Fylkesmannens oppgaver på integreringsområdet

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannens oppgaver på integreringsområdet IMDi - Kompetanseløftet for nye bosettingskommuner, 04. Februar 2015 Karsten Schroeder, seniorrådgiver

2 Målsetting for innlegget sentrale spørsmål Hvordan arbeider Fylkesmannen på integreringsområdet? Hvilke andre roller og oppgaver har Fylkesmannen? Hvilken støtte kan kommunene få hos Fylkesmannen? Hvordan behandler vi klagesaker? Hvordan gjennomfører vi tilsyn?

3 Oversikt over tema i innlegget 1. Generelt om Fylkesmannens roller og oppgaver 2. Fylkesmannens oppdrag på integreringsområdet 3. Fylkesmannens samordningsfunksjon 4. Hva kan Fylkesmannen tilby kommunene? 5. Eksempler på tiltak på integreringsområdet 6. Klagesaksbehandling

4 Generelt om Fylkesmannens oppgaver og roller Kongens og regjeringens representant i fylkene Bindeleddet mellom kommunene og sektormyndigheter Årlige oppdrag fra fagdepartementene - iverksetting av statlig politikk Utviklingsoppdrag (prosjekt rettet mot kommunene og fylkeskommunen) Forvaltningsoppgaver (bl.a. tilskudd) Tilsynsoppgaver Veiledningsoppgaver Samordningsoppgaver (statlige etater, kommuner) Fylkesmennene har ulik organisering - eksempel Sør-Trøndelag Landbruk og bygdeutvikling Miljøvern Sosial og helse Oppvekst og utdanning Relevante dokumenter og nettsteder fylkesmannen.no Fylkesmannsinstruksen «til gagn og beste for fylket»

5 Oppdrag på integreringsområdet Hovedoppdragsgiver Barne- likestillings- og integreringsdepartementet Overlappende oppdrag fra andre departement (Kunnskapsdepartement, Sosial- og helsedepartement) Ulik organisering av arbeidet med integrering i de ulike embetene ulik involvering av utdannings-, sosial- og kommunalavdelingen Statsborgerseremonier 2 ganger årlig som et tilbud til dem som har mottatt statsborgerbrev Bosetting av nyankomne flyktninger Bidra til at kommunene bruker de virkemidler som Husbanken har til rådighet Bidra til at kommunene følger opp de anmodninger om bosetting som kommer fra IMDi

6 Oppdrag forts. Introduksjonsloven Behandling av klagesaker Veiledning til deltakere og kommunene Tolkning av introduksjonsloven, i samarbeid med IMDi Undervisning i norsk med samfunnskunnskap Gjennomføre etterutdanning av lærere etter oppdrag fra VOX Drive fylkesvise nettverk for ledere i de kommunale voksenene Tilsyn med kommunenes arbeid etter introduksjonsloven Kontrollere regelverksetterlevelse Spre erfaringer etter tilsyn Oppdrag gitt fra andre departement (ikke fullstendig) Kunnskapsdepartementet: Etterutdanning av lærere som underviser i grunnskolen for voksne (VOX) Sosial- og helsedepartementet: Veiledning i forhold til sosiallovgivningen, kontakt med NAV

7 Fylkesmannens samordningsfunksjon Ulike organisering i fylkesmannsembetene Kommunedialog Besøk av kommunene utarbeidelse av kommunebilde Uttalelser i forbindelse med kommunal planlegging Erfaringsutveksling mellom kommuner Kontakt med andre statlige etater i fylket (eksempler) IMDis regionkontor NAV Fylke Andre samarbeidspartnere (eksempler) Kommunenes interesseorganisasjon KS Partene i arbeidslivet

8 Hva kan Fylkesmannen tilby kommunene? Oppdatert kjennskap til regelverket - veiledning Kjennskap til de faglige kravene på området (Hva er godt integringsarbeid?) Nettverksbygging og erfaringsutveksling mellom kommuner Kompetanseheving, med vekt på regelverkets krav Ekstern revisjon av eget arbeid på området Dialogpartner i planprosesser Statistisk beskrivelse av kommunen, sammenligning med andre kommuner, fylket og landet

9 Eksempler på tiltak på integreringsområdet fra Sør-Trøndelag Nettverk for rektorene i de kommunale voksenene (nå etter oppdrag fra VOX) Samarbeid med nettverk for kommunale flyktningtjenester FFKF (kontakt voksen, NAV) Erfaringsspredning etter tilsyn med introduksjonsloven Uttalelser til kommuneplanens samfunnsdel Samtale om integrering under Fylkesmannens kommunebesøk, basert på kommunebildet Fagdag(er) om samarbeid om introduksjonsprogrammet, i samarbeid med NAV fylke og IMDi Midt-Norge

10 Spørsmål til refleksjon Hvilke erfaringer har du med «din» Fylkesmann? Samspill generelt Samarbeid på integreringsområdet Er det noen gode grep på integreringsområdet som du vil trekke fram? Fylkesmannen er også bindeledd «oppover» i forvaltningen Hvordan kan du spille inn synspunkter til Fylkesmannen? Har vi en tydelig ansvarsfordeling mellom Fylkesmannen og IMDi-regionen?

11 Klagesaksbehandling «Vi får en klage hva gjør vi?» Klagemulighet = en ny og uavhengig instans skal se på saken en gang til Fylkesmannen får ofte oversendt klager som: Ikke er behandlet av førsteinstans, men sendt direkte til Fylkesmannen Der førsteinstans ikke har begrunnet hvorfor den fastholder sitt vedtak sett i forhold til klagerens anførsler Fylkesmannen ikke får nødvendig dokumentasjon for å kunne vurdere saken på nytt

12 Trinnene i en klagesaksbehandling Forvaltningslovens kapittel VI regulerer klagebehandling av enkeltvedtak Veileder om klagesaksbehandling (Statens helsetilsyn) Veiledning til klager Er personen klageberettiget i forvaltningslovens forstand? Hva innebærer en klagebehandling? Hva er mulig utfall? Klagen skal adresseres til Fylkesmannen, men sendes via kommunen (gjerne kopi til Fylkesmannen) Frister for klage A. Kommunen kan endre sitt vedtak på eget initiativ Før formell klagebehandling Ny klagerett

13 Klagebehandling forts. B. Fornyet behandling av vedtaket i kommunen Klagerens anførsler (Hva ønskes endret? Med hvilken begrunnelse?) Sjekk av fakta Sjekk av begrunnelsen (henvisning til regelverket, henvisning til konkrete faktiske forhold) Rom for kommunal skjønnsutøvelse (lovskjønn, fritt skjønn) endre vedtak? ny klagerett - klagesaken avsluttes C. Fylkesmannens klagebehandling Vedtaket opprettholdes - sendes til Fylkesmannen, med kopi til klager Stadfesting av vedtaket oppheving av vedtak fatte nytt vedtak? D. iverksette Fylkesmannens beslutning Dersom vedtaket ikke fikk støtte Fatte nytt vedtak eller iverksette vedtak fattet av Fylkesmannen

14 Klagebehandling spørsmål til refleksjon Idealsituasjonen er at klageinstansen kommer fram til samme konklusjon som førsteinstansen. Hvorfor er dette ikke alltid tilfelle? Hvorfor er det få klager på introduksjonslovens område? Hvordan kan klager få formidlet resultatet av en klagebehandling? Hva kan kommunen(e) lære av klageinstansens behandling av saken? Hva kan klageinstansen lære av kommunen(e)s behandling av saken? Hvordan kan kommunen øke sin forvaltningsrettslige kompetanse?

15 Tilsyn i samarbeid med Fylkesmannen Grunntanken med statlig tilsyn Styrke borgernes rettssikkerhet Sikre rett lovanvendelse i kommunene Sikre like tjenester i hele landet, uavhengig av geografi og kommunal økonomi Metodisk: sammenligne den faktiske tjenesteproduksjonen med kravene i regelverket Ulike typer tilsyn Utløsende faktor (nasjonalt tilsyn, bestilt av departement; lokal (egeninitiert) tilsyn, hendelsesbasert tilsyn) Tilsynsmetode (dokumenttilsyn, stedelig tilsyn - med intervju av medarbeidere og brukere)

16 Viktige trinn i tilsynsprosessen IMDis metodehåndbok ligger til grunn for Fylkesmannens tilsynsmetodikk Avklaring av rettslige krav (tilsynsinstruks) Informasjon til kommuner - egenkontroll? Utvalg av kommuner - varsel Oversendelse av dokumentasjon Tilsynsbesøk? Foreløpig rapport sluttmøte (?) Endelig rapport - oppfølging Dokumentasjon - lukking Erfaringsutveksling med alle kommuner

17 Nasjonale tilsyn med introduksjonsloven Gjennomføres av Fylkesmennene IMDi utarbeider egne tilsynsinstrukser, som presiserer regelverket Kan brukes som sjekklister for egenkontroll Et helårig introduksjonsprogram på full tid ( ) Individuell plan ( )

18 Tilsyn og kommunal internkontroll Internkontroll = egenkontroll av om virksomheten følger introduksjonsloven Risikobasert Tilpasset egen virksomhet Enhetsnivå - kommune Veileder om kommunal internkontroll antyder hvordan det kan gjennomføres Internkontroll i tilknytning til de tilsynstema som er valgt, vil også være gjenstand for tilsyn

19 Refleksjon Hva er forutsetningene for en god tilsynsprosess? Forståelse av hva som er tilsynstema innsending av dokumentasjon som er nødvendig Enighet om de faktiske forholdene innsending av informasjon som dekker hele tilsynstemaet i egenerklæringen kan rutiner beskrives som ikke er skriftliggjort Rett forståelse av eventuelle lovstridige forhold som blir konstatert har kommunen rett regelverksforståelse? har kommunen ikke utviklet rutiner for å iverksette regelverket? er rutinene ikke implementert - i alle saker? sikrer vi prosesser? Læring også i kommuner som det ikke er ført tilsyn med gjennomgang av tilsynsrapporter

20 Takk for meg! Karsten Schroeder,