelig. Hverdagen 13

16 preges av stadig nye utfordringer og det er dermed krevende å iverksette nye tiltak innenfor allerede eksisterende rammer. I dag har de ikke det tekniske utstyret de trenger for å kunne involvere pasientene i egendokumentasjon på en god måte. Dersom de av sikkerhetsmessige årsaker må være sammen med pasientene når de skal skrive i journalen kan dette bli utfordrende tidsmessig. De fysiske rammene med dagens romløsning gir begrensninger i forhold til samarbeid knyttet til samhandling Brukere Fra Allmennpsykiatrisk klinikk, Døgnenheten Tromsø, intervjuet vi 3 menn og 2 kvinner i alderen 28 til 62 år Dagens situasjon Pasientene kontakter Døgnenheten via telefon for å formidle behov for innleggelse. Kommunikasjon mellom de med brukerstyrt innleggelse og avdelingen foregår stort sett muntlig, både ved første initiering av kontakt, ved ankomst til avdelingen, underveis i oppholdet og ved utskrivning. Alle er godt kjent med sitt behandlingsopplegg og gjennomgår dette muntlig sammen med personalet flere ganger i uken. Brukerne sier at de ikke vet hva som skrives om dem og at de kunne tenke seg innsyn i all dokumentasjon som nedtegnes. De blir spurt om det er ting fra oppholdet som de ønsker dokumentert. I tillegg ønsker de at de kunne bli forklart deler av innholdet i epikrisen fordi noen ganger er det begreper de ikke forstår eller situasjoner som de ikke kjenner seg igjen i Ønsket situasjon Brukerne er fornøyd med den muntlige kommunikasjonen slik den er i dag. Samtidig ønsker de økt delaktighet i forhold til den skriftlige dokumentasjonen slik at mine ord blir brukt. Én framhevet at det var viktig å ha tillit til personalet og den dokumentasjonen de gjorde. De ønsket og mer kontakt med personalet når de var innlagt. I tillegg kunne de tenke seg å booke brukerstyrt seng på Internett. De foreslo også at Internett og telefon kunne brukes utenom innleggelse for å stille spørsmål om behandlingen Helsepersonell Fra Allmennpsykiatrisk klinikk, Døgnenheten Tromsø, intervjuet vi 8 ansatte. De hadde relevant ansiennitet fra 3 til 35 år Dagens situasjonen Personalets beskrivelse av kommunikasjonen med pasientene som har brukerstyrt innleggelse er sammenfallende med brukernes beskrivelse. Pasienten involveres i den dokumentasjonen som gjøres, men de skriver ikke selv. I tillegg konstaterte personalet at få av deres brukere har Individuell Plan og at den brukes lite Ønsket situasjon For å imøtekomme de utfordringer og ønsker som er kommet fram fra brukere og ansatte mener personalet at følgende må på plass: trådløst nett bærbar(e) PC(er) mobiltelefon(er) som tilhører avdelingen 14

17 Ansatte ønsker å bruke teknologi i pasientrettet virksomhet, men de har noen forbehold og de har fokus på om dette er sikkert nok slik at ikke uvedkommende kan skaffe seg innsyn. Dette gjelder eksempelvis e-post og SMS. Dersom dette ble trygt og sikkert nok, ville de vurdere å åpne opp for dette. Når det gjelder epikriser har de ansatte dokumentasjonsplikt, de reflekterte allikevel over muligheten for at pasienten selv kunne skrive noe under et eget punkt. De var opptatt av at de ikke måtte åpne for noe som ikke var godt tilrettelagt og ivaretatt i organisasjonen. 5.2 Rus og spesialpsykiatrisk klinikk Rus spesialpsykiatrisk klinikk har en utfordring i lange ventetider som de har klart å redusere noe i de siste årene. Rusbehandling har i spesialisthelsetjenesten også på landsbasis lange ventetider. Det er stor variasjon i ventetiden ved de ulike behandlingsenheter, den kan være fra 2-3 uker til opp mot ett år. Det er stor pågang spesielt til døgnbasert behandling og manglende samsvar mellom behov og tilbud. Det er knyttet faglige utfordringer til utvikling av gode pasientforløp. Det er bred enighet om at endringsprosesser tar tid, men det er ingen faglig konsensus om hva som er optimal behandlingstid i spesialisthelsetjenesten. Vi antar at både motivasjonsarbeid før behandling og oppfølging etter behandling vil ha betydning i denne sammenheng, og det gjøres individuelle vurderinger i forhold til den enkelte pasient. God bruk av ventetida til kartlegging og ulike typer egeninnsats vil kunne øke pasientens readiness for change og faktisk også endre russituasjonen til det bedre; pretreatment change. Godt informasjonsarbeid vil likeledes kunne redusere tida det tar å lande i institusjonen før man aktivt går inn i behandlingsarbeidet. Riktig brukt vil de verktøy vi ønsker å utvikle kunne øke effektiviteten i våre behandlingsenheter Brukere Fra Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Færingen, intervjuet vi 3 menn i alderen 22 til 31 år. Fra Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Restart, intervjuet vi 2 menn og en kvinne i alderen 34 til 58 år Dagens situasjon Brukerne på Færingen og Restart hadde en felles oppfattelse av hvordan kommunikasjonen med institusjonen / ansatte foregår i dag. Kommunikasjonen foregår ved brev, telefon, fysisk møte og i tillegg nevnte brukerne at de innhentet informasjon av andre brukere som tidligere hadde hatt opphold ved institusjonene. Brukerne beskrev seg selv som aktive når de hadde bestemt seg for å søke hjelp for sitt rusproblem. I søken etter å finne informasjon ble de møtt av utdatert informasjon, dårlige nettsider og det var vanskelig å få kontakt med institusjonen de fikk en opplevelse av at institusjonen var utilgjengelig. Denne utilgjengeligheten og kun tilgang på utdatert informasjon var med på å skape usikkerhet i forhold til det kommende oppholdet. Samtlige informanter trakk fram den positive relasjonen de hadde til egen fastlege, ruskonsulent og sykepleier i hjemkommunen. Informantene trakk også fram nytten av kommunikasjon med andre brukere. I tillegg var de svært opptatt av å kunne bruke ventetiden på noe mer konstruktivt enn å lete etter oppdatert informasjon som de ikke finner Ønsket situasjon Informantene ønsket oppdaterte nettsider, de ønsket å kommunisere med institusjonen på e-post, via SMS og per telefon, i tillegg til at de ønsket en oppdatert liten brosjyre. Nettsidene kunne inneholde ulike typer maler for søknaden, etc., samt utstyrsliste relatert til årstiden. Et lengre fysisk opphold / besøk på institusjonen før innleggelse ville være bra. Informantene mente at de nevnte ønskene for fremtidig kommunikasjon ville kunne bidra til økt forutsigbarhet og trygghet i forhold til tilbudet de har takket ja til. I tillegg trakk informantene fram ønsket om at Kafe X 9 i Tromsø kunne vært brukt mer når de forberedte seg til oppholdet. Helt til slutt trakk informantene fram ønsket om at institusjonene hadde mer og bedre informasjon om deres somatiske helse. 15

18 5.2.2 Helsepersonell Fra Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Færingen, intervjuet vi 7 ansatte. De hadde jobbet innenfor sektoren fra 5 til 18 år. Fra Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Restart, intervjuet vi 4 ansatte med ansiennitet fra 3 til 22 år Dagens situasjon Færingen Det blir sendt ut brev til de som har fått dato for opphold og det gis tilbud om å besøke institusjonen før innleggelsesdato. Tett oppfølging sammen med de enkeltes ansvarsgrupper er viktig, og derfor prøver man å sammenkalle til møte før innleggelse. Fastlegen er en sentral aktør i ansvarsgruppene, men det viser seg å være utfordrende/problematisk å få dem til å delta på møter. I tillegg oppleves kontakt med NAV som svært ressurs- og tidkrevende, spesielt er det mye venting i telefon og vanskelig å få kontakt med rette vedkommende. Institusjonen har alltid kontakt med henvisende instans, noen ganger mottar institusjonen mail fra henviser og i noen tilfeller fra den som har fått tildelt plass. Beklageligvis har ikke institusjonen gode nok rutiner for behandling av e-post. Restart: Kommunikasjonen foregår i dag ved hjelp av brev, telefon og fysisk møte. Samarbeidsmøter med ulike aktører oppleves som en viktig arena for kommunikasjon. I tillegg til endringsfokusert rusbehandling har institusjonen et fokus på somatisk helse. Dersom pasienten har vært på Restart benyttes SMS og e-post, men utelukkende til nøytral informasjon for eksempel program for kommende uke Ønsket situasjon Færingen På Færingen var de opptatt av at de ønsket å bruke ventetiden til mer konstruktivt arbeid slik at brukeren og institusjonen er bedre forberedt på oppholdet. De ønsket seg en dynamisk internettside som kunne gi svar på de fleste spørsmål, både fra samarbeidspartnere og de som har fått plass, samt de som lurer på om de skal søke seg til Færingen. I tillegg ønsker de seg mobiltelefoner og mulighet for en sikker kommunikasjon med brukerne via SMS. Personalet ønsket å henge med ved å ta i bruk ny teknologi, og de håpet at dette i framtiden kunne bli mer sikkert og trygt for begge partene. De ønsket også å jobbe for økt brukermedvirkning med hensyn til kommunikasjon og informasjon som kan utveksles fra bruker til bruker. Kafé X er en arena for kommunikasjon som de ønsker å være med å videreutvikle. Å innhente somatisk informasjon om de enkelte brukerne var ofte nedprioritert. Ansatte var ikke fornøyd med dette og de ønsket å bli bedre da dette er svært viktig informasjon om de kommende brukerne av Færingen. Restart: Personalet på Restart var klar på at de ønsket en dynamisk internettside både for henviser og kommende brukere. De ønsker å fortsette med å benytte telefon og brev som kommunikasjonsredskap for kontakt med brukere. Få pasienter har datakunnskap og telefon brukes aktivt (som verktøy for å skape relasjon) i oppfølgingen av brukere mens de står på venteliste (men kun dersom brukeren ønsker telefonisk kontakt). 5.3 Resultater fra workshopen På workshopen var brukere, helsepersonell fra begge klinikkene, leverandører og NST representert. I gruppearbeidet på slutten av dagen ble følgende spørsmål besvart av tre grupper: Hvilke muligheter ser din gruppe? Hvordan bør det videre arbeidet prioriteres? 16

19 Tabellen under viser hvilke muligheter gruppearbeidet resulterte i: Hvilke muligheter ser din gruppe? Døgnenheten Gruppe 1 Døgnenheten Gruppe 2 Tabell 5.3 Egen pasientmodul i DIPS IPad ved hver seng? Oppdaterte medikamentopplysninger Enkle systemer for kartlegging Kommunikasjon med pasienten utenom innleggelse Egen pasientmodul i DIPS Økt delaktighet ved egendokumentasjon Færingen/Restart Dynamisk internettside. Engasjere brukere for å avdekke behov. Prosjekt Positiv ventetid for rusbehandling Kontakt med pasienter for å kunne innhente deres ønsker og behov. Være i forkant i forhold til å samarbeide med kommunene Bruk av SMS Bruk av e-post Nettbasert tilbud som ivaretar alle fasene i behandlingskjeden Tabellen under viser hvilke prioriteringer gruppene valgte: Hvordan bør det videre arbeidet prioriteres? Døgnenheten Gruppe 1 Døgnenheten Gruppe 2 Tabell 5.4 Økt delaktighet i forhold til egendokumentasjon Oppdatert medikamentoversikt Kartleggingsskjema ved innkomstsamtale Avklare og avgrense et pilotprosjekt Brukerne må være aktivt med i et nytt prosjekt Færingen/Restart Designe dynamiske internettsider i samarbeid med brukerne Pilotprosjekt toveis dialog med pasientene i et sikkert system Utvikle mestringsmoduler og ny funksjonalitet i systemet etter en tids bruk 17

20 Resultatene fra gruppearbeidene viser at det er viktig å informere om mulighetene som ligger i å ta i bruk ny og eksisterende teknologi. Dette fordrer et nært samarbeid med klinisk virksomhet og brukerne/pasientene om utviklingen av nye prosjekter. 6 Sikkerhetsmessige og juridiske vurderinger I dette kapittelet gjør vi rede for juridiske og sikkerhetsmessige aspekter relatert til temaene som var diskutert på workshopen med bakgrunn i ønsker og behov fra brukere og helsepersonell. 6.1 Brukerdokumentasjon i journal Den som yter helsehjelp har dokumentasjonsplikt i henhold til helsepersonelloven (hlspl) Lovens kapittel 8 inneholder ellers blant annet regler om innsyn, retting og sletting av opplysninger i journal og om utlevering av journalopplysninger. Forskrift om pasientjournal av 21. desember 2000 nr inneholder nærmere regler knyttet til føring av journal. Det er helsepersonell som har plikt til å føre journal. Dersom pasienten skal gis mulighet til å dokumentere i egen journal, må systematikken og organsieringen av dokumentasjonen være god. Det må være tydelig hvem som står for hva av innholdet, og det må legges til rette for at helsepersonellet kan oppfylle sin dokumentasjonsplikt iht. gjeldende lovgivning. Det kan være en utfordring å få logget i systemet hva som er skrevet av brukeren og hva helsepersonellet har skrevet. Pasienter og brukere kan ikke per i dag gis egen tilgang inn i det elektroniske pasientjournalsystemet. De må ev. benytte helsepersonellets brukerpålogging under tilsyn. Det kan være et spørsmål hvorvidt formålet med egendokumentasjonen blir oppfylt med slike rammebetingelser. En framtidig mulighet kunne vært at det ble opprettet en egen pasientmodul i journalsystemet hvor pasienter kunne registreres som brukere og kun med tilgang til sitt eget område i pasientmodulen. Journalnotat skrevet av pasienten i en slik modul kunne importeres til pasientens journal i helsepersonellets del av journalsystemet. Dette ville også gjøre det enklere å dokumentere hva som er skrevet av pasienten og hva som er skrevet av helsepersonell. Dersom brukerne skal dokumentere i egen journal i en pasientmodul, bør dette gjøres inne på avdelingen på avdelingens egne datamaskiner, slik at all lagring kun skjer på sentrale servere i UNN. Dette for å hindre at det som dokumenteres også blir lagret på lokal maskin (for eksempel brukerens private PC), og dermed kan bli tilgjengelig for uvedkommende. Plasseringen av disse og teknisk infrastruktur bør ev. vurderes nærmere. Plassering på dagligstue eller i et eget rom kan være aktuelt. Det kan også være spørsmål om hva som er best egnet av kabel eller trådløst nett med vpn for tilgang til nettet. 6.2 Helserelaterte web-baserte møteplasser Med helserelaterte web-baserte møteplasser mener vi nettsider hvor brukerne kan utveksle informasjon relatert til helse. Eksempler på slike møteplasser er diskusjonsforum, chat og blogg. Ved slike møteplasser må det etableres sikker tilgangskontroll dersom brukerne er identifiserbare, da det i de fleste tilfeller vil være synlig for andre som har tilgang til møteplassen at brukeren har en gitt diagnose eller helsetilstand, og dette er definert som sensitive opplysninger. Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren 11 krever at brukere benytter løsninger på sikkerhetsnivå 4 for å autentisere seg ved pålogging til sider med sensitive opplysninger. I praksis innebærer dette at man benytter smartkort fra Buypass eller Comfides for å logge seg på slike tjenester. BankID er foreløpig kun godkjent på sikkerhetsnivå 3, men det er signaler som tyder på at BankID muligens kan bli godkjent på sikkerhetsnivå 4 i nær framtid. Hvis ikke slik tilgangskontroll lar seg etablere, kan det være et alternativ å tilby møteplasser der deltakerne er anonyme. Slik anonymitet må være reell, dvs. at det ikke skal være 18

21 mulig å bakveisidentifisere deltakerne, for eksempel via ting de forteller om seg selv, deres e- postadresse eller andre kjennetegn. Det må heller ikke være mulig å spore brukerne via IP-adressen. Fora der deltakerne er identifiserbare, må driftes i sikre omgivelser, ha påloggingsløsninger på sikkerhetsnivå 4 og være samtykkebaserte. Slike fora kan ha sine begrensninger; vedlegg kan for eksempel være en utfordring, og alle potensielle brukere vil muligens ikke ha tilgang til løsninger på sikkerhetsnivå 4 (for eksempel BankID, dersom den blir godkjent for sikkerhetsnivå 4). Det vil også kunne være en utfordring å regulere hvem som skal få tilgang, av hensyn til personvernet til deltakerne. Skal for eksempel framtidige brukere få tilgang til det som er skrevet tidligere av eksisterende brukere, som ikke visste at disse nye brukerne ville få tilgang? Et alternativ kan være at brukerne er identifiserbare for de som tilbyr tjenesten, men at de oppfordres til å opptre anonymt overfor hverandre. Kravet til sikre driftsløsninger vil også gjelde for slike tjenester. Når helsevesenet tilrettelegger for slike fora, medfører det etisk og juridisk ansvar. Dette gjelder enten det legges opp til kommunikasjon mellom brukere/pasienter og helsepersonell, eller om møteplassen bare inviterer brukere til å kommunisere med hverandre. Det er blant annet viktig å beskrive rammene for tilbudet godt og følge opp med en moderatortjeneste som er tilpasset møteplassens innhold og grad av aktivitet. Eksempler på web-basert kommunikasjonsløsninger per i dag (oktober 2011) er Minjournal.no ved Oslo universitetssykehus 12 og WebChoice Særlig om bruk av e-post Elektronisk kommunikasjon mellom pasienter/brukere og helsepersonell kan være ønskelig i noen sammenhenger. I denne forbindelse er det nærliggende å tenke seg at e-post kan benyttes. Både Helsetilsynet og Datatilsynet har uttalt seg om bruk av vanlig e-post i kontakten mellom pasient/bruker og helsepersonell. Faktaark 33 : Bruk av e-post ifm. Helseopplysninger 14 til Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren ( Normen ) er også relevant i denne sammenheng. Om elektronisk kontakt mellom pasient og lege uttalte Helsetilsynet i 2001 at det de kalte e-post kan brukes når legen kjenner pasienten godt og problemet er godt kjent for legen på forhånd 15. Det kan som eksempel anses forsvarlig ved reseptfornyelse, generell informasjon og helserådgivning. Det er imidlertid understreket at i de aller fleste tilfeller tilsier hensynet til forsvarligheten at lege og pasient møtes ansikt til ansikt. Det er også understreket at elektronisk kommunikasjon/e-post ikke kan brukes til formidling av helseopplysninger når de kan leses, kopieres, endres eller slettes av uvedkommende. Det ble ikke eksplisitt uttalt at vanlig, usikret e-post ikke kan benyttes, men reelt sett er det konsekvensen. Datatilsynet uttalte omtrent samtidig at uten særlige sikkerhetstiltak, er vanlig e-post i prinsippet tilgjengelig for alle. Ved ekstern overføring av sensitive opplysninger (som jo helseopplysninger er) stilles det krav om ende-til-ende krypetering eller tilsvarende sikring. Både Helsetilsynet og Datatilsynet 16 har pekt på at dersom helseopplysninger havner på avveier ved elektronisk kommunikasjon / overføring, kan dette etter omstendighetene bli betraktet som brudd på taushetsplikten. Helsepersonell skal hindre at andre får kjennskap til de pasientopplysninger de får vite om i egenskap av sitt virke som helsepersonell, jf. hlspl 21. Dette omfatter også et ansvar for å etablere datasikkerhetstiltak som er tilstrekkelige til å hindre at slike opplysninger havner på avveier. Slik sikring er en av forutsetningene for at tjenesten anses forsvarlig. 19

22 Av faktaark 33: Bruk av e-post ifm. Helseopplysninger til Normen fremgår at standard programvare for e-post ikke skal benyttes til utveksling av helseopplysninger. Det skal derfor ikke legges til rette for at pasienter skal kunne oversende helseopplysninger via e-post. Det skal skilles mellom vanlig e-post og epost lignende systemer som er tilrettelagt for kommunikasjon av helseopplysninger. Sistnevnte systemer skal kryptere meldingene, ha bare forhåndsdefinerte mottakere, ha virusbeskyttelse og beskyttelse mot spam. Virksomheter som tilbyr slike tjenester skal ha rutiner for journalføring, samt ha retningslinjer for bruk av e-post. Virksomheten skal ha en policy på dette området. Vanlig usikret e-post kan brukes til formidling av opplysninger som ikke er sensitive. Ved elektronisk kontakt mellom pasienter/brukere og helsevesen må man være spesielt oppmerksom på hvorvidt innholdet i slik kommunikasjon røper en diagnose eller avslører andre aspekter ved brukerens helsetilstand. I noen tilfeller vil også det å røpe et pasientforhold være å anse som en sensitiv opplysning. Det finnes enkelte sikre e-postlignende løsninger: Minhelse.no 17 er en publikumsportal (nettside) for pasienter som ønsker sikker kommunikasjon med helsepersonell. Tjenesten kan brukes til å bestille time, resept, attest og stille spørsmål til en helsetilbyder. For å stille spørsmål må man være registrert av helsetilbyder, for eksempel fastlegekontoret, som en bruker. Fast passord sendes til brukeren på SMS før første pålogging, deretter kommer engangspassord på SMS for hver pålogging. Tjenesten er per i dag integrert med de fleste fastlege-journalsystem. mindoktor.no 18 har i prinsippet samme funksjonalitet som Minhelse.no. Tjenesten vil bli erstattet av en liknende løsning fra en annen leverandør innen årsskiftet 2011/2012. mittsykehus.no 19 er mindoktor.no for sykehus. Tjenesten har kun vært i pilotdrift og blir avviklet høsten Bruk av SMS I faktaark nr 42: Bruk av SMS i pasientkontakt versjon til Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs og sosialsektoren er det blant annet gitt retningslinjer for bruk av SMS i kontakten mellom bruker/pasient og helsevesen. Det er innledningsvis slått fast at ved all bruk av SMS kreves samtykke fra pasienten. Det er gitt følgende eksempler på informasjon som kan sendes via SMS: Navn, helst bare fornavn Fødselsdato Påminnelse om /aksept av/ endring av timeavtale Forespørsel om / aksept av blodgivning Engangspassord for pålogging Annet vedr. praktiske forhold Du skal ikke sende svar på denne dersom pasienten ikke skal eller kan svare på meldingen Eksempler på informasjon som ikke kan sendes via SMS: Fødselsnummer 11 siffer Helseopplysninger, for eksempel diagnose i form av kode eller tekst som viser pasientens tilstand Reseptinformasjon 20

23 Følgende eksempler på informasjon som ikke bør sendes via SMS er nevnt: Avdelingsnavn som kan knyttes til diagnose eller helseforhold Telefonnummer til avsender Årsaken til det siste er at et telefonnummer kan røpe avdelingstilhørighet og derved bidra til å røpe en diagnose. Generelt sett kan sies at SMS kan brukes i noen tilfeller, da fortrinnsvis til praktisk informasjon. Dersom slik informasjon kan tenkes å røpe en diagnose, skal SMS ikke benyttes. 6.5 Tilgang til pasientopplysninger på tvers av virksomheter Tilgang til andre virksomheters elektroniske journalsystemer er som hovedregel utelukket iht. helseregisterloven Bestemmelsen innebærer ingen begrensninger i retten og plikten til å formidle nødvendige helseopplysninger om pasienten, men det går på måten dette kan gjøres (eller ikke gjøres) på. Det ble imidlertid foretatt en lovendring sommeren 2009 som åpner for å forskriftsfeste unntak fra denne hovedregelen. Slik forskrift er nå vedtatt (helseinformasjonssikkerhetsforskriften 22 ). Denne forventes å tre i kraft i løpet av Det gjenstår å se hvordan dette skal organiseres og vil fungere i praksis. 7 Teknologier og tjenester Etter analysen av brukerbehovene kartla vi norske utviklingsmiljø og leverandører som kan utvikle eller levere løsninger som egner seg for våre behov. Metodisk har vi innhentet informasjon ved gjennomgang av webbasert informasjon. Alle leverandørene utenom leverandøren av Min journal deltok på workshopen. Presentasjonene finnes som vedlegg til rapporten (se fotnote 3 ). DIPS ASA 23 DIPS ASA er den største leverandøren av systemer for elektronsk pasientjournal til sykehusene i Norge. Innenfor feltet psykiatri og rus har DIPS følgende løsninger: DIPS Psykiatri Psykiatrisk poliklinikk er et påbygg til somatisk poliklinikk for å støtte ekstra krav til registrering i forbindelse med psykiatrien. Skjermbildet vises i øyeblikkelig hjelp og i oppmøtelisten. Pasientkjennetegn som for eksempel samlivsstatus, antall barn og eventuell omsorg for disse, sivilstand, hovedinntektskilde og om pasienten bor alene legges inn av helsepersonell. Hvis det allerede er lagret opplysninger om dette vil disse opplysningene vises på denne arkfanen i psykiatrisk poliklinikk. Når man lagrer konsultasjonen vil konsultasjonen knyttes til den eksisterende registreringen. DIPS Rusdata DIPS Rusdata er en modul til bruk for tiltak i rusfeltet og et verktøy for registrering av et predefinert sett av variabler for rapportering til Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). 3 Vedlegg 6 21

24 DIPS Rusdata består blant annet av skjemaet for pasient- og klientkartlegging, og i denne brukerdokumentasjonen vil all henvisning til Rusdata relatere seg til dette skjemaet. Bruken av pasient- og klientkartleggingsskjemaet sikrer et minimum av kunnskap om pasienten / klienten og hennes / hans situasjon. Skjemaet kan anses som del av pasientens/klientens journal, og må derfor behandles deretter, men skjemaet er ikke ment som erstatning for journalføring eller andre tiltaksinterne kartleggingsrutiner. Pasient- og klientkartleggingsskjema legger et grunnlag for kvalitetsrapporter til lokal bruk og til nasjonal innrapportering: Å kunne samordne klientopplysninger fra de enkelte tiltakene i form av standardiserte årsrapporter som kan gi regionale og nasjonale oversikter over behandlingsaktiviteten. DIPS MADRS-registrering DIPS MADRS-registrering er et skjermbilde som muliggjør registrering av verdier for beregning av en sum som angir grad av depresjon og behandlingsbehov hos en pasient. Skjermbildet viser oversikt over registrerte verdier, og viser også de enkelte verdiene det er mulig å registrere. I oversikten over registrerte verdier kan en se informasjon om tidspunkt, avdeling, behandler og registrert MADRS-verdi. Ved registrering eller endring av verdier legges det informasjon om dato, behandler, verdi og om verdien skal knyttes til innleggelse eller poliklinisk besøk. CheckWare 24 CheckWare leverer webbaserte kartleggings- og rapporteringsverktøy for enkel og effektiv innsamling, analyse og rapportering av helseinformasjon. CheckWare Kartleggingsverktøy er enkle og tidsbesparende og spesielt utformet for å dekke behovene innenfor både klinisk og forskningsmessig bruk. CheckWare har distribusjonsrettigheter på mer enn 280 psykologiske tester, intervjuskjema og screeningverktøy. Klinikkenes eller forskningsprosjektenes egne skjema kan også legges inn i samme løsning. Pasienten fyller inn informasjon hjemmefra eller på klinikken, og behandleren får umiddelbart tilgang til kliniske rapporter. Intervjuskjema kan fylles inn direkte via nettbrett uten behov for etterarbeid. Alt blir automatisk dokumentert og tilgjengelig ved behov. Kartleggingsplaner kan være predefinert på avdelingsnivå, eller individuelle kartlegginger basert på diagnose eller hendelser. Tidsfrister beregnes automatisk og gir påminnelser om oppfølging. CheckWare Kartleggingsverktøy er konstruert for å innhente, behandle og lagre sensitiv informasjon. Løsningen konfigureres for hver studie og kan innhente informasjon fra hoved-respondent, pårørende og tverrfaglige team, både hjemmefra og på klinikken. WebChoice 25 WebChoice 2.0 er utviklet for pasienter med brystkreft og er tilgjengelig for pasienten under hele sykdomsforløpet. Her finner man kvalitetssikret informasjon og råd, og man har alltid mulighet til å kontakte helsepersonell som man også kan be om hjelp fra når man ikke vet hvor man skal henvende seg. WebChoice består av flere moduler, som er beskrevet under. 22

25 Kartlegging: I kartleggingsmodulen går pasienten gjennom en liste med symptomer og problemer som kan være aktuelle i hans/hennes situasjon, og krysser av for det som oppleves relevant. I neste trinn blir han/hun bedt om å vurdere grad av plagsomhet og behov for hjelp. Basert på kartleggingene kan man generere en rapport som viser utviklingen av symptomer over tid. Tiltak: I tiltaksmodulen finnes konkrete tiltak for å lindre fysiske plager, informasjon om rettigheter og råd om hvordan man kan takle psykososiale utfordringer knyttet til sykdommen. Tiltakene er evidensbasert og kvalitetssikret av helsepersonell. Melding: Meldingsmodulen er en elektronisk spørsmål- og svartjeneste der pasienten kan sende spørsmål til helsepersonell ved behandlende sykehus, som gir personlige svar. Forum: Her har pasienten anledning til å utveksle erfaringer med andre pasienter. Blogg: Blogg er en ny funksjon i WebChoice 2.0, et sted å dele erfaringer med andre i samme situasjon. WebChoice benyttes i dag i en rekke forskningsprosjekter med forankring i Senter for pasientmedvirkning ved Oslo Universitetssykehus. Kartleggingsmodulen er i rutinemessig drift ved kreftavdelinger i Oslo universitetssykehus og er koblet opp mot pasientens journal, men er ikke tilgjengelig via Internett. DiaGraphIT 26 GoTreatIT Mental Health er et klinisk verktøy som støtter helsepersonell i diagnostisering og oppfølging av pasienter med psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser. Løsningen brukes i tilknytning til paseintens opphold på sykehus. Applikasjonene er et Forsknings- og utviklingsprosjekt ved Sørlandet Sykehus HF. Systemet støtter klinikerne i å monitorere pasienter over tid og skal ta vare på pasientmedvirkning, for eksempel ved selvrapportering. Min Journal 27 MinJournal er et samarbeid mellom flere store helseforetak med Oslo universitetssykehus som prosjektleder. Utviklingen av MinJournal startet i 2005 med en målsetting å skape en fremtidsrettet, fleksibel, sikker og foretaksuavhengig plattform for utvikling av pasientrettede tjenester over Internett. Løsningen kan benyttes frittstående eller integrert mot fagsystemer, og kan i tillegg til å styrke kommunikasjonen mellom pasienter/pårørende og helsepersonell, også benyttes som kommunikasjonskanal mellom helsepersonell og derved bidra til å styrke samhandling. Samhandlingen i MinJournal, både pasientene i mellom og kommunikasjonen med helsepersonell, vil kunne hjelpe folk til å ta informerte valg om sin egen helse og behandlinger ved sykdomssituasjoner. Tilgang til MinJournal betyr ikke automatisk tilgang til journalopplysninger. Journalopplysninger er i liten grad tilgjengelig via MinJournal. Det er utviklet en løsning for å kunne vise epikriser i MinJournal, slik at pasienten kan få tilgang på disse. Generell tilgjengelighet til epikriser vil tilbys etter at erfaringene fra pilotene er evaluert. 8 Oppsummering og forslag til tiltak Hensikten med dette prosjektet har vært å undersøke om det er behov for løsninger som understøtter pasientinvolvering på Døgnenheten Tromsø, PSTO, og på Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. 23

26 Døgnenheten Tromsø: Noen av pasientene involveres i deler av den dokumentasjonen som gjøres, men de skriver ikke selv. I tillegg konstaterte personalet at få av deres brukere har Individuell Plan og at den brukes lite. Brukerne er fornøyd med den muntlige kommunikasjonen slik den er i dag. Samtidig ønsker de økt delaktighet i forhold til den skriftlige dokumentasjonen slik at mine ord blir brukt. Én framhevet at det var viktig å ha tillit til personalet og den dokumentasjonen de gjorde. De ønsket også mer kontakt med personalet når de var innlagt. I tillegg kunne de tenke seg å booke brukerstyrt seng på Internett. De foreslo også at Internett og telefon kunne brukes utenom innleggelse for å stille spørsmål om behandlingen. For å imøtekomme de utfordringer og ønsker som er kommet fram fra brukere og ansatte mener personalet at følgende må på plass: trådløst nett bærbar(e) PC(er) teknologi som muliggjør deltagelse i egendokumentasjon Rus og spesialpsykiatrisk klinikk: Brukerne på Færingen og Restart hadde en felles oppfattelse av hvordan kommunikasjonen med institusjonen/ ansatte foregår i dag. Kommunikasjonen foregår ved brev, telefon, fysisk møte og i tillegg nevnte brukerne at de innhentet informasjon av andre brukere som tidligere hadde hatt opphold ved institusjonene. Brukerne beskrev seg selv som aktive når de hadde bestemt seg for å søke hjelp for sitt rusproblem. I søken etter å finne informasjon ble de møtt av utdatert informasjon og dårlige nettsider og det var vanskelig å få kontakt med institusjonen. De fikk en opplevelse av at institusjonen var utilgjengelig. Denne utilgjengeligheten og kun tilgang på utdatert informasjon var med på å skape usikkerhet i forhold til det kommende oppholdet. Informantene ønsket oppdaterte nettsider, de ønsket å kommunisere med institusjonen på e-post, via SMS og per telefon, i tillegg til at de ønsket en oppdatert liten brosjyre. Nettsidene kunne inneholde ulike typer maler for søknaden, etc., samt utstyrsliste relatert til årstiden. Et lengre fysisk opphold / besøk på institusjonen før innleggelse ville være bra. Informantene mente at de nevnte ønskene for fremtidig kommunikasjon ville kunne bidra til økt forutsigbarhet og trygghet i forhold til tilbudet de har takket ja til. Personalet på Færingen ønsket å henge med ved å ta i bruk ny teknologi, og de håpet at dette i framtiden kunne bli mer sikkert og trygt for begge partene. De ønsket også å jobbe for økt brukermedvirkning med hensyn til kommunikasjon og informasjon som kan utveksles fra bruker til bruker. Personalet på Restart var klar på at de ønsket en dynamisk internettside både for henviser og kommende brukere. De ønsker å fortsette med å benytte telefon og brev som kommunikasjonsredskap for kontakt med brukere. Forslag til tiltak i og er i uprioritert rekkefølge Forslag til tiltak Døgnenheten Tromsø Trådløst nett og teknologi som legger til rette for at pasientene kan delta med egendokumentasjon under oppholdet ved avdelingen: Døgnenheten har ikke trådløst nett og det er et sterkt ønske om at det tilrettelegges for trådløs kommunikasjon i bygningen. I tillegg må det skaffes teknologi som er tilgjengelig for pasientene slik at Døgnenheten i økende grad kan involvere pasientene i avdelingens dokumentasjonsrutiner. 24

27 Dette vil føre til økt brukermedvirkning, noe som er i tråd med avdelingens og pasientens ønsker. Det ble understreket at egendokumentasjon må være frivillig og tilpasses hver enkelt bruker. Avklare og avgrense et pilotprosjekt: Det må avklares til hva og hvordan egendokumentasjonen skal brukes, samt hvilke utfordringer dette medfører. Brukerne, kommunehelsetjenesten og leverandør må bidra aktivt i utvikling og testing av et fremtidig system for implementering Forslag til tiltak Restart og Færingen Avklare og avgrense et pilotprosjekt Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk og brukerne ønsker en toveis dialog i et sikkert system i ventetida (fra bruker har fått tildelt plass til han/hun kommer til institusjonen). De mener at en slik mulighet vil kunne gjøre ventetida mer positiv og at brukerne får mulighet til å utnytte den konstruktivt. Systemet kunne også brukes til kommunikasjon med brukere som står på venteliste. Et eksempel på et slikt sikkert system kan være en tilpasset variant av WebChoice. Design av dynamiske internett sider med oppdatert informasjon Dette kan gjøres i samarbeid med brukerne og kan løses på forskjellige måter. Et eksempel fra en slik side er fra prosjektet DeVaVi, se: Dette vil og framtvinge at det etableres gode rutiner med hensyn til e-post. Kartleggingsverktøy Klinikken ønsker et strukturert kartleggingsverktøy som pasienten selv kan fylle ut. Dette kan brukes både som hjelp for eget motivasjonsarbeid. Det kan også øke klinikkens forståelse for rusproblemets omfang og karakter. 25

28 9 Litteratur 1. https://fremtidenshelsetjeneste.regjeringen.no/wpcontent/uploads/2010/11/fremtidens_helsetjeneste_sammendrag.pdf (sjekket ) 2. %20Sluttrapport%20v.1.1.pdf (sjekket ) 3. https://fremtidenshelsetjeneste.regjeringen.no/wpcontent/uploads/2010/11/fremtidens_helsetjeneste_sammendrag.pdf (sjekket ) 4. Internett/Enhet/PSTK/10.10.%20Rapport%20brukerstyrte%20innleggelser.pdf (sjekket ) 5. (sjekket ) 6. (sjekket ) 7. Tove Normann et al. Telemedisin i rutinedrift. Forutsetninger og tiltak. NST rapport Hele rapporten er tilgjengelig på 8. Tove Normann et al. Telemedisin i rutinedrift. Forutsetninger og tiltak. NST rapport Hele rapporten er tilgjengelig på 9. (sjekket ) 10. LOV nr 64: Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) 11. (sjekket ) 12. https://www.minjournal.no/ikbviewer/page/minjournal/forsiden (sjekket ) 13. (sjekket ) 14. (sjekket ) 15. Statens helsetilsyn: Helserett-INFO nr. 2/01, desember Datatilsynet: Netthelse, publisert https://www.minhelse.no/login/ (sjekket ) 18. https://www.mindoktor.no/publicservice/index.jsp (sjekket ) 19. https://www.mittsykehus.no/publicservice/hospital_index.jsp (sjekket ) 20. (sjekket ) 21. LOV Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) 26

29 nr 0628: (HOD) Forskrift om informasjonssikkerhet ved elektronisk tilgang til helseopplysninger i behandlingsrettede helseregistre (helseinformasjonssikkerhetsforskriften) 23. (sjekket ) 24. (sjekket ) 25. (sjekket ) 26. (sjekket ) 27. (sjekket ) 27

30 Vedlegg

31 Intervjuguide pasienter (RUS & PSYK) Innledning Presentere oss selv, prosjektet, hensikten med prosjektet, hvor lang tid intervjuet tar, lagring av opplysninger, anonymitet i rapporten. Demografiske data Kjønn, alder, avstand til behandlingsinstitusjon Egen bolig, arbeid, utdanning, Kan du beskrive hvordan kommunikasjonen med helsetjenestene fungerer? Her ønsker vi beskrivelse av hvordan hver enkelt opplever kommunikasjonen/kontakten med spesialisthelsetjenesten i tida fra de har fått tildelt plass, til de har time (ventetida). Nå situasjon: Har du kontakt med ansvarsgruppe og med helsetjenesten i kommunen din? f.eks hjemmesykepleie, fastlege? I tilfelle hvem/hvilken del av tjenesten og hvor ofte? Sporadisk, regelmessig? Hvor og hvordan foregår kontakten? Hvis, synes du at de er godt informert og opplever du at du får hjelp? Opplever du deg forstått? Hva slags informasjon fikk du på forhånd? Ble oppholdet slik som du forventet ift den informasjonen du hadde fått? Bruk av teknologiske hjelpemidler: Bruker du mobiltlf til mer enn å ringe med?(sms, spill, ta bilder, facebook..) Har du PC hjemme? Har du eget abonnement el familiens, går du evt andre steder for å bruke internett? Bruker du Internett, Skype, sosiale medier (face book, twitter) etc? Kunne det vært nyttig å jobbe litt med rusproblemet i ventetida i samarbeid med institusjonen du skal innlegges på? Har du behov? Hva legger du selv vekt på? Gjorde du noe selv i ventetiden for å begrense rusbruk? 1

32 Dersom du hadde mulighet til å stille spørsmål om behandlingen, tror du at du ville ha benytta deg av den? Ønsket situasjon: Hvis det for eksempel fantes ei Internett side du kunne gå inn på hvor du kunne kommunisere med spesialisthelsetjenesten, ville du ha brukt den? Hvis ikke, hvorfor? Har du forslag til hva slags oppgaver og informasjon som kunne ligge på en slik nettside? Tror du at slikt samarbeid før innleggelsen kunne føre til at du kom raskere i gang med behandlingen når du legges inn? Kunne du for eksempel tenke deg å gå på NAV evt et dagsenter for å bruke en PC der for å kommunisere med spesialisthelsetjenesten? Hvis ikke, hvorfor? Hvordan ville du ønske at kommunikasjonen med avdelingen hadde vært før du ble innlagt? Hva mener dere at helseinstitusjonen burde vite om deg før du kommer inn til behandling? Opplevde dere at institusjonen var godt forberedt? Har dere noe annet å tilføye 2

33 Intervjuguide pasienter (DØGNAVDELING /PSTO) Innledning Presentere oss selv, prosjektet, hensikten med prosjektet, hvor lang tid intervjuet tar, lagring av opplysninger, anonymitet i rapporten. Demografiske data Kjønn, alder, avstand til behandlingsinstitusjon Egen bolig, arbeid, utdanning Nå beskrivelse av kommunikasjonen med helsepersonell mens du er innlagt og dokumentasjonen av oppholdet Her ønsker vi en beskrivelse av: Hvordan formidler du dine behov (mål) ved innleggelsen? På hvilken måte opplever du at du får den hjelp som du ønsker og i hvilken grad er det mulig for deg å formidle nettopp dine behov? Er du kjent med hva som er ditt behandlingsopplegg? Kjenner du til begreper som: egendokumentasjon, epikrise, behandlingsplan, individuell plan? Hvordan bidrar dere selv? Hvordan får du gitt tilbakemelding om oppholdet? Hvor kjent er du med den dokumentasjonen som gjøres i dag? Ønsket situasjon: Hvordan kunne du tenke deg å kommunisere dine egne behov til døgnavdelingen? Hvordan dokumentere at behandlingen er virksom og etter dine egne ønsker? Kunne du tenke deg og selv skrive din egen behandlingsplan, dagrapport og epikrise? Kan du si noe om egendokumentasjon av behandlingen og hvor virksom den var for deg og hvordan kan dette gjøres? Hva kan du tenke deg å bruke i framtida før innleggelse? 1

34 SMS, e -post, web basert verktøy Bruk av teknologiske hjelpemidler: Bruker du mobiltlf til mer enn å ringe med? Har du PC hjemme? Hvis, har du eget abonnement el familiens, går du evt andre steder for å bruke internett? Bruker du Internett, Skype, sosiale medier (face book, twitter) etc? Dersom du hadde mulighet til å stille spørsmål om behandlingen (kommunisere med Døgneneheten), tror du at du ville ha benytta deg av den? Har dere noe annet å tilføye? 2

35 Intervjuguide ansatte (DØGNAVDELING /PSTO) Innledning Presentere oss selv, prosjektet, hensikten med prosjektet, hvor lang tid intervjuet tar, lagring av opplysninger, anonymitet i rapporten. Demografiske data Kjønn, profesjon/yrke, ansatt hvor lenge på UNN Nå beskrivelse av kommunikasjonen mellom helsepersonell og pasienter under oppholdet Her ønsker vi en beskrivelse av: Hvordan formidler pasientene sine behov (mål) ved innleggelsen? Hvordan blir pasientene kjent med hva som er sitt behandlingsopplegg? Hvordan involverer dere pasienter ifht: egendokumentasjon, epikrise, behandlingsplan, individuell plan? (Finnes det noen standarder?) Hvordan gir pasientene tilbakemelding om oppholdet? Involverer dere pasientene i dokumentasjonen som gjøres i dag? Evt hvordan? Evt hvorfor ikke? Ønsket situasjon: Hvordan kunne du tenke deg at pasientene dokumenterte: virksom/ikke virksom behandling og at den var etter egne ønsker? Kunne det være mulig for pasientene og selv skrive sin egen behandlingsplan, dagrapport og epikrise? (gjelder det alle, noen få eller ingen?) Hvilke kommunikasjonsredskaper kunne du tenke deg å bruke inn mot pasientene i framtida? SMS, e -post, web basert verktøy 1

36 Bruk av teknologiske hjelpemidler: Bruker du mobiltlf til mer enn å ringe med? (SMS, spill, ta bilder, facebook..) Har du PC hjemme? Bruker du Internett, Skype, sosiale medier (facebook, twitter) etc Har dere noe annet å tilføye? 2

37 Intervjuguide ansatte (RUS & PSYK) Innledning Presentere oss selv, prosjektet, hensikten med prosjektet, hvor lang tid intervjuet tar, lagring av opplysninger, anonymitet i rapporten Demografiske data Kjønn, profesjon/yrke, ansatt hvor lenge på UNN Nå situasjon: Kan du beskrive hvordan kommunikasjonen med pasientene foregår i dag? I tiden fra de har fått tildelt plass, til de ankommer avdelingen (hvordan gir dere informasjon og hvilken informasjon gis? Finnes det noen form for standardisering?) Hvordan loggføres kommunikasjonen? (uformelle samtaler, journalnotat ) Hva gjør dere med informasjonen? Hvilke andre deler av helsetjenestetilbudet som er knyttet opp til kontakt med pasientene som skal innlegges kommuniserer avdelingen med? Er dere i kontakt med primærhelsetjenesten før innleggelse? (Hvordan? Hvorfor ikke? Er det ønskelig?) Bruk av teknologiske hjelpemidler i dag: Hvilke teknologiske hjelpemidler benytter du deg av i kommunikasjon med pasientene? Beskriv hvordan kontakten med pasientene foregår i dag? Ønsket situasjon: Hvis det for eksempel fantes ei Internett side du kunne gå inn på hvor du kunne kommunisere med pasientene, ville du ha brukt den? Hvis ikke, hvorfor? Har du forslag til hva slags oppgaver og informasjon som kunne ligge på en slik nettside? Hva tror du en kommunikasjon med pasientene før innleggelse evt kunne medføre? 1

38 Hvordan tror du det ville kunne være for pasientene å gå på NAV for å bruke en PC der for å kommunisere med spesialisthelsetjenesten? Hvordan ville du ønske at kommunikasjonen med pasientene kunne være før innleggelse? På hvilken måte kan egendokumentasjonen til pasientene være til nytte for videre behandling? Hvordan kunne du i framtida før pasienten blir innlagt tenke deg å kommunisere med pas? SMS, e -post, web basert verktøy Hvilke fordeler og evt betenkeligheter ser du for deg med en ny/annen måte å kommunisere på? Helt til slutt: er dere fornøyd med slik kommunikasjonen fungerer i dag? Har dere evt andre forslag? Har dere noe annet å tilføye 2

39 Program Workshop i forprosjektet: Behovskartlegging og vurdering av nye løsninger for samhandling med pasient for å utnytte pasientens egne ressurser i behandling innen rus og psykisk helsevern Forbehold om endringer Tidspunkt Tittel 08:30 09:15 Velkommen! Fredag 9. september kl. 08:30-15:15 Sted: Fyrhuset, Åsgård Foredragsholdere Eli Arild, NST Hvorfor er vi her? Kan egendokumentasjon bidra til å fremme kunnskap og økt mestring? Dora Schmidt Stendal/Liv Ingrid Sollied Døgnenheten, PSTO Kreativ ventetid på rusbehandling ICT-baserte motivasjons- og behandlingsintervensjoner Reidar Høifødt, Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk 09:15-09:45 Resultater fra kartlegging Ann-Karin Furskognes, NST 09:45-10:15 Nettstøtte for samhandling og egenomsorg: PsyConnect Deede Gammon, NST 10:15-10:30 Pause 10:30-11:00 Publikumsløsninger fra DIPS ASA Per Arne Engstad, DIPS Muligheter i DIPS for egendokumentasjon Heidi Aanstad, DIPS 11:00-11:30 Enkel og trygg egenrapportering, analyse og dokumentasjon ved Heidi Blengsli Aabel, CheckWare hjelp av CheckWare Kartleggingsverktøy 11:30-12:00 GoTreatIT Mental Health, presentasjon av OFU prosjekt Hans Årsjø, DiaGraphIT 12:00-12:45 Lunsj 12:45-13:15 Juridiske og sikkerhetsmessige vurderinger Ellen Christiansen/Eva Skipenes, NST 13:15-13:30 Pause 13:30-14:30 Gruppearbeid 14:30-15:00 Resultater fra gruppearbeidet 15:00-15:15 Oppsummering/veien videre Wenche Poppe

40

41 WORKSHOP 9.september 2011 Behovskartlegging og vurdering av nye løsninger for samhandling med pasient for å utnytte pasientens egne ressurser i behandling innen rus og psykisk helsevern.

42 Agenda Kort om DiaGraphIT AS Gjennomgang GoTreatIT Mental Health Oppsummering

43 Jan Otto Pedersen Daglig leder Tone Speilberg Birkenes Markedssjef Geir Tønnessen Systemleder Morten Plathe Systemarkitekt Prof. Glenn Haugeberg MD, PhD Gründer Hans Årsjö Systemutvikler

44 Produkter GoTreatIT Rheuma Støtter revmatologer i diagnostisering og behandling av pasienter med ulike revmatiske lidelser. Utbredt til de fleste revmatiske avdelinger i Norge i dag. GoTreatIT Osteoporosis Støtter leger i diagnostisering og oppfølging av pasienter som lider av osteoporose. Programmet gjør at leger på en effektiv måte kan registrere og få tilgang til pasientdata som omfatter osteoporose diagnosedata (WHO kriterier), risiko for benbrudd, frakturhistorie, intervensjoner m.m.

45 GoTreatIT Infection Inneholder funksjoner for å registrere data relatert til etterlevelse av medisinering, evaluering av ART forbindelse samt detektere nevrokognitiv svekkelse. GoTreatIT Mental Health Støtter helsepersonell i diagnostisering og oppfølging av pasienter som lider av psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser.

46 GoTreatIT produktene Klinisk IKT verktøy Innhold bestemmes av fagpersonell (internasjonalt validerte instrumenter og skjemaer) Ivaretar pasientperspektivet, medisinsk oppfølging og behov for statistikk og forskning (individnivå, gruppenivå) Grafisk tilnærming gjør at det er enkelt og effektivt for både pasienter og helsepersonell å få et overblikk over helsestatus

47 GoTreatIT Mental Health Prosjektet er et samarbeid med SSHF Støttet av INNOVASJON NORGE (OFU prosjekt) GoTreatIT Mental Health V2.0 har fokus på pasienter med mentale lidelser; i første omgang psykoser, depresjon, angst, demens/alderspsykiatri og noe på rus og avhengighetsproblematikken. PILOT 2 ble ferdig utviklet uke 36 og vil bli testet på SSHF og Diakonhjemmet i Oslo ut året for deretter være klar for det åpne markedet.

48 Skjermbilder fra GoTreatIT Mental Health Mulighet for pasienter å logge seg på

49 Et av spørsmålene fra selvrapportering

50 I samspill med behandler kan pasienten se effekt av behandling

51 Konklusjon Økt brukermedvirkning ved hjelp av selvrapportering Bedre kommunikasjon mellom bruker og spesialisthelsetjenesten (Ref. Rheuma-brukere) Delaktighet i egen behandling Brukere får bedre forståelse av sin egen sykdom og den medisinske behandling gjennom det grafiske brukergrensesnittet

52 What they say about GoTreatIT Target therapies enhance quality of life of the rheumatic patients. GoTreatIT is the ideal tool I need in order to reach this objective. Introducing GoTreatIT is innovation of care and makes it possible to combine goals for the individual patients and the managerial objectives in an efficient way. Erik Rødevand, Head of Dep t Rheumatology, St. Olavs Hospital, Trondheim, Norway When I look at the figures and the graphs on the computer, showing exactly my medical status and the effect of the medical treatment, I feel that I actively participate in my own health and well-being, says Lise Kristiansen, who has suffered from rheumatoid arthritis (RA) since Before the Department of Rheumatology started using GoTreatIT in their medical care, I had to register how tired I was, the places I felt pain and so forth, but this information was very seldom systemized. Using GoTreatIT gives me a good experience: To a greater extent than before, I understand and can learn more about my disease, the medical treatments and how it works. Lise Kristiansen, RA patient, Kristiansand, Norway I ve been working as a nurse in rheumatology care for 20 years, currently in the outpatient clinic where I conduct my own patient consultations. To me, GoTreatIT caters for a much more targeted way of working. I can rely on explicit outcome measures and use that as a solid foundation for the conversation I m having with the patient. The system provides current status per patient, and I use that information actively when communicating with the patient. This often motivates the patients and gives them confidence in that what they are doing themselves, indeed has an effect. After having used the online patient self assessment questionnaires, many patients report a sense of finally being taken serious, as the current status information they provide, is direct, and not filtered through healthcare professionals. My experience, from using the system in more than three years now, is that it makes us all work more efficiently, and gives us better time to follow up on other patient needs or concerns. Hanne Vestaby, Nurse at Dep t of Rheumatology. Sørlandet Sykehus HF, Kristiansand, Norway

53 Pasientmedbestemmelse - brukermedvirkning Mål og strategi i UNN: God pasientbehandling innebærer bl.a å involvere pasienten og legge til rette for pasientens valg Pasientinvolvering og deltakelse fremkommer som sentrale deler i UNN sin kvalitet, forskning, undervisning og kommunikasjonsstrategi Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn

54 Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Målsetting: utvikle brukernære tjenester brukermedvirkning både på individ-, tjeneste-, og systemnivå videreutvikling av relasjons- og nettverksorienterte tilnærminger på psykiske lidelser Døgnenheten Tromsø Faglig profil som søker å vektlegge lav terskel, tilgjengelighet, brukermedvirkning og fleksibilitet. Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn

55 Brukermedvirkning som tiltak og kvalitetsutviklende prosjekter ved Døgnenheten Tromsø Pasienten og nettverkets deltakelse i utforming av eget behandlingsopplegg hvor Døgnenheten Tromsø blir en del av pasientens behandlingsnettverk. Forum for tilbakemelding, erfaring og kunnskapsutveksling Kveldsmøte Felles undervisning Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn

56 Kvalitetsutviklingsprosjekt: Brukerundersøkelse 2006 forbedrende tiltak, større engasjement knyttet til å innhente og gi tilbakemeldinger Brukerstyrte innleggelser 2009 økt medbestemmelse og mestring i eget liv, mere likeverdige relasjoner Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn

57 Nye utviklingsmuligheter? Kan tilrettelegging for aktiv deltakelse fra pasienter knyttet til egendokumentasjon føre til ny kunnskap og økt mestring? Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn

58 Hvordan kan egen dokumentasjon fremme kunnskap? Tradisjonelt har kunnskap vært fagkunnskap og forskningsbasert kunnskap. Brukerens egen kunnskap/ erfaring har blitt sett på som sekundær. Nå tenker man at erfaringskunnskapen er like viktig. Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn

59 Hvordan kan egen dokumentasjon fremme kunnskap?

60 Hvordan kan egen dokumentasjon fremme kunnskap? Kan nye metoder for utveksling av informasjon bidra til ny kunnskap? Kan det for noen være enklere å skrive om opplevelser og erfaringer, enn å prate om de? Kan personalet forstå nye ting når de leser pasientens opplevelse? Kan taus kunnskap bli tydelig? Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn

61 Hvordan kan egen dokumentasjon fremme mestring? Kan det være sånn : at den som formidler historien også eier historien? at versjonen er ulik om det er personal eller bruker som forteller? Og kan egendokumetasjon ha innvirkning på hvilken type hjelp man får? At hjelpen blir bedre tilpasset det brukeren trenger? Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn

62 Hvordan kan egen dokumentasjon fremme mestring? Kan det være slik: at hvis brukeren selv beskriver sin situasjon, så blir det kanskje også klarere for brukeren selv hva man trenger? at det å selv formidle hva som er vanskelig og hva som er til hjelp, i seg selv bidrar til mestring? Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn

63 Publikumsløsninger fra DIPS ASA Dagens løsning og veien videre Per Arne Engstad Produktansvarlig DIPS ASA Jernbaneveien 85 Bodø Telefon: Epost: Telefon:

64 Dagens publikumsløsninger

65 Min Doktor En løsning for kommunikasjon mot primærhelsetjenesten: Bestille resept og se på svar Bestille samt avbestille timer Sende og motta meldinger til fastlegeeller helseinstitusjon Bestille ny attest Påminning om time (SMS)

66 Mitt Sykehus En løsning for kommunikasjon mot spesialisthelsetjenesten: Lese innkallingsbrev og ventelistebrev Endre time Gjennomprosjekter har det dessuten vært støtte for overføring av bilder, kommunikasjon med helsepersonell (meldinger) med mer.

67 Om MinDoktor/ MittSykehus MinDoktor/ MittSykehuser implementert i en og samme internettløsning: DIPS Mediator(tidligere kalt Well Arena) Kundeforhold: For MinDoktor er DIPS ASA underleverandør til CompuGroup Medical Norway AS (CGM), tidligere Profdoc.

68 Oppsigelse av MinDoktor CGMsa opp avtalen med DIPS ASA om MinDoktor Oppsigelsenble begrunnet med at CGM Danmark har en løsning tilsvarendemindoktor, og at konsernet derfor ville avslutte avtalen med DIPS ASA Oppsigelsen har ett års varsel Avtalen opphører formelt Kundene vil innen overføres til

69 Veien videre

70 Nasjonal Helseportal Statsbudsjettet 2011 bestemte at det skal lages en nasjonal helseportal Det startes med enkle tjenester (informasjon), men portalen skal på sikt skal tilby tjenester som Elektronisk timebestilling Fjernkonsultasjoner Dialog Fornying av resepter Sikkerhet iht. nivå 4 og øvrigekrav for IDporten: BuyPass, Confides(dvs. smartkort) Kanskje i fremtiden BankId?

71 Nasjonal Kjernejournal Helse ogomsorgsdepartementet ønsker å få opprettet en nasjonal kjernejournal som inneholder: Informasjon om legemiddelbruk Kritisk informasjon om pasienten Pasientens kontakt med helsetjenesten (journal) Kjernejournalen skal være tilgjengelig for både helsepersonell og for pasienten Nasjonal kjernejournal bør etter DIPS ASA sitt syn kunne nås fra Nasjonal Helseportal

72 Hva gjøres med Mitt Sykehus? DIPS taper relativt mye penger på løsningen i dag Uten MinDoktor er ikke løsningen levedyktig Sikkerhetskrav er dessuten skjerpet, og løsningen tilfredsstiller ikke dagens krav (nivå 4-sikkerhet) DIPS ASA har derfor besluttet at Mitt Sykehus legges ned fra

73 Hva vil DIPS tilby? DIPS ASA ønsker å: Tilby et programmatisk grensesnitt i form av tjenester som kan kalles fra Nasjonal Helseportal inn mot DIPS EPJ/PAS på Helseforetak DIPS ASA vil IKKE: Lage portalfunksjonalitet/brukergrensesnitt for sluttbrukere i Nasjonal Helseportal Støtte arbeid som undergraver visjonen om Nasjonal Helseportal

74 Kundeprosjekter Hva skaltil for å få til en løsning på Internett mot DIPS? Oppdragsgiver må være en betalende kunde (HF/RHF) Kunden må involvere en aktør som vil lage funksjonaliteten i Nasjonal Helseportal DIPS ASA vil da kunne være villig til å inngå avtale som sikrer integrasjon mot DIPS EPJ/PAS (m.m).

75 Takk for oppmerksomheten! Per Arne Engstad Produktansvarlig DIPS ASA Jernbaneveien 85 Bodø Telefon: Epost: Telefon:

76 GoTreatIT Mental Health - turning clinical care to clinical science DiaGraphIT AS is a Norwegian software development company specialized in making professional healthcare monitoring systems. Our vision is to set new standards for documentation in diagnosing, monitoring and treating patients with long lasting or chronic disorders. DiaGraphIT develops the applications based on the requested enhancements and requirements specifications from physicians in the specialist health services that use the software. The specifications include the tests that will be available, what data which will be stored and presented and which self-reporting the patients should be able to make. GoTreatIT Mental Health (GTI-MH) is a clinical monitoring system. The GoTreatIT Mental Health application supports health professionals in diagnosing and monitoring patients with mental and behavioral disorders. The pilot version of the GoTreatIT Mental Health is a result of an R&D project co financed from Innovasjon Norge (OFU project) with Sørlandet Hospital, Division of Psychiatry and DiaGraphIT AS as project partners. The application will be available on the market from GoTreatIT Mental Health V2.0 contains 3 modules: A General Mental Health module for monitoring patients with mental and behavioral disorders. A Basic module for system administration. A Study Execution supplementary module for planning and execution of clinical studies involving patients with mental and behavioral disorders. The general mental health application offers the opportunity for monitoring and register data like patient background, symptoms, risk factors, level of functioning, insight measures, intervention/treatment measures including medication, somatic state and somatic disease comorbidity, ECG / BP, cognitive/neuro-cognitive functioning - and sociodemographic registration. Diagnostics will be according to ICD-10 (F00-F99) as well as the corresponding DSM IV system, and will be updated to the coming revisions. Parameters and data can be selected and graphically presented. Quantitative clinical monitoring improves a physician s ability to detect and document both status and changes in patient s health condition along with therapeutic interventions as well as significant circumstances in the patient s life. GoTreatIT Mental Health leads to greater precision on clinical decisions and improves patient outcome measures through tight monitoring. Reports: Overall summary report display available information and data from the five latest visits. Journal note: An extract of the data from the different domains within the application, related to the visit, are provided for selection, copy and paste into the actual journal. The domains, from which data should be extracted, can be selected by the user. English and Norwegian journal notes are currently supported.

77 patient self-assessment: A patient may be asked to assess various aspects of his/her mental or behavior disorders, preferably using a touch screen. Currently, the patient self assessment questionnaires are available in Norwegian and English. Quantitative measures are used in clinical research and clinical trials, but have not been widely incorporated into standard clinical care. GTI enables a large number of quantitative measures to be collected through patient participation. A patient may be asked to assess the activity of his/her illness via an online questionnaire, preferably using a touch screen. Image 1: Questionnaire from DUDIT patient self-assessment DaTa extraction and ReseaRCH GTI offers possibilities to export both predefi ned and customized sets of data into excel datasheets and can also be presented graphically. GTI also provides advanced data extraction such as cross sectional data extraction of the entire GTI database available for research, tailor-made output targeting head of department TeCHnICal InFoRMaTIon The GoTreatIT application (GTI) is a Windows based system, using Microsoft.NET framework technology. The GTI application can run on either thick clients or in terminal server environment. The GTI application has an interface towards a database (dbgotreatit) on a MS SQL Server 2000, 2005 or The GTI application is installed or upgraded using a MSI fi le. The GTI database is created or upgraded using a DTS 2000 script package. prerequisites Database: Microsoft SQL Server 2000 / 2005 / 2008 Operating system: Windows XP / 2003 / VISTA / 7. GTI clients: Connectivity to MS SQL Server. Hardware - minimum 1 GHz, 256 MB RAM.NET Framework 3.5 MDAC version 2.7 (or later) Windows installer MS Office (Excel and Word), Adobe Reader Please do not hesitate to contact us for a demonstration of the GTI product and further explanation of the available features. - for further information about DiaGraphIT and GoTreatIT Mental Health. Contacts at Sørlandet Hospital, Division of Psychiatry: Senior Consultant Geir Hausvik, tlf: / Psychologist Rune Engeset, tlf: / -Clinical monitoring systems

78 Enkel og trygg informasjonsinnhenting, analyse og dokumentasjon ved hjelp av CheckWare Kartleggingsverktøy CheckWare Heidi Blengsli Aabel

79 CheckWare Kartleggingsverktøy Trygg og enkel webløsning for helseinformasjon: 1. Effektiv og systematisk kartlegging av pasientene og dokumentasjon av resultatene. 2. Effektiviserer og øker kvaliteten på innhenting av kliniske forskningsdata. 3. Måling og dokumentasjon av klinikkens behandlingseffekt og pasienttilfredshet.

80 Alle bruker samme versjon, og copyright er ivaretatt Distribusjonsrettigheter på over 280 standardiserte psykologiske tester, avanserte utredningsverktøy og intervjuskjema. Klinikkens/forskningsprosjektets egne skjema legges inn i løsningen. Pasienttilfredshetsmålinger.

81 Mulighet for enhetlig kartleggingsplan og bruk av måleverktøy Kartleggingsplan Manuell Kartleggingskjede Predefinerte kartleggingsforløp Hendelsesstyrt kartlegging Diagnose-spesifikk kartlegging lagt til manuelt underveis ISI Predefinert kartleggingsplan Kartleggingskjede Repeterende kartlegging Kartleggingskjede Tidslinje Inntaksskjema BDI-II SCL-90-R MCQ-30 IIP64C BDI-II SCL-90-R Pasienttilfredshet Oppfølgingsskjema Pasient klar Pasient start Pasient slutt Pasient oppfølging

82 Enkel og nøyaktig innfylling av skjema Innfylling: Egenrapportering Intervju Observasjoner Etterutfylling fra papirskjema Innfylling via: PC Nettbrett Smartphone Vanlig mobiltelefon Respondenter: Pasienten Tverrfaglige behandlere Andre på vegne av pasienten Pårørende Innfylling kan gjøres: Hjemme/Utenfor klinikken På klinikken Intelligent innfylling: Svar-styrte skjema

83 CheckWare Kartleggingsverktøy KLINISKE PASIENT RAPPORTER

84 Automatisk skåring og systematisk dokumentasjon som viser pasientens utvikling over tid

85 Enhetlig praksis for oppbevaring av skåringsresultatene i pasientjournalen Webservices Standardiserte grensesnitt for integrasjoner mot andre systemer. Grad av integrasjon velges selv.. fra kun rapport fra CheckWare til EPJ-systemet til fjernstyring av CheckWare fra EPJ-systemet

86 CheckWare Kartleggingsverktøy FORSKNINGSPLATTFORM

87 Effektiv gjennomføring av studiedesignet Eksempel på predefinert kartleggingsplan: Kartleggingskjede Repeterende kartlegging Kartleggingskjede Kartleggingskjede Tidslinje Inntaksskjema SCL-90 BAI xxx MCQ-30 SCL-90 BAI xxx SCL-90 BAI xxx Inklusjon Pre-målinger Post-målinger Follow-up

88 CheckWare som sentral forskningsplattform Pasient selvrapportering Behandler intervju SMS selvrapportering Mekaniske Instrumenter (innrapportering) Frittstående PC systemer (innrapportering) Innscanning Papirskjema (OCR rapportering) Medisinering (innrapportering) Hjemme, på klinikk, multisenter CheckWare forskningsplattform CheckWare RapportPortal SPSS eller Tilsvarende verktøy

89 Innsamling av kliniske forskningsdata kan forenkles Forskningsprosjektene integreres i den kliniske kartleggingsløsningen Fremdriftsbasert datainnsamling tilpasset studiedesignet Multisenterstudier Tverrfaglige team Samlet informasjon fra pasient, behandlere og pårørende Eksport til SPSS Godkjent av REK i mange prosjekter

90 CheckWare Kartleggingsverktøy KLINIKKENS RAPPORT PORTAL

91 Hvordan er behandlingseffekten på klinikken?

92 Pasienttilfredshet kan måles parallelt med behandlingen

93 Alle data kan brukes til videre analyse

94 Kvalitetsstempel Databehandler-avtale med St. Olavs Hospital Godkjennelse av Norsk Helsenett for tilkobling REK godkjenning av flere forskningsprosjekter

95 ..og kundene sier «Vi ønsket måter å måle behandlingseffekten og pasienttilfredsheten på, men også administrative mål. «Det er lite effektivt og kostbart å samle kliniske forskningsdata med penn og papirmetoden. Vi sparer masse tid ved å benytte CheckWare og det øker kvaliteten på studien.» - Overlege Helge Hartmann RyggBra-prosjektet, Levanger Sykehus Hovedargumentet for å velge CheckWare var at alle data ble registrert og at vi slapp etterarbeid. Vi er opptatt av at man får lett tilgang til data.» - Psykologspesialist Elin Ulleberg Nidaros DPS, St.Olavs Hospital

96 ..og kundene sier «I samarbeid med Checkware, som utvikler software-teknologien, lanserte vi 3. mai et system som vil gjøre det lettere for behandlerne å bruke testresultatene i klinisk arbeid.» -Espen Walderhaug, forskningsdirektør YATEP Senter for rus- og avhengighetsbehandling Oslo Universitetssykehus Bilde fra åpningen av Hysnes Helsefort «CheckWare gjør det enkelt å følge utviklingen av arbeidevnen og helsetilstanden til hver enkelt pasient. Innsamling av forskningsdata blir effektiv med god og stabil kvalitet.» - Hysnes Helsefort Institutt for samfunnsmedisin, DMF, NTNU Smerteklinikken, St. Olavs Hospital

97 Tlf

98 Deede Gammon Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST), UNN og Senter for pasientmedvirking (SPS), OUS

99 Praksis-forsker teamet Lillian Eng, erfaringsformidler, LMS/VV Anne L. Dyve,, erfaringsformidler, LMS/VV Gunn Helen Kristiansen, erfaringsformidler, LMS/VV Camilla Dyrhol Paulsen, erfaringsformidler, LMS/VV Else-Marie Falch Gulbrandsen, erfaringsformidler/oslo Johanna Muri, Psykososialt team, Asker Roar Fosse, VV forskning Arne Lillelien, Blakstad avd, VV Deede Gammon, NST/SPS/OUS Per Tømmer, IT utvikling/sps Fredrik Svensen, Yizhak Itzchaki, Design/SPS Cornelia Ruland, leder SPS/OUS Teamet har hatt system tilgang, møtes ca. 1g pr mnd Ønsker/krav iterativt utvikling utprøving nye krav Søknader om midler - 3 sålangt (2 m/balsfjord/unn)

100 Lorig K, Holman H, Sobel D, Laurent D, Gonzalez V, Minor M: Living a Healthy Life with Chronic Conditions, 2000 Professionelle tjenester 20% Egen-behandling 80%

101 Ta hånd om sin sykdom Ta medisiner, oppfølging av behandlingsregimer Helseadferd f.eks. kosthold / fysisk aktivitet Håndtere symptomer f.eks smerte, fatigue, dårlig søvn Tilpasse seg funksjonsbegrensninger Samhandle med helsetjenesten Ta hånd om daglige aktiviteter, roller Oppretteholde sine roller som ektefelle, foreldre, arbeidstaker mm. Håndtere emosjoner Sinne, engstelse, bekymringer, depresjon, isolasjon mm.

102 Støtte utvikling av pasientens ferdigheter Støtte pasienten s aktiv rolle Kartlegginger som gir selv-innsikt Gi pasienten tilgang på ressurser relatert til tilfriskning, å leve med Sosialt støtte treffe andre Kunnskap, retningslinjer tilgjengelig for pasienter Team-basert organisering av helsetjenester

103 CHOICE: forberedelse ifm konsultasjon WebChoice: Skreddersydd hjelp og oppfølging via Internett Connect 2.0: Samhandling med pasienten på tvers av tjenester/nivå Tilpasninger til tj.brukere innen psykisk helse PsyConnect

104 Choice: Kartlegging, monitorering av helseproblemer og forberedelse til konsultasjon i rutinebruk i 5 kreftavdelinger

105

106 WebChoice: Internettstøtte i pasientens hjem Sikkerhetsløsning med konsesjon av Datatilsynet

107

108

109

110

111

112 Helseresultater: Signifikant mindre symptomer og plager gjennom behandlings- og rehabiliteringsforløpet Signifikant mindre behov for hjelp gjennom forløpet Bedre livskvalitet og mestring Indikasjon på kostnads-effektivt tiltak Overførbar til mange andre pasientgrupper (Ruland et al, JAMIA 2010)

113 Føler seg bli tatt på alvor Bedre innsikt og perspektiv på egen tilstand Hva som er normalt - Mer kunnskap Lettere å håndtere problemene Lettere å vite hva man skal spørre om Bedre forberedt til konsultasjon Tar mer initiativ

114 Bedrer kommunikasjon med pasienten Mer effektiv rett på sak Å løse det viktigste løser det meste Fanger opp problemer som ellers lett blir oversett Pasientens rolle endrer seg tar mer ansvar Choice overførbar til mange pasientgrupper

115 Intervensjonsgruppen: Signifikant mindre symptomer Minsket depresjon Oppretteholdt livskvalitet og mestring (selfefficacy), mens kontrollgruppen ble verre Ruland et al., in press

116 CONNECT 2.0 (NFR/VERDIKT ) Inkorporere kommunehelsetj. Mobilitet, multimedia Brukersentrert design Sikkerhet/jus Org./implementeringsproblematikk Partnere: OUS NST Helse Nord IKT Balsfjord kommune UNN, Kreftavd Columbia Univ., NY

117

118 Tjenestebruker (Hvem har tilgang kontrolleres av bruker ) Meldingsmottak Mottaksansvarlig, Koordinator NAV Meldinger Meldinger Sosionom / sykepleier / Ernæringsfysiolog mm. Lege Praksisteam Psykiatri/rus

119

120 Jeg sprang rundt på kontorer i 3 uker, så ønsket jeg meg innlagt. Men problemene fortsetter også der. For meg henger alt sammen, mens hjelperne [13 forskjellige faggrupper] tar hånd om hver sin bit [somatikk, rus, psykisk helse, arbeidstrening] Hvert problem blir et problem for seg, mens for meg henger de sammen, jeg vil ikke at de blir adskilt. Jeg ønsker helst et behandlingsopplegg hvor jeg kan forholde meg til få folk, slik at jeg kan lære å stole på folk, og at problemene sees i sammenheng.

121 Ikke for alle. Men: Det skal finnes et kvalitetssikrede alternativ for de som velger å benytte nettet til egenomsorg og i samhandling med helsevesenet.

122 brukeren får bedre oversikt, ser sammenhenger og opplever større kontroll over forhold av betydning for egen helse og livskvalitet brukerens egne kunnskaper, styrker og verdier gyldiggjøres og får sentral plass i utforming av mål, planer og hjelpetiltak kontinuitet i brukerens relasjoner med helsearbeidere understøttes (samhandling)

123 Mindre fokus på sykdom-/diagnose, mer på recovery, a leve med : Livsdomener (fysisk, psykisk, sosialt nettverk, bolig, osv) Verdier/livsrettesnor, styrker (recovery - hva som virker positivt hos meg ) Større formidling av brukeres stemme i kartlegginger Fritekst felt med pop-up eksempler ikke låst til standard valg. Større mulighet for skreddersøm apps / moduler - hjemmeside og funksjoner, øvelser, osv Strategi for informasjon global vs lokal

124 Fjernet kreft-spesifikk innhold fra WebChoice Bevart generiske deler (søvn, stressmestring) Literatur gjennomgang avklaringer av forskningsmessig rammeverk: Shared decision making verktøy, recovery, CBT/acceptance and commitment theorpy (ACT), mindfulness. Ønsker/krav sålangt + eksempler på scenarioer Før - under etter innleggelser

125

126 Lettere å ta i bruk i dagens forløp når ting skjer Større utbredelse i befolkn. Sikkerhet er i ferd med å løses

127 2 case communities : Asker/VV og Balsfjord/UNN (PSTO) Fokus på implementeringsforskning: Phase I: krav/ønsker, tilpasninger, implementering Phase II: Evaluering Phase III: Sammenligner prosess og resultat i 2 case communities iht implementeringsmodel Gjennomføres av praksis-forsker nettverk tung brukerinvolvering, medforskning

128 Deede Gammon, NST/UNN og SPS/OUS Cornelia Ruland, SPS/OUS Websider for stiftelsen og verktøy:

129 Muligheter i DIPS for egendokumentasjon Presentasjon av psykiatri/rus spesifikke skjermbilder Heidi Aanstad Seniorkonsulent DIPS ASA Jernbaneveien 85 Bodø Telefon: Epost: Telefon:

130 DIPS ASA Om oss DIPS ASA er den største leverandøren av systemer for elektronisk pasientjournal til sykehusene i Norge. Vi har konsern ogrammeavtalerfor helseforetakene i Helse Sør Øst RHF, Helse Vest RHF og Helse Nord RHF. Vihar hovedkontori Bodø samtavdelingskontorer avdelingskontorer i Oslo, Trondheim og Tromsø. Vi er totalt 150 ansatte i selskapet.

131 Behov 1 Behov : Brukerne skal selv kunne skrive dagsrapporter og behandlingsplan direkte i egen journal Mulighet i DIPS: Brukerne skriver egne dokumenter. F.eksfor hånd, eller på egen pc. Disse skannes for lagring idips. Egne dokumenttyper Egne journalgrupper Fellesforfatter (Brukerne, Selv)

132 Behandlingsplan og Dagsrapport

133 Behov 2 Behov De ønsker et eget punkt i epikrisa hvor brukerne selv oppsummerer oppholdet Mulighet i DIPS Brukerne skriver ki eget dokument, og det skannes inn som en del av epikrisa.

134 Psykiatri/RUS spesifikke skjermbilder i DIPS Vedtaksmodulen gir oversikt over samtlige vedtak, inkludert Lov om sosiale il tjenester t (LOST) Oversikt registreringer av GAF Registrering i av tvangsmidler MADRS Mine pasienter Registrering av henvisning BUP Registrering av diagnoser for BUP akse Registrering av RUS data

135 Vedtaksmodul

136 DIPS BUP Henvisning

137 Diagnose registrering

138 DIPS RUS

139 Mine pasienter

140 Kreativ ventetid på rusbehandling ICT-baserte motivasjons- og behandlingsintervensjoner

141 Bakgrunn Nord-Norge har fra få uker til 3-4 mnd ventetid på ordinær rusbehandling. Ventetid oppfattes vanligvis som noe negativt. For å gjøre noe med dette kan man velge 1: Fjerne ventetida. 2: Gjøre ventetida til en positiv til en positiv arbeidsøkt i det totale pasientforløpet. Vi mener det er gode grunner til velge 2.

142 Rusbehandling som endringsarbeid Prochaska og De Clemente: Stages of change. Oprerer med flere stadier i behandlingsprosessen; føroverveielse overveielse- beslutning- gjennomføring osv. Ventetida kan ha en plass i denne prosessen

143 Project Match Den største og grundigste studie av alkoholbehandling som er utført. USA, 1726 frivillige med alkoholproblem ble tilfeldig trukket til ulike behandlingstiltak. Det er en vanlig oppfatning at resultatet viser at ulike tilnærminger gir alle betydelig reduksjon i alkoholbruk = behandling virker.

144 Project Match Nærmere analyser viser at alle grupper, også de som droppet ut før behandling hadde tilnærmet lik forbedring og denne inntrådte mellom innrullering i studien og første terapitime. Lange intervensjoner gav ikke vesentlig bedre resultat enn korte. Pre-treatment change er et dokumentert fenomen

145 Hva finnes av nettbaserte behandlingselementert Helhetlige behandlingsopplegg, nærmest nettbaserte kurs, med automatiserte tilbakemeldingen er forsøkt (Brenderyen 2011) Motivere spilleavhengige til å søke behandling gjennom internettside som markedsføres der disse er på nettet. Interactive voice respons (IVR) er under utprøving i rusbehandling (Anne Behrman, Karolinska)

146 Viktige ulikheter Flere av de prosjektene som er under utprøving er komplett upersonlige der pasienten ikke identifiserer seg. De har heller ikke direkte kontakt med terapeut. Disse har så langt ikke vist lovende resultater. Vi ønsker oss et eksklusivt rom på nettet der pasienten trygt kan gi personlige opplysninger, men der også terapeuten har tilgang. Noen slike systemer er prøvd ut

147 Hva kan innholdet være Selvskåring som AUDIT Tekster med positiv informasjon om rusbehandling; endring er alltid mulig! Evt cognitive oppgaver

148 Alcohol use identification test AUDIT NEL - Nevrologiske prosedyrer - Alkohol-audit Publisert: Sist revidert: Sist endret: Alcohol Use Disorder Identification Test 1. Hvor ofte drikker du alkohol? 0Aldri1Månedlig eller sjeldnere2to til fire ganger i måneden3to til tre ganger i uken4fire ganger i uken eller mer 2. Hvor mange alkoholenheter (en drink, et glass vin eller 1 liten flaske pilsnerøl) tar du på en "typisk" drikkedag? eller flere 3. Hvor ofte drikker du seks alkoholenheter eller mer? 0Aldri1Sjelden2Noen ganger i måneden3noen ganger i uken4nesten daglig 4. Hvor ofte i løpet av siste året var du ikke i stand til å stoppe å drikke etter at du hadde begynt? 0Aldri1Sjelden2Noen ganger i måneden3noen ganger i uken4nesten daglig 5. Hvor ofte i løpet av siste året unnlot du å gjøre ting du skulle ha gjort pga. drikking? 0Aldri1Sjelden2Noen ganger i måneden3noen ganger i uken4nesten daglig 6. Hvor ofte starter du dagen din med alkohol? 0Aldri1Sjelden2Noen ganger i måneden3noen ganger i uken4nesten daglig 7. Hvor ofte i løpet av det siste året har du hatt skyldfølelse pga. drikking? 0Aldri1Sjelden2Noen ganger i måneden3noen ganger i uken4nesten daglig 8. Hvor ofte i løpet av det siste året har det vært umulig å huske hva som hendte kvelden før pga drikking? 0Aldri1Sjelden2Noen ganger i måneden3noen ganger i uken4nesten daglig 9. Har du eller andre blitt skadet som følge av at du har drukket? 0Nei2Ja, men ikke i løpet av siste år4ja, i løpet av siste år 10. Har en slektning, venn eller lege bekymret seg over drikkingen din, eller antydet at du bør redusere? 0Nei2Ja, men ikke i løpet av siste år4ja, i løpet av siste år Total skår AUDIT: Ved verdi > = 8 er det grunn til å vurdere tiltak for redusert alkoholforbruk.

149 Juridiske og sikkerhetsmessige vurderinger Fyrhuset, Åsgård, 9. sept Ellen K. Christiansen, juridisk seniorrådgiver, NST Eva Skipenes, sikkerhetsrådgiver, NST

150 Hva etterspørres for tiden? Sikre elektroniske kommunikasjonssystemer («sikker e-post») «Sikker SMS» Elektroniske samhandlingsplattformer Samtalegrupper på nettet (forum) Hvordan kan vi få det til og hvilket ansvar har vi?

151 Behov Brukerne skal kunne skrive dagsrapporter og behandlingsplan rett i journalen sin Brukerne skal få et eget punkt i epikrisen der de selv oppsummerer oppholdet Generelt: Brukerdelaktighet i dokumentasjonen under innleggelse Dynamiske internettsider Sikker elektronisk kommunikasjon mellom helsepersonell og brukere og helsepersonell imellom

152 Brukerdokumentasjon i journal Den som yter helsehjelp har dokumentasjonsplikt Det omfatter ikke pasienten (Ennå?) Brukerdagbok? Systematikken må være god Det må være tydelig hvem som står for hva Pasientbrukere kan ikke gis (egen) tilgang til journalsystemet må ev. benytte helsepersonells brukerpålogging under tilsyn Bør gjøres inne på avdelingen på avdelingens egne datamaskiner PC i et samtalerom, ev. i fellesområde? Kabel eller trådløst med vpn? Utfordring å få logget i systemet hva det er brukeren har skrevet og hva helsepersonell har skrevet

153 Hvor kan man begynne? God internettside Oppdatert informasjon om tilbudet FAQ (Ofte stilte spørsmål) Web-baserte kommunikasjonsløsninger?.kanskje gir det svar på noen av de spørsmålene brukerne har.

154 Om helserelaterte web-baserte møteplasser Må ha sikker tilgangskontroll minimum BankID eller tilsvarende (eller anonymisering) Må driftes i sikre omgivelser Samtykkebasert Vedlegg kan være en utfordring Redaktøransvar/moderatoransvar må vurderes

155 Eksempler på web-baserte kommunikasjonsløsninger: Minjournal.no ved OUS Sikker pålogging med BankID eller smartkort (PKI) Tilgang til kopi av epikrise etter avtale med spesialist EU-prosjekt i 2012 med integrasjon av epikrisedelen mot DIPS Sikker meldingstjeneste til sykepleier/spesialist Ikke integrert med DIPS helsepersonell må logge seg på Minjournal Kan sende med vedlegg Meldinger kan sendes til enkeltpersoner (helsepersonell) eller fellespostkasser i Minjournal, og ev. videresendes til for eksempel lege Prosjekt innen psykiatri Samarbeid med psykiatritjeneste ved OUS Kontakt med HN IKT for å sette opp scoringsløsning for barn og unge (Dawba) for BUP Har skjema for smerte og RAFT (spiseforstyrrelser) knyttet opp mot kvalitetsregister i sykehuset

156 Eksempler på web-baserte kommunikasjonsløsninger: WebChoice (Communicaretools.org) Sikker elektronisk kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell (pålogging med BankID) Symptomregistreringsskjema foreløpig tilpasset kreftpasienter (og psykiatri?) (kun tilgjengelig for bruker) Diskusjonsforum/likemannsforum og blogg Personlig dagbok (kun tilgjengelig for bruker) Planlagt funksjonalitet for kommunikasjon mellom helsepersonell i pleie- og omsorgstjenesten, fastlege og spesialist Foreløpig kun for bruk i forskningsprosjekter Ikke integrert med DIPS helsepersonell må logge seg på tjenesten via web

157 Om bruk av e-post 2 sentrale aspekter: Innholdet i den elektroniske kontakten (forsvarlig?, jf. hlspl 4) Helsetilsynet uttalte seg om grenseoppganger i 2001 Helsepersonellnemnda i 2009 Taushetsplikten/sikkerheten Helseopplysninger? Kan opplysninger havne på avveier? Plikt til å «hindre at andre får adgang eller kjennskap til»

158 Hvem sier hva om bruk av e-post? Helsetilsynet (2001!) Når legen kjenner pasienten godt Når problemet er vel kjent for legen Reseptfornyelse Generell informasjon Helserådgivning - Men «ikke når det kan leses, kopieres, endres eller slettes av uvedkommende»-

159 Hvem sier hva om bruk av e- post?, forts. Datatilsynet (2001!) Uten sikkerhetstiltak vil opplysningene i prinsippet være tilgjengelige for alle Ved ekstern overføring av sensitive personopplysninger stilles det krav om kryptering eller sikring på annen måte Om sensitive opplysninger kommer på avveier ved elektronisk overføring, kan det være brudd på taushetsplikten Ikke tilrådelig å oppfordre pasienter til skrive sensitive opplysninger i e-post-system på lokal pc, da andre brukere av samme pc lett vil kunne få tilgang

160 Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren Normen Faktaark Veiledere Opplæringsmateriell Alle aktører i sektoren som er tilknyttet Norsk Helsenett er avtalerettslig forpliktet til å følge Normen. normen

InnoMed, c/o SINTEF Teknologi og samfunn avd. Medisinsk teknologi, Postboks 4760 Sluppen, 7465 Trondheim Telefon: +47 930 59 050, Telefaks: +47 93 07

InnoMed, c/o SINTEF Teknologi og samfunn avd. Medisinsk teknologi, Postboks 4760 Sluppen, 7465 Trondheim Telefon: +47 930 59 050, Telefaks: +47 93 07 InnoMed, c/o SINTEF Teknologi og samfunn avd. Medisinsk teknologi, Postboks 4760 Sluppen, 7465 Trondheim Telefon: +47 930 59 050, Telefaks: +47 93 07 08 00, www.innomed.no Eg RAPPORT - Forprosjekt Prosjekttittel:

Detaljer

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning.

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning. Policydokument nr. 3/2011 Etablering og bruk av helseregistre Legeforeningen arbeider for å bedre kvaliteten i helsetjenesten og for en helsetjeneste som er mest mulig lik for alle. Bruk av valide og kvalitetssikrede

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Hvordan håndtere juridiske, teknologiske og sikkerhetsmessige utfordringer?

Hvordan håndtere juridiske, teknologiske og sikkerhetsmessige utfordringer? Nasjonal møteplass Når pasienten skriver journalen, om pasientinvolvering og bruk av nye verktøy i psykiatrien Tromsø 7. september 2010 Hvordan håndtere juridiske, teknologiske og sikkerhetsmessige utfordringer?

Detaljer

Det skal ikke være lett! Elektronisk sårjournal: Liten brikke i stort spill

Det skal ikke være lett! Elektronisk sårjournal: Liten brikke i stort spill Det skal ikke være lett! Elektronisk sårjournal: Liten brikke i stort spill Juridiske og sikkerhetsmessige problemstillinger HelsIT, 28. september 2011 Eva Skipenes, sikkerhetsrådgiver NST eva.skipenes@telemed.no

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 Innhold Innhold... 2 Generelt... 3 Åpen side for alle... 3 Side som krever innlogging... 3

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Tove Sørensen Styremøte TTL Tromsø, 13. mars 2014 Lokalt pilotprosjekt - nasjonal portal Prosjektet skal gi pasienter elektronisk tilgang til sin journal ved

Detaljer

Slik kan Helse-Norge samhandle

Slik kan Helse-Norge samhandle Slik kan Helse-Norge samhandle Helsit 2009 24. september 2009 Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Leder Norsk ehelse Forum Selskapet DIPS ehelse løsninger for det norske og nordiske markedet Har avtaler

Detaljer

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Versjon: 2.1 Godkjent: Prosjektgruppen den 16.04.2007 Gyldig dato: 01.09.2007 Revideres innen: 31.12. 2008 Ansvarlig for revidering:

Detaljer

Ut med pasienten! 1. 2. november 2010 Referat fra dialogkaffe

Ut med pasienten! 1. 2. november 2010 Referat fra dialogkaffe Ut med pasienten! 1. 2. november 2010 Referat fra dialogkaffe Innledende oppsummering Etter å ha gjennomgått referatene fra ti grupper, er det noen temaer/interessefelter som peker seg ut: Det er diskutert

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Nettstøtte for recovery og samarbeid innen psykisk helse. Brukerens eget verktøy i samarbeid med helsepersonell

Nettstøtte for recovery og samarbeid innen psykisk helse. Brukerens eget verktøy i samarbeid med helsepersonell Nettstøtte for recovery og samarbeid innen psykisk helse Brukerens eget verktøy i samarbeid med helsepersonell Hva er ReConnect? Brukerens nettbaserte støtteverktøy i samarbeid med helsepersonell Utviklet

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0).

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0). Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0). Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta

Detaljer

Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av pasientjournalen

Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av pasientjournalen Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av pasientjournalen Stab fag og pasientsikkerhet Seksjon for personvern og informasjonssikkerhet OPPSLAG I OG BRUK AV PASIENTJOURNALEN Journalen er et viktig verktøy

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Sviktende tilgangsstyring i elektroniske pasientjournaler? Ragnhild Castberg, seniorådgiver Norsk Arkivråds arkivseminar,18.

Sviktende tilgangsstyring i elektroniske pasientjournaler? Ragnhild Castberg, seniorådgiver Norsk Arkivråds arkivseminar,18. Sviktende tilgangsstyring i elektroniske pasientjournaler? Ragnhild Castberg, seniorådgiver Norsk Arkivråds arkivseminar,18.september 2012 Om Datatilsynet Et forvaltningsorgan med stor grad av faglig uavhengighet

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsetjenestene på nett med helsenorge.no Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsenorge.no skal være den foretrukne portalen innen helse for befolkningen De sentrale målene er

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Elektronisk tilgang til pasientopplysninger i Norge, EU-land og på tvers av landegrenser

Elektronisk tilgang til pasientopplysninger i Norge, EU-land og på tvers av landegrenser Elektronisk tilgang til pasientopplysninger i Norge, EU-land og på tvers av landegrenser MedILog 2005 Eva Skipenes, Sikkerhetsrådgiver, NST eva.skipenes@telemed.no Nasjonalt Senter for Telemedisin Et ledende

Detaljer

Tilgang på tversdrøm eller virkelighet? Ellen K. Christiansen, juridisk rådgiver, Nasjonalt senter for telemedisin Ellen.Christiansen@telemed.

Tilgang på tversdrøm eller virkelighet? Ellen K. Christiansen, juridisk rådgiver, Nasjonalt senter for telemedisin Ellen.Christiansen@telemed. Tilgang på tversdrøm eller virkelighet? Ellen K. Christiansen, juridisk rådgiver, Nasjonalt senter for telemedisin Ellen.Christiansen@telemed.no Et fargerikt felleskap rundt EPJ,- er det dette vi ønsker?

Detaljer

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger - regelverksendringene - felles journal i Helse Nord 17.09.15 - STYRK Årskonferanse 2015 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen, FIKS Fra én journal

Detaljer

Anbefalt ehelsekompetanse

Anbefalt ehelsekompetanse Anbefalt ehelsekompetanse Anbefalt e- helsekompetanse er publisert men hva trenger helsepersonell av digital kompetanse? 26.oktober 2010 www.kith.no Disposisjon Forventninger og kompetanse I arbeidslivet

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Postmottak HOD

DRAMMEN KOMMUNE. Postmottak HOD DRAMMEN KOMMUNE Postmottak HOD Vår referanse 08/15717/6/TORLOB Arkivkode G00 Deres referanse Dato 12.01.2009 SVAR - HØRING - TILGANG TIL BEHANDLINGSRETTEDE HELSEREGISTRE PÅ TVERS AV VIRKSOMHETSGRENSER

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Pasientmedvirkning og samhandling rundt dokumentasjon/egendokumentasjon

Pasientmedvirkning og samhandling rundt dokumentasjon/egendokumentasjon Prosjektrapport Pasientmedvirkning og samhandling rundt dokumentasjon/egendokumentasjon Ann-Karin Furskognes Eirin Rødseth Eli Arild Ellen K. Christiansen Eva Skipenes Omslagsillustrasjon ved Anita Stafne

Detaljer

Sikkerhetskrav for systemer

Sikkerhetskrav for systemer Utgitt med støtte av: Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no Sikkerhetskrav for systemer Støttedokument Faktaark nr. 38 Versjon: 4.0 Dato: 16.03.2015 Formål Ansvar Gjennomføring Omfang Målgruppe

Detaljer

Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm

Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm Astrid Brevik Svarlien Annebeth Askevold www.kith.no Forprosjekt Elektronisk Helsekort for Gravide EHG Oppdrag fra Helsedirektoratet i

Detaljer

Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren?

Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren? Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren? Bjørn Erik Thon direktør 06.10.2011 Side 1 Hva er personvern? - Noen viktige ord personverntanken. - Samtykke - Informasjon og innsyn - Selvbestemmelse/autonomi

Detaljer

Ledelse og personvern. Forenklet sammendrag av de styrende dokumenter for personvern og informasjonssikkerhet ved Oslo universitetssykehus

Ledelse og personvern. Forenklet sammendrag av de styrende dokumenter for personvern og informasjonssikkerhet ved Oslo universitetssykehus Ledelse og personvern Forenklet sammendrag av de styrende dokumenter for personvern og informasjonssikkerhet ved Oslo universitetssykehus Stab fag og pasientsikkerhet Seksjon for personvern og informasjonssikkerhet

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Wenche Poppe, Innomed 2009 Wenche Poppe og Merete Rørvik INNOMED Nasjonalt nettverk for behovsdrevet

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal

RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal 22. desember 2010 RAPPORT - Forstudie Prosjekttittel: Pasientforståelig sykehusjournal Prosjektområde: IKT Dato: 22.12.2010 Utarbeidet av: Karl Øyri,

Detaljer

Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger. trengs

Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger. trengs Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger der det trengs, når det trengs Ellen K.Christiansen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for telemedisin Ellen.Christiansen@telemed.no

Detaljer

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 5 Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon mellom NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Bedre helse og sikkerhet med EPJ

Bedre helse og sikkerhet med EPJ Bedre helse og sikkerhet med EPJ Helsit, 27. september 2007 Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Mine tema Noen ord om hvem vi er Datasikkerheten med og uten EPJ Tilgangskontrollen i DIPS En kronikk i Aftenposten

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORCCA UNNERS:TEHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 9 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

Veilederen. Pårørende en ressurs. Utgitt av Helsedirektoratet i 2008

Veilederen. Pårørende en ressurs. Utgitt av Helsedirektoratet i 2008 Veilederen Pårørende en ressurs Utgitt av Helsedirektoratet i 2008 Mandat til arbeidsgruppen Pårørende som ressurs Arbeidsgruppen bes drøfte og komme med forslag på: Hvordan kan man sikre at de pårørende

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Helseportal hvor skal vi?

Helseportal hvor skal vi? Helseportal hvor skal vi? Roar Olsen, avdelingsdirektør, divisjon ehelse og IT, Helsedirektoratet HelsIT, 29. sept 2011 Side 1 Innhold Status for Helsenorge.no Målbilde- og strategiprosess Nå-situasjonen

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

Datasikkerhet internt på sykehuset

Datasikkerhet internt på sykehuset Datasikkerhet internt på sykehuset DRG Konferansen 11. mars 2009 Informasjonssikkerhetsleder Jan Gunnar Broch Sykehuset Innlandet HF Agenda Informasjonssikkerhet; Hva, hvorfor og hvordan Hvordan håndterer

Detaljer

www.minjournal.no På nett med helsevesenet

www.minjournal.no På nett med helsevesenet Foto: Shutterstock Helseopplysninger på nett På nett med helsevesenet Foto: Shutterstock Oslo universitetssykehus HF og MinJournal om pasienttjenester på nett er et nettsted hvor du kan kommunisere med

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Avtale om leveranse av IKT-tjenester. Del II - Databehandleravtale

Avtale om leveranse av IKT-tjenester. Del II - Databehandleravtale Avtale om leveranse av IKT-tjenester Tjenesteavtale nr.: SUNHF-2011 Del II - Databehandleravtale Versjon: 0.1 Dato oppdatert : 22.03.11 Databehandleravtale mellom Sunnaas Sykehus HF Organisasjonsnr.:

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen

Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Avdelingssjef www.kith.no Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Avdelingssjef www.kith.no K I T H ~ samhandling for helse og velferd KITH KITH

Detaljer

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

Endelig kontrollrapport

Endelig kontrollrapport Saksnummer: 13/01090 Dato for kontroll: 04.12.2013 Rapportdato: 22.05.2014 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: Drammen Helsehus Sted: Drammen Utarbeidet av: Camilla Nervik Grete Alhaug Marius Engh

Detaljer

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4 2. Bakgrunn...4

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner

Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner Hvordan lykkes med å skape endring både internt i egen institusjon og på tvers av institusjoner? Erfaringer fra et tjenesteinnovasjonsprosjekt 1

Detaljer

Sentral samling 3- læringsnettverk Gode pasientforløp psykiske helse og rus 20 og 21 mai 2015. Nes kommune i Akershus

Sentral samling 3- læringsnettverk Gode pasientforløp psykiske helse og rus 20 og 21 mai 2015. Nes kommune i Akershus Sentral samling 3- læringsnettverk Gode pasientforløp psykiske helse og rus 20 og 21 mai 2015 Nes kommune i Akershus Forankring i ledelsen i Nes kommune, og informasjonsarbeid innad i virksomheten for

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter

Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter Avdelingssjef, KITH Tema Løsninger for utlevering og tilgang til helseopplysninger Utlevering ved hjelp av web-publisering Samhandlingsarkitektur

Detaljer

Hva skjer i helse Sør-Øst?

Hva skjer i helse Sør-Øst? Legg inn et bilde som passer programmet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi.

Detaljer

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen Tj.avtale nr. 5 utkast endringer som konsekvens av PLO-varsling 1. Parter Avtalen er inngått mellom xxxxx kommune og Nordlandssykehuset HF (NLSH HF). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres.

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 200902492-/STL 11/00288-2 /MOF 5. april 2011 Kommentarer til forprosjektrapport om nasjonal

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

Målfrid J Frahm Jensen. www.frahmjensen.com mj@frahmjensen.com PASIENTJOURNALEN - EN ÅPEN BOK? de skriver personlige ord

Målfrid J Frahm Jensen. www.frahmjensen.com mj@frahmjensen.com PASIENTJOURNALEN - EN ÅPEN BOK? de skriver personlige ord Side 1 av 5 de skriver personlige ord de skriver personlige ord de skriver personlige ord om meg mange ord, sider med ord se sender personlige ord om meg mellom etater, mellom instanser fra fysioterapeut

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringsuttalelse - Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Helse- og Omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref. Deres dato Vår ref. Vår dato 200903950-/ATG 18.10.2010 010/11ToNy 13.01.2011 Høringsuttalelse - Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Rapport fra tilsyn med avtalespesialister 2013 Spesialist i øyesykdommer Kirsti Grødum Virksomhetens adresse: Kirkebakken. 13, 3921 Porsgrunn Tidsrom for tilsynet: 16.10.12 31.01.13

Detaljer

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram Åshild Vangen Utviklingsprosjekt Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester Nasjonalt topplederprogram April 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Psykiatrisk senter

Detaljer

Prosjektrapport. Pasientmedvirkning, samhandling og egendokumentasjon

Prosjektrapport. Pasientmedvirkning, samhandling og egendokumentasjon Prosjektrapport Pasientmedvirkning, samhandling og egendokumentasjon Rapport fra egendokumentasjonsprosjektet ved Døgn1, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, Allmennpsykiatrisk klinikk, UNN Eirin Rødseth

Detaljer