BILDER PÅ EN UTSTILLING OLAVSHALLEN TORSDAG 7. FEBRUAR 2019 KL

Transkript

1 TRONDHEIM SYMFONIORKESTER BILDER PÅ EN UTSTILLING OLAVSHALLEN TORSDAG 7. FEBRUAR 2019 KL Dirigent Solist Konsertmester Michal Nesterowicz Ah Ruem Ahn, klaver Emily Davis Foto: Fabian Stuertz

2 PROGRAM Henryk Górecki ( ) Tre stykker i gammel stil Maurice Ravel Klaverkonsert i G-dur ( ) Allegramente Adagio assai Presto Modest Musorgskij ( ) Pause Bilder på en utstilling (arr. Maurice Ravel) AH RUEM AHN Ah Ruem Ahn er født i Sør-Korea i 1984, og er vinneren av Den internasjonale Edvard Grieg pianokonkurransen i Etter studier i hjemlandet har hun studert ved Hochschule für Musik i Hannover, der hun fullførte sin solist- og diplomeksamen. Ahn er også prisvinner i Den internationale Schubert Piano Competition i Dortmund i 2011 og i Grand Prix Animato i Paris i Ahn har gitt konserter med orkestre i Europa og Sør-Amerika. Hun har også opptrådt på festivaler som Rubinstein Festival i Lodz, International Keyboard Festival i New York og Olympus Music Festival i St. Petersburg, og hun har gitt solokonserter i Carnegie Hall i New York, Alte Oper in Frankfurt, Konzerthaus i Berlin og Teatro Municipal Santiago de Chile. Og som hun sier i et intervju: For me, performing on stage and experiencing music always gives me satisfaction, no matter the size of the audience or the concert hall. With that in mind every opportunity to play feels like a high point; like I have achieved, what I always wanted. OLAVSHALLEN TORSDAG 7. FEBRUAR 2019 KL MICHAŁ NESTEROWICZ Den polske dirigenten Michał Nesterowicz har plassert seg i toppsjiktet blant nye unge dirigenter som prisvinner i flere gjeve dirigentkonkurranser, noe som har gjort ham etterspurt blant mange europeiske orkestre. Nesterowicz er første gjestedirigent for Sinfonieorchester Basel i Sveits. Han har dirigert Concertgebouw-orkesteret i Amsterdam, Konzerthausorchester Berlin, Tonkünstler-Orchester Niederösterreich, Radiosymfoniorkesteret i Praha, Det nordtyske radiosymfoniorkesteret (NDR) Elbphilharmonie i Hamburg, Radiosymfoniorkesteret (WDR) i Köln, Malmö Symfoniorkester, Gewandhausorkesteret i Leipzig, Münchner Philharmoniker, Tonhalle-Orchester Zürich, Liverpool Philharmonic, Royal Philharmonic i London og Nederland Filharmoniske Orkester. Foto: Fabian Stuertz

3 GÓRECKI Polske Henryk Górecki var på 1950-tallet influert av komponister som Webern og Messiaen, og var, sammen med Penderecki, en ledende skikkelse innenfor ny polsk musikk. Så brøt denne dypt religiøse komponisten med sin radikale modernisme, og tok i bruk en tonal og minimalistisk stil a la Arvo Pärt som tenderer mot harmonisk og rytmisk enkelhet. Gorecki knuser samtidsmusikkens skepsis til melodien og den påstand om at symfonien er død ved å bevise at det fremdeles var liv i gamle former og at ny, seriøs musikk kunne appellere til et ungt publikum. Han anvender også tradisjonelle komposisjonsteknikker for å uttrykke følelser og dramatikk; kvaliteter som han mente savnes i den moderne kunstmusikken. Góreckis mest kjente verk, Symfoni nr. 3, ble en av de største internasjonale suksesser noen gang for en symfoni fra vår tid og gikk inn på populærmusikkens hitlister. Tre stykker i gammel stil er skrevet høsten 1963, og var en første kontrast til hans egen og datidens avantgardemusikk i struktur, klang og tonal virkning. Han benytter modale skalaer, som dannet grunnlaget for kirkemusikken i middelalderen og renessansen. Og som gjennom tidene har vært utbredt i folkemusikken i mange land. I ett av de tre stykkene benytter Górecki en polsk religiøs sang fra midten av 1500-tallet. RAVEL Klaverkonserten i G-dur fra 1931 er et av Ravels aller siste verk før en nervelidelse definitivt formørket hans siste leveår. Det er hans "baskiske rapsodi" med sitt fascinerende klangbilde av sydlandsk lys og skygge, eksotiske klangeffekter som lener seg på jazzen og lidenskapelig spansk folklore. Den er på mange måter et motstykke til den komposisjonen han arbeidet med samtidig, den virtuose klaverkonserten for venstre hånd. Mens venstrehåndskonserten er holdt i mørke farger og er utpreget dramatisk, så er kveldens konsert lys og lekende, smått humoristisk og kammermusikalsk. Og under det hele er det Ravels alter ego som viser seg: det nysgjerrige, forundrede og litt engstelige barnet. Med et piskesmell settes musikken i gang med sterk rytmisk energi. Første sats er som en vandring mellom ropende mødre, bjeffende hunder og trippende kvinner i byens folkevrimmel. Adagioet åpner vakkert og bevegende med klaveret helt alene. Ravel bygger opp en melodi i lange melodiske linjer, som en meditativ, indre monolog med noen små forstyrrende dissonanser, og uten annen ledsagelse enn diskrete orkesterfarger og etter hvert utsøkte kommentarer i soloblåserne. Satsen er som er en vuggesang der den gode søvnen et kort øyeblikk forstyrres av små mareritt. Finalen er kort. Og her skal man holde på hatten for alle de innfallene som kommer farende i ekspressfart. Det er en stemning av sirkus, en duft av jazz og fremfor alt en stor rytmisk aktivitet som utfordrer klaversolisten Foto: Wikipedia med det ene virtuose utfallet etter den andre. Man kan si at siste sats skildrer et kappløp opp trapper og bakker, fordi gretne gamle gubber og tanter som hysjer på barna, til man er vel hjemme og inngangsdøren slås igjen med et smell. Ravel opplevde på denne tiden fremgangenes sødme etter seieren med Bolero. Han hadde fått en gate i sin baskiske hjemby oppkalt etter seg, og verdenspressen ville ha intervjuer. På spørsmål om G-dur konserten sa Ravel at "det er en konsert i ordets egentlige forstand, skrevet i Mozarts og Saint-Saëns ånd. Jeg er absolutt av den oppfatning at en konsert kan få være glad og briljant musikk, og at det ikke alltid er nødvendig å strebe etter dypsindigheter eller dramatiske effekter". Konserten er tilegnet den betydningsfulle franske pianisten Marguerite Long, og ble urfremført av henne i Paris i januar 1932 med Ravel selv på dirigentplass. MUSORGSKIJ I 1873 dør en nær venn og svirebror av Modest Musorgskij, maleren Viktor Hartmann, 39 år gammel. I et brev skriver den sønderknuste komponisten: Hvorfor skal en hund, en hest, en rotte leve videre, mens skapninger som Hartmann må dø? Året etter arrangeres det en minneutstilling i St. Petersburg. Bildene blir en kraftig stimulans til Musorgskijs mest betydningsfulle klaververk Bilder på en utstilling, som Ravel i 1922 ifører en fantastisk orkesterdrakt, som forsterker inntrykket av realistiske tonemalerier. Det var dirigenten

4 Sergei Kussevitskij som ønsket at orkesterskredderen Ravel skulle gi pianoverket en ny skrud. I løpet av sommeren 1874 har Musorgskij klaverstykkene ferdig. Komponisten kalte dem selv for en suite av tonesatte malerier, som gjengir inntrykkene av ti av Hartmanns bilder, som bindes sammen av mellomspill som kalles Promenader, hvor betrakteren liksom vandrer til neste bilde. Musikken er, som bildene, en bisarr blanding av realisme, fantastiske eventyrskikkelser, romantiske middelaldermotiver og monumentale freskomalerier fra russisk fortid og folkeliv. Man kan forestille seg komponisten vandre rundt i galleriet. Det første bilde han får øye på er Gnomen, et grotesk portrett av en krokrygget dverg i gjøglerdrakt. Så går han videre til Det gamle slottet, der det står en syngende trubadur utenfor slottsmuren. Tuilleriene er et bilde av lekende barn i de berømte Paris-hagene. Bydlo viser en gammel kjerre med store hjul dratt av okser (hør gjenklangen fra Chopins sørgemarsj), Kyllingballetten i eggeskallet er draktskisser til en ballett. Samuel Goldenberg og Schmuyle, er to kranglende jøder, den ene rik, den andre fattig. Markedet i Limoges viser torgkoner og prutende kunder som gjør sine innkjøp. Katakomber viser kunstneren selv ved inngangen til katakombene i Paris. I de underjordiske gangene snakker man med de døde på de dødes språk, Cum mortuis in lingua mortua, som er Musorgskijs egen latin på den elegiske melodien han benytter her. Baba Yagas hytte på hønsefoten er en av de mest bisarre figurer i den russiske eventyrskatten. Heksen Baba Yaga sitter i hytten, som har form som et dystert tårnur og står på hønseføtter, og speider etter sine ofre. Den store porten i Kiev er en skisse til en byport i gammelrussisk stil med en kuppel som en slavisk hjelm. De mektige akkordene får det til å klinge som store kirkeklokker og gir satsen et pompøst preg som minner om kroningsscenen i Musorgskijs opera Boris Godunov. De enkelte satsene bindes sammen av variasjoner over promenadetemaet fra stykkets åpning. Dette illustrerer bevegelsen fra det ene bildet til det neste. Gjennom musikken til Bilder på en utstilling virkeliggjorde Musorgskij den livsoppgave han hadde satt seg for å skildre livet i alle dets ytringsformer, dristig og oppriktig å tale sannheten hvor bitter den måtte være. Dette samsvarer godt med Hartmanns og de russiske naturalistenes parole å være i sannhet, og skape en ny realistisk kunst med røtter i russisk folketradisjon. Thomas Ramstad NESTE KONSERTER ÅPENT HUS & FAMILIEKONSERT ir ku S S OLAVSHALLEN LØRDAG 9. FEBRUAR FAMILIEKONSERTEN STARTER En eventyrlig forestilling for store og små, der symfonisk musikk møter nysirkus. Medvirkende er elever og lærere fra Sirkus ved Trondheim kommunale kulturskole. OLAVSHALLEN 14. FEBRUAR ENIGMAVARIASJONER Dirigent Klaver Guy Braunstein Sunwook Kim Haydn Symfoni nr. 88 Brahms Klaverkonsert nr. 1 Elgar Enigmavariasjoner Foto: Kristian Wanvik GRATIS ÅPENT HUS KL Bli med bak i kulissene, og få smakebiter av alt det som foregår i et orkester.

5 Foto: Agnese Zeltina / Latvian National Opera and Ballet Faust OPERA I FEM AKTER AV CHARLES GONOUD PREMIERE OLAVSHALLEN 23. MARS 2019 KL ØVRIGE SPILLEDAGER: 25.,27. & 29. MARS Faust, den yngre Bror Magnus Tødenes ( , & 27. mars) / Raimonds Bramanis (29. mars) Marguerite Hege Gustava Tjønn Mephistophélès Runi Brattaberg Valentin Yngve Søberg Siébel Ingeborg Gillebo Marthe Siv Oda Hagerupsen Faust, den eldre Olegs Orlovs Wagner Jørgen Backer Trondheim Vokalensemble & TSO-koret Forestillingen er opprinnelig produsert av Latvias nasjonale opera Billetter: Olavshallens billettluke, Trondheim Torg, eventim.no & tso.no Samarbeidspartnere