Årsrapport 2012 Kapi el 1 og 2 og opplysninger fra kapi el 3 av den elektroniske rapporten

Transkript

1 Årsrapport 2012 Kapi el 1 og 2 og opplysninger fra kapi el 3 av den elektroniske rapporten

2 2 Årsrapport 2012 Fylkesmennene rapporterer inn sin årsrapport elektronisk. Fylkesmannen i Oppland har i llegg valgt også å publisere tekster og bilder med utgangspunkt i del 1 og del 2 av årsrapporten som en trykksak. I år er også enkelte opplysninger i del 3 i den digitale rapporten med. Denne versjonen av årsrapporten er redigert li i forhold l den elektroniske rapporten. Erfaring viser at det ønskes en slik kor a et orientering uten å gå på ne. Innhold side 2 Fylkesmannens personlige kommentar side 3 Utviklingstrekk i Oppland 2012 side 4 Generelle samordningsoppgaver. Fornying av offentlig sektor side 6 Velferd, helse og personlig tjenestey ng side 8 Oppvekst, barnehager, utdanning og likes lling side 11 Arealdisponering og byggesaker side 14 Landbruksforvaltning og næringsutvikling, naturressursforvaltning side 16 Miljøvern side18 Samfunnssikkerhet og beredskap side 18 Fylkesmannen i Oppland 2012 side 22 Utvikling i embetet side 24 Helhetlig og strategisk ledelse side 27 Strategi side 28 Andre forhold side 29

3 Årsrapport Fylkesmannens personlige kommentar 2012 var året da fylkesmennene feiret 350 årsjubileum. Den 28. april 1662 signerte kong Fredrik 3. den aller første amtmannsinstruksen som fastslo at kongemakten here er skulle representeres av lojale og pliktoppfyllende embetsmenn med fastlønn. De skulle gjøre rede for inntekter og utgi er. I 1911 ble amtsmennene l fylkesmenn. En årsrapport er på mange måter et dsvindu. Vi beskriver ikke bare hva som skjer i fylket på «våre» samfunnsområder i løpet av året, men også om det indre liv - i en virksomhet som har overlevd i 350 år. Siden vi her beskriver jubileumsåret 2012 har vi i år viet li mer plass l de e. Det gir både innsyn i bredden av våre oppgaver, og hvordan vi løser enkeltoppdrag. Mange har spurt hvordan det kan ha seg at fylkesmannsembetene ikke bare har overlevd i 350 år, men også vokst. Her skal jeg gi noen svar på det. Forsker Yngve Flo ved Rokkansenteret er den som i størst grad har omtalt og analysert jubilanten. Han var med på vår faglige og sosiale «jubileumsmarkering» på Beitostølen i slu en av mai, der mye godt ble sagt og mange kloke tanker tenkt. I et jubileumsskri vi har laget e er markeringen, oppsummerer Flo noen av tankene han delte med de ansa e. Flos forklaringer begrunner allsidigheten du kan lese om i denne årsrapporten. Flo fastslår at rollen som statsmaktens fremste representant i fylket og distriktets talsperson overfor sentralmakten, sprenger rammene for det vi tenker på som typisk byråkra. Det å ha en selvstendig ini a vrolle er heller ikke spesielt tradisjonelt byråkra sk. Les om de dialogarenaene fylkesmannen i Oppland har ta ini a v l, så forstår du hvordan en ini a vrolle som ble gi i 1662 kan fylles med innhold i fylkesmann Fylkesmannen er en ins tusjon som både er tverrsektoriell og nivåoverskridende av natur. Flo gikk så langt som å kalle fylkesmannsembetene «limet» i norsk styringsverk. Det har vært hevdet at fylkesmannsembetene er ulogisk oppbygd, men Flo sier at embetets nåværende form og funksjon er logisk og forståelig hvis en tar historien l hjelp. «Vi har et styringsverk som er formet gjennom en rekke stegvise forandringer som alle hver for seg har vært logiske eller forklarlige, men som over d skaper et «vesen» som kan ha sine uforklarlige sider.», skriver Flo. De e beskriver godt vår hverdag. Oppgaver forsvinner og oppgaver kommer l. Den unike breddeinnsikten vi har, og lokalkunnskapen, gir oss en innsikt som knapt noen i regjeringskvartalet har. Men når vekslende regjeringer og Stor ng har lagt flere og flere oppgaver inn i embetet, må det også bety at embetet skal utgjøre noe mer enn et kontorfellesskap. Fylkesmannen må reflektere helhet, sammenheng og konsekvens. Det departementene ikke klarer, klarer vi. Fellesskapet innbyr l arbeid på tvers - altså involvering i oppgaveløsning fra flere avdelinger. Det gir en opplagt merverdi. Arbeidet l Fylkesmannen i Oppland på plansida er en slik suksesshistorie når det fungerer på si beste. Ukentlig møtes representanter fra alle avdelinger for å behandle plansakene som havner hos oss. I or var det 383 av dem. De e krever likeverdig oppmerksomhet i avdelingene. Les om planu ordringene vi har her i fylket, særlig kny et l vegutbygging som gir u ordringer både for jordvern og miljøvern. Slik er vår krevende nå d, som trolig blir enda mer krevende i fram da. Under vår jubileumsmarkering i mai dvelte vi ikke bare ved for da. Under en kaféborddiskusjon på Beitostølen i mai ble dyk ge medarbeidere u ordret l å komme med tanker om fram da. Jeg er imponert over refleksjonene - om nåsituasjon, om vår nære fram d, og situasjonen om år og i et lengre dsperspek v. I krystallkula ser vi at de nære u ordringene kny er seg l å effek visere og prioritere dessuten må vi i enda større grad være tydelige på hva vi ikke har ressurser l, og melde de e oppover i systemet. Med 350 års historie i bakhodet, ble medarbeiderne også bedt om å reflektere om hva som skal l for at vi også skal oppleve fylkesmannsembetet i en noe ernere fram d. Svaret mange ga, har jeg allerede vært innom i denne kommentaren. I Beitostølenreferatet er svaret gi slik: «Vår bere gelse er avhengig av at vi har noe som overordnet myndighet mangler, nemlig breddekompetanse samt kunnskap om u ordringer og muligheter i eget fylke. Vi må hele den gjøre oss relevante, og vise at vi er relevante.» Les årsrapporten vår, og døm selv. Jeg mener vi var svært så relevante i 2012, både for Stor ng, regjering og kongehus men også for kommuner, virksomheter og enkeltpersoner i Oppland.

4 4 Årsrapport 2012 Utviklingstrekk i Oppland 2012 Basert på kapi el Tilstanden i embetet og fylket generelt i elektronisk årsmelding. Befolkningsutvikling Ved inngangen l 2013 var det opplendinger, en økning på 107 på e år. * UNDER PRESS: Vik ge næringer i Oppland som landbruk og reiseliv er stadig under press noe som vil føre l færre arbeidsplasser. Oppland skiller seg ut som et av tre fylker med fødselsunderskudd i 2012, sammen med Hedmark og Telemark. Oppland er også det fylket der folketallet hadde gå mest lbake i Norge om det ikke hadde vært for innvandringsoverskuddet. Det var befolkningsøkning kun i 8 av 26 kommuner; grovt se i deler av Gjøvikområdet, deler av Lillehammerområdet og deler av Hadeland. Eneste «plusskommune» i llegg, var Øystre Slidre. MOT VEKST: Bygg- og anleggsvirksomheten vil øke blant annet p.g.a. vegbygging. Innen helse- og sosialtjenesten vil summen av flere ltak (demensplasser, omsorgsplasser, samhandlingsreformen) gi betydelig vekst. Mange eldre og uføre Oppland har en stor andel «eldre eldre». Forventet levealder for menn i Oppland er nå 72,6 år, for kvinner 77,7 år. 18,1 prosent av Opplands befolkning, personer, mo ok alderspensjon høsten Denne «eldrebølgen», kombinert med en lav befolkningsutvikling, gir selvsagt u ordringer i sosial- og helsesektoren personer i Oppland mo ok uførepensjon per 30. september en økning på 405 personer fra Det utgjør 11,6 prosent av befolkningen år. Tall for landet totalt er 9,5 prosent. Arbeids- og næringsliv Arbeidsmarkedet i Oppland utgjorde i 2012 anslagsvis årsverk. De største «næringene» er (regnet i årsverk): 1. Helse- og sosialtjeneste Varehandel, verksteder Industri samlet Bygg og anlegg Undervisning Jordbruk og skogbruk 5.300

5 Årsrapport Det er anslå om lag 750 ubesa e s llinger i Oppland i 2012 på grunn av rekru eringsproblemer innen en rekke fagfelt. Vik ge næringer i Oppland som landbruk og reiseliv er stadig under press noe som vil føre l færre arbeidsplasser, mens bygg- og anleggsvirksomheten vil øke blant annet p.g.a. vegbygging. Innen helse- og sosialtjenesten vil summen av flere ltak (demensplasser, omsorgsplasser, samhandlingsreformen) gi betydelig vekst. NAV anslår at arbeidsledigheten i fylket, som i 2012 var på cirka personer, vil holde seg. Dermed var og blir ledighetsprosenten cirka 2,2. Utdanningsnivå Oppland er, sammen med Hedmark og Øs old, de fylkene som har lavest utdanningsnivå ut over videregående skole. I landet som helhet er det 21,1 prosent som har «kort» (maks 4 år) høyskole- eller universitetsutdanning, mens det i Oppland er 17,5 prosent. «Lang» universitets- eller høyskoleutdanning er det 6,7 prosent som hadde i Norge i 2010 (SSBs siste tall), mens det lsvarende tallet for Oppland er 3,7 prosent. Kommuneøkonomi Foreløpige regnskap for 2012 viser at mange kommuner sliter med å få ne o dri sresultat på anbefalt nivå, men det er store forskjeller fra kommune l kommune. Noen s kkord kny et l kommunenes økonomi: Kommunene i Oppland hadde også i 2012 betydelig høyere årsgebyrer både for vann- og avløpstjenester enn gjennomsni et av kommunene utenom Oslo. Opplandskommunene hadde i 2012 årsgebyr på avfallstjenester godt under landsgjennomsni et. Tre kommuner i Oppland har ikke innført eiendomsska for noen typer eiendommer. Sju kommuner har bare innført eiendomsska på annen eien- dom enn boliger og fri dseiendommer. For de kommuner som har innført eiendomsska utgjør denne fra 0,1 l 8 prosent av de totale dri sinntekter, og ligger samlet se (2,5 prosent) omtrent på landsgjennomsni et (2,6 prosent). Vestre Toten har vedta å innføre eiendomsska fra 2014, og flere kommuner vurderer å innføre eller endre eiendomsska en. Vestre Toten var Opplands eneste ROBEK-kommune i De e er fylkets mest typiske industrikommune, som de siste årene har få u ordringer på grunn av økt ledighet. Kommunen har store underskudd fra 2008 og 2009, som de ikke har klart å dekke inn innen fristen på to år, og har av KRD få forlenget frist l å dekke underskuddene. Kommunale planer Opplandskommunene sender ut plansaker i like stort omfang som før, og planene som utarbeides blir stadig bedre rent planfaglig. I 2012 u ale Fylkesmannen seg l 375 kommunale plansaker, men bare i to av disse ble det fremmet innsigelse på grunn av feil eller mangler. I 2011 var det så alvorlige mangler ved 11 saker at det førte l innsigelse. Antallet u alelser fra Fylkesmannen var på høyde med toppårene 2009 og men andelen u alelser l kommunale planstrategier økte mens andelen uttalelser l arealplaner gikk noe ned. 345 saker, eller 92 prosent, gikk greit gjennom uten at det ble fremmet innsigelse. Innsigelse gis når Fylkesmannen mener kommunen ikke har ta nok hensyn l nasjonal arealpoli kk. Innsigelsene er i stor grad ta l følge; det ble gjennomført syv meklingsmøter i 2012 og bare en plan ble sendt l Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. Nasjonale føringer både på jordvern og naturmangfoldområdet er innskjerpet. De e er formidlet i dialog med kommunene, i planu alelser og ved bruk av innsigelsesins tu et. Store vegprosjekter i fylket er spesielt krevende å følge opp for å sikre jordvern og miljøinteressene. De e gjelder ikke minst for E6 langs Mjøsa og gjennom Gudbrandsdalen, men også E16 i Valdres og Jevnaker, og Rv4 i Lunner. Norges ansvar for villreinen innebærer en særlig u ordring for Oppland. Spesielt har planen for Dovre ellsområdet skapt deba. Les mer under pkt * Endelige befolkningstall pr er offentliggjort e er at den elektroniske årsrapporten ble levert, og er beny et her.

6 6 Årsrapport 2012 Generelle samordningsoppgaver. Fornying av offentlig sektor. Basert på kapi el Generelle samordningsoppgaver. Fornying av offentlig sektor i elektronisk årsmelding. Kommunene i Oppland arbeider kon nuerlig med ltak for å forbedre og fornye seg selv og for å forbedre tjenestene l innbyggerne. Fylkesmannen er en ak v bidragsyter i de e arbeidet, og stø er mange ulike ltak med ldeling av skjønnsmidler l fornying, ne verksstø e, veiledning, kurs og konferanser. Fylkesmannen gir årlig en vurdering av kommunens tjenesteproduksjon som presenteres i kommunebildedokumentene og i de regionvise møtene. Skjønnsmidler l fornying Et ltak for å stø e kommunene er Fylkesmannens ldeling av skjønnsmidler l fornying. Midlene fordeles l kommunene e er søknad, og utgjør en betydelig mo vasjonsfaktor for fornyingsarbeid i kommunal sektor. For 2012 ble det fordelt 13,4 millioner kroner l fornyingsprosjekter. Fornyingsprosjekter er vik ge for effek visering og kvalitetsøkning i den kommunale tjenesteproduksjonen. Stadig flere kommuner går sammen om prosjekter, noe som bidrar l større grad av samarbeid og erfaringsdeling. Evalueringer viser at kommunene i all hovedsak er fornøyd med ordningen med ldeling av skjønnsmidler l fornying, og at den fungerer e er hensikten. De siste årene er det fordelt opp mot 100 millioner kroner l fornyingsprosjekter med rapportering l Fylkesmannen i Oppland og l KRDs database. Årlig fornyingskonferanse Fylkesmannen arrangerte sammen med KS Oppland for femte gang en fornyingskonferanse for Konferansen har bli godt mo a av kommunene, og de fleste deltar, også som innledere på konferansen. Tema på konferansen i 2012 var Fra ord l handling. Ledere fra 23 av fylkets kommuner deltok i llegg l en rekke sentrale personer fra ulike statlige etater. Fylkesmannen i Opplands fornyingspris Fylkesmannens fornyingspris ldeles en kommune som har utmerket seg i si fornyingsarbeid ved å være ak ve, ha forankret utviklingsprosjekter i kommuneledelsen, nådd mål og resultater, ha vektlagt dialog, oppnådd læring, formidlet og delt erfaringer og resultater med andre, vært synlige i relevante fora, ny ggjort seg ny teknologi og nye metoder, samt vært en pådriver i nytenking og inspirert andre gjennom si arbeid. Fylkemannens fornyingspris for 2012 ble ldelt Lunner kommune for si prosjekt ipoli ker. Gjennom prosjektet er det lagt lre e for at alle sakspapirer fra administrasjonen l poli kerne sendes elektronisk. De e gir både utgi sbesparelser og sikrer ensartet og sam dig informasjon l alle poli kerne. Prosjektet ga også posi ve effekter for medvirkning og demokra. Samarbeid med KS Fylkesmannen har te dialog med KS og gjennomfører flere felles ltak med dem. Fornyingskonferansen (se over) er en av disse. Sammen med KS arrangeres også et årlig møte der kommuneøkonomiproposisjonen presenteres. I 2012 ble møtet videooverført som året før, slik at flere enn de 70 i salen kunne få med seg det som ble presentert. KS er også medarrangør på en årlig informasjonssikkerhetskonferanse, et temaområde der det stadig er behov for ny kompetanse. Den gode kontakten mellom Fylkesmannen og KS Oppland er videreført med faste treffpunkt hvor det utveksles erfaringer og planlegges felles ltak og stø e ut mot kommunene. Både Fylkesmannen og KS har avsa faste kontaktpersoner som ivaretar løpende kontakt og oppdatering. Det oppleves et stadig større behov for koordinering og samordning. Samarbeid med fylkeskommunen Fylkesmannen og fylkeskommunen har et te faglig samarbeid på mange områder, og har også mye formell kontakt gjennom deltagelse i mange av samordningsarenaene som er nevnt under. I llegg hadde fylkesmannen ru nemessig seks møter med fylkesordføreren i løpet av året. Dialog og samordning Fylkesmannen ivaretar samordning på flere områder, og de e arbeidet evalueres og utvikles fortløpende. Enkelte av dialogarenaene er omtalt andre steder i årsrapporten. Under er en oversikt over noen samordningsarenaer: Tilsynsforum Knutepunkt Oppland (avslu et 2012) Forum for folkehelse Forum for universell u orming Dialog StatBedri Landbruksforum Samhandlingsforum NAV-forum Integrerings- og asylforum Her skal nevnes spesielt at fylkesmannen leder både samhandlingsforum (se pkt. 2.2) og NAV-forum Oppland, som begge er vik ge samarbeidsorgan for å sikre god samordning av tjenestene i fylket. Tilbakemeldinger fra kommunene viser at Fylkesmannen oppleves å ha en vik g og tydelig rolle på disse arenaene, og at rollen utøves på en god og hensiktsmessig måte. Integrerings- og asylforum har som mål å le e aktørenes arbeid med mo ak og bose ng av flyktninger. De e er et komplekst saksfelt med mange aktører. De har gjennom Integrerings- og asylforum en møteplass for gjensidig informasjonsutveksling. Forumet ledes av fylkesmannen.

7 Årsrapport Fylkesmannen leder også Tilsynsforum Oppland, et organ som ivaretar samordningen av statlige lsyn re et mot kommunene i henhold l kommunelovens kapi el 10A 60 e. Forumet samordner lsynsplanlegging og utarbeider felles lsynskalender, noe som blant annet innebærer en vurdering av lsynsbelastningen i den enkelte kommune. Tilsynskalenderen er under revisjon, og det er igangsa e arbeid for å videreutvikle HMS-etatenes felles lsynsdatabase l de e formålet. Det er utarbeidet egen ru ne for å ivareta lovkravet som gjelder ved iverkse ng av vedtak om pålegg og sanksjoner av vesentlig betydning for lsynsobjektet. Samarbeid med andre embeter Fylkesmannen i Oppland deltar i et ne verkssamarbeid med embetene i Møre og Romsdal, Hedmark, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag (5-fylkesmannssamarbeid), der fylkesmennene og de assisterende fylkesmennene møtes en gang årlig. I 2012 ble det spesielt ta ini a v l e samarbeid i 5-fylkesmannssamarbeidet omkring innføring av vergemål. Hensikten er å utveksle erfaringer og ideer omkring oppgaveløsning. Innenfor de enkelte fagfeltene har avdelingene utstrakt samarbeid på tvers mellom embetene. Sammensetningen av samarbeidende fylkesmenn varierer innen hvert fagområde. Dialog StatBedri Fylkesmannen har i flere år ledet et samarbeid med andre statlige etater med navnet Dialog StatBedri. Gjennom denne satsingen arbeider etatene for å styrke samhandlingen og den gjensidige rolleforståelsen mellom stat og næringsliv. Staten ønsker å framstå enhetlig og samordnet der det er naturlig, og målet er at staten skal oppleves som en enda bedre lre elegger for næringslivet. Dialog StatBedri har arrangert flere samlinger og konferanser i STORE SMIL: Lunner fikk Fylkesmannen i Opplands fornyingspris 2012, og kvitterte med store smil. Til venstre ordfører Harald Tyrdal og l høyre rådmann Tore M. Andresen. STOR RETORIKK: Kåre Valebrokk, som nå er gå bort, snakket om utviklingen av det offentlige Norge da han mø e statlige, regionale ledere. FELLES OPPFORDRING: 2013 er året for stemmere sjubileet, men allerede i 2012 gikk fylkesordfører Gro Lundby og fylkesmann Kris n Hille Valla ut med en felles oppfordring om å markere året. FORMANING: Mange Lerø hadde like budskap l ledergruppene i Dialog Stat- Bedri og under fornyingskonferansen: Gjør det! Ta beslutninger! Se ut i livet! Våg!

8 8 Årsrapport 2012 Velferd, helse og personlig tjenesteyting KLAGER: 187 klagesaker om utmåling av økonomiske stønader i NAV 184 klagesaker om sosiale tjenester i kommunene TILSYN: 23 individre ede lsyn, 9 s kkprøve lsyn og 37 systemrevisjoner i kommuner, barnevernsins tusjoner og sykehus FØRERKORTSAKER 1576 saker behandlet. Søknader om dispensasjon fra førerkor orskri en utgjør 809 saker 491 saker er sendt Poli et med anmodning om inndragning KLAGER: 24 klagesaker om forsvarlig barnevernstjeneste 6 klagesaker på kommunale vedtak innen barnevernlovgivningen 12 klager fra barn i barnevernsins tusjoner Informasjonen på denne sida er også hentet fra kap. 3 i den digitale årsrapporten.

9 Årsrapport Basert på kapi el Velferd, helse og personlig tjenestey ng i elektronisk årsmelding. Mål og resultatkrav for 2012 på områdene velferd, helse- og sosialtjenester, levevilkår og lsyn var betydelige. S kkprøve som lsynsmetode Fylkesmannen i Oppland har også i 2012 brukt s kkprøve lsyn som kontrollmetode. Tilsynsobjektene melder lbake at de opplever de e som en mer målre et og ny g lsynsmetode som gir bedre grunnlag for å jobbe med kvalitetssikring i e erkant. Vi mener det ligger mer utviklingspotensiale i å utvikle lsynsmetoder som er mer målre et og gir bedre opplevd ny everdi for kommuner og sykehus. Tilsyn avdekker mangler Fortsa avdekker både planlagte og hendelsesbaserte lsyn for mange og alvorlige avvik. Avvikene er nesten uten unntak kny et l manglende forståelse og kunnskap om internkontroll. Det er også avvik på kapasitet og kompetanse - og dermed en risisko for at tjenestene ikke er gode nok. Det ble gjennomført systemrevisjoner i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) i fem kommuner i Tema var behandling av søknad om økonomisk stønad fra personer med forsørgerplikt for barn. Det ble funnet avvik i alle fem kommunene, noe som er bekymringsfullt, da de e viser at arbeids- og velferdsforvaltningens internkontroll ikke avdekker svikt i egen dri. Det ble i llegg gi en merknad i en kommune. Tilsyn gir grunnlag for prosjekt Pasientre ghetsloven kap. 4A var ny lsynsområde i 2011, de e lsynet ble videreført i 2012 med fem nye lsyn. Det var sammenfallende funn og avvik i disse lsynene. Kommunene fa er ikke all d vedtak når de bruker tvang, fordi ru ner for saksbehandling og kunnskap om lovverket ikke er kjent. Konsekvensen kan dermed bli at pasienter ikke får nødvendig helsehjelp når det ytes motstand, fordi helsepersonell tror at tvang er ulovlig, slik lfellet var før loven trådte i kra. U ordringene på de e området har gjort at Fylkesmannen i Oppland har planlagt et to-årig prosjekt. Fase en vil være opplæring av kommunene regionvis i løpet av 2013, dere er vil vi følge de e opp med nye lsyn i Det er dermed en forventning om at kjennskapet l lovverket skal bedres betraktelig. Tilsyn kny et l eldresatsingen E er systemrevisjoner kny et l Eldre lsynssatsningen i 2010, 2011 og 2012 ble det også i 2012 arrangert regionvise erfaringsmøter hvor alle kommuner deltok. Totalt deltok det over 200 personer. På møtene ble det gjennomgå funn fra disse lsynene og utvekslet erfaringer fra kommunenes forbedringsarbeid, blant annet i forbindelse med lukking av avvik. Møtene ble evaluert som gode. Også fra vår side ble de opplevd som ltak med høy ny everdi i. forståelse av internkontroll, kvalitetssikring og kon nuerlig kvalitetsforbedring. Samhandlingsreformen Fylkesmannen har delta ak vt i kommunenes forberedelser l innføringen av samhandlingsreformen. Fylkesmannen i Oppland har ta ini a v l å etablere Samhandlingsforum. Her deltar øverste SI FRA: Fylkeslege Hans Tomter og daværende helsedirektør Lars E. Hansen var skjønt enige om vik gheten av å si fra! ledelse i Sykehuset Innlandet HF, NAV, KS, Oppland fylkeskommune, en representant for Rådmannsutvalget i Oppland og representanter fra fylkesmannsembetet. Samhandlingsforumet ledes av fylkesmannen, og forumet skal være en arena hvor aktørene på toppnivå kan snakke sammen om saker som avtaler, folkehelse, brukerutvalg, rehabilitering, sta s kk og analyse. Oppland har kommet godt i gang med å forberede innføring av samhandlingsreformen både på regionalt og lokalt nivå. Det er etablert to lokalmedisinske sentra i Oppland (Valdres og Nord-Gudbrandsdalen), og 24 av 26 kommuner hadde etablert frisklivssentraler ved utgangen av Folkehelse Folkehelse har gjennom flere år vært et satsingsområde i Oppland fylke. Mye av folkehelsearbeidet har hi l vært prosjektbasert med innsats fra ildsjeler og poli sk velvilje, men begynner nå å bli godt forankret i både kommuner, fylkeskommune og hos Fylkesmannen. Forebyggingsperspek vet veier tungt i samhandlingsreformen, og folkehelsestrategien i Oppland for 2012 har vært å koble og forankre det etablerte folkehelsearbeidet opp mot føringene i samhandlingsreformen. På grunn av ny folkehelselov og nye roller opphørte partnerskapsavtalen med fylkeskommunene i Fylkesmannen har arbeidet te sammen med fylkeskommunen i folkehelsearbeidet, selv om rollen l Fylkesmannen nå er endret med ny lov. Fylkesmannen har gi innspill l 25 planstrategier i 2012, og vi erfarer at folkehelse er ta inn som tema i alle strategiene. Drø ing av folkehelseu ordringene og kunnskapsgrunnlaget for de e er det derimot kun et fåtall kommuner som har få l.

10 10 Årsrapport 2012 Interkommunalt samarbeid I vår rådgivning har vi lagt vekt på posi ve erfaringer med interkommunalt samarbeid. De e har allerede startet opp i mange av regionene i Oppland og gjelder for barnevern og helse- og sosialtjenesten. I løpet av 2012 har en av kommunene i Oppland startet etableringen av interkommunalt barnevern med en kommune i et annet fylke. Betydningen av interkommunalt samarbeid for legevak jenesten kan ikke overvurderes når det bl.a. gjelder å rekru ere leger l utkantstrøkene. Dispensasjonssøknader førerkort Fylkesmannen i Oppland behandlet totalt saker i 2012, de e er en økning fra de foregående år. Gjennomsni lig saksbehandlings d er 13 dager. Av dispensasjonssøknadene er det en markant økning i saker i forhold l hjerte-kar, diabetes, psykiske lidelser og rusmisbruk/medikamentbruk. Fokus på legers meldeplikt l Fylkesmannen var et fortsa satsingsområde i 2012, de e kan være noe av årsaken l økningen i antall saker. Barnevernet er en u ordring Barneverntjenesten i kommunene har fortsa lav og delvis u lstrekkelig kapasitet, selv om den nasjonale satsingen på flere s llinger i barnevernet har ha noe innvirkning. Flere kommuner sliter fortsa med å rekru ere barnevernfaglig kompetanse. Mange kommuner har fortsa fristoversi elser både for meldinger og undersøkelser. De e går ut over re ssikkerheten l barna og må ses som en større u ordring for kommunene i frem den. Fylkesmannen gjennomførte i 2012 en omfa ende kartlegging og gjennomførte lsyn som viser at helsepersonell i alt for liten grad er kjent med og beny er meldeplikten l barnevernet ved mistanke om omsorgssvikt. Fylkesmannen har fulgt opp lsyn med opplysningsplikten l barneverntjenesten ved en av legevaktene i fylket. Det ble avdekket et avvik kny et l å e erleve opplysningsplikten, samt å vurdere innholdet i opplysningsplikten. Fylkesmannens lsynsansvar e er lov om barneverntjenester omfa er lsyn med barnevernins tusjonene, senter for foreldre og barn, omsorgssentre for mindreårige og lsyn med barneverntjenestene i kommunene. Fylkesmannen har i 2012 ført lsyn med fylkets seks barnevernins tusjoner, tre omsorgssentre og e senter for foreldre og barn. Totalt er det gjennomført 35 lsyn. Tilsynene er u ørt som individre ede lsyn og som systemrevisjoner. Fylkesmannen mottok seks klager fra beboere på ins tusjonene og omsorgssentrene. I llegg mo ok vi flere henvendelser fra barna og deres foresa e. I 2012 har samtaler med barn på barnevernins tusjonene og omsorgssentrene og utarbeidelse av plandokumenter ha spesiell oppmerksomhet. Den kommunale barneverntjenesten rapporterer hvert halvår om situasjonen i barnevernet og sender hvert kvartal inn slu ørt kontrollskjema om saksbehandlingen. Dataene brukes ak vt og danner hovedgrunnlaget for Fylkesmannens intervenering i enkeltkommuner. 19 kommuner ble fulgt spesielt opp på grunn av fristoversi elser. Fylkesmannen har også behandlet 24 lsynsklager e er barnevernloven 2-3 erde ledd. Det er gjennomført landsomfa ende lsyn med barneverntjenesten i fem kommuner. Tilsynene er ini ert av Statens helse lsyn og temaene var kommunenes arbeid med undersøkelse og evaluering av ltak i barneverntjenestene. Det ble avdekket avvik i tre av de fem kommunene. Psykatri og rus arbeidet fortse er Det psykiatriske tjeneste lbudet ble betydelig opprustet både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten gjennom opptrappingsplanen. Denne utløp i Det ser ut l at opptrappingen fortse er e er planlagte linjer selv om midlene nå er lagt inn i kommunenes rammebevilgninger. Rusarbeidet trenger fortsa en statusheving i det kommunale lavterskel lbudet. Vi vil oppre holde vårt fokus på om rusmisbrukere får den helsehjelpen som de har krav på e er loven. De e vil bl.a. bli fulgt opp gjennom lsyn i Fylkesmannen gjennomførte et lsyn med spesialis jenesten, temaet var tverrfaglige spesialis jenester l rusmiddelavhengige. Det ble ikke avdekket avvik ved de e lsynet. Hjelp med bolig l vanskeligs lte Fylkesmannen har bidra l å få de største kommunene i fylket med i Husbankens fireårige programarbeid: Boligsosialt utviklingsprogram. Programmet skal bidra l et bedre lbud for vanskeligs lte på boligmarkedet, slik de e blir definert av kommunen. Generell kompetanseheving Det ble gjennomført en rekke kurs og seminarer i løpet av året. Blant disse var flere fagsamlinger for barnevernsledere, flere kurs og veiledningsdager for turnuskandidater, konferanser om rusforebyggende arbeid, ltaksplan mot fa gdom, NAV og boligsosialt arbeid, Samhandlingsreformen og ny lovverk m.v. Fylkesmannen er gjennom økonomiske fullmakter sa i stand l å bidra målre et som informasjons- og kunnskapsspreder.

11 Årsrapport Oppvekst, barnehager, utdanning og likes lling NY MODELL: Først veiledning om regelverket for barnehagen, så lsyn - lbud om mer veiledning. Basert på kapi el Oppvekst, barnehager, utdanning og likes lling i elektronisk årsmelding. Fylkesmannen arbeider forebyggende for å bidra l et trygt fysisk oppvekstmiljø, universell u orming og mulighet for fysisk u oldelse for barn og unge. De e skjer bl.a. gjennom planarbeidet og systema sk dialog med poli sk og administra v ledelse i alle kommunene. Ny regionvis modell for lsynsarbeid på barnehageområdet Fylkesmannen jobber strategisk og helhetlig med de ulike oppdragene på barnehageområdet, og ønsker at flest mulig kommuner og barnehager får en mulighet l å vurdere egen regelverkse erlevelse i forbindelse med våre lsyn. I 2012 prøvde vi ut en ny regionvis modell for lsynsarbeid. Vi ønsket å sikre at alle kommunene i de utvalgte regionene fikk en felles veiledning i regelverket vi skulle føre lsyn med. Gjennom de e fikk vi etablert felles arenaer hvor de kunne ha drø inger i e erkant av veiledningen om de ønsket det. De hadde dermed muligheten l å drø e funnene fra lsynene med de utvalgte kommunene. Vi informerte kommunene allerede i 2011 om at vi skulle prøve ut en ny modell for lsynsarbeidet vårt, og hvilke regioner og temaer vi hadde valgt ut. Formålet med å ta de e opp i god d var å gi kommunene en mulighet l å gå gjennom sin egen regele erlevelse før lsynet, og at vi i fellesskap kunne ha godt forberedte lsyn. Fylkesmannen har få posi ve lbakemeldinger fra kommunene om at denne måten å drive lsynsarbeid på gir godt utby e for lsynsobjektene. I 2012 gjennomførte vi tre stedlige lsyn ( 17 og 18, og 16) og syv skri lige lsyn med 18. Vi har fulgt opp at kommunene ivaretar 12a, re en l barnehageplass. Fylkesmannen har gjennomført fem regelverksamlinger for kommunale og ikke-kommunale barnehageeiere i løpet av Forskri om likeverdig behandling har vært tema på de ulike møteplassene med kommunene, samt veiledning på telefon og mail. Fylkesmannen har ha en egen samling for barnehageeiere på de e temaet i Samarbeid om forskning I samarbeid med kommunene utarbeider vi jevnlig et felles hovedsatsingsområde i fylket for e eller flere år av gangen, og kompetanse ltak kny et l de e. I de e arbeidet vektlegger vi å samarbeide med forskere for å sikre at vi kjenner l ny og aktuell forskning, sam dig som vi ønsker å lø e fram den erfaringsbaserte kunnskapen. I 2012 oppsummerte Fylkesmannen vår tre-årige satsing på «Kvalitet i barnehagen» med utgangspunkt i St.melding nr. 41 (et samarbeid med Dronning Mauds Minne). Vi startet også opp en ny to-årig felles satsing med hovedoverskri : «Til barns beste trivsel for utvikling og læring» (et samarbeid med professor Thomas Nordal og SePU v/ HiHM). I lknytning l slike satsingsområder har Fylkesmannen bli enig med kommunene om å iverkse e kompetanseutviklings ltak for lederne i alle barnehagene i Oppland. Om utdanningsområdet - bla om.

12 12 Årsrapport 2012 Tilsyn og veiledning på utdanningsområdet Det er brukt svært mye ressurser på lsyn og oppfølging av regelverk. Det er gjennomført lsyn i tråd med det nasjonale oppdraget fra Utdanningsdirektoratet. Utover de e er det gjennomført prioriterte lsyn, egenini erte og hendelsesbaserte lsyn. Disse lsynene er gjennomført på bakgrunn av klagesaker, nasjonale prøver, grunnskolesta s kk, oppslag i lokalavisene og kunnskap som ellers har lfly Fylkesmannen. Fylkesmannen har de seinere årene gjennomført utstrakt veiledning om regelverket både i forkant og i e erkant av lsyn. To av lsynene på utdanningsområdet var såkalte oppfølgings lsyn der i alt fire skoler var involvert. Det ble ikke avdekt lovbrudd ved disse skolene, noe vi mener indikerer at lsyn virker. I ulike møter med skoleeiere har hovedfokus vært elevers re l et godt psykososialt miljø enkeltvedtak om spesialundervisning og gjennomføring av denne rekru ering av pedagogisk personell oppfølging av trauma serte elever (oppdrag kny et l 22/7 2011) frafall i videregående skole vurderingsforskri en Det er også gjennomført en rekke samlinger og møter om regelverk. I llegg har vi jobbet spesielt mot pp-tjenesten, både når det gjelder krav l pp-tjenesten selv og når det gjelder spesialundervisning. Her har vi bl.a. bidra l erfaringsdeling mellom kommunene der rapporter fra Lillehammer og Østre Toten kommuner er lagt fram. Fylkesmannen har også bidra med skjønnsmidler l utredning av u ordringer lkny et l lpasset opplæring og spesialundervisning. I møter med poli sk og administra v ledelse i kommunene, har Fylkesmannen siste år ha spesiell oppmerksomhet på PÅ GAMLE STIER: Som ung var han utplassert på Etnedal skole - nå snakket utdanningsdirektør Trond Johnsen for Valdrespoli kere og -rådmenn fra si gamle kateter. grunnleggende ferdigheter frafall i videregående skole bruk av resultater i eget kvalitetsarbeid. Fylkesmannen har forsøkt å skape bevissthet rundt hvilke u ordringer skoleeier bør ta tak i for å øke læringsutby et l elevene og gjennom det bidra l redusert frafall i videregående opplæring. I den sammenheng har vi lagt vekt på kostnadene både for den enkelte og samfunnet ved at ungdom ikke gjennomfører videregående opplæring. GNIST-arbeidet Fylkesmannen har koordineringsansvaret for GNIST-arbeidet i Oppland, og har fulgt opp de e arbeidet gjennom et eget partnerskap i fylket og et arbeidsutvalg. Kommunalt ansvar for krisesentrene Det er tre krisesentre som gir lbud l kommunene i Oppland. Alle kommunene oppgir at de er lkny et et av disse. To av krisesentrene er lokalisert i Oppland og e er under oms lling. Flere kommuner har inngå avtaler med et annet krisesenter. Det er Fylkesmannens vurdering at krisesentrene gir et godt nok lbud, jf. krisesenterloven. Det ble i 2012 holdt en konferanse med tema omsorgssvikt og vold mot barn i samarbeid med Statens Barnehus på Hamar, poli distriktene Gudbrandsdal og Vestoppland og Sykehuset Innlandet HF. Målgruppen var barnehagepersonell, skolepersonell, helsesøstre, BUP, fastleger, poli, barnevern og tannhelse. Antall deltagere var ca På grunn av stor e erspørsel vurderes det å arrangere kurset på ny. Integrering Fylkesmannen behandlet i 2012 en klage e er introduksjonsprogam, men ingen kny et l opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. I samarbeid med Vox har Fylkesmannen gjennomført oppdraget kny et l e erutdanning av lærere og ledere i norskopplæringa for voksne innvandrere. Det ble gjennomført to fagdager i jan/ feb med god deltakelse og god lbakemelding. Videre er det gjennomført en to-dagers e erutdanningssamling i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark og Vox. Samlingen hadde stor deltakelse og fikk god evaluering av deltakerne. Som en del av virksomheten i 2012 er det planlagt to fagdager for målgruppa. Disse blir avholdt i januar og mars Fylkesmannen i Oppland har startet forberedelsene l lsyn med introduksjonsloven våren Likes lling Fylkesmannen har bidra med penger l to prosjekter kny et l likes lling. Lillehammer kommune har videreført og utvidet satsingen Gu er som lekeressurs i barnehagen. De e prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom barnehager og gu er i ungdomsskolen. Gu ene fra ungdomsskolen deltar i barnehagens ak viteter på e ermiddag eller i ferier. Denne barnehagen har få ekstra midler l å samle alt si materiell om de e prosjektet for å spre det l andre interesserte barnehager/kommuner. Det har vært svært stor interesse for disse prosjektene og Fylkesmannen vurderer disse som vellykkede mht. l å fremme likes lling i barnehagene.

13 Årsrapport MENN I BARNEHAGE Vi stø er et prosjekt der ungdomsskolegu er får barnehagejobb - slik at de ser de e er en mulighet også i fram da KLAGER I GRUNNSKOLE 12 klager på skoleplassering 25 klager på skoleskyss 49 klager på standpunktkarakter HØYSKOLESTUDIUM Fylkesmannen bisto da HiL etablerte studie i barnehagepedagogikk med 30 studieplasser TILSYN 22 lsyn ble gjort innen utdanning 9 lsyn på barnehageområdet Informasjonen på denne sida er også hentet fra kap. 3 i den digitale årsrapporten.

14 14 Årsrapport 2012 Arealdisponering og byggesaker KONFLIKTEN: Veg vil vi ha, men vi vil også ta vare på dyr- og planteliv; og også ta vare på matjorda. Slik blir det målkonflikter av. Basert på kapi el Arealdisponering, byggesaker og universell u orming i elektronisk årsmelding. Fylkesmannen drev omfa ende poli kkformidling og planveiledning på planområdet også i Både saksmengde, innsigelser og henvendelser ligger fortsa på et høyt nivå, og kommunale og regionale planstrategiarbeider var et ny område å følge opp. Fylkesmannen endret i 2012 sin interne organisering av planarbeidet for å møte den store saksmengden. Vi ønsker å være en tydelig og dlig aktør i kommunenes planarbeid, med bred deltakelse fra alle fagavdelinger i embetet og med fokus på utvikling av plandialogen. I januar 2012 arrangerte Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune et todagers planstrategiverksted med stor deltakelse fra poli sk og administra vt nivå i kommunene, og fra regionale myndigheter. I llegg ble det gjennomført fem regionale dagssamlinger om planlegging der den vik gste målgruppa var nye planpoli- kere i kommunene. Tema var både poli kkformidling og «kvalitet i planleggingen» med vektlegging av planprosess, roller og medvirkning. Nasjonal poli kk formidles og ivaretas ellers gjennom veiledning i løpende saksbehandling, deltakelse i regionalt planforum, planmøter og prosjekter, kursing av kommunene og gjennom ne stedet Plankapitlet i Fylkesmannens kommunebilder inneholdt i 2012 en regionalisering av de nasjonale forventningene, som innspill l planstrategiarbeid og løpende planlegging i fylket. Alle kommuner i Oppland hadde ved utgangen av 2012 vedta kommunale planstrategier, og mange av strategiene vektlegger sam dig revidering av samfunnsdel og arealdel. Fylkesmannen var med i fylkeskommunens arbeid med regional planstrategi og spilte inn konkrete planbehov ut fra særlige u ordringer i Oppland. Fylkesmannen bidro også l deltakelse fra øvrig regional stat i de e arbeidet. Flere utredninger startet På slu en av 2012 ble det startet opp flere vik ge utredninger ved hjelp av plan- og klimamidler mo a fra Miljøverndepartementet. De fleste utredningene eies av Fylkesmannen og fylkeskommunen i fellesskap. En hy e-/klimautredning skal gi bedre grunnlag for veiledning om areal- og transporthensyn i hy e-/ reiselivsplanleggingen En utredning av sikkerhet og klima- lpasning skal gi en mer målre et regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap En evaluering av E6-planleggingen på strekningen Ringebu-O a skal gi innspill l diskusjonen om mer effek v vegplanlegging En rekke klimautredninger vil bedre grunnlaget for oppfølging av regionale og kommunale energi- og klimaplaner spesielt, og l løpende kommunal planlegging generelt Regional planlegging Norges ansvar for villreinen innebærer en særlig u ordring for Oppland. Fylkesmannen deltar i arbeidet med regionale planer for ellområder med villreininteresser (Rondane, Dovre ell og O adalen). Regional plan for Rondane ble slu ørt i 2011 og ligger l godkjenning i MD. Regional plan for O adalen er sendt på 1. gangs høring. Planene vil legge premissene for ivaretakelse av de europeiske villreinstammene i Oppland for lang d framover, og de e arbeidet vil bli svært vik g også i Oppland og Hedmark er pilo ylker på universell u orming og regional plan for folkehelse ble vedta for Oppland i Planprogram for regional plan for klima- og energi ble også vedta i Det ble gjort forberedelser l planoppstart for revidering av regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap. Gjeldende plan for samfunnssikkerhet og beredskap er den første av si slag i Norge og revideringen vil ha to fokusområder. Det ene er kri sk infrastruktur,

15 Årsrapport kri ske samfunnsfunksjoner og informasjonssikkerhet, det andre er klima og klima lpasninger. Fylkesmannen er ak v bidragsyter l disse arbeidene på sine fagområder. Videre ble regional plan for lokalisering av varehandel prioritert for oppstart i De e er et planarbeid som Fylkesmannen vil følge nøye, i likhet med revideringen av fylkespoli ske retningslinjer for areal- og ressursbruk som også ble startet opp på slu en av Jordvernstrategi for Oppland vil ikke bli avløst med en egen regional plan, men tas inn i nevnte retningslinjer. Fylkesmannen følger ellers opp arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner som er godt i gang. Kommunal planlegging Fylkesmannen u alte seg i 2012 l 383 plansaker, fordelt på 27 kommunale planstrategier, 35 kommune(del)planer, 313 reguleringsplaner og 8 andre plansaker. Tallet på plansaker holder seg på et høyt nivå se i forhold l antall kommuner og befolkningsutvikling. Hovedårsaken l de e er den omfa ende hy e-/reiselivssatsingen i fylket. Antall u alelser var på høyde med toppårene 2009 og 2011, men sammensetningen var annerledes. Antall u alelser l kommunale planstrategier økte betraktelig, mens antall kommune- og reguleringsplanu alelser gikk noe ned. I 30 av u alelsene ble det fremmet en eller flere innsigelser og det ble gjennomført syv meklingsmøter. I løpet av året ble en innsigelsessak oversendt l departementet, tre innsigelsesbefaringer gjennomført og vi mo ok to innsigelsesavgjørelser fra departementet. Fylkesmannen mo ok i llegg 304 søknader om dispensasjon fra kommune- og reguleringsplaner på høring og klaget på fem dispensasjonsvedtak. Innsigelsestemaene var i 2012 spredt på de fleste av Fylkesmannens ansvarsområder. Det har vært spesielt krevende å følge opp større vegplaner for E6, E16 og Rv4, men også kommuneplaner med arealdeler e er ny plan- og bygningslov. Nasjonale føringer både på jordvern- og naturmangfoldområdet er innskjerpet og mange av innsigelsene fremmes på disse områdene. Interne målkonflikter mellom hensynet l naturmangfold/ vassdrag og jordvern er en særlig aktuell problems lling ved behandling av større vegplaner. Vegbygging er den største trusselen mot omdisponering av dyrka jord i fylket. Regjeringens mål om å redusere omdis-poneringen av dyrka jord l under daa pr. år lsier at Oppland må omdisponere mindre enn 285 daa dyrka jord pr. år. I 2011 ble det omdisponert totalt 723 daa dyrka jord. Av de e gikk 579 daa dyrka jord l samferdselsformål e er pbl, det vil si 80 prosent av totalt omdisponert areal. Kostra-tall for 2012 foreligger ikke før i juni Med innskjerpede krav l klimahensyn, samordnet areal- og transportplanlegging og forte ng med kvalitet, øker også antall innsigelser kny et l by-/ te stedsutvikling og varehandel. Det fremmes innsigelser l planer som ikke ivaretar klima, areal- og transporthensyn, barn- og unge, universell u orming og folkehelse/nærmiljø/støy på en lfredss llende måte. Som følge av klimaendringene er samfunnssikkerhet og beredskap et område som blir stadig mer u ordrende, både når det gjelder te stedsutvikling og hy ebygging. Det fremmes innsigelser l planer som ikke sikrer lstrekkelig oppfølging av risikoog sårbarhets(ros)analysen gjennom bruk av arealformål og planbestemmelser. Bygging i bra terreng og/eller i snau ell er en u ordring landskapsmessig og innsigelser ble fremmet også på de e grunnlaget i Det var imidler d en betydelig nedgang i innsigelser kny et l formelle feil og mangler (inkludert manglende ROS-analyse). De e mener vi er resultat av vellykket veiledning i kombinasjon med bruk av innsigelsesins tu et. Fylkesmannen mo ok 304 søknader om dispensasjon fra kommune- og reguleringsplaner på høring i Fylkesmannen i Oppland påklaget kommunens vedtak i fem av sakene. Klagene har vært begrunnet med hensyn l strandsonevern (fire) og hensyn l sikring av biologisk mangfold (en). Byggesak, jordlov og konsesjonslov, utvalgte kulturlandskap For byggesakene har nasjonal poli kk kny et l bl.a. hensyn l klimau ordringer, krav om lgjengelighet og universell u orming først og fremst vært gi gjennom innspill l planer. Fylkesmannen har rapportert på saksbehandlings d på behandling av klagesaker gjennom Sysam. Fylkesmannen har i 2012 behandlet 93 klagesaker hvorav 15 saker er gi medhold. Ved utgangen av 2012 hadde embetet 67 ubehandlede saker. Fylkesmannen har ikke beny et hjemmelen i jordloven 3 l å pålegge noen kommuner fortløpende å sende inn saker, men vi har bedt om noen enkeltsaker. I 2012 overprøvde Fylkesmannen fire saker. To av sakene gjaldt salg av skogteiger fra Statskog l personer uten annen landbrukseiendom og l for høy pris. De to andre sakene var kny et l fradeling av dyrka jord for oppføring av dri sbygninger. Arbeidet med Nordherad som utvalgt kulturlandskap i jordbruket er i hovedsak gjennomført i tråd med dligere planer.

16 16 Årsrapport 2012 Landbruksforvaltning og næringsutvikling, naturressursforvaltning og miljøvern BU-MIDLER Det ble fordelt 3,7 mill. kroner l prioriterte områder innen mat, reiseliv, «Inn på tunet» og tradisjonelt landbruk KONTROLLER Det er gjennomført forvaltningskontroller i syv kommuner og foreta syv foretakskontroller. Disse omfa er l sammen 17 foretak med dri sfelleskap ROVVILT Det ble fordelt 5,5 mill. kroner l konfliktdempende og forebyggende ltak mot rovviltskader JORDVERN Oppland nådde ikke målet i jordvernstrategien. Omdisponeringen ble på 723 dekar ifølge strategien burde det vært under 285 dekar. Ny E6-trasé i Gudbrandsdalen er hovedårsak Informasjonen på denne sida er også hentet fra kap. 3 i den digitale årsrapporten.

17 Årsrapport Basert på kapi el Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling, naturressursforvaltning og miljøvern i elektronisk årsmelding. Fylkesmannen har gjennomført og delta i ulike ltak innenfor landbruksbasert næringsutvikling, både for å utvikle tradisjonelt jord og skogbruk, og for å fremme bygdenæringer. Arbeidet med næringsutvikling har vært en vik g del av arbeidet med RBU - Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Oppland. De e programmet ble utarbeidet høsten 2012 og består av disse tre delprogrammene: Regionalt Næringsprogram for Oppland 2013 (RNP) Regionalt miljøprogram for jordbruket (RMP) Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland (RSK) Strategisk landbruksforum og regional innsats Landbruksforum i Oppland har vært styringsgruppe for arbeidet med RBU. Forumet er sammensa av representanter fra Fylkesmannen i Oppland, Oppland Bondelag, Oppland Bonde- og Småbrukarlag, Mjøsen skog BA, Innovasjon Norge, kommunene, Oppland fylkeskommune og Bioforsk Øst. Fylkesmannens ulike satsinger er i stor grad gjennomført innen det regionale partnerskapet, dvs. de samme partene som deltar i Landbruksforum. Kontakten mot regionene/kommunene er spesielt godt ivareta gjennom regions llinger. Fylkesmannen har oppre holdt slike s llinger i alle de seks regionene. Gardskart To kommuner i Oppland fullførte arbeidet med gardskartprosessen i Det er sterkt fokus på å få l et godt kon nuerlig ajourhold av AR5 (kartdatase som beskriver arealressursene) i kommunene når de er ferdige med gardskartprosessen. Kulturlandskap vesentlig Kulturlandskap har også vært et prioritert arbeidsområde, særlig kny et l forvaltning av Nordherad i Vågå som utvalgt kulturlandskap. Totalt 17 dri sog skjøtselsavtaler er nå inngå med grunneiere og disse omfa er bl.a. 900 daa verdifull naturbeitemark. Markeds ltak for økologisk mat I Oppland har vi i 2012 gjennomført flere ltak som skal øke kjennskapen l økologisk mat blant folk flest. Hovedsatsingen har vært et prosjekt der målet var å øke bevisstheten om sunn, økologisk mat hos små og store håndballspillere og deres familier. Andre ltak har vært økologiske matskoler i regi av Oppland 4H og foredrag for omlag 800 elever/foresa e i forbindelse med «Felles lø for rik g mat på Hadeland». Fylkesmannen har også arrangert seminar for storhusholdninger og kan ner; om lag kan ner er kontaktet for å inspirere l mer bruk av økologisk mat. Vi opplever en stagnasjon/nedgang i økologisk drevet areal da andel med økologisk dri i 2012 var 3,1 prosent. Produsentre ede ltak som landbruksrådgivingsenhetene har gjennomført, har få stø e. Til sammen 20 ltak er gjennomført e er ldeling av økonomiske midler i forbindelse med Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet Jordvern prioritert Jordvern har vært et prioritert arbeidsområde. Jordvernstrategier for Oppland er fulgt opp i behandlingen av arealsaker. Jordressursene er grunnlaget for langsik- g næringsutvikling, og Fylkesmannen tar opp regjeringens jordvernpoli kk i møter med kommunene og følger opp jordvernpoli kken i behandlingen av jordlovsaker, u alelser i dispensasjonssaker og innspill l arealplaner. Se pkt 2.4. Diverse landbruks ltak/-ak viteter Beitebruksprosjektet ble fullført i 2012 og egen rapport er laget. Prosjektet har involvert svært mange av beitelagene i fylket i ltaksplanlegging, omorganisering, utprøving av radiobjeller m.m. Prosjektet for å samle og formidle eksempler på ny bruk av ledige landbruksbygninger, med Mjøsmuseet som ansvarlig for gjennomføring,er slu ørt. Det er videreført ltak innen bioenergi/tre, reiseliv/utmark, Inn på tunet og lokal matproduksjon. Ak viteten i Opplandsskogene nådde nye høyder i 2012; 1,2 mill. m3 rundvirke ble hogd, en økning på 11 prosent fra Om lag 4,8 mill. planter er sa ut, en økning på 10 prosent fra På klimaområdet er arbeidet kny et l å gi u alelse l kommunale klimaplaner. Regionalt miljøprogram for jordbruket i Oppland er rullert, og det er i løpet av 2012 utarbeidet ny program for perioden Utarbeidelsen er gjort i samarbeid med kommuner og faglag. Fylkesmannen arrangerte i samarbeid med KS og Regionkontoret for Nord-Gudbrandsdalen den nasjonale kulturlandskapskonferansen Arvesølv l begjær eller besvær? i Lom sept. Forvaltningskontroll På kontrollområdet har det vært stor ak vitet. Det er gjennomført forvaltningskontroller i syv kommuner og foreta syv foretakskontroller som lsammen omfa et kontroll av 17 foretak med hensyn l dri sfellesskapsbestemmelsen. Det ble slå fast at det forelå dri sfellesskap i to av sakene, som omfa et fire foretak. Alle sakene er avslu et. Ingen av sakene er påklaget. Én av foretakskontrollene resulterte i poli anmeldelse. Kontrollsakene er gjort kjent for kommunene gjennom kurs og direkte formidling. Om miljøområdet - bla om.

18 18 Årsrapport 2012 KONTROLLER Det har vært kontrollaksjoner re et mot pukkverksbransjen (13 stk.), fragmenteringsverk (1 stk.), og bilverksteder (16 stk.) HØRT OM? Kno blom? Elfenbens-lav? Råtetvebladmose? Storporet flammetjuke? Det har vi. Les hvorfor her 50-ÅRSJUBILEUM: Rondane nasjonalpark (bildet) ble feiret, Fylkesmannen var sekretariat for jubileumskomitéen og ansvarlig for gjennomføring av den offisielle jubileumsmarkeringen SKOGVERN: Høring av en verneplan for 10 nye områder på om lag 40 km2 er sa i gang det ble også prosesser for frivillig vern av 22 andre områder Informasjonen på denne sida er også hentet fra kap. 3 i den digitale årsrapporten.

19 Årsrapport Basert på kapi el Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling, naturressursforvaltning og miljøvern i elektronisk årsmelding. Lokal forvaltning av nasjonalparker Innen områdevern var mest arbeid også i 2012 kny et l innføringen av den nye forvaltningsordningen for store verneområder. E er kommunestyrevalget høsten 2011 ble det valgt nye medlemmer l nasjonalparkstyrene, og styrene må e kons tueres på ny. Fylkesmannen hadde ansvaret for de kons tuerende møtene for nasjonalparkstyrene for Dovre ell-sunndals ella, Jotunheimen, Rondane-Dovre og Langsua (ny styre). Fylkesmannen gjennomførte to samlinger for nasjonalparkforvalterne med sikte på kompetanseheving, både administra vt og faglig. Fylkesmannen arrangerte også en studietur l Cairngorms nasjonalpark i Sko land for forvaltere og ledere av nasjonalparkstyrene. Diverse arbeid kny et l forvaltning av verneområder: Rondane nasjonalpark feiret 50- års jubileum som landets første nasjonalpark i Fylkesmannen hadde ledelse og sekretariat for organisasjonskomiteen, og var ansvarlig for den prak ske gjennomføring av den offisielle jubileumsmarkeringen 1. og 2. september. Besøksstrategien for Jotunheimen nasjonalpark ble ferdigs lt og endelig godkjent av nasjonalparkstyret for Jotunheimen. Fylkesmannen fulgte opp lbakeføringsplanen for Hjerkinn. Fylkesmannen bisto Regjeringsadvokaten med erstatningsoppgjøret for nasjonalparkplanen (vedtak fra 2002 l 2011). Det ble vedta forvaltningsplaner for syv områder (naturreservater og landskapsvernområder) der Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet, herunder Ramsarområdet Dokkadeltaet naturreservat. Forvaltningsplanen for Hydalen landskapsvernområde er sendt DN for godkjenning. Det er planer under arbeid for i alt 11 naturreservater. Et prosjekt i Oppland (Hovstjern naturreservat med Vigga) er valgt ut som en av piloter i et nasjonalt prosjekt for restaurering av våtmark. Skogvern Fylkesmannen har gjennomført høring av en verneplan for 10 områder under ordningen med frivillig vern av skog og har oversendt sin lråding l DN. Områdene omfa er i alt 40 km2. Y erligere 28 skogområder er i prosess med tanke på vern e er naturmangfoldloven. Det er igangsa supplerende naturfaglig kartlegging av 18 edellauvskogområder i fylket som et ledd i arbeidet med en systema sk kunnskapsoppbygging om skogtypen. Bruk-vern -prosjektet Det har vært jobbet ak vt med å s mulere l næringsutvikling i lknytning l Langsua nasjonalpark. Det er gjennomført to kurs (i Gausdal og Valdres) re et mot næringsutøvere. Her var Skogbrukets kursins tu faglig ansvarlig. Sammen med Oppland fylkeskommune ble det arrangert et næringsmøte om utvikling i- og omkring nasjonalparken. Fylkesmannen utarbeidet tre nye turfoldere for parken. I llegg ble det arrangert et feltkurs om biologisk mangfold i seterområder. Andre arbeidsoppgaver omfa er dri av regionalt fagne verk for bruk-vern og deltakelse i bl. a. følgende prosjektgrupper: Nasjonalt forprosjekt for en merkevarestrategi for nasjonalparkene Nasjonal referansegruppe for verdiskapingsprogrammet for naturarven Arbeidsgruppe for utarbeidelse av nasjonal mal for informasjonspermer l reiselivsbedri er i/nær nasjonalparkene. Naturmangfold og naturmangfoldloven Fylkesmannen arrangerte sammen med Oppland fylkeskommune fire regionale plansamlinger for kommunene i 2012, der naturmangfoldloven var e av temaene. Innsatsen på de e feltet har i stor grad bli re et mot prioriterte arter og utvalgte naturtyper, og oppfølging av handlingsplaner. Det er gjennomført supplerende kartlegging av kno blom og elfenbenslav, og utkast l faggrunnlag for begge arter er oversendt DN. For råtetvebladmose er det også gjennomført en supplerende kartlegging i forbindelse med utarbeidelse av faggrunnlag, som videreføres i Fylkesmannen har koordineringsansvaret for handlingsplanene for storporet flammekjuke og kalksjøer. Det er gjort lleggsregistreringer av storporet flammekjuke. Kun e ny funn er registrert innenfor Spålen-Katnosa naturreservat. I arbeidet med kalksjøer er det u ørt en utredning av miljøkrav for arter som inngår i definisjonen av utvalgt naturtype. Slå emark I 2012 har det i Oppland vært fokus på kartlegging av slå emark i Sør-Aurdal og på Hadeland (utvalgt naturtype med egen handlingsplan). I llegg er det gjennomført kartlegging av dragehode i Valdres-regionen. Det er utarbeidet skjøtselsplaner og langsik ge skjøtselsavtaler med totalt ni grunneiere av slå emark i løpet av Det er også gjennomført en supplerende kartlegging av hule eiker, og kartleggingsstatusen i fylket anses nå som svært god. Fylkesmannen har vært pådriver for å få gjennomført ltak i tråd med handlingsplanen for hubro. I praksis har de e vært å gjennomføre befaringer, og rådgivning/veiledning overfor ne selskapene, mht. u orming av søknad og prioritere ltakspunkt i hubroens hekkeområder. Ca 80 prosent av de prioriterte områdene har nå få lskudd l å gjennomføre ltak.

20 20 Årsrapport 2012 Det er foreta kartlegging og ltaksutredning for forekomster av storsalamander og elvemusling, og et funksjonsområde for elvesandjeger er skjermet mot ødeleggelse gjennom gjerding. Innen arbeidet med fremmede arter har Fylkesmannen gi stø e l flere kommuner for bekjempelse av kjempespringfrø, kjempebjørnkjeks og tromsøpalme. Generelt prioriterer vi innsatsen l fremmede arter i og inn l verneområdene. Rovvilt Fylkesmannen i Oppland er sekretariat for rovviltnemnda i region 3. Vi lstreber rask saksbehandling av søknader om skadefelling og av søknader om andre forebyggende ltak. Det gjennomføres årlig regionvise møter med ulike interessegrupper i rovvil orvaltningen. Fylkesmannen jobber ak vt for å styrke samhandlingen med andre statlige aktører på feltet, bl.a. Statens naturoppsyn, Ma lsynet, Direktoratet for naturforvaltning og kommunene. Nemnda vedtok forvaltningsplanen for rovvilt for region 3 i mars Oppland/region 3 har nasjonalt fastsa e bestandsmål for jerv og gaupe, og vi har ligget te på disse målene de siste årene. Årlig forekomst av bjørn og ulv gir også en del u ordringer for rovvil orvaltningen i fylket. Tapene av sau l rovvilt ble redusert fra 2011 l I 2012 ble 330 sau påvist drept av fredet rovvilt, og ca sau/lam ble ersta et som rovviltskade. Det er fortsa et potensial for mer effek ve, langsik ge forebyggende ltak. Fylkesmannen/rovviltnemnda har igangsa en evaluering av forebyggende ltaksmidler i 2012 og ønsker å legge en mer langsik g strategi for de e arbeidet. Vannrammedirek vet Fylkesmannen har et te samarbeid med fylkeskommunen innen arbeidet med vannrammedirek vet. Vi deltar ak vt i arbeidet i vannregion Vestviken og NEMNDA: Fylkesmannen er sekretariat for rovviltnemnda, og samarbeidet er godt. vannregion Glomma. Videre nedlegges det en betydelig innsats som miljøfaglig og landbruksfaglig rådgiver i vannområdene i fylket. Alle de tre store vannområdene i fylket er godt i gang med arbeidet og alle har egen prosjektleder. Karakteriseringsarbeidet fram mot andre planperiode er fullført og arbeidet med overvåkingsplanlegging og ltaksutredning er startet. Høringer på arealplaner Klima, energi- og transportløsninger er vurdert ved høring av arealplaner. Klima er videre ta opp som tema i dialog med kommunene bl.a. i regionalt planforum og på Fylkesmannens regionmøter. Alle kommunene i Oppland har utarbeidet klima- og energiplaner. Klima er valgt som fokusområde i Fylkesmannens strategi , og fra 1. april 2012 ble det oppre et et treårig prosjekt der veiledning og oppfølging av kommunene står sentralt. Prosjektet vil både omfa e arbeid med klimagassreduksjon og klima lpasning. Ne stedet fylkesmannen.no ble lagt om l ny portal i De regionale miljøstatussidene blir lagt om l ny publiseringsverktøy i Arbeidet med de e ne stedet har derfor vært noe nedprioritert i 2012, da vi har se det som mer hensiktsmessig å se e inn en større innsats på videreutvikling av de e ne stedet i 2013 i forbindelse med omleggingen l ny publiseringsverktøy. Tilsyn på miljøområdet I 2012 re et lsynsarbeidet seg mot pukkverk (12 stk.), fragmenteringsverk (1 stk.) og bilverksteder (16 stk.). Det ble også u ørt to systemrevisjoner ( lsyn over flere dager) av et avfallsselskap (med deponi) og et renseanlegg (med ledningsne ). De to sistnevnte virksomhetene e erlevde kravene i praksis, men hadde noen mangler i internkontrollen, særlig med tanke på risikovurderinger. Tre mo aksanlegg for farlig avfall ble kontrollert og en større næringsmiddelprodusent ble fulgt opp med e erkontroll e er kontrollaksjonen mot næringsmiddelbransjen i Generelt er andelen kontroller som resulterer i avvik høy. Særlig mange kontrollerte bilverksteder har mangler med tanke på prak sk håndtering av farlig avfall og mangelfulle skri lige ru ner. Kontrollene av pukkverk avdekket også mange avvik. De fleste pukkverkene manglet lfredss llende vurdering av støv- og støypåvirkning. Flere hadde også for dårlig kontroll på si farlige avfall. Lukking av avvik fra kontroller må dokumenteres innen angi e frister og alvorlige avvik følges opp med nye kontroller. Fylkesmannen poli anmeldte én virksomhet i 2011, for brenning av farlig avfall. Denne saken ble avgjort av påtalemyndigheten mot slu en av Den aktuelle virksomheten aksepterte et forelegg på kroner for det ulovlige forholdet.