Merknadsbehandling Kommunedelplan Storsandnes - Langnesbukt

Transkript

1 Innhold 1 Sammendrag Høringen Kommunedelplanprosessen Merknader mottatt ved offentlig ettersyn Merknader fra offentlige instanser Alta kommune Finnmark fylkeskommune, Areal- og kulturvernavdelingen Sametinget NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat FeFo - Finnmarkseiendommen Fylkesmannen i Finnmark Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark / Reinbeitedistrikt 26 Lakkonjarga Universitetet i Tromsø Kystverket Direktoratet for mineralforvaltning Fiskeridirektoratet Region Finnmark Alta Kraftlag AL Merknader fra private, selskap, lag og foreninger Storsandnes Vel v/ Jørn Iversen (bygdelag under stiftelse) Ragnhild Dalvik / Roar Lundberg, Spikergjerdet 24, 9514 Alta Asbjørn Thomassen, Storsandnes 43, 9540 Talvik Eventuelle endringer etter offentlig ettersyn Endringer i planbeskrivelsen og på plantegninger Endringer i planbestemmelsene Konklusjon Vedlegg: - Innkomne brev fra høringsrunden - Referat fra møter med Fiskeridirektoratet Region Finnmark - Tilleggsuttalelse fra Fiskeridirektoratet Region Finnmark 1

2 1 Sammendrag Utkast til kommunedelplan for parsell 1 Storsandnes Langnesbukt ble sluttført sommeren Kommunedelplanen er utarbeidet av konsulentfirma Asplan Viak AS, med Statens vegvesen som oppdragsgiver. Forslag til kommunedelplan består av følgende plandokumenter: Kommunedelplan m/ KU-utredning - Planbeskrivelse Kommunedelplan m/ KU-utredning Teknisk plan Kommunedelplan m/ KU-utredning - Konsekvensutredning I møte mellom Alta kommune og Statens vegvesen høsten 2011 ble det enighet om at kommunen skulle forestå høringsrunden og planprosessen videre til ferdig vedtak. Alta kommune la ut planforslaget til offentlig ettersyn i perioden 24. november januar I etterkant av høringsrunden har Statens vegvesen fått oversendt uttalelsene fra Alta kommune for videre oppfølgning og innspill, før planen tas opp til sluttbehandling i kommunen. Forslaget om deponering av overskuddsmasser fra tunnelen i sjøen utenfor Storsandnes viser seg å by på problemer. I dialogen (brev og møter) som har vært med Fiskeridirektoratet Region Finnmark i etterkant av høringsrunden, har de i sin sluttuttalelse konkludert med at sjødeponering (utenfor Storsandnes), som forutsatt i planforslaget, ikke kan aksepteres. Som alternativ har de i samråd med Statens vegvesen foreslått et område i Altafjorden, mellom Langnes og Fornes, som bedre egnet for sjødeponering, og ber om at dette området utredes nærmere i den videre planprosessen. Siden vi i kommunedelplanen står igjen med kun ett alternativ, som er lang tunnel, ser vi ingen problemer med at de videre avklaringer / utredninger av deponering av tunnelmassene tas inn som tema i reguleringsplanen. Forhold knyttet til omklassifisering av sløyfer av dagens E6 som blir liggende utenfor tunnelen, tilrettelegging for gående og syklende, samt alternativ salgsplass for reindrifta vil også bli vurdert nærmere i reguleringsplanprosessen. Høringsuttalelsene fra bygdelaget og grunneiere dreier seg i hovedsak om konsekvenser på Storsandnes som følge av mellomlagring og utskipning av tunnelmasser til foreslått sjødeponi utenfor Storsandnes. Siden lokaliteten for sjødeponi utenfor Storsandnes utgår, vil også aktivitetene med mellomlagring og utskipningssted på Storsandnes bli flyttet til et annet sted. 2 Høringen 2.1 Kommunedelplanprosessen Planprosessen i forkant av høringsrunden har vært utfordrende. Bl.a. er det lagt ned mye planarbeid i vurderingene / avklaringene omkring veg i dagen eller tunnelløsning forbi Isnestoften. På bakgrunn av de utfordringene vi har hatt underveis i planprosessen vil vi kort kommentere et par hovedtemaer: 2

3 Grunnforhold Statens vegvesen Region nord har i egen regi gjennomført grunnundersøkelser på parsellen Storsandnes Langnesbukt. Undersøkelsene ble utført sommer / høst 2010, og ble i hovedsak konsentrert om løsmasseområdene mellom Isnestoften og Langnesbukt. Også resultater fra tidligere undersøkelser på Isnestoften er benyttet. Grunnundersøkelsene påviste kvikkleire både ved Isnestoften, Vollstranda, Heimstein og Gjermundby. NGI (Norges geotekniske institutt) utførte geotekniske vurderinger av grunnforhold og stabilitet i de nevnte områder som grunnlag for trasévalg. På bakgrunn av de vurderinger som ble gjort, ble det konkludert med at alternativ 1A/1B og alt. 2 ikke lar seg gjennomføre med tilfredsstillende sikkerhet, og dermed er uaktuelle. Disse alternativene ble derfor underveis i planprosessen tatt ut, og dermed gjensto bare ett alternativ, alt. 3 Lang tunnel. For mer detaljert beskrivelse av grunnforholdene, jfr. notat «Konsekvenser av kompliserte grunnforhold» datert 23. februar Deponering av overskuddsmasser Tunnelen vil generere store mengder overskuddsmasser. På bakgrunn av topografien fra Storsandnes og innover Langfjorden, og tilsvarende inn mot Talvik, så er det begrensede arealer for deponering av fjellmasser på land. Dette bidro tidlig til at vi i planfasen måtte se på deponering i sjø for å kvitte oss med resterende overskuddsmasser. I kommunedelplanen ble det derfor satt av et område (lokalitet) i sjøen utenfor Storsandnes, med utskipning fra Storsandnes. Med bakgrunn i høringsrunden og senere møter med Fiskeridirektoratet Region Finnmark, er det enighet om at den foreslåtte lokaliteten for sjødeponering i kommunedelplanen utgår og tas ut av planen. I forbindelse med neste planfase, utarbeidelse av reguleringsplan gjøres en ny helhetlig utredning av deponeringsløsninger. I samråd med Fiskeridirektoratet Region Finnmark har vi kommet fram til at det innenfor området mellom Langnes og Fornes i Altafjorden kan være aktuelt for alternativ lokalitet for sjødeponi. Planprosessen / høringsrunde Varsel om oppstart av planarbeid ble første gang gjort i 2003, i forbindelse med oversiktsplan Strekningsvis utredning / situasjonsbeskrivelse, som ble oversendt sektormyndighetene til uttalelse. Denne oversiktsplanen omfattet hele prosjektstrekningen E6 Storsandnes Alta. Åpent informasjonsmøte i forbindelse med varsling av planstart ble gjennomført 20. april 2010 på Bygdehuset på Isnestoften. Planprogram (datert 28. mai 2010) for kommunedelplanen ble fastsatt av Alta kommune i møte i kommunestyret 20. september Forslag til kommunedelplan lå ute til offentlig ettersyn i perioden 24. november januar Kunngjøring av offentlig ettersyn ble annonsert i lokalavisene. Under høringsperioden for kommunedelplanen ble det også avholdt åpent informasjonsmøte 18. januar 2012, hvor planforslaget ble presentert. Fra møtet foreligger eget referat, utarbeidet av Alta kommune og datert 19. januar

4 Forslag til kommunedelplan lå ute til offentlig ettersyn på følgende steder: Alta kommune, Rådhuset Alta kommune, Biblioteket Plandokumentene ble også gjort tilgjengelig på internett på følgende steder: Merknadsfristen ble satt til 12. januar

5 3 Merknader mottatt ved offentlig ettersyn Alle innkomne merknader er tatt med i merknadsbehandlingen, selv om enkelte av merknadene er kommet inn etter merknadsfristens utløp. Flere av høringsinstansene har ikke avgitt merknad. I vår behandling gjengir vi innholdet i merknaden først, for deretter å presentere våre kommentarer. 3.1 Merknader fra offentlige instanser Alta kommune Alta kommune - Kultursektoren Uttalelse, jfr. brev datert 24. januar 2012 Kultursektoren er enig med planutvalget i at det må være muligheter for myke trafikanter å kunne passere strekningen på alle årstider. Det kan ikke være slik at E6 skal være stengt for syklende og gående deler av året. Kommentar fra Statens vegvesen Statens vegvesen har diskutert dette temaet ved flere anledninger med Alta kommune, bl.a. i tilknytning til tunnelene på parsell 4 og 5. Det legges opp til en løsning i sommerhalvåret slik at gående og syklende kan benytte eksisterende veg i dagen på utsiden av tunnelen Finnmark fylkeskommune, Areal- og kulturvernavdelingen Viser til brev fra Finnmark Fylkeskommune datert 18. januar Areal- og kulturvernavdelinga koordinerer fylkeskommunens uttalelser i plansaker. Planfaglig uttalelse: Planfaglig har fylkeskommunen ingen merknader på nåværende tidspunkt. Kulturminnefaglig uttalelse: Areal- og kulturvernavdelingen kjenner til automatisk freda kulturminner ved landdeponi i Ulvsvåg og langs alternativ 0. (eksisterende E6). I tillegg finnes det kulturminner med uavklart vernestatus langs alternativ 0 og ved tunnelinnslag i Langnesbukta, alternativ 3. Landdeponi Ulvsvåg Det er registrert en automatisk fredet kulturminnelokalitet like utenfor det planlagte deponiet i Ulvsvåg. Det dreier seg om to tufter i Sommersethbukt. Kulturminnene og deres sikringssone på minimum 5 m fra synlige eller kjente ytterkant er automatisk freda etter lov om kulturminner av 1978, 4 og 6. Tuftefelte er kartfestet og registrert i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden med ID Areal- og kulturvernavdelingen har videre kommentert alternativ 0 rundt Isnestoften. Dette alternativet er tatt med i kommunedelplanen som et sammenlikningsgrunnlag dersom alternativ 3 (lang tunnel) ikke blir realisert. Det betyr at det i hovedsak er tunnelinnslagene på begge sider ved alternativ 3 som må vurderes. 5

6 Ut i fra kjennskap til området finner Areal- og kulturvernavdelingen det sannsynlig at det kan finnes automatisk freda kulturminner som tidligere ikke er påvist ved Langnes. Her er det registrert løsfunn i form av en spydspiss og en enegget kniv fra yngre steinalder, ID Funnet er gjort tidligere ved bygging av E6. I tilknytning til tunnelinnslaget på Storsandnes er det også sannsynlig at det finnes hittil ukjente automatisk freda kulturminner. Areal og kulturvernavdelinga må gjøre ei arkeologisk befaring før endelig uttalelse kan gis. Befaring av alternativ 3, det vil si tunnelinnslagene på begge sider forutsettes gjort i løpet av barmarksesongen Kommentar fra Statens vegvesen På grunn av geotekniske problemområder langs eksisterende E6 mellom Isnestoften og Langnesbukt ble det tidlig i planprosessen med kommunedelplanen konkludert med at eneste reelle alternativ for utbygging av parsell 1 er etter alternativ 3. Dette tilsier lang tunnel med tunnelinnslag henholdsvis ved Storsandnes og ved Langnes. En utbygging av dette alternativet tilsier at eksisterende E6 rundt Isnestoften vil delvis bli foreslått klassifisert til kommunal veg (Langnes Isnestoften), og delvis til GS-veg i sommerhalvåret (Storsandnes Isnestoften). Eventuell oppgradering og utbedringer av eksisterende E6 vil skje kun innenfor de arealer som vegen legger beslag på i dag, og derfor ser vi i kulturminnesammenheng ikke behov for noen kontrollbefaringer av 0-alternativet. Statens vegvesen ser det som viktig å få gjennomført 9 undersøkelser ved tunnelinnslagene på begge sider av den lange tunnelen, slik at eventuelle automatisk freda kulturminner kan påvises. Vi er derfor i dialog med fylkeskommunens Areal- og kulturvernavdeling for å få gjennomført de ønskede registreringer høsten Etter kulturminnelovens 10 skal tiltakshaver, her Statens vegvesen, bære utgiftene for kulturminnevernets undersøkelser. Videre oppfølgning av kulturminner samt behov for eventuelle supplerende registreringer vil skje i reguleringsplanfasen. Vi vil videreføre den gode dialogen vi har med kulturminnemyndighetene. For området i det gamle massetaket i Ulvsvåg hvor det er forutsatt å deponere noe av overskuddsmassene fra tunneldrivingen, ser vi for oss at de omtalte kulturminnene ligger utenfor det området som fysisk blir berørt Sametinget Viser til brev fra Sametinget datert 19. januar I brevet fra Sametinget er det tatt utgangspunkt i at man i kommunedelplanen står igjen med kun ett realistisk utbyggingsalternativ, nemlig alternativ 3 med lang tunnel. Forhold til samiske kulturminner Sametinget har ingen spesielle merknader til den konsekvensutredning av kulturminner og kulturmiljø som er utarbeidet av Asplan Viak i forbindelse med planarbeidet. Utredningsarbeidet er tilfredsstillende utført og Sametinget stiller seg bak de konklusjoner som framgår av utredningen. Videre er det svært positivt at tiltakshaver har lagt til rette for et såpass godt utredningsarbeid før planen ble lagt ut til offentlig ettersyn, og at dette definitivt har gjort vårt arbeid som kulturminnemyndighet lettere. 6

7 I Sametingets innspill under varsling av planstart (brev datert 4. mai 2010) ble det pekt på problematikken rundt Helligfjellet og tunnel gjennom dette. Dette forholdet anses også tilfredsstillende behandlet i konsekvensutredningsarbeidet. Selv om en tunnel gjennom fjellet regnes som et inngrep i fjellet og kan virke støtende på noen, vil det likevel være uproblematisk helhetlig sett og dermed også akseptabelt. Alternativ 3 med lang tunnel fører også til at man unngår registrerte kulturminner ved Isnestoften, og Sametinget er derfor av den grunn positiv til at dette alternativet planlegges utbygd. I likhet med fylkeskommunes Areal- og kulturvernavdeling kommenterer Sametinget hustuftene i Sommersethbukt, og ber om at det tas hensyn til denne kulturminnelokaliteten i forbindelse med det videre planarbeidet. Sametinget har ingen ytterligere kulturminnefaglige merknader til planforslaget på nåværende tidspunkt. Når det gjelder undersøkelsesplikten som følger av kulturminnelovens 9, er det regional kulturminnemyndighet som har generell hjemmel til å gjennomføre undersøkelser. Det legges til grunn at denne undersøkelsesplikten blir ivaretatt i forbindelse med reguleringsplanprosessen. Ifølge kulturminnelovens 10 bærer tiltakshaver utgiftene for kulturminneforvaltningens befaringer. Når reguleringsplanforslag foreligger vil Sametinget på bakgrunn av dette avgjøre behov og omfang av eventuelle befaringer i forbindelse med tiltaket. For alternativ 3 kan de allerede nå signalisere at det hovedsakelig er områdene ved tunnelinnslagene, riggområder, anleggsveger samt eventuelle massedeponier på land som er mest interessante å befare med tanke på samiske kulturminneinteresser. Forhold til samiske interesser forøvrig Når det gjelder reindrift har Sametinget registrert at det jobbes med nytt permanent utsalgssted for samiske produkter på Storvikeidet, alternativt i tilknytning til en av flere eksisterende parkeringsplasser innover langs E6 i Langfjorden. Dette som erstatning for utsalget som i dag ligger på Isnestoften, og som vil forsvinne på grunn av vegomleggingen. Sametinget forutsetter at dette spørsmålet samt eventuelle andre utfordringer for reindrifta som kan oppstå i forbindelse med vegutbedringen, blir løst i nær dialog mellom ansvarlig planmyndighet og de berørte aktørene. Sametinget er også opptatt av omklassifisering av dagens E6 blir gjort på en måte som er akseptabel, og som kan godtas for så vel av fast bosatte i området som berørte næringsutøvere. Spesielt i denne sammenheng er framtidig vedlikehold og brøyting. Også hensynet til myke trafikanter bør vektlegges i forbindelse med reguleringsplanarbeidet, for å sikre muligheter for å passere gjennom området. Kommentarer fra Statens vegvesen Statens vegvesen ser det som positivt at Sametinget er fornøyd med utredningsarbeidet i kommunedelplanen, samt at de støtter at alternativ 3 er det alternativ som planlegges utbygd. I planprosessen knyttet til utarbeidelse av reguleringsplan for området legger vi opp til en nær og god dialog med kulturminnemyndighetene, slik at påvisning av, og eventuell prosess videre med håndtering og frigivning av automatisk freda kulturminner kan skje på en forsvarlig og riktig måte i forhold til kulturminneloven. 7

8 Alternativ plassering av utsalgssted for samisk husflid vil bli vurdert og avklart i reguleringsplanfasen. Det er allerede regulert inn arealer på Storvikeidet (parsell 5) for framtidig ny salgsplass, men også andre løsninger kan være aktuelle, bl.a i tilknytning til en av flere parkeringsplasser som allerede er anlagt i Langfjorden. Forslag til omklassifisering av dagens E6 rundt Isnestoften vil bli presentert og kommentert i reguleringsplanen. Tilsvarende vil løsninger for myke trafikanter bli omtalt og vurdert i reguleringsplanen NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat NVE s uttalelse til planforslaget framgår av brev datert 20. desember Så langt NVE kan se så berører ikke planen vassdrag, elver og bekker osv. i nevneverdig grad. Eventuelt landdeponi i tidligere grustak i Ulvsvåg vil ligge nokså nært Uldasvakkejohka, og av den grunn anbefaler de at deponiet plasseres slik at elva ikke kan erodere i massene. I partier hvor det er naturlig vegetasjonsbelte langs vassdraget skal dette opprettholdes, jf. Vannressursloven 11. Der tidligere masseuttak har skjedd helt inntil vassdraget anbefaler NVE at det tas sikte på å reetablere kantvegetasjonen langs vassdraget. Dette bør være tema på reguleringsplannivå. Angående skredfare og grunnforhold oppfatter NVE at foreliggende kommunedelplan tar nødvendig hensyn, og har ingen merknader. Kommentar fra Statens vegvesen Omtalte forhold fra NVE s side vil bli fulgt opp i reguleringsplanfasen FeFo - Finnmarkseiendommen Det foreligger ikke uttalelse fra FeFo. 8

9 3.1.6 Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen, brev datert 13. januar 2012 Miljøvernavdelingen koordinerer Fylkesmannens uttalelser i plansaker. Landbruk Jordbruksareal som eventuelt blir berørt av utbyggingen, bør ivaretas ved å flytte jordsmonnet til nærliggende jordbruksarealer. Tiltakshaver bør gå i dialog med grunneiere for å kartlegge eventuelt behov. Samfunnssikkerhet og drikkevannskvalitet Fylkesmannen legger særlig vekt på at samfunnssikkerhetsperspektivet bli ivaretatt i plansaker. Kommunedelplanen (alt. 3 med lang tunnel) vil være et positivt tiltak med tanke på trafikksikkerhet og sikkerhet mot skred. For drikkevannssikkerheten kan tunnelplanene derimot representere en mulig fare for drenering av tilsiget til vannkilder og forringelse av vannkvalitet pga. forurensning. Det er derfor viktig at sikkerheten for drikkevannskildene i området blir fulgt opp i den videre planprosessen, slik det også anbefales i konsekvensutredningen. Fylkesmannen har utover dette ingen merknader til planforslaget. Kommentar fra Statens vegvesen Statens vegvesen vil i den grad det er behov kartlegge jordbruksarealer som kan bli berørt av vegtiltaket. Dette vil bli gjort under reguleringsplanfasen i nær dialog med aktuelle grunneiere. Gjennomføring av alternativ 3 med lang tunnel vil, som det er bemerket, være positivt med tanke på trafikksikkerhet og sikkerhet mot skred. Drikkevannssikkerheten vil bli ivaretatt i reguleringsplanfasen, og eventuelle tiltak som må gjennomføres i byggefasen vil bli vurdert Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark / Reinbeitedistrikt 26 Lakkonjarga Reindriftsforvaltningens uttalelse framgår av brev datert 25. januar Reinbeitedistrikt 26 Lakkonjarga, brev datert 18. januar Reindriftsforvaltningen har hatt saken til høring hos reinbeitedistrikt 26 Lakkonjarga, og har på bakgrunn av dette gitt sin uttalelse. Flytting av utsalgssted Distriktets reineiere som i dag har sitt utsalgssted på Isnestoften, ser for seg at det etableres nytt utsalgssted på Eidsnes i Langfjorden. Storvikeidet oppfattes å ligge for nært Alta, med fare for at turistbusser / biler ikke stopper opp her. Reinbeitedistriktet har i tillegg vært i dialog med eier av Tirpitz museet om etablering av felles «turistanlegg» på Strømsnes / Møllnes, som ligger innenfor parsell 6. Dette vil dekke behovet for flytting av dagens 9

10 utsalgsted på Kreta som må flyttes. Med en slik løsning vil utsalgssted på Storvikeidet ikke være nødvendig. Tunnelvalg Reinbeitedistriktet anser alternativ 3 (lang tunnel) å være det beste alternativet. Dette vil medføre mindre trafikk ut i området mot Isnestoften, som er positivt for reinen i området. For øvrig gjør de oppmerksom på problemstillingen med at rein på varme sommerdager kan trekke inn i tunnelåpningene på begge sider for å oppnå skygge og unngå plagsomme insekter. Dette kan skape trafikkfarlige situasjoner, og tiltak for å forhindre dette må vurderes. Massedeponi Reinbeitedistriktet ser helst at det ikke etableres deponi på land. I det gamle massetaket i Ulvsvåg har det med tiden blitt gressvekst, som distriktets rein nyter godt av i sommersesongen. Av den grunn ser de helst at overskuddsmasser fra tunneldrivingen dumpes i sjødeponi. For øvrig støtter reindriftsforvaltningen v/ Reindriftsagronomen oppunder de synspunkter som er kommet fra reinbeitedistriktet, både når det gjelder forslag om nytt utsalgssted i Langfjorden, samt tilrådningen om at overskuddsmasser dumpes i sjødeponi i stedet for å ta i bruk deponiområder på land. Kommentar fra Statens vegvesen Flytting utsalgssted I forbindelse med vedtatt reguleringsplan for parsell 5 er det regulert inn arealer for nytt utsalgssted i tilknytning til rasteplassen på Storvikeidet. Alternativt vil vi også være åpen for en lokalisering av nytt utsalgssted i Langfjorden, fortrinnsvis i tilknytning til allerede eksisterende parkering / rasteplasslokalitet. Tunnelvalg Vi tar til etterretning reindriftas positive syn på valg av lang tunnel. Problemstillingen på varme sommerdager med rein som trekker inn mot tunnelåpningene er vi klar over, og eventuelle tiltak vil bli vurdert i byggefasen. Massedeponi Forholdene rundt deponering av masser vil bli nærmere belyst i reguleringsplanen, og vi registrerer reindriftas ønske om at mesteparten av overskuddsmassene legges i sjødeponi Universitetet i Tromsø Tromsø Museum er myndighet for forvaltning av kulturminner under vann i sjø og vassdrag i Tromsø museums distrikt. Muséet nevner innledningsvis uttalelse gitt til reguleringsplan for parsell 4 Halselv Sandelv, hvor det ble varslet vurdering av marinarkeologisk befaring og avklaring for flere foreslåtte sjødeponier. (brev datert 17. august 2011.) Kommentar fra Statens vegvesen Statens vegvesen har hatt en forståelse av at det er Finnmark fylkeskommune v/ Areal- og kulturminneavdelingen som er koordinator og ansvarlig for å videreformidle informasjon om 10

11 planer til blant annet Tromsø museum. Dersom dette ikke stemmer, og Tromsø museum skal tilskrives direkte i slike saker, ber vi om tilbakemelding om dette. For øvrig ser vi ikke noe behov for marinarkeologiske undersøkelser på dette plannivået, men vil komme tilbake til dette i reguleringsplanen Kystverket Kystverkets uttalelse til planforslaget framgår av brev datert 2. januar 2012, og de har følgende kommentarer / merknader til planforslaget: Kystverket har tidligere gitt innspill til kommunedelplanen, spesielt vedrørende massedeponi i sjø, og registrerer at disse innspillene er tatt hensyn til. Ved etablering av massedeponi i sjø er dette søknadspliktig etter havne- og farvannsloven. Det må derfor rettes en søknad om tiltak etter havne- og farvannsloven til ansvarlig myndighet når deponering skal utføres. Hvem som er ansvarlig myndighet avgjøres av hvor i sjø tiltaket skal gjennomføres. Dette kan avklares med kommunal havnemyndighet eller Kystverket. Ut over dette har Kystverket ingen øvrige innspill. Når det gjelder kystverkets interesser, så gjør de oppmerksom på at alle tiltak / byggearbeider langs land og ut i sjøen (bygninger, kaier, molo, kabler, ledninger, fortøyninger, oppdrettsanlegg m.m.) må i tillegg til behandling etter plan- og bygningsloven behandles etter havne- og farvannsloven av 17. april 2009 nr. 19. Farledsforskriften skiller mellom kommunalt sjøområde og hoved-biled. Det betyr bl.a. at kommunen skal behandle søknader om tiltak i kommunalt sjøområde og Kystverket søknader om tiltak i hoved- biled. Unntak fra denne bestemmelsen er tiltak som faller inn under tiltaksforskriften og for tiltak som kan ha betydning for Forsvarets og Kystverkets anlegg etter havne- og farvannsloven 28. Disse skal alltid behandles av Kystverket. Kommentar fra Statens vegvesen: Statens vegvesen er innforstått med at deponering av tunnelmasser i sjø slik det framgår av planforslaget, skal behandles etter havne- og farvannsloven. Lokaliseringen av deponiplass som forutsatt i planforslaget er ikke lenger aktuelt, og alternativt lokaliseringssted må utredes og avklares. Statens vegvesen ser det som en fordel at videre avklaringer omkring bruk og deponering av tunnelmasser avklares i reguleringsplanfasen. Dette betyr at hele problematikken rundt deponering av overskuddsmasser, både på land og i sjø behandles som eget tema i reguleringsplanforslaget Direktoratet for mineralforvaltning Uttalelsen framgår av brev datert 18. januar 2012 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til planutredningen, og er opptatt av at problematikken omkring håndtering, bruk og deponering av overskuddsmassene som tunnelprosjektet genererer. De ser det som viktig og positivt at deler av overskuddsmassene benyttes til rehabilitering av massetaket i Ulvsvåg som Statens vegvesen tidligere benyttet under ombyggingen av E6 innover Langfjorden. Utover dette har de ingen øvrige merknader til planforslaget. 11

12 Kommentar fra Statens vegvesen: Statens vegvesen er opptatt av at overskuddsmassene i så stor grad som mulig kan benyttes til samfunnsnyttige tiltak. Lokale topografiske forhold både innover Langfjorden og mot Alta tilsier at det er vanskelig å finne deponeringsmuligheter på land, og derfor er vi avhengige av at en stor andel av overskuddsmassene deponeres i sjø. Problemstillingen rundt bruk av og deponering av overskuddsmasser vil bli vurdert og utredet nærmere i reguleringsplanen Fiskeridirektoratet Region Finnmark Fiskeridirektoratet Region Finnmarks uttalelser framgår av brev datert 24. januar 2012, og viser til Alta kommunes brev av 21. nov om offentlig ettersyn av kommunedelplan med konsekvensutredning, parsell 1 Storsandnes - Langnesbukt. Brev av 24. januar 2012 Fiskeridirektoratet er i sin uttalelse spesielt opptatt av løsningen i planforslaget om å deponere deler av masseoverskuddet fra tunnelen i sjødeponi i Langfjorden. De kommenterer at de ikke hadde noen uttalelse til planprogrammet da det kom, men presiserer at der var sjødeponi ikke omtalt. Fiskeridirektoratet Region Finnmark baserer seg på interessene som Fiskeridirektoratet skal forvalte, fiskeri og havbruk, i forbindelse med dumping av overskuddsmasser i foreslått lokalitet i Langfjorden. De har vært i kontakt med Havforskningsinstituttet (HI) for bistand i denne saken, og uttalelsen vil delvis basere seg på informasjon derfra. Overskuddsmassene er i planforslaget planlagt dumpet fra lekter ved Storsandnes, ca 150 meter fra land på meters dyp. Ifølge planen er det ikke ingen alternative bruksområder for overskuddsmassene enn å dumpe de på land / sjø. Konsekvensutredningen har vurdert påvirkningen på fiskeri og havbruk til stor negativ konsekvens. På dumpingslokaliteten er det et gytefelt for torsk og fiskeplasser for passive og aktive redskaper. I Langfjorden er det i tillegg flere oppdrettslokaliteter. Konsekvensene for fiskeri og havbruk kan deles inn i følgende: Påvirkninger fra dumping av masser på: o Gytefelt for torsk o Fiskeoppdrett Når overskuddsmassene dumpes kan finpartikulært støvmateriale spre seg når steinen «vaskes» idet den slippes ned. Slikt finpartikulært støvmateriale kan sette seg på gjellene til fisken og hindre oksygenopptak, og dette vil i hovedsak kunne berøre fisk i oppdrettsanlegg som ikke har mulighet til å rømme vekk, samt yngel og larver uten egenbevegelse. På bakgrunn av at det ikke er gjort modelleringer eller skrevet noe om strømforholdene i fjorden er det umulig å forutse utbredelsen av støvmaterialet i sjøen, og dermed vanskelig å si noe om konsekvensene dumpingen kan ha på fisk i fjorden. Fiskeridirektoratet Region Finnmark anser derfor konsekvensutredningen som mangelfull. HI skriver i sin uttalelse til Fiskeridirektoratet Region Finnmark at de har en kystmodell for strømning som eventuelt kan brukes til å estimere partikkelspredning, men at det er tidkrevende. Hi advarer også mot at steinen som dumpes kan virvle opp finpartikulært slam når den treffer bunnen. Slikt slam kan påvirke fisk / yngel på samme måte som nevnt over. Dett er også usikkert som følge av at en ikke vet hvilke bunnsedimenter som finnes på dumpingslokaliteten. 12

13 Utover dette har Hi kommentert evt. konsekvenser sprengning på land kan forplante seg til fjorden og skremme fisk som kan føre til biologiske reaksjoner, som økt stressnivå, spontan magetømming og økt oksygenopptak. Hi anser laksen som mer motstandsdyktig enn torsk mot slike påvirkninger. Noen av de nevnte påvirkninger kan minimeres ved diverse tiltak. Bl.a. vasking av massene før dumping, unngå dumping i gytetiden for torsk (februar-juni). Hi mener også at at man på generell basis bør undersøke lokaliteten med ROV (miniubåt) før eventuell tillatelse til dumping blir gitt. Mainstream Norway har i etterkant av høringsrunden fått innvilget konsesjon for oppdrettslokalitet Ytre Koven, som ligger tvers over dumpingslokaliteten. Ut i fra de problemstillinger som dumping i sjø kan medføre, er Fiskeridirektoratet Region Finnmark i utgangspunktet sterkt imot dumping på den foreslåtte lokaliteten i Langfjorden utenfor Storsandnes. De har derfor i høringsuttalelsen informert om at de vil ta initiativ til et møte med Statens vegvesen og Havforskningsinstituttet for å følge opp / diskutere saken nærmere. Referat fra møte ang. deponering av masser i sjø, 23. februar 2012 Viser til vedlagte referat fra møtet 23. februar, hvor følgende instanser var representert: Fiskeridirektoratet Region Finnmark Havforskningsinstituttet (videokonferanse) Mainstream Norway Kystverket Statens vegvesen Målsettingen med møtet var å få diskutert de problemstillinger som dumping i sjø representerer. Samtlige instanser fikk anledning til å komme mede synspunkter og spørsmål. Utover problemstillingene knyttet til foreslått deponilokalitet, ble det også stilt spørsmål om mulighetene for å flytte deponiet til et annet sted. All den tid det ikke var alternative områder som spesielt pekte seg ut, ble ikke dette tema i kommunedelplanen. Men dersom de involverte instansene ser for seg andre lokaliteter, f.eks. ute i Altafjorden, så er vegvesenet åpen for å diskutere dette. Det ble i løpet av møtet konkludert med at: Fiskeridirektoratet Region Finnmark: o Har en koordinerende rolle i det videre arbeidet o Tar kontakt med fiskere og innhenter mer informasjon om gytefeltet utenfor Storsandnes. o Sender formell henvendelse til HI om mer info knyttet til følgende områder: Eventuelle korallforekomster Inn- og utvandringsruter for laks i Altafjorden Strømforhold o Sender tilleggsuttalelse til Statens vegvesen når informasjonen er innhentet. Statens vegvesen o Ser om de kan leite fram liknende saker, og hvordan de er håndtert o Vurdere mulige alternative dumpingsområder i Altafjorden i samarbeid med Alta kommune. Tilleggsuttalelse til kommunedelplanen, brev datert 6. juni

14 Tilleggsuttalelsen baserer seg på møte mellom Fiskeridirektoratet Region Finnmark og Statens vegvesen 29. mai Etter å ha fått innspill fra Havforskningsinstituttet, lokalt Fiskerlag osv., er Fiskeridirektoratet Region Finnmark sterkt imot det foreslåtte sjødeponiet utenfor Storsandnes i Langfjorden. I det aktuelle området er det registrert flere gyteområder for torsk i tillegg til flere oppdrettsanlegg. Nærmeste oppdrettsanlegg er i Ytre Koven tvers over det foreslåtte dumpingstedet. Fiskerlaget i Alta er på generelt grunnlag imot deponering av masser i sjø. Ut i fra den oppfatning at vegutbyggingen må skje, og når dumping først må skje, bør det ikke være i Langfjorden. Fiskerlaget var av den oppfatning at Langfjorden var et svært dårlig dumpingsted pga. gyteområdene, og mente i likhet med Fiskeridirektoratet Region Finnmark at Altafjorden er et mer egnet dumpingsted. Havforskningsinstituttet (HI) skriver i sin konklusjon: Den opprinnelige foreslåtte dumpingplassen ved innløpet til Langfjorden er i umiddelbar nærhet til gytefelt. Det er også oppdrettsanlegg innen rimelig nærhet til denne plassen. Den alternative dumpingplassen på vestsiden av Altafjorden (mellom Langnes og Fornes) er et bedre alternativ mht. gyteområder, fordi det er større avstand til gyteområdene i Melsvika, utenfor Kåfjorden, i Rafsbotn og i Leirbotn. Det er heller ingen oppdrettsanlegg i umiddelbar nærhet her. HI er enig med Fiskeridirektoratet Region Finnmark i at dette er et mer egnet sted for dumping av massene, såfremt tidspunkt for dumping tilpasses gyte- og larvesesongen til torsk og perioden for smoltutvandring og tilbakevandring av voksen laks. Dumping anbefales gjennomført i tidsrommet fra august til desember. Hi har også kommentert at en bør ta hensyn til tilbakevandring av voksen laks og smoltutvandring, og ut i fra dette unngå massedumping i perioden mai august. Fiskeridirektoratet Region Finnmark har gjennomført en grovkartlegging av koraller og svamp i forbindelse med innhenting av kystnære fiskeridata. Registrerte korall / svampmråder ligger så langt unna nytt anbefalt dumpingsted at disse ikke vil bli berørt av dumpingen. Fiskeridirektoratet Region Finnmark og Statens vegvesen ble i møte 29. mai 2012 enige om at alternativt dumpingsted i Altafjorden skal utredes på bakgrunn av ovennevnte opplysninger. Kommentar fra Statens vegvesen Statens vegvesen er innstilt på at ny deponeringslokalitet i sjø må avklares. I tilleggsuttalelsen fra Fiskeridirektoratet har de foreslått at området i Altafjorden mellom Langnes og Fornes kan være aktuelt for sjødeponering. Vi vil foreslå at videre avklaringer vedrørende lokalisering av sjødeponi tas inn som eget tema i reguleringsplanen og avklares i sin helhet her. I tilknytning til sjødeponiet vil det også være påkrevet å finne område på land for mellomlagring av masser samt utskipningssted for massene. Dette vil vi se på som en del av problematikken rundt deponering i sjø. Det vil også være nødvendig å se på geotekniske problemstillinger knyttet til et sjødeponi. 14

15 Tidsrom for dumping, samt andre forhold som kan ha betydning i fiskerisammenheng, må belyses i reguleringsplanen. I reguleringsplanen vil det også være naturlig at vi ser nærmere på landdeponering, for om mulig å finne andre løsninger på land, og dermed redusere mengdene i sjø Alta Kraftlag AL Det foreligger ikke uttalelse fra Alta Kraftlag. 3.2 Merknader fra private, selskap, lag og foreninger Det har kommet inn 1 merknad fra lag og foreninger (Storsandnes Vel / Bygdelaget), og 2 uttalelser fra private grunneiere / rettighetshavere Storsandnes Vel v/ Jørn Iversen (bygdelag under stiftelse) Uttalelsen fra bygdelaget framgår av uttalelse datert 16. januar Bygdelaget ser fram til realisering av den planlagte tunnelen, og har kommet med følgende innspill til planforslaget. Massedeponi i Langfjorden Bygdelaget er bekymret for virkningene på Langfjorden som gytefjord dersom tunnelmassene skal slippes i fjorden. Dersom deponi på havbunnen må benyttes, peker de på Stjernsund som alternativ, siden det allerede deponeres masser der fra gruvevirksomheten på Stjernøya. Mangelfull plan Bygdelaget kommenterer planforslaget, og synes ikke planen i tilstrekkelig grad beskriver hvordan utskipning av masser vil påvirke området der utskipning skal foregå. Anleggsperioden vil ha stor innvirkning på bygda, og de ber om en bedre beskrivelse av tiltaket. Bygdelaget er imot at foreskreven løsning blir benyttet, der veien til kaia blir anleggsveg og Sandneset brukes som utskipningssted. Dette kan være med på å ødelegge nesets spesielle strand og kulturlandskap. De foreslår løsning som kan realisere småbåthavn i bygda, der tunnelmassene benyttes til å bygge en eller to moloer. En slik løsning vil være samfunnsmessig god utnyttelse av massene, og være en kompensasjon for de inngrep som tiltaket medfører. Småbåthavna foreslås anlagt i området mellom selve sandneset og Sandnesbukta, hvor grunnforholdene antas å ligge til rette for dette siden det er morene og fjellgrunn i området. Berørt grunneier vil gjerne være med på å vurdere grunnavståelse for et slikt formål. Utover dette har bygdelaget også kommentert utstrekningen av rasvollen, og mener at denne burde være strekt m lenger sørover. Dette kan åpne for deponering av mer masser i det aktuelle området. Uttalelsen avsluttes med info om etablering av bygdelag og initiativtakere til dette. 15

16 Kommentar fra Statens vegvesen: Som følge av innspill og avklaringer av problemstillinger tilknyttet deponering i sjø, jfr. uttalelser fra Fiskeridirektoratet Region Finnmark, er Statens vegvesen innstilt på å finne alternativ lokalitet for deponering i sjø, fortrinnsvis i Altafjorden. Dette tilsier at utskipningssted på Storsandnes ikke lenger vil være aktuelt. Forslaget om moloetablering/ småbåthavn på Storsandnes, med mulighet for deponering av en del masser vil bli vurdert når vi ser på helhetsløsningen for bruk og deponering av overskuddsmassene fra tunnelen. Dette vil bli vurdert og utredet i reguleringsplanprosessen, og Statens vegvesen vil i den sammenheng ta kontakt med bygdelaget Ragnhild Dalvik / Roar Lundberg, Spikergjerdet 24, 9514 Alta Uttalelse, jfr. brev datert 19. januar Undertegnede er festere av eiendommen 10/31-1 på Storsandnes, som omfatter området ned til sjøen, ca dekar. Det protesteres mot at Kaivegen på Storsandnes skal utvides og forsterkes for å brukes som trasé for utskipning av tunnelmassene. I denne sammenheng er det flere forhold som er kommentert: Inngrepene i området vil påvirke landskapet, og det vil ikke være mulig å gjenskape det kanskje mest verdifulle og best bevarte kulturlandskapet i Langfjorden. Floraen i området står også i fare for å bli rasert. Dagens fjæra-sone er spesiell, og en frykter at tiltaket vil virke ødeleggende på fjæramiljøet eller at dette kan bli sterkt forringet. Nedkjøringsvegen og utskipningsrampen er ikke tatt med som del av planområdet. Det er heller ikke utført konsekvensvurdering/utredning for tiltaket, og det protesteres mot dette. Kommentar fra Statens vegvesen: Som følge av innspill og avklaringer av problemstillinger tilknyttet deponering i sjø, jfr. uttalelser fra Fiskeridirektoratet Region Finnmark, er Statens vegvesen innstilt på å finne alternativ lokalitet for deponering i sjø, fortrinnsvis i Altafjorden. Dette tilsier at utskipningssted på Storsandnes ikke lenger vil være aktuelt, og problemstillingene rundt dette er derfor ikke lenger aktuelle Asbjørn Thomassen, Storsandnes 43, 9540 Talvik Uttalelse, jfr. brev datert 16. januar Brønn Det framkommer at grunneier har brønn basert på kilde (oppkomme), og er bekymret for at vannåra skal ødelegges som følge av arbeidet med den planlagte tunnelen. Grunneier forutsetter at utbygger bærer ansvaret for eventuell skade på vannforsyningen. Kartlegging av dagens brønnløsning vil bli gjort før anleggsstart. 2. Setningsskader Ette tidligere ombygging av E6 forbi Storsandnes har det vært setninger i huset. (senskader etter utbyggingen). Det er ikke tidligere gjort krav i denne forbindelse, og 16

17 grunneier ber om oppmerksomhet fra utbygger for å forebygge en eventuell forverring av setningsskadene. Kommentar fra Statens vegvesen: Som ansvarlig utbygger er Statens vegvesen klar over de problemstillinger som ny veg kan medføre for eksisterende brønner. Dersom eksisterende vannforsyning tørrlegges eller får skader som en følge av vegutbyggingen, vil vegvesenet påta seg ansvaret for å gjennomføre tiltak som sikrer framtidig vannforsyning. Setningsskader og eventuell forverring av disse som følge av vegtiltaket vil bli fulgt opp, og nødvendige registreringer og tiltak vil bli vurdert både i forkant og underveis gjennom anleggsfasen. 4 Eventuelle endringer etter offentlig ettersyn 4.1 Endringer i planbeskrivelsen og på plantegninger I samråd med Alta kommune er det utarbeidet nytt plankart for parsell 1 Storsandnes Langnesbukt. Plankartet er endret på en del punkter i forhold til det opprinnelige plankartet i kommunedelplanen, og samsvarer i større grad med kommuneplanens arealdel. Endringer i revidert plankart: Eksisterende vegforbindelse rundt Isnestoften er kun angitt med linje for hhv samleveg og GS-veg. Sidearealer er i hovedsak tatt bort (klarert i kommuneplanens arealdel) Avgrensing av områder med plankrav er angitt med skråstilt skravur. Avgrensing av områder med gjeldende plan er angitt med horisontal skravur. Tunnelstrekningen er angitt med stiplet linje, omgitt av plankravsskravur Sjødeponi og utsalgsplass for reindrifta er tatt ut av plankartet 4.2 Endringer i planbestemmelsene Kommunedelplanen og revidert plankart viser alternativ veglinje og arealbruk i tilgrensede områder. Viktige detaljer, herunder problemstillinger som er påpekt i planbeskrivelsen, forutsettes belyst videre og løst i reguleringsplanen. På bakgrunn av dette foreslås følgende bestemmelser: - Før det kan igangsettes tiltak etter plan- og bygningsloven må det foreligge vedtatt reguleringsplan. - Følgende plankravforutsetninger gjelder for utarbeidelse av reguleringsplan: Veg i dagen inn mot tunnelpåhuggene på begge sider inklusive tilkopling med dagens E6, samt tunneltraséen videreføres i tråd med forslag i kommunedelplanen. Avkjørselsløsninger til bestående vegnett på begge sider av tunnelen Forslag til klassifisering av bestående vegnett inkl. løsning for gående og syklende Avklare ny plassering for utsalgssted for reindrifta. Avklare nødvendige skredsikringstiltak på Storsandnes, samt evt. i påhuggsområdene. Videreføre avklaringer omkring en helhetlig deponeringsløsning på land og i sjø. Det utarbeides en egen plan for massedeponering som ivaretar valgte lokaliteter, framdrift, etterbehandling mengder osv. 17

18 Avklare forhold som kan influere på og redusere kvaliteten på framtidige drikkevann-/grunnvannskilder på Isnestoften. Anleggstekniske forhold som vil ha betydninger for gjennomføringen (driving av tunnel, gjennomføringstid osv,) - Innenfor områder med særskilt arealformål tillates ikke oppført ny bebyggelse, jfr. pbl 11-9 nr Konklusjon Grunnundersøkelsene på delstrekningen mellom Isnestoften og Langnes bidro tidlig til at to av alternativene som var fastsatt i planprogrammet ikke var realistiske. I det endelige forslag til kommunedelplan står vi derfor igjen med kun igjen med étt reelt alternativ, nemlig lang tunnel mellom Storsandnes og Langnes. (alternativ 3). Dette alternativet vil oppfylle målsettingen med prosjektet på en god måte, og Statens vegvesen anbefaler at dette legges til grunn for den videre planlegging og utbygging. Høringsrunden, samt videre avklaringer med Fiskeridirektoratet Region Finnmark, har bidratt til at forutsatt lokalitet for sjødeponi i Langfjorden utgår. Dette betyr også at omtalt område på Storsandnes for mellomlagring og utskipning av overskuddsmasser utgår. Statens vegvesen vil på bakgrunn av ovennevnte tilrå at Alta kommune sluttfører behandlingen av kommunedelplanen, med løsning alt. 3, Lang tunnel. Sjødeponi m/ utskipningsløsning utgår. Vi foreslår at nytt alternativ for sjødeponi med tilhørende mellomlagring og utskipningsløsning utredes videre i reguleringsplanfasen. Det vil også i den sammenheng være naturlig å se nærmere på den helhetlige løsningen for deponering av overskuddsmasser, og at eventuelle tilleggsløsninger for deponering på land inngår i dette. Vi viser til kommunedelplanens plandokumenter, og foreslår at de nevnte plankravforutsetninger angitt under pkt 4.2 legges til grunn ved utarbeidelse av reguleringsplanen. Med henvisning til kommunedelplanens Planbeskrivelse, side 42, skal det også legges til grunn avbøtende tiltak under arbeidet med reguleringsplanen. Av avbøtende tiltak kan nevnes: Landskap og estetikk o Det gjennomføres landskapsmessige vurderinger ved utforming av fjellskjæringer og vegfyllinger. Det vurderes naturlig vegetasjoninnvandring på sidearealer, evt. bruk av lokal frøbank ved tilsåing. o Terrengmessig og landskapsmessig utforming av landdeponier, med revegetering vha. naturlig vegetasjonsinnvandring, evt. bruk av lokal frøbank ved tilsåing. Naturmiljø o Unngå unødig arealbruk i anleggsfasen o Anleggsarbeid konsentreres i tid og rom for å redusere forstyrrelser. Øvrige avbøtende tiltak er allerede ivaretatt gjennom plankravforutsetningen ovenfor. 18

19 19