Erik Nordgreen, Universitetslektor. Pedagogisk analyse. Molde Erik Nordgreen

Transkript

1 Erik Nordgreen, Universitetslektor Pedagogisk analyse. Molde Erik Nordgreen

2

3 Visjon og Perspektiv.

4 To gutter To drømmer To gutter i en barneskole. Gutt 1: «Thomas» «Mamma, hvorfor kan ikke jeg bare få lov til å være en helt vanlig liten gutt?» Gutt 2: «Jens» «Jeg vil bare at Pappa skal begynne å barbere seg og smile igjen.»

5 K.E. Løgstrup dansk filosof, prest og teolog ( ) Løgstrup prøver å bygge opp en etikk 'nedenfra', med utgangspunkt i erfaring og begrunnelse. Fra det han kaller de suverene eller spontane livsytringer. Normene henter sin styrke nedenfra i livsytringene - og ikke i prinsippene. "Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd" ("Den etiske fordring", Gyldendal 1956/1991, s 25)

6 James Baldwin Forfatter, dramatiker, poet og essayist. Not everything that is faced can be changed, but nothing can be changed until it is faced.

7 10 % 5 % 90 % 95 % 7

8 En minoritet.. Mindre enn 5% av barn forteller en voksen at de blir mobbet. Fordi: Hva tror dere? 1. Skammen er for STOR 2. Tilliten til voksne er for LAV 3. OG: De ønsker ikke at mamma og pappa skal bli lei seg. 8

9 . Hvem er dette.?

10 Kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres/ansattes private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er kunnskap som er knyttet til de erfaringer foresatte og barn og unge har fra de pedagogiske institusjonene. Forskningsbasert kunnskap Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte prosjekter.

11 Kunnskap basert på forskning Forskningsbasert kunnskap eller evidens beskriver hva som virker. Det er vesentlig å ha innsikt i hvilken pedagogisk praksis som gir effekt der en søker å påvirke barn og unge sin kompetanse. Ut fra et empirisk forskningsmessig ståsted er det i dag godt dokumentert at noen tilnærminger og strategier i pedagogiske aktiviteter og undervisning gir bedre resultater enn andre. Denne type forskning bør gi føringer for hvordan ansatte skal arbeide i barnehager og skoler.

12 Handlinger i sosiale systemer Den fundamentale attribusjonsfeilen: (Ross 1975) Handlinger forklares ut fra årsaker i individet (egenskaper, vansker, skader) Søkelyset rettes dermed bort fra de omgivelsene individet er i. 12

13 Handlinger og verdier «Før trodde jeg at folks verdier styrte deres handlinger, nå tror jeg at folks handlinger skaper deres verdier. (Richard Elmore) Hva tenker dere?

14 Lineær årsakssammenheng 1 ÅRSAK - VIRKNING TILTAK. Marius har ADHD Derfor er han urolig. Guro er lat Derfor gjør hun ikke lekser. Abdul liker ikke skolen Derfor skulker han. Lise er hissig Derfor slår hun de andre barna

15 «Lise er hissig Derfor slår hun de andre barna» En multisystemisk forstålse Skylden blir ofte lagt på Lise Hun blir fort sint Andre barn provoserer henne Feiltolker ting som sies til henne. Lise slår de andre barna Voksne får ikke med seg blikk og sårende kommentarer. Opplever at det ikke nytter å be om hjelp Hun er ikke inkludert i positivt samspill Mangler konfliktløsnings strategier Mottar få hyggelige kommentarer

16 Lise slår de andre barna. FAKTORER: Hun blir fort sint Mangler konfliktløsningsstrategier Andre barn provoserer henne Voksne får ikke med seg blikk og sårende kommentarer. Hun er ikke inkludert i positivt samspill Mottar få hyggelige kommentarer Skylden blir ofte lagt på Lise Opplever at det ikke nytter å be om hjelp Feiltolker ting som sies til henne. TILTAK:

17 Systemteori som teoretisk forankring Systemteori er et samlebegrep på flere teorier som vektlegger at det enkelte individ er i interaksjon med ulike sosiale systemer. Fellestrekket i sosial systemteori er at aktører deltar i et system der den enkelte påvirker helheten og selv blir påvirket av denne helheten. Påvirkning fra de sosiale systemer vi deltar i, kan ingen unndra seg. Sosial påvirkning finner sted enten vi ønsker det eller ikke. Kommunikasjon og samhandling etablerer de mønstre og den struktur som gjør at ulike fellesskap framstår som forskjellige sosiale systemer. 17

18 Ulike perspektiver System Samspill i de ulike sosiale systemene. Omfatter alle de tre perspektivene. Kontekst Skolemiljø Fritidsmiljø Hjemmeforhold Individ Diagnoser Stabile karaktertrekk Individuelle erfaringer Hos barn, unge og voksne Aktør Virkelighetsoppfatni ng, selvoppfatning og Mestringsstrategier Hos barn, unge og voksne 18

19 Analysemodellen Formulering av problemstilling Målformulering (Informasjon) Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Troubleshooting Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering Revidering

20 Problemformulering Hvor er vi? En beskrivende setning Bruk verb istedenfor adjektiv Avgrenset utfordring Målbart baseline Opplevd utfordring Problem en ikke vet svaret på

21 Målformulering Hvor skal vi? EN beskrivende setning Bruk verb istedenfor adjektiv Hvordan ser det ut når problemet er løst Unngå negative målformuleringer Realistisk målsetting Hva er godt nok Målbart Trenger ikke være et direkte speilbilde av problemformulering

22 Problemformulering «Flere elever er urolige når lærer underviser» (Baseline, hvilke timer, hvor mange elever, hvor stor del av timen, hva gjør elevene helt konkret).

23 Målformulering «Elevene har oppmerksomheten rettet mot lærer» (Rekker opp hånden, prater etter tur, er aktive og spør om det de ikke forstår. Stiller kritiske spørsmål.)

24 Systemanalyse To elever har lese/skrive vansker Lærer er.? Lite god relasjon mellom lærer og noen elever. Lærer står mye vendt mot tavlen Elevene bestemmer selv hvor de sitter. Uklare læringsmå l for timen En elev har ADHD Lærer tenker denne klassen nytter det ikke å gjøre noe med. Noen elever opplever lav mestring i faget. Lite variasjon i undervisningen. Flere elever er urolig når lærer underviser Noen foreldre omtaler lærer negativt. Manglende kollegial støtte. Lærer beveger seg lite rundt i klasserom met. Elever henter stadig ting de trenger

25 Hvor tiltak settes inn Tiltak settes inn her Opprettholdende faktor Ikke der Opprettholdende faktor Problem Opprettholdende faktor 25 Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor

26 Mulige tiltak og strategier 1. Lærer gir konkret, kortfattet positiv feedback til elevene. 2. Læringsmål skrives på tavlen før timen og gjennomgås. 3. Lærer beveger seg rundt i klasserommet og går nær de elever som uroer. 4. Gjør tidlig klart hvilket utstyr elevene trenger og sikrer at alle får hentet i starten av timen. 5. Rokerer på hvem som sitter ved siden av hvem. 6. Elevsamtale 7. Foreldresamtale. 8. Varierer med mer godt forberedt og velorganisert gruppearbeid timene.

27 Analyse Et eksempel «Utestengning» Problemformulering: «Anita går mye alene i friminuttene» Målformlering: «Anita skal delta i aktiviteter sammen med de andre barna i friminuttene» Baseline: 1. Anita tar lite kontakt med andre elever. 2. Få elever inviterer henne med i lek 3. Anita svarer nei de får gangene hun blir spurt om å være med 4. Anita smiler lite og ser ofte trist ut. 5. Anita står på utsiden av ringen når andre elever snakker sammen. 6. De andre elevene velger hennes sist ved gruppearbeid eller andre organiserte aktiviteter.

28 Analyse «Risikofylt» for elevene å velge å være sammen med Anita Konflikt mellom Anita og en av de populære jentene. Anita sier hun trives alene Voksne tror på Anita når hun sier hun trives alene Anita oppfattes som litt spesiell Anita går mye alene på skolen og på fritiden. Deltar i få organiserte aktiviteter Lite kontakt mellom Anitas foreldre og foreldrene til de andre barna Anita har en historie på å bli avvist Anita omtales negativt av andre barn og voksne De andre barna har inntrykk av at voksne aksepterer at enkelte går alene

29 Prioriteringer UT FRA ANALYSEN PRIORITERES: 1. DE FAKTORER EN VURDERER HAR TYNGST INNFLYTELSE PÅ PROBLEMET. 2. DE FAKTORENE DET ER MULIG Å GJØRE NOE MED 3. DET LAGES TILTAK KNYTTET TIL 3-4 AV FAKTORENE 4. ET SENTRALT SPØRSMÅL NÅR TILTAK LAGES ER HVA DE VOKSNE KAN GJØRE ANNERLEDES.

30 Prioriter 2-3 faktorer og beskriv mulige tiltak. «Risikofylt» for elevene å velge å være sammen med Anita Konflikt mellom Anita og en av de populære jentene. Anita sier hun trives alene Voksne tror på Anita når hun sier hun trives alene Anita oppfattes som litt spesiell Anita går mye alene på skolen og på fritiden. Deltar i få organiserte aktiviteter Lite kontakt mellom Anitas foreldre og foreldrene til de andre barna Anita har en historie på å bli avvist Anita omtales negativt av andre barn og voksne De andre barna har inntrykk av at voksne aksepterer at enkelte går alene

31 Mulige tiltak basert på analysen Skolen tar kontakt med Anitas foresatte. Anita informeres i forkant En lærer som har god kontakt med foreldrene tar initiativet. Det legges plan for hva en skal si og hvordan. Utestenging blir tema på klassemøte Illustrasjonen av «Mobbingens psykologi kan brukes» Elevene involveres konkret i hva de og lærer bør gjøre for å sikre at alle har det bra. Det lages noen konkrete gjennomførbare tiltak som skriftliggjøres. 31

32 Tiltak forts Foreldremøte. Illustrasjonen av «Mobbingens psykologi kan brukes» Planlegge organiserte aktiviteter i friminuttene. Beskrive hvilke aktiviteter, hvor lenge og hvor ofte. Planlegge aktiviteter som Anita mestrer. Snakke med Anita i forkant. Planlegge hvordan hun kan bli med uten å føle seg stigmatisert. Vurdere samtale med den populære jenten, evt. med hennes foreldre. En ansatt med god relasjon til og tillitt hos den populære jenten/foreldrene tar initiativ til samtalen Lage strategi/agenda for samtalene 32

33 5. Analyse basert på avdekking Problemformulering: «Tiago plages av andre elever» Baseline: I friminutter, garderober, skoleveien. Målformulering Plaging skal opphøre umiddelbart. Tiago skal være inkludert blant jevnaldrende på skole og fritid 3 dager i uken 4 elever særlig aktiv. Tiago plages av andre elever Rasistiske tilrop, dytting, hånlige bemerkninger.

34 Analyse «Evidenced by» Voksne tenker at såpass må han tåle Lav monitorerin g Få venner som støtter Tiago Tiago er litt stille og beskjeden Tiago plages av andre elever Tiago har et løst vennenettverk Tiago vil ikke sladre T forteller voksne at han har det ok Lite kontakt mellom foreldre Tiago går en del alene Andre elever er redd for et par av plagerne

35 Hvilke av disse eller andre faktorer ville dere ha prioritert? Tiago er litt stille og beskjeden Lav monitorering Få venner som støtter Tiago T forteller voksne at han har det ok Lite kontakt mellom foreldre Tiago går en del alene Tiago plages av andre elever Andre elever er redd for et par av plagerne Tiago har et løst vennenettverk Tiago vil ikke sladre

36 Hvor tiltak settes inn Tiltak settes inn her Opprettholdende faktor Ikke der Opprettholdende faktor Problem Opprettholdende faktor 36 Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor

37 TILTAK Beskriv mulige tiltak i forhold til to eller flere av faktorene dere har valgt.

38 Prioritere faktorer Utarbeide tiltak/strategier Prioriterte faktorer: Planlagte tiltak: 1. Lav monitorering 2. Lite kontakt mellom foreldre 3. Løst vennenettverk Strategisk og systematisk observasjon Møter med foreldre Strategi for organisert inkludering Formelt nettverk Uformelt nettverk

39 Faktor 1: Lav monitorering Rektor tar ansvar for å organisere observasjonsarbeid. Definere hva og hvem en skal være særlig oppmerksom på. Bl.a. basert på samtaler med Tiago og andre elever. Angi hvilke steder på skolen som prioriteres. Kritiske områder kan kartlegges sammen med elever. Engelsklærer følger opp ved å samtale med Tiago for å sjekke hvordan det går.

40 Noen sier den der analysemodellen funker ikke 40

41 SEKVENSANALYSE PER KOMMER ROLIG INN 5 MIN ETTER AT TIMEN HAR STARTET. LÆRER SIER: Nå får du gå rett til plassen din og ta opp bøkene. PER STOPPER OPP, SNUR SEG OG VISER FINGEREN! LÆRER GÅR MOT PER OG SIER: SÅNNT VIL JEG IKKE HA NOE AV. 2 KAMERATER AV PER BEGYNNER Å FNISE. PER SER PÅ DEM OG FLIRER MENS HAN TAR OPP BØKENE FRA SEKKEN. LÆRER SIER DETTE ER IKKE NOE Å LE AV! PER SIER: DU MANGLER HUMOR! LÆRER SIER: OG DU MANGLER FOLKESKIKK. HER ER DET JEG SOM BESTEMMER! PER: SLENGER BOKEN I GULVET OG SIER DU BESTEMMER IKKE EN FORBANNA DRITT! PER BLIR SITTENDE OG KIKKER NED. LÆRER: NÅ KAN DU GÅ UT OG KOMME TILBAKE NÅR DU HAR LÆRT Å OPPFØRE DEG! PER GÅR UT MENS HAN SIER: DU VIL BARE HA MEG VEKK!

42 Hvor skjærer det seg? Hva kunne lærer gjort annerledes? PER KOMMER ROLIG INN 5 MIN ETTER AT TIMEN HAR STARTET. LÆRER SIER: Nå får du gå rett til plassen din og ta opp bøkene. PER STOPPER OPP, SNUR SEG OG VISER FINGEREN! LÆRER GÅR MOT PER OG SIER: SÅNNT VIL JEG IKKE HA NOE AV. 2 KAMERATER AV PER BEGYNNER Å FNISE. PER SER PÅ DEM OG FLIRER MENS HAN TAR OPP BØKENE FRA SEKKEN. LÆRER SIER DETTE ER IKKE NOE Å LE AV! PER SIER: DU MANGLER HUMOR! LÆRER SIER: OG DU MANGLER FOLKESKIKK. HER ER DET JEG SOM BESTEMMER! PER: SLENGER BOKEN I GULVET OG SIER DU BESTEMMER IKKE EN FORBANNA DRITT! PER BLIR SITTENDE OG KIKKER NED. LÆRER: NÅ KAN DU GÅ UT OG KOMME TILBAKE NÅR DU HAR LÆRT Å OPPFØRE DEG! PER GÅR UT MENS HAN SIER: DU VIL BARE HA MEG VEKK!

43 FUNKSJONSANALYSE PER KOMMER ROLIG INN 5 MIN ETTER AT TIMEN HAR STARTET. LÆRER SIER: Nå får du gå rett til plassen din og ta opp bøkene. PER STOPPER OPP, SNUR SEG OG VISER FINGEREN! LÆRER GÅR MOT PER OG SIER: SÅNNT VIL JEG IKKE HA NOE AV. 2 KAMERATER AV PER BEGYNNER Å FNISE. PER SER PÅ DEM OG FLIRER MENS HAN TA OPP BØKENE FRA SEKKEN. LÆRER SIER DETTE ER IKKE NOE Å LE AV! PER SIER: DU MANGLER HUMOR! LÆRER SIER: OG DU MANGLER FOLKESKIKK. HER ER DET JEG SOM BESTEMMER! PER: SLENGER BOKEN I GULVET OG SIER DU BESTEMMER IKKE EN FORBANNA DRITT! PER BLIR SITTENDE OG KIKKER NED. LÆRER: NÅ KAN DU GÅ UT OG KOMME TILBAKE NÅR DU HAR LÆRT Å OPPFØRE DEG! PER GÅR UT MENS HAN SIER: DU VIL BARE HA MEG VEKK!

44 Et godt menneske To be a good human being is to have a kind of openness to the world, an ability to trust uncertain things beyond your own control, that can lead you to be shattered in very extreme circumstances for which you were not to blame. Martha Nussbaum amerikansk filosof. (f. 6.mai -1947)

45 Medborgerskap i møte med et dilemma P2 P 1 P 3 Hilde Emma Jeanett Gina Steffen Arne og Jorunn Emma sine foreldre

46 Den Gode Elev - J.Bjørneboe, Med utgangspunkt i Nietzsche snur Bjørneboe opp ned på den tradisjonelle oppfatning av elevrollen. For Bjørneboe er den gode elev ikke den forutsigbare, pålitelige som passivt aksepterer den overleverte visdom. Den gode elev bruker kunnskapen på en ny og uforutsigbar måte. Hun/han er våken og kritisk og tenker selv. «Det er en dårlig elev som alltid forblir trofast mot sin lærer.» «Den gode elev overtar kunnskaper fra sine forgjengere ikke deres meninger.» (Nietzsche)

47 Meldingsbok

48 Lag en målformulering Finn mulige opprettholdende faktorer Siri er ofte i konflikt med de andre barna Tore er ikke inkludert i fellesskapet