IS Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IS-1594. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer"

Transkript

1 IS-1594 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer 1

2

3 Heftets tittel: Nasjonale handlingsprogrammet med retningslinjer for for diagnostikk behandling og oppfølging av maligne lymfomer Utgitt: 06/2012 IS-nummer: IS-1594 ISBN-nr Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling kvalitet og prioritering Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Nettadresse: Forfattere: Harald Holte Arne Kolstad Bjørn Østenstad Øystein Fluge Alexander Fosså Eldrid Liljedal Grete Herzog Gro Haugen Jan Delabie 1

4 Forord Mange medisinske faggrupper har i en årrekke lagt ned et betydelig arbeid for å komme frem til konsensusbaserte faglige anbefalinger for diagnostikk og behandling av ulike typer kreft. Faggruppenes anbefalinger har til nå manglet offisiell status, men har likevel dannet grunnstammen for tilbudet ved sykehusene. Som ledd i Nasjonal strategi for kreftområdet ( ) fikk Helsedirektoratet i oppdrag å videreutvikle og oppdatere faggruppenes anbefalinger til nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling, i nært samarbeid med fagmiljøene, de regionale helseforetakene, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, og andre relevante myndigheter. På denne måten vil de nye handlingsprogrammene fra Helsedirektoratet representere en videreføring og en formalisering av faggruppenes anbefalinger. Som ledd i videreutviklingen er det også utarbeidet et forslag til organisering av kontinuerlig oppdatering av handlingsprogrammene, herunder tidlig varsling av ny teknologi og metoder. Nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling skal bidra til at det offentlige tilbudet i kreftomsorgen blir av god kvalitet og likeverdig over hele landet. Målgrupper for dette Nasjonale handlingsprogrammet med retningslinjer for for diagnostikk behandling og oppfølging av maligne lymfomer er alle leger og andre yrkesgrupper i helsevesenet som er involvert i behandling av pasienter med lymfekreft. Handlingsprogrammet vil også være av interesse for pasienter og pårørende og inneholder nyttig veiledning vedrørende sosialmedisinske tjenester. Handlingsprogrammet vil etter hvert suppleres med veiledning for sykepleiere og evt. andre faggruppers arbeid med kreftpasienter. Målet er å dekke hele pasientforløpet for kreftpasienter. Nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet er å betrakte som anbefalinger og råd, basert på oppdatert faglig kunnskap som er fremskaffet på en systematisk, kunnskapsbasert måte. De nasjonale retningslinjene gir uttrykk for hva som anses som god praksis på utgivelsestidspunktet og er ment som et hjelpemiddel ved de avveininger tjenesteyterne må gjøre for å oppnå forsvarlighet og god kvalitet i tjenesten. Nasjonale retningslinjer er ikke direkte rettslig bindende for mottagerne, men bør langt på vei være styrende for de valg som skal tas. Ved å følge oppdaterte nasjonale retningslinjer vil fagpersonell bidra til å oppfylle kravet om faglig forsvarlighet. Dersom en velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra de nasjonale retningslinjene, bør en dokumentere dette og være forberedt på å begrunne sine valg. Sykehusenes eiere og ledelse skal tilrettelegge virksomheten slik at de nasjonale retningslinjene kan følges. 2

5 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk behandling og oppfølging av maligne lymfomer er basert på en oppdatering av Norsk lymfomgruppes Rødboka. Dette handlingsprogrammet fra 2003 er tidligere oppdatert i 2005, 2006, 2008 og Handlingsprogrammet inkluderer i tillegg nå en bredere omtale av fysioterapi og sosialmedisinske tjenester, et kapittel om lymfom i allmennpraksis samt profylakse mot infeksjonssykdommer. Retningslinjer for hematopatologi utarbeidet av en representativ gruppe av patologer fra alle regionsykehus er inkludert som et vedlegg. De viktigste anbefalingene er klarere definert og evidensbasert. I tillegg er de viktige referansene lagt inn i teksten. Handlingsprogrammet er skrevet av et arbeidsutvalg fra Norsk lymfomgruppe bestående av følgende personer: Harald Holte, Fagområde onkologi, Oslo universitetssykehus, Avdeling for kreftbehandling (leder). Arne Kolstad, tilhørighet som over (sekretær). Bjørn Østenstad, tilhørighet som over. Øystein Fluge, Haukeland Universitetssykehus, Kreftavdelingen. Kapitlet som spesielt utdyper feltet stråleterapi er skrevet av Alexander Fosså, Ous, Avdeling for kreftbehandling. Kapitlet om kreft i allmenpraksis er skrevet av spesialist i allmennmedisin Eldrid Liljedal, Målselv kommune/praksiskonsulent kreftavd. Universitetssykehuset Nord-Norge Kapitlet om psykososial og fysisk kartlegging, støtte og behandling er skrevet av sjefsosionom Grete Herzog og spesialfysioterapeut Gro Haugen, begge kreftklinikken, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Avsnittene i kapittel 5 om patologi er skrevet av Jan Delabie, Oslo univesitetssykehus, Avdeling for patologi. Vedlegg 23.2: Retninglinjer for hematopatologisk diagnostikk er skrevet av Jan Delabie og Inger Marie Bowitz- Lothe, Ous, Harald Aarseth, St Olavs hospital, Lars Helgeland, Haukeland universitetssykehus og Lars Uhlin-Hansen Universitetssykehuset i Nord-Norge. Medlemmer av norsk lymfomgruppe har vurdert og gitt tilbakemeldinger på innholdet i handlingsprogrammet. Forsker Ingvil von Mehren Sæterdal, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har bistått fagpersonene med gradering av kunnskapsgrunnlaget. Retningslinjene har vært til behandling i styringsgruppen i Norsk lymfomgruppe. Brukerorganisasjoner under Kreftforeningen har vært høringsinstans. Retningslinjene har vært forelagt de regionale helseforetakene. Retningslinjene har vært til uttalelse hos Den norske legeforening. Innholdet i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk behandling og oppfølging av maligne lymfomer vil vurderes årlig og om nødvendig oppdateres. Oppdateringen utføres av en redaksjonskomité som består av representanter fra fagmiljøet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester og Helsedirektoratet. Følgende kapitler har vesentlige endringer i 2012: Endringer i eksisterende kapitler. Kapittel 5: -Mantelcelle prognostic Index (MIPI) tatt inn. Kapittel 11: 3

6 -Lymfocyttrik, nodulær Hodgkin lymfom, begrenset sykdom behandles som klassisk Hodgkin lymfom. Kapittel 12: -Stråleterapi, reduksjon i anbefalte doser: Indolente lymfomer reduksjon fra Gy. Aggressive lymfomer: Reduksjon fra 40 Gy 30 Gy ved CR etter kjemoterapi, evt. PET-negativ resttumor, ellers Gy. -Rituximab, vedlikeholdsbehandling i 1. remisjon tatt inn som en opsjon for utvalgte pasienter. Kapittel 11-12: -Pågående studier er revidert. Kapittel 16: -G-CSF anbefales rutinemessig som støttebehandling til eldre ved CHOP-basert kurativt rettet kjemoterapi. Kapittel 17: -Retningslinjer for hepatitt B DNA analyse: HBsAg negative, men anti-hbc positive bør undersøkes (ikke anti-hbs positive, da dette som regel skyldes vaksinering). Kapittel 19: -Pasienter med non-hodgkin lymfom kan kontrolleres også av fastlege etter avsluttet kontroll ved regionsykehus der dette anses hensiktsmessig. For øvrig er det mindre endringer i spesielt terapikapitlene, og referanselisten er oppdatert. Helsedirektoratet takker forfatterne for stor innsats i utarbeidelsen av de nasjonale retningslinjene. Vi håper retningslinjene vil være et nyttig arbeidsredskap for spesialister som behandler pasienter med maligne lymfomer. Denne reviderte utgaven av Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk behandling og oppfølging av maligne lymfomer i kreftomsorgen er publisert 14. juni Bjørn Inge Larsen Helsedirektør 4

7 Innhold Forord 2 1 Innledning 10 2 Patogenese og etiologi Patogenese og etiologi ved Hodgkin lymfom Patogenese og etiologi ved non-hodgkin T/NK-celle lymfom 14 3 Epidemiologi 16 4 Klassifikasjon 18 5 Overlevelse og prognostiske faktorer Hodgkin lymfom overlevelse og prognostiske faktorer Prognostiske faktorer ved begrenset (stad I-IIA) og utbredt sykdom (stad IIB-IV) Begrenset sykdom (stadium I-IIA) Utbredt sykdom (stadium IIB-IV) Non-Hodgkin lymfom - overlevelse Prognostiske faktorer ved aggressivt non-hodgkin lymfom Prognostiske faktorer ved follikulært non-hodgkin lymfom 22 6 Forløpstider Vurdering av henvisning: 5 virkedager Oppstart utredning: 10 virkedager Oppstart behandling: 20 virkedager 24 7 Diagnostisering/Utredning Anamnese og klinisk undersøkelse Klinisk kjemiske undersøkelser Histopatologisk diagnose Biopsimateriale Relevant klinisk informasjon som det bør opplyses om til patologen Standard forsendelse av vev Benmargsbiopsi Relevant klinisk informasjon som det bør opplyses til patologen Standard forsendelse av vev Blod og benmargsutstryk Relevant klinisk informasjon Standard forsendelse av utstryk 29 5

8 7.3.4 Flowcytometrisk undersøkelse Relevant klinisk informasjon Standard forsendelse av prøvemateriale Finnålsaspirasjon Relevant klinisk informasjon Standard forsendelse av prøvemateriale Cytogenetiske undersøkelser Relevant klinisk informasjon Standard forsendelse av prøvemateriale Billeddiagnostikk ved maligne lymfomer CT- og ultralyd-undersøkelser MR-undersøkelse PET ved lymfom PET i kliniske studier Andre undersøkelser og tiltak Eksplorativ laparatomi Spinalpunksjon Endoskopier ØNH-undersøkelse Tannlege Hjerte-, lunge og nyrefunksjonsundersøkelser Nedfrysing og lagring av sæd Uttak og nedfrysing av ovarialvev med tanke på senere assistert befruktning 35 8 LYMFOM I ALLMENNPRAKSIS Generelle betraktninger Primærhelsetjenestens viktigste rolle for denne pasientgruppen Utredning i allmennpraksis Henvisningsrutiner til sykehus Oppfølging av lymfom i allmennpraksis (kliniske tips) Under aktiv behandling Etter avsluttet behandling i sykehus Overføring av kontrollene til primærhelsetjenesten Årlige kontroller i allmennpraksis Nyttige adresser/referanser for allmennpraktikere 41 9 Psykososial og fysisk kartlegging, støtte og behandling Psykososiale forhold: kartlegging/støtte behandling før og under kreftbehandling Viktige rettigheter/hjelpeordninger Aktuelle lover og forskrifter Retningslinjer for fysioterapi til lymfompasienter Fysioterapitiltak i forbindelse med diagnose og oppstart av behandling Fysioterapitiltak i forbindelse med høydosebehandling Perifer polynevropati-problematikk Stråleskade Fatigue Muskel- og leddplage (utover stråleskade) Rehabilitering/fysisk opptrening 49 6

9 9.2.8 Palliasjon Stadieinndeling, kriterier for behandlingsrespons og endepunkter for kliniske studier Stadieinndeling Kriterier for behandlingsrespons Endepunkter for kliniske studier Reviderte kriterier for behandlingsrespons (Cheson 2007) Hodgkin lymfom - behandling Nodulært lymfocyttrikt Hodgkin lymfom (tidligere paragranulom) Behandling ved nodulært lymfocyttrikt Hodgkin lymfom lokalisert sykdom (stad I-IIA): Behandling av nodulært lymfocyttrikt Hodgkin lymfom utbredt sykdom (stad IIB-IV) Behandling ved nodulært lymfocyttrikt Hodgkin lymfom, residiv Klassisk Hodgkin lymfom Behandling ved klassisk Hodgkin lymfom begrenset sykdom (stadium IA og IIA) Behandling ved klassisk Hodgkin lymfom begrenset sykdom (stadium IA og IIA) over år Behandling ved klassisk Hodgkin lymfom utbredt sykdom (stadium IIB - IV) Stadium IIB og III-IV A/B med mindre enn fire ugunstige prognostiske faktorer, pasienter under 65 år Stadium IIB og III-IV A/B med fire eller flere ugunstige prognostiske faktorer, pasienter under 65 år Kjemoterapi hos pasienter over år Strålebehandling ved stadium IIB og III-IV A/B Kjemoterapi hos pasienter under 18 år Oppfølging under pågående kjemoterapi Behandling ved tidlig residiv Behandling ved sent residiv Residiv etter HMAS og residiv hos eldre pasienter Non-Hodgkin lymfom - behandling B-celle lymfom B-celleforstadier- B-lymfoblastisk leukemi/lymfom Moden B-celle neoplasier indolente Småcellet lymfocytært lymfom (SLL)/kronisk lymfatisk leukemi (KLL) Lymfoplasmacyttisk lymfom - Waldenstrøms makroglobulinemi Solitært plasmocytom i ben Ekstraossøst plasmocytom Marginalsone B-celle lymfom Follikulært lymfom grad 1, 2 og 3A Moden B-celle lymfom - aggressive Mantelcellelymfomer Diffust storcellet B-celle lymfom (DLBCL) og follikulært 7

10 grad 3B Burkitt lymfom B-celle proliferasjoner med usikkert malignitetspotensiale Lymfomatoid granulomatose Post-transplantasjonslymfoproliferativ sykdom T/NK-celle lymfomer T-celleforstadier T-lymfoblastisk leukemi/lymfoblastisk lymfom Modne T/NK-celle lymfomer Indolente T/NK-cellelymfomer Primært kutane T-cellelymfomer Primært kutant anaplastisk storcellet lymfom og lymfomatoid papulose Mycosis fungoides/sézary syndrom Aggressive T/NK-celle lymfomer Enteropati-type T-celle lymfom Hepatosplenisk T-celle lymfom Angioimmunoblastisk T-celle lymfom (AILT) Perifer T-celle lymfom, UNS Anaplastisk storcellet T/NK-celle lymfom Utprøvende behandling CNS profylakse Behandling av systemisk sykdom med CNS-affeksjon på diagnosetidspunkt Spesielle ekstranodale lymfomlokalisasjoner Primære CNS lymfomer (PCNSL) Lymfomer i gastrointestinal-traktus (GI-traktus) Ventrikkellymfomer Aggressive ventrikkellymfomer Lymfomer i tarm (duodenum, tynn- og tykktarm inkludert rektum) Ekstranodalt lymfom i øre-nese-hals-området Indolente lymfomer Aggressive lymfomer Lymfom i testikler Lymfom i skjelett AIDS-relatert lymfom (ARL) - behandling Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte Allogen stamcelletransplantasjon med redusert kondisjonering Retningslinjer for bruk av G-CSF Infeksjonsprofylakse Hepatitt B Pneumocystis jirovecii Herpes hominis virus CMV infeksjon Retningslinjer for vaksinasjon Profylakse mot bakterie- og soppinfeksjoner 110 8

11 18 Tumorlyse syndrom Kontroll, oppfølging og rehabilitering Generelt Hva som bør danne basis for kontrollenes innhold Kontrollopplegg for ulike lymfomer Hodgkin lymfom Aggressivt non-hodgkin lymfom Indolent non-hodgkin lymfom Kontroll etter høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) Rehabilitering Fysisk rehabilitering Psykososial rehabilitering Rehabilitering/attføringsinstitusjoner Nasjonal registrering Prosess og metode for utarbeiding av retningslinjene Hva er nasjonale retningslinjer? Kunnskapsbasert prosess Gradering av kunnskapsgrunnlaget Bakgrunn og arbeidsprosess Habilitet Ressursmessige konsekvenser Oppdatering av retningslinjene Referanseliste Vedlegg WHO klassifikasjon av hematopoietiske og lymfoide neoplasier Retningslinjer for hematopatologisk diagnostikk Cytostatikakurer Retningslinjer for Allogen stamcelletransplantasjon som vedrører maligne lymfomer (utdrag av innstilling datert ) Retningslinjer for stråleterapi ved maligne lymfomer Generelle betraktninger Endring av anbefalt stråledose for pasienter med indolente lymfom og diffust storcellet B-celle lymfom Definisjoner Konvensjonell simulering versus konformal strålebehandling Strålebehandling etter lokalisasjon tekniske og kliniske aspekter Progresjonsfri overlevelse etter antall risikofaktorer. Hodgkin lymfom, utbredt sykdom 211 9

12 1 Innledning Maligne lymfomer utgjør ca 4 % av alle nye krefttilfeller, og insidensen er økende. Mange pasienter blir helbredet, men det er også et stort antall som lever med sykdommen over lang tid. Således utgjør de maligne lymfomer en betydelig andel av pasientene ved kreft- og medisinske poliklinikker. Allmennpraktiserende leger og leger med andre spesialiteter vil også møte disse pasientene i ulike sammenhenger. Avsnittet om utredning og stadieinndeling er omtalt relativt detaljert ettersom dette er basis for en riktig behandling. Den nye WHO-klassifikasjonen tar i bruk så vel morfologiske, immunhistokjemiske, molekylærbiologiske, karyotypiske og kliniske opplysninger. Den histopatologiske diagnose er med dette blitt sikrere og behandlingen mer differensiert. Dagens billeddiagnostikk sikrer oss likeledes mer presise opplysninger om sykdomsutbredelse enn tidligere. Avsnittet om behandling viser med all tydelighet hvor differensiert denne er blitt. Resultater fra pågående kliniske studier vil ganske sikkert føre til at retningslinjene må justeres. Innholdet i nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk behandling og oppfølging av maligne lymfomer vil vurderes årlig og om nødvendig oppdateres. Oppdateringen utføres av en redaksjonskomité som består av representanter fra fagmiljøet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester og Helsedirektoratet. Avsnittet om kontroller og oppfølging er omtalt mer skjematisk og tar sikte på å gi en rettledning for hvilke undersøkelser som er ønskelige på ulike tidspunkt etter avsluttet behandling. I tillegg omtales oppfølging og rehabilitering. Pasientomsorg i sitt videste begrep er ikke minst viktig for denne pasientgruppen. Relativt mange pasienter med maligne lymfomer får diagnosen i ung alder og sykdommen påvirker de nærmeste pårørende i stor grad. Sykdom og behandling kan for mange av de som rammes gi betydelige fysiske og psykiske plager over tid. Det er viktig med et tverrfaglig samarbeid basert på kunnskap og omsorg. 10

13 2 Patogenese og etiologi 2.1 Patogenese og etiologi ved Hodgkin lymfom Hodgkin lymfom (HL) karakteriseres histologisk av et relativt lite antall tumorceller (Hodgkin og Reed-Sternberg celler HRS) i et vev som domineres av ikkeneoplastiske celler. HL består av to entiteter; klassisk HL og nodulært lymfocyttrikt HL (tidligere paragranulom). Nyere biologiske studier har vist at HRS-celler stammer fra kimsenter B-celler, siden det kan påvises monoklonal immunglobulinrearrangering med somatiske mutasjoner i tumorcellene i de aller fleste tilfeller. Klassisk HL HRS-celler er positive for CD30 og ofte også for CD15. De er vanligvis negative for CD45, men i ca. 20 % av tilfellene positive for CD20. Det er holdepunkter for at det foreligger en hemming av apoptose og at aktivering av den nukleære transkripsjonsfaktoren NFkB kan være viktig. HRS-celler i klassisk HL uttrykker ikke enkelte av de transkripsjonsfaktorer som er avgjørende for normal B- celle utvikling så som PU.1 og Oct-2. Epstein-Barr virus har vært påvist i HRS-celler hos en høy andel av pasientene og kan være et etiologisk agens av betydning. Immunsuppresjon som ved HIV-infeksjon kan ha patogenetisk betydning. Søsken av pasienter med Hodgkin lymfom har en tredoblet risiko for selv å utvikle Hodgkin lymfom mens risikoen for å utvikle andre lymfoproliferative sykdommer ikke er statistisk signifikant forskjellig for risikoen i normalbefolkningen (Kristinsson et al, 2009) 11

14 Patogenese og etiologi ved non-hodgkin B-celle lymfom Figur 1 Skjematisk fremstilling av en lymfeknute med angivelse av hvilke områder de ulike lymfomentitetene utgår fra. B-celle neoplasier kan betraktes som en klonal proliferasjon av B-celler «frosset» på et bestemt stadium av differensiering fra lymfoide stamceller til modne B-celler (plasmaceller). De forskjellige lymfomsykdommer avspeiler således differensieringsstadier av normale B-celler og danner et viktig grunnlag for den nyeste klassifikasjonen (Swerdlow et al, 2008). B-lymfocyttene har sitt opphav i umodne B-celleforstadier (B-lymfoblaster), som igjen har sitt opphav i en lymfoid stamcelle og dernest i den multipotente, hematopoietiske stamcelle i benmarg. B- cellerekken differensierer i benmarg og mucosa-assosiert lymfoid vev til modne B- celler med immunglobulin. På dette stadiet har B-cellen ikke vært utsatt for antigen, 12

15 og den forlater benmargen. B-cellene modnes videre i perifere lymfeknuter hvor de blir antigenstimulert i T-celle området. Etter antigenstimulering vil en del av B-cellene umiddelbart differensiere til plasmaceller, mens en del vil migrere til kimsenteret hvor immunglobulin reseptoren vil bli skreddersydd til antigenet via ulike mekanismer, blant annet hypermutasjoner av antigenbindende sete. Noen B-celler differensieres i marginalsonen uten å gå gjennom kimsenteret. Disse sistnevnte B-cellene er antagelig viktige når det gjelder den såkalte T-celle uavhengige immunresponsen (non-protein antigener). Feil i differensierings-prosessene er sannsynligvis vesentlige når onkogene senskader oppstår. Mange lymfomer har translokasjoner som fører til transformasjon og som er viktige elementer i utvikling av malignitet. Tilstedeværelse av immunglobulin loci ved «break-points» for onkogene kromosomale translokasjoner har ført til teorier om at feil i rearrangering av V(D)J gener, isotype skifte og somatiske mutasjoner i kimsenteret kan forårsake slike translokasjoner. B-lymfoblastisk leukemi/lymfoblastisk lymfom er sannsynligvis forskjellige kliniske uttrykksformer av samme sykdom. Opphavet er umodne prekursor B-lymfoblaster i benmargen. De maligne cellene ved en stor andel av mantelcellelymfomer er CD5 positive og korresponderer trolig til naive B-celler med små lymfocytter. Normale naive B-celler sirkulerer i blod og lymfe og finnes i mantelsonene i primære lymfoide follikler. Mantelcellelymfomer karakteriseres ved translokasjonen t(11;14). Immunglobulin promotorgener på kromosom 14 flyttes til kromosom 11 og gir overekspresjon av proliferasjonsproteinet cyclin D1. Dette igjen er sannsynligvis viktig for malign transformasjon. Både mantelcellelymfomer og KLL kjennetegnes, som deres normale opphav, av at de ofte er histologisk småcellete, klinisk utbredte og leukemiske. De maligne cellene ved KLL er nesten alltid CD5 positive. I om lag halvparten av tilfellene har IgVh-genet gjennomgått en somatisk hypermutasjon som i en normal B-celle knyttes til interaksjon med antigen. Dessuten viser genekspresjons-undersøkelser at disse cellene har en genprofil som "memory" B- celler. B-KLL er ikke karakterisert ved forekomst av et spesifikt gen-avvik som for eksempel mantelcelle lymfom og follikulært lymfom. Men noen genetiske avvik forekommer hyppig (del 13q, del 17p, del 11q og trisomi 12) og disse har sammenheng med mutasjonsstatus og prognostisk betydning. Man kjenner i liten grad årsaken til KLL, bortsett fra arv; risikoen for sykdommen er betydelig økt der førstegradsslektning har KLL eller annen lymfoproliferativ sykdom. Det foreligger dessuten store etniske forskjeller i insidens. Man tror KLL og SLL (småcellet lymfocytært lymfom) er forskjellige uttrykksformer av samme sykdom og at patogenese og etiologi derfor er lik. Storcellete diffuse B-celle lymfomer og Burkitt lymfomer har sitt opphav fra blastiske celler som har vært stimulert av antigen i kimsentre og karakteriseres ved muterte immunglobulin V-gener. I likhet med normale centroblaster, har diffuse storcellete B-celle lymfomer ofte også mutert BCL6 gen. Burkitt lymfom uttrykker Bcl-6 og har enten t(8;14), t(2;8) eller t(8;22) translokasjon som alle fører til overekspresjon av det proliferasjon-assosierte proteinet myc. Diffuse storcellete B-cellelymfomer kan også ha c-myc-translokasjon, men genekspresjonsarray kan likevel skille disse lymfomene fra Burkitt lymfom ved ulik ekspresjon av cellesyklusavhengige gener. Follikulære B-celle lymfomer har fenotype som centrocytter (modne centroblaster). Neoplasi oppstår sannsynligvis fordi centrocytter i kimsentre unngår apoptose som en følge av en kromosomal rearrangering t(14;18) som oppregulerer Bcl-2- ekspresjon. I motsetning til normale centrocytter, der ekspresjonen av det antiapoptotiske proteinet Bcl-2 nedreguleres, 13

16 vil dette nå være vedvarende uttrykt. Marginalsone B-celle lymfomer derimot, korresponderer til hukommelses B-celler med opphav i marginalsonen i follikler. Translokasjonen t(11;18), som man finner ved disse lymfomene, særlig ved lokalisasjon i ventrikkel, gir opphav til et fusjonsprotein og resulterer i overekspresjon av anti-apoptose proteinet API2. Det er usikkert hvorvidt lymfoplasmacyttisk lymfom også har sin opprinnelse fra marginalsone B-celler. Se figur 1 over med de viktigste lymfomentitetene og deres opphavssted. Infeksiøse agens har vært vist å kunne medvirke til utvikling av forskjellige former for B-celle lymfom (Ekstrom-Smedby, 2006; Suarez et al, 2006). Det mest klassiske eksempel er assosiasjonen mellom EBV og endemisk Burkitt lymfom i Afrika. Det er videre holdepunkter for at humant herpesvirus 8 spiller en viktig rolle ved primært effusjonslymfom og HIV-infeksjon ved multisentrisk Castlemans sykdom. Hepatitt C kan være assosiert med flere former for lymfom. SV40 virus spesifikke sekvenser ses i 40 % av NHL. Det spekuleres om dette er introdusert gjennom SV40- kontaminasjon i poliovaksine. Det sikreste eksempel på at en bakterie kan representere en utløsende årsak er MALT-lymfomer i ventrikkel, der eradikasjon av Helicobacter pylori kan gi tumor regresjon. Den viktigste kjente risikofaktor for å utvikle B-celle neoplasier er forandringer i immunsystemet, enten ved immunsuppresjon eller autoimmunitet. Immunsuppresjon som følge av HIV er en viktig risikofaktor for den betydelige økte insidensen av NHL hos denne pasientgruppen. Såkalt post-transplantasjons- lymfoproliferative tilstander (oftest B- celle lymfomer) forekommer hos pasienter som er organtransplanterte og bruker immundempende medikamenter i den hensikt å forhindre «graft versus host»- sykdom og avstøting av transplantater. Her er sannsynligvis redusert immunstatus sammen med EBV viktig for patogenesen. Det er en overhyppighet av NHL blant pasienter med reumatoid artritt. Sannsynligvis spiller både kronisk B-celleaktivering som ledd i autoimmuniteten og bruk av immunosuppressive medikamenter en rolle. Det er også rapportert NHL assosiert med Sjøgrens syndrom og Hashimotos thyreoiditt. Forøvrig vet man at det er en viss overhyppighet av B-celle lymfomer blant personer som har vært utsatt løsemidler, fargestoffer og pestisider over tid. Det er generelt en doblet risiko for søsken av pasienter med NHL til å utvikle NHL, mens risikoen for å utvikle samme typer av NHL er høyere (Kristinsson et al, 2009), noe som tyder på at germinalcellelinje risikogener er spesifikke for typer av NHL. Til tross for at det forekommer en opphopning av maligne lymfomer i enkelte familier, har det ikke vært mulig å påvise noen sikker genetisk disposisjon. I det siste er det blitt påvist at visse genetiske variasjoner i cytokin gener medfører høyere risiko for utvikling av non-hodgkin lymfomer. Dette kan delvis forklare hvorfor det kan finnes en opphopning av maligne lymfomer i enkelte familier, selv om ikke alt er kjent ennå om arv og risiko for lymfomer 2.2 Patogenese og etiologi ved non-hodgkin T/NK-celle lymfom T-celler oppstår fra umodne prekursorceller med utseende som lymfoblaster i thymus. I thymus får T-cellene sin antigenspesifikke T-celle reseptor, oftest av alfa/beta kjeder og sjeldnere av gamma/ delta kjeder. Etter dette migrerer T-cellene til blod og lymfoid vev som naive T-celler. I det sekundære lymfoide vev stimuleres T-cellene av antigen. Funksjonelt er det to hovedklasser av perifere T-celler. Det er såkalte T-hjelpe celler (uttrykker CD4) og T-cytotoksiske (drepe) celler (uttrykker CD8). T-hjelper celler inndeles videre i TH1 and TH2 celler i h.h.t. deres 14

17 cytokinsekresjonsmønster. TH1 celler er T-celler som hjelper andre T-celler eller makrofager med modning og cellulære immunresponser. TH2- celler er T-celler som hjelper B-celler til å bli antistoffproduserende celler. T-drepe/killer celler er viktige i forsvaret mot virus. Selv om dette er viktig for immunologien, kan disse ulike funksjonelle typene av T-celler ikke med letthet korreleres til T-celle lymfomklassifikasjonen. Selv vel-definerte T-celle lymfomer som mycosis fungoides, kan enten oppstå fra en T-celle som uttrykker CD4 (som i de fleste tilfeller) eller CD8. Prekursor T-lymfoblastisk leukemi/ lymfoblastisk lymfom stammer fra umodne prekursor T-lymfoblaster i thymus eller benmargen. De øvrige T-celle neoplasier stammer fra modne post-thymiske T-lymfocytter. T-celle lymfomer viser stor morfologisk variasjon, også innenfor hver subgruppe. Ulikt B-celleneoplasier, er de fleste perifere T-celle lymfomer ikke assosiert med spesifikke immunfenotypiske profiler. De har heller ikke anvendbare immunfenotypiske markører for monoklonalitet. Derfor er det ofte nødvendig å gjøre genetiske studier, som regel PCR- studier av rearrangerte T-celle reseptor gener, for å påvise monoklonalitet. Her er det således en fordel å ha ufiksert dypfryst vev, selv om slike undersøkelser også nå kan utføres på parafininnstøpt materiale. Det er ikke påvist spesifikke genaberrasjoner for de fleste T-celle lymfomer. Et av de få unntakene er systemisk anaplastisk storcellet lymfom som er sterkt assosiert med t(2;5) og som fører til økt ekspresjon av en tyrosin kinase (alk). Viruset HTLV-1 er assosiert med adult T-celle lymfom/leukemi i Japan og på de Karibiske øyer, og er sannsynlig vesentlig i patogenesen ved dette T-celle lymfomet. For øvrig kjenner man ikke til miljøfaktorer som disponerer for utvikling av disse lymfomene. Enteropatitype T-celle lymfom hos voksne ses oftest hos pasienter med cøliaki. Lite er kjent vedrørende patogenese av NK-celle lymfom. De har ikke komplett T- celle reseptor, men uttrykker oftest Є-kjeden til CD3 i cytoplasma, som kan påvises ved polyklonale antistoffer mot CD3. De kan også uttrykke antigener som også forekommer ved noen T-cellelymfomer som CD2, CD7, CD8, CD56 og CD57 samt cytotoksiske proteiner som perforin og granzymeb. 15

18 3 Epidemiologi Non-Hodgkin lymfomer (NHL) utgjør ca. 4 % av alle ondartede sykdommer diagnostisert i Norge hvert år. Til sammen utgjorde dette 989 nye tilfelle i 2008 (Kreftregisteret, 2009). Ratio mellom menn og kvinner er 1.3. Fordelingen mellom indolente og aggressive NHL er tilnærmet lik. Det har vært en klar økning i insidens over tid, som vist i Figur 2. Bedring i diagnostikk og klassifikasjon av lymfomer har ført til en % skifte fra Hodgkin lymfom (HL) til NHL. Selv om det har vært en økende insidens for de fleste NHL, er økningen mest markant for diffust storcellet B- celle lymfom (Ekstrom-Smedby, 2006). Insidensen av de enkelte NHL varierer mye i forskjellige aldersgrupper, men er totalt sett økende med alder (Figur 2). NHL er en sjelden sykdom i barnealder, med dominans av diffust storcellet B-cellelymfom og Burkitt lymfom. Anvendelse av intensive leukemi-regimer har ført til en utmerket overlevelse hos barn. Diffust storcellet B-cellelymfom forekommer i alle aldersgrupper, med økende insidens hos de eldre og med median debutalder på ca. 65 år. Derimot er indolent NHL en meget sjelden sykdom under 30 år. Median debutalder for follikulære lymfomer er rundt 60 år. Knapt 6000 personer lever i Norge i dag etter behandling for NHL (Kreftregisteret, 2009). HL er langt sjeldnere enn NHL, og insidensen er noe høyere blant menn enn kvinner (Figur 3). Det diagnostiseres ca. 120 nye tilfeller pr år i Norge (Kreftregisteret, 2009). Insidensen av HL har vært relativt jevn over tid (Figur 3). Årsaken kan være endringer i diagnostiske kriterier. Insidenskurven for HL er bimodal relatert til alder (Figur 3): den første toppen observeres hos unge voksne i aldersgruppen år, den andre hos de eldre (> 50 år). Klassisk HL utgjør ca. 95 % av tilfellene og nodulært lymfocyttrikt HL bare 5 %. Undergruppene av klassisk HL; nodulær sklerose, blandet cellularitet, lymfocyttrikt og lymfocyttfattig står for henholdsvis 45 %, 40 %, 5 % og 5 % av tilfellene. Ca personer lever i Norge i dag etter behandling for HL (Kreftregisteret, 2009). Figur 2 Insidens av Non-Hodgkin lymfom (Kreftregisteret 2005) 16

19 Figur 3 Insidens av Hodgkin lymfom (Kreftregisteret 2005) 17

20 4 Klassifikasjon Moderne lymfom-klassifikasjon følger WHO-klassifiasjonen (Jaffe et al, 2001). De enkelte sykdommer defineres ut fra kombinerte kriterier fra morfologi, immunfenotype, genetiske forandringer og klinikk. Det er lagt vekt på å avgrense kliniske sykdomsentiteter som skiller seg tydelig i biologisk oppførsel og behandlingsrespons. Den histologiske klassifikasjon som ble benyttet i Norge fra omkring 1980 (Kiel klassifikasjonen), delte NHL inn i lavgradige og høygradige maligne lymfomer. Denne inndelingen er nå forlatt (se senere), men vår kunnskap om overlevelse ved ulike undergrupper av NHL er i stor grad basert på Kielklassifikasjonen. I 1994 ble det publisert et forslag til et revidert klassifikasjonssystem, REAL (Revised European-American Lymphoma)- klassifikasjonen som raskt fikk verdensomspennende tilslutning. Denne er i 2001 med mindre modifikasjoner avløst av WHO-klassifikasjonen. WHO-klassifikasjonen inkluderer både NHL og HL, myeloide neoplasier, som ikke omtales i dette heftet, lymfoide leukemier og plasmocytomer/myelomatose. Sjeldne entiteter i WHOklassifikasjonen som histiocytære og dendrittisk-celle neoplasier og mastocytose blir ikke omtalt her. De fleste undergrupper av storcellet B-celle lymfom i Kielklassifikasjonen er i WHO-klassifikasjonen slått sammen til diffust storcellet B- celle lymfom. En rekke tilfeller av perifer T-celle lymfom er slått sammen til perifer T-celle lymfom UNS. Derimot skilles de nodale fra de ekstranodale lymfomene, og det er tilkommet flere nye entiteter. De som oppføres i klassifikasjonen, betraktes som selvstendige sykdommer, og de grupperes som nevnt ikke lenger som lavgradig og høygradig NHL. Klassifikasjonen er igjen revidert og en ny utgave av WHO klassifikasjonen ble publisert i 2008 (Swerdlow et al, 2008). Nye entiteter har kommet til. Overgangsformer mellom Burkitt lymfom og diffuse storcellete B- cellelymfomer (DLBCL) og mellom Hodgkin lymfom og DLBCL er definert. Flere undergrupper av DLBCL og perifere T-cellelymfomer har kommet til der alder, etiologi og lokalisasjon spiller en betydelig rolle for diagnosen. WHO klassifikasjon av hematopoietiske og lymfoide neoplasier er gitt i tabellarisk form i vedlegg Primære hudlymfomer har fått sin egen klassifikasjon (Willemze et al, 2005). 18

UTGÅTT IS-1594. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer

UTGÅTT IS-1594. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer IS-1594 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer 1 Heftets tittel: Nasjonale handlingsprogrammet med retningslinjer for for diagnostikk

Detaljer

UTGÅTT IS-1594. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer

UTGÅTT IS-1594. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer IS-1594 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer Heftets tittel: Nasjonale handlingsprogrammet med retningslinjer for for diagnostikk

Detaljer

IS-1594. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer

IS-1594. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer IS-1594 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer 1 Heftets tittel: Nasjonale handlingsprogrammet med retningslinjer for for diagnostikk

Detaljer

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Utredning av forstørret, uøm lymfeknute Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Litt om lymfom Malign lymfoproliferativ sykdom Kan ha både T- og B-celleopphav Ca 90 sykdomsentiteter 4 Hodgkin

Detaljer

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan for diagnosegruppe 6 Lymfomer og leukemier (lymfekreft) Sist oppdatert 01.11.12 Sørlandet sykehus HF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 2 av 8 INNHOLD

Detaljer

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014 Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt

Detaljer

Lymfomer oversikt og utredning

Lymfomer oversikt og utredning Lymfomer oversikt og utredning Kurs i hematologi 18.mai 2015 Unn-Merete Fagerli, Kreftklinikken, St.Olavs Hospital 1 Lymfomer oversikt og utredning Generell introduksjon-oversikt Utredning av lymfom pasienten

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for. lymfom og lymfoide leukemier. Årsrapport 2011-2014

Nasjonalt kvalitetsregister for. lymfom og lymfoide leukemier. Årsrapport 2011-2014 Nasjonalt kvalitetsregister for lymfom og lymfoide leukemier Årsrapport 2011-2014 Årsrapport Kreftregisteret FORORD Oslo, september 2015 Dette er andre årsrapport for kvalitetsregisteret for lymfom og

Detaljer

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014 Akutt leukemi Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014 1 Mann 42 år, slapp med leddsmerter siste uker, lavgradig feber og neseblødning siste par dager Ved us: Bt 120/80, puls 100, temp 38.7 Lab.us: Hb

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

IS-2304. Pakkeforløp for lymfomer. Pakkeforløp for lymfomer 1

IS-2304. Pakkeforløp for lymfomer. Pakkeforløp for lymfomer 1 IS-2304 Pakkeforløp for lymfomer Pakkeforløp for lymfomer 1 Heftets tittel: Pakkeforløp for lymfomer Utgitt: 03/2015 Bestillingsnummer: IS-2304 ISBN-nr. 978-82-8081-379-4 Utgitt av: Helsedirektoratet Kontakt:

Detaljer

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret

Detaljer

Nytt pasientforløp for brystkreft

Nytt pasientforløp for brystkreft Nytt pasientforløp for brystkreft Avdelingsoverlege Anders M Hager Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Sykehuset i Vestfold HF Samhandlingsmøte 29.10.14 BDS og de fagansvarlige overleger Brystdiagnostikk,

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for. lymfom ogkll. Årsrapport 2014

Nasjonalt kvalitetsregister for. lymfom ogkll. Årsrapport 2014 Nasjonalt kvalitetsregister for lymfom ogkll Årsrapport 2014 Årsrapport 2014 Kreftregisteret FORORD Denne rapporten representerer et samarbeid mellom Kreftregisteret og representanter fra de kliniske fagmiljøene.

Detaljer

Kreftbehandling: Innføring av veiledende forløpstider Behov for avklaringer

Kreftbehandling: Innføring av veiledende forløpstider Behov for avklaringer NOTAT Kreftbehandling: Innføring av veiledende forløpstider Behov for avklaringer I. Omfang av 20-dagersregelen og behov for avklaring I forbindelse med stasministerens pressekonferanse 24.06.11. tok han

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF To viktige premisser 1. I Første avsnitt av kapittelet om 20-dagersregelen i de nasjonale handlingsprogrammene

Detaljer

Thyreoidea. Bethesda-systemet og SNOMED-koder. NASJONALE RETNINGSLINJER FOR THYREOIDEA - Revisjon av tidligere

Thyreoidea. Bethesda-systemet og SNOMED-koder. NASJONALE RETNINGSLINJER FOR THYREOIDEA - Revisjon av tidligere FAGGRUPPE CYTOLOGI Medlemmer: Hans Kristian Haugland, leder. Jon Lømo, OUS Oddrun Kolstad, UNN Torill Sauer, UIO/ Ahus - fra 2015 Majid Salarinejad, St.Olav Jannicke Berland, SUS Leder er leder i NFKC

Detaljer

Lymfekreft kan snart alle helbredes?

Lymfekreft kan snart alle helbredes? Lymfekreft kan snart alle helbredes? Subklassifisering og tilpasset behandling gir økt overlevelse Overlege ph.d lymfomseksjonen, Kreftavdelingen St.Olavs Hospital Unn-Merete Fagerli Lymfekreft -malign

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Konferanse - Innen 48 timer - Stortinget 8. mars 2012 - Erik Kreyberg Normann 1 Helsedirektoratets arbeid på kreftområdet

Detaljer

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET)

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Møtesaksnummer 62/09 Saksnummer 08/258 Dato 27. november 2009 Kontaktperson Berit Mørland Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Bakgrunn PET teknikk går ut på å avbilde fordelingen av radioaktivt

Detaljer

IS-2329. Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi (KLL) Pakkeforløp for KLL 1

IS-2329. Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi (KLL) Pakkeforløp for KLL 1 IS-2329 Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi (KLL) Pakkeforløp for KLL 1 Heftets tittel: Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi (KKL) Utgitt: 06/2015 Bestillingsnummer: IS-2329 ISBN-nr. 978-82-8081-395-4

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi

Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi Helsedirektoratet v/seniorrådgiver Rolf Dalseg PB 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Vår ref.: 2015/113 Dato: 26.11.2015 Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi Sammendrag Seksjon for

Detaljer

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse

Detaljer

Norsk kreftbehandling

Norsk kreftbehandling Norsk kreftbehandling strategi, virkemidler og mål Kjell Magne Tveit Disclosures Avdelingsleder Avdeling for kreftbehandling, OUS fra 2009 (1997) Professor i onkologi, UiO, fra 2002 Støtte til egeninitiert

Detaljer

Pakkeforløp for lymfomer

Pakkeforløp for lymfomer Pakkeforløp for kreft IS-2304 Pakkeforløp for lymfomer Publisert 14.4.2015 Sist endret 31.8.2015 Om pakkeforløpet Nasjonal kreftstrategi 2013-2017 er ett av fem hovedmål for kreftomsorgen: «Norge skal

Detaljer

LEUKEMIER. Klassifisering og Diagnostisk immunfenotyping. Leukemi

LEUKEMIER. Klassifisering og Diagnostisk immunfenotyping. Leukemi 1 LEUKEMIER Klassifisering og Diagnostisk immunfenotyping Leukemi 2 Klonal sykdom av hematologiske stamceller. Deling av den leukemiske stamcellen fører til opphopning av umodne blodceller og hemming av

Detaljer

Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi

Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi Pakkeforløp for kreft IS-2329 Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi Publisert 12.5.2015 Sist endret 30.8.2015 Om pakkeforløpet I Nasjonal kre strategi 2013-2017 er e av fem hovedma l for kre omsorgen:

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Velkommen. Rogaland legeforening. First Hotel Alstor 23. september 2015

Velkommen. Rogaland legeforening. First Hotel Alstor 23. september 2015 Velkommen Rogaland legeforening First Hotel Alstor 23. september 2015 MGUS og Myelomatose Kjell Sverre Galdal overlege, 2K Avdeling for blod- og kreftsykdommer (ABK) Stavanger universitetssjukehus MGUS

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005)

HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005) Dødsrisiko Uførerisiko KS-risiko HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005) Ved HIV-infeksjon var det tidligere generelt stor sykelighet og høy dødelighet. I 1996 ble det introdusert en ny behandlingsstrategi

Detaljer

Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog

Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog Kjære kollega! Kirkegt. 2 N-7600 LEVANGER E-post: post@hnt.no www.hnt.no Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog Telefon: 74 09 80 00 Telefaks: 74 09 85 00 Org.nr: 983 974 791 Denne sjekklista/huskelista

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

Myel dysplastiske syndr mer

Myel dysplastiske syndr mer Myel dysplastiske syndr mer Moderne etablert diagnostikk og behandling Astrid Olsnes Kittang Seksjon for hematologi Haukeland Universitetssykehus Medscape. Hakem-sy.com. Wikimedia. 1. Generelt om MDS Oversikt:

Detaljer

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Pasientkasiuistikk. Internundervisning 03.03.15 Vilde D Haakensen Avdeling for blodsykdommer. Produksjon Blodtap Destruksjon

Pasientkasiuistikk. Internundervisning 03.03.15 Vilde D Haakensen Avdeling for blodsykdommer. Produksjon Blodtap Destruksjon Pasientkasiuistikk Internundervisning 03.03.15 Vilde D Haakensen Avdeling for blodsykdommer Hb MCV -Jernmangel -Beta-thalassemi -Sekundær (blyforgiftning/ infeksjoner/kreft) Prøver: -Ferritin - serum-jern

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Pakkeforløp i Helse Vest 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Mål for utredning er : Skreddersydd behandling Kreftbehandling gir ofte betydelige skader Akkurat nok, mindre marginer

Detaljer

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Gustav Gaudernack Immunologisk avdeling Institutt for Kreftforskning Oslo Universitetsykehus-Radiumhospitalet Helse- og omsorgskonferansen

Detaljer

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Innhold 1) Historisk tilbakeblikk 2) Vår tids forståelse av kreft 3) Kreftutvikling 4) Årsaksforhold 5) Kreft i Norge kreft i verden 6) Strategier

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Dagens Medisin Kreftkonferanse 23. april 2015 Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet Bindinger Oslo universitetssykehus: Fagdirektør

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen Epstein Barr virus Cytomegalovirus Humant herpesvirus 6/7 Borreliose Q-feber Enterovirusinfeksjoner Parvovirus

Detaljer

Geir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer

Geir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer Geir E. Tjønnfjord Avdeling for blodsykdommer Avdeling for blodsykdommer En samlet avdeling på Rikshospitalet Seksjon for stamcelletransplantasjon Et sengeavsnitt Seksjon for generell hematologi Et sengeavsnitt

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468 Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Du er henvist til utredning i spesialisthelsetjenesten fordi det er mistanke om at du kan ha kreft. Dette

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Prioriteringsveileder - Endokrinologi

Prioriteringsveileder - Endokrinologi Prioriteringsveileder - Endokrinologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning endokrinologi Fagspesifikk innledning endokrinologi Endokrinologiske sykdommer omfatter både

Detaljer

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012 8 8 Lørdag 28. april 2012 FLERE VIL B De er blant landets fremste eksperter på kreft. Her forklarer de hvilke gjennombrudd forskningen har hatt de siste årene. Funnene gir forskerne tro på at stadig flere

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO)

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) Versjon av 2016 1. HVA ER CRMO 1.1 Hva er det? Kronisk residiverende multifokal osteomyelitt (CRMO) er

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Kasus 4. Senter for barne- og svangerskapsrelatert patologi

Kasus 4. Senter for barne- og svangerskapsrelatert patologi Kasus 4 Maternell inflammatorisk respons 3 2 1 Akutt chorioamnionitt Mat. Infl. St. 2, grad 2, føt. Infl St.2, grad 1 Mat. Infl. St. 2, grad 2, føt. Infl St. 3, gr 2 Funicitt Chorioamnionitt med sepsis

Detaljer

Oversikt Indikasjoner PET-CT (Kreft)

Oversikt Indikasjoner PET-CT (Kreft) Oversikt Indikasjoner PET-CT () Blærekreft PET-CT kan være et verdifullt supplement til å avklare usikre lymfeknutefunn ved ordinær CT-undersøkelse. Dette gjelder i praksis særlig ved spørsmål om tilbakefall

Detaljer

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor?

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? DMArena: Kreftkonferanse 2014 DM Kreftkonferanse 2014: Det Norske Radiumhospital, 3 April, kl. 13.00-18.00 Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? Disclosure:

Detaljer

Dagens kreftbehandling

Dagens kreftbehandling Dagens kreftbehandling KreftREHAB 2015 16. april 2015 Kjell Magne Tveit Bakgrunn Professor i onkologi, UiO Fagdirektør, Oslo universitetssykehus (avd.leder onkologi inntil 2014) Strategidirektør kreft,

Detaljer

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25.

Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25. Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25. August, 2015 Morten Mowe, professor Assisterende klinikksjef (Avdelingsleder

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

To pasienter kommer inn i akuttmottaket med markert anemi og mistanke om malign sykdom. Kurs i hematologi 18 19 mai 2015

To pasienter kommer inn i akuttmottaket med markert anemi og mistanke om malign sykdom. Kurs i hematologi 18 19 mai 2015 Kurs i hematologi 18 19 mai 2015 Kasustikk: Innlagt med lav hemoglobinverdi, med svært ulike diagnoser Av: Inger Berit Hersleth (bioingeniør) og Anne Mørch Larsen (hematolog) Diakonhjemmets sykehus AS

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Erfaring med utredningsprogram

Erfaring med utredningsprogram Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre

Detaljer

Vellykket immunrespons og sikker bruk er dokumentert i studie med nasal vaksinering (nesedråper) av HIV vaksinen Vacc-4x sammen med Endocine

Vellykket immunrespons og sikker bruk er dokumentert i studie med nasal vaksinering (nesedråper) av HIV vaksinen Vacc-4x sammen med Endocine MeldingsID: 304913 Innsendt dato: 10.05.2012 08:31 UtstederID: Utsteder: Instrument: - Marked: Kategori: Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: Tittel: Meldingstekst: BIONOR Bionor Pharma ASA XOSL

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn.

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Medisinsk ansvarlig lege (Nyfødtscreeningen), T: 23073179/23072791 evt 23070000, calling 26923/22791.

Detaljer

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb LAB- nytt nr 1-2008 INNHALD: Endring av metode for analyse av s-folat Gentest ved utredning av laktoseintoleranse Vurdering av glomerulær

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Prioriteringsveileder blodsykdommer

Prioriteringsveileder blodsykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder blodsykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Kurs i hematologi 18. 19. mai 2015 KS møtesenter, Oslo Kristin Husby, Spesialbioingeniør Prosjektet er utført ved Tverrfaglig

Detaljer

Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser

Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser Man skal ikke skjære alle over én kam Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser Benedicte Paus vdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i

Detaljer

Pakkeforløp for kreft. Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Helse Sør-Øst RHF 14.

Pakkeforløp for kreft. Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Helse Sør-Øst RHF 14. Pakkeforløp for kreft Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Helse Sør-Øst RHF 14. Januar 2015 Hva er et pakkeforløp? Et pakkeforløp er et standard

Detaljer

IS-2324. Pakkeforløp for føflekkreft. Pakkeforløp for føflekkreft 1

IS-2324. Pakkeforløp for føflekkreft. Pakkeforløp for føflekkreft 1 IS-2324 Pakkeforløp for føflekkreft Pakkeforløp for føflekkreft 1 Heftets tittel: Pakkeforløp for føflekkreft Utgitt: 06/2015 Bestillingsnummer: IS-2324 ISBN-nr. 978-82-8081-390-9 Utgitt av: Helsedirektoratet

Detaljer

02.05.2011. Kasuistikk. Risiko for blodpropp. Koagulasjon - oversikt. Trombedannelse. Arvelig Trombofili

02.05.2011. Kasuistikk. Risiko for blodpropp. Koagulasjon - oversikt. Trombedannelse. Arvelig Trombofili Kasuistikk 17 år gammel pike ønsker p-piller Risiko for blodpropp Arvelig trombofili Normal anamnese indikasjon for trombofiliutredning? Ingen VTE hos din, men VTE hos mor/far/søsken: Trombofiliutredning?

Detaljer