Strålevernberedskap i helsevesen. Alicja Jaworska Statens strålevern

Transkript

1 Strålevernberedskap i helsevesen Alicja Jaworska Statens strålevern Orienterings-og diskusjonsmøte for sentrale strålevernansvarlige, Gardermoen

2 Stråleberedskap er forskjellig fra andre typer beredskap i helsevesenet! Hvorfor? Svært lav sannsynlighet men store konsekvenser Krever spesiell ekspertise, verktøy, monitorering og beskyttelsesutstyr Inkluderer spesielle responselementer Sene og langvarige helseeffekter Generelle beredskapsprosedyrer (all-hazard prosedyrer) kan ikke alltid anvendes Psykologiske konsekvenser overstiger direkte konsekvenser av stråleeksponering Risikokommunikasjon svært viktig Basal kunnskap i helsetjenesten er vanligvis ikke tilstrekkelig

3 Varslings-og rapporteringslinjer ved atomheldelser

4 Atomberedskapsorganisjonen

5 Stråleberedskap i helsetjenesten a) Vurdere omfang av akutt stråleskade og behandlingsrettede tiltak b) Vurdere sannsynlighet for medisinske konsekvenser ved stråling, og sørge for at nødvendige tiltak kan iverksettes i helsevesen for å begrense senfølger (for eksempel: bruk av jodtabletter, gode nok ordninger foreventuell håndtering av berørte ved en ulykke, assistanse ved diagnostikk og behandling) både for de enkelte og store grupper.

6 Strålevernets rolle Pådriver og tilrettelegger for beredskap i helsevesenet for nukleære og radiologiske ulykker og hendelser. Både primær- og spesialisthelsetjenesten. Samarbeidspartnere: Sentralt Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) (overordnet ansvar for helseberedskap nasjonalt) Kompetansesenter for NBC-skader ved Ullevål universitetssykehus. Regionalt helseforetakene og Fylkeslegen/helseavdelingen hos fylkesmennene. Lokalt med sykehus og helsetjenesten i kommuner avhengig av behov.

7 Strålevernet som pådriver og tilrettelegger Skaffe og formidle faglig strålemedisinsk informasjon fra nasjonale og nordiske stråleverns-organisasjoner fra internasjonale organisasjoner Være kontaktpunkt mot de internasjonale organisasjoner i tilfelle nødvendig bistand Søke bistand internasjonalt i tråd med de nordiske og internasjonale avtaler og konvensjoner Produsere veiledninger først og fremst for primær-helsetjenesten Bidra og stimulere til kompetanse- og kunnskapsoppbygging i spesialisthelsetjenesten ved: - Informasjon om muligheter om kurs, bistand ved interne kurs (eksempel: hjelp ved å skaffe faglige eksperter i spesialiserte emner) - Bistand ved øvelser - Bistand med strålevernskompetanse

8 Hjemler og relevante dokumenter Helseberedskapsloven Strålevernsloven og strålevensforskriften Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan Nasjonal ROS analyse innen helse

9 Beredskapsplanlegging i helsetjenesten Sosial- og helsedirektoratet pålegger beredskapsplanlegging (veiledning fra Strålevernet når det gjelder stråleberedskap) Helsetilsynet fører tilsyn med beredskapsplaner (inkludert ABC-beredskap)

10 Internasjonalt arbeid: Oppdatering av faglig informasjon for formidling til norske aktører NORDISK AVTALE OM ASSISTANSE (1964) NORDISK HELSEBEREDSKAPSAVTALE (2002, ledet av Shdir) IAEA WHO REMPAN nettverket NATO RTG 099 Radiation bioeffects and countermeasures (Human Factors and Medicine Panel) Forskningsprosjekter( EU 6 RP TMT handbook, NKS Biodos )

11 Nordisk samarbeid om biologisk dosimetri Strålevernet har prosedyrer avtalt med STUK i Finland om å utføre biologisk dosimetri for Norge Arbeidet med å øke kapasitet for tjenesten i Norden: Samarbeidet med FOI NBC skydd i Umeå i Sverige om evaluering av cytogenetiske preparater NKS prosjekt for å utvikle PCC metoden

12 Relevante spørsmål for medisinsk personell Hva er en strålingsulykke? Hvor mange strålingsulykker kan jeg forvente å være involvert i løpet av ett år / arbeidslivet? Mulige stråleskader? Hva forstås med strålingsulykkes offer? Er han/hun radioaktiv? Hvilken risiko kan jeg/mine kolleger/personell, ambulanse eller sykehus bli utsatt for ved håndtering av strålingsulykke og/eller behandling av ulykkens offer? Hva gjør jeg først?

13 Hva er en strålingsulykke? Situasjon med utilsiktet eksponering for ioniserende stråling eller radioaktiv kontaminering. Eksponeringen kan være reell eller det er kun mistanke om eksponering.

14 Vanlige årsaker til strålingsulykker Kilder på avveie Interlock bypass (kapslede kilder glemt i åpen posisjon eller fast i åpen posisjon) Feil i bruk av survey instrumenter Mangelfull trening/skriftlige prosedyrer Feil i bruk av kritikalitetskontroll Utilstrekkelig strålevern Kalibrering/programmeringsfeil Utilstrekkelig tilsyn/kvalitetskontroll Feil i medisinsk bruk av stråling Andre menneskeavhengige faktorer

15 Kjente, store ulykker globalt august 2000 Antall ulykker 417 Involverte Betydelig eksponert/bestrålt Døde 128 Kilde: Radiation Emergency Assistance Center/Training Site, USA Radiation Accident Registries

16 Strålingsulykker med dødelig utgang og skadde* Type av hendelser Bruk av bestrålingsapparater Radioterapi ulykker Kilder på avveie Spredning fra kilder på avveie Kritikalitet (ikke reaktorer) Yrkesmessig kontaminering Kriminalitet med bruk av stråling Ulykker i forskingsreaktorer Ulykker med båtreaktorer Ulykker I kjernekraftverk Kjernevåpen tester Antall ulykker Antall døde (31) 1 Antall skadde (438) 93 til sammen (1130) * Ifølge Johnston's Archive

17 Trender Hyppighetsfordeling av større strålingsulykker (avhengig av type strålekilde) globalt i perioden august 2000 * kritikalitet kapslede kilder åpne kilder * Ifølge Radiation Emergency Assistance Center/Training Site, USA

18 Ulykker

19 Goiânia ulykke med mange ofre Problemstillinger Identifisere den risikoutsatte befolkningen Medisinsk håndtering av de skadde Fastsettelse av eksponeringsnivåer Minimalisere eksponeringen Redusere frykt og engstelse Ta seg av rensing av miljø og avfallshåndtering Goiania Rio de Janeiro Sao Paulo

20 Kilden i Goiânia 137 CsCl (cesium klorid) 50.9 TBq gamma: 0.66 MeV beta: 1.17 MeV T 1/2 =30 år

21 Beskrivelse av Goiânia-ulykken (fra IAEA)

22 Goiânia antall rammede Befolkning Triage Periode: september 30 - desember 21, 1987 Antall personer Identifisert kontaminert 249 Intern/ekstern kontaminering 129 Kontaminering av klær og sko 120 Medisinsk utredning 50 Innlagt på sykehus 20 Beinmarg depresjon 17 Døde 4

23 Polonium 210 saken i London Hva vannlig London borger tenkte? (telefon undersøkelse blant voksne Londonborgere 2u etter Litvinienkos død) 11% oppfattet at hendelsen kan påvirke negativt deres helse 2% trodde de var påvirket av polonium 210 direkte Hendelse med hensikt til å ramme: befolkningen - 14% få utvalgte mennesker - 40% Terrorisme - 15% Folkehelsefare - 17% Kriminalsak, spionasje - 68% enkelt individ - 46% Kilde: prof. S.Wessely- foredrag på Polonium conference i mars 2007 i London

24 Dødsulykke, Kjeller 1982 (1) 2. September 1982 Institutt for Energiteknikk, Kjeller: Ulykke med industrielt bestrålingsapparat Co-60 Arbeidet med bestrålingsapparat brukt til sterilisering Ansatt overser at kobolt-60 kilden på 2,43 PBq er i åpen posisjon Tidlig syk Skrives inn på Akershus sykehus, mistanke om hjerteinfarkt. Stråleeksponering oppdages, pasienten flyttes til Rikshospitalet

25 Dødsulykke, Kjeller 1982 (2) Vanskelig dosevurdering: - usikker angivelse av hvor lenge pasienten hadde oppholdt seg ved kilden - ødelagt persondosimeter Dosevurdering med Elektron Spinn Resonans (ESR) av nitroglyserintabletter og ved biologisk dosimetri. Dose ikke homogen, først estimert til 5-6Gy. ESR av nitroglyserintabletter: estimerte dosen til 40 Gy. Biologisk dosimetri: dosen større enn metningspunkt for metoden dvs. mer enn cirka 10 Gy. Gjennomsnittlig dose estimert til cirka 22 Gy (noen deler av kroppen eksponert for mye mer). Død inntraff 13 dager etter ulykken, uten kliniske symptomer til nevrologisk syndrom. Respirasjon og hjerte stoppet.

26

27 To tilnærminger til medisinsk behandling av strålingsskade Dose basert Symptom basert Men fysisk dosimetri er alltid viktig verktøy

28 Brekning som dose indikator

29 Biodosimetri bestemmelse av stråledose gjort i ettertid ut fra analyse av biologiske forandringer i blodprøver, biopsi eller annet biologisk material.

30 Forebygging av uønskede medisinske konsekvenser av stråling krever: Forebygging av hendelser En mulighet for tidlig å oppdage hendelse Mulighet for å iverksette effektive tiltak

31 Strålevernansvarlige som viktig ressurs for stråleberedskap i helsevesenet Besitter strålevernkompetanse og har oversikt over kompetansen og potensielle ressurser på sykehuset Er i stand til å bistå primærhelsetjenesten med første vurdering av situasjonen/ gi råd (viktig pga. geografiske forhold) Naturlig samarbeidspartner for Statens strålevern på sykehus (i regionene og lokalt) Behov for mer fokus på rollen medisinske fysikere har i strålemedisinsk beredskap (nettverk i Norge, kurs?)