ULLEVÅL. universitetssykehus OVERENSKOMSTEN DEL B MELLOM NORSK SYKEPLEIEFORBUND ULLEVÅL UNWERSITETSSYKEHUS HF PERIODEN

Transkript

1 :. :1 ULLEVÅL universitetssykehus OVERENSKOMSTEN DEL B MELLOM NORSK SYKEPLEIEFORBUND OG ULLEVÅL UNWERSITETSSYKEHUS HF PERIODEN

2 I OMFANG i virkeområde Overenskomstens del 13 gjelder for samtlige medlemmer av Norsk Sykepleierforbund som er tilsatt ved Ullevål universitetssykehus I-IF med et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (evt. gjennomsnittlig arbeidstid) pr. uke. Overenskomsten omfatter ikke: > administrerende direktør 2. Overenskomstens ikrafttredelse Overenskomstens del-b gjelder fra og med til og med og videre for i - ett - år av gangen dersom ikke en av partene sier den opp med 3 tre - måneders varsel. II ANSETT'ELSE OG OPPSIGELSE i Ansettelse Ved ansettelse og opprykk skal det i første rekke tas hensyn til søkerens kvalifikasjoner (formell og reell kompetanse) samt skikkethet til stillingen. Det skal som hovedregel tilsettes i full stilling. Ved ledighet i stilling gis deltidsansatte fortrinnsrett til å utvide sitt arbeidsforhold inntil hel stilling dersom vedkommende er kvalifisert og egnet til stillingen. 2 Oppsigelsesfrister 2.1 Oppsigelse under prøvetid For alle arbeidstakere som er inntatt med en prøvetid av inntil 6 måneder, gjelder normalt en gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager fra oppsigelsesdagen. 2.2 Tidsbegrenset arbeidsavtale med varighet under 2 måneder For alle arbeidstakere som er inntatt til å utfare arbeid av forbigående art av ikke mer enn 2 måneders varighet, er det en gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager regnet fra oppsigelsesdagen. 23 Tidsbegrenset arbeidsavtale med varighet over 2 måneder Ved oppsigelse av tidsbegrenset arbeidsavtale før utløpet av det bestemte tidsrom eller fur det bestemte arbeidet er avsluttet, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på I måned regnet fra oppsigeisesdagen. 2.4 øvrige arbeidsavtaler For øvrige arbeidstakere gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 måneder regnet fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted. Dersom arbeidstaker sier opp sin stilling, kan det inngås avtale om fratredelse tidligere enn opprinnelig oppsigelsesfrist dersom forholdene ligger til rette for det. For arbeidstakere som endrer arbeidsplass internt på Ullevål universitetssykehus vil partene anbefale en oppsigelsesfrist på i måned, dersom forholdene ligger rette for det. LJ3

3 111 ARBEIDSTiD OG UILEMPETILLEGG i Generelle arbeidstidsbestemmelser 1.2. Arbeidstid 37,5 timer pr. uke Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer pr. uke og legges innen følgende ramme hvis ikke annet er særskilt avtalt: De 5 første virkedager i uken 8 1/2 time (fra kl kl ), lørdager 5 1/2 time (fra kl kl 13.00), hviletid som er I time de 5 første virkedager og 1/2 time lørdag er ikke medregnet. På dager før helgedager er arbeidstiden som på lørdager ( ). På jul-, nyttårs- og pinseaften slutter arbeidstiden kl ,5 timer per uke For følgende grupper skal ikke arbeidstiden overstige 35,5 timer pr. uke i gjennomsnitt: Arbeidstakere i turnustjeneste som omfatter tjeneste mellom kl og kl Arbeidstakere med søndagstjeneste minst hver 3. søndag etter oppsatt turnusplan.» Arbeidstakere i fast nattjeneste samt arbeidstakere i fast kveldstjeneste som er en del av en turnusordning når deler av tjenesten faller i tidsrommet kl kl Oppsigelse og utarbeidelse av turnus Turnus kan sies opp av begge parter med rimelig frist som avtales lokalt, dog aldri mindre enn med 3 måneders varsel. Ny turnus skal foreligge senest 4 uker før ikrafttredelse, og kunngjøres ved oppslag for alle som omfattes av den. Turnusplanen skal utarbeides i samarbeid med tillitsvalgte. I de tilfeller avdelingen har behov for å endre turnusplanen for en kortere tidsperiode i forbindelse med ferieavvikling, kan dette gjøres ved med en hjelpeturnus. Tilpasningen av hjelpeturnusens varighet og omfang avtales i samarbeid med tillitsvalgte. Det forutsettes at man går tilbake til ordinær turnusplan etter avtalt periode for hjelpetumus. Partene er enige om at ingen arbeidstakere skal jobbe oftere enn hver 3. lørdag/søndag (helg). I spesielle tilfeller, hvis den ansatte har behov for det kan det avtales å gjennomsnittsberegne arbeid hver 3. helg (2. hver, 4. hver... ). Dette skal i så fall avtales med DTV. Gjennomsnittsberegningen tar utgangspunkt i turnustjeneste med 35,5 timer i uken. 1.4 Arbeidstid for ansatte ved regional sikkerhetsavdeling Den tidligere ordningen med nedsatt arbeidstid på 2 timer pr. uke for ansatte i hel stilling og en ekstra ferieuke videreføres.

4 2 Godtgjorelse for særskilt arbeidstid 2.1 Kvelds- og nattillegg Kveldstillegg Arbeidstakere som arbeider etter tjenesteplan med 37,5, 35.5 eller 33,6 timer pr. uke, fr for ordinær tjeneste fra kl og til % tillegg til ordinær lønn. Tillegget utbetales med de samme begrensninger som er fastsatt for lordags- og søndagstillegget jfr. pkt Nattillegg Arbeidstakere som arbeider etter tjenesteplan med 37,5, 35.5 eller 33,6 timer pr. uke, får fra vaktens begynnelse til vaktens slutt 45% tillegg til ordinær lønn. Tillegget utbetales med de samme begrensninger som er fastsatt for lørdags- og søndagstillegget jfr. pkt Fast nattjeneste Arbeidstakere i fast nattjeneste tr et nattillegg på 45% i tillegg til ordinær lønn. 2.2 LorJsøndagstillegg Arbeidstakere med ordinær tjeneste på lørdager og/eller søndager Arbeidstakere med ordinær tjeneste på lørdager og/eller søndager får et tillegg på kr. 35,00 pr. time i tiden lørdag kl til søndag kl Tillegget utbetales ikke: > Under fravær av enhver art iberegnet ferie og fridager. Unntatt er lønn under sykefravær, svangerskap og omsorgspermisjon. > Til arbeidstaker som har en fast godtgjørelse for uregelmessig arbeidstid og/eller arbeid på lørdag/søndag. > For arbeid som etter andre bestemmelser betales med mer enn 50% tillegg til ordinær lønn eller etter lønnssats fastsatt særskilt for arbeid på sort- og helgedager og dager før disse. > Det sanmie gjelder de som har fatt særskilt kompensasjon i en eller annen form for lørdagsarbeid. > Under overtid. 2.3 Stedfortredertillegg Enhver arbeidstaker plikter etter beordring å utføre stedfortredertjeneste. Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling for en periode ut over en uke sammenhengende, utbetales den høyere lønnede stillings lønn fra første dag, når vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsornråde. Ved beordring til høyere lønnet stilling, men hvor vedkommende ikke utfører alle de arbeidsoppgaver eller er pålagt hele ansvaret som er tillagt stillingen, kan det gis en passende godtgjøring. Godgjøringen fastsettes av nærmeste leder. Når det er på det rene at en stilling blir stående ledig ut over I måned, kan arbeidsgiver konstituere annen arbeidstaker i stillingen. Ved konstituering utbetales fra første tjenestedag slik lønn som vedkommende ville fttt ved opprykk i stillingen. Ingen skal gå ned i lønn - inklusive lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan, som følge av stedfortredertjeneste/konstituering. *

5 2.4 Sniusstillegg Nærmere om hvem som skal tilstås smusstillegg fastsettes etter drøftinger i den enkelte divisjon. 3.Godtgjøring for overtid Viser til sikringsbestemmelse i All kap. III der overtidsbestemrnelsene fra Oslo kommune er de gjeldende for NSF's medlemmer ved Ullevål universitetssykehus HF. Gjeldende overtidsbestemmelser er derfor fra dokument 25, Overenskomster Oslo kommune Det må tas hensyn til ny Arbeidsmiljølov og ny eier. Dokument 25, overenskomster i Oslo kommune Kap. 12 Overtid 12.1 Overtidsarbeid Pålagt arbeid ut over den ordinære arbeidstidfor hel stilling er overtidsarbeid og skal innskrenkes mest mulig. For øvrig vises til arbeidsmiljolovens 49 og 50. Når hensynet til kommunens interesser krever det, kan overtidsarbeide pålegges utført. Den enkelte arbeidstaker skal varsles i så god tid som mulig om overtidsarbeidet. For pålagt overtidsarbeid betales overtidsgodtg/oring etter bestemmelsene i kapitlet her % og 100%-tillegg For overtidsarbeid i tiden kl 0700 til kl betales 50% tillegg Mellom kl og kl , på san- og helgedager og dager for disse etter ordinær arbeidstids slutt, dog tidligst fra kl 13.00, betales 100% tillegg. Prosentrillegget beregnes av den ordinære lønn også ved akkordarbeid Beregningsgrunnlag For årslonnede arbeidstakere med 37,5 timer pr. uke regner man 1950 timer i året, for arbeidstakere ved kontoradministrasjonene med 1925 timer i året. For andre arbeidstakere med års- eller månedsionn utregnes overtidsbetalingen etter 313 dager i året Overtidsbetaling - tilsigelse Arbeidstaker som etter tilsigelse møter opp til bestemt tid, men som må gå igjen fordi vedkommendes assistanse ikke trengs, får overtidsbetaling for 3 timer. Er arbeidet etter slik tilsigelse påbegynt, skal arbeidstake ren skaffes arbeid i inntil 4 timer eller lonnes for denne tid Lonnes det etter dette for et tidsrom hvor det ikke arbeides, blir overtidstillegget å regne med den prosentsats som gjaldt ved arbeidets opphør, jf dog Spssepaue Ved overtidsarbeid i umiddelbar fortsettelse av den ordinære arbeidstid betales ikke for tilsigelse eller fremmøte, men en kortere spisepause regnes som løpende arbeidstid og det betales for denne og den tid overtidsarbeidet varer.

6 12.6 Påbegynt 'h time Overtidstillegget betales for hver påbe gynt halve time, jf dog Hjemmevakt, hvilende vakt Overtid i forbindelse med hjemmevakt eller hvilende vakt på avdeling betales etter faktisk medgått tid Kosigodigjorelse Ved pålegg om overtidsarbeid umiddelbart etter arbeidstidens slutt og som varer lenger enn 2 timer, og som ikke er varslet senest dagen før, betales en kostgodtgjørelse på Åz 40, Forskjovet arbeidstid Ved overtidpåforslçiovet arbeidslidforskyves tidspunktet for utbetaling av 100%- tillegget tilsvarende Reisegodtgjorelse Arbeidstaker som møter frem til eller avslutter overtidsarbeid eller forskjøvet arbeidstid utenfor den alminnelige drftstidfor byens kommunikasjonsmidler, får betalt reisegodtg'ørelse med kr 70,-. Betalingen faller bort hvis arbeidsgiver holder transport (hertil regnes også tjenestebil), betale transportutg/ier eller holder tjenestebolig Deltid Deltidsansatte har krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide ut over det som er fastsatt for full stilling pr. dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller uke Særbestemmelserfor enkelte grupper Skjftarbeidstaker/arbeidstaker i turnusjenest& Skifiarbeidstaker/arbeidstaker i turnustjeneste får for overtidsarbeidpå uke ntligfridag 100% tillegg, Jf Må vedkommende stå helt overtidss/aft i sammenheng med sitt eget, får vedkommende 100% tillegg etter 3 '/2 timerfor så vidt vedkommende ikke etter 12.2 foran skal ha 100% tilleggfor mer av tiden. Må arbeidstaker i kontinuerlig skift arbeide overtid etter nattskift og i sammenheng med dette,får vedkommende 100% tillegg. Arbeidstaker i kontinuerlig skzft som blir tilkalt til overtid etter nattskjfi innen utløpet av det etterfolgende skj/i', far 100% tillegg for arbeidet tid Arbeidstaker ifast nattf eneste Må stadig tjenestegjorende arbeidstaker i fast nattjeneste (Zf,' ) pålegges overtidsarbeid umiddelbart etter nattarbeidets avslutning, får vedkommende 50% tillegg for de første 3 '/2 timer, deretter 100% med mindre arbeidstakeren etter 12.2 foran skal ha 100% Arbeidstakere som har ordinær tjeneste på son- og helgedager Arbeidstakere som har ordinær tjeneste på son- og helgedager, får for overtidsarbeidpå helgedager mellom søndager, julafien, 1. og 2. juledag, nyttårsafien, 1. nyttårsdag,

7 påskeaften, 1. påskedag, pinseafien, 1. pinsedag, 1. og 17. mai et overtidstilleggpå 133 1/3% Kontoradministrasjon Bestemmelsene under 10.7 og 11.1 gjelder ikke arbeidstakere i kontoradministrasjon. Varer overtidsarbeid i umiddelbar fortsettelse av den ordinære arbeidstid over 2 timer, skal personalet i kontoradministrasjonene ha en spisepausepå 20 minutter ved den ordinære arbeidstids slutt. Spisepausen betales som overtid. Varer overi idsarbe idet mer enn 3 timer, bør personalet ha en spisepause på minst I time som ikke betales. Ved forskjøvet arbeidstid ved kontoradministrasjonene betales 50 %jf Ukontrollerbar overtid For arbeidstakere med ukontrollerbar overtid eller som selv kan avgjøre når overtid er nødvendig for dem (oppsynsmenn/-kvinner m.fl.), kan de sentrale lonnsmyndigheter, etter forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene, fastsette en årlig sum som overtidsgodtgjorelse istedenfor overridsbetaling etter bestemmelsene i dette kapittel Begrensning Arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller har en særlig selvstendig stilling har rett til overtidsgodtg/øring når disse arbeidstakerne enten: 1. følger dem de er satt til å lede eller 2. går inn i en oppsatt tjenesteliste (vaktplan) eller 3. er pålagt overtidsarbeid av overordnet leder som kan kontrollere ulforingen av arbeidet Avspasering Pålagt overtidsarbeid kan avspaseres hvis /enestens tarv tillater det og arbeidsgiver og vedkommende arbeidstaker er enige om avspasering. Avspaseringen skjer time for time og overtidstillegget utbetales. Overtiden avspaseres i løpet av en 12 måneders periode. I motsatt fall utbetales ordinær timelonn. Arbeidstaker som etter sin arbeidsinstruks eller etter tilsetningsvilkårene har plikt til å mote i politiske utvalg, herunder bydelsutvalg, utenom ordinær arbeidstid og som ikke har rett til overridsbetaling etter , kan tilstås inntil 7fridagerpr. år som kompensasjon for motevirksomliet av denne karakter. Slike fridager skal fortrinnsvis avvikles i forbindelse med ordinær ferie LV Generelle krnnsbestemmelser i Minstelønn for særskilte grupper Jordmodre i stillinger hvor det kreves autorisasjon som jordmor: 0 års lønnsansiennitet kr ,- pr. år. 10 års lønnsansiennitet kr ,- pr. år Oversykepleier sikres en minstelønn på ,- pr.år over minstelønnsgarantien i A - delen 7L&J

8 > Avdelingssykepleier sikres en minstelønn på ,- pr.år over minstelønnsgarantien i A- delen > Ledende sykepleier/ Ledende Spesialsykepleier sikres en minstelønn på ,- pr.år over minstelønnsgarantien i A- delen > Hygienesykepleier/ Bedriftssykepleier sikres en minstelønn på ,- pr.å.r over minstelønnsgarantien i A- delen og sikres minstelønn tilsvarende stillingsgruppe 5 2. Stipendiater Stipendiater gis følgende minstelønn etter antall år som stipendiat: Med virkning fra år kr årkr årkr Nyansatte fra år kr I år kr år kr Forskningsvirksomhet Medarbeidere uten doktorgrad som driver aktiv forskning gis et tillegg på kr ,- pr år. Med aktiv forskning menes medforfatterskap i publikasjon i "peer-reviewed" tidsskrift i løpet av siste 3 år, eller pågående, godkjente prosjekter med prosjektbeskrivelse. 4 Kliniske sykepleierspesialister Godkjente kliniske sykepleiespesialister (nivå 3), sykepleiere og spesialsykepleiere, tilstås et tillegg på kr ,- pr. år. Tillegget kommer på toppen av den lønn vedkommende til enhver tid måtte ha. Under forutsetning av at det finnes kliniske evalueringskriterier, gis sykepleiere og spesialsykepleiere et tillegg på kr ,- etter godkjenning på nivå i i programmet, og et nytt tillegg på kr ,- etter godkjenning på nivå 2. Sykepleiere/spesialsykepleiere som har fått tillegg etter nivå i og 2, får et videre et tillegg på kr ved godkjenning som klinisk sykepleiespesialist (nivå 3). Til sammen kr Ordningen gjelder ikke ledere eller lærere selv om disse er kliniske spesialister med mindre de ha minimum 50% direkte pasientarbeid. Samtlige tillegg gis etter ett års ansettelse ved UUS, og kommer på toppen av vedkommendes til enhver tid gjeldende lønn. I de tilfeller det gis andre individuell tillegg, skal tillegget for klinisk stige komme i tillegg. Tilleggene utbetales over 12 mnd., og deltidsansatte får et forholdsmessig beregnet beløp. 5. Sykepleiere/ Spesialsykepleiere med master i sykepleieviteuskap Sykepleiere! Spesialsykepleiere med master i sykepleievitenskap gis et tillegg på ,- pr.år. Tillegget kommer på toppen av den lønn vedkommende til enhver tid måtte ha. 6 Kriterier for lokal lonnsdannelse Følgende kriterier skal legges til grunn ved lokal lønnsdannelse i avtaleperioden:

9 > Lederansvar Medarbeidere som er tildelt særskilt lederansvar. Vurderingene i forhold til dette kriteriet vil bl.a. avhenge av: - samlet ansvar, omfang og kompleksitet - relevant formell og reell kompetanse - resultat ift. faglig kompetansebygging, etiske verdier og arbeidsmi!jø Det skal tas høyde for problematikken knyttet til at ledere med direkte lederansvar lønnes høyere enn arbeidstakere de er satt til å lede. > Kompetanse Formalkompetanse - formell utdannelse Realkompetanse - kombinasjon av erfaring, utdanning og egenutvikling. Medarbeidere med spesialkompetanse og / eller lang erfaring innen faget som utfører spesielle oppgaver ut over ordinær sykepleietjeneste. > Faglig dyktighet/arbeidsinnsats/engasjement i avdelingen Kriteriet kan benyttes dersom den ansatte utfører sitt faglige arbeid på en slik måte at det tilfører avdelingen kompetanse ut over det man med rimelighet kan forvente. Evne/vilje til nytenkning og kreativitet Den ansatte bidrar med nytenkning og kreativitet som fører til effektivisering. > Evne/vilje til samarbeid på tvers av faggrenser Den ansatte viser åpenhet og er med på å forme et godt fellesskap på tvers av faggrensene > Endring av ansvars- og arbeidsoppgaver Kriteriet kan knyttes til omorganisering, ny teknologi, overførte oppgaver, nye oppgaver. > Likelonn Lik lønn for likt arbeid, uavhengig av kjønn, alder og etnisk bakgrunn. > Psykisk og fysisk belastning 7 Stlffingsstruktur Følgende stillingsstruktur for sykepleiere ved Ullevål universitetssykehus: Sykepleier Som sykepleier regnes autorisert sykepleier. Ledende sykepleier Som ledende sykepleier regnes sykepleier med spesielt ansvarsområde innen fag, drift, personale, avdelingsansvar kveld/natt, som for eksempel assisterende avdelingssykepleier, teamleder, sykepleierkonsulent, opplæringssykepleier, fagutviklingssykepleier og driftsykepleier. Spesialsykepleier Som spesialsykepleier regnes autorisert sykepleier med videreutdanning. Ledende spesialsykepleier Som ledende spesialsykepleier regnes spesialsykepleiere med spesielt ansvarsområde innen fag, drift, personal, avdelingsansvar kveld/natt, som for eksempel assisterende avdelingssykepleier, teamleder, sykepleierkonsulent, opplæringssykepleier, fagutviklingssykepleier, driftsykepleier, praksisveileder. ; 9L

10 Klinisk sykepleiespesialist Som klinisk sykepleiespesialist regnes sykepleier og spesialsykepleier med godkjenning av alle tre nivåene som klinisk sykepleiespesialist. Avdelingssykepteier/avdelingsjordmor Som avdelingssykepleier/avdelingsjordmor regnes sykepleier og spesialsykepleier i stilling som avdelingssykepleier/avdelingsjordmor /seksjonsoversykepleier med personal-, drift- og fagansvar i ledende stilling på seksjon-/postnivå. Oversykepleier/overjordmor Som oversykepleierfoverjordmor/ regnes sykepleier og spesialsykepleier i stilling som oversykepleier/overjordmor/institusjonssjef og seksjonssjef med personal-, drift-, og/eller fagansvar i ledende stilling på avdelings-/senternivå, samt nattoversykepleier og assisterende oversykepleier Forsker i sykepleie Som forsker i sykepleie regnes sykepleier med doktorgrad. Sjefssykepleier Som sjefsykepleier regnes sjefsykepleier og assisterende sjefsykepleier Andre Ut over ovennevnte grupper/titler, kan det være behov for andre stillingsbetegnelser på divisjons- og sykehusniv4, som for eksempel spesialrådgiver, sykepleiefaglig rådgiver, hygienesykepleier, seniorrådgiver, sektorkoordinator, spesialkonsulent, forsker, seksjonsleder, avdelingssjef, helsefaglig direktør. Profesjonsnøytrale lederstillinger Profesjonsnøytrale lederstillinger skal lønnes etter funksjon - og ansvarsområde og ikke etter stillingsinnehavers profesjon. 8 Faglig oppdateringlfordypning, videre - og etterutdanning Det skal legges til rette for deltagelse i undervisning, veiledning og nødvendig faglig fordypninglkompetanseutvikling med sikte på kvalitetssikring, planlagt utdanning, daglig undervisning, faglig ajourføring. Divisjonene bør stimulere og legge til rette for å ta utdannet sykepleiere mot mastergrad i sykepleievitenskap. ioø