Nr årgang Oslo, 6e desember 1962

Transkript

1 Nr årgang Oslo, 6e desember 1962 INNHOLD Konjunkturtendensene i november - desember 1962 Produksjonsindeksen i oktober 1962 Detaljomsetningen i oktober 1962 Utenriksregnskap for januar - oktober 1962e Foreløpige tall Samhandelen med de viktigste land. Januar - oktober 1962 Inn- cg utførselsverdi fordelt på varegrupper. Januar - oktober 1962 Lagerholdet pre 30. september 1962 Dvakkenskapc'Zolseelser i september - oktober 1962 FolkcLe1] -.2- gen Yrkesbefolkningen i områdene rundt de største byer etter arbeids s ted Statistisk Sentralbyrå bes.oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 Kondunkturtendensene i november - desember 1962 (Forrige oversikt ble offentliggjort i SU nr. 43, 1962) I de siste ukene har det såvel i Vest-Europa som i Sambandsstatene funnet sted et markert stemningsomslag i konjunkturbedømmelsen. Det viser seg særlig i aksjekursene, som de fleste steder har steget sterkt, men også i løp ende kommentarer til den økonomiske utvikling har tonen gjennomgående vært lysere. En måned er for kort tid til at de underliggende realøkonomiske forhold kan ha endret seg mye, og det er foreløpig lite som tyder på at tendensene i verdensøkonomien er andre enn for. Det er likevel på det rene at flere betydningsfulle konjunkturindikatorer har utviklet seg gunstig siden september. I Sambandsstatene gjelder det viktige størrelser som private inntekter, detaljomsetning og tilgang på nye bestillinger for varige varer. Det er dessuten tegn til at såvel bedrifter som konsumenter planlegger A øke sine utgifter ytterligere i månedene som kammer. I Vest-Europa er det særlig utsiktene for Storbritannia som har bedret seg. Her har den innenlandske etterspørsel - særlig konsumettersporselen - tatt seg godt opp, samtidig som stigningen i eksporten ser ut til å fortsette. En viktig årsak til omslaget i konjunkturbedømmelsen er de endringer i den økonomiske politikk som allerede er gjennomfort eller som ventes å bli satt i verk. I Storbritannia ble det tatt flere skritt i ekspansiv retning i begynnelsen av november. I Sambandsstatene har myndighetene bekreftet at de går inn for A gjennomføre betydelige skattelettelser både for bedrifter og personer, sannsynligvis med virkning fra 1. januar Storbritannia har produksjoneniindustrieniperioden mai-august - med meget små svingninger - holdt seg på et nivå am lag 4 prosent høyere enn ved årsskiftet I september steg produksjonen i industrien etter sesongjusterte og foreløpige oppgaver med knapt 1 prosent og nådde da opp over rekordnivået for august. Bilproduksjonen i september var 20 prosent større enn ett år tidligere, og i oktober la den vel 15 prosent over fjorårsnivået. De siste tall fra arbeidsmarkedet viser imidlertid ikke samme gunstige bilde. Tallet på arbeidsledige økte med vel fra oktober til november og var da oppe i , økingen var omtrent dobbelt så star som vanlig for årstiden. En mg helt tilbake til 1940 for A finne et høyere november-tall for

3 2 arbeidsledigheten. Uttrykt i prosent av den samlede arbeidsstyrke var tallet på ledige 2,4 prosent i november mot 2,2 prosent i oktober og 1,7 prosent i november ett år tidligere. Nedgangen i tallet på ledige plasser fra oktober var en del sterkere enn normalt for årstiden. Mens tallet på ledige plasser i november for ett år siden var , var tallet i år Etter oppgaver over detaljomsetningen å dome har det private konsum tatt seg merkbart opp fra høstmånedene av. Fra årsskiftet og fram til juli falt volumet av detaljomsetningen - etter sesongjusterte oppgaver - med rundt 1 prosent. I august steg derimot volumet av detaljomsetningen med mar 3 prosent, og det holdt seg på det høye august-nivå også i september. Oppgaver over omsetningen i detaljhandelen omfatter imidlertid ikke kjøp av motorkjøretøyer, og her tyder tall for avbetalingshandelen i de senere måneder nærmest på nedgang. Den kraftige avgiftsreduksjonen for motorkjøretøyer i begynnelsen av november (fra 45 prosent til 25 prosent) vil imidlertid redusere bilprisene med prosent, og dette ventes å stimulere bilsalget betydelig. De siste oppgaver over nybestillinger til maskinindustrien fra hjemmemarkedet kan være et tegn på en viss øking i industriens etterspørsel etter investeringsvarer. Volumet av nye ordrer fra hjemmemarkedet lå i 3. kvartal sett under ett etter foreløpige oppgaver 10,5 prosent over (i september 39 prosent) over nivået i samme kvartal året for, mot 3,5 prosent og 12,0 prosent under fjorårsnivået i henholdsvis 2. kvartal og 1. kvartal. Regnes også ordrer fra eksportmarkedet med, var tallet i 3. kvartal rundt 8 prosent større enn til samme tid i fjor. Også dette var en oppgang fra 2. kvartal. Nå viser oppgavene over nye ordrer store tilfeldige variasjoner fra maned til måned og også betydelige endringer som følge av revisjoner i de foreløpige tall. Bedringen i 3. kvartal var imidlertid så stor at den må kunne tas som reell. Hvordan de lettelser i avskrivningsreglene for investeringer i bygninger og maskiner som ble varslet i oktober vil virke på investeringsetterspørselen, er det ennå for tidlig å si noe om. Den uutnyttede produksjonskapasiteten i næringslivet synes for tiden g kunne gi rom for en betydelig produksjonsøking uten nevneverdig eking i investeringene. Som nevnt i forrige rapport viste en rundspørring i sommer at næringslivet planla en sterk reduksjon i utgiftene til investeringer i fast kapital både i år og i De siste oppgaver over eksporten gir et gunstigere inntrykk enn tallene for de foregående måneder. Såvel i juli og august som i september lå verdien av vareeksporten etter sesongjusterte oppgaver under rekordtallet for juni, og tendensen i tallene pekte nærmest svakt nedover. Fra september til Oktober steg eksportverdien med vel 3,5 prosent, slik at den da nådde 2 prosent opp over juni-nivået og 12 prosent opp over nivået ved årsskiftet. På den annen side 16 volumet av nybestillingene fra utlandet til maskinindustrien i 3. kvartal 2 pro-

4 3 sent under nivået ett år tidligere. Dette er en forverring fra forste halvår, da volumet av nybestillinger i 1. og 2. kvartal var henholdsvis 4 prosent og 10 prosent større enn i samme perioder året for. Verdien av vareimporten økte sesongjustert -med 4 prosent i oktober, men 1.8, bare ubetydelig over toppnivået i juli. Fra årsskiftet og fram til oktober økte importverdien med rundt 7 prosent. Fra midten av desember vil den siste halvpart av bankenes tvungne innskottsreserver bli frigitt. Dette er foreløpig det siste tiltak i den mer ekspansive politikk fra myndighetenes side som ble innledet i begynnelsen av Oktober med frigivelsen av den første halvpart av bankenes tvungne innskottsreserver og oppheving av alle kvalitative restriksjoner på kredittinstitusjonenes utlån til publikum. I Vest-Tyskland var bruttonasjonalproduktetifaste priser etter forelopige oppgaver am lag 3,5 prosent større i 2, kvartal i år enn i tilsvarende periode i fjor. Dette var en noe sterkere vekst enn i kvartalet for, da bruttonasjonalproduktet lå 2 prosent over fjorårsnivået. Produksjonsvolumet i industrien under ett lå i 2. kvartal i år rundt 5 prosent over nivået ett år tidligere, og den årlige tilvekstrate i 3. kvartal var omtrent den samme (august 4-6 prosent, september 5 prosent). Ser en på utviklingen i månedene etter halvårsskiftet, kan det neppe være tvil am at produksjonen har falt noe av. Tendensen i øyeblikket er imidlertid ikke helt klar, idet sesongjusterte tall for de aller siste måneder kan tyde på en svak oppgang. Men dette gjelder ikke investeringsvareindustrien, hvor produksjonen i september bare lå ca. 3 prosent over nivået på samme tid i fjor. Siden årsskiftet har produksjonen av investeringsvarer stort sett vært uendret. I råvareindustrien var produksjonen i september vel 9 prosent storre enn ett år tidligere. For gruppene varige for'brukavarer og nærings-' og nytelsesmidler var produksjonsstigningen om lag 5 prosent regnet fra september i fjor. Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt. Men det har i det siste vist seg enkelte svake tegn til at presset er i ferd med å avta. Tallet på arbeidsledige økte med fra september til cktober. Stigningen var en del sterkere enn i samme periode i Regnet i prosent av den samlede arbeidsstyrke var ledigheten ikke storre enn 0,4 prosent i september mot 0,5 prosent ett år tidligere. Tallet på ledige plasser var i oktober nesten vel færre enn i oktober i fjor. Dette er første gang siden januar 1959 at tallet på ledige plasser i en måned har wert lavere enn tallet ett år tidligere. Etter foreløpige nasjonalregnskapstall lå volumet av det private konsum i 2. kvartal i år am lag 7,5 prosent over nivået i samme kvartal året for, mot 5,2 prosent over fjorårsnivået i 1. kvartal. I 3. kvartal i år var det tegn som

5 4 kunne tyde på at veksten i det private konsum avtok, men oktober-tallet for detaljomsetningen - som trolig var influert av Cuba-konflikten - bekrefter ikke dette inntrykket. Mens volumet av detaljomsetningen i 2. kvartal var vel 8 prosent større enn i samme periode året før, var den årlige tiivekstraten for 3. kvartal nede i 2,5 prosent. I oktober lå volumet av detaljomsetningen etter foreløpige oppgaver på nytt nesten 7 prosent over nivået ett år tidligere. Verdien av nye ordrer i investeringsvareindustrien lå i juli-september, sett under ett, bare 0,5 prosent over nivået - i september 2 prosent under nivået - i samme periode året for. Tar en hensyn til prisstigningen på investeringsvarer på rundt 3 prosent i samme tidsrom, I& volumet av nybestillingene i 3. kvartal i år etter alt å demme 3 prosent lavere enn sommeren For hele industrien under ett var verdien av tilgangen på nye ordrer nesten 4 prosent større enn i 3. kvartal foregående år. Fra hjemmemarkedet var verdien av nye bestillinger i juli-august nær 5 prosent større enn et år tidligere. Verdien av vareeksporten lå i oktober 8,5 prosent over nivået på samme tid for ett år siden. For september-oktober sett under ett var den årlige tilvekstraten nær 5 prosent mot en årlig tilvekstrate på vel 4 prosent i de to foregående måneder. Verdien av vareimporten lå i september-oktober i gjennomsnitt vel 6 prosent over nivået ett år tidligere. Dette var en betydelig lavere tilvekst enn i de nærmest foregående måneder (vel 13 prosent i juli-august), men forklaringen er delvis at september- og oktober-tallene for 1961 lå uvanlig høyt. I Frankrike er det tegn på at produksjoneniindustrien igjen er på vei oppover. Etterspørselen fra utlandet gir bare ubetydelig stimulans til produksjonsoppgangen, men den sterke stigningen i den innenlandske etterspørsel trekker produksjonen opp. Industriproduksjonen steg etter sesongjusterte oppgaver med 1 prosent fra mai til august. Fra juli til august var produksjonen i industrien uendret, mens den steg på ny med am lag I prosent i september. Siden årsskiftet har produksjonen i industrien okt med vel 4 prosent. Tallet på arbeidsledige gikk opp fra i oktober 1961 til i oktober i år, og den viktigste årsak til stigningen er flyktningstrømmen fra Algerie. Verdien av vareeksporten lå i første halvår i år vel 2,5 prosent over nivået i samme periode i fjor, mot 2,5 prosent under fjorårsnivået i 3. kvartal. I første halvår var importverdien vel 11 prosent større enn i samme tidsrom ett år tidligere, sammenliknet med en årlig tilvekstrate på hele 16 prosent fra 3. kvartal i fjor til samme periode i år. I Sambandsstatene har industriproduksjonen, etter sesongjusterte oppgaver, holdt seg praktisk talt uendret siden juli i år på et

6 5 nivå rundt 3 prosent høyere enn ved årsskiftet. Indeksen for hele industriproduksjonen lå i oktober på 119,5 eller omtrent som i perioden juli-september. Produksjonen i bilindustrien økte - etter sesongjusterte oppgaver - fra september til oktober, og foreløpige oppgaver tyder på øking også i november. Kapasitetsutnyttingen i stålindustrien var i oktober rundt 60 prosent mot i august 54 prosent. I siste uke av november lå utnyttingen av kapasiteten like under 62 prosent. Oppgaver over arbeidsledi6eten viste en mindre nedgang i oktober, og det gjennomsnittlige antall arbeidstimer pr. uke i industrien gikk ned fra måneden for. Det sesongjusterte arbeidsledighetstallet regnet som prosent av total arbeidsstyrke falt fra 5,8 i september til 5,5 i oktober, men nådde ikke ned til juli-nivået på 5,3 prosent - det laveste ledighetstall som er registrert i denne oppgangsperioden. Det gjennomsnittlige antall arbeidstimer pr. uke i industrien steg fra august til september, men falt etter foreløpige oppgaver på ny i oktober til et nivå som lå noe under august-nivået. Etter foreløpige og sesongjusterte oppgaver økte de private inntekter med rundt 0,5 prosent fra september til oktober. Stigningen i oktober er den sterkeste siden mai i år. Fra årsskiftet har økingen vert 3,5 prosent. Justert for sesongsvingninger (aide verdien av detaljomsetningen etter reviderte oppgaver i september med 1 prosent. Stigningen fortsatte i oktober, og verdien av detaljomsetningen lå da 2 prosent over september-nivået og nesten 7 prosent over nivået ved utgangen av En rundspørring i oktober tyder på at konsumentene regner med å coke sine utgifter - smrlig til biler og andre varige forbruksvarer - i de kommende måneder. Fra begynnelsen av året og fram til august har det wert en nedgang på rundt 3 prosent i den sesongjusterte verdien av ordretilgangen for varige varer. I september gikk verdien av nye ordrer for varige varer opp med vel 1 prosent, og etter foreløpige oppgaver var det en ny og sterk oppgang på near 4 prosent i oktober. Leveransene av varige varer var i oktober for første gang siden mars i år noe mindre enn ordretilgangen, slik at ordrebeholdningene gikk noe opp. Verdien av den samlede bygge- og anleggsvirksomheten steg i september med om lag 1 prosent. I oktober falt bygge- og anleggsvirksomheten noe av, men lå fortsatt over rekordnivået fra z,uni i år. Fra fjorårets toppnivå i november har verdien av den samlede bygge- og anleggsvirksomheten økt med vel 2,5 prosent, mot en øking på nær 10 prosent i de første ni måneder av konjunkturoppsvinget. En rundspørring i 4. kvartal viser at industrien planlegger å øke sine utgifter til investeringer i fast kapital i 1963 med rundt 3 prosent over nivået i Investeringene i fast kapital i industrien i 1962 er anslått til A bli am lag 8 prosent større enn i 1961.

7 I slutten av oktober ble Federal Reserve -bankenes utlånsevne økt med rundt 4 milliarder dollar, idet deres tvungne reserver ble satt ned fra 5 prosent til 4 prosent av de samlede spare- og tidsinnskott. Tiltaket er et nytt skritt i retning av en mer ekspansiv penge- og finanspolitikk. I Norge har detinoen tid vært tydelig at avsetningsvansker for viktige eksportnæringer og svakere stigning i konsumetterspørselen har bidratt til å dampe produksjonsveksten. For en rekke ferdigvarer, særlig fra jern- og metallindustri, har utforselen fortsatt å vokse sterkt, men totalt sett virket ikke vareeksporten særlig ekspansivt fram gjennam sommer- og hostmånedene. Investeringene utenom lager har fortsatt å holde seg på et meget høyt nivå, men det er tegn til at investeringavareetterspørselen i større og større grad har forskjøvet seg fra norsk investeringsvareindustri over mot import. Lagerutviklingen, som i fjor var en sterkt ekspansiv faktor, har i år etter alt å damme trukket i motsatt retning. Inntrykket er at det alminnelige etterspørselspress som satte sitt preg på produksjonstallene i første halvår, fra vårmånedene av ble sterkt svekket. Utviklingen i vareimporten og forholdene på arbeidsmarkedet støtter opp am denne antakelse. Vareimporten totalt har ikke vist stigning siden vårmånedene når det korrigeres for sesongsvingninger trass i den sterkt stigende innførsel av investeringsvarer. Den totale sysselsetting har etter hvert vist noe svakere stigning, og arbeidsledigheten har siden sommeren måned for måned ligget litt over fjorårsnivået. Oppgayer for industriproduksjonen og detaljomsetningen i oktober, som nettopp har kommet til, viser imidlertid på nytt høyere tall. Industriproduksjonen, som viste klart avtakende vekst fram gjennom sommermånedene tok seg godt opp igjen i oktober. Indekstallene for hele indu strien under ett, og for industri utenom bergverksdrift og kraftforsyning, lå i denne måned rundt 5,5 prosent over fjorårsnivået. I 3. kvartal og i september alene var de tilsvarende vekstrater am lag 3,5 prosent for hele industrien og noe mindre enn 3 prosent når bergverk og kraftforsyning holdes utenfor. Det var i forste rekke industrigruppene innenfor eksportindustrien og investeringsvareindustrien som viste sterkere vekst i oktober enn i månedene like for. For eksportindustrien under ett ble produksjonen i oktober vel prosent større enn i samme måned året for. I 3. kvartal og i september var de tilsvarende vekstrater henholdsvis 2 prosent og 3 prosent. Foruten sildolje og fiskemjølfabrikkene var det særlig annen olje- og fettindustri og aluminiumsindustrien som viste sterk produksjonsvekst i forhold til fjorårsnivået. Derimot lå produksjonen for ferrolegeringsverk og for andre råmetallverk betydelig lavere i år enn for ett år siden.

8 Innenfor investeringsvareindustrien var det først og fremst maskinindustri og jern- og metallvareindustri som viste sterkere vekst enn i de foregående måneder. Også produksjonen av byggematerialer, som lå betydelig under fjorårsnivået i 3. kvartal og i september, tok seg godt opp i oktober. For investeringavareindustrien totalt var produksjonen vel 6 prosent større i oktober enn ett år tidligere, mens de tilsvarende vekstrater i 3. kvartal og i september bare var 3,5 prosent og 2 prosent. I konsumvareindustrien, sett under ett, var produksjonen både i september og oktober rundt 5 prosent større enn ett år tidligere. Dette var noe sterkere vekst enn for 3. kvartal under ett (+ 4,5 prosent i forhold til året for). Blant de viktigere industrigrupper i konsumvareindustrien hadde tekstilindustrien i oktober - som i september og i 3. kvartal - lavere produksjon (- 2,5 prosent) enn på samme tid året for. Ordretilgangen i jern- og metallindustrien sett under ett for 3. kvartal, viste, som vanlig for denne tid av året, betydelig nedgang i forhold til kvartalet for. Størst var nedgangen for de innenlandske bestillinger i annen jernog metallindustri. Tilgangen på nye innenlandsordrer var, for første gang på lenge, mindre enn leveringene på slike ordrer, og ordrereserven gikk ned. Den sterke økingen i ordrereservene for eksport i denne industrigruppe fortsatte, men ikke nok til å oppveie svikten i de innenlandske ordrereserver. Ved utgangen av 3. kvartal la likevel de samlede ordrereserver i annen jern- og metallindustri 22 prosent over fjorårsnivået. I primær jern- og metallindustri, hvor produksjon for eksport dominerer, var ordreinngangen svak for tredje kvartal på rad, og ordrereserven fortsatte å synke. Ordrebeholdningene i primær jern- og metallindustri ved utgangen av 3. kvartal var 8 prosent større enn på samme tidspunkt foregående år. For arbeidsmarkedet sett under ett er situasjonen fortsatt preget av sterk etterspørsel etter arbeidskraft, og ledigheten er liten. Stigningen i sysselsettingen sammenliknet med året for har imidlertid avtatt merkbart i den senere tid, og særlig gjelder det i industrien. For industrigrupper som treforedlingsindustri, primær jern- og metallindustri, tekstilindustri og bekledningsindustri har tallet på sysselsatte lønnstakere høsten 1962 vært en god del lavere enn for ett år siden. Arbeidsledigheten ligger nå noe høyere enn på samme tid året for, men er fortsatt lavere enn to år tidligere. Ved utgangen av september og oktober var det sysselsatt henholdsvis il 000 og flere lønnstakere enn på samme tid i fjor. Ved utgangen av oktober ble det registrert arbeidsledige, dvs flere enn ett år tidligere, men færre enn for to år siden. Oppgaver for detaljomsetningen fram til september tyder ikke på at den private konsumetterspørsel i annet halvår i år kan ha gitt nevneverdige impulser

9 8 i retning av produksjonsvekst. Fram gjennom forste halvår økte etter alt å domme det private konsumet i forholdsvis raskt tempo, når en korrigerer for sesongvariasjoner. I annet halvår har derimot veksten - i likhet med hva forholdet var i samme periode i fjor - vært ubetydelig. Verdien av detaljamsetningen i september var vel 8 prosent større enn i samme måned året for. Deflatert med konsumprisindeksen svarer dette til en volumoppgang på 2,5 prosent, mens den tilavarende vekstrate i mai-juni var 3,5 prosent. For mange industrigrupper innenfor konsumvareindustrien har trolig den svake stigningen i konsum ettersporselen fram gjennom sommer- og høstmånedene bidratt til å dempe produk sjonsveksten. Oktober-tallet for detaljomsetningen lå meget høyt - deflatert med konsumprisindeksen hele 7,7 prosent over fjorårsnivået. For stor vekt skal en antakelig ikke legge på dette. Gjennom snart et år har de tilavarende vekstrater for det meste variert mellom 2 og 4 prosent. Det er lite trolig at denne tendensen skulle ha endret seg så mye i løpet av en måned som oktober-tallet gir uttrykk for. Mer sannsynlig er det at det høye oktober-tallet har hatt tilfeldige årsaker. I sommer- og høstmånedene har det kommet flere og flere tegn på at investeringslysten i næringslivet ikke lenger er fullt så kraftig som for. Pågangen etter byggeløyve for industribygg har gjennom flere måneder ligget en del lavere enn på samme tid året for; bedriftene planlegger å investere mindre i 1963 enn i år; og tilgangen på nye ordrer i investeringavareindustrien har gått ned. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at dette i den nærmeste tid skal fore til noen vesentlig svakere vekst - enn si svikt - i de faktiske investeringsutgifter. Hittil i år har det på langt nær vært mulig for bedriftene komme opp i det investeringsnivå som var planlagt, og pågangen etter byggeløyve har vært betydelig storre enn det myndighetene har kunnet innvilge. Så sent som ved utgangen av 3, kvartal var ordrereservene for innenlandsk levering i jern- og metallindustri fortsatt meget store, og innførselstallene for maskiner og apparater tydet snarere på tiltakende enn avtakende vekst i de faktiske utgifter til investering i maskiner og utstyr. Igangsettingen av nye bygg i alt i 3. kvartal var 2 prosent større enn i samme tidsrom året for, herav i september 3,5 prosent større. Ved utgangen av september var det samlede byggareal under arbeid 4 prosent større enn på samme tid året for. Tallet på bygge- og anleggsarbeidere ved utgangen av oktober var rundt 2 prosent større enn på samme tid i Lagerøkingen i de første tre kvartaler i år har vært betydelig mindre enn i samme periode året for. De siste oppgaver, som gjelder utgangen av september, kan tyde på at lagerøkingen av egne produkter i industrien ikke langer er fullt så kraftig som tidligere i år. Dessuten viser råstofflagrene i

10 industrien og engrosbedriftenes lagerbeholdninger nærnest en synkende tendens. Ved utgangen av 3. kvartal var volumet av industriens lagerbeholdninger av egne produkter 13 prosent større enn på samme tid ett år tidligere. Engrosbedriftenes lagre var 5 prosent mindre enn for ett år siden, og industriens råstofflagre på samme nivå som ved utgangen av september i fjor. Omtrent hele lagerokingen det siste året faller på norske varer. Mens lagerbeholdningene av norskproduserte varer ved utgangen av september var vel 5 prosent storre enn for ett år siden, var økingen for importerte varer bare i prosent. Verdien av vareeksporten totalt, som viste jamn og sterk stigning i forste halvår, har siden juli-august holdt seg omtrent uendret når en ser bort fra tilfeldige utslag. Mens eksportverdien økte med rundt 10 prosent fra årsskiftet fram til juli-august, etter sesongjusterte oppgaver, lå septembertallet lavere enn i de to foregående måneder, og oktober-tallet bare ubetydelig 'were. Sammenliknet med fjorarsnivået viste eksportverdien i gjennomsnitt for de to måneder september og oktober en oppgang på knapt 4,5 prosent. I likhet med i de foregående måneder var det i begge måneder steck stigning i utførselsverdien for brenselsstoffer, maskiner og apparater og for en rekke andre be-' atbeidde varer. Oktober-tallene la også meget høyt for varegruppene sild og fisk og ikke-jernholdige metaller. For september og oktober under ett var eksporten av ikke-jernholdige metaller lavere enn i de samme to måneder året for. Av varegrupper ellers som hadde lavere eksporttall enn i septemberoktober i fjor kan nevnes jern og stål, gjedningsstoffer og treforedlingsprodukter som tremasse og papir. For treforedlingsprodukter ser det ut til at svikten i forhold til fjorårsnivået ikke langer er fullt så utpreget som tidligere i år. Dette kommer trolig av at eksporten for disse varegrupper lå forholdsvis lavt allerede i annet halvår De siste månedstallene for vareimporten, som gjelder september og oktober, viser at innførselsverdien fortsatt holder seg på et meget høyt nivå, men uten noen tendens til stigning. Siaen mai i år har importverdien totalt wart omtrent uendret når en ser bort fra sesongvariasjoner, mens oppgangen var meget sterk i årets 4-5 forste måneder. Tross dette var verdien av vareimporten i oktober hele 17 prosent større enn i samme måned året for; men tallet må ses i sammenheng med at oktober-tallet i fjor lå uvanlig lavt, og med at vareimporten i annet halvår 1961 hadde en synkende tendens. Oppgaver over sammensetningen av vareinnførselen kan tyde på at den kraftige økingen i maskinimporten heller ble sterkere enn svakere fram gjennom høstmånedene. Både i september og oktober var innførselsverdien for maskiner og apparater over 20 prosent storre enn ett år tidligere. I perioden januar-august var den tilsvarende øking om lag 14 pro- (7ent sammenliknet necl _orarsnivået. Foruten maskinimporter er det særlig

11 10 importverdien for matvarer og f6rstoffer som har økt sterkt. I oktober var innførselsverdien for denne varegruppe hele 30 prosent større enn i samme måned året for, og i årets ti forste måneder under ett vel 15 prosent storre enn ett år tidligere. Om lag 55 prosent av hele økingen i vareinnførselen i årets ti. forste måneder kan Pores tilbake til de to hovedgrupper av varer som her er nevnt. Innførselsverdien for transportmidler, herunder biler, som i årets tre forste kvartaler lå betydelig lavere enn i tilsvarende periode foregående år, viste sterk caking i forhold til fjorårsnivået i Oktober. Det samlede driftsunderskott på utenriksregnskapet i de ti første måneder i år var mill, kr., dvs. 35 mill. kr. mindre enn i tilsvarende periode året for. Holdes eksport og import av skip utenfor, utgjorde driftsunderskottet i perioden januar-oktober i år bort i mot 200 mill. kr., mot et overskott av omtrent samme størrelse i tilsvarende periode foregående år. I de to siste måneder har det vært en sterk caking i det samlede driftsunderskott, men dette skyldes først og fremst at nettoimporten av skip har vært større enn tidligere i år. Holdes skip utenfor, var det i månedene september-oktober et lite driftsoverskott (11 mill. kr), mens driftsoverskottet i de samme to måneder i fjor var hele 119 mill. kr. Netto valutabeholdningen gikk i årets ti første måneder ned med 442 mill. kr., mens det var en øking på 318 mill. kr. i samme periode i fjor me we 411. Månedsoversikten for januar vil bli erstattet av Økonomisk utsyn over året Neste månedsoversikt vil bli offentliggjort i februar 1962.

12 Produkslonsindeksen i oktober 1962 (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 44, 1962) Statistisk Sentralbyrås månedlige produksjonsindeks for bergverksdrift industri og kraftforsyning var 5,5 prosent storre i oktober i år enn i samme måned i fjor. Indekstallene var henholdsvis 158 og 150 (beregnet som et ukegjermomsnitt og med gjennomsnittlig månedsproduksjon i 1955=100). Indekstallet for bergverksdrift m.v. var nærmere 6 prosent 'were enn i oktober 1961, for industri vel 5 prosent høyere og for kraftforsyning 8 prosent høyere. For eksportindustrien var indekstallet for oktober i år 5 prosent høyere enn i økingen i produksjonen var størst for hermetikkfabrikker, olje- og fettindustri og for aluminiumsverkene. Indekstallet for hjemmeindustrien var nærmere 6 prosent større enn i oktober Sterk stigning viser blant annet kull,gruver, sjokoladefabrikker, sprengstoffabrikker og annen jern- og metallindustri. I gjennomsnitt for de 10 forste manedene av året viste totalindeksen en stigning på 4,7 prosent fra 1961 til For bergverksdrift m.v. var stigningen 12,4 prosent, for industri 3,6 prosent og for kraftforsyning 11,9 prosent. For hjemmeindustrien var stigningen 5,6 prosent og for eksportindustrien 2,0 prosent.

13 Produksjonsindeks for bergverksdrift m.v., industri og kraftforsyning = 100 Jan.-okt.Okt. Sept. Okt BERBITERKSDRIFTLX. INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING ) ,21).1.11ELL Kull- og malmgruver Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Av dette: Mjølkeforedling ftHermetikkfabrikker Sjokoladefabrikker ) : Bryggerier og mineralvannfabrikker 't : Tobakksfabrikker Tekstilindustri Av dette: Trikotasjefabrikker Bekledningsindustri ) 146 Av dette: Konfeksjonsfabrikker ) " Skotøyfabrikker Trevare- ogmøbelindustri ) 149 2) 156 Treforedlingsindustri Av dette: Tresliperier og cellulosefabrikker " Papir-, papp- og kartongfabrikker Kjemisk industri ) 168 2) 169 Av dette: Kjemisk grunnindustri ) 152 2) 157 " : Olje- og fettindustri ) 95 Jord- og steinvareindustri 0 1, ) 159 2) 169 Primær jern- og metallindustri ) 197 Annen jern- og metallindustri Andre industrier Kraftfors in Eksportindustri 1) 2) 2), b Hjemmeindustri l) ) 157 2) Av dette: Konsumvareindustri 1) ) 152 2) 156 tt Investeringsvareindustri 1) ) 1642) 169 1) Omfatter bergverksdrift m.v., industri og kraftforsyning. 2) Rettet tall.

14 Detaljomsetningen i oktober 1962 (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 46, 1962) Statistisk Sentralbyrås detaljomsetningsindeks viser at verdien av detaljomsetningen var om lag 13 prosent større i oktober i år enn i samme måned i fjor. Indekstallene var henholdsvis 152 og 135 (gjennomsnittlig månedsomsetning i 1956 = 100). Omsetningen var større enn i oktober 1961 for de fleste bransjer. Av hovedgruppene viste tekstil- og bekledningsvarer en stigning på 20 prosent, jernvarer, fargevarer, sportsutstyr m.v. og annen detaljomsetning 14 prosent og nærings- og nytelsesmidler 10 prosent. gjennomsnitt for januar - oktober steg totalindeksen med vel S prosent fra 1961 til For nærings - og nytelsesmidler var stigningen om lag prosent og for tekstil- og bekledningsvarer vel 10 prosent.

15 Indeks over verdien av detaljomsetningen = 100 okt. Okt. Sept. Okt Totalindeks. e soi, 4 * Nwrings- og nytelsesmidler.0,00 000* Av dette: Kolonialvarer tt " : Landhandlerier... : Bakervarer, mjølk og delikatesser.. KjOtt, pølsevarer, fisk og vilt : Tobakk, sjokolade, frukt og gronnsaker it "- Vin og brennevin 111 Tekstil- og bekledningsvarer Av dette: SkotOy , " " : Andre tekstil- og bekledningsvarer.. MObler og innbo... Av dette: MObler... " It : Radio og elektrisk utstyr Jernvarer, fargevarer, sportsutstyr m.v. Av dette: Jernvarer 0, *. " "- Sportsutstyr... BOker papir og kortevarer Av dette: BOker " " : Papir og kortevarer Annen detaljomsetning..., Av dette: Bygningsartikler m.v It "- Biler og rekvisita : Maskiner og utstyr : Brenseloljer, bensin og smøreoljer : Kull, koka og ved FrisOrer, fotografer og renserier Av dette: FrisOrer III ltit Fotografer

16 Utenriksregnskap for januar - oktober ForelOpige tall. Mill. kr. (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 45, 1962) I. Driftsregnskap Januar oktober A. Varer og tjenester 1. Eksport 1) 5 Varer fob. 196 sis Skip Nettovalutafrakter av skip i utenriksfart Utenlandske turisters utgifter i Norge Andre tjenester 937 alt Import 7 varer cif 1) e Skip Norske turisters utgifter i utlandet Andre tjenester alt...a Eksportoverskott 140 (underskott -) (1-2) *** B. Renter og stønader 1. NettostOnader fra utlandet Nettorenter til utlandet Rente- og stonadsoverskott (underskott -) (1-2) C. Overskott (underskott -) på driftsregnskapet (A3 +B3) II. Kapitalregnskap A. Inngang 204 Offentlig forvaltnings lån Rederienes lån Bankenes lån for rederier (netto) es Bankenes andre lån (netto). Andre lån Annen kjent kapitalinngang (netto) alt 0 e B. Utgang 97 Avdrag på offentlig forvaltnings lån..., Avdrag (netto) på konsolidert gjeld (EPU) Avdrag på rederienes Ian Endring i rederienes forskottsbetalinger ved skipsimport Avdrag på andre lån Lån (netto) ved skipseksport......, alt C. Nett kapitalinngang (k - B) D. Overskott (underskott -) på driftsregnskapet (I C) s E. Uforklart differanse... _IL...apsang (nedgang -) i netto valutabeholdningen (C + D + E 1) Omfatter også varer utenom handelsstatistikken

17 Samhandelen med de viktigste land, Januar - oktober Mill. kr. (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 44) 1962) Danmark. InnfOrsel(uten skip)utforsel Çuten skip Januar - oktober Januar - oktober , ,8 417,7 504,8 103 Finland ,0 97,3 74,7 85,1 106 Sverige.. 937, ,6 645,1 719,9 112 Belgia, Luxembourg e e 262,6 270,8 99,3 97,7 259,5 117 Frankrike...,.., 261,3 162,1 181,7 123 Italia 142,7 186,7 147,4 188,2 185,0 127Nederland ,2 168,2 132 Portugal Sovjet-Samveldet Spania. 139 Storbritannia og Nord-Irland Sveits ,4 25,0 119,8 114,0 67,0 76, , ,5 151,8 159,6 65,3 61, , ,2 51,2 45,6 72,3 83,1 83,6 117,4 18,7 26,8 80,2 62,3 41,2 62,8 149,9 977,4 60,7 49, ,5 755,7 833,9 36,6 36,1 39,4 38,7 109,1 125,6 142 Ts j ekkoslovakia Tyskland, Vest Tyskland, Ost Østerrike Andre land i Europa... Europa i alt , , ,1 EFTA Det europeiske frihandelsforbund , , , ,0 CEE Det europeiske fellesmarked , , , ,7 OECD Europeiske OECD-land , , , ,8 252 Ghana 262 Nigeria og br. Kamerun 36,6 32,4 3,723 8,7 17,5 80,5 84,8 280 SOr-Afrika 3041,010, ,3 35,3 2,8 8,3 Andre land i Afrika 0 132,7 148,4 78,3 62,2 Afrika i alt ,3 233,6 195,3 177,6 342 China og Mongolske Folkerep. We.* 22, 2 6,5 343 Filippinene ). 6,0 4,5 351 India... oetile 0r O 040 t... 33,3 42,0 357 Israel O ; f:504 1 i.1: ,6 10,3 358 Japan ,4 57,7 7,8 12,5 Andre land i Asia, ,3 91,0 101,2 86,3 Asia i alt ,4 186,1 162,1, 433,5 445 Canada ,3 28,2 29,1 441 Jamaica ,041.4, ,7 72,9 5,8 3,1 481 Nederlandsk Vestindia... 15,5 10,6 1,2 1,3 490 U. S. A. 632,6 710,9 446,4 652,4 Andre land i Nord-Amer /9 31,7 40,3 Nord-Amerika i alt ,041040O ,6513, 3726,2 38,7 540 Argentina 51,0 22,7 542Brasil * 562 Venezuela...,... Andre land i SOr-Amerika O SOr-Amerika i alt Austral-Sambandet m. bes. Andre land i Oseania se ,0,00 040O Oseania i alt.. alt 106,4 110,3 94,5 191,4 262,7 13,4 47,1 72,9 26, ,9 156,6 33,1 50,9 45,3 8,2 7,5 12,9 41,3 58,4 58,2 15,8 67,7 16,4 37,2 137,1 43,0 11,3 54, , , ,4

18 Inn- og utforselsverdi fordelt på varegrupper. Januar-oktober Mill. kr. (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 44, 1962) Oktober Januar - oktober Innförsel Utförsel Innförsel Utf örsei :76T Matvare: og forstoffer 76,5 99,5 106, ,9922, 8, 3889,2 56,5 02. Meieriw.rer og egg... 0,1 0,2 6,4 7,6 6,2 5,2 55,5 31. Sild og fisk..., 1, 6 1,9 55,9 71,9 8,9 15,7 461,7 535,5 32. Fiskehermetikk,,, 1,7 0,7 21,0 19,6 4,6 3,1 138,1 152,3 6,9 4. Korn og kornvarer.. 20, 9 29,8 1,2 0,8 209,9 49, 5 21,0 5. Frukt og grönnsaker. 19,3 25,6 0,3 208,4 262,0 1,8 8,8 6. Sukker og sukkervarer 10,2 12,4 0,2 0,2 112,1 102,3 1,7 2,0 7. Kaffe, te kakao, krydderier 17, ,2 0,3 172,5 187,5 1,2 2,0 08. Forstoffer, i e n 4 p 1 5, ,3 50,7 75,8 103,7 49,6 Andre varer 1, 5 2,3 9,5 10,3 27,6 21,7 45,7 62,5 1. Drikkevarer og tobakk 11,1 13,8 0,8 0,3 76,3 96,3 5,6 7,6 2. Ubearb. varer, ikke spiselige 119 unnt. brenseisstoffer 100, ,4 85,5 1077,3 1038,2 832,3 867,0 4,9 1,3 21. Huder og skinn., uberedte 1,6 3,6 18,6 25,3 99,7 123, Oljefrö ,9 9,0 86,1 0 27,8 24. Trelast og kork 35,2 3,5 1, ,9 33,9 26,7 25. Papirmasse og papiravfall 2,5 3,1 44,6 43,0 27,0 24,7 441,9 424,3 5,2 26. Tekstilfibrer 9,5 9, ,0 91,7 29,0 41,4 27. RA gjödningsstoffer og 11,4 mineraler 0 8,4 8,3 9,4 79,8 84,0 84,6 98,9 28. Malmer og metallavfall 31,8 51,2 11,5 15,7 475,7 450,9 123,7 134)3 Andre ubearb. varer 8,5 9,4 3,2 3,4 76,4 72,6 19,5 18,2 23. Brenseisstoffer m.v. 80,6 82,4 5,4 4,1 790,0 864,0 94,9 185,5 4. Dyre-og pla.ntefett m.v., (41-43)... 3,8 5,0 16,8 20,3 68,1 79,5 251,8 185,8 74,5 5. Kjemikalier...,... 68, 6 48,9 45,2 582,6 666,3 487,4 480,5 35,5 51. Kjem. gr.stoffer og forb. 35,2 14,2 17,3 271,3 314,7 133,8 124,4 1,5 56. Gjödningsstoffer, ikke rt. 2,2 24,4 17,8 23,0 23,7 268,5 260,7 58 Plast,regen. cellulose o g kims tharpiks er 0 11,2 13,8 5,3 4,3 96,5 111,1 Andre kjemikalier. 20,0 23,7 5,0 5,8 191,8 216, Div. bearb. varer (unnt. skip) 452,5 64. Papir, papp og arb. herav 0. 5,1 65. Garn, metervarer, tekstiler. 57,4 66. Prod. av ikke-met. min. 13,1 67. Jern og stål... 58,9 68. Ikke jernh. metaller.. 21,3 69. Arb. av uedle metaller Maskiner og 72. apparater ,6 73. Transp. midler (uten skip).. 40,3 84- Kiser og skotoy ,5 86. Lastrumenter o.l. 14,2 Andre varer , 6. Forskj..3. varer i.e.n. 2/ 6 I alt uten skip ,6 5,3 60,7 16,9 58,7 29,3 26,9 177,6 52,0 305,1 66,1 7,9 2,3 53,9 102,1 9,2 28,6 5,9 6,3 o,6 17, ,9 331,8 65,5 8,7 5,5 46,8 113,9 10,4 42,1 5,5 9,6 1,0 22, ,9 16,6 46,7 3, ,5 39 SHE : , I ait - 903,8 1134,08 686,7 4397,1 45,0 508,6 117,2 575,4 186,5 201,2 1445,3 594, 2 253,7 4749, 8 49,7 519,1 137,9 583,2 210,2 227,5 1664,2 567,5 284,5 129,2 143,5 340,8 362, ,4 9770,5 40,4 44,7 2676,6 588,7 66,9 26,6 435,1 971,1 69,7 263,6 67,9 37,9 5,8 143,3 20/ ,6 42,4 53,0 2809,8 556,5 74,4 37,2 376,0 1022, 2 83,0 347,9 80,7 48,4 8,5 175,0 44,0 5469, ,4

19 Lagerholdet Er. 30. september 1962 (Forrige kvartalsmelding ble offentliggjort i SU nr. 36, 1962) Statistisk Sentralbyrås volumindeks over lagerhold viser at lagrene i industri og engroshandel var 4 prosent større ved utgangen av 3. kvartal i år enn til samme tid i fjor. Indekstallene var henholdsvis 131 og 126 ( ). Sammenliknet med 30. september 1961 var det eking i lagrene av blant annet gjødning (24 prosent), uedle metaller unntatt jern og stål (17 prosent) og malmer, mineraler og varer av mineraler (15 prosent). Nedgang i lagrene var det for kjemikalier og fargestoffer (10 prosent), oljefrø, fett, olje, såpe (9 prosent) og korn og kornvarer (7 prosent). For industribedriftenes lager av egne produkter gikk indekstallet opp fra 148 ved utgangen av 3. kvartal 1961 til 167 ved utgangen av 3. kvartal 1962, dvs. med 13 prosent, mens lagrene av råstoffer etc. ikke viste noen endring. Engrosbedriftenes lager gikk ned med 5 prosent. For norskproduserte varer under ett viste statistikken en lagerøking fra 3. kvartal 1961 på 5 prosent, mens det for importvarer var ubetydelig endring.

20 Volumindeks over lagerhold (1955 = 100) Totalindeks #.04! # 0004, Korn og kornvarer Fisk og fiskevarer Andre matvarer a. a Tobakk (råtobakk) års toffer Oljefrø, fett, olje, såpe Kjemikalier og fargestoffer 148 Gjodning Huder, skinn og lea/ Spinnestoffer og garn 110 Tre- og treforedlingsprodukter Brense lsstoffer a Malmer, mineraler og varer av mineraler Jern og stål Andre uedle metaller Diverse andre varer Til vareinnsats 4,04t0.00. #4, , Industribedriftenes lager av: a) Egne produkter b) Råstoffer etc. 107 Engrosbedriftenes lager

21 Drukkenskapsforseelser i seetember oktober 1962 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 42, 1962) Statistisk Sentralbyrås oppgaver viser at det i september og oktober 1962 ble registrert drukkenskapsforseelser, forseelser i september og i oktober. I september og oktober 1961 ble det registrert drukkenskapsforseelser. Tallet på drukkenskapsforseelser var således nærmere 4 prosent lavere i settember oktober i år enn i tilsvarende måneder i fjor. I januar - nktober 1962 ble det registrert tilsammen drukkenokapsforseelser. Det er knapt 1 prosent færre forseelser enn registrert i de samme måneder i fjor. I byene gikk forseelsestallet ned med. vel 1 prosent i dette tidsrom, mens oppgaver for bygdene viser en oppgang på 3 prosent. Tabell 1. Registrerte drukkenskapsforseelser Sept Sept. Okt. r1.4- Januaroktober Januaroktober Hele landet Byer Av dette: Oslo Bergen Trondheim Stavanger... Bygder

22 Tabell 2. Registrerte drukkenskapsforseelser i de enkelte byer og i bygdene fylkesvis = Byer Sept. Okt.Sept. Januar oktober Halden Sarpsborg 410, Fredrikstad **OW M o s s.11404, s on HVitsten 000$ O s 1 o H amar.4,..lowsosso0..so Kongsvinger L i 1 lehammer.4)" G jøvik H enefoss D rammen OISIP.410e4, Hoimsbu ** , / "I' K o n g s b e r g 1/ Svelvik Holmestrand H orten Åsgårdstrand SIPPO460,40o01, T ønsberg SOO* Sandefjord.404, L arvik tavern Langesund , Stathelle ,41..** Brevik 11.04,01.0***0 I 'm P orsgrunn i) "..." Skien , Notodden 4, Ri sor , ''' Arendal Grimstad K ristiansand Mandal efOsolo , Farsund 01#41.1.1POWS.4.04pe Flekkefjord 0001,./ Egersund 94,041t040$ Sandnes Stavanger.4110** Skudeneshavn 0004, ,../.1, Kopervik #4,40.0OOS.000, Haugesund 1, , B ergen Floret Merknad: Byer framhevd ved sperret skrift har brennevinsutsalg. 1) Fikk: brennevinsutsalg fra 20. november 1961.

23 Tabell 2 (forts.). Registrerte drukkenskapsforseelser i de enkelte byer og i bygdene fylkesvis Sept. Okt. _Sept. - okt _ Januar-oktober _1261 B y e r (forts.) Ålesund molde.....4p K ristiansund Trondheim Steinkjer. 0 AI 0 i N amsos Brønnøysund mosjelen ivi 0 oa B odo N arvik Svolvær i i H arstad Tromsø H ammerfest Vardø O Vadsø A / Byer i alt , Byer som fikk brennevinsutsalg i løpet av 1960 eller Andre byer med brennevinsutsalg Byer uten brennevinsutsalg Bygder Østfold ,1, Akershus , Hedmark * / Oppland Buskerud Vestfold Telemark goodisi#0,084 Wo Aust-Agder (woot0004oire,o4p Vest-Agder 414rodlooti0000 iposo Rogaland , Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal eireoihodoeo4, Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 0foosoefoosees Nordland Trams 008,0041, , Finnmark Bygder i alt Hele landet 0/ $ vilumwmalorommlii IMOISM0.10.1moorinlimordwromnra

24 Folketellingen 1960 Yrkesbefolkninpn i områdene rundt de storste byer etter arbeidssted Ved folketellingen 1960 ble det blant annet stilt sporsmål om arbeidsstedet til den enkelte yrkesutover. Nedenfor har en gjengitt tall som viser forholdet mellom bosted og arbeidssted for yrkesbefolkningen i områdene rundt våre 4 største byer. Oslo-området Av en samlet yrkesbefolkning på personer i Akershuskommunene hadde oiler 51 prosent fast arbeidssted i bostedskommunen eller 37 prosent hadde fast arbeidssted i Oslo, mens eller 8 prosent hadde fast arbeidssted i andre kommuner enn bostedskommunen og Oslo. Resten av yrkesbefolkningen, personer eller 4 prosent er i statistikken blitt registrert som yrkesutovere uten fast arbeidssted (sjøfolk, fiskere, visse grupper av trafikkpersonell osv.). I folgende Akershuskommuner hadde halvparten eller mer av hele yrkesbefolkningen sitt faste arbeidssted i Oslo: Oppegård (69 prosent), LOrenskog (62 prosent), Nittedal (56 prosent), Bærum (54 prosent) og Nesodden (50 prosent). Bergens-området Fana hadde 49 prosent av en total yrkesbefolkning på personer fast arbeidssted i Bergen, Det tilsvarende tall for Laksevåg og Asane var 47 prosent for begge kommuner. Yrkesbefolkning i alt i disse kommuner var henholdsvis og personer. Trondheims-området Av samlet yrkesbefolkning på personer i Strinda var personer eller 65 prosent sysselsatt i Trondheim. For Tiller og Leinstrand var de tilsvarende forholdstall 51 prosent og 36 prosent. Stavanger-området Hetland hadde personer eller 44 prosent av yrkesbefolkningen fast arbeidssted i Stavanger. Tilsvarende tall for Madla var 860 personer (51 prosent av yrkesbefolkning i alt) og for Randaberg 390 personer (37 prosent). Nærmere opplysninger, blant annet oppgaver for en rekke andre kommuner, kan fås ved henvendelse til Statistisk Sentralbyrå, tlf , linje 27.

25 Tabell J. Folketellingen Yrkesbefolkningen etter arbeidssted. Oslo-området Bostedskommune Med fast arbeidssted i: Uten fast Yrkesbef. arbeidskommuner i alt Bostedskommunen Andre Osl-o sted Akershus fylke i alt Av Akershus kommunene 256 Vestby Kråkstad Ski As... 0* Nesodden Oppegård Bærum Asker... Blaker 1). 0 0 SOrum 1) e Fet Rælingen e Enebakk LOrenskog.... t...,... Skedsmo 1) I LillestrOm Nittedal Gjerdrum Nes Nannestad Av Hedmarkskommunene Nord-Odal SOr-Odal Av Opp1andskammunene 356 Lunner Gran 1) Brandbu 1) Av Buskerudkommunene Norderhav ROyken ) Kommuneinndelingen slik den var pr. 1/