Andorsengården - et åpent og levende museum

Transkript

1 Andorsengården - et åpent og levende museum Plan for fremtidig bruk av Andorsengården

2 Innhold 1. Mandat og arbeidsgruppe Visjonen: Et åpent og levende museum... 3 Forvaltning:... 3 Forskning:... 3 Formidling: Bakgrunn... 4 Den historiske rammen Andorsengården og området omkring Barnas park Bygningene Vest Agder museet Organisering Organiseringen av det faglige miljøet Faggrupper Andorsengården et åpent og levende museum Testamente Forvaltning Bygningstekniske utvikling Sikring Arealdisponering, tilgjengelighet, utbedring og vedlikehold Gjenstandsforvaltning Formidling Forholdet til institusjoner, bygninger og arealer i området Forskning Innsamling og utviklingen i Mandal Industrihistorisk museum Økonomi Driftsplan med bemanning Handlingsplan for Andorsengården Vedlegg: Foto: Vest-Agder-museet når ikke annet er oppgitt. 1

3 1. Mandat og arbeidsgruppe. På bakgrunn av samarbeidsavtalen mellom Vest Agder fylke og Mandal kommune ble det besluttet å nedsette en arbeidsgruppe med oppdrag å utarbeide en plan for framtidig drift av Andorsengården. Gruppen fikk følgende sammensetning: Fra Mandal kommune: Tore Askildsen, varaordfører og leder av arbeidsgruppen Arne Wilhelmsen, enhetsleder bygg og eiendom Jon Røkland, enhetsleder kultur Fra Vest Agder museet: Sylvi Sørensen, avdeligsleder for Vest Agder museet Sjølingstad, Mandal og Vigeland Hus Thor Gunnar Hansen, regionkonservator i Vest Agder museet Mandal Fra fylkeskommunen har Fylkeskonservator ved sivil arkitekt Åse Bessesen møtt ved behov/ønske. I tillegg har gruppen invitert Unni Fredrikke Hald som representant for Byselskapet og en av testators nærmeste pårørende. Gruppen fikk følgende mandat: 1. Avklare framtidig bruk av Andorsengården i forhold til gavebrevet fra Magda Salvesen til Mandal kommune i 1953 der det bl a heter at Andorsengården: for all tid skal anvendes til utlånsbibliotek og museum til bruk for byen. 2. Avklare framtidig bruk i forhold til driftsselskapet Vest Agder museet IKS 3. Avklare eventuelle behov for ombygginger og utbedringer knyttet til de museumsfaglige ønskene både på kort og lengre sikt. Dette omfatter opplevelsesmessig og oppbevaringsmessige behov. 4. Avklare eventuelle ombygginger i forhold til gjeldende bygningslov med universell utforming. 5. Avklare omfanget av eventuelle utbedringer og ombygginger i forhold til helt nødvendige og mer langsiktige tiltak. 6. Avklare om eventuelle brann og sikringstiltak skal prioriteres eller tas parallelt med øvrige tiltak. 7. Legge fram forslag om framtidig bruk i forhold til eierens og mulige samarbeidspartneres ønsker og behov knyttet til hele eller deler av bygningen. 8. Avklare de økonomiske drifts og investeringsrammer på kort og lengre sikt. Forslag til finansiering av investeringstiltak. 9. Utarbeide framdriftsplan for prosjekt Andorsengården. 2

4 Resultatet av plangruppens arbeid skal danne grunnlag for behandling og vedtak i Mandal bystyre. 2. Visjonen: Et åpent og levende museum Gjennom en faglig god forvaltning og fremtidsrettet formidling skal Andorsengården fremstå som en åpen, levende og aktuell formidler av distriktets kunst, kultur og næringshistorie. I særlig grad vil en bruke Andorsengården til å løfte frem byens 5 store kunstnere; Adolph Tidemand, Amaldus Nielsen, Olaf Isaachsen, Gustav Vigeland og Emanuel Vigeland. Andorsengården skal være: en åpen, levende og aktuell formidler av distriktets kunst, kultur og næringshistorie et sted for opplevelse av kunst og kultur i vakre bygg av stor kulturhistorisk betydning en positiv bidragsyter i en helhetlig utvikling av kulturtilbudet i byen en viktig bidragsyter til å styrke byens posisjon som attraktiv turistdestinasjon en aktuell møteplass for distriktets befolkning der en lærer sin lokalhistorie og sine nasjonale kunstnere å kjenne Dette skal realiseres ved fokus på: Forvaltning: Sikre, bevare og gjøre samlingene og de kulturhistoriske bygningene best mulig tilrettelagt for formidling og forskning. Forskning: Forholdene skal legges godt til rette for forskning på enkeltelementer og større deler av museets samlinger og historie. Formidling: Museet skal prøve ut og legge til rette for nye formidlingsformer med stor vekt på opplevelse og samarbeid med aktuelle aktører. Museet skal være opptatt av å rekruttere utradisjonell kompetanse og utvikle den digitale forteller og formidlingskompetansen. 3

5 Gjennom faglig utvikling, nytenking og profesjonalisering, skal museet være oppdatert, aktuell og utprøvende i alle deler av sin virksomhet. 3. Bakgrunn Den historiske rammen Mandals kanskje eneste virkelige gullalder finner vi i siste halvdel av 1700 tallet og fram til begynnelsen av 1800 tallet. Trelasthandel, skipsfart og skipsverft som reparerte havarerte seilskuter, ga store inntekter. Ikke minst til Nedenes familien, som omkring 1800 ble ledet av Giert Giertsen og Mathias Knutzen. Disse dominerte Mandal fullstendig. Det var Kongen av Mandal Tørris Christensen Nedenes ( ) som la grunnlaget for velstanden. Mathias Knutzen var sønn av den innvandrede sønderjyden Johan Fr. Knutzen. Mathias Knutzen demonstrerte sin rikdom ved å sette i gang byggingen av Andorsengården i Arbeidet ble utført av engelske bygningsarbeidere. Andorsengården består av hovedhus og økonomibygning, med tjenerbolig, stall og bryggerhus. Dessuten var det en pakkbod mot elva. Nedgangstider, statsbankerott, eksportstans for trelast i 1813, og utskriving av sølvskatten i 1816, førte til fallitt for Knutzen. 18 andre konkurser rammet Mandal i de helsvarte 1820 årene. Mathias Knutzen døde i 1823, og Andorsengården ble solgt til Halvor Solberg. I 1834 ble gården igjen solgt videre til Gulow Andorsen( ), som bygningen har sitt navn etter. Han ble konsul for England, Nederland og Hannover i Mandal. Han var med på å legge grunnlaget for en ny og jevn vekst i byen. Andorsengården var i familiens eie til 1953, da den ble gitt til Mandal kommune av Magdalene og Marie Salvesen. De var døtre av Gulow Andorsens datter Amalie, og søstre til Lord Salvesen på Risøbank. 4. Andorsengården og området omkring Andorsengården utgjør hovedkomponenten i et svært verdifullt og vakkert område med kulturhistorisk bakgrunn. Adolph Tidemands barndomshjem er nærmeste nabo i sør vest, og bak Andorsengården ligger Store Elvegate og Amaldus Nielsens plass med Gustav Vigelands byste av Amaldus Nielsen. Sammen med Skrivergården, Borggården og Skriverhaven utgjør dette et vakkert område av stor kulturhistorisk verdi og synliggjør på en utmerket måte den borgerlige kulturen på denne tiden. Sett sammen med bebyggelsen på Sanden og Støkkan utgjør dette et unikt område som gir oss en relativt samlet framstilling av et lokalsamfunn på 1800 tallet med en forholdsvis dominerende borgerlig stand og en bred arbeiderklasse. 4

6 I den videre utvikling av denne delen av Mandal sentrum er det viktig at dette området, og spesielt det nevnte arealet rundt Andorsengården og Skrivergården, blir ivaretatt som en helhet slik at enkeltbygg og parkanlegg ikke blir løsrevet fra sin historiske sammenheng. Vi må vokte oss fra å frarøve kommende generasjoner muligheten til å få en helhetlig forståelse av denne viktige tidsepoken av Mandals historie. I 2014 er det 200 år siden Adolp Tidemands fødsel, og det er naturlig at en tenker oppgardering av området og hans barndomshjem i lys av at dette. Arbeidsgruppen regner med at Mandal kommune sørger for at det i rimelig tid blir etablert en gruppe som kan planlegge denne markeringen. 4.1 Barnas park Bystyret har satt i gang et arbeid med Mandals Barneplass (Barnas Plass) basert på innspill fra Redd Barna. Realiseringen av denne planen vil ha stor innvirkning på Andorsengården og tilstøtende eiendommer, og det er derfor svært viktig at disse to prosessene ses i sammenheng og blir behandlet omtrent samtidig. For å lette denne prosessen har gruppene samlet seg om følgende plan/løsning som ivaretar anliggendene for begge arbeidsgruppene. Andorsengårdens eiendom grenset opprinnelig til elven, men ble ved forlengelse av Bryggegata i 1972 gjerdet inne bak asfalt og betydelig biltrafikk. Det arealet som nå er tenkt til Barnas Plass er dagens parkeringsområde foran Andorsengården og Tidemandgården. Arealet som er grasslagt inngår i det fredede området og kan i liten grad nyttes til faste installasjoner. Arbeidsgruppen er opptatt av at Andorsengården og omkringliggende eiendommer igjen skal fremstå som praktfulle anlegg og levende formidlere av byens historie og kulturelle skatter, og foreslår at følgende utredes: Den opprinnelige steinsatte bryggekanten graves fram, og det anlegges et vannspeil med en passende utsmykning. Fylkeskonservatoren har gitt foreløpig positivt signal til en slik løsning. Omkring dette legges det til rette for synliggjøring av gjenstander fra museet. 5

7 Det beplantes og legges til rette med benker og bord, samt aktivitetsapparater tilpasset miljøet. Aktuelle entreprenører/arkitekter utfordres til å komme med forslag til utforming. Vurdere å skape bedre tilknytning til elva ved å gjøre bryggegata om til miljøgate e. l. I henhold til Sentrumsplanen, skal Bryggegata trekkes nærmere Andorsengården. Men dette anbefales ikke å gjennomføre da man får mindre areal til disposisjon for Barnas plass. Taxi sentralens plassering i dag er midlertidig, og må flyttes før planen realiseres og før Tidemandjubileet i Her ser vi hvor bryggekanten tidligere har vært. En etablering av Barnas Plass vil trolig medføre tap av parkeringsplasser. Selv om dette ikke er arbeidsgruppens ansvar eller mandat, vil vi påpeke den utfordring det representerer for Mandal kommune. Forøvrig henvises det til egen utredning vedrørende Barnas plass. 4.2 Bygningene Andorsengården er bygget i bindingsverk utmurt med teglstein i 2 fulle etasjer og loft, over en kjeller omtrent på bakkenivå. Hovedbygningene er bundet sammen med et overbygd portrom, og bygningene er kledd med liggende panel. Eiendommen består av hovedbygning, økonomibygning, pakkbod og nyrestauret kystrenessansehage. Eier er Mandal kommune, og museet driftes av Vest Agder museet IKS. Bygningsmassen og renessansehagen er fredet iht. Lov om bygningsfredning av Hovedbygningen inneholder i dag bibliotek i 1.etasje og en del av 2. etasje. Resten av 2. etasje rommer kunstsamling med arbeider av Amaldus Nielsen, Adolph Tidemand, Olaf Isaachsen og Gustav Vigeland. De senere årene er denne blitt utvidet gjennom testamentariske gaver og noe oppkjøp. 6

8 Museets sjøfartsavdeling ligger i økonomibygningen og pakkboden. Denne inneholder en samling skutemalerier og gjenstander med tilknytning til skipsfartsog verftsvirksomhet (Konsul Morten D. Bessesens Samlinger). Samlingen er mottatt med betingelser om å være utstilt samlet. I tillegg inneholder sjøfartsavdelingen enkeltgjenstander og en samling fartøymodeller fra byens eneste moderne skipsrederi. Fiskeriavdelingen ligger i pakkboden og inneholder fiskeriutstyr, fartøymodeller og avstøpninger av fisk knyttet til hele Agder kysten. I tillegg inneholder Andorsengården blant annet Treskjærer Alfred Thomassens samlinger Magasinerte gjenstander. Disse er i hovedsak lagret i Andorsengården, men både kapasitet og kvalitet på lagerlokalene er dårlige. Fotosamlinger Renessansehagen er nylig blitt restaurert, og utenfor denne står det skulpturer av Gustav Vigeland og Sigurd Nome. Pomorkorset utenfor pakkboden er reist til minne om forliset av linjeskipet Ingermanland i Vest Agder museet 5.1 Organisering Vest Agder museet, heretter kalt VAM, ble høsten 2005 opprettet som et konsolidert museum på grunnlag av 7 ulike kulturhistoriske museer i Vest Agder. Museet er organisert som et interkommunalt selskap. Vest Agder museet Mandal, heretter kalt VAMM, er en egen avdeling i museet. VAMM forvalter også Olav Holmegårds samlinger, som eies av Mandal kommune, og Vigeland Hus (private eiere av bygningene) Organiseringen av det faglige miljøet VAMM har felles administrasjon med VAM Sjølingstad Uldvarefabrik. Avdelingsleder har kontorplass både i Mandal og på Sjølingstad. VAMM har i dag virksomheten lokalisert til 7

9 Andorsengården og Vigeland Hus. I økonomibygningen er det i dag kontorplasser for regionskonservator, formidlingsansvarlig og regional museumsformidler. 5.2 Faggrupper Ansatte i VAM er organisert i tre faggrupper som skal sikre en god faglig utvikling ved museet og være en arena for faglig rådgivning, koordinering, informasjon og samhandling. I arbeidet med uviklingen av Andorsengården vil samarbeidet med disse gruppene være av avgjørende betydning. Faggruppene samsvarer med planens fokusområder: 1. Forvaltning med undergruppene bygningsvern, teknisk/industrielt vern og gjenstander/magasin 2. Forskning og utvikling 3. Formidling Fornying skal prege arbeidet i alle faggruppene. VAM skal være grensesprengende! 6. Andorsengården et åpent og levende museum 6.1 Testamente Mandal kommune mottok Andorsengården ved gavebrev i 1953/54 fra Magda Salvesen. Eiendommen ble gitt.med det formål at eiendommen for all tid skal anvendes til utlånsbibliotek og museum til bruk for byen,.. Det fremgår også at hovedbygningene ikke kan anvendes som bolighus. Gavebrevet av 1953 bygger på to gavebrev av 1944 og av 1947 undertegnet av både Marie Fredrikke Gulovna Salvesen og Magda Salvesen. Det er formuleringene: utlånsbibliotek og museum, samt for all tid, som er avgjørende for den framtidige bruk. Det er ingen tvil om at testators ønske er å bidra til utlån av bøker og legge til rette for museum i byen. En normal utvikling av både et bibliotek og museum er at virksomheten endrer seg over tid, herunder øker i omfang og krever mer plass. Det kan neppe være givers hensikt at et bibliotek og museum for all tid måtte nøye seg med den plassen som var til rådighet for dem ved gavetidspunktet. Det vil føre til at tilbudet etter hvert forringes og er neppe i tråd med givers intensjon. Derfor må det kunne legges til grunn at formuleringen utlånsbibliotek og museum, ikke er til hinder for at bare en av delene videreføres. Andorsengården er fredet, og for å kunne opprettholde et godt bibliotektilbud til byens befolkning, er det en faglig vurdering at dette kun kan skje ved etablering et annet sted. Museet kan imidlertid videreføres og utvikles i de samme bygningene og er således bundet til å bli værende i Andorsengården med hele eller deler av samlingen.(jfr. vedlagte juridiske betenkning) En av testators nærmeste pårørende, Unni Fredrikke Hald, har på følgende måte gitt sitt samtykke til en slik forståelse av testamente: Det arbeidet som er satt i gang på grunnlag av vedtatt mandat, er helt i tråd med testamentets ånd og intensjon. 8

10 På denne bakgrunn har plangruppen satt i gang arbeidet med plan for framtidig bruk av Andorsengården. 6.2 Forvaltning VAM har det faglige samordningsansvaret for de kulturhistoriske museene og samlingene i Vest Agder fylke. VAM skal anskaffe, bevare, utvikle og formidle samlinger som bidrag til å sikre samfunnets kulturarv, naturarv og vitenskapelige arv. For å sikre materialet til forskning og framtidig bruk, skal VAM registrere og dokumentere innsamlet materiale i henhold til vedtatte innsamlingsplaner. Disse planene legger også de faglige føringene for forvaltningen av Andorsengården og de gjenstander som skal forvaltes her. Forvaltningsplanen for gjenstandene er et konkret, realistisk arbeidsdokument som trekker opp retningslinjer for å sikre at samlingene og informasjonen revitaliseres. Den skal sikre at samlingene blir overført til kommende generasjoner på så gode og trygge betingelser som mulig, tatt i betraktning etablert kunnskap og foreliggende ressurser. Disse retningslinjene bygger på nasjonale føringer slik de framgår av St. meld. nr. 49 ( ) Framtidas museum, behandlet i Stortinget (Forvaltningsplanen følger som utrykt vedlegg.) Bygningstekniske utvikling. Hele bygningskomplekset er fredet utvendig og innvendig. Det betyr at hele eiendommen betraktes som fredet, og enhver endring må klareres med Fylkeskonservator i Vest Agder, som har den antikvariske myndighet delegert fra Riksantikvaren. For hagen gjelder fredningen frem til nypebuskene eller det som var grensen mot elven/bryggekanten. Fredningen gir spesielle utfordringer både mht brann og tyverisikring, men spesielt når en ønsker å gjøre hele Andorsengården tilgjengelig for alle. Da Mandal kommune overtok Andorsengården som gave i januar 1954, ble det foretatt en byggeteknisk vurdering av byggmester Trygve Klev og restaurering gjennomført i årene fram til Men i ettertid og fram til 2011 er det ikke foretatt en helhetlig bygningsteknisk vurdering. I forbindelse enkelttiltak i museet foreligger det imidlertid tegninger som viser de forskjellige utbedringer etter hvert som de er utført. Disse enkelttiltakene strekker seg fra mindre utbedringer til større tiltak som f. eks. utvikling av de tre etasjene i Fiskeriavdelingen. I tilknytning til utarbeidelse av denne planen ble det i mars 2011 foretatt en enkel vurdering av alle bygg, og hovedpunktene i denne rapporten gjengis her. Hele rapporten følger vedlagt. 9

11 Hovedbygning Huset er generelt i god forfatning. Men det må en oppgradering på store deler av huset. Blant annet er det en god del kalkpuss innvendig som må restaureres. Også utvendig må grunnmuren kalkpusses slik den sannsynligvis har vært originalt. Begge de utvendige trappene mot sør må restaureres. Alle vinduer må ettersees, og sannsynligvis må alle overhales/restaureres. Det store kristtorntreet på gavl sør må vurderes tatt ned da det ikke er bra for huset med hensyn til råteskader. For en fullstendig restaureringsrapport må en gå dypere inn i huset og innhente hjelp både fra restaureringshåndverkere og annen ekspertise (museum, fylkeskonservator/riksantikvar, NIKU med mer). Bryggebod/pakkbod Bygget er i god teknisk stand, men dårlig innvendig mot økonomibygg og utvendig mot bygg nordvest. Det må enten settes opp stengsel slik at ikke varetransport kan komme til, eller det må vernes med gjerde eller annet mot veggen og takrenne. Del av innervegg mot økonomibygning som er dårlig. Økonomibygg Huset er generelt i god forfatning. Alle vinduer bør gås igjennom av restaureringshåndverker. Gulv må ettersees og restaureres ved behov. Stort sett et bra hus. I tillegg til denne visuelle rapporten, bør det leies inn fagfolk som kan gå i dybden og sette opp et forprosjekt med prioritering av store tiltak Sikring Brann Andorsengården har brannvarsling direkte til brannvesenet. Det automatiske varslingsanlegget er av eldre dato, ikke adresserbart og bør fornyes. Brannvesenet anbefaler en form for sprinkling av bygningskomplekset innvendig og delvis utvendig. Det er også naturlig at en bygger videre på de erfaringer en gjør i arbeidet med brannsikring av VAM Gimle Gård i Kristiansand. Brannsikring av enkeltgjenstander må i tillegg vurderes ved evt. innføring av sprinkelanlegg. 10

12 Tyveri Andorsengården har innbruddsalarm med varsling direkte til vaktsentral. Anlegget må gjennomgås og sikringsnivået vurderes. Gjenstandene er ikke tilfredsstillende forsikret, og dette må også vurderes Arealdisponering, tilgjengelighet, utbedring og vedlikehold Andorsengårdens bygninger er i dag ikke universelt utformet eller tilrettelagt, og det setter store begrensninger for tilgjengeligheten til museet. Normalt vil en bruksendring ofte få konsekvenser iht nye lover og vedtekter. Men i denne sammenheng forholder det seg ikke slik. Når biblioteket flytter ut og arealet overtas av museet, vil det ikke betinge tillatelse til bruksendring etter Plan og Bygningsloven. Likevel mener arbeidsgruppen at Andorsengården, i den grad dette er mulig og akseptabelt for Riksantikvaren/ Fylkeskonservator, bør oppgraderes for å imøtekomme ønske om best mulig tilgjengelighet for alle. På denne bakgrunn foreslår arbeidsgruppen at en i forståelse med riksantikvar/fylkeskonservator iverksetter følgende tiltak: 1. Heis på vestgavl som gir tilgang til 1. og 2. etasje i hovedbygget Det er tidligere foretatt en grundig vurdering av dette og skissert flere mulige løsninger, bla. rampe til inngangen mot Store Elvegate. På befaring med Riksantikvaren og Fylkeskonservatoren, ble det påpekt at en utvendig heis på vestgavlen er den beste og trolig eneste mulige løsning som både ivaretar behovet for tilgjengelighet og de antikvariske hensyn. Årsaken til at en kan godkjenne et eget heishus er knyttet til at det har vært gjort bygningstekniske endringer i dette området tidligere. Dermed fremstår dette området ikke som opprinnelig. Det er knyttet usikkerhet til om en vil godkjenne heis helt opp til 3dje etasje/loftet. Ved etablering av heishus, må kristtornbusken fjernes, noe også den byggtekniske rapporten anbefaler. 2. Toalettanlegg/garderobe Dersom Andorsengården skal få den funksjon det legges opp til i planen er det behov for nytt toalettanlegg. Det eksisterende ligger i 2. etasje og er uaktuelt for fremtidig bruk. Det må utredes nærmere om det er mulig å legge et toalettanlegg i eksisterende bygning eller om dette må knyttes til heishus. Det er mulig å plassere garderobeanlegg i hovedbygningens 1. etasje. 3. Heis i sjøfarts og fiskeriavdelingen Sjøfartsavdelingen og fiskeriavdelingen ligger i to sammenbygde hus, men med ulikt nivå på etasjene. Dette gjør det svært vanskelige å få til en god universell løsning mht tilgjengelighet. Men en bør vurdere om det som mulig å plassere en heisløsning i fiskeriavdelingen som kan ivareta behovet for tilgjengelighet til begge bygg eller en utvendig heis i hjørnet mellom sjøfarts og fiskeriavdelingen. 11

13 4. Tilgjengelighet til sjøfartsmuseet Med relativt enkle midler bør det være mulig å sikre universell tilgjengelighet fra hagen og inn i sjøfartsavdelingen. Også inne i denne avdelingen er det behov for noe tilpasning av nivåer, og en mener at dette kan løses dersom det kombineres med nevnte heisløsning. 5. Tilgjengelighet til administrasjonsdelen Pr er det fire kontorplasser tilknyttet museet. Disse er fordelt på tre etasjer. Det vil bære behov for slike plasser fremdeles, men det er ønskelig å ha dem mer samlet. En må også ha et møterom med tilgjengelighet for alle. Det kan legges til rette for kontorer i andre etasje på økonomibygningen tilknyttet heis i allerede tilrettelagt sjakt der det er trapp i dag. Behovet for møterom kan ivaretas i 1. eller 2. etasje. 6. Vinduer, dører, fasader m.m. Den byggtekniske rapporten har avdekket en del som bør utbedres, og en forutsetter at ansvarlig byggherre og fagmyndighet for forvaltning sammen kommer frem til gode løsninger for å foreta nødvendige reparasjoner og legge konkrete planer for et godt vedlikehold. Med disse løsningene mener vi at utfordringene knyttet til tilgjengelighet kan løses på en tilfredsstillende måte for alle parter. Vi forutsetter imidlertid at fagmyndighetene foretar en endelig avklaring mht valg av konkrete løsninger og beregning av kostnader. Vi forutsetter også at Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne blir inkludert i dette arbeidet. Arbeidsgruppen har også vurdert andre mulige heisløsninger og skisse over disse følger vedlagt, og det henvises for øvrig til rapporten The Nordic report Accessibility to Cultural Heritage, kapittel 11, som omhandler inngangsalternativer på Andorsengården Gjenstandsforvaltning For å sikre en forvaltning iht. de føringer som gjelder, må museet dokumentere samlingene i samsvar med akseptable og profesjonelle standarder. Samlingsdokumentasjon skal inkludere en fyldig beskrivelse av hver enkelt gjenstand, dens tilknytning og eierhistorie. Her følges det internasjonale ICOMs museumsetiske regelverk. Katalogisering av gjenstandsmaterialet må gjennomføres for å tilrettelegge dette som informasjons og kildemateriale. Videre skal gjenstandene magasineres i magasiner med forsvarlig klima tilpasset materialet. Gjenstandene skal være tilstrekkelig sikret mot slitasje, tyveri, brann og annen skade. Det samme gjelder ved utstillinger. Museet utarbeidet en samlingsforvaltningsplan i I dag forvalter VAMM en rekke malerier og andre verdifulle gjenstander i Andorsengården, og vi nevner kort følgende: 5 malerier og 4 tegninger av Adolph Tidemand 130 malerier av Amaldus Nielsen 3 malerier av Olaf Isaachsen 130 andre malerier/ tegninger/trykk 120 skulpturer, inkl. 113 gipsfigurer av Arne Kvidbergskår 12

14 Treskjærer Alfred Thomassens samlinger Fotosamlinger, spesielt fra Anna Halling, Jensens fotoatelier og Per Ramstad Renessansehagen er nylig blitt restauret, og utenfor denne står det skulpturer av Gustav Vigeland og Sigurd Nome Pomorkorset utenfor pakkboden er reist til minne om forliset av linjeskipet Ingermannland Andorsengården er ikke laget for forvaltning av museumsgjenstander, og sammen med fredningen byr dette på betydelige forvaltningsmessige utfordringer. De deler av samlingene som ikke stilles ut i Andorsengården eller andre steder i kommunen, må sikres oppbevaring i et annet og bedre magasin. Under forutsetning av at gjenstandene tåler transport, er det mest aktuelle alternativet VAMs magasin på Lista. 6.3 Formidling Museet er et senter for formidling og skal være en god, effektiv og nytenkende spreder av kunst og kulturarv. Det skal prøve ut og legge til rette for nye formidlingsformer med stor vekt på opplevelse og samarbeid med aktuelle aktører. Det skal rekrutteres utradisjonell kompetanse, og en skal utvikle den digitale forteller og formidlingskompetansen. Slik skal museet være en aktiv pådriver for å skape økt oppmerksomhet og engasjement rundt vår lokalhistorie i alle lag av folket. Med kulturhuset i kort avstand ligger det et stort potensiale i et nært samarbeid for samordning og kompetanseutveksling. Museet skal være en aktuell møteplass og dialoginstitusjon for alle og skal: stimulere interessen for kulturhistorie hos publikum legge til rette for at vårt samlede museumstilbud skal nå ut til et stadig bredere publikum. prioritere barn og unge som målgruppe ta i bruk nye formidlingsmåter/metoder fokusere på nye og aktuelle tema synliggjøre samlingene og ny forskning i Vest Agder museet Når biblioteket flytter ut frigjøres hele 1.etg. og 2.etg til bruk for museet, og det gir nye muligheter til å løfte frem byggets praktfulle utforming og synliggjøre større deler av samlingene. Dette vil bli gjort ved blant annet: 13

15 Utstillinger Mandal er fødestedet for 5 av landets største kunstnere. Potensialet knyttet til dette er langt fra utnyttet slik det burde, og vi anser det som spesielt viktig at disse 5 kunstnerne blir løftet frem på en offensiv måte. Deres verker og deres nasjonale og internasjonale betydning fortjener en langt mer sentral plass i vår lokalhistoriske bevissthet og representerer et betydelig uutnyttet potensiale i henhold til inspirasjon for kommende kunstnere og markedsføring av Mandal som turistdestinasjon. Det kan lages utstillinger knyttet til dem av korter eller lengre varighet i samarbeid med et bredt spekter av institusjoner, foreninger og enkeltpersoner. I så måte er det svært viktig å utvikle et godt samarbeid med de institusjoner som i dag ivaretar kunstverkene til de 5 store. Andorsengården egner seg også til andre typer utstillinger, og VAM må være offensive for å etablere samarbeid med aktuelle institusjoner og grupper og sørge for at Andorsengården jevnlig får være arena for større eller mindre utstillinger. Vigeland Hus er en del av VAMM og inngår som en viktig del av kunst og kulturformidlingen i byen og regionen, og har et spesielt fokus på av Gustav og Emanuel Vigeland Lindesnes kommune har også et betydelig antall bilder/skulpturer av Gustav og Emanuel Vigeland, og et godt samarbeid med dem er viktig med tanke på felles nytte av økt fokus på disse kunstnerne. Samarbeidet med Husflidskonsulenten i Vest Agder og Vest Agder Husflid bør videreføres. Museet og Mandal kommune bør sammen ta initiativ til et bredt spekter av arrangementer for å skape oppmerksomhet omkring og markedsføre større eller mindre deler av samlingene knyttet til Andorsengården. Kulturhistoriske og samfunnsaktuelle utstillinger Vest Agder museet er ett av seks museer i Norge som skal jobbe aktivt med tabubelagte, utfordrende, vanskelige og kontroversielle emner fremover. Konkret har man bl.a. forpliktet seg overfor Norsk kulturråd å møte opp på fellessamlinger sammen med de andre museene, å planlegge og å gjennomføre BRUDD prosjekter som er faglig godt forankret. Med sin historie, lokaler og kunstneriske skatter kan Andorsengården, ved også å ta i bruk nye formidlingsformer, utvikles til en arena for debatt og nyskaping. Kreativ synliggjøring og markedsføring Enkeltgjenstander bør stilles ut på en slik måte at det kan skapes oppmerksomhet rundt våre kunstnere og vår lokalhistorie på ulike måter som: belyste åpne vinduer dekket av solid glass med gjenstander som kan skape oppmerksomhet og interesse for det som er inne i bygningene utstilling av gjenstander i belyste montre nedgravd i bakken eller på overflaten montre og vinduer i byen brukes til visning av digitale bilder utvending belysning av Andorsengården tilby banker og forretninger å stille ut kjente originalmalerier for å synliggjøre våre kunstnere i bybildet og skape interesse for hovedutstillingene i Andorsengården samarbeid med Vigeland Hus og prosjektet Gull av Gustav m.fl. 14

16 Samarbeid med skoler og barnehager Det er allerede etablerte samarbeidsprosjekter med skolene, blant annet i form av Den Kulturelle Skolesekken. En har også tilsvarende samarbeid med barnehager. Dette vil bli videreutviklet med sikte på å gi flere grupper et godt pedagogisk tilbud med kunstneriske og kulturelle opplevelser. Videre vil en tilrettelegge egne områder for barn og unge ( Barnas Museum ). Digital formidling Mange av museets gjenstander/bilder er allerede digitalisert og en bør sørge for at flere gjøres tilgjengelig på medier som gir muligheter for digital formidling. Det gjelder både mht forvaltning, forskning og formidling til besøkende. Utvidet åpningstid I dag har museet åpent fra medio juni til medio august. Vi ønsker å utvide åpningstiden til også å dekke skuldersesongene og tilby våre besøkende et åpent museum til høytider og helger. Aktuell møteplass Det kan legges til rette for studiegrupper, historielag, samtale, foredrag og intimkonserter i avgrensede arealer. Samarbeid Vårt lokale turistkontor og Visit Sørlandet er svært aktuelle samarbeidspartnere i dag. Men en mener vi på langt nær har utnyttet det store potensialet knyttet til museet og våre 5 store kunstnere. Derfor ønsker vi å styrke samarbeidet med aktører knyttet til den store turisttrafikken til andre deler av Vest Agder. Museumsbutikk Det kan etableres utsalg av bøker, plakater og andre gjenstander. Ved plassering av denne må det tas hensyn både til bygningstekniske utfordringer og publikumsstrøm. 6.4 Forholdet til institusjoner, bygninger og arealer i området Turismen har stått sterkt i Mandal i mange år, og kyststripen vår er utbygd med et betydelig antall hytter. Innsamling og dokumentasjon av denne utviklingen bør intensiveres både mht forskningsarbeid og for dokumentasjon av en viktig side av Mandals historie. Mandalselva er landskjent som lakseelv og var trekkplasteret for den tidligste turismen til dalen. Laksefisket var med på å skape Mandal som by, og det bør være viktig for VAM å sikre en god dokumentasjon og innsamling knyttet til disse temaområdene. Barnas plass er under planlegging og omtales i planen. En slik etablering vil bidra til å utvikle hele området rundt Andorsengården, Adolph Tidemands barndomshjem, Amaldus Nielsen plass og Skrivergården. Barnas plass vil bidra til å gjøre området attraktivt for barnefamilier og annet publikum. Museet må åpne seg mer mot hagen, og de ideer som presenteres under pkt.6.3 er viktige i denne sammenheng. 15

17 Tidemandgården, Adolph Tidemands barndomshjem, er nærmeste nabo mot vest. Denne er ikke fredet, men regulert til bevaring og eies av Mandal kommune. I dag er dette et senter for lag og foreninger. Tidemandgården er også tatt med i planene rundt Mandals barneplass og må opprustes. Dette er spesielt aktuelt med tanke på jubileet i Området har stort potensiale knyttet til et samvirke med Andorsengården, og det er viktig at en gjør de endringer som er mulig for å skape en sammenheng mellom bygningene og eiendommene. Et samarbeid om kafétilbud og servering i området kan være aktuelt. Vigeland Hus, Gustav og Emanuel Vigelands barndomshjem, ligger like i nærheten og forvaltes av VAMM. Disse samlingene blir allerede presentert på en sammenhengende måte. Men fortsatt kan mye gjøres for å utvikle gode synergier mellom de to museene også utenom hovedsesongen. Lindesnes kommune har en betydelig samling gjenstander av Gustav Vigeland. De fleste av disse er utstilt i Kulturtorget. Olav Holmegaards samlinger i Marnardal kommune forvaltes av VAMM. Dette er en testamentarisk gave fra 1967 til Mandal kommune, men med sterke føringer for samlingsforvaltning og plassering. Samlingen består av ca gjenstander, vesentlig innbo, løsøre, redskaper og tekstiler med tilknytning til Mandalen. Samlingene er plassert i en utstillingsbygning av mur fra 1964 i og en gammel tingstue i Marnardal. Samlingen består også av en stor myntsamling med norske, norsk danske og norsk svenske mynter fra en tusenårsperiode. Hoveddelen av denne er deponert på Universitetets Myntkabinett i Oslo. Byselskapet har i mange år vært en viktig bidragsyter og samarbeidspartner i arbeidet med å restaurere, fornye og markedsføre Andorsengården. Et samarbeid vil være hensiktsmessig. Mandal Kunstforening og Kulturfabrikken representerer viktige fag og interessemiljøer som det er viktig å samarbeide med både mht utstillinger og utvikling av et sterkere kunstmiljø i byen. Kulturhuset og VAMM kommer til å utfylle hverandre, da de innehar både samsvarende styrker og ideer, samtidig som de to byggene og innholdene er forskjellige. Kulturhuset vil i Galleriet, og i andre arealer ved behov, formidle kontinuerlig skiftende utstillinger fra et bredt spekter av kunst fra samtiden eller med samtidens blikk på historisk kunst. 16

18 Andorsengården vil i hovedsak ha gjenstander av historisk verdi, og på begge steder kan det planlegges med sikte på at de utfyller hverandre og bidrar til å gi hverandre viktige historiske og samfunnsaktuelle perspektiver. Nasjonalt og internasjonalt finnes det flere aktuelle tilknytningspunkter for våre store kunstnere. Vi har allerede et godt samarbeid med Sørlandets kunstmuseum, Vigelandsmuseet og Emanuel Vigelandsmuseet. I tillegg bør det settes i gang et arbeid for å etablere kontakt med andre aktuelle kunstmiljøer med omtrent sammenfallende interesser. Planene for formidling vil samsvare med årsplaner for museet, som er forankret i overordnede planer. En lokal plan vil knyttes til faggruppen formidling og vil foreligge innen Denne må koordineres med planer for kulturhuset Buen. 6.5 Forskning I henhold til utarbeidet forskningsplan, skal VAM være en aktuell samfunns og vitenskapelig institusjon som gjennom forskning og dokumentasjon skal skaffe ny kunnskap om fortiden og dokumentere endringer i samfunnet. Et av de mest synlige forskningsprosjektene i regi av VAM er knyttet til temaet for VAMs årbok. VAMM bør arbeide for at Andorsengården og tema knyttet til denne blir tema for årboken i 2014, det året en skal markere 200 årsdagen for Adolph Tidemands fødsel. Andre aktuelle tema for forskning/studie ved VAM: Studier og tema knyttet til gjenstander og personer representert i samlingene. For eksempel en eller flere av de 5 store kunstnerne. Teoretiske emner som kan gi ny viten om kulturhistoriske prosesser eller metoder for å få ny kunnskap Emner som gir mer kunnskap om Vest Agders kulturhistorie. Generelle emner innen arkeologi, etnologi, folkekunst, historie, kunsthistorie med mer. Forskningsoppgaver innen konservering, pedagogikk med mer Emner i direkte tilknytning til avdelingenes samlinger. Konkrete og spesifiserte oppgaver innen museenes bygningsmasse og gjenstander, samt Andorsengården i sin helhet For Andorsengården vil det videre arbeidet med dette blant annet bli fulgt opp ved å styrke samarbeidet med UiA og andre aktuelle institusjoner (foto, film, sjøfart, motor, fiske, kunst osv) og intensivere innhenting av informasjon relatert til aktuelle tema for regionen. 17

19 7. Innsamling og utviklingen i Mandal Målsettingen om å utvikle et åpent og levende museum forutsetter at både bygningsmasse og gjenstandene som forvaltes sikres gode muligheter for både permanente og rullerende utstillinger. VAM har kun i begrenset grad gått til innkjøp av gjenstander, men har over tid mottatt betydelige samlinger til forvaltning, noen med klausuler som legger sterke føringer for forvaltningen. Uansett må de gjenstander som en allerede har eller som vil bli mottatt i fremtiden, magasineres på en tilfredsstillende måte. VAMM mangler egnede magasiner og har gjenstander plassert og lagret med fare for påføring av skader. Det er opprettet et nytt magasin i Mabergåsen på Lista, men kravene knyttet til flytting av slike malerier er så omfattende at en del av disse bør lagres i Andorsengården. Derfor og for å kunne ivareta en fleksibel bruk bør det sikres noe god lagerplass i Andorsengården/Mandal. 8. Industrihistorisk museum Museet i Mandal har også fått ansvar for en samling av maskiner og utstyr fra Mandals Motorfabrik A/S. Dette er starten på en viktig satsing på innsamling av gjenstander og dokumentasjon fra Mandal som en utpreget industriby på 1900 tallet og med virksomheter av nasjonal og internasjonal betydning. Mandal var en tid Norges største industriby i forhold til folketallet, og spesielt kjennetegnet av et bredt spekter av industrielle virksomheter. Marnamotoren er allerede nevnt og kan suppleres med produksjon av hurtiggående båter, kjettinger, ståltråd, tekstiler og spiker, tauverk, brannslanger, brus og såpe med videre. Vi anser dette for å være i ytterkant av det som er arbeidsgruppens mandat, men synes det har så sterk tilknytning til de samlinger vi allerede har i Andorsengården og de visjoner som preger dette arbeidet, at vi tillater oss å peke på et par ting i denne sammenhengen: Det bør ganske raskt settes i gang et arbeid for å planlegge et industrihistorisk museum i Mandal, og det bør ligge i et område med industrihistorisk forankring. Det bør utvikles til et lærings og opplevelsesmuseum (jfr. Norsk Teknisk Museum i Oslo) med spesielt fokus på fagområder relatert til virksomheten som er blitt drevet og drives i Mandal. Utviklingen av et slikt museum bør skje i nært samarbeid med læringsinstitusjoner (UiA m.fl.) og kompetansemiljøer i nærområdet. 18

20 For å sikre dokumentasjon rundt blant annet skipsverftindustrien, er et samarbeid med Statsarkivet i Kristiansand nødvendig. VAM bør fra starten ha det faglige og økonomiske ansvaret for utviklingen av et industrihistorisk museum, og en anser Vest Agder fylkeskommune som en naturlig samarbeidspartner. 9. Økonomi Arbeidsgruppen har ikke gjennomført grundige beregninger iht kostnader knyttet til de enkelte tiltak. I den bygningstekniske rapporten understrekes det at det er nødvendig med ytterligere undersøkelser og kompetanse for å få en grundig analyse av de bygningstekniske utfordringene, arkitektonisk veileding og kostnadsoverslag. På bakgrunn av en slik grundigere analyse må eier og drifter i felleskap prioritere tiltak og sikre midler til godt vedlikehold. Arbeidsgruppen vil understreke at arbeidet med Andorsengården har stått på dagsorden i mange år og at det bla. har ført til at det er satt av noen midler i økonomiplanen til Mandal kommune. For 2012 er det satt av kr , til planlegging og det påfølgende året kr 5 millioner til gjennomføring av aktuelle prosjekter. Dette prosjektet er en del av samarbeidsavtalen mellom Vest Agder fylke og Mandal kommune, og det er naturlig at Vest Agder fylkeskommune i alle fall bidrar med tilsvarende. Ytterligere finansieringsplan må utarbeides iht de prioriteringer og undersøkelser som gjøres, og aktuelle sponsorer og stiftelser må kontaktes for bidrag til finansiering av investeringer. 10. Driftsplan med bemanning VAM har ansvaret for driften og det faglige innholdet i museet, og de visjoner som preger denne planen vil kreve økte ressurser spesielt knyttet til formidlingen. VAMM har pr en formidlingsleder i 100 %. Denne er delt mellom Sjølingstad Uldvarefabrik 80 % og Mandal og Vigeland Hus 20 %. Arbeidsoppgavene er knyttet til gruppebesøk, utvikling av skoleopplegg og utstillinger, utvikling og drift av hjemmesider, markedsføring og forskjellige samarbeidsprosjekter. Potensialet for økt besøk med økt aktivitet i Andorsengåden er betydelig, og det vil kreve at bemanningen økes med en 100 % stilling. 19

21 11. Handlingsplan for Andorsengården. Handlingsplan er satt opp i tråd med gjeldende økonomiplan i Mandal kommune. Tiltak Start Ferdig Ansvarlig Forvaltning Hovedbygningen Utarbeide konkrete planer for forvaltning av Januar 2012 September 2012 VAM og MK bygningene og de gjenstander som omtales i planen. innen utgangen av Heis, Tegne, Prosjektering og innhente Januar 2012 September 2012 MK tilbud. 2. Brannsikring, prosjektering og tilbud Januar 2012 September 2012 MK 3. Sikringstiltak, prosjektering og tilbud Januar 2012 September 2012 VAM 4. Tegning, prosjektere og tilbud, bygningsteknisk opprusting 1. etg. og utvendig. Januar 2012 September 2012 MK 5. Søknader om støtte til heis, brann og tyveri Februar 2012 VAM og MK sikring 6. Søke bevilgninger fra VAF September 2011 Januar 2012 MK og VAM 7. Budsjettbehandling MK Oktober 2011 Januar Gjennomføring av Brann og tyverisikring April 2012 August 2012 Leverandør 9. Bygging av heishus osv, August 2012 Desember 2012 Leverandør 10. Utvendig og innvendig opprusting August 2012 Mars 2013 Leverandør Økonomibygg og pakkbod 1. Tilgjengelighet 1. etg Skipsfartdel. September 2012 September Heis, prosjektering og tilbud Januar 2013 Mai 2013 MK 3. Bygging av heis økonomibygg/pakkbod August 2013 Desember 2013 Leverandør Formidling Utarbeide en lokalt forankret plan for formidling knyttet til Andorsengården. Bl.a. med fokus på de 5 store kunstnerne fra Mandal Skape bred forståelse og engasjement for utviklingen av Andorsengården. Markedsføre Andorsengården i politiske og andre miljøer. Framlegge årsplan for formidling, blant annet fokus på den kulturelle skolesekken August 2011 Juni 2012 VAMM, MK m.fl Juni 2011 kontinuerlig VAMM og MK m samarbeidspart nere. Juni 2011 Politiker og repr. for VAM. VAMM og aktuelle samarbeidspart nere Utvikle årsplan med fokus på markedsføring Januar 2012 April 2012 VAMM Etablere samarbeid med aktuelle Juni 2012 Kontinuerlig VAMM 20

22 samarbeidspartnere for bred formidling i Mandals området. Delta i den videre utvikling av prosjektet Gull av Gustav. Utvikle kontakt / samarbeidet med blant andre: Vigelandsmuseet Emanuel Vigelandsmuseet Stenersenmuseet / stiftelsen Museer og andre med verker av de 5 store Sentrale politiske miljøer VAMM August 2011 Kontinuerlig VAMM, MK politikere m.fl. Tiltak for innsamling / lån av gjenstander. August 2011 Sept VAM/ VAMM Utvikle samarbeid med UiA og andre aktuelle August 2011 Sept utdanningsinstitusjoner og miljøer Samarbeid med andre Europeiske byer der en kan ha nytte med tanke på markedsføring av Mandal som kunstbyen.(dusseldorf, Kjøbenhavn, ) August 2011 VAM/VAMM og MK Forskning Arbeide for at Andorsengården blir tema i VAMs årbok i 2014 Styrke og utvikle kontakten med UiA for å vurdere aktuelle forskningsprosjekter og samarbeidsmuligheter. Etablere kontakt med nye aktuelle samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt. Juni 2011 Desember 2013 VAMM Juni 2011 VAM/VAMM August 2011 Kontinuerlig VAM/VAMM Vedlegg: Bygningsteknisk gjennomgang Vest Agder Museet. 21