INNKALLING TIL MØTE I STYRET FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF 27. OKTOBER 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNKALLING TIL MØTE I STYRET FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF 27. OKTOBER 2011"

Transkript

1 Til medlemmene i Styret for Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: 2011/573 GEN Dykkar ref.: Dato: INNKALLING TIL MØTE I STYRET FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF 27. OKTOBER 2011 Vi kallar med dette inn til styremøte torsdag 27. oktober 2011 kl Ålesund sjukehus, Administrasjonen, Styrerommet Møtet er i etterkant flytta til Rica Parken Hotel, Ålesund Sakliste og saksframlegg blir lagt ut på styreadministrasjon fortløpande. Eventuelt forfall skal meldast til Helse Møre og Romsdal HF, telefon Vi ønskjer alle vel møtt. John Harry Kvalshaug styreleiar sign Astrid J. Eidsvik adm. direktør Kopi: Varamedlemmene Telefon: Molde/Kristiansund: Postadr.: 6026 Ålesund Ålesund: Internett: Org.nr.: Volda: E-post :

2 SAKLISTE TIL STYREMØTE torsdag 27. oktober 2011 kl Ålesund sjukehus, Administrasjonen, Styrerommet Møtet er i etterkant flytta til Rica Parken Hotel, Ålesund Saker til behandling: Sak 2011/45 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE UNDERSKRIFT AV PROTOKOLL NR. 06/11 FRÅ MØTE (ikkje saksframlegg) Sak 2011/46 ORIENTERINGSSAKER Sak 2011/47 STATUSRAPPORT PR AKTIVITET REKNESKAP OG KVALITET Sak 2011/48 OPPFØLGING AV FØRETAKSPROTOKOLLEN AV 30. JUNI 2011 FRÅ HELSE MIDT-NORGE TIL HELSE MØRE OG ROMSDAL OPPFØLGING AV STRATEGI 2020 Sak 2011/49 MØTEPLAN 2012 Sak 2011/50 MIDLERTIDIG ORGANISERING AV AMBULANSETJENESTEN Sak 2011/51 EVENTUELT Sak 2011/52 GODKJENNING AV PROTOKOLL NR. 07/11 FRÅ MØTE

3 STYRET Sak 2011/46 Orienteringssaker Behandlast i: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato Saksbehandlar: Gunn Elin Nygård Arkivkode: Saksmappe: 2011/42 Forslag til vedtak: Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringssakene til orientering. Ålesund, 20. oktober 2011 Astrid J. Eidsvik adm. direktør

4 2 Saksutgreiing: Følgjande saker blir lagt fram til orientering for styret i styremøte : 1. Brev fra Datatilsynet til Helse Møre og Romsdal HF datert Gjennomføring av pålegg - fremdriftsplan - Molde sjukehus 2. Brev frå Helse Møre og Romsdal til Helse Midt-Norge RHF datert Tilbakemelding om status og tiltak som er igangsatt innenfor områdene EPJ talegjenkjenning, håndtering av elektroniske prøvesvar og bruken av EQS kvalitetssystem i avvikshåndtering 3. Brev frå Helse Midt-Norge RHF til Helsetilsynet i Sør-Trøndelag datert Virksomhetstilsyn - tilsyn med kommunikasjon i helseforetak Oppfølging etter tilsyn 4. Brev frå Elsikkerhet Møre A/S til Helse Møre og Romsdal HF datert Periodisk tilsyn, Kløvertunvegen, Volda 5. Brev frå Arbeidstilsynet til Helse Møre og Romsdal HF datert Melding om tilsyn - Utfordringer knyttet til overholdelse av arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid 6. Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene (Dokument 3:11 ( ) 7. Brev frå Helsetilsynet i Møre og Romsdal til Helse Nordmøre og Romsdal HF, datert Virksomhetstilsyn med behandling av eldre med hjerneslag ved Molde sjukehus, avslutting av tilsyn 8. Styret for Helse Midt-Norge RHF - Protokoll frå møte Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF - Protokoll frå møte (blir lagt fram i møtet). 10. Arbeidsmiljøutvalet for Helse Nordmøre og Romsdal HF og Helse Sunnmøre HF - Protokoll frå fellesmøte (blir lagt fram i møtet).

5 Helse Møre og Romsdal HF 6026 ÅLESUND a o HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Dato: 2 3 SEPT 1011 'Ø // l^ tatt off Unn Saksbeu:t Q ^... vark,nr Kopi:..^j.. J. rct. IG... ^ tp ^,, ^ u ^ ^; ^^.... ^^.F,..^... ^ Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 2011/ / /HVE 2149/2011 GWA Dato 20. september 2011 Gjennomføring av pålegg - fremdriftsplan Det vises til gjennomført kontroll ved Molde Sykehus den 31. mai 2010, og påfølgende korrespondanse, spesielt vårt vedtak om pålegg av 25.august 201 log Deres fremdriftsplan for gjennomføring av pålegg av 5. september Korrigering av innhold i endelig rapport Datatilsynet tar til etterretning at virksomhetens pasientadministrative system feilaktig har blitt benevnt brapas i kontrollrapporten. Som Dere har lagt til grunn gjelder omtalen det pasientadministrative systemet PAS. Forståelsen av rapporten fremstår som klar, og vi ser ikke behov for å oppdatere tidligere oversendte endelige rapport. Fattede vedtak og virksomhetens fremdriftsplan Pålegg som gitt i vedtak om pålegg av 25. august følger nedenfor. Helseforetakets planlagte tiltak og tidsplan er anført i kursiv. 1. Helseforetaket må utbedre tilgangsstyringen i sine helsefaglige systemer i samsvar med krav til tilgang etter helseregisterlovens 13 og krav til konfidensialitetssikring etter helseregisterlovens 16, jf. personopplysningsforskriftens Herunder at: a. Tilgangen til døde personer begrenses. Planlagt lukking innen b. Tilgangen gjennom bruk av funksjoner som aktualisering må begrenses til å gjelde pasienter som har et aktivt helsehjelpsforhold ved helseforetaket. Dette med mindre helsepersonellet i kraft av sin rolle har behov for tilgang til passive pasienter. Planlagt lukking innen c. Det etableres tilgangsstyring i det pasientadministrative system og fagsystemer for radiologi. Postadresse : Kontoradresse : Telefon: Telefaks: Org.nr : Hjemmeside: Postboks 8177 Dep Tollbugt ~. datatilsynet~ 0034 OSLO

6 Planlagt lukking innen ved tiltak. "T a i bruk de eksisterende systemer for tilgangsstyring i PAS og PACS/RIS" 2. Helseforetaket må på selvstendig grunnlag vurdere om tildeling av tilganger er i samsvar med helseregisterlovens 13. Dette i samsvar med krav om i internkontroll etter helseregisterlovens 17. Det vises til kontrollrapportens Planlagt lukking innen ved tiltak: "Kjøre en samlet risikovurdering av tilgangsstyring i alle våre kliniske systemer opp mot krav om faglig forsvarlighet. Som bakgrunn for dette ta opp og evt revidere eksisterende risikovurderinger. Se dette op mot punktene I b og c" 3. Helseforetaket må etablere og utbedre logging i sine helsefaglige systemer i samsvar med helseregisterlovens 16, j personopplysningsforskriftens 2-8 og Herunder at a. Logging etableres for det pasientadministrative systemet Planlagt forberedende tiltak ved at prosjekt opprettes innen : "Dette vil bli et omfattende prosjekt der en også må se på en del andre systemer som ikke har tilfredsstillende logging pr i dag. " b. Logging etableres for oversiktsbilder i journalsystemet DocuLive Planlagt lukking innen Helseforetaket må etableres systematisk bruk av loggene i sikkerhetsarbeidet i samsvar med helseregisterlovens 16, jf. personopplysningsforskriftens 2-11 og Planlagt forberedende tiltak ved at prosjekt startes i løpet av januar 2012: "Det er gjort en pilotstudie ved Molde sykehus i samarbeid med SAS institute der mønstergjennkjenning i logg har vært arbeidsprinsippet. Etter planen skal dette lede ut i et regionalt prosjekt med tentativ oppstart prim. jan. -12 " Merknader til plan for lukking For tiltak under pålegg 2 bemerkes det at pålegget gjelder plikt til å vurdere om 13 er ivaretatt, herunder om tildeling av tilganger er i samsvar med taushetsplikten. Datatilsynet legger til grunn at dette er planlagt tatt inn under tiltaket, men kommenterer dette siden begrepet risikovurdering kan fremstås noe snevrere enn plikten til å vurdere og sikre etterlevelse etter internkontrollplikten i 17. Datatilsynet forstår at enkelte av påleggene er av omfattende art. Viktigheten av at prosjekter igangsattes som planlagt for gjennomføring av pålegg 3a og 4 understrekes derfor. 2

7 Frist forgjennomføring og tilbakemelding Datatilsynet setter frist for gjennomføring av pålegg i samsvar med helseforetakets plan. Det ber om at foretaket oversender status for gjennomføring innen 31. januar I tillegg til status bes det om at følgende oversendes: - Resultat etter vurderinger gjennomført i samsvar med pålegg 2, samt plan for eventuell påfølgende tiltak, og - Nærmere planer for gjennomføring av pålegg 3a og 4. Det bemerkes at det er klageadgang for fristene fastsatt her. Se nærmere redegjørelse i brev av 25. august. Med hilsen ^- Aw^^Qn Leif Aanensen avdeli gsdirektør elge Veum senioringeniør Kopi: Helse Møre og Romsdal HF - Personvernombudet, 6026 ÅLESUND Helsetilsynet i Møre og Romsdal, Fylkeshuset, 6404 MOLDE 3

8 Fagavdelinga HMN RHF Nils Herman Eriksson Direktør for helsefag, forskning og utdanning Dykkar ref: 2011/ /2011 Vår ref: Dato: Viser til brev av 14. september 2011 hvor RHF ber om tilbakemelding vedrørende status og eventuelle tiltak som er igangsatt innenfor områdene EPJ talegjenkjenning, håndtering av elektroniske prøvesvar og bruken av EQS kvalitetsystem i avvikshåndtering. Talegjenkjenning HSM Etter den planlagte implementeringsperioden har vi gjennomført ei systematisk kartlegging av vår bruk av systemet. Kartlegginga har vist oss kven av brukerane som brukar systemet og kven som trengte ytterligere oppfølging. Dei med behov for oppfølging har blitt kontakta og fått individuell oppfølging. Det har også blitt gjennomført eigne oppfriskningskurs for dei som har behov for det. Det har også vore meldt om tekniske problem. Dette har blitt fortløpande ordna fra Hemit. Det vi ser etter dette arbeidet er at det er svært viktig å ha ei god oppfølging av brukerane av TGK. Dette må være eit kontinuerleg arbeid. På den måten tek vi sikte på å avdekke eventuelle problemstillinger så tidleg som mulig. Så langt ser vi at bruken av TGK er aukande blant de aktuelle legene, samt at tilbakemeldingar til oss tyder på at tilfredsheten også har økt. HNR Molde/Kristiansund sjukehus begynte med TGK april Pilot var nevr.avd. i Molde og ort.avd. i Kristiansund.. Generell erfaring fra Molde er at TGK tar lenger tid enn diktering og har mange småfeil. Gjenkjenning er ikke som forventet. De leger som legger ned mest arbeid og bruker TGK jevnt fra begynnelsen har best utbytte. Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadr: 6026 Ålesund Internett: E-post: Org.nr:

9 Vi har hatt undersøkelser på dok. som er utsendt fra tidligere Helse Nordmøre og Romsdal og oppsummering var at det var ingen alvorlige feil, men mange småfeil. Ved Molde sjukehus bruker de fleste leger TGK med forskjellig resultat og mengde. Kristiansund. sykehus bruker få leger TGK Kan være problem for utenlandske leger og på mange avd. ser sekretærer over notater/brev etc.. Fra gamle HNR konkluderer en med følgende: TGK er tidkrevende. Lett å se seg blind når en skal rette diktat. Ved lagring må tekst og tale være 100 % likt. Så hvis en lagrer med feil i tekst, foringer en sin taleprofil Har innkalt til oppfølgingskurs, men få møtte. Oppfølging må skje på avd. eller legemøte. Nye og bedre versjoner må prioriteres. Sekretærer må kunne se over dok. Før utsendelse. Det kan bli enklere å igangsette dette etter neste versjon av TGK med mellomlagring.ordbøkene må sees på. For å få et godt resultat må resurser settes opp for kontinuerlig oppfølging. Signering og oppfølging av røntgenundersøkelser Piloten kjører ved Kreftavdelingen i Ålesund, samtidig som de forholder seg til gjeldende rutiner for manuell signering av rtgsvar. Det er jevnlige møter mellom personell ved Kreftavdelingen og prosjektdeltakere - hvor tilbakemeldingene så langt stort sett har vært positive. Signering og oppfølging av lab. Prøvesvar Som det framgår av Helsetilsynets melding så har RoS vore prega av feil og mangler frå starten av. RoS rekvirering har aldri vore ei fleirsjukehus løysing, noko som vart påpeika lenge før innføringa av RoS i Helse Sunnmøre i Størst problem er det ved rekvirering av sendeprøver til andre sjukehus. Rekvireingsløysinga er utvikla for St.Olav, som ikkje sender prøver til andre sjukehus i regionen, og dermed ikkje har bruk for denne funksjonaliteten. Ny rekvireringsmodul "skulle komme", men når den endelig kom i 2010, kunne den ikkje brukast fordi den ikkje var tilpassa patologi, som då var tatt i bruk på St.Olav. Ny rekvireringsmodul for medisinsk biokjemi er derfor no i bestilling hos Tieto, denne skal leverast mot slutten av 2011, og kan då tidligast komme i produksjon sommaren RoS signering av prøvesvar er relatert til stopp av papir svarrapporter frå laboratoriet og signering av den elektroniske svarrapporten i RoS. Her har det vore problemer med både responstid, feil og mangler. Største problemet pr. idag er, utifrå tilbakemelding frå dei som har tatt i bruk elektronisk signering i RoS, manglande utfylling av ressurs (ansvarlig lege) ved rekvirering, dermed har ingen personleg ansvar for å følge opp prøvene og signere prøvesvara i ettertid. Dei har derfor bedt om at det vert innført obligatorisk ressurs ved rekvirering i RoS, dette er teknisk mulig, men det vil kreve nokre organisatoriske endringer. Eg har allereie tatt opp dette i møte med EPJ-gruppa 12. september, og det er også tema på møtet i Journalkomiteén 26. september. Viktigast er det no å få forståelse for at RoS er todelt, hittil har det vore laboratoriet "sitt system". Laboratoriet sitt ansvar må begrense seg til rekvireringsløysinga og overføring av prøvesvar til RoS, oppfølging av prøvesvar og signering må ha forankring i Fagavdelinga/EPJ Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadr: 6026 Ålesund Internett: E-post: Org.nr:

10 og er rekvirenten sitt ansvar. For vedlikehald og utvikling er dette "skillet" allereie innført ved at Regional brukergruppe LAB har fokus på laboratorie delen og Regional klinisk brukergruppe LAB har fokus på EPJ delen av RoS. Før vi kan innføre obligatorisk ressurs ved rekvirering i RoS må alle klinikker/avdelinger få på plass prosedyrer for elektronisk rekvirering og signering i RoS. Det er kun ved elektronisk rekvirering i RoS ein kan knytte ressurskoder til rekvisisjonen. Vidare må det opprettast "dummy" ressurs koder (A-team, B-team etc) for alle avdelinger i PAS, til bruk ved rekvirering frå sengepost. Klinikker/avdelinger som fortsatt bruker papir rekvisisjoner og signerer papir svarrapporten frå laboratoriet, må ta i bruk elektronisk rekvirering/signering i RoS. I tillegg til dette må vi sjå på opplæring av nytilsette og ikkje minst må det etablerast brukerstøtte, det mangler vi idag. EQS kvalitetsystem Meldingsansvarlige er opprettet for aktuelle avdelinger/enheter og disse er invitert til å være med i nettverksgrupper fra okt Opplæring og regelmessig møter, kurs og workshops for superbrukere og meldingsansvarlige i EQS er prioritert høsten Kvalitetsrådgiverne i HMR har i samarbeid laget ny opplæringsplan der avvikshåndtering er et av fokusområdene i tiden fremover. Med utgangspunkt i meldefrekvens ser vi at meldekulturen er i bedring, men holdning til å melde avvik vil fortsatt være en viktig del av opplæringen både til ledere, meldingsansvarlige og i introduksjon til nyansatte. Avvikshåndtering som en del av kvalitetssikring og kvalitetsforbedringsarbeidet, saksgang og behandling av avviksmeldinger i avdelingene/enhetene er hovedtema i kurs og møter med meldingsansvarlige, ledere og nyansatte. Kvalitetsrådgiverne deltar kvalitetsråd i ulike avdelingene jevnlig og ved behov. Forenklet brukergrensesnitt via Avdelingsportalene. Kvalitetsrådgivere er tilgjengelig for brukerstøtte, veiledning og bruk av ny versjon av EQS (ny versjon mars 2011). Gjennomgang av nye funksjoner i meldedelen, bruk av oversikt, filter og statistikk. I forbindelse med saker som blir tatt opp i avdelingene og som går videre til overordnet behandling i kvalitetsutvalget er det vedtatt at de prinsipielle sakene som kan gi læringsverdi for flere avdelinger/enheter vil bli formidelt videre av fagdirektør. Etter oppretting av nytt helseforetak, HMR, ser en behov for å ha en mer aktiv bruk av intranett for å synliggjøre de fokusområdene fagavdelingen jobber innenfor. Dette med utgangspunkt i meldinger som er behandlet i Kvalitetsutvalget i helseforetaket. For HMR Vidar Hagerup Kvalitetsjef fagavdelingen Ålesund og Volda Helse Møre og Romsdal HF Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadr: 6026 Ålesund Internett: E-post: Org.nr:

11 HELSE t ` MIDT-NORGE Besøksadresse : Postadresse: Telefon: Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: Stjørdal 7501 Stjørdal postmottakghelse-midt.no Org.nr Aww.helse-midt.no Helsetilsynet i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Dato: q p6 OKT nr :Ø.'^.1..:!!... Unntatt off.... Saksbeh.^: Kopi.t,C... ^^^^ Vår ref. Deres ref. Saksbehandler 2011/ / /7243 Liv Haugen, Dato Virksomhetstilsyn - tilsyn med kommunikasjon i helseforetak Oppfølging etter tilsyn Helsetilsynet i Sør-Trøndelag har i brev av og i møte anmodet Heise Midt- Norge om en redegjørelse for hvilke tiltak det regionale helseforetaket har iversatt eller vil iverksette for å utbedre mangler påpekt ved tilsynet med kommunikasjon i helseforetak i Helse Midt-Norge har innhentet status i egne foretak medio september 2011, og erfarer at det pågår aktiviteter i alle foretak for lukking av påviste avvik og sikring av at kommunikasjon skal foregå slik at faglig forsvarlighet ivaretas. Prosessen med lukking av avvik påvist i tilsynet ivaretas mellom det enkelte foretak og Helsetilsynet i respektive fylker. Både de påviste avvikene og statusrapportene som er innhentet av Helse Midt-Norge i september, viser at problemene med de elektroniske kommunikasjonssystemene kan deles i to hovedkategorier; mangler i programvaren og svakheter/ manglende kvalitetssikring av måten de brukes på. Helse Midt-Norge har som ledd i sitt "sørge-for"ansvar besluttet at foretakene i Helseregion Midt-Norge skal ha felles elektroniske verktøy, og etablert HEMIT som sin organisasjon for å ivareta utvikling og drift av IKT. Det overordnede ansvaret for at journal- og kvalitetssystemer er forsvarlige tilligger derfor det regionale foretaket. Med bakgrunn i tilsynet i 2010 og statusrapportene fra september 2011, vil Helse Midt-Norge iverksette følgende tiltak: I samarbeid med HEMIT kartlegge tilbakemeldingene fra foretakene, avviksmeldinger og utviklingsbehov som er innmeldt og etablere en plan for gjennomføring av endringer i de aktuelle applikasjonene; EPJ m/ros lab, Talegjenkjenning og PACS/RIS Ansvarlig: direktør for eierstyring Torbjørg Vanvik. Gjennomføringplan skal være etablert innen I samarbeid med HEMIT gjør en strategisk vurdering av kvalitet og utviklingspotensiale i eksisterende elektroniske kommunikasjonssystemer. Vurderingen vil inngå i en tilbakemelding til HOD som utfyllende svar på deres brev av Ansvarlig: Nils Eriksson, direktør helsefag forskning og undervisning. Oppfølging av foretakene i deres arbeid med kvalitetssikring av bruken av kommunikasjonsverktøy. Oppfølgingen vil skje gjennom direktørmøtet mellom Helse Midt-Norge og foretaksdirektørene for å sikre ledelsesforankring. Det operative arbeidet i foretakene vil bli fulgt gjennom fagdirektørene. Læring på tvers av foretak og opplæring av brukere vil følges opp gjennom brukernettverk i regionen.

12 Ansvarlig: fagdirektør Nils Eriksson Dette vil være en kontinuerlig prosess. På grunn av tilsynsrapportene og arbeidet med å lukke påviste avvik, vil dette ha stor fokus i det som gjenstår av 2011 og i Med vennlig hilsen Nils flermann Erikkon Direktør for helsefag, forskning og utdanning Adresseliste (mottakere av dette brev) Helsetilsynet i Sør- Statens Hus 7468 TRONDHEIM Trøndelag Kopi: Statens Helsetilsyn PB 8128 Dep 0032 OSLO St.Olavs Hospital HF PB 3250, 7006 TRONDHEIM Helse Møre og Romsdal HF Sluppen ÅLESUND Helsetilsynet i Møre og Fylkeshuset 6026 MOLDE Romsdal Helse Nord-Trøndelag HF Sykehuset 7601 LEVANGER Levanger, PB 333 Helsetilsynet i Nord- Statens hus 7734 STEINKJER Trøndelag Side 2

13

14

15 ri A Arbeidstilsynet HELSE MØRE OG ROMSDAL HF v/direktøren Åsehaugen ÅLESUND VAR DATO VAR REFERANSE DERES DATO DERES REFERANSE VAR SAKSBEHANDLER Hanne Kristiansen tlf e ø HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Dato: 14 OKT 2011 Unntatt off. Saksbe )^..., Ark.nr..ti...^ Kopi:..^., n MELDING OM TILSYN Arbeidstilsynet sendte brev til Helse Midt-Norge RHF med anmodning om opplysninger om hvordan hvert enkelt helseforetak løser utfordringene knyttet til overholdelse av arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. På bakgrunn av mottatt dokumentasjon vil Arbeidstilsynet Midt-Norge gjennomføre tilsyn ved utvalgte helseforetak. Vi vil gjennomføre tilsyn med ledelsen ved Helse Møre og Romsdal HF mandag 14.november kl Tilsynet vil ha en varighet på ca. 2 timer. Vi ber om at hovedverneombud og foretakstillitsvalgte er tilstede under tilsynet. Hensikten med tilsynet er å få en bedre oversikt over de utfordringene helseforetaket har, knyttet til overholdelse av arbeidstidsbestemmelsene, herunder arbeidstid for legene og hvordan helseforetaket tar tak i disse utfordringene. Under tilsynet ber vi om en nærmere redegjørelse om følgende: Innsendt dokumentasjon viser brudd både i forhold til alminnelig arbeidstid og overtidsbestemmelsene. Vi ber i den forbindelse om en nærmere beskrivelse av- og oversikt over i hvilke enheter/klinikker de fleste bruddene skjer. Vi ber om å få fremlagt timelister for perioden f.o.m. januar t.o.m. august 2011 for de 5 ansatte ved hver klinikk/avdeling i helseforetaket, som i kortere eller lengre perioder har arbeidet mest overtid. Eventuelle inngåtte avtaler vedrørende temaet arbeidstid Årsakene til brudd på arbeidstidsbestemmelsene Hvilke tiltak helseforetaket har iverksatt for bedre å kunne overholde bestemmelsene om arbeidstid Fra Arbeidstilsynet Midt-Norge møter tilsynsleder Trond Reinseth, og seniorrådgiver/jurist Hanne Kristiansen. For opplysninger vedrørende tilsynet, ta kontakt med Hanne Kristiansen på telefon eventuelt på e-post ; hanne. Vi ber om at vårt referansenummer 2011/23180 oppgis ved svar. POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen Trondheim INTERNETT TELEFAKS Norge www. arbeidstilsynet.no

16 VÅR REFERANSE Med hilsen Arbeidstilsynet Midt-Norge Trond Reinseth tilsynsleder Hanne Kristiansen (sign.) seniorrådgiver/jurist (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Hovedverneombud Hovedtillitsvalgte Overlegeforeningen Hovedtillitsvalgte Yngre legers forening Hovedtillitsvalgte Norsk Sykepleierforbund Hovedtillitsvalgte Fagforbundet

17 Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene Dokument 3:11 ( )

18 Denne publikasjonen finnes på Internett: Offentlige institusjoner kan bestille publikasjonen fra Departementenes servicesenter Telefon: E-post: Andre kan bestille fra Bestillinger offentlige publikasjoner Telefon: Telefaks: E-post: Fagbokforlaget AS Postboks 6050 Postterminalen 5892 Bergen ISBN Forsideillustrasjon: 07 Oslo

19 Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene Dokument 3:11 ( )

20

21 Til Stortinget Riksrevisjonen legger med dette fram Dokument 3:11 ( ) Riks revisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene Riksrevisjonen, 15. september 2011 For riksrevisorkollegiet Jørgen Kosmo riksrevisor

22

23 Innhold 1 Innledning 7 2 Gjennomføring av undersøkelsen 8 3 Oppsummering av funnene 8 4 Riksrevisjonens bemerkninger 12 5 Helse- og omsorgsdepartementets svar 13 6 Riksrevisjonens uttalelse 14 Vedlegg: Rapport 1 Innledning 21 2 Metodisk tilnærming og gjennomføring 23 3 Revisjonskriterier 25 4 Eiendomsforvaltning i helseforetakene 28 5 Investeringsbeslutninger og oppfølging av krav til gevinstrealisering 36 6 De regionale helseforetakenes styring og oppfølging 48 7 Helse- og omsorgsdepartementets styring og oppfølging 50 8 Vurderinger 54 9 Referanseliste 58 Oversikt over helseforetakene 60

24

25 Helse- og omsorgsdepartementet Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene 1 Innledning Bygningsmassen til landets helseforetak, det vil si spesialisthelsetjenesten, er samlet verdsatt til 60 mrd. kroner pr Helseforetakene har i perioden investert for over 40 mrd. kroner i bygningsmassen. 20 prosent av bygningsmassen er bygget etter år Helseforetakenes bygningsmasse må være tilpasset kjernevirksomheten slik at den bygger opp under kvaliteten og effektiviteten i helseproduksjonen. Bygningene skal bidra til rasjonell og tilfredsstillende utøvelse av ansattes virksomhet. Dårlige bygningsmessige forhold kan ha negative konsekvenser ikke bare for produktiviteten, men også for ansattes helse og deres arbeids- og oppholdsmiljø. De fire regionale helseforetakene har ansvar for å tilby spesialisthelsetjenester til regionens befolkning, samt eieransvar for underliggende helseforetak, som kan bestå av ett eller flere sykehus. Se vedlegg for illustrasjon av hvordan helseforetakene er organisert. Eiendomsmassen eies og for valtes av helsefore takene. Helseforetakene har ansvaret for å foreta et systematisk periodisk vedlikehold av eksisterende bygningsmasse, rehabilitere bygningsmasse og bygge nytt. De regionale helseforetakene har ifølge vedtektene ansvaret for å samordne virksomheten i de helseforetakene de eier, med sikte på en samlet sett hensiktsmessig og rasjonell ressursutnyttelse. Helse- og omsorgs departe mentet eier de regionale helseforetakene og har det overordnede ansvaret for å ivareta nasjonale, helsepolitiske mål. Det å ha relevant informasjon om eiendomsmassen er viktig for å sikre en rasjonell, kostnadseffektiv og formålseffektiv eiendomsforvaltning. Dette omfatter så vel informasjon om bygningenes tilstand som dokumentasjon knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygget. Dokument nr. 1 ( ) viste at det er risiko for at vedlikehold av sykehusbygg nedprioriteres. Det viste videre at det i liten grad eksisterte planer eller retningslinjer for vedlikehold på regionalt nivå og varierende grad i det enkelte helseforetak. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for å påse at helseforetakene har utviklet tilstrekkelige rutiner for prosjektstyring. Dette innebærer blant annet at anerkjente metoder for kvalitetssikring av byggeprosjekter benyttes. Samtidig har de regionale helseforetakene ansvar for nødvendig kvalitet på beslutningsprosesser og gjennomføring av byggeprosjekter ut fra risiko og vesentlighet ved investeringsprosjektene. I de fleste prosjekter vil det ligge forventninger om realisering av gevinster etter at prosjektet er avsluttet. Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om spesialisthelsetjenestens eiendomsmasse blir forvaltet og utviklet på en effektiv måte og i samsvar med overordnede føringer. Følgende problemstillinger skal belyse formålet: 1 Hvordan er tilstanden på eiendomsmassen, og hvordan sikrer helseforetakene at eiendomsmassen vedlikeholdes på en systematisk måte? 2 I hvilken grad sikrer helseforetakene en målrettet utvikling av bygningsmassen, og hva er eventuelle begrensninger for effektiv arealutnyttelse? 3 I hvilken grad utarbeides det et tilfredsstillende beslutningsmateriale når det skal planlegges nye sykehusbygg? 4 I hvilken grad arbeider helseforetakene systematisk med gevinstrealisering, og i hvilken grad blir målene for gevinstrealisering nådd? 5 I hvilken grad sikrer de regionale helseforetakenes styring av helseforetakene en hensiktsmessig og effektiv eiendomsforvaltning? 6 Hvordan sikrer Helse- og omsorgsdepartementet at helseforetakene forvalter eiendommene på en hensiktsmessig og effektiv måte? Utkast til rapport ble forelagt Helse- og omsorgsdepartementet ved brev av 5. april Departementet har i brev av 6. mai 2011 gitt kommentarer til rapporten. Kommentarene er i all hovedsak innarbeidet i rapporten og i dette dokumentet. Riksrevisjonens rapport følger som trykt vedlegg. 7

26 2 Gjennomføring av undersøkelsen For å belyse tilstanden på bygningsmassen og hvordan helseforetakene sikrer et planmessig vedlikehold, samt en målrettet utvikling og effektiv arealutnyttelse av eiendomsmassen, ble det våren 2010 gjennomført en spørreundersøkelse til alle helseforetak med unntak av sykehusapotekene. Spørreskjemaet ble sendt til lederen for eiendomsansvarlig enhet i helseforetakene. Selv om enkelte spørsmål i spørreskjemaet baserer seg på de eiendomsansvarliges vurderinger, gir svarene en god indikasjon på bygningsmassens tilstand og utfordringer innen eiendomsområdet. Som en oppfølging av svarene fra spørreskjemaet ble det foretatt intervjuer med representanter for ledelsen og eiendomsenheten ved ett helseforetak i hver helseregion. Alle større investeringsprosjekter skal gå gjennom en tidligfaseplanlegging som omfatter alle aktiviteter fram til endelig beslutning blir tatt om gjennomføring av prosjektet. Det skal utarbeides en konseptrapport som skal gi grunnlag for å rangere og prioritere mellom ulike utbyggingsalternativer og omfatte en realitetsvurdering av mulighetene for at prosjektet kan gjennomføres. Hvilken kvalitet konseptrapportene har som beslutningsgrunnlag ved planleggingen av nye sykehus, er undersøkt ved dokumentanalyse av til sammen ni konseptrapporter fra syv av helseforetakene. Alle rapportene var blitt styrebehandlet i det enkelte regionale helseforetak innen september Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2006 ut en veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter, og det er valgt ut rapporter som er utarbeidet etter at denne veilederen forelå. Dokumentanalysen er supplert med intervjuer høsten 2009 av representanter for ledelsen og eiendomsenheten ved de syv helseforetakene som sto for utarbeidelsen av konseptrapportene. For å belyse helseforetakenes systematiske tilnærming til gevinstrealisering ble det med grunnlag i byggeprosjekter over 100 mill. kroner som var blitt satt i gang etter 2002, valgt ut tre byggeprosjekter fra tre forskjellige helseregioner. I tillegg ble det foretatt intervjuer med representanter fra helseforetakenes ledelse ved økonomidirektør og ved sentrale medarbeidere med ansvar for gevinstrealiseringsarbeidet. For problemstillingene tilknyttet de regionale helse foretakenes og Helse- og omsorgsdepartementets styring og oppfølging er det gjort dokumentanalyse av sentrale styringsdokumenter, deriblant for budsjettproposisjonene for , oppdragsdokumenter, protokoller fra foretaksmøter og årlige meldinger for perioden , og nasjonale og regionale strategier mv. I tillegg er det brukt økonomiske data fra blant annet Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten og Statistisk sentralbyrå. Det er videre gjennomført intervjuer med Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og representanter for ledelsen og eiendomsområdet ved de regionale helseforetakene. Revisjonskriteriene som ligger til grunn for undersøkelsen, er i hovedsak utledet fra stortingsdokumenter (stortingsmeldinger, budsjett- og lovproposisjoner og innstillinger til disse) og generelle kriterier for god eiendomsforvaltning, Finansdepartementets ordning for kvalitetssikring av konseptvalg ved store investeringsbeslutninger, Helsedirektoratets veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter og veileder om gevinstrealisering utarbeidet av Senter for statlig økonomistyring. 3 Oppsummering av funnene 3.1 Utfordringer knyttet til bygningsmassens tilstands- og vedlikeholdsnivå Undersøkelsen viser at de fleste helseforetakene har utarbeidet vedlikeholdsplaner, og at det er en del arbeid i gang i helseregionene på bygg- og eiendomsområdet, blant annet for å skaffe til veie bedre informasjons- og plangrunnlag. Det er gjort noe arbeid med å angi mål for ønsket teknisk tilstand, og laget planer for å dekke inn det tekniske oppgraderingsbehovet i helseforetaket og helseregionen. Den bokførte verdien av bygningsmassen har økt med 10 prosent i perioden Økningen innebærer at det har tilkommet ny bygningsmasse med høyere verdi, men den bokførte verdien gir nødvendigvis ikke et helhetlig bilde av tilstandsutviklingen for bygningsmassen som sådan, da undersøkelsen viser at rundt 40 prosent av den totale bygningsmassen til helseforetakene har middels kraftige symptomer på dårlig tilstand, mens 10 prosent av den totale bygningsmassen har kraftige symp tomer, noe som innebærer at rundt halvparten av bygningsmassen til helseforetakene har symptomer på dårlig teknisk tilstand 8

27 tre av fire helseregioner vurderer at en betydelig del av bygningsmassen har fått dårligere teknisk tilstand i perioden det tekniske oppgraderingsbehovet, som er beregnet for tre fjerdedeler av bygningsmassen, anslås av helseforetakene til å være 19 mrd. kroner Ifølge de eiendomsansvarlige i helseforetakene skyldes forverringen av byggenes tilstand nedprioritering av forebyggende vedlikehold. Flere peker på at forebyggende vedlikehold bevisst har vært nedprioritert fordi lokalene inngår i en investerings plan og/eller at lokalene skal avhendes. I den grad vedlikehold nedprioriteres på grunn av framtidige investeringer, bør dette bygge på en vedtatt og forpliktende plan for utvikling av bygningsmassen. Undersøkelsen viser videre at halvparten av helseforetakene brukte midler på skadeutbedringer i 2008 og 2009 på grunn av utsatt vedlikehold av bygningsmassen. Utsatt vedlikehold av helseforetakenes bygningsmasse får ikke nødvendigvis konsekvenser for behandlingsvirksomheten på kort sikt, men vil vise seg over tid. Hvis store deler av bygningsmassen får utvikle seg til et punkt hvor det framkommer betydelige følgeskader eller i ytterste konsekvens at reparasjoner og utbedringer ikke er noe reelt alternativ, er det en risiko for at kostnadene blir høyere enn om det hadde blitt foretatt vedlikehold på et tidligere tidspunkt. Selv om de fleste helseforetakene nå har utarbeidet vedlikeholdsplaner, framgår det av undersøkelsen at det i perioden har vært dårlig samsvar mellom den årlige vedlikeholdsplanen og hva de eiendomsansvarlige anser som det reelle behovet for vedlikehold. I tillegg til dette klarer helseforetakene i liten grad å gjennomføre de planlagte tiltakene i vedlikeholdsplanen. I 2009 hadde tre av fire helseregioner for første gang et positivt årsresultat. Selv med den bedrede økonomiske situasjonen i helseforetakene er det grunn til å stille spørsmål ved om det er behov for ytterligere tiltak som sikrer et mer stabilt og langsiktig vedlikeholdsnivå. For å understreke betydningen av et visst vedlikeholdsnivå for helseforetakene har eksempelvis Helse Midt-Norge RHF stilt krav i form av et normtall for vedlikeholdsnivå. Relevant informasjon om eiendomsmassen er viktig for å sikre en rasjonell, kostnadseffektiv og formålseffektiv eiendomsforvaltning. En fjerdedel av helseforetakene har ikke regnskapsinforma sjon om hva som hvert år faktisk blir brukt på vedlikehold. Kun tre helseforetak har registrert vedlikeholdskostnadene etter Norsk Standard, utarbeidet nøkkeltall for hele bygningsmassen for 2009 og brukt nøkkeltallene som grunnlag for sammenligning med andre helseforetak. Seks helseforetak fører vedlikeholdskostnadene på en slik måte at det er mulig å sammenligne deres kostnader med tidligere års kostnader, mens 12 helseforetak ikke gjør dette. Dette innebærer et potensial for en mer effektiv eiendomsforvaltning gjennom økt bruk av nøkkeltall for sentrale deler av eiendomsforvaltningen. 3.2 Behov for målrettet arealutnyttelse og arealutvikling Undersøkelsen viser at helseforetakenes samlede areal har økt med 11 prosent i perioden Fram til i dag har det ikke vært tilgjengelige arealdata ved det enkelte sykehus for å kunne sammenligne arealeffektivitet over tid og mellom sykehus. Det er imidlertid under implementering et nasjonalt klassifikasjonssystem for sykehusareal, som skal synliggjøre funksjoner og areal i forhold til produksjon. Fem helseforetak har allerede registrert sine areal etter dette systemet, mens resten av helseforetakene planlegger å ha registrert sine areal innen Undersøkelsen viser at litt under 20 prosent av helseforetakenes areal har dårlig funksjonalitet vurdert ut fra kjernevirksomhetens behov. Videre framkommer det at litt under 30 prosent av helseforetakenes areal har dårlig tilpasningsdyktighet. Dette gjør det utfordrende å sikre effektiv arealbruk og drift i bygningsmassen. På lengre sikt gir dette helseforetakene utfordringer til å imøtekomme endrede krav til behandlingstilbudet. God eiendomsforvaltning forutsetter et rasjonelt system for planlegging og styring, og en målrettet utvikling av bygningsmassens kvaliteter. 5 av 23 helseforetak har besluttet både mål og langsiktig plan for bygningsmassen. Ni helseforetak har verken besluttet mål eller utarbeidet langsiktige planer for bygningsmassen. Ansattes behov for funksjonelle og driftseffektive bygninger er et viktig element for å sikre en god ressursutnyttelse. Helseforetakene har kun kartlagt halvparten av den totale bygningsmassen når det gjelder langsiktige arealbehov. Når verken relevant informasjon eller langsiktige planer foreligger, er det en risiko for at potensialet i bygningsmassen ikke blir tilstrekkelig utnyttet. Konsekvensen kan da 9

28 bli at bygningsmassen ikke blir tilstrekkelig tilpasset nye krav og endrede forutsetninger i behandlingstilbudet. 3.3 Mangelfullt beslutningsgrunnlag for investeringer i sykehusbygg Departementets føringer knyttet til tidligfaseplanlegging av investeringsprosjekter framgår av brev til de regionale helseforetakene i 2002 og Det stilles krav om en utredningsmessig mellomfase som kalles konseptfasen, der det foretas en vurdering av alternative investeringer med begrunnelse for valgt alternativ. For ytterligere å sikre at de riktige og realistiske byggeprosjektene igangsettes, ble det i 2006 utviklet en veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Hensikten er å bidra til en effektiv og målrettet planlegging av sykehusutbygginger og å styrke kvaliteten i planprosessen. Det ble fra Helse- og omsorgsdepartementets side lagt vekt på at de regionale helseforetakene skulle framstå med minst like godt kvalitets- og styringsopplegg for byggeprosjekter som Finansdepartementets ordning for kvalitetssikring av statlige byggeprosjekter legger til grunn. På følgende områder kan det synes som om veilederen for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter ikke i tilstrekkelig grad møter de krav som bør stilles til konseptrapporter, som skal beskrive løsninger, økonomi og finansiering for ulike utbyggingsalternativer: Overordnet forankring, effektmål og resultatmål er lite omtalt i veilederen. Når de over ordnede mål og rammer mangler eller ikke avklares i konseptfasen, vil det være risiko for at det blir lagt for stor vekt på detaljer, og at det blir tatt for liten hensyn til utvikling og implementering av nasjonale og regionale målset tinger og strategier. Grunnlaget for å finne reelle alternativer vil også bli vanskeligere. Videre vil manglende resultatmål gjøre det vanskelig å vurdere forskjellige konsepter opp mot hverandre. Veilederen anbefaler at de ulike alternativene skal evalueres i konseptfasen. Konseptrapporten skal gi en beskrivelse av vurderte alternativer. Det er imidlertid den valgte løsningen det skal fokuseres på. Det synes derfor som om veilederen ikke legger opp til at konseptrapportene skal inneholde en fullverdig alternativanalyse der alternativene utredes til samme detaljeringsgrad. Dette innebærer en risiko for at vurderingen av alternativene ikke blir reell, og at det foretrukne alternativet i for stor grad blir vektlagt. I undersøkelsen er det foretatt en systematisk gjennomgang av ni konseptrapporter 1, som har et samlet anslått investeringsbeløp på 12,3 mrd. kroner, herav fem nybygg på ny tomt for til sammen 10 mrd. kroner. Veilederen for tidligfaseplanlegging har bidratt til å etablere et felles system for tidligfaseplanlegging av sykehusprosjekter i helseforetakene. Den gir derfor et godt grunnlag for en systematisk og oversiktlig beslutningsprosess. Alle de undersøkte konseptrapportene har lagt veilederen til grunn for planleggingen. Ifølge veileder for tidligfaseplanlegging skal det i konseptfasen gjennomføres analyser av investeringsbehovet og de driftsøkonomiske konsekvensene ved de alternative løsningsforslagene. Det stilles krav om at det som et minimum skal utredes to alterna tiver i tillegg til et nullalternativ. Nullalternativet er situasjonen i dag og videre utvikling som kan forventes uten endring i offentlige tiltak på det aktuelle området, det vil si dagens situasjon med eventuelle nødvendige oppgraderinger. Undersøkelsen viser at det faktiske valget av utbyggingsalternativ i stor grad skjer før utredningene og analysene av de alternative løsningsforslagene i konseptfasen foreligger. I noen tilfeller foretas valget før idéfasen, hvor løsningsalternativene skal identifiseres. Dessuten blir bredden i alternative løsninger i stor grad innsnevret ved de overordnede føringene som gis fra styret i det regionale helseforetaket eller fra styret i helseforetaket ved inngangen til idéfasen eller konseptfasen. Dette gjelder blant annet for de to største investeringsprosjektene (Nytt Østfoldsykehus og Nye Molde sjukehus). Dette gir en risiko for at andre reelle alternativer blir valgt bort før analysene blir foretatt, og at de alternative løsningsforslagene en står igjen med til konseptfasen, i stor grad blir varianter over samme løsning. Konseptrapportene gir heller ikke en tilstrekkelig vurdering av de alternativene som er brakt inn i konseptfasen. Ingen av rapportene inneholder en fullstendig analyse av både et nullalternativ og to fullverdige alternativer. De driftsøkonomiske analysene er med unntak av for to konseptrapporter kun foretatt for det ene foretrukne alternativet. For de to konseptrapportene som har analyser for andre varianter enn det foretrukne 1) Nytt Østfoldsykehus, Nye Molde sjukehus, Nye Nordlandssykehuset byggetrinn 2 5, Nytt senter for barn, unge og psykosomatisk medisin (BUSP) trinn 1, Nordlandssykehuset Vesterålen, Kronstad DPS, Ny barneavdeling Ålesund sjukehus, Ombygging operasjonsavdeling Sørlandet sykehus, Samlokalisering av psykiatrisk avdeling Sykehuset Namsos. 10

29 alternativet, er disse begge to varianter over samme nybyggløsning. Det er dessuten betydelige svakheter i de driftsøkonomiske analysene som ligger til grunn for de foretrukne investeringsalternativene i flere av prosjektene. Dette medfører usikkerhet knyttet til hvorvidt foretakene vil kunne betjene investeringen og håndtere de driftsøkonomiske konsekvensene. Det går i liten grad fram av konseptrapportene hvilke vurderinger som ligger til grunn for analysene som tallmaterialet bygger på. Videre inneholder ingen av rapportene risikovurderinger, der det også redegjøres for eventuelle risikoreduserende aktiviteter og kontrolltiltak. For sju av prosjektene kalkuleres det med til dels betydelige driftsbesparelser på personalområdet. Ofte forutsettes det at størstedelen av driftsbesparelsene tas ut ved ferdigstillelse av bygget, deretter at besparelsene skal øke de første årene i drift. Helseforetakene har i liten grad sannsynliggjort denne forutsetningen. Flere av rapportene omtaler at driftsbesparelsene vil medføre organisatoriske utfordringer og omstillinger for de ansatte. Det kalkuleres ikke med at dette vil medføre økte kostnader, blant annet når det gjelder utvikling av behandlingslinjer og kompetanse. Ingen av helseforetakene har beregnet at nybyggene vil medføre økte IKT-kostnader i forhold til dagens nivå i sine respektive konseptrapporter. I flere av rapportene planlegges det med en betydelig reduksjon i antall liggedager for utskrivningsklare pasienter. I konseptrapporten for Nye Molde sjukehus står det at det nye sykehuset planlegges uten sengekapasitet for utskrivningsklare pasienter. Selv om det ikke går fram av konseptrapporten, bekrefter også Sykehuset Østfold HF at det planlegger med det samme i sitt utbyggingsprosjekt. Helse Nordlandssykehuset HF (Nordlandssykehuset Vesterålen) kalkulerer med en reduksjon på 75 prosent av utskrivningsklare pasienter i nytt bygg. Primærhelsetjenesten den delen av helsevesenet som er organisert i kommunene, som skal ta imot utskrivningsklare pasienter, blir derfor sentral for å sikre at prosjektenes mål nås. Tre av helseforetakene har lagt inn inntektsøkninger som følge av økt pasientbehandling og dermed økte aktivitetsbaserte inntekter. For Nye Molde sjukehus og Nytt Østfoldsykehus er det lagt inn en forventet inntektsøkning, som etter noen års drift skal dekke inn rundt halvparten av den resultatforbedringen som skal bære byggets årlige merkostnader. Manglende bredde i analysen av alternativer i tidligfaseplanleggingen, svakheter i de driftsøkonomiske analysene og manglende risikovurderinger i konseptrapportene gjør at det kan stilles spørsmål ved om de regionale helseforetakene i tilstrekkelig grad har vurdert om investeringsprosjektene er basert på et realistisk grunnlag. Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i sine kommentarer av 6. mai 2011 til rapporten at Riksrevisjonen har lagt til grunn prinsipper i Finansdepartementets ordning for kvalitetssikring av konseptvalg. Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet følger ikke investeringsprosjekter i helseforetakene den ansvars- og beslutningsstruktur samt finansieringsopplegg som følges i generelle statlige prosjekter. Videre vises det til at krav til konseptfasen følger av departementets styringssystem, og ikke veilederen for tidligfaseplanlegging. Det anføres også at flere av prosjektene startet planprosessen før foretaksreformen, og at Riksrevisjonens gjennomgang av siste versjon av den enkelte konseptrapport derfor blir misvisende. 3.4 Utfordringer ved gevinstrealiseringsarbeidet Undersøkelsen viser at for to av de tre undersøkte prosjektene, Nye Ahus og akuttavdelingen MOBA ved Stavanger Universitetssjukehus, er det utarbeidet planer for å sikre gevinstrealisering. Planen for Nye Ahus var flerårig og ble etablert innenfor rammen av en større omorganiseringsprosess. Ved Stavanger Universitetssjukehus ble det utarbeidet en ettårig plan som omfattet en effektivisering av pasientflyten. St. Olavs Hospital har ikke utarbeidet en egen plan knyttet til gevinstrealiseringskravet, men har planlagt og dimensjonert sykehuset for å effektivisere pasient- og støtteprosesser. Både ved Nye Ahus og Stavanger Universitetssjukehus ble det planlagt at gevinstene skal få full effekt relativt raskt, mens det ved St. Olavs Hospital ble lagt opp til et gradvis uttak over en årrekke. Ved nye Ahus var det forventet at kostnadsreduserende tiltak skulle ha full effekt fra dagen da bygget ble tatt over høsten 2008, mens det for gevinster knyttet til økt aktivitet ble planlagt med full effekt i Når det gjelder MOBA v/ Stavanger Universitetssjukehus, var det stilt krav om at kostnadene til prosjektet skulle tas innenfor foretakets driftsrammer ved at kostnadsøkningen skulle dekkes gjennom å realisere 11

30 gevinster. Dette innebar at gevinstuttaket måtte skje raskt etter ferdigstillelse. Ved St. Olavs Hospital er det stilt krav om gradvis uttak av gevinster fra og med ferdigstillelse av første byggetrinn i Full effekt forventes først etter ferdigstillelse av andre byggetrinn i Undersøkelsen viser videre at for Nye Ahus og Stavanger Universitetssjukehus er kravene som er stilt til gevinstrealisering, ikke innfridd. For det tredje prosjektet, St. Olavs Hospital, er det ikke mulig å isolere effekten av tiltakene for gevinstrealisering. Ved Nye Ahus og Stavanger Universitetssjukehus viser undersøkelsen i tillegg svikt i forankringen i organisasjonen ved at det ikke har vært enighet om tiltakene i planfasen eller implementeringen av tiltakene i driftsfasen. Ingen av prosjektene planla for øvrig en særskilt rapportering etter ferdigstillelse for å følge opp at gevinstrealiseringsmålene blir nådd. God forankring både blant ledere og blant medarbeidere bidrar til å sikre gevinstrealisering, også når det gjelder en felles forståelse av beregningsgrunnlaget for gevinstuttaket. Dette er særlig viktig for å redusere sårbarheten og risikoen for at målene ikke nås ved implementering. Det er videre nødvendig at foretakene, gjennom både plan og oppfølging/rapportering, kan isolere effekter av enkeltstående gevinstrealiseringstiltak. Dette er nødvendig for å kunne måle status og framdrift for gevinstrealiseringen, samt å skille ut effekten av tiltakene med tanke på om de faktisk er implementert og fungerer etter intensjonen. Det er også sentralt å følge opp gevinst realisering både i planperioden og i drifts-/ oppstartsfasen. Når gevinstrealisering er lagt som premiss for investeringen, vil manglende prioritering av gevinstrealisering ha konsekvenser for helseforetakets driftsøkonomiske balanse og evne til å håndtere merkostnader i ny driftsfase. 4 Riksrevisjonens bemerkninger Riksrevisjonen er kjent med at Finansdepartementets ordning for kvalitetssikring av statlige byggeprosjekter ikke gjelder for de regionale helseforetakene, og er også innforstått med at investeringsprosjekter i helseforetakene ikke har samme ansvars- og beslutningsstruktur samt finansieringsopplegg som i generelle statlige prosjekter. Men etter Riksrevisjonenes oppfatning bygger Finansdepartementets ordning for kvalitetssikring av statlige byggeprosjekter og veilederen for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter på de samme overordnede allmenne prinsippene for konseptvalg. Helse- og omsorgsdepartementet viser til at krav til konseptfasen følger av departementets styringssystem, og ikke veilederen for tidligfaseplanlegging. Riksrevisjonen kan ikke se det skulle være noen motsetning mellom styringssystemet og veilederen. Ifølge veilederen bygger denne på departementets styringssystem. Riksrevisjonen vil peke på at konseptfasen med tilhørende krav ble valgt ut som en sentral del av undersøkelsen, fordi den er et viktig beslutningspunkt som både ifølge styringssystemet og veilederen skal gi et kvalifisert beslutningsgrunnlag for å velge det best egnede utbyggingsalternativet. Det er på dette beslutningstidspunktet at det bestemmes om prosjektet skal føres videre i et forprosjekt, som i prinsippet er en beslutning om å starte full prosjektering. Undersøkelsen viser at dagens praksis, og dermed også beslutningsgrunnlaget, ikke er i samsvar med de allmenne krav som med rimelighet må kunne stilles til konseptvalget ved investeringer i sykehusbygg. Dette gjelder blant annet at beslutningsgrunnlaget skal bygge på et realistisk og tilstrekkelig bredt nok grunnlag. Riksrevisjonen vil særlig peke på at det regionale helseforetaket har et ansvar for nødvendig kvalitet på beslutningsprosesser for investeringsprosjekter, og at Helse- og omsorgsdepartementet har et overordnet ansvar for å påse og sikre at dette blir ivaretatt. I de fleste prosjekter vil det ligge forventninger om realisering av gevinster etter at prosjektet er avsluttet. Undersøkelsen viser at for to av de tre undersøkte prosjektene, Ahus og Stavanger, har forankringen av tiltakene for gevinstrealisering sviktet i ulike deler av prosessen. Kravene til gevinst realisering er ikke nådd. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved realismen i helseforetakenes planlegging, og om det i tilstrekkelig grad er tatt høyde for utfordringer knyttet til omorganisering og endringer som ligger til grunn for gevinstrealiseringstiltakene. Riksrevisjonen stiller også spørsmål ved om det planlagte tidspunktet for gevinstuttak i de to prosjektene er realistisk. Riksrevisjonen vil peke på at helseforetakenes planlegging og oppfølging av tiltak for gevinstrealisering, også etter ferdigstillelse, er nødvendig for å kunne måle og isolere effekten. Gevinstrealisering er en del av arbeidet med å håndtere 12

31 merkostnader ved nybygg og å oppnå økonomisk balanse. Etter Riksrevisjonens vurdering er det viktig å kunne dokumentere og etterprøve gevinstrealiseringens bidrag i arbeidet med å oppnå økonomisk balanse. Undersøkelsen viser at rundt halvparten av den totale bygningsmassen har symptomer på dårlig tilstand, og at tre av fire helseregioner mener at det har vært en negativ utvikling av teknisk tilstand for en betydelig del av bygningsmassen. Riksrevisjonen er kjent med at det er gjort en del arbeid med å angi mål for ønsket teknisk tilstand, og laget planer for å dekke inn det tekniske oppgraderingsbehovet i helseforetakene. Det framgår av undersøkelsen at det fortsatt er utfordringer knyttet til bygningsmassens tilstands- og vedlikeholdsnivå. Riksrevisjonen mener at det fortsatt er behov for tiltak som sikrer et mer stabilt og planmessig vedlikeholdsnivå. Etter Riksrevisjonens vurdering kan det være hensiktsmessig at helseforetakene definerer et basisnivå for årlig vedlikehold, som tar utgangspunkt i normtall eller mål for teknisk tilstand. Videre synes det også å være et behov for mer systematisk planlegging og informasjonsinnhenting, også når det gjelder hva som faktisk blir brukt på vedlikehold. Etter Riksrevisjonens vurdering kan det være et potensial for effektivisering av eiendomsforvaltningen gjennom økt bruk av nøkkeltall for sammenligning mellom helseforetakene. 5 Helse- og omsorgsdepartementets svar Saken har vært forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, og statsråden har i brev av 20. juni 2011 svart: "Ett av formålene med helseforetaksreformen var å gi de regionale helseforetakene et helhetlig ansvar for investeringer og drift. Midler til investeringer inngår som en del av basisbevilgningen. Styret har et helhetlig ansvar for både investeringer og direkte pasientrettet behandling. Innenfor de økonomiske rammer som Stortinget årlig vedtar, må styret foreta nødvendige prioriteringer mellom disse formålene. Det har i perioden vært en gjennomsnittlig årlig investeringsaktivitet på 6,9 mrd. kroner. Gjennomsnittlig investeringsnivå i fylkeskommunal regi på 1990-tallet utgjorde cirka 3 mrd. kroner. I perioden har investeringsaktiviteten vært høyere, med et gjennomsnittsnivå på 7,8 mrd. kroner årlig. Dette høye nivået kommer blant annet av at helseforetakene fikk en årlig rammeøkning på 1,67 mrd. kroner til investeringer f.o.m Utfordringer knyttet til bygningsmassens tilstands- og vedlikeholdsnivå Riksrevisjonen skriver at den bokførte verdien av bygningsmassen har økt med 10 prosent i perioden , men skriver videre at den bokførte verdien ikke nødvendigvis gir et helhetlig bilde av tilstandsutviklingen som sådan. Det nevnes i denne forbindelse at 40 prosent av bygningsmassen har middels kraftige symptomer på dårlig tilstand mens 10 prosent av den totale bygningsmassen har kraftige symptomer på dårlig tilstand. Helseforetakene overtok bygg og utstyr i 2002 til en verdi av 66 mrd. kroner. Ved utgangen av 2009 hadde verdien steget med 13 mrd. kroner, til 79 mrd. kroner. Verdien av helseforetakenes bygningsmasse og utstyr har økt betydelig i perioden etter sykehusreformen. Nye bygg avskrives i dag med i underkant av 4 pst. årlig som tilsvarer en gjennomsnittlig nedskrivningstid på 26 år. Bygningskropp er anslått å ha 60 år levetid, mens ulike deler av tekniske installasjoner, ventilasjon m.v. har 20 års levetid. Dette innebærer at deler av bygningsmassen på ethvert tidspunkt vil være i ulik bygningsmessig tilstand. I tillegg vil det være en vurdering om bygningsmasse som planlegges erstattet gjennom nybygg skal vedlikeholdes i samme grad som annen bygningsmasse. Fram til 2008 ble de regionale helseforetakene gjennom sine bevilgninger kun satt i stand til å gjenanskaffe og vedlikeholde om lag 60 prosent av den samlede verdien av sykehusbygg og utstyr. Mye er dermed nytt, men alt kan ikke utbedres samtidig. Helseforetakene har omfattende investeringsplaner som innebærer flere nye moderne sykehusbygg i tiden som kommer. Behov for målrettet arealutnyttelse og arealutvikling Riksrevisjonens undersøkelse baseres i stor grad på en spørreundersøkelse som ble sendt til helseforetakene, med unntak av sykehusapotekene. Spørreskjema ble sendt til leder for eiendomsansvarlig enhet i helseforetakene. Departementet mener det er uheldig at Riksrevisjonen ikke innhenter informasjon og vurderinger fra ledelsen ved helseforetakene, som har det helhetlige ansvaret i henhold til regelverk og plandokumenter, men fra organisasjonsledd som har et avgrenset fagansvar. Departementet har ikke 13

32 grunnlag for å gjennomgå vurderingene som er foretatt i undersøkelsen. Riksrevisjonen skriver at ni helseforetak verken har besluttet mål eller utarbeidet langsiktige planer for bygningsmassen, og det framkommer i hovedanalyserapporten at Helse Sunnmøre er ett av disse helseforetakene. I Ålesund sykehus hvor ny barneavdeling nylig ble formelt åpnet, ble departementet gjort kjent med at barneavdelingen var planlagt med bakgrunn i overordnet utviklingsplan for sykehuset som ble ferdig i Denne utviklingsplanen gjør rede for den fremtidige plassering av funksjoner og fremtidig behov for areal med utgangspunkt i en aktivitets- og kapasitetsprognose for perioden Mangelfullt beslutningsgrunnlag for investeringer i sykehusbygg Riksrevisjonen har gjennomgått ni ulike konseptrapporter og skriver at reelle løsningsforslag blir innsnevret og valgt bort før konseptrapporten utarbeides. De peker videre på at konseptfasen med tilhørende krav ble valgt ut som en sentral del av undersøkelsen, fordi dette er et viktig beslutningspunkt som ifølge styringssystemet skal gi et kvalifisert beslutningsgrunnlag for å velge det best egnede utbyggingsalternativet. Her legger Riksrevisjonen til grunn et annet utbyggingsregime i de regionale helseforetakene enn det som gjelder. Departementet har tidligere, både muntlig og skriftlig, redegjort for at investeringsprosjekter i helseforetakene ikke har samme ansvars- og beslutningsstruktur som i prosjekter i statlig regi. Valg av utbyggingsalternativ for helseforetakene gjøres i løpet av konseptfasen. Det vil si at den siste konseptrapporten skal gjengi de ulike alternativene, men at det er det valgte alternativet som skal utredes i full bredde i konseptrapporten. Riksrevisjonen har bl.a. gjennomgått konseptrapport i forbindelse med nytt sykehus i Østfold. Konseptrapporten for dette prosjektet ble vedtatt av styret for Helse Sør-Øst RHF den 17. juni Denne vedtatte konseptrapporten bygger på tidligere styrevedtak i Helse Sør-Øst RHF fra den 18. desember Her godkjenner styret utbyggingsløsning for Sykehuset Østfold, med delt løsning mellom Kalnes og Moss. Styret i Helse Sør-Øst sin håndtering av utbyggingssaken hvor alternativ velges før endelig konseptrapport utarbeides, er i samsvar med gjeldende styringssystem. Departementet viser til at utbygging av nytt sykehus i Østfold har en lang historie, og planleggingen startet allerede på 1990-tallet i fylkeskommunal regi. Første vedtakspunkt knyttet til organisering og utbygging ble gjort i Østfold fylkesting i 1997, og det er senere foretatt mange utredninger og nye vedtak. Planlegging av større sykehusprosjekter tar tid. Når Riksrevisjonen baserer sine vurderinger på bakgrunn av siste versjon av konseptrapporten, blir resultatet misvisende. Utfordringer ved gevinstrealiseringsarbeidet Riksrevisjonen skriver at det er nødvendig å måle og isolere effekten av gevinst realisering etter ferdigstillelse av prosjektene. Som tidligere nevnt, har de regionale helseforetakene ansvar for å planlegge nybyggprosjekter slik at de regionale helseforetakene kan håndtere eventuelle økte kostnader når bygget står ferdig. Det stilles videre årlige krav til de regionale helseforetakene om balanse i regnskapene. For å følge opp dette har departementet utarbeidet et omfattende rapporteringssystem for oppfølging av de regionale helseforetakenes regnskaper. De regionale helseforetakene benytter de samme rapportene i sin styring av helseforetakene. Departementet er opptatt av at det ved planlegging av større prosjekter utarbeides gode analyser av driften i det nye bygget, inkl. organisering og driftsøkonomi. Sykehusene er dynamiske virksomheter. Forutsetninger for drifts- og behandlingsmetoder endres hele tiden. Det er derfor viktig å være opptatt av helheten og ikke av effekten av isolerte tiltak, som tidligere er vedtatt. Riksrevisjonen har i sin undersøkelse gjennomgått planer knyttet til gevinstrealisering ved bl.a. St. Olavs hospital og Nye Ahus. De endelige forutsetninger for igangsetting av begge disse prosjektene ble lagt i forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 ( ), det vil si høsten Begge prosjektene ble imidlertid påbegynt da fylkeskommunene hadde ansvaret for driften. Styrene både ved St. Olavs Hospital og ved Ahus har i ettertid besluttet nye tiltak, som i ulik grad er i samsvar med de opprinnelige planene for utbygging og driften i de nye sykehusene." 6 Riksrevisjonens uttalelse Undersøkelsen viser at rundt halvparten av den totale bygningsmassen har symptomer på dårlig tilstand, og tre av fire helseregioner mener at det har vært en negativ utvikling av teknisk tilstand for en betydelig del av bygningsmassen i 14

33 perioden Ifølge de eiendomsansvarlige i helseforetakene skyldes forverringen av byggenes tilstand nedprioritering av forebyggende vedlikehold. Helse- og omsorgsdepartementet viser til at det har vært en høy investeringsaktivitet etter at staten overtok sykehusene, og at deler av bygningsmassen på ethvert tidspunkt vil være i ulik bygningsmessig tilstand. Videre anføres det at det vil være en vurdering om bygningsmasse som planlegges erstattet gjennom nybygg, skal vedlikeholdes i samme grad som annen bygningsmasse. Riksrevisjonen er innforstått med dette, men når undersøkelsen viser ovennevnte resultater, antas det at det ikke foreligger planer for at hele denne delen av bygningsmassen skal erstattes med nybygg. I så fall vil det etter Riksrevisjonens vurdering på lengre sikt være dårlig økonomi generelt å kompensere for dårlig vedlikehold med å bygge nytt. I den grad vedlikehold nedprioriteres på grunn av framtidige investeringer, bør dette bygge på en vedtatt og forpliktende plan for utvikling av bygningsmassen. Undersøkelsen viser at rundt halvparten av helseforetakene har langsiktige planer for bygningsmassen, og at helseforetakene totalt har kartlagt halvparten av den totale bygningsmassen når det gjelder langsiktige arealbehov. Riksrevisjonen peker på at god eiendomsforvaltning forutsetter et rasjonelt system for planlegging og styring, og en målrettet utvikling av bygningsmassens kvaliteter. Riksrevisjonen er kjent med at det er påbegynt en del arbeid med å utarbeide mål og planer for bygningsmassen. Riksrevisjonen understreker viktigheten av at helseforetakene utvikler bygningsmassen på en rasjonell og systematisk måte, og at de regionale helseforetakene ivaretar sitt samordningsansvar. Undersøkelsen viser at litt under 20 prosent av helseforetakenes areal har dårlig funksjonalitet vurdert ut fra kjernevirksomhetens behov. Videre framkommer det at litt under 30 prosent av helseforetakenes areal har dårlig tilpasningsdyktighet. Helseforetakene har derfor utfordringer knyttet til areal som er lite tilpasset dagens drift, og areal som har lite utviklingspotensial på lengre sikt. Fram til i dag har det ikke vært tilgjengelige arealdata ved det enkelte sykehus for å kunne sammenligne arealeffektivitet over tid og mellom sykehus. Riksrevisjonen ser positivt på det nasjonale prosjektet med å klassifisere sykehusareal. Etter Riksrevisjonens vurdering er det et potensial for effektivisering av bygningsmassen ved å sammenligne arealfordeling i helseforetakene og måle areal mot produksjon, herunder også økt bruk av nøkkeltall for sammenligning mellom helseforetakene. I departementets svar vises det til at det i arbeidet med å sikre økonomisk balanse er viktig å være opptatt av helheten og ikke effekten av isolerte tiltak. Riksrevisjonen mener at gevinstrealiseringsarbeidet vil kunne ha stor betydning for økonomien i prosjektet, og viser blant annet til Ahus, der gevinstrealiseringen skulle dekke 20 prosent av investeringsbeløpet. Riksrevisjonen fastholder at det er viktig å kunne dokumentere og etterprøve gevinstrealiseringens bidrag i arbeidet med å oppnå økonomisk balanse. Helse- og omsorgsdepartementet mener at det er uheldig at Riksrevisjonen ikke innhenter informasjon og vurderinger fra ledelsen ved helseforetakene, som har det helhetlige ansvaret i henhold til regelverk og plandokumenter, men fra organisasjonsledd som har et avgrenset fagansvar. Riksrevisjonen bemerker at det må være rimelig å forvente at de eiendomsansvarlige har kjennskap til planer for bygningsmassen som så direkte berører deres fagområde. Hvis ikke dette er tilfellet, er det etter Riksrevisjonens vurdering grunn til å stille spørsmål ved statusen til disse planene. Helse- og omsorgsdepartementet uttaler videre at Helse Sunnmøre har utarbeidet overordnet utviklingsplan for Ålesund sykehus, og at Riksrevisjonen til tross for dette konkluderer med at Helse Sunnmøre er et av foretakene som verken har mål eller planer. Til dette anføres at respondenten for Riksrevisjonen har vært hele foretaket og ikke det enkelte sykehus. Det vil derfor kunne være tilfeller der sykehus i foretaket har slike planer, men uten at det vil gjelde for hele helseforetaket. For øvrig har Helse Sunnmøre i spørreskjemaet og i intervju opplyst at utviklingen av mål og planer er under arbeid. Riksrevisjonen er kjent med at det forelå en utviklingsplan fra arkitektfirmaet C.F. Møller Arkitekter AS i Helseforetaket kunngjorde i en pressemelding i 2010 at arbeidet med denne planen ikke hadde blitt prioritert grunnet den økonomiske situasjonen i helseforetaket. Styret i helseforetaket sluttet seg til utviklingsplanen i Helse- og omsorgsdepartementet viser i sitt svar til at Riksrevisjonen legger til grunn et annet utbyggingsregime i de regionale helseforetakene enn det som gjelder. Riksrevisjonen kan ikke se at departementet kommer med nye argumenter 15

34 for at det skulle stilles andre krav til konseptvalg i sykehusprosjekter enn for staten for øvrig. Departementet presiserer at valg av utbyggingsalternativ for helseforetakene gjøres i løpet av konseptfasen, og at det er det valgte alternativet som skal utredes i full bredde i konseptrapporten. Dette er fullt ut i samsvar med Riksrevisjonens beskrivelse, og som ifølge Riksrevisjonen innebærer en risiko for at vurderingen av alternativene ikke blir reell, og at det foretrukne alternativet i for stor grad blir vektlagt. Riksrevisjonen ser positivt på at det er etablert et felles system for tidligfaseplanlegging av sykehusprosjekter i helseforetakene, som etter Riksrevisjonens vurdering bygger på de samme prinsippene som ligger til grunn for Finansdepartementets kvalitetssikring av konseptvalg i statlige byggeprosjekter. Undersøkelsen viser at beslutningsgrunnlaget for nye sykehusbygg ikke er godt nok til å sikre at riktige og realistiske byggeprosjekter blir igangsatt. Det framgår at helseforetakene på et tidlig tidspunkt i tidligfaseplanleggingen ofte blir bundet opp til bestemte løsninger som begrenser handlingsrommet når det gjelder å søke alternative løsninger. Valg av investeringsprosjekt blir da gjort uten en systematisk identifisering og vurdering av alternativer. Det er også en svakhet at overordnede mål og rammer mangler eller ikke er tilstrekkelig avklart i forbindelse med tidligfaseplanleggingen. Riksrevisjonen vil understreke at sykehusutbygginger er store og faglig krevende investeringsprosjekter der tidligfaseplanleggingen legger klare premisser for hva som skjer videre i gjennomføringen av prosjektet og etter at det er ferdigstilt. Riksrevisjonen kan heller ikke se at den lange forhistorien for flere av prosjektene i seg selv rettferdiggjør et dårligere beslutningsgrunnlag når det gjelder vurdering av ulike utbyggingsalternativer og igangsetting av forprosjekt. Etter Riksrevisjonens vurdering viser undersøkelsen at det er behov for et mer målrettet styrings- og kvalitetsopplegg for denne fasen. For øvrig viser Riksrevisjonen til Prop. 1 S ( ) for Helseog omsorgsdepartementet, der det framgår at de regionale helseforetakene fra og med 2011 underlegges en fireårig prøveordning med ekstern kvalitetssikring av konseptfaseutredninger, tilsvarende Finansdepartementets kvalitetssikringsordning. Saken sendes Stortinget. Vedtatt i Riksrevisjonens møte 29. juni 2011 Jørgen Kosmo Annelise Høegh Heidi Grande Røys Bjørg Selås Asmund Kristoffersen fratrådte under behandlingen av saken. 16

35 Rapport: Eiendomsforvaltningen i helseforetakene Vedlegg til Dokument 3:11 ( )

36

37 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Mål og problemstillinger 21 2 Metodisk tilnærming og gjennomføring 23 3 Revisjonskriterier Helsepolitiske mål og økonomiske krav Statlige styringsvirkemidler Generelle krav til god eiendomsforvaltning Krav til investeringer i helseforetakenes eiendomsmasse 27 4 Eiendomsforvaltning i helseforetakene Verdibevarende vedlikehold Bygningsmassens tilstand og oppgraderingsbehov Vedlikehold, planer og styringsinformasjon Målrettet utvikling og effektiv utnyttelse av bygningsmassen 32 5 Investeringsbeslutninger og oppfølging av krav til gevinstrealisering Konseptrapportene som beslutningsdokument Krav til konseptfasen Sammenligning og vurdering av utbyggingsalternativer Økonomisk bæreevne Gevinstrealisering som en del av investeringsprosjektet Helseforetakenes oppfølging av kravet om gevinstrealisering Måloppnåelse og årsaker til manglende realisering av gevinster 46 6 De regionale helseforetakenes styring og oppfølging Krav til helseforetakene Det regionale helseforetakets rolle i tidligfaseplanleggingen Finansiering 49 7 Helse- og omsorgsdepartementets styring og oppfølging Krav til de regionale helseforetakene Finansiering Verdien og tilstanden på bygningsmassen 52 8 Vurderinger Utfordringer knyttet til bygningsmassens tilstands- og vedlikeholdsnivå Behov for målrettet arealutnyttelse og arealutvikling Mangelfullt beslutningsgrunnlag for investeringer i sykehusbygg Utfordringer ved arbeidet med gevinstrealisering 56 9 Referanseliste 58 Vedlegg Oversikt over helseforetakene 60 Tabelloversikt Tabell 1 Teknisk oppgraderingsbehov fordelt på helseregioner 30 Tabell 2 Rutiner for jevnlig oppdatering av informasjon om bygningsmassen 31 Tabell 3 Helseforetakenes utarbeidelse av og bruk av nøkkeltall for vedlikeholdskostnader 32 Tabell 4 Arealutvikling , per region og nasjonalt 33 Tabell 5 Avhendet areal per region, Tabell 6 Mål og langsiktige planer for bygningsmassen 35 Tabell 7 Planlagt registrering av hele arealet etter felles klassifikasjonssystem 35 Tabell 8 Konseptrapporter Tabell 9 Oversikt over alternativvurderinger 39 Tabell 10 Oversikt over gevinstrealiseringsprosjekter 45 Tabell 11 Fullmaktsgrenser ved tidligfaseplanlegging 49

38 Tabell 12 Langsiktige lån hos departementet Tabell 13 Investeringer i bygningsmassen Tabell 14 Utvikling i bokført verdi for bygninger Figuroversikt Figur 1 Helseforetakenes samlede bygningsmasse fordelt på alder og region 28 Figur 2 Antall helseforetak med samsvar mellom midler i den årlige vedlikeholdsplanen og det som anslås som tilstrekkelig for å sikre forebyggende vedlikehold 30 Figur 3 Areal (BTA) med dårlig funksjonalitet og tilpasningsdyktighet 34 Figur 4 Årsresultatet for 2009 for alle helseforetak unntatt sykehusapotekene 51

39 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Sykehusreformen skulle blant annet legge til rette for å ta bedre vare på de verdiene som ligger i bygg og utstyr, og sikre bedre ressursbruk ved å synliggjøre kostnadene i helseforetakenes regnskaper, jf. St.prp. nr. 1 ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. 1 Helseforetakene eier og forvalter eiendomsmassen. De regionale helseforetakene har ansvaret for å samordne virksomheten i de helseforetakene de eier, for å sikre at ressursene brukes på en hensiktsmessig og rasjonell måte, jf. 6 i vedtektene. Helse- og omsorgsdepartementet eier de regionale helseforetakene og har det over ordnede ansvaret for å ivareta nasjonale helse politiske mål. Helseforetakene har ansvaret for å vedlikeholde og rehabilitere eksisterende bygningsmasse og å bygge nytt. Helseforetakene skal sørge for at framtidige investeringskostnader ikke går ut over de økonomiske rammene. De regionale helseforetakene kan selv foreta en rekke investeringer. Det stilles imidlertid krav til at investeringene skal være i samsvar med overordnede helsepolitiske prioriteringer og aksepterte ressursrammer. Ifølge Nasjonal helseplan ( ) skal det legges vekt på sterkere nasjonal styring og samordning på investeringsområdet. Bygningsmassen er en viktig innsatsfaktor i spesialisthelsetjenesten. Den samlede verdien er satt til 60 mrd. kroner per De siste årene har det blitt gjennomført flere nye investeringer, jf. St.prp. nr. 1 ( ). Bygningsmassen skal være tilpasset kjernevirksomheten slik at den bygger opp under kvaliteten og effektiviteten i foretakene. Bygningene skal bidra til et godt og tilfredsstillende arbeidsmiljø. Dårlige bygningsforhold kan ha negative konsekvenser ikke bare for produktiviteten, men også for ansattes helse og deres arbeids- og oppholdsmiljø. 1) Heretter er det Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjoner det vises til. Ansvarlig departement er derfor ikke nevnt i teksten. Ifølge Nasjonal helseplan ( ) er det samlet sett ikke behov for mer areal i årene som kommer. Utfordringen ligger ifølge planen i å sikre at det eksisterende arealet utnyttes bedre. En forutsetning for å sikre effektiv eiendomsforvaltning er at helseforetakene har god nok informasjon om bygningsmassen. Dokument nr. 1 ( ) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2006 viser at det er risiko for at vedlikehold av sykehusbygg nedprioriteres. Kontrollen viste at det i liten grad eksisterer planer eller retningslinjer for vedlikehold på regionalt nivå og varierende grad i det enkelte helseforetaket. Ved mange sykehus finnes det heller ikke noen oversikt over vedlikeholdsetterslepet. Det er nødvendig at de regionale helseforetakene har et godt og tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å velge riktige og realistiske utbyggingsprosjekter. Det forutsettes ofte at framtidige driftsbesparelser skal være med å håndtere de driftsøkonomiske konsekvensene av det nye sykehusbygget. Det er knyttet usikkerhet til disse forutsetningene. 1.2 Mål og problemstillinger Målet med denne forvaltningsrevisjonen er å undersøke om spesialisthelsetjenestens eiendomsmasse blir forvaltet og utviklet på en effektiv måte og i samsvar med overordnede føringer. Undersøkelsen belyser følgende problemstillinger: 1 Hvordan er tilstanden på eiendomsmassen, og hvordan sikrer helseforetakene at eiendomsmassen vedlikeholdes på en systematisk måte? 2 I hvilken grad sikrer helseforetakene en målrettet utvikling av bygningsmassen, og hva er eventuelle begrensninger for effektiv aralutnyttelse? 3 I hvilken grad utarbeides det et tilfredsstillende beslutningsmateriale når det skal planlegges nye sykehusbygg? 4 I hvilken grad arbeider helseforetakene systematisk med gevinstrealisering, og i Dokument 3:11 ( ) Rapport 21

40 hvilken grad blir målene for gevinstrealisering nådd? 5 I hvilken grad sikrer de regionale helseforetakenes styring av helseforetakene en hensiktsmessig og effektiv eiendomsforvaltning? 6 Hvordan sikrer Helse- og omsorgsdepartementet at helseforetakene forvalter eiendommene på en hensiktsmessig og effektiv måte? 22 Dokument 3:11 ( ) Rapport

41 2 Metodisk tilnærming og gjennomføring Undersøkelsen er basert på spørreundersøkelse, intervju og dokumentanalyse. Datamaterialet er fra perioden med hovedvekt på perioden Dokumentanalyse For å belyse problemstillingene ble det analysert dokumenter fra foretaksmøter mellom de regionale helseforetakene og helseforetakene, oppdragsdokumenter, styreprotokoller, årlige meldinger og årsrapporter. En tilsvarende dokumentanalyse er gjennomført for de regionale helseforetakene, i tillegg til en analyse av overordnede regionale strategier. Dokumentene som er analysert, er fra årene 2008, 2009 og første halvår Konseptrapportene fungerer som beslutningsgrunnlag når det best egnede utbyggingsalternativet skal velges, og for vurderingen av om prosjektet skal realiseres. Undersøkelsen omfatter derfor en dokument analyse av ni konseptrapporter, som alle er styrebehandlet i det regionale helseforetaket innen september Sosial- og helsedirektoratets veileder for tidligfaseplanlegging i sykehus prosjekter kom i april Det er derfor plukket ut rapporter som er ferdigstilt etter dette tidspunktet. Konseptrapportene er vurdert opp mot Helsedirektoratets veileder. Finansdeparte mentets ordning for kvalitetssikring av statlige investe ringer (KS1) er brukt som grunnlag for analysen der Helsedirektoratets veileder ikke har vært dekkende. I tillegg er det med utgangspunkt i Finansdepartementets anbefalinger i KS1 vurdert om Helsedirektoratets veileder for tidligfase planlegging på en god nok måte ivaretar de kravene som bør stilles til konseptrapporter. Dokumentanalysen omfattet videre kvaliteten på de drifts økonomiske analysene og datagrunnlaget disse analysene er basert på. Det er analysert hvordan foretakets evne til å betjene investeringene vurderes blant annet hvilke vurderinger/ analyser som gjøres ved planlagte driftsbesparelser. Det har vært sentralt å vurdere hvor reelle analysene av alternativene er. Dokumentanalysen av konseptrapportene ble gjennomgått av en ekstern konsulent. I forbindelse med dokumentanalysen er det i tillegg innhentet enkelte rapporter fra idéfasen, siden vurderinger av alternativer i idéfasen legger viktige premisser for det videre arbeidet i konseptfasen. Idéfasen ved følgende investeringsprosjekter ble analysert: Nye Molde sykehus (Helse Nordmøre og Romsdal HF), Nytt Østfoldsykehus (Sykehuset Østfold HF) og Psykiatrisk avdeling sykehuset Namsos (Helse Nord- Trøndelag HF). For å belyse helseforetakenes systematiske tilnærming til gevinstrealisering ble mål og planer for gevinstrealisering analysert. Det ble videre analysert hvor realistiske planene er, og hvordan de følges opp. Analysen retter seg mot helseforetakenes arbeid med å realisere planlagte gevinster som en del av det samlede arbeidet for å sikre økonomisk balanse ved ibruktagelsen av nybygg. Hensikten har vært å avklare i hvilken grad det er sannsynliggjort at forutsetningene for planlagte gevinster vil bli innfridd. En oversikt over byggeprosjekter som har blitt satt i gang etter 2002, og for over 100 mill. kroner, ble innhentet fra de regionale helseforetakene. På bakgrunn av krav stilt til gevinstrealisering ved byggevedtak, er det valgt ut tre byggeprosjekter Ahus, Stavanger Universitetssjukehus og St. Olavs Hospital fra tre forskjellige regioner og der investeringsbeløpet varierer. Arbeidet med gevinstrealisering er vurdert opp mot allmenne kriterier presentert i Senter for statlig økonomistyrings (SSØ) veileder i samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering av ikt-prosjekter (2006). Dokumentanalysen omfattet sentrale plan- og styringsdokumenter ved hvert av gevinstrealiseringsprosjektene. For å belyse problemstillingene knyttet til de regionale helseforetakenes og Helse- og omsorgsdepartementets styring og oppfølging har sentrale styringsdokumenter, deriblant St.prp. nr. 1 for perioden , oppdragsdokumenter, protokoller fra foretaksmøter, nasjonale og regionale strategier osv. for perioden blitt gjennomgått. I tillegg er det brukt sekundærdata som årsrapporter fra Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten og statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i analysen av blant annet økonomi og finansiering av investeringer. Dokument 3:11 ( ) Rapport 23

42 Spørreundersøkelse For å belyse tilstanden på bygningsmassen, mål og planer for eiendomsområdet, vedlikehold av bygningsmassen og effektiv arealutnyttelse ble det gjennomført en spørreundersøkelse våren Data fra spørreundersøkelsen representerer status per april/mai 2010, der ikke annet er angitt. Undersøkelsen ble sendt ut til 23 helseforetak, som utgjør alle helseforetakene med unntak av sykehusapotekene. Spørreskjemaet ble sendt til lederen for eiendomsansvarlig enhet i det enkelte helseforetak på grunn av deres kunnskaper om eiendomsmassen og generelle byggkompetanse. Selv om enkelte spørsmål i spørreskjemaet baserer seg på de eiendomsansvarliges vurderinger, gir svarene en god indikasjon på bygningsmassens tilstand og utfordringer innen eiendomsområdet. For å belyse den overordnede styringen på området er det gjennomført intervjuer med Helseog omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og representanter for ledelsen og eiendomsområdet ved de regionale helseforetakene. Intervjuene omfattet blant annet oppgave- og ansvarsfordelingen mellom de ulike styringsnivåene innen eiendomsområdet. Intervjuer Det er gjennomført intervjuer med representanter for ledelsen og eiendomsenhetene ved fire utvalgte helseforetak. Intervjuene var en oppfølging av svarene fra spørreskjemaet og omfattet Sykehuset Telemark HF (Helse Sør-Øst), Helse Bergen HF (Helse Vest), Helse Sunnmøre HF (Helse Midt-Norge) og Universitetssykehuset Nord-Norge (Helse Nord). For å belyse hvilken kvalitet konseptrapportene har som beslutningsgrunnlag i forbindelse med nye byggeprosjekter, er representanter for ledelsen og eiendomsenhetene ved helse foretakene intervjuet om hvordan de utarbeider konseptrapporter. Følgende helseforetak ble intervjuet høsten 2009: Sykehuset Østfold HF (Helse Sør-Øst), Sørlandet sykehus HF (Helse Sør-Øst), Helse Bergen HF (Helse Vest), Helse Nordmøre og Romsdal HF (Helse Midt-Norge), Helse Sunnmøre HF (Helse Midt-Norge), Helse Nord- Trøndelag HF (Helse Midt-Norge) og Nordlandssykehuset HF (Helse Nord). For å belyse helseforetakenes systematiske arbeid knyttet til gevinstrealisering ble representanter fra helseforetakenes ledelse ved økonomidirektør, og sentrale medarbeidere med ansvar for gevinstrealiseringsarbeidet intervjuet. Hensikten med intervjuene var å få fram erfaringer knyttet til de ulike gevinstrealiseringsprosjektene. Følgende helseforetak ble intervjuet våren 2010: Helse Stavanger HF (Helse Sør-Øst), St. Olavs Hospital HF (Helse Midt-Norge) og Nordlandssykehuset HF (Helse Nord). 24 Dokument 3:11 ( ) Rapport

43 3 Revisjonskriterier 3.1 Helsepolitiske mål og økonomiske krav Et av målene med spesialisthelsetjenesteloven er å bidra til at ressursene i spesialisthelsetjenesten utnyttes på best mulig måte, jf. lovens 1-1, punkt 4. I forarbeidet til helseforetaksloven er klart ansvar og nødvendige fullmakter til de operative enhetene framhevet for å sikre effektiv drift. Dette innebærer at foretakene får styring og ansvar for alle innsatsfaktorene, myndighet til å velge en organisatorisk struktur som fremmer virksomhetens formål, og helhetlig ansvar for driften, jf. Ot.prp. nr. 66 ( ). Det er videre en klar målsetting om at de regionale helseforetakene skal legge til rette for en bedre sykehusstruktur og funksjonsfordeling, jf. Ot.prp. nr. 66 ( ). Nasjonal helseplan ( ) stiller høye krav til foretakene når det gjelder å effektivisere eksisterende bygningsmasse. Det legges til grunn at ingen lokalsykehus skal legges ned, jf. St.prp. nr. 1 ( ) og Nasjonal helseplan ( ). Arbeidsdelingen mellom sykehusene kan imidlertid vurderes for å sikre god medisinsk kvalitet, jf. Helse- og omsorgsdepartementets strategi for lokalsykehusene som ble presentert i St.prp. nr. 1 ( ). Nasjonal koordinering av investeringer er et viktig virkemiddel for rasjonell ressursbruk og god kapasitetsutnyttelse. Ifølge St.prp. nr. 1 ( ) skal planer for investeringer bygge på god og framtidsrettet kapasitetsutnyttelse og rasjonelle nasjonale løsninger. I Innst. S. nr. 243 ( ) uttaler sosialkomiteen at den legger vekt på at det i arbeidet med framtidige systemer for å håndtere investeringer tas hensyn til at helseforetakene skal ha frihet til å kunne se investeringer og drift i sammenheng på et selvstendig grunnlag. Samtidig må nasjonale målsettinger og prioriteringer ivaretas ved at større investeringsprosjekter som har betydning for de helsepolitiske prioriteringene, ses i et nasjonalt perspektiv og styres gjennom nasjonale prioriteringer. Helseforetakene skal følge regnskapslovens bestemmelser, jf. helseforetaksloven 43. Dette innebærer at kapitalen som foretakene bruker, må være identifisert og verdsatt, og at kostnadene ved å bruke kapitalen synliggjøres i foretakenes regnskap. Anleggsmidler skal vurderes og bokføres til anskaffelseskost og avskrives over antatt økonomisk levetid. For at verdien på foretakenes eiendeler skal kunne opprettholdes, må de årlige investeringene over tid være på nivå med de årlige avskrivningene, jf. St.prp. nr. 1 ( ). Midler til å dekke årlige avskrivninger er en del av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. Dersom foretakene ønsker å gjenanskaffe anleggsmidlene raskere, eller i større omfang enn bevilgningsnivået gjør dem i stand til, representerer dette et effektiviseringskrav for virksomheten. Slik effektivisering kan enten skje ved reduksjon av bygningsmassen eller ved effektivisering av øvrig drift, jf. Ot.prp. nr. 56 ( ). 3.2 Statlige styringsvirkemidler De regionale helseforetakene er i hovedsak finansiert ved bevilgninger fra staten. Investeringer i eiendomsmassen finansieres over basisbevilgningen, låneordning fra Helse- og omsorgsdepartementet og foretakets egenkapital. Finansieringsordningens viktigste formål er å understøtte de regionale helseforetakenes ansvar for å tilby spesialisthelsetjenester til regionens befolkning. Tre store utbyggingsprosjekter er i tillegg delfinansiert gjennom særskilte statlige investeringstilskudd. I tillegg har noen investeringer vært finansiert gjennom Kreftplanen og Opptrappingsplanen for psykisk helsevern. Helse- og omsorgsdepartementet har flere styringsvirkemidler overfor de regionale helseforetakene. Den politiske styringen skjer i hovedsak gjennom myndighetstiltak, det vil si lover, forskrifter og andre overordnede politiske vedtak. Det helsepolitiske oppdraget og tildelingen av midler skjer gjennom oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene. Gjennom foretaksmøter settes styringskrav på økonomi- og organisasjonsområdet, jf. helseforetaksloven 16, første og annet ledd. Dokument 3:11 ( ) Rapport 25

44 Ifølge helseforetaksloven 34 skal de regionale helseforetakene hvert år utarbeide en melding om virksomheten til departementet. Meldingen skal vise hvordan forskjellige krav er fulgt opp, og gi departementet grunnlag for styring og kontroll med de regionale helseforetakene. Meldingen omfatter de helseforetakene som det regionale helseforetaket eier. Staten skal, innenfor gjeldende lover og regler, forvalte sine eierinteresser i samsvar med overordnede prinsipper for god eierstyring. Det skal blant annet legges spesiell vekt på at målene som er fastsatt for selskapet, nås, og at styret fungerer tilfredsstillende, jf. reglementet for økonomistyring i staten 10 annet ledd, bokstav c) og d). Styring, oppfølging og kontroll, samt tilhørende retningslinjer, skal tilpasses statens eierandel, selskapets egenart og risiko og vesentlighet. Staten har videre vedtatt ti prinsipper for godt eierskap. Disse er beskrevet i St.meld. nr. 22 ( ) og St.meld. nr. 13 ( ). Ifølge Ot.prp. nr. 66 ( ) har de regionale helseforetakene et overordnet ansvar for eiendomsforvaltningen i egen region, inkludert oppgaver knyttet til planlegging og utbygging av sykehus. Dette omfatter også styring og finansiering av underliggende helseforetak. Styringssystemet for investeringer er basert på en kombinasjon av utstrakte fullmakter til foretakene og en overordnet styring. Dette skal sikre at investeringer foretas i samsvar med overordnede helsepolitiske prioriteringer, og at omfanget av investe ringer skjer innenfor fastsatte rammer, jf. St.prp. nr. 1 ( ). 3.3 Generelle krav til god eiendomsforvaltning God eiendomsforvaltning innebærer å gi brukerne gode og effektive bygninger til lavest mulig kostnad. Eiendomsforvaltningsutvalget, jf. NOU 2004:22, har fastsatt følgende kriterier for god bygg- og eiendomsforvaltning: Det foreligger overordnede politisk bestemte mål for eiendomsforvaltningen. Det foreligger et rasjonelt system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen. Generelle delkriterier: tilfredsstille prioriterte brukerbehov effektiv arealutnyttelse godt og verdibevarende vedlikehold kostnadseffektiv eiendomsforvaltning målrettet utvikling av eiendommens kvaliteter hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen riktige økonomiske rammebetingelser tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter Lovpålagte krav overfor eier og bruker blir ivaretatt. Eiendomsforvaltningsutvalgets arbeid var rettet mot kommunale og fylkeskommunale bygg. Kriteriene har imidlertid en generell karakter og er derfor også relevante for eiendomsmassen i spesialisthelsetjenesten. God styring og oppfølging innebærer at virksomhetene må etablere systemer og rutiner som bidrar til at fastsatte mål og resultatkrav oppnås, at ressursbruken er effektiv, at virksomheten drives i samsvar med lover og regler, og at virksomheten har tilstrekkelig styringsinformasjon og forsvarlig beslutningsgrunnlag. En god mål- og resultatstyring forutsetter at virksomhetsledelsen kjenner til og håndterer risiko. All styring, oppfølging og kontroll må tilpasses virksomhetens egenart, samt risiko og vesentlighet. Det må finnes relevant informasjon om eiendomsmassen for at en rasjonell, kostnadseffektiv og formålseffektiv eiendomsforvaltning skal kunne sikres. Dette omfatter blant annet informasjon og data om bygningenes tilstand, dokumentasjon knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygget samt lovpålagt dokumentasjon knyttet til myndighetskrav (HMS-lovgivning osv.) jf. NOU 2004:22, NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk og NS 3424 Tilstandsanalyse for byggverk. Helseforetaksloven 38 stiller krav om at det jevnlig skal rapporteres til styret om foretakets stilling i forhold til vedtatte planer og budsjetter. I Riksrevisjonens Dokument nr. 1 ( ) påpeker departementet at slike rapporter skal omfatte alle relevante forhold knyttet til driften, også vedlikeholdsbehov. Videre skal sykehusene ha vedlikeholdsplaner som støtter kjernevirksomheten på en slik måte at bygningsmassen er hensiktsmessig og forutsigbar. Departementet har ansvaret for å sørge for at de regionale helseforetakene har strategiske planer for sitt vedlikehold slik at nødvendige og prioriteringsmessig riktig vedlikehold gjennomføres. 26 Dokument 3:11 ( ) Rapport

45 3.4 Krav til investeringer i helseforetakenes eiendomsmasse Departementet har ansvaret for å se til at foretakene har utviklet tilstrekkelige rutiner for å styre investeringsprosjekter. Dette innebærer blant annet at de bruker anerkjente metoder for å kvalitetssikre prosjekter, jf. St.prp. nr. 1 ( ). Prosjektstyringen skal sikre at prosjektene som settes i gang, er riktige og realistiske, og at prosjektene gjennomføres effektivt med hensyn til kostnader og framdrift, jf. St.prp. nr. 1 ( ). De regionale helseforetakene har ansvar for å sikre forsvarlig styring og kvalifisert håndtering av sine investeringsprosjekter. Dette innebærer at de har systemer og rutiner for styring, kontroll og kvalitetssikring som reflekterer betydning av og risiko ved investeringsprosjekter, både for byggområdet generelt og med særskilte krav til større prosjekter som overstiger 500 mill. kroner, St.prp. nr. 1 ( ). Foretakene må sørge for at kostnader ved investeringer lar seg håndtere innenfor kommende års økonomiske rammer. Framtidig kostnadsbilde avhenger av framtidige driftskostnader knyttet til investeringer og rentekostnader knyttet til lånefinansiering av investeringen. Framtidige driftskostnader avhenger av om det er lagt opp til en rasjonell og hensiktsmessig drift i nybygget, og om investeringen fører med seg endringer knyttet til årlige avskrivninger, jf. St.prp. nr. 1 ( ). Ifølge St.prp. nr. 1 ( ) legger Helse- og omsorgsdepartementet til grunn at forhold som er av sentral betydning for god prosjektstyring og kvalitetssikring, og som ligger bak Finansdepartementets ordning for store statlige investeringer (den såkalte Gul bok-ordningen), også må ivaretas i de regionale helseforetakenes opplegg for styring og kvalitetssikring. For prosjekter over 1 mrd. kroner skal resultater og de regionale helseforetakenes vurderinger etter endt konseptfase legges fram for departementet for en vurdering av prosjektets totaløkonomi sett i forhold til regionens økonomiske bæreevne, jf. St.prp. nr. 1 ( ) og Norsk helseplan ( ). Det er videre et krav i spesialisthelsetjenesteloven om at departementet skal godkjenne bygging, nybygging og ombygging av sykehus når kostnaden er anslått til over 500 mill. kroner, jf. spesialisthelsetjenesteloven 4.1 og forskrift om godkjenning, sykehusfunksjoner. I Nasjonal helseplan ( ) varsler departe mentet at det i planperioden vil videreutvikle og forbedre datagrunnlaget og metodikken knyttet til investeringsbeslutninger. I de fleste byggeprosjekter vil det ligge forventninger om realisering av gevinster etter at prosjektet er avsluttet. Med gevinstrealisering menes å sørge for at de gevinster som var forventet av et prosjekt eller et tiltak faktisk blir realisert. Senter for statlig økonomistyring (SSØ) har utarbeidet en veileder i samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering av IKT-prosjekter (2006), som angir allmenne kriterier for arbeidet med å utrede, planlegge og realisere gevinster. Veilederen er sektoruavhengig og kan brukes innenfor alle typer av prosjekter hvor det er nødvendig med aktiv oppfølging for å realisere gevinstene. Veilederen legger til grunn at det bør utarbeides en plan for gevinster, det vil si en oversikt over hvilke sentrale nyttevirkninger og/ eller kostnadsbesparelser (både økonomiske og kvalitative) som virksomheten sikter å oppnå med tiltaket, og i tillegg en konkret oppfølgingsplan for uttak av gevinster. Denne planen bør blant annet beskrive hvordan gevinstene skal tas ut, og hvem som har ansvar for å ta dem ut. Dette arbeidet må følges opp over tid og være godt forankret. Ifølge Helsedirektoratets veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter fra 2006 (revidert 2009), som bygger på de samme prinsippene som ligger til grunn for Finansdepartementets kvalitetssikring av konseptvalget (KS1), skal tidligfaseplanleggingen sikre at investeringen følger behov, rammer og overordnede målsettinger. I denne fasen er det viktig å utrede alle aktuelle muligheter og sikre at beslutningsgrunnlaget er så komplett og oppdatert som mulig. Det stilles krav om at minst to alternativer skal vurderes i tillegg til et nullalternativ, dvs. dagens situasjon med eventuelle nødvendige oppgraderinger. Dokument 3:11 ( ) Rapport 27

46 4 Eiendomsforvaltning i helseforetakene 4.1 Verdibevarende vedlikehold Bygningsmassens tilstand og oppgraderingsbehov Opplysninger fra helseforetakene, gjengitt i figur 1, viser at hoveddelen av bygningsmassen til helseforetakene er bygget mellom 1970 og I overkant av 20 prosent av bygningsmassen er bygget etter Helseforetakene i Helse Nord har den største andelen eldre bygningsmasse, med 44 prosent bygningsmasse som er bygget før Helseforetakene i Helse Midt-Norge har størst andel av bygningsmasse som er bygget etter 2000, med 32 prosent. En kartlegging fra 2008 viser at bygningsmassen til helseforetakene i gjennomsnitt er rundt 40 år gammel (Multiconsult 2008). Tilstandsvurderinger av bygg skal redegjøre for byggets tekniske forhold. En tilstandsanalyse brukes blant annet som grunnlag for planlegging av vedlikehold, utbedring og ombygging. En kartlegging fra 2008 anslår at rundt 40 prosent av helseforetakenes bygningsmasse var i dårlig teknisk tilstand i 2007, mens rundt 25 prosent av bygningsmassen ikke hadde symptomer på dårlig tilstand (Multiconsult 2008). Tekstboks 1 Tilstandsvurdering av bygg Tilstandsvurdering av bygg gjennomføres på en skala fra 0 til 3. Tilstandsgradene rangeres som følger: 0 = ingen symptomer på dårlig tilstand 1 = svake symptomer på dårlig tilstand 2 = middels kraftige symptomer på dårlig tilstand 3 = kraftige symptomer på dårlig tilstand Tilstandsgrad 0 og 1 er et uttrykk for god tilstand, mens tilstandsgrad 2 og 3 er et uttrykk for dårlig tilstand. Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse for byggverk Innhold og gjennomføring gir rammeverket for hva som legges til grunn i en tilstandsanalyse, og hvordan analyser skal gjennomføres. Det framgår av Riksrevisjonens spørreundersøkelse fra 2010 at helseforetakene til sammen har kartlagt tilstanden til 74 prosent av den totale bygningsmassen. Det varierer mellom regionene hvor stor andel av bygningsmassen som er kartlagt for å få informasjon om teknisk tilstand. Opplysninger fra spørreundersøkelsen viser at helseforetakene i Helse Sør-Øst har kartlagt 86 prosent av bygningsmassen for å få informasjon om teknisk tilstand. Helseforetakene i Helse Midt-Norge har kartlagt 82 prosent, mens helseforetakene i Helse Nord har kartlagt 55 prosent Figur 1 Helseforetakenes samlede bygningsmasse fordelt på alder og region 24 % 32 % 10 % 7 % 21 % Bygg etter 2000 Bygg f.o.m t.o.m % Bygg før 1970-tallet 37 % 37 % 62 % 43 % 39 % 30 % 28 % 44 % 36 % Sør-Øst Midt Vest Nord Totalt Kilde: Spørreundersøkelse til helseforetakene, Riksrevisjonen, Dokument 3:11 ( ) Rapport

47 Kilde: Colourbox av bygningsmassen. Helseforetakene i Helse Vest har kartlagt minst, med 53 prosent av bygningsmassen. I spørreundersøkelsen til helseforetakene er eiendomsansvarlig bedt om å anslå tilstanden til helseforetakets totale bygningsmasse, det vil si også det som ikke er kartlagt, fordelt på tilstandsgrad fra 0 til 3. Informasjon fra spørreundersøkelsen viser at rundt halvparten av arealet til helseforetakene vurderes av de eiendomsansvarlige til å ha tilstandsgrad 2 og 3. Dette innebærer at rundt 40 prosent av den totale bygningsmassen til helseforetakene har middels kraftige symptomer på dårlig tilstand, mens 10 prosent av den totale bygningsmassen har kraftige symptomer. Eiendomsansvarlige ved helseforetakene vurderer videre i overkant av 30 prosent av den totale bygningsmassen til tilstandsgrad 1, mens 20 prosent av bygningsmassen vurderes til tilstandsgrad 0, altså at den ikke har noen symptomer på dårlig tilstand. Opplysninger fra helseforetakene viser at tilstanden på bygningsmassen varierer mellom helseregionene, fra rundt 60 prosent bygningsmasse med middels kraftige og kraftige symptomer på dårlig tilstand i Helse Nord og Helse Vest, til rundt 40 prosent bygningsmasse med middels kraftige og kraftige symptomer på dårlig tilstand i Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst. Helse Nord er den helseregionen som har investert minst i eiendomsmassen, jf. tabell 13 i kapittel 7.3, mens Helse Midt-Norge har hatt store nybyggingsprosjekter ved St. Olavs Hospital. Eiendomsansvarlig i helseforetakene i både Helse Sør-Øst og Helse Nord vurderer at rundt 50 prosent av bygningsmassen har fått dårligere tilstand i perioden fra 2003 til 2010, mens eiendomsansvarlige i helseforetakene i Helse Vest vurderer at rundt 70 prosent av den samlede bygningsmassen i regionen har fått dårligere tilstand. Helse Midt-Norge skiller seg noe ut. Her oppgir eiendomsansvarlige i helseforetakene at store deler av den totale bygningsmassen har blitt bedre i perioden. Dokument 3:11 ( ) Rapport 29

48 Der bygningsmassen har blitt dårligere, oppgir eiendomsansvarlige at dette skyldes nedprioritering av forebyggende vedlikehold. Helseforetakene framhever ulike årsaker til at vedlikehold har blitt nedprioritert. Enkelte peker på at forebyggende vedlikehold har vært nedprioritert siden lokalene inngår i en investeringsplan, og/eller at lokalene skal avhendes. I tillegg pekes det i intervju på at det ikke settes av tilstrekkelige midler til vedlikehold. Tekstboks 2 Teknisk oppgraderingsbehov Med oppgraderingsbehov menes kostnad ved å heve bygningenes tilstand til en tilstand som tilsvarer tilstandsgrad 1 i henhold til NS Tabell 1 Teknisk oppgraderingsbehov fordelt på helseregioner Helseregion Teknisk oppgraderingsbehov (avrundet til nærmeste hele mill. kr) Oppgraderingsbehov i kr per kvm (avrundet til nærmeste hele 1000 kr) Helse Sør-Øst (51 %) Helse Vest (16 %) Helse Midt-Norge (13 %) Helse Nord (20 %) Totalt (100%) Kilde: Spørreundersøkelse til helseforetakene, Riksrevisjonen, 2010 Dette innebærer at bygningsdeler som er registrert med dårligere tilstand enn tilstandsgrad 1, har et behov for oppgradering. Det framgår av spørreundersøkelsen at ved 18 helseforetak oppgir eiendomsansvarlige at det er beregnet et teknisk oppgraderingsbehov (se tekstboks 2) for hele eller deler av bygningsmassen. Fem eiendoms ansvarlige svarer at det ikke er gjennomført beregninger for å fastslå oppgraderingsbehovet. De 18 helseforetakene som har gjennomført beregninger, har hovedsakelig gjennomført disse i perioden mellom 2006 og Helseforetakene har samlet kartlagt og beregnet et teknisk opp graderingsbehov for 73 prosent av den totale bygningsmassen. Ifølge tabell 1 oppgis det samlede tekniske oppgraderingsbehovet for alle helseforetakene å beløpe seg til rundt 19 mrd. kroner. 2 Helseforetakene i Helse Sør-Øst oppgir å ha det største tekniske oppgraderingsbehovet i antall kroner, med 9,9 mrd. kroner, som utgjør rundt 6000 kroner per kvadratmeter. Helseforetakene i Helse Nord har det dyreste oppgraderingsbehovet per kvadratmeter: i gjennomsnitt 9000 kroner. En kartlegging fra 2008 anslo at oppgraderingsbehovet til helseforetakene var i størrelsesordenen mrd. kroner (Multiconsult 2008) Vedlikehold, planer og styringsinformasjon Det framgår av spørreundersøkelsen at 3 av 23 helseforetak har utarbeidet en plan som omfatter langsiktige vedlikeholdstiltak, mens 19 av 23 helseforetak har utarbeidet en årlig plan for vedlikeholdsprosjektene i Figur 2 Antall helseforetak med samsvar mellom midler i den årlige vedlikeholdsplanen og det som anslås som tilstrekkelig for å sikre forebyggende vedlikehold (N = 23) Dårlig samsvar Godt samsvar Ingen plan Kilde: Spørreundersøkelse til helseforetakene, Riksrevisjonen, ) Dette beløpet er ikke korrigert for pågående eller vedtatte byggeprosjekter. 30 Dokument 3:11 ( ) Rapport

49 Det framgår av figur 2 at i 2010 mente rundt halvparten av eiendomsansvarlige i helseforetakene at det var dårlig samsvar mellom den årlige vedlikeholdsplanen og det reelle behovet for vedlikehold. Antallet helseforetak som oppgis å ha dårlig samsvar mellom vedlikeholdsplanene og det reelle behovet, har holdt seg stabilt i perioden fra 2008 til Antallet helseforetak som oppgir å ha godt samsvar mellom årlig vedlikeholdsplan og det reelle behovet, har nesten fordoblet seg fra 2008 til Eiendomsansvarlig ble i spørreundersøkelsen bedt om å oppgi hvor mange av tiltakene i den årlige vedlikeholdsplanen som ble gjennomført i 2008 og Spørreundersøkelsen viser at det har vært en økning i antall helseforetak som opplever at det er lite samsvar mellom planlagte og gjennomførte vedlikeholdstiltak, fra sju helseforetak i 2008 til ni helseforetak i En rekke helseforetak klarer ikke å gjennomføre de planlagte tiltakene i vedlikeholdsplanen, til tross for at vedlikeholdsplanene for rundt halvparten av helseforetakene ikke reflekterer det reelle vedlikeholdsbehovet, jf. figur 2. Halvparten av de eiendomsansvarlige oppgir at helseforetaket måtte bruke midler på skadeutbedringer i 2008 og 2009 på grunn av utsatt vedlikehold av bygningsmassen. Ved 20 av 23 helseforetak mener eiendomsansvarlig at nivået på dagens vedlikehold av bygninger fører til at det utvikler seg fordyrende følgeskader. Det framgår videre av spørreundersøkelsen at alle helseforetakene har hatt bygningsmessige eksterne tilsyn i 2008 og Ved rundt 70 prosent av tilsynene har det blitt avdekket avvik fra gjeldende lover og forskrifter. Spørreundersøkelsen viser at en firedel av de eiendomsansvarlige ved helseforetakene ikke har informasjon om hva som ble brukt til forebyggende vedlikehold i 2008 og De helseforetakene som har oversikt over hva som ble brukt på forebyggende vedlikehold, viser til at de har hatt en økning i antall kroner per kvadratmeter til forebyggende vedlikehold fra 111 kroner i 2008 til 145 kroner i Dette er en økning på vel 30 prosent. Både Helse Sør-Øst RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF peker i intervju på at helseforetakene begrunner manglende vedlikehold med at det ikke er rom innenfor den nåværende økonomiske rammen til å sette av tilstrekkelige midler til vedlikehold. Det framkommer i intervju at Helse Midt-Norge RHF har stilt krav i form av at foretakene skal ha et vedlikeholdsnivå på 200 kroner per kvadratmeter til ordinært vedlikehold. Dette er for å understreke betydningen av et visst vedlikeholdsnivå. Normtallet er ikke ment som et absolutt nivå, men som et signal om betydningen og ansvarliggjøring av tilstrekkelig vedlikehold hos helseforetakene. God styring og oppfølging forutsetter tilstrekkelig styringsinformasjon og forsvarlig beslutningsgrunnlag. Tabell 2 viser at fem helseforetak har oppgitt å ha etablert rutiner for jevnlig oppdatering av informasjon om hele bygningsmassen, mens fire helseforetak oppgir at det er etablert rutiner for jevnlig Tabell 2 Rutiner for jevnlig oppdatering av informasjon om bygningsmassen (N = 23) Rutiner for jevnlig oppdatering av informasjon for hele bygningsmassen Akershus Universitetssykehus HF Sykehuset Telemark HF Helse Fonna HF Helse Nord-Trøndelag HF St. Olavs Hospital HF Rutiner for jevnlig oppdatering av informasjon for deler av bygningsmassen Oslo Universitetssykehus HF Sykehuset Innlandet HF Rusbehandling Midt-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Ingen rutiner for jevnlig oppdatering av informasjon om bygningsmassen Vestre Viken HF Helgelandssykehuset HF Psykiatrien i Vestfold HF Sørlandet Sykehus HF Sunnaas sykehus HF* Sykehuset i Vestfold HF* Sykehuset Østfold HF* Helse Bergen HF Helse Stavanger HF Helse Førde HF* Helse Nordmøre og Romsdal HF Helse Sunnmøre HF Helse Finnmark HF* Nordlandssykehuset HF* * Helseforetaket har oppgitt at det er under arbeid. Kilde: Spørreundersøkelse til helseforetakene, Riksrevisjonen, 2010 Dokument 3:11 ( ) Rapport 31

50 oppdatering av informasjon om deler av bygningsmassen. Tolv av helseforetakene oppgir å ikke ha rutiner for jevnlig oppdatering av informasjon om bygningsmassen. Nøkkeltall for bygg- og eiendomsforvaltningen kan gi grunnlag for å vurdere kostnadsnivået i forhold til interne mål eller opp mot andre helseforetak. Sammenligning av nøkkeltall mellom helseforetak forutsetter at denne typen kostnader føres på en standardisert måte (Multiconsult, NBEF og NTNU 2008). Tabell 3 nedenfor viser en oversikt over om helseforetaket har utarbeidet nøkkeltall, om det benytter Norsk Standard (NS) for å føre vedlikeholdskostnader, og om kostnadene er sammenlignet med andre helseforetak. Det framgår av tabell 3 at tre helseforetak har utarbeidet nøkkeltall for hele bygningsmassen, brukt nøkkeltallene som grunnlag for sammenligning med andre helseforetak i 2009, og basert registreringen av FDVU-kostnader (forvaltning, drift, ved likehold, utvikling) på NS Ytterligere seks helseforetak fører vedlikeholdskostnadene på en slik måte at det er potensial for å foreta sammen ligninger, mens 12 helseforetak baserer regi streringen av FDVU-kostnader på en slik måte at det er vanskelig å sammenligne. Tabellen viser videre at det er tre helseforetak som verken har utarbeidet nøkkeltall for bygningsmassen, basert registre ringen av FDVU-kostnader på NS 3454, eller gjennomført sammenligninger med andre helseforetak (markert i tabellen). 4.2 Målrettet utvikling og effektiv utnyttelse av bygningsmassen Utviklingen av eiendomsmassen har stor betydning for kjernevirksomheten.. Dette følger av behovet for effektiv drift, endringer i funksjonsfordeling og nye behandlingstilbud (Multiconsult 2008). Framskrivninger av behov for arealer, som er basert på utvikling i befolkning og sykdom, teknologisk utvikling og utvikling i behandlingsformer, indikerer at det i årene framover ikke vil være behov for mer areal. Det vil imidlertid være behov for en langt bedre utnyttelse av arealer og utstyr enn i dag (Nasjonal helseplan ). Det framgår av spørre undersøkelsen at helseforetakene til sammen har kartlagt halvparten av den totale bygningsmassen når det gjelder det langsiktige arealbehovet. Helseforetakene disponerte per til sammen 4,7 mill. kvadratmeter bygningsmasse. Tabell 4 gir en oversikt over arealutviklingen for perioden Tabell 4 viser at arealet samlet sett har økt med kvm i perioden Dette tilsvarer en økning på 11 prosent. Helse Midt-Norge Tabell 3 Helseforetakenes utarbeidelse av og bruk av nøkkeltall for vedlikeholdskostnader (N = 23) Helse foretaket har utarbeidet nøkke ltall for vedlikeholdskostnader for 2009 Hele bygningsmassen Deler av bygningsmassen Ikke utarbeidet Helseforetaket benytter NS 3454 for kontering av FDVU-kostnader Helseforetaket gjennomførte en sammenlikning av nøkkeltallene for vedlikeholdskostnader med andre helseforetak i 2009 Helgelandssykehuset, Helse Førde, Sørlandet Sykehus Universitetssykehuset Nord-Norge, Oslo Universitetssykehus, Helse Fonna Ingen helseforetak Helseforetaket har ikke gjennomført en sammenlikning av nøkkeltallene for vedlikeholdskostnader med andre helseforetak i 2009 Sykehuset Vestfold, Sykehuset Telemark, St. Olavs Hospital Helseforetaket benytter ikke NS 3454 for kontering av FDVU-kostnader Helseforetaket gjennomførte en sammenlikning av nøkkeltallene for vedlikeholdskost nader med andre helseforetak i 2009 Helse Bergen, Helse Stavanger, Helse Nord- Trøndelag, Akershus Universitetssykehus, Sykehuset Østfold Helseforetaket har ikke gjennomført en sammenlikning av nøkkeltallene for vedlikeholdskostnader med andre helseforetak i 2009 Sykehuset Innlandet, Helse Sunnmøre Nordlandssykehuset Helse Finnmark Ingen helseforetak Psykiatrien i Vestfold, Vestre Viken Ingen helseforetak Sunnaas sykehus, Helse Nordmøre og Romsdal, Rusbehandling Midt-Norge Kilde: Spørreundersøkelse til helseforetakene, Riksrevisjonen, Dokument 3:11 ( ) Rapport

51 Tabell 4 Arealutvikling , per region og nasjonalt År Region * Arealendring Prosentvis endring Helse Sør-Øst % Helse Vest % Helse Midt-Norge ** % Helse Nord % SUM % * Arealtall per ** Ved bygging av nye St. Olavs Hospital ble det solgt og revet kvm i løpet av Kilde: Spørreundersøkelse til helseforetakene, Riksrevisjonen, 2010 har størst prosentvis økning med 22 prosent, mens de øvrige regionene har en areal økning på mellom 6 og 10 prosent. Økningen i Helse Midt- Norge skyldes hovedsakelig nye St. Olavs Hospital, som etter planen skal være ferdigstilt i Det er solgt (avhendet) areal for totalt 750 mill. kroner i perioden (SSB 2010). Tabell 5 gir en oversikt over hvor mye areal hver helseregion har avhendet i perioden. Med avhending menes salg av eiendom. Areal som er avhendet, og arealreduksjon regnes ikke som det samme, siden arealreduksjon like gjerne kan være riving av areal. Tabell 5 Avhendet areal per region, Region Areal Avhendet areal (kvm) Andel avhendet areal av totalt areal 2003 Helse Sør-Øst % Helse Vest % Helse Midt-Norge % Helse Nord % SUM ,5 % Kilde: Spørreundersøkelse til helseforetakene, Riksrevisjonen, 2010 Kilde: Colourbox Dokument 3:11 ( ) Rapport 33

52 Helseforetakene avhendet til sammen kvm i perioden Dette utgjør 3,5 prosent av totalarealet i Helse Sør-Øst er den regionen som avhendet mest areal med kvm, mens Helse Midt-Norge er den regionen som avhendet den største andelen av sitt totale areal. Avhending av areal i Helse Midt-Norge må ses i sammenheng med salg av bygg i forbindelse med nybygging ved St. Olavs Hospital HF. Tekstboks 3 Funksjonalitet og tilpasningsdyktighet En bygnings funksjonalitet er et uttrykk for bygningens egenskaper ut fra behovene i foretakets kjernevirksomhet, det vil si om bygningen har egenskaper som muliggjør effektiv drift og ønsket kapasitet og kvalitet i lokalene. Med tilpasningsdyktighet menes om bygningen enkelt kan møte kjernevirksomhetens behov og endrede krav som stilles til virksomheten. Kombinasjonen av funksjonalitet og tilpasningsdyktighet gir uttrykk for en bygnings utviklingspotensial. Kilde: Multiconsult, NBEF, NTNU 2008 Potensialet for arealutvikling og effektiv arealutnyttelse avhenger blant annet av bygningsmassens funksjonalitet i forhold til dagens drift, og tilpasningsdyktighet ved endringer i kjernevirksomheten på lengre sikt. Spørreundersøkelsen viser at funksjonalitet er kartlagt for rundt 60 prosent av det totale arealet, og tilpasningsdyktighet er kartlagt for rundt 50 prosent. De eiendomsansvarlige ved helseforetakene ble bedt om å opplyse hvor mye av den totale bygningsmassen som anses som lite funksjonelt og lite tilpasningsdyktig. Dårlig funksjonalitet og dårlig tilpasningsdyktighet er ikke gjensidig utelukkende. Figur 3 viser at areal med dårlig funksjonalitet utgjør 0,9 mill. kvm. Dette innebærer at 19 prosent av det totale arealet vurderes å ikke tilfredsstille behovene i kjernevirksomheten på en god måte. De eiendomsansvarlige opplyser videre at 1,3 mill. kvm vurderes å ha dårlig tilpasningsdyktighet, noe som utgjør 28 prosent av det totale arealet. Dette kan på lengre sikt gjøre det vanskelig for helseforetakene å imøtekomme endrede krav og behov til kjernevirksomheten. Det er videre sett på om helseforetakene har mål og langsiktige planer for bygningsmassen. Tabell 6 viser at fem helseforetak har besluttet både mål og en langsiktig plan for bygningsmassen. Tabellen viser videre at det er ni helseforetak som ikke har besluttet verken mål for bygningsmassen eller en langsiktig plan for bygningsmassen. Nærmere undersøkelse av spørreskjemadataene viser at elleve helseforetak har planer for hele eller deler av bygningsmassen. Av disse oppgir åtte at planen omfatter tiltak for arealeffektivisering. De eiendomsansvarlige ble bedt om å oppgi tiltak som har blitt gjennomført for å effektivisere arealene, selv om helseforetaket ikke har en langsiktig plan. Alle helseforetakene i undersøkelsen oppgir å ha gjennomført tre eller flere tiltak for arealeffektivisering etter De vanligste tiltakene er ombygging og relokalisering/omrokering av areal. Det framgår av spørreundersøkelsen at 18 av 23 eiendomsansvarlige anser at kapasiteten i bygningsmassen har blitt mer effektiv i perioden Måling av arealeffektivitet forutsetter imidlertid en entydig og felles identifikasjon av de rom som den enkelte funksjon krever, og de aktiviteter som utføres i disse rommene. Arealeffektivitet har ikke vært mulig å måle basert på nåværende opplysninger om arealbruk i forhold til produksjon. Figur 3 Areal (BTA) med dårlig funksjonalitet og tilpasningsdyktighet (N = 23) Bruttoareal (kvm) Dårlig funksjonalitet Dårlig tilpasningsdyktighet Kilde: Spørreundersøkelse til helseforetakene, Riksrevisjonen, Dokument 3:11 ( ) Rapport

53 Tabell 6 Mål og langsiktige planer for bygningsmassen (N = 23) Helse foretaket har besluttet en lang siktig plan for bygningsmassen JA NEI JA Sunnaas sykehus HF Sykehuset i Vestfold HF Helse Bergen HF Helse Fonna HF St. Olavs Hospital HF Sykehus Innlandet HF Oslo Universitetssykehus HF* Sykehuset Telemark HF* Helseforetaket har besluttet mål for bygningsmassen NEI Rusbehandling Midt-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Østfold sykehus HF* Psykiatrien i Vestfold HF* Nordlandssykehuset HF* Helse Finnmark HF* Akershus Universitetssykehus HF Sørlandet sykehus HF Helgelandssykehuset HF Vestre Viken HF* Helse Stavanger HF* Helse Førde HF* Helse Sunnmøre HF* Helse Nordmøre og Romsdal HF* Helse Nord-Trøndelag HF* * Helseforetaket har oppgitt at det er under arbeid. Kilde: Spørreundersøkelse til helseforetakene, Riksrevisjonen, 2010 Tabell 7 Planlagt registrering av hele arealet etter felles klassifikasjonssystem (N = 22) Registrert Planlagt registrert i perioden Planlagt registrert innen 2012 eller senere Oslo Universitetssykehus HF Sunnaas sykehus HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Østfold HF Helse Stavanger HF Psykiatrien i Vestfold HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Innlandet HF Sørlandet sykehus HF Helse Bergen HF Helse Førde HF Helse Nordmøre og Romsdal HF Helse Nord-Trøndelag HF St. Olavs Hospital HF Helse Sunnmøre HF Nordlandssykehuset HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Akershus universitetssykehus HF Vestre Viken HF Helse Fonna HF Helse Finnmark HF* Helgelandssykehuset HF* * Helseforetaket opplyser at de er ukjent med når hele helseforetakets areal vil være registrert i tråd med klassifikasjonssystemet. Kilde: Spørreundersøkelse til helseforetakene, Riksrevisjonen, 2010 Målet med å etablere et nasjonalt klassifikasjonssystem er å etablere en standard og et datagrunnlag for å kunne beskrive og analysere hva rom og areal brukes til, og hvor effektivt de utnyttes. Ved kjennskap til omfanget av aktiviteter innenfor en gitt funksjon, for eksempel en operasjonsstue, kan arealeffektivitet beregnes (Sintef 2006). I spørreundersøkelsen ble de eiendomsansvarlige bedt om å oppgi når de planlegger at hele deres areal vil være klassifisert etter klassifikasjonssystemet. 3 Tre helseforetak planlegger å ha klassifisert arealet i løpet av 2012 eller senere. Tabell 7 viser at fem helseforetak allerede har registrert arealet etter den nye standarden. Over halvparten av helseforetakene planlegger å ha hele arealet klassifisert i løpet av ) Kravet om å registrere arealet i et felles klassifikasjonssystem kom i foretaksmøtet mellom Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene i Dokument 3:11 ( ) Rapport 35

54 5 Investeringsbeslutninger og oppfølging av krav til gevinstrealisering 5.1 Konseptrapportene som beslutningsdokument Krav til konseptfasen Tidligfaseplanleggingen for sykehusutbygginger kan spores tilbake til Plan leggingen omfatter alle aktiviteter fra ideen blir unnfanget, til endelig beslutning om gjennom føring er tatt (se tekstboks). For å sikre en effektiv og målrettet planlegging av sykehusutbygginger og for å styrke kvaliteten i planprosessen utarbeidet Sosial- og helsedirektoratet en veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter i april Veilederen ble oppdatert i august Hvis det ikke går fram spesielt av teksten, er det veilederen fra 2006 det henvises til. Selv om Finansdepartementets ordning for kvalitetssikring av statlige byggeprosjekter ikke gjelder for de regionale helseforetakene, bygger veilederen på de samme prinsippene som ligger til grunn for Finansdepartementets kvalitetssikring av konseptvalget (KS1), kjent som KS-ordningen. I veilederen er det vist til brev fra Helsedepartementet datert : "Beslutning om og gjennomføring av investeringsprosjekter i de regionale helseforetakene" og Helsedepartementets brev datert "Styring og kvalitetssikring av investeringsprosjekter i de regionale helseforetakene". I førstnevnte brev av 2002 stilles det krav om en utredingsmessig mellomfase som kalles konseptfasen, der det foretas en vurdering av alternative investeringer med begrunnelse for valgt alternativ. Det forutsettes at de regionale helseforetakene har nødvendig kvalitet på beslutningsprosesser og gjennomføring av prosjekter. Det legges videre til grunn at kvalitetssikringssystemene skal være minst like gode som i statlige forvaltningsorganer. Helsedirektoratets veileder gir, på et overordnet nivå, retningslinjer for hva som bør inngå i konseptfasen, hvilke analyser som bør gjennomføres, og hvilke beslutningsdokumenter som bør utarbeides. Veilederen angir ingen beløpsgrense for når tidligfaseplanlegging skal benyttes. Konseptfasen skal beskrive løsningsforslag, økonomi og finansiering for ulike utbyggings - alternativer. Den skal omfatte en realitetsvurdering av mulighetene for at prosjektet kan gjennomføres. Denne vurderingen skal i sin tur bunne ut i et vedtak om hvorvidt prosjektet skal stoppes på dette stadiet, eller om det skal gå videre til et forprosjekt. Tekstboks 4 Stadiene i tidligfaseplanleggingen av sykehusbygg, med beslutningspunkter B1 B4 B1 B2 B3 B4 Innstilling til utredningsprosjekt Idéfase Prosjektbeskrivelse (idéfaserapport) Konseptfase Konseptrapport Forprosjektfase Forprosjektrapport Idéfasen omfatter alle aktiviteter fra prosjektstart til det foreligger et overordnet dokument som gir grunnlag for å beslutte om det skal arbeides videre med planleggingen. Konseptfasen omfatter alle aktiviteter som kreves for å velge det best egnede utbyggingsalternativet og utvikle dette til et nivå der eieren kan treffe beslutninger om å gjennomføre et forprosjekt. Forprosjektfasen omfatter først og fremst å videreutvikle og detaljere den løsningen som har blitt valgt ut til å bli utarbeidet i konseptfasen, fram til et fullverdig grunnlag for endelig beslutning om bygging. Kilde: Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter 36 Dokument 3:11 ( ) Rapport

55 Konseptrapporten skal gi grunnlag for å rangere og prioritere mellom alternative tiltak og danne grunnlag for styrevedtak i helseforetaket og det regionale helseforetaket. En beslutning om å videreføre prosjektet til forprosjektfasen er i prinsippet en beslutning om å starte full prosjektering. Tabell 8 viser konseptrapporter som er utarbeidet i perioden , og som er godkjent av styret i det enkelte regionale helseforetaket innen september Samlet anslått investeringsbeløp for de ni prosjektene er 12,3 mrd. kroner. Investeringskostnaden varierer fra 70 mill. kroner for det minste prosjektet til 4,5 mrd. kroner for det største prosjektet. Fem av prosjektene er nybygg på ny tomt, og fire av prosjektene er påbygg eller ombygging av eksisterende arealer Sammenligning og vurdering av utbyggingsalternativer Forankring i effektmål og overordnede føringer Effektmål beskriver effekter og mulige gevinster som man ønsker å oppnå ved å gjennomføre prosjektet, som for eksempel den konkrete virkningen/nytten tiltaket skal føre til for befolkningen (Samset 2008). Det vil være viktig å avklare sammenhengene mellom befolkning, behov, aktivitet, kapasiteter og areal, og prosjektets "plassering" i det regionale helseforetakets totale tilbud (Sintef ). Kilde: Colourbox Tabell 8 Konseptrapporter Byggeprosjekt Helseforetak Type bygg Nytt Østfoldsykehus (idéfaserapport fra ) Nye Molde sjukehus (idéfaserapport fra ) Nye Nordlandssykehuset byggetrinn 2 5 Konseptrapport ferdigstilt Godkjent av RHF Antatt kostnad mill. kr Sykehuset Østfold HF Nybygg Helse Nordmøre og Romsdal HF Nybygg Helse Nordlandssykehuset HF Påbygg Nytt senter for barn, unge og psykosomatisk medisin (BUSP) trinn 1 Helse Bergen HF Nybygg Nordlandssykehuset Vesterålen Helse Nordlandssykehuset HF Nybygg Kronstad DPS Helse Bergen HF Nybygg Ny barneavdeling Ålesund sjukehus Helse Sunnmøre HF Påbygg Ombygging operasjonsavdeling (Sørlandet sykehus) Samlokalisering av psykiatrisk avdeling Sykehuset Namsos Sørlandet sykehus HF Påbygg Helse Nord- Trøndelag HF Påbygg Dokument 3:11 ( ) Rapport 37

56 Veilederen for tidligfaseplanlegging for sykehusprosjekter stiller ikke krav til effektmål. Veilederen har videre ikke krav om at overordnet forankring og betingelser/krav fra eier skal omtales i konseptrapporten. Den stiller imidlertid krav om at det skal foreligge et mandat fra foretakets ledelse før konseptfasen startes opp, som blant annet bør gi føringer om omfang og avgrensinger av arbeidet. I den oppdaterte veilederen for tidligfaseplanlegging fra august 2009 står det at en strukturert og godt planlagt prosess og en god forankring i overordnede mål, strategier og rammer er viktig i tidligfasen. Effektmål framkommer ikke eksplisitt i noen av konseptrapportene. Selv om det finnes en del målformuleringer, står de ikke i en slik sammenheng at det er naturlig å betrakte dem som effektmål, og de føres da heller ikke opp som effektmål. Forankringen i det regionale helseforetakets strategiske planer og overordnede nasjonale målsettinger er i liten grad dokumentert i konseptrapportene. For tre av konseptrapportene (Ålesund sjukehus, Sykehuset Namsos og Sørlandet sykehus, som alle gjelder ombygging/påbygg) er dette berørt i minst grad. I de andre konseptrapportene vises det til en del føringer, men ifølge helseforetakene er ikke disse nødvendigvis fullstendige. Foretakene uttaler at slik informasjon finnes i andre dokumenter og styresaker. Helse Bergen HF uttaler om konseptrapporten for Kronstad DPS at både helseforetaket og det regionale helseforetaket har den nødvendige bakgrunnsinformasjon om nasjonale og regionale føringer, og at det derfor ikke har vært behov for å utdype dette nærmere i konseptrapporten. Sørlandet sykehus HF uttaler at forankringen for Sørlandet sykehus kommer fram i forprosjektet, men ikke i konseptrapporten. Betingelser/krav fra prosjekteier er ikke fullstendig gjengitt i konseptrapportene. Foretakene viser blant annet til at slik informasjon går fram av styrevedtak, idéfaserapporter og planer. Forskningsprogrammet Concept har sett på tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter i Norge i perioden fra 2005 til 2009 (Concept 2010). Her framkommer det at de fleste prosjektene har uklare målformuleringer, og hvis de finnes, er det i liten grad tatt hensyn til overordnede strategiske mål. I mange prosjekter er begrepsbruken uklar, og begreper som mål, mandat, krav, forutsetninger og rammer blandes sammen. Noen prosjekter startes opp uten beskrivelse av overordnede, Tekstboks 5 Concept Concept er et forskningsprogram som har som sitt primære mål å utvikle kunnskap og kompetanse om prosjekter i tidligfasen fra den første ideen oppstår, til endelig finansiering er vedtatt. Programmet har som en hovedaktivitet å drive forskning i forbindelse med store statlige investeringsprosjekter. Hensikten er at man skal oppnå bedre ressursutnytting og effekt av slike investeringer. Forskningsprogrammet er finansiert av Finansdepartementet (www.concept.ntnu.no/hjem). strategiske samfunnsmål og effektmål som kan knyttes til tjenesteproduksjon. Det legges vekt på bygget (resultatet) og i mindre grad på den kliniske virksomheten eller samfunnsmålene. I grunnlaget for oppstart av prosjektet (for eksempel i mandatet for idéfasen) finner man i begrenset grad krav om at løsningen skal ses i forhold til effektmål og samfunnsmål. Reelle vurderinger av alternativer Ifølge veileder for tidligfaseplanlegging skal det i konseptfasen gjennomføres analyser av investeringsbehovet og de driftsøkonomiske konsekvensene ved de alternative løsningsforslagene. I likhet med KS-ordningen stilles det krav om at det som et minimum skal utredes to alternativer i tillegg til et nullalternativ. Nullalternativet er situasjonen i dag og videre utvikling som kan forventes uten endring i offentlige tiltak på det aktuelle området, dvs. dagens situasjon med eventuelle nødvendige oppgraderinger. Nødvendige oppgraderinger er små vedlikeholdsinvesteringer som har avgjørende effekt for at eksisterende materiell eller infrastruktur skal kunne tjene sitt formål (Finansdepartementet 2008). Veilederen stiller ikke krav om at alternativene skal utredes til samme detaljeringsnivå. Når man har valgt et alternativ, skal bare dette alternativet utvikles videre fram til et optimalt konsept. Idéfasen legger grunnlaget for konseptvalget, siden det her besluttes hvilke alternativer som skal være med videre til konseptfasen. Ifølge veilederen er det helt sentralt å få fram alternative tilnærminger, og bredden i alternativsøket er viktigere enn dybden. Investeringskostnader og driftsøkonomiske konsekvenser skal også analyseres i idé fasen, men da basert på grovere anslag. Det skal ifølge veilederen først og fremst legges vekt på en systematisk sammenligning av alternativene. 38 Dokument 3:11 ( ) Rapport

57 Tabell 9 Oversikt over alternativvurderinger (X markerer at det finnes vurderinger) Rapport Nullalternativ Foretrukket alternativ 2. alternativ 3. alternativ Nytt Østfoldsykehus X X X X Nye Molde sjukehus X X Nye Nordlandssykehuset X X BUSP Bergen X Nordlandssykehuset Vesterålen X X X Kronstad DPS X Ålesund sjukehus X Sørlandet sykehus X Sykehuset Namsos X Ingen av konseptrapportene som er gjennomgått, inneholder en fullstendig analyse av både et nullalternativ og to fullverdige alternativer. I de fem konseptrapportene der et nullalternativ omtales, er det én som inneholder beregninger for de driftsøkonomiske konsekvensene. Beregningen ble foretatt i idéfasen og er ikke oppdatert. Tabell 9 oppsummerer alternativvurderingene i konseptrapportene. I tabellen er det lagt til grunn at tallene og analysene for hvert enkelt alternativ må være oppdaterte for at de skal kunne være sammenlignbare. For nullalternativet er det for de tre konseptrapportene som det er krysset av for, investeringskostnaden og ikke de driftsøkonomiske konsekvensene som er vurdert. For alle de andre avkryssede alternativene er både investeringskostnaden og de driftsøkonomiske konsekvensene vurdert. Tabell 9 viser at vurderinger av investeringskostnader og driftsøkonomiske konsekvenser i liten grad er gjort for andre alternativer enn det foretrukne. I fem av rapportene er det bare for det foretrukne alternativet at både investeringskostnader og driftsøkonomiske konsekvenser er utredet (BUSP Bergen, Kronstad DPS, Ålesund sjukehus, Sørlandet sykehus og Sykehuset Namsos). De fire konseptrapportene som har med tall for andre alternativer (Nytt Østfoldsykehus, Nye Molde sjukehus, Nye Nordlandssykehuset og Nordlandssykehuset Vesterålen), gjelder alle store prosjekter som har en kostnadsramme på under 500 mill. kroner. Konseptrapporten for Nytt Østfoldsykehus har analyser for tre alternativer i tillegg til nullalternativet. De tre alternativene er varianter over samme nybyggløsning. I rapporten gis det lite informasjon om driftsøkonomiske konsekvenser av nullalternativet utover at det er foretatt en nåverdianalyse. Rapporten gir ikke informasjon om hvilket tallmateriale som ligger til grunn for nåverdianalysen. Det går fram at nullalternativet tidlig i idéfasen ble ansett for å være lite realistisk, og at det er omtalt i et eget notat fra Notatet står ikke oppført som vedlegg til konseptrapporten. Konseptrapporten for Nordlandssykehuset Vesterålen har analyser for tre alternativer som alle er varianter over en nybyggløsning. Den mangler analyser for et nullalternativ. I rapporten står det at det tidligere har blitt utredet et nullalternativ og et ombyggingsalternativ. Det går fram av rapporten at styret i helseforetaket besluttet at videre planlegging i konseptfasen skulle baseres på nybygg på grunnlag av en samlet vurdering av løsningenes funksjonalitet og totaløkonomi. Ifølge rapporten ble et nullalternativ utredet så langt tilbake som i 2003, men tallene er ikke oppdaterte. Det samme gjelder for et ombyggingsalternativ som ble utredet i Det er særlig to årsaker til at det i de andre sju rapportene ikke foreligger fullstendige analyser for andre alternativer enn det foretrukne. I fire av konseptrapportene (Nye Molde sjukehus, BUSP Bergen, Kronstad DPS og Sørlandet sykehus) går det fram at ett eller flere av alternativene ikke er realistiske fordi de ikke er i samsvar med eksterne eller interne føringer. For Nye Molde sykehus og BUSP Bergen gjelder dette sekundæralternativet, for Kronstad DPS gjelder det nullalternativet, og for Sørlandet sykehus gjelder det både nullalternativet og sekundæralternativet. For Kronstad DPS blir det argumentert med at nybygg er å foretrekke framfor opprustning av eksisterende lokaler (nullalternativet), siden en fortsatt virksomhet etter dagens mønster vil være et klart brudd på gjeldende føringer om at psykiatriske lokalsykehus skal omfatte døgnenhet, poliklinikk Dokument 3:11 ( ) Rapport 39

58 og dagavdeling samlokalisert i og for et klart definert befolkningsområde. I tre andre konseptrapporter (Nye Nordlandssykehuset, Ålesund sjukehus og Sykehuset Namsos) går det fram at valg av alternativ ble gjort før konseptfasen. For å få informasjon om hvilke alternativvurderinger som er gjort før konseptfasen, er idéfaserapporten for to store prosjekter, Nye Molde sjukehus (idéfaserapport fra ) og Nytt Østfoldsykehus (idéfaserapport fra ), undersøkt. I tillegg har idéfasen for et mindre prosjekt, Samlokalisering av psykiatrisk avdeling Sykehuset Namsos, blitt gjennomgått. Idéfasen for dette prosjektet ble gjennomført i 2007, men det foreligger ikke noen idéfaserapport. Informasjonskilden er derfor konseptrapporten med vedlegg. Gjennomgangen av idéfasen for Nye Molde sjukehus, Nytt Østfoldsykehus og Sykehuset Namsos viser at det faktiske valget av konsept for disse prosjektene har skjedd før konseptfasen og i ett tilfelle også før idéfasen. Bredden i Tekstboks 6 Eksempler fra idéfasen Nye Molde sjukehus Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtok i januar 2004 at det skulle være to sykehus, Kristiansund sykehus og Molde sjukehus, i Helse Nordmøre og Romsdal HF. I møte 26. juni 2006 vedtok styret for Helse Midt-Norge RHF å gi sin tilslutning til at Nye Molde sjukehus, med både en somatisk og en psykiatrisk enhet, skulle bygges på Øvre Eikrem i Molde. I idéfasedokumentet fra framgår det at det er vurdert tre ulike alternativer: Alternativ 0: videreføring av driften ved Molde sjukehus som i dag Alternativ 1: bygging av et nytt og samlet Molde sjukehus på Eikrem Sekundært: etappevis utbygging av nytt sykehus på Eikrem De samme alternativene ble videreført i konseptfasen. Nytt Østfoldsykehus I idéfasedokumentet fra er det vurdert tre ulike hovedalternativer: Alternativ 1: nytt sykehus på Kalnes Alternativ 2: utvikle Sykehuset Østfold Fredrikstad Alternativ 3: nullalternativet med videreføring av sykehuset i Fredrikstad Alternativene, inkludert nullalternativet, ble definert i styremøte for Sykehuset Østfold HF Løsningene ble begrenset til nybygg på Kalnes og videreutvikling og eventuell rehabilitering og oppgradering av eksisterende sykehus i Fredrikstad. I idéfaserapporten på side 55 står det følgende: "Idéfasen i Nytt Østfoldsykehus er noe atypisk fordi man tar utgangspunkt i to gitte hovedlokalisasjoner. Det blir følgelig noe irrelevant å vurdere alternativenes innebygde fleksibilitet med hensyn til ikke å låse seg til én bestemt løsning eller én bestemt lokalisering. [ ] Det anses som ikke relevant å vurdere alternative løsninger innenfor Helse Øst eller øvrige regionale helseforetak. Begrunnelsen for dette er prosjektets mandat, [ ] hvor alternativenes lokalisasjoner er gitt." Idéfaserapporten konkluderer med at videre utvikling av Nytt Østfoldsykehus HF bør skje på Kalnes. Det går fram av konseptrapporten at tre underalternativer til hovedalternativ 1, som alle hovedsakelig baserer seg på ny bygningsmasse på ny tomt på Kalnes, er ført videre inn i konseptfasen. Psykiatrisk avdeling Sykehuset Namsos Det framgår av konseptrapporten at en prosjektgruppe i juni 2006 konkluderte med at en samordning av psykiatriaktivitetene ved Sykehuset Namsos var mulig, og at alternativer med samlokalisering skulle utredes nærmere. I oktober 2006 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede fire alternativer videre, blant annet tre samlokaliseringsalternativer med rehabilitering og tilbygg/nybygg og ett alternativ som gikk på rehabilitering av eksisterende bygningsmasse (nullalternativet). Det framgår av rapporten fra at klinikklederen anbefalte at det skulle arbeides videre med det av samlokaliseringsalternativene som kunne gi den største årlige driftsbesparelsen. Saken ble lagt fram for styret i Helse Nord-Trøndelag HF , som ga grønt lys for videre prosjektering av den foreslåtte løsningen. Dette ene samlokaliseringsalternativet ble videreført i konseptfasen. 40 Dokument 3:11 ( ) Rapport

59 alternative løsninger blir i stor grad innsnevret ved de overordnede føringene som gis ved inngangen til idéfasen eller konseptfasen. Dette fører til at andre reelle løsningsforslag blir valgt bort før analysene blir foretatt, og at de alternative løsningsforslagene man står igjen med til konseptfasen, i stor grad blir varianter over samme løsning. Resultatmål og effekter av alternativene Resultatmål er prosjektets leveranse ved overlevering og er alltid knyttet til kvalitet, kostnad og tid, eventuelt supplert med andre relevante parametere, eksempelvis omdømme og helse, miljø og sikkerhet (Finansdepartementet 2008). Resultatmål beskriver derfor hvilke konkrete mål/ resultater som skal oppnås i løpet av prosjektet og vil være unike for hvert løsningsalternativ. Dersom prosjektet er begrenset til entreprenørens kontrakt om å levere et sykehusbygg, er det dette som er resultatmålet. Dersom prosjektet skal etablere et fullt ferdig operativt sykehus, vil behandlingskapasiteten være et resultatmål. Resultatmål er ikke spesifikt omtalt i veilederen for tidligfaseplanlegging. Med effekter menes virkninger for brukerne som kan tilbakeføres til et gitt tiltak (Finansdepartementet 2008). Det bør kunne stilles krav om at forventede effekter av alternativene er vurdert, tallfestet og dokumentert, for eksempel økning/ endring av behandlingskapasiteten. Effekter av alternativene er ikke spesifikt omtalt i veilederen. Det framgår imidlertid av veilederen at hovedfunksjonsprogrammet 4 for den anbefalte løsningen skal inngå i konseptrapporten. I hovedfunksjonsprogrammet vil blant annet aktivitets- og produksjonsdata måtte tallfestes for å kunne beregne bruttoarealet for den anbefalte løsningen. Det framkommer ikke unike resultatmål for alternativene i noen av konseptrapportene. Eventuelle resultatmål begrenser seg til det foretrukne alternativet og gjelder da stort sett kostnadsramme og dato for ferdigstillelse. Helse Nordlandssykehuset HF mener at rammene for utbyggingen fra det regionale helseforetaket kan betraktes som resultatmål for det valgte alternativet. Sørlandet sykehus HF viser til at resultatmålene er omtalt nærmere i funksjonsbeskrivelsen, som er et trykt vedlegg til konseptrapporten. 4) Hovedfunksjonsprogrammet er et overordnet programdokument som brukes spesielt i sykehusplanlegging. Programmet skal angi kapasitet, funksjoner og romtyper med tilhørende arealbehov. Det beskriver faglige, organisatoriske, fysiske, driftsøkonomiske, investeringsmessige og andre dimensjonerende forutsetninger for prosjektet. Kvantifiseringen av effekter er nesten utelukkende knyttet til en beskrivelse av det foretrukne alternativet. Det påpekes fra flere av foretakene at alle alternativene vil ha samme effekt, selv om dette ikke framgår av rapportene. Sykehuset Østfold HF mener at dette implisitt er et krav til hovedfunksjonsprogrammet i veileder for tidligfaseplanlegging, og at effekter av alternativene skal dokumenteres og at disse effektene er de samme for alle alternativene. Konseptrapporten for den største investeringen (Nytt Østfoldsykehus) har en samlet oversikt som viser effekten (antall avdelingsopphold, ligge dager, dagbesøk, polikliniske konsultasjoner og pasienter i akuttmottak) etter utbyggingen sett i forhold til dagens behandlingskapasitet. Helse Nord-Trøndelag HF, Sørlandet sykehus HF og Helse Bergen HF (BUSP) uttaler at effektvurderinger er gjort i forprosjektfasen. I konseptrapporten for Kronstad DPS står det at det legges opp til økt kapasitet innen allmennpsykiatrisk dagbehandling, poliklinikk og ambulant virksomhet med nybyggingsalternativet. Dette blir ikke ytterligere spesifisert ved at dagens situasjon er tallfestet og vurdert, eller ved at den endringen i kapasitet som alternativet forventes å medføre, er beskrevet. Synliggjøring av de driftsøkonomiske konsekvensene Ifølge veileder for tidligfaseplanlegging skal de driftsøkonomiske konsekvensene ved de alternative løsningsforslagene analyseres tidlig i konseptfasen og dokumenteres i konseptrapporten. Kostnadsendringene skal avgrenses til dem som påvirkes av bygget/investeringene. De driftsøkonomiske analysene er med unntak av to konseptrapporter bare foretatt for det ene foretrukne alternativet. Personalkostnader Konseptrapportene viser at personalkostnader er den største kostnadsposten. Det er også på dette området det planlegges med de største driftsbesparelsene i rapportene. Alle konseptrapportene inneholder analyser av personalområdet. For sju av prosjektene kalkuleres det med til dels betydelige driftseffektiviseringer på dette området. Selv om det i flere konseptrapporter forventes en økning i bemanningen, skal dette mer enn veies opp med økt aktivitet. I konseptrapporten for Nye Molde sjukehus går det fram at det er lagt inn ti prosent effektivisering i bemanningsutviklingen, sett i forhold til fram- Dokument 3:11 ( ) Rapport 41

60 skrevet aktivitetsvekst. I konseptrapporten for Sørlandet sykehus går det fram at driftseffektiviseringen på dette området vil kunne bære hele investeringen. I forprosjektet viste det seg at denne forutsetningen ikke var realistisk. Det er et gjennomgående trekk i konseptrapportene at effektiviseringstiltakene er rettet mot økt bruk av poliklinikk eller dagkirurgi og reduksjon av antall liggedøgn/senger. Andre forhold som begrunner driftsbesparelsene, er blant annet redusert sykefravær, samling av virksomheten og bedre pasientflyt som følge av tilrettelagt infrastruktur/bygg. De driftsøkonomiske konsekvensene blir tallfestet i alle konseptrapportene, med unntak av i rapporten for Kronstad DPS. Der legges det til grunn en kapasitetsøkning og kvalitetsheving uten en økning i personalet. Denne effektiviseringen blir ikke tallfestet. Seks av konseptrapportene (Nytt Østfoldsykehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Kronstad DPS, Ålesund sjukehus, Sørlandet sykehus og Sykehuset Namsos) inneholder i liten grad informasjon om hvilke vurderinger som ligger til grunn for analysene. Sørlandet sykehus HF opplyser under intervjuet at nye analyser som er gjennomført i forprosjektfasen, viser at forutsetningene fra konseptrapporten om å fjerne en sengepost på senger for å få en årlig besparelse på 12 mill. kroner ikke er mulig. I forprosjektet legges det derfor opp til en reduksjon på ti senger. Det legges likevel opp til samme kostnadsreduksjon (12 mill. kroner) som i konseptrapporten ved at operasjonsstuene skal drives mer effektivt. Usikkerheten ved tallmaterialet i konseptrapportene er lite omtalt. I konseptrapporten for Nye Nordlandssykehuset blir det listet opp en del forhold som er relevante for at effektiviseringspotensialet skal kunne realiseres, uten at disse er drøftet nærmere. For eksempel er kunnskapen om hvordan sykeligheten i befolkningen vil utvikle seg, og kunnskapen om hvorvidt en økt andel eldre kan behandles utenfor sykehuset, usikker. Konseptrapporten viser dessuten til at interne aktivitetstall er unøyaktige. Flere av rapportene omtaler at de planlagte effektiviseringstiltakene vil medføre organisatoriske utfordringer og omstillinger for medarbeiderne. Det kalkuleres ikke med at dette vil medføre økte kostnader, blant annet når det gjelder utvikling av behandlingslinjer og kompetanse. Helse Bergen HF (Kronstad DPS) og Helse Nordmøre og Romsdal HF uttaler at det er vanskelig å skille ut hvilke kostnader som kan relateres til bygget, og hvilke tiltak som ville blitt iverksatt uansett. I flere av rapportene planlegges det med en betydelig reduksjon i antall liggedager for utskrivningsklare pasienter. I konseptrapporten for Nye Molde sjukehus står det at det nye sykehuset planlegges uten sengekapasitet for utskrivningsklare pasienter. Selv om det ikke går fram av konseptrapporten, bekrefter også Sykehuset Østfold HF at det planlegger med det samme i sitt utbyggingsprosjekt. Helse Nordlandssykehuset HF (Nordlandssykehuset Vesterålen) kalkulerer med en reduksjon på 75 prosent noe som utgjør 2150 liggedøgn av utskrivningsklare pasienter i nytt bygg. Primærhelsetjenesten den delen av helsevesenet som er organisert i kommunene, som skal ta imot utskrivningsklare pasienter, blir derfor sentral for å sikre at prosjektenes mål nås. Andre driftkostnader Det er foretatt analyser av forventede FDVkostnader (forvaltning, drift og vedlikehold) i sju av de ni konseptrapportene. Kvadratmeterprisen som er lagt til grunn for beregningene, varierer mellom 574 og 900 kroner. I seks av de sju rapportene som har slike analyser (Nye Molde sjukehus, BUSP Bergen, Nordlandssykehuset Vesterålen, Kronstad DPS, Ålesund sjukehus og Sykehuset Namsos), vises det til at tallene er basert på sammenligninger med andre utbyggingsprosjekter, nasjonale erfaringstall eller tall fra egen virksomhet. Utover dette er det i liten grad redegjort for usikkerheten ved tallmaterialet. I de to konseptrapportene der det ikke er foretatt beregninger av FDV-kostnaden, står det at dette vil bli gjort i forprosjektet. For Nytt Østfoldsykehus begrunnes dette med at det er for stor usikkerhet knyttet til FDV-anslag i konseptfasen. Ingen av helseforetakene har kalkulert inn at nybyggene vil medføre økte ikt-kostnader i forhold til dagens nivå. I konseptrapporten for Nye Molde sjukehus står det at mulighetene som ligger i framtidige ikt-løsninger, må innarbeides godt i det videre arbeidet med å realisere det nye sykehuset. Helse Nordlandssykehuset HF (Nye Nordlandssykehuset) påpeker at det ikke har vært noen ikt-strategi, men at det arbeides med dette, og at ikt vil inngå i forprosjektet. Det uttales videre at det er vanskelig å planlegge ikt fram i tid. 42 Dokument 3:11 ( ) Rapport

61 Avskrivninger Avskrivninger utgjør en sentral del av merkostnadene knyttet til prosjektene. Endringer i avskrivninger som følge av prosjektene vil derfor være sentralt for å beregne de driftsøkonomiske konsekvensene. I konseptrapportene for de to minste prosjektene (Sørlandet sykehus og Sykehuset Namsos) er det ikke beregnet avskrivninger av det nye bygget. Dette er heller ikke gjort for det største prosjektet (Nytt Østfoldsykehus). Helseforetaket begrunner dette med at det er for stor usikkerhet knyttet til tallstørrelsene på dette stadiet i prosessen. Det foretrukne alternativet forutsetter salg av eiendom. Markedsverdien antas å være lavere enn bokført verdi, og det er derfor usikkerhet knyttet til hvordan bokført tap skal håndteres. Regnskapsloven har ikke noen fastsatte bestemmelser for hvor mange år byggekostnaden kan fordeles. Av regnskapsloven framgår det at anleggsmidler som har en begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Dette innebærer at økonomisk levetid, skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. Når det gjelder bygg, skal dette dekomponeres i ulike deler med ulik avskrivningstid: bygningskropp, ventilasjon, varme/sanitær, elkraftinstallasjoner, IKT og teleanlegg, samt andre installasjoner. Dette innebærer at ulike bygg kan ende opp med ulik avskrivningstid alt ettersom hvor stor andel de enkelte delkomponentene utgjør. Tre av helseforetakene uttaler at avskrivningstiden enten er identisk med gjennomsnittlig avskrivningstid på øvrig eiendomsmasse i foretaket (Helse Bergen HF for Kronstad DPS), basert på erfaringstall (Helse Bergen HF for BUSP Bergen) eller innhentet fra det regionale foretaket (Helse Sunnmøre HF for Ålesund sjukehus). I konseptrapporten for Nordlandssykehuset Vesterålen er avskrivningstiden oppgitt til å være 26 år, mens den varierer mellom 40 og 46 år i de øvrige fem av de til sammen ni rapportene som er gjennomgått. I en av rapportene er avskrivningstiden ikke oppgitt (BUSP Bergen). Under intervjuet opplyste foretaket at avskrivnings tiden er 46 år. I konseptrapporten for Nye Molde sjukehus går det tydelig fram at avskrivningstiden (40 år) utelukkende er knyttet til bygget. I de øvrige rapportene er dette enten mer uklart, eller det framgår at beregning av avskrivningstid omfatter hele investeringen, som normalt har en kortere avskrivningstid, og ikke bare bygget. Framtidig inntektsøkning Tre av helseforetakene har lagt inn inntektsøkninger som følge av økt pasientbehandling og dermed økte DRG-inntekter 5 (konseptrapportene for Nytt Østfoldsykehus, Nye Molde sjukehus og Ålesund sjukehus). I konseptrapporten for Nye Molde sjukehus står det at aktiviteten er forutsatt å øke jevnt som følge av befolkningsframskrivningen. Helse Sunnmøre HF presiserer i konseptrapporten for Ålesund sjukehus at tallene er høyst usikre siden DRG-inntektene er en usikker faktor som varierer fra år til år. I konseptrapportene for Nye Molde sjukehus og Nytt Østfoldsykehus er den planlagte inntektsøkningen av stort omfang. For nye Molde sjukehus forutsettes en gradvis inntektsøkning i perioden I 2025 utgjør inntektsøkningen ca. 50 prosent (22 mill. kroner) av resultatforbedringen som skal dekke byggets årlige merkostnader. For Nytt Østfoldsykehus beregnes inntektsøkning i perioden Det forventes at inntektsøkningen i 2020 vil utgjøre ca. 44 prosent (166 mill. kroner) av resultatforbedringen som skal dekke de årlige merkostnadene. I konseptrapporten for Ålesund sjukehus er det også lagt til grunn en mindre inntektsøkning på ca. 2 mill. kroner årlig som følge av nytt bygg og ny organisering. I tillegg har to helseforetak lagt inn økte husleieinntekter (konseptrapportene for Nye Molde sjukehus og Kronstad DPS). Risikoreduserende aktiviteter og kontrolltiltak Ingen av analysene i konseptrapportene inneholder risikovurderinger på de spesifikke områdene som er nevnt ovenfor (personalkostnader, andre driftskostnader, avskrivninger og inntekter), der det også redegjøres for eventuelle risikoreduserende aktiviteter og kontrolltiltak. Dette bekreftes også av Concept-programmets undersøkelse, som viser at suksessfaktorer som tar utgangspunkt i risikofaktorer og usikkerhet i tidligfasen, i liten grad blir identifisert (Concept 2010). I konseptrapporten for Nye Molde sjukehus vises det til at økonomien i prosjektet i betydelig grad påvirkes av om bemanningsreduksjonene lar seg gjennomføre, uten at det redegjøres nærmere om dette Økonomisk bæreevne Konseptrapporten skal også inneholde en analyse av prosjektets økonomiske bæreevne for å dokumentere foretakets evne til å håndtere de drifts- 5) DRG står for diagnoserelaterte grupper. DRG gir grunnlag for de aktivitetsbaserte inntektene til de regionale helseforetakene. Dokument 3:11 ( ) Rapport 43

62 økonomiske konsekvensene som følger av investeringen. Det framgår av styrebehandlingen i Helse Midt- Norge RHF (sak 73/09 styreprotokoll Helse Midt-Norge RHF) at det legges til grunn at Helse Nordmøre og Romsdal HF må redusere driftskostnadene ytterligere for å kunne betjene investeringen for det nye sykehuset i Molde. Dette kommer da i tillegg til det kravet om overskudd som allerede ligger i konseptrapporten. I konseptrapporten for Nye Molde sjukehus er det lagt inn et krav om årlig overskudd på 35 mill. kroner for å bære merkostnadene etter ferdigstillelse. Etter styrebehandlingen i det regionale helseforetaket ble det satt et krav om årlig overskudd på ca. 100 mill. kroner. I konseptrapporten for Nye Nordlandssykehuset utgjør den manglende inndekningen om lag en tredel av prosjektets samlede merkostnader de første årene etter ferdigstillelse. Det framgår av konseptrapporten at Nordlandssykehuset HF har behov for en årlig økning av basisrammen på om lag 50 mill. kroner for å dekke de økte kostnadene som prosjektet gir. I styrebehandlingen i Helse Nord HF (sak 99/06 styreprotokoll Helse Nord RHF) er denne betingelsen lagt til grunn for godkjennelsen av konseptrapporten. I konseptrapporten for Nordlandssykehuset Vesterålen går det fram at Nordlandssykehuset HF må gjennomføre kostnadsreduksjoner eller tilføres inntekter utover det som er lagt til grunn i kalkylene i konseptrapportene, for å kunne møte den samlede økonomiske utfordringen for både Nye Nordlandssykehuset og Nordlandssykehuset Vesterålen. For sju av i alt ni konseptrapporter går det fram at en sentral del av inndekningen av årlige merkostnader etter idriftsettelse av bygget vil være driftsbesparelser i form av effektivisering blant personalet. I konseptrapporten for BUSP Bergen ble det også lagt inn en gevinstrealisering i form av en lønnsreduksjon på fire prosent (18 mill. kroner). Det regionale helseforetaket vedtok å fjerne denne besparelsen da rapporten ble godkjent. For Kronstad DPS relateres besparelsen ikke til faglig virksomhet, men utelukkende til økte leieinntekter og reduserte avskrivninger som følge av avhending av bygg. I noen tilfeller forventes også økte inntekter. Det er ikke gjort særskilte vurderinger i rapportene av risiko knyttet til realisering av gevinster. Ofte forutsettes det at størstedelen av driftsbesparelsen tas ut ved ferdigstillelse av bygget, deretter at besparelsen øker de første årene i drift. Helseforetakene har i liten grad sannsynliggjort denne forutsetningen. Hvor stor andel av årlige merkostnader som skal dekkes av gevinstrealisering, varierer. I to prosjekter (Nytt Østfoldsykehus og Nye Nordlandssykehuset) anslås andelen å ligge på om lag prosent det første året etter ferdigstillelse, mens den i tre andre prosjekter (Nye Molde sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen og Ålesund sjukehus) er om lag 20 prosent. I to prosjekter er årlig gevinstrealisering vesentlig høyere enn årlige merkostnader, noe som skyldes at disse prosjektene ikke planlegges lånefinansiert. Dette er de to minste prosjektene målt i investeringsnivå (Sørlandet sykehus og Sykehuset Namsos). 5.2 Gevinstrealisering som en del av investeringsprosjektet Tabell 10 viser en oversikt over krav, planer, oppfølging og måloppnåelse for de tre utvalgte gevinstrealiseringsprosjektene. I de fleste prosjekter vil det ligge forventninger om realisering av gevinster etter at prosjektet er avsluttet. Analyse av konseptrapportene viser at gevinstrealisering er et premiss i den tidlige planleggingen av investeringsprosjekter. Gevinstrealisering inngår som en del av arbeidet med å håndtere merkostnader ved nybygg og oppnå økonomisk balanse Helseforetakenes oppfølging av kravet om gevinstrealisering De tre prosjektene varierer når det gjelder størrelse, hvilke krav som er stilt til hvilke organisatoriske endringer som må til for at gevinster skal kunne realiseres, og når gevinstuttaket skal skje. Ambisjonsnivået er høyest for Nye Ahus. Nye Ahus har som ambisjon at foretaket skal bli et av de mest moderne og driftseffektive sykehusene, og at det skal bli et av sykehusene som på best mulig måte setter pasienten i sentrum. Dette skal kunne oppnås ved at bygg og ny teknologi tas i bruk og utnyttes optimalt (Ahus 2008). Gevinstuttaket forutsetter omfattende organisatoriske endringer i form av endrede arbeidsprosesser der ikt spiller en viktig rolle. MOBA-prosjektet ved Stavanger Universitetssjukehus er til sammenligning en mindre investering, men også dette prosjektet forutsetter organisatoriske endringer for at gevinstuttak skal 44 Dokument 3:11 ( ) Rapport

63 Tabell 10 Oversikt over gevinstrealiseringsprosjekter Hva utgjør samlet investeringsbeløp? Hvilke krav om gevinst realisering er stilt til investeringsprosjektet? Er det utarbeidet en plan for gevinstrealisering? Forutsetter kravet om gevinstrealisering at det må gjennomføres organisatoriske endringer? Er det lagt opp til en egen oppfølging av gevinst realiseringskravet? Er målene for gevinstrealisering nådd? 100 mill. kroner årlig Nei St. Olavs Hospital Nye Ahus MOBA-enheten ( ) * ( ) ** ( ) *** 12,6 mrd. kroner 8,1 mrd. kroner 0,28 mrd. kroner Beløpet er ikke prisjustert etter 1999 Foretaket påpeker at tiltakene likevel ble ivaretatt ved at det nye syke huset er planlagt og dimensjonert i tråd med de nye driftsforutsetningene 20 % av investeringsbeløp I 2006 ble årlig gevinstr ealisering estimert til å utgjøre 150 mill. kroner Ja Det nye bygget skal tas i bruk innen foretakets driftsrammer. Størrelsen på gevinstkravet har vært uavklart Delvis I liten grad Ja Ja Nei Foretaket anser det som nådd Ja, fram til innflytting i 2008 Fra 2009 er det ikke lagt opp til en særskilt rapportering Nei Ja, i 2008 Nei En beregning anslår gevinstuttak til 37 mill. kroner årlig En ettårig plan for 2008, der det ble avtalt endringskontrakter med klinikkdirektørene. Ikke alle kontraktene ble undertegnet Fra 2009 er det ikke lagt opp til en særskilt rapportering * Stortingsvedtak i Byggetrinn I omfatter perioden og byggetrinn II perioden ** Bygging av Nye Ahus ble vedtatt av styret i Helse Øst RHF i Byggestart i 2004 og endelig ferdigstillelse i Nye Ahus ble tatt i bruk høsten *** Akuttavdelingen MOBA ved Stavanger Universitetssjukehus ble vedtatt av styret i Helse Vest RHF i Innflyttingen begynte i 2008 og ble fullført i kunne sikres. Endringen er særlig knyttet til å effektivisere pasientflyten ved å flytte flere pasienter fra sengepost til dagbehandling. Utbyggingen av byggetrinn I og II ved St. Olavs er det mest omfattende prosjektet når det gjelder både investeringsnivå og tidsperioden prosjektet strekker seg over. Selv om det ligger til grunn for gevinstuttaket at pasientprosesser og støtteprosesser effektiveres, har det i liten grad vært lagt opp til at omorganiseringsprosesser skal gjennomføres. Både ved Nye Ahus og MOBA er det planlagt at gevinstene skal få full effekt relativt raskt, mens det ved St. Olavs er lagt opp til et gradvis uttak over en årrekke. Ved nye Ahus var det forventet at kostnadsreduserende tiltak skulle ha full effekt fra dagen da bygget ble tatt over høsten 2008, mens det for gevinster knyttet til økt aktivitet planlegges full effekt i Når det gjelder MOBA, var det stilt krav om at kostnadene til prosjektet skulle tas innenfor foretakets driftsrammer ved at kostnadsøkningen skulle dekkes gjennom å realisere gevinster. Dette innebærer at gevinstuttaket måtte skje raskt etter ferdigstillelse. Ved St. Olavs er det stilt krav om gradvis uttak av gevinster fra og med ferdigstillelse av første byggetrinn, i Full effekt forventes først etter ferdigstillelse av andre byggetrinn, i De tre foretakene har hatt ulike framgangsmåter for å realisere gevinstene. Plan for gevinstrealisering Både Ahus og Stavanger Universitetssjukehus har utarbeidet planer for å sikre gevinstrealisering. Ahus sin plan har vært flerårig og er etablert innenfor rammene av en større omorganiseringsprosess. Ahus etablerte et eget program for organisasjonsutvikling i perioden 2005 og fram til det nye bygget ble tatt i bruk høsten Dette omfattet en egen prosjektorganisasjon og 20 organisasjonsutviklingsprosjekter (OU-prosjekter). Foretaket viser til at programmet kan betraktes som en plan for gevinstrealisering, og at det var ment å sikre tydelige rammer og samordning av tiltakene i forbindelse med organisasjonsutviklingen. Det Dokument 3:11 ( ) Rapport 45

64 ble fastsatt mandat, målsettinger, organisering og milepæler. Videre ble ansvars- og oppgavefordeling mellom de ulike aktørene nedfelt i planen. For hvert av OU-prosjektene ble det utarbeidet en plan med forslag til ulike gevinstrealiseringstiltak som kunne iverksettes. Alle OU-tiltakene er beskrevet i en samlet plan. Gevinstene er imidlertid ikke tallfestet. Når det gjelder Stavanger Universitetssjukehus, ble det utarbeidet en ettårig plan for 2008 som ikke fikk full tilslutning. Uenigheten var særlig knyttet til hvor mange senger som skulle legges ned. Det ble derfor utarbeidet en justert plan. Ettersom det valgte sengealternativet ikke ville være tilstrekkelig til å dekke kostnadene til MOBA, ble det også fordelt et generelt innsparingskrav til de ulike divisjonene. Planen ble utarbeidet i form av endringskontrakter mellom direktøren og de enkelte klinikkdirektørene. Enkelte klinikkdirektører skrev ikke under kontrakten. Selv om planen var ettårig og gjaldt for 2008, påpeker foretaket at vedtakene også gjaldt for Ved St. Olavs Hospital ble det ikke utarbeidet en egen plan knyttet til gevinstrealiseringskravet fra Dette medførte at tiltakene ikke ble nærmere konkretisert. St. Olavs Hospital viser til at den økonomiske situasjon fra og med 2003 var så anstrengt at det ikke ble lagt opp til en særskilt oppfølging av kravet om effektivisering tilsvarende 100 mill kr. Foretaket påpeker at kravet likevel ble ivaretatt ved at det nye sykehuset er planlagt og dimen sjonert i tråd med de nye driftsforutsetningene. 6 Forankring Både Ahus og Stavanger Universitetssjukehus (MOBA) har satt i gang ulike prosesser spesielt i den innledende fasen for å sikre god forankring. Det har imidlertid vært svikt i enkelte kritiske ledd i denne prosessen. Begge foretakene peker på at god forankring i ledelsen er avgjørende når organisatoriske endringer skal implementeres. Det er viktig at ledelsen på ulike nivåer forstår beslutningene som er tatt, og har eierskap til disse. Ahus la i sitt programarbeid opp til at både ledere og medarbeidere i stor grad skulle delta i OU-prosjektene. Foretaket oppgir i intervju at linjeledere og leger likevel ikke har vært godt nok involvert. 6) Helseforetaket har løpende drevet resultatforbedringsarbeid for å sikre driftøkonomisk balanse, og har i perioden innfridd resultatforbedringskrav tilsvarende om lag 700 mill. kr. Beslutningen om hvilke tiltak som skulle iverksettes, var lagt til linjen. Vedtakene var ofte rundt formulert. Dette åpnet for ulike tolkninger i organisasjonen og førte til usikkerhet om hva som egentlig var besluttet. Stavanger Universitetssjukehus etablerte et organisasjonsutviklingsprosjekt (SUS 2008) som involverte sentrale fagpersoner og ledere. En viktig årsak til prosjektet var at viljen til å sikre gevinstrealiseringskravet knyttet til MOBA ikke ble opprettholdt. En av hensiktene med endringskontraktene som ble utarbeidet i 2008, var å kommunisere og forankre endringsprosessene i ledelsen. Rapportering Ingen av foretakene har lagt opp til en særskilt rapportering etter at de nye byggene ble tatt i bruk, for å følge opp om kravene til gevinstrealisering blir nådd. Både Ahus og MOBA har i ulik grad lagt opp til en særskilt rapportering av gevinstrealiseringen i planperioden og fram til byggene ble tatt i bruk. Ahus la i sine planer opp til at gevinstrealisering skulle være et særskilt rapporteringspunkt i hele programperioden. Det ble fastsatt resultatindikatorer og kvartalsvise rapporteringer til styret om status og framdrift ut fra disse indikatorene. I endringskontraktene som MOBA utarbeidet for 2008, var det lagt opp til en særskilt rapportering fra de enkelte klinikkdirektørene. I løpet av 2008 skjedde det en intern omorganisering som medførte at rapporteringsenheten ble endret. Dette gjorde at det ble vanskelig å følge opp rapporteringskravene ved utgangen av Måloppnåelse og årsaker til manglende realisering av gevinster Kravene som er stilt til gevinstrealisering for Nye Ahus og MOBA, er ikke innfridd. St. Olavs har ikke mulighet til å identifisere hvilke tiltak som særskilt kan relateres til det vedtatte kravet om gevinstrealisering. Helseforetaket anslår imidlertid at krav ved byggevedtak om å realisere en årlig gevinst på 100 mill. kroner er oppfylt. Ifølge Ahus er en av årsakene at det ikke finnes noen samlet oversikt som viser hvilke tiltak som ikke ble gjennomført, og hvilket beløp dette utgjør knyttet til å sikre gevinstrealisering. Dette skyldes at det i mange tilfeller er vanskelig å fastslå i hvilken utstrekning et tiltak faktisk er implementert og fungerer etter intensjonen, og hvilke tiltak som tilsynelatende har blitt realisert. 46 Dokument 3:11 ( ) Rapport

65 Foretaket mener videre at det var lite realistisk å forvente full effekt av alle effektiviseringstiltak fra første dag det nye bygget skulle tas i bruk. Selv om det har vært gjennomført forberedelser og opplæringstiltak i forkant, har det ifølge foretaket vært for krevende for organisasjonen å innarbeide de ulike tiltakene på såpass kort tid. I tillegg opplevde foretaket at leger ikke prioriterte organisasjonsutviklingsarbeidet tilstrekkelig. Stavanger Universitetssjukehus forklarer manglende gevinstrealisering med at størrelsen på gevinst uttaket knyttet til MOBA har vært uavklart, og at beløpet har blitt diskutert i helseforetaket i hele prosessforløpet. Foretaket påpeker videre at elementene i planen har vært godt kjent og organisert, men at ledelsens forpliktelser i forbindelse med implementeringen ikke har vært godt nok sikret. Videre viser foretakene til at det kan være vanskelig å isolere effekter og framskaffe informasjon om status og framdrift av gevinstrealiseringen når det ikke er lagt opp til en særskilt rapportering etter at de nye byggene blir tatt i bruk. Dokument 3:11 ( ) Rapport 47

66 6 De regionale helseforetakenes styring og oppfølging 6.1 Krav til helseforetakene De regionale helseforetakene formidler sine krav og forutsetninger til helseforetakene i oppdragsdokumentet og i foretaksmøtene. Styringskravene til helseforetakene bygger i stor grad på Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument til det regionale helseforetaket og vedtak i de regionvise foretaksmøtene. I tillegg kan det ligge føringer i regionale strategier og handlingsprogrammer. Videre må helseforetakene forholde seg til lover, forskrifter, vedtekter og andre myndighetsvedtak for spesialisthelsetjenesten. En gjennomgang av oppdragsdokumentene og referater fra foretaksmøtene mellom de regionale helseforetakene og helseforetakene viser at disse inneholder få føringer på bygg- og eiendomsområdet utover dem som departementet har gitt. To av de regionale helseforetakene (Helse Vest RHF og Helse Nord RHF) har i oppdragsdokumentet for 2008 presisert helseforetakenes ansvar for å opprettholde verdien på bygg og anlegg. I oppdragsdokumentet for 2009 har Helse Vest RHF satt krav til helseforetakene om at det skal utarbeides arealplaner, som skal angi langsiktige behov og prioriteringer framover på bygg- og eiendomsområdet. Planen skal omfatte tiltak for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Helse Sør-Øst RHF har satt konkrete måltall for arealeffektivisering. I oppdragsdokumentet for 2010 stiller Helse Sør-Øst RHF krav om at det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser innen eiendomsområdet, og at det skal føres oversikt over disse med tilhørende tiltaksplan og aktiviteter. Helse Sør-Øst RHF har i Plan for strategisk utvikling lagt føringer for at arealeffektivisering skal bidra til at overflødig areal reduseres. Helse Vest RHF har i sin strategiplan Helse 2020 understreket at det er viktig å sikre koordinerte arealplanar som reflekterer det samlede behovet i regionen, og at arealeffektivisering står sentralt. Overordnet strategi for Helse Midt- Norge RHF sier en del om faglig og driftsmessig utvikling, men ikke noe direkte om bygg- og eiendomsutvikling. I Handlingsprogram ble det vist til tiltak som skal frigjøre kapital gjennom salg/utleie av eiendom og å utnytte eksisterende bygningsmasse til det den er best egnet til. Helse Nord RHF oppgir i intervju at de ikke har noe eget strategidokument med omtale av byggog eiendomsområdet. Investeringsplanene som gjelder for åtte år, og som justeres årlig i forbindelse med at forutsetningene for budsjettet blir lagt, betraktes her som det strategiske dokumentet på området. I intervju framkommer det at alle de regionale helseforetakene har etablert felles eiendomsfora der ulike forhold knyttet til eiendomsforvaltning diskuteres og koordineres. I tillegg følges byggog eiendomsområdet opp i direktør- og dialogmøter med helseforetakene. 6.2 Det regionale helseforetakets rolle i tidligfaseplanleggingen Tidligfaseplanleggingen av investeringer i sykehusbygg skjer på grunnlag av Helsedirektoratets veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Arbeidet i idéfasen skal ifølge veiledningen avstemmes mot overordnede planer og føringer fra regionalt helseforetak. Før det settes i gang en konseptutvikling, skal det ved større investeringer også foreligge en beslutning i styret i de regionale helseforetakene om å videreføre prosjektet. Føringene som legges til grunn for konseptfasen, skal komme tydelig fram. I siste del av konseptfasen skal det foreligge styrevedtak i regionalt helseforetak om å føre prosjektet inn i forprosjektfasen eller eventuelt at prosjektet ikke skal videreføres. Veilederen inneholder ikke bestemmelser om hvor store prosjektene kan være før de må legges fram for regionalt helseforetak. Dette forventes ifølge veilederen å foreligge som en del av en etablert ansvarsfordeling i hvert av de regionale helseforetakene. Når de regionale helseforetakene skal involveres i tidligfaseplanleggingen, varierer mellom regionene. 48 Dokument 3:11 ( ) Rapport

67 Tabell 11 Fullmaktsgrenser ved tidligfaseplanlegging Region Beslutning om oppstart konseptfase (Grunnlag idéfaserapport) Beslutning om oppstart forprosjekt (Grunnlag konseptrapport) Helse Sør-Øst RHF 1000 mill. kroner 50 mill. kroner Helse Vest RHF 1000 mill. kroner 100 mill. kroner Helse Midt-Norge RHF 10 mill. kroner 10 mill. kroner Helse Nord RHF 10 mill. kroner 10 mill. kroner Tabell 11 viser fullmaktsgrensene for når investeringsprosjekter må legges fram for det regionale helseforetaket ved oppstart av henholdsvis konseptfasen og forprosjektfasen. Tabellen viser at det er store variasjoner med hensyn til hvor stor en investering kan være før den må legges fram for det regionale helseforetaket i planleggingsfasen. To av de regionale helseforetakene har den samme beløpsgrensen for oppstart av begge fasene, mens de to andre regionale helseforetakene har en lavere beløpsgrense for oppstart av forprosjekt enn for oppstart av konseptfasen. Det skilles i tabellen ikke mellom administrativ behandling og styrebehandling, bare på myndighetsforholdet mellom det regionale helseforetaket og helseforetakene. Når det gjelder Helse Sør-Øst RHF, har foretakene en plikt til å melde inn prosjekter som har en foreløpig investeringsramme på over 100 mill. kroner før oppstart av konseptfasen. Ifølge det regionale helseforetaket betyr dette at prosjekter over denne beløpsgrensen kan stoppes, selv om dette ikke kan sies å være fullmaktsgrensen. Helseforetakene har et helhetlig ansvar for sin virksomhet og skal løpende vurdere hvordan ressursene skal disponeres på en mest mulig effektiv måte. Dette gjelder også vurderingen av behov for kapital opp mot andre innsatsfaktorer. Investeringsaktiviteten styres av helseforetakenes budsjetter for investeringer, som behandles årlig av styrene i de regionale helseforetakene. Ledig likviditet fra driften og investeringsbehov danner grunnlaget for investeringsbudsjettene. Vedlikehold er en kostnad på linje med andre kostnader, og det er helseforetakets oppgave å foreta løpende vurdering og avveining av denne innsatsfaktoren sett opp imot det totale oppdraget som er gitt. 6.3 Finansiering Finansieringen av de regionale helseforetakene er i hovedsak delt i to og består av basisbevilgning og aktivitetsbasert finansiering. Inntektene som tildeles de regionale helseforetakene for at helseforetakene skal gjøre investeringer, som går under betegnelsen avskrivningsmidler, er lagt inn i basisbevilgningen. Hvordan basisbevilgningen fordeles internt mellom de ulike helseforetakene, er fullt og helt de regionale helseforetakenes ansvar. Selv om de regionale helseforetakene har noe forskjellige systemer for å fordele basisbevilgningen til det enkelte helseforetak, påvirker dette bare hvordan de samlede ressursene blir fordelt, og ikke hvordan midlene skal brukes. Dokument 3:11 ( ) Rapport 49

68 7 Helse- og omsorgsdepartementets styring og oppfølging 7.1 Krav til de regionale helseforetakene Den løpende oppfølgingen og styringen av de regionale helseforetakene skjer gjennom oppdragsdokumenter, foretaksmøter og årlig melding. Det er ikke utarbeidet en egen nasjonal plan for utvikling av eiendomsmassen. Helse- og omsorgsdepartementet framhever at det er de regionale helseforetakene som har ansvar for å følge opp helseforetakenes eiendomsforvaltning innenfor de rammene som gjelder. Som eier skal departementet se til at verdiene som ligger i bygg, blir ivaretatt og utviklet i tråd med den nasjonale helsepolitikken, og at dette bidrar til god ressursutnyttelse innenfor de juridiske og økonomiske rammene som er fastlagt. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt noen konkrete målsettinger og krav på området. Alle helseforetak skal utarbeide vedlikeholdsplaner, og nye investeringer skal bygge på strategiske planer. Videre har Helse- og omsorgsdepartementet understreket overfor helseforetakene at drift og investeringer skal ses i sammenheng, og at det er et viktig prinsipp at det er balanse i driften noe som gir økonomisk rom for investeringer. Videre er det krav til alle helseforetak om å ha intern kontroll og å lukke alle avvik fra tilsynsmyndighetene. 7.2 Finansiering Systemet for styring og finansiering av investeringer bygger på en kombinasjon av at departementet gir fullmakter til foretakene, og at en overordnet styring fra departementets side sikrer at investeringer foretas i samsvar med helsepolitiske prioriteringer. Omfanget av investeringene skal være innenfor rammer som gir kontroll med kostnadsutviklingen innen spesialisthelsetjenesten, jf. St.prp. nr. 1 ( ). De ansvarlige styringsorganene i foretakene ble gitt anledning til å treffe investeringsbeslutninger og har ansvar for å følge opp disse innenfor sine generelle økonomiske rammebetingelser. Samtidig ble det fra 2003 etablert et overordnet styringssystem som fortløpende skulle gi en oversikt over samlede kostnadsimplikasjoner av besluttede og planlagte investeringer, slik at det kunne gjennomføres nødvendige korrigerende tiltak. Ifølge brev fra Helse- og omsorgsdepartementet fra skal departementet få informasjon om alle investeringsprosjekter med en kostnadsramme over 1 mrd. kroner etter endt konseptfase. Dette gir mulighet for at departementet og regionalt helseforetak i fellesskap skal kunne vurdere om det er egenskaper ved prosjektet som tilsier at prosjektet i fortsettelsen bør inngå i styringsdialogen med departementet, og eventuelt på hvilken måte dette skal skje. Beløpsgrensen er fra 2011 satt ned til 500 mill. kroner, jf. Prop.1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. Det framgår av St.prp. nr. 1 ( ) at bevilgningene til de regionale helseforetakene ikke har tatt tilstrekkelig høyde for kostnadene ved gjenanskaffelse og vedlikeholdsinvesteringer av bygg og utstyr. I St.prp. nr. 1 ( ) står det at det i 2002 i forbindelse med at realkapitalen ble verdsatt og åpningsbalanser i helseforetakene ble etablert, ble lagt til grunn lengre levetider for bygg enn det som ble tilrådd fra byggtekniske miljøer. Basert på valgte levetider for bygg og årlige basisbevilgninger i perioden ville foretakene ifølge Helse- og omsorgsdepartementet over tid være i stand til å gjenanskaffe om lag tre firedeler av den beregnede gjenanskaffelsesverdien av kapitalen. Med det inntektsløftet som ble gjort i statsbudsjettene for 2008, ville helseforetakene ifølge Helse- og omsorgsdepartementet være i stand til å opprettholde verdien på bygningsmassen ved å sikre fornying av sykehusbygg og forhindre etterslep på vedlikeholdsinvesteringer, jf. St.prp. nr. 1 ( ). Det framgår av St.prp. nr. 1 ( ) at det som hovedregel ikke lenger bevilges øremerkede tilskudd til investeringer. Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 ( ) ble det vedtatt å gi investeringstilskudd til tre særskilte byggeprosjekter: Nye Ahus, fase 2 av ny universitetsklinikk i Trondheim og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet. Tilskuddet er utbetalt årlig i takt med utbyggingene og har vært et ekstraordinært 50 Dokument 3:11 ( ) Rapport

69 Tabell 12 Langsiktige lån hos departementet I mill. kroner Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Sum Kilde: Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten, 2010 bidrag for å sikre en forsvarlig økonomi når prosjektene settes i drift. Det har videre blitt gitt øremerkede tilskudd på enkelte satsningsområder som opptrappingsplanen for psykisk helse og kreftplanen. Disse tilskuddene har da blitt gitt som en andel refusjon innenfor godkjent ramme ved ferdigstillelse av prosjektene, og har kommet som et tillegg til basisrammen. De regionale helseforetakene har anledning til å lånefinansiere investeringer ved å ta opp investeringslån som administreres av Helse- og omsorgsdepartementet, til spesifikke prosjekter. Låneordningen ble fra og med 2008 bevilget som en ordinær tilskuddspost på statsbudsjettet. Helseog omsorgsdepartementet stiller krav om at lånesøknaden dokumenterer foretakets økonomiske evne til å bære prosjektet. Tabell 12 viser hvordan den langsiktige gjelden har utviklet seg for hver helseregion. De regionale helseforetakene ble etablert i 2002, og da hadde de ikke langsiktig gjeld. Totalt har den langsiktige gjelden økt fra mill. kroner til mill. kroner i perioden Alle de regionale helseforetakene har en økning i den langsiktige gjelden i perioden Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Nord har tilnærmet samme nivå på langsiktig gjeld fra 2008 til 2009, mens Helse Midt-Norge har en økning. For å få økonomisk rom for investeringer er det viktig at det er balanse i driften. I 2009 hadde for første gang tre av fire helseregioner et positivt årsresultat. Figur 4 viser årsresultatet for hvert enkelt helseforetak. Figur 4 Årsresultatet for 2009 for alle helseforetak unntatt sykehusapotekene. I mill. kroner Universitetssykehuset Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF Helse Finnmark HF Helgelandssykehuset HF St. Olavs Hospital HF Rusbehandling Midt-Norge HF Helse Sunnmøre HF Helse Nord-Trøndelag HF Helse Nordmøre og Romsdal HF Stavanger Universitetssjukehus HF Helse Førde HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Vestre Viken HF Sørlandet sykehus HF Sykehuset Østfold HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Vestfold HF Sunnaas sykehus HF Psykiatrien i Vestfold HF Oslo Universitetssykehus HF Akershus Universitetssykehus HF Kilde: Brønnøysundregisteret Dokument 3:11 ( ) Rapport 51

70 Tabell 13 Investeringer i bygningsmassen I mill. kroner År Region Sum region Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Sum per år Kilde: Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten, Tallene er hentet fra note til foretaksgruppens årsregnskaper, Tilgang i året bygninger og anlegg under utførelse Figur 4 viser at 10 av 23 helseforetak gikk med underskudd i I Helse Midt-Norge gikk alle helseforetakene med overskudd i Verdien og tilstanden på bygningsmassen For å opprettholde verdien på bygningsmassen må de årlige investeringene over tid tilsvare de årlige avskrivningene. Tabell 13 viser hvordan disse investeringene er fordelt mellom helseregionene i perioden Det er til sammen investert 40,5 mrd. kroner i bygningsmassen i perioden Størrelsen på investeringer varierer årlig og mellom helseregionene. I snitt er det investert for 5,7 mrd. kroner årlig i helseregionene. Investeringene i Helse Sør-Øst har vært størst med 21 mrd. kroner totalt i perioden , mens de har vært lavest i Helse Nord med 2 mrd. kroner i den samme perioden. Helse Midt-Norge og Helse Vest har investert for henholdsvis 11 og 5 mrd. kroner i perioden. Ved å sammenholde summen av investeringer i bygningsmassen for perioden med summen av driftskostnader i konsernregnskapene for 2003, utgjør investeringen i Helse Midt-Norge 128 prosent mot i underkant av 100 prosent for Helse Sør-Øst. Dette viser at investeringene relativt sett har vært størst i Helse Midt-Norge. Tabell 14 viser at det i sum har vært en prosentvis økning på bokført verdi på 10 prosent fra 2003 til Det har vært en økning i bokført verdi for alle de regionale helseforetakene, bortsett fra Helse Nord RHF, som har hatt en nedgang på 14 prosent i samme periode. Helse- og omsorgsdepartementet viser i intervju til at økningen i den samlede bokførte verdien innebærer at tilstanden på bygningsmassen er forbedret. Departementet har imidlertid ikke informasjon om det enkelte regionale helseforetakets samlede oppgraderingsbehov. Departementet kjenner til at det er flere regionale helseforetak som har tatt initiativ til å kartlegge oppgraderingsbehovet, men dette er ikke videreformidlet til departementet. I Dokument nr. 1 ( ) framgår det at et flertall av foretaksgruppene mente at vedlikeholdsetterslepet var økende. Helse- og omsorgsdepartementet understreket det helhetlige ansvaret som de regionale helseforetakene har for investeringer og drift, og at departementet har et ansvar for å sørge for at de regionale helseforetakene har strategiske planer for sitt vedlikehold, slik at de gjennomfører nødvendig vedlikehold, og at vedlikeholdet prioriteres riktig. Videre uttalte Tabell 14 Utvikling i bokført verdi for bygninger I mill. kroner Prosentvis endring Helse Sør-Øst % Helse Vest % Helse Midt-Norge % Helse Nord % Sum % Kilde: Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten 52 Dokument 3:11 ( ) Rapport

71 departementet i det nevnte dokumentet at de regionale helseforetakenes oppgave er å tilpasse sykehusbygg og utstyr til dagens drift. Opprettholdelse av eksisterende standard er dermed ikke en isolert målsetting. Vedlikeholdsplaner må ses i forhold til andre driftsmessige behov ved sykehusene, også i forhold til mer overordnede investeringsplaner som tar hensyn til behov for oppgradering og modernisering ved sykehusene. Dokument 3:11 ( ) Rapport 53

72 8 Vurderinger 8.1 Utfordringer knyttet til bygningsmassens tilstands- og vedlikeholdsnivå Helseforetakene har i perioden investert for over 40 mrd. kroner, og 20 prosent av bygningsmassen er bygget etter år Undersøkelsen viser at de fleste helseforetakene har utarbeidet vedlikeholdsplaner, og at det er en del arbeid i gang i helseregionene på bygg- og eiendomsområdet, blant annet for å skaffe til veie bedre informasjons- og plangrunnlag. Undersøkelsen viser likevel at rundt halvparten av bygningsmassen til helseforetakene viser tegn på dårlig teknisk tilstand. Dette innebærer at rundt 40 prosent av den totale bygningsmassen har middels kraftige symptomer på dårlig tilstand, mens 10 prosent av den totale bygningsmassen har kraftige symptomer. Helseforetakene har anslått at det tekniske oppgraderingsbehovet for tre firedeler av bygningsmassen er 19 mrd. kroner. Tre av fire helseregioner vurderer at en betydelig del av bygningsmassen har fått dårligere teknisk tilstand i perioden Den bokførte verdien av bygningsmassen har økt med 10 prosent i perioden Økningen innebærer at det har kommet til ny bygningsmasse med høyere verdi, men den bokførte verdien sier ikke noe om tilstanden på bygningsmassen som har blitt dårligere siden Økningen i den bokførte verdien gir derfor ikke et helhetlig bilde av tilstandsutviklingen for bygningsmassen. Ifølge de eiendomsansvarlige i helseforetakene skyldes forverringen av byggenes tilstand at forebyggende vedlikehold nedprioriteres. Flere peker på at forebyggende vedlikehold bevisst har vært nedprioritert fordi lokalene inngår i en investeringsplan, og/eller at lokalene skal avhendes. I den grad vedlikehold nedprioriteres på grunn av framtidige investeringer, bør dette bygge på en langsiktig plan for utvikling av bygningsmassen, og ikke være et resultat av mangelfullt vedlikehold over flere år. Undersøkelsen viser videre at halvparten av helse foretakene måtte bruke midler på skadeutbedringer i 2008 og 2009 på grunn av utsatt vedlikehold av bygningsmassen. De fleste av de eiendomsansvarlige mener at nivået på dagens vedlikehold av bygninger fører til at det utvikler seg fordyrende følgeskader. Det framgår av undersøkelsen at det i perioden har vært dårlig samsvar mellom den årlige vedlikeholdsplanen og det de eiendomsansvarlige anser som det reelle behovet for vedlikehold. I tillegg til dette klarer helseforetakene i liten grad å gjennomføre de planlagte tiltakene i vedlikeholdsplanen. Utsatt vedlikehold av helseforetakenes bygningsmasse får ikke nødvendigvis konsekvenser for behandlingsvirksomheten på kort sikt, men vil vise seg over tid. Hvis en betydelig andel av bygningsmassen får utvikle seg til et punkt der reparasjoner og utbedringer ikke er noe reelt alternativ, er det en risiko for at kostnadene blir høyere enn om det hadde blitt foretatt vedlikehold på et tidligere tidspunkt. Ifølge de regionale helseforetakene opplever helseforetakene at den nåværende økonomiske rammen er utilstrekkelig for å sikre nødvendig vedlikehold. I 2009 hadde tre av fire helseregioner for første gang et positivt årsresultat. Selv med den bedrede økonomiske situasjonen i helseforetakene er det grunn til å stille spørsmål om det er behov for ytterligere tiltak som sikrer et mer stabilt og langsiktig vedlikeholdsnivå. For å understreke betydningen av et visst vedlikeholdsnivå for helseforetakene har eksempelvis Helse Midt-Norge RHF stilt krav i form av et normtall for vedlikeholdsnivå. Relevant informasjon om eiendomsmassen er viktig for å sikre en rasjonell, kostnadseffektiv og formålseffektiv eiendomsforvaltning. En firedel av helseforetakene har ikke regnskapsinformasjon om hva som hvert år faktisk blir brukt på vedlikehold. Beløpet knyttet til forebyggende vedlikehold har likevel økt fra 2008 til Undersøkelsen viser at de fleste helseforetakene har utarbeidet nøkkeltall for vedlikeholdskostnader for hele eller deler av bygningsmassen, men bare ca. halvparten av disse regnskapsfører vedlikeholdskostnadene i samsvar med Norsk Standard. Hvis vedlikeholdskostnadene føres på en standardisert måte, kan nøkkeltall for bygg- og 54 Dokument 3:11 ( ) Rapport

73 eiendomsforvaltningen gi grunnlag for å sammenligne kostnadsnivået med andre helseforetak, og kostnadene kan vurderes opp mot interne mål. Når nøkkeltallene ikke er utarbeidet eller ikke er av god nok kvalitet, kan noe av grunnlaget for læring og forbedring på området gå tapt. Undersøkelsen viser at bare tre helseforetak har registrert vedlikeholdskostnadene etter Norsk Standard, utarbeidet nøkkeltall for hele bygningsmassen for 2009 og brukt nøkkeltallene som grunnlag for sammenligning med andre helseforetak. Dette innebærer at det for sentrale deler av eiendomsforvaltningen er potensial for en mer effektiv eiendomsforvaltning gjennom økt bruk av nøkkeltall og benchmarking. 8.2 Behov for målrettet arealutnyttelse og arealutvikling For at helseforetakenes eiendommer skal kunne forvaltes på en rasjonell, kostnadseffektiv og formålseffektiv måte, må det finnes relevant informasjon om bygningsmassen. Undersøkelsen viser at helseforetakenes samlede areal har økt med 11 prosent i perioden , og at helseforetakene har iverksatt en del tiltak for å sikre en bedre arealutnyttelse. Selv om helseforetakene opplever at tiltakene for arealeffektivisering har positiv effekt, har arealeffektiviteten fram til i dag ikke blitt målt systematisk. Et nasjonalt klassifikasjonssystem for sykehusareal som skal bidra til en mer effektiv utnyttelse av arealet gjennom å synliggjøre funksjoner og areal ut fra produksjon, er nå under implementering. Fem helseforetak har allerede registrert sine arealer etter dette systemet, mens resten av helseforetakene planlegger å registrere sine arealer innen Fram til i dag har det derfor vært vanskelig å etterprøve om målsettinger om arealeffektivisering er oppfylt. Undersøkelsen viser at litt under 20 prosent av helseforetakenes areal har dårlig funksjonalitet vurdert ut fra behovene i kjernevirksomheten. Videre framkommer det at litt under 30 prosent av helseforetakenes areal har dårlig tilpasningsdyktighet. Dette gjør det vanskelig å sikre effektiv arealbruk og drift i bygningsmassen. På lengre sikt kan dette også gjøre det vanskelig for helseforetakene å imøtekomme endrede krav til behandlingstilbudet. God eiendomsforvaltning forutsetter et rasjonelt system for planlegging og styring, og en målrettet utvikling av bygningsmassens kvaliteter. Fem helseforetak har besluttet både mål og langsiktig plan for bygningsmassen. Ni helseforetak har verken besluttet mål eller utarbeidet langsiktige planer for bygningsmassen. Det at bygningene er funksjonelle og driftseffektive, er et viktig element for at ressursene skal kunne utnyttes på en god måte. Helseforetakene har bare kartlagt halvparten av den totale bygningsmassen når det gjelder de ansattes langsiktige arealbehov. Når det verken foreligger relevant informasjon eller langsiktige planer, er det en risiko for at potensialet i bygningsmassen ikke blir tilstrekkelig utnyttet. Konsekvensen kan da bli at bygningsmassen ikke tilpasses godt nok til nye krav og endrede forutsetninger i behandlingstilbudet. 8.3 Mangelfullt beslutningsgrunnlag for investeringer i sykehusbygg Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for å se til at helseforetakene har utviklet tilstrekkelige rutiner for prosjektstyring. Slike rutiner innebærer blant annet at anerkjente metoder for kvalitetssikring av prosjekter benyttes. Samtidig har de regionale helseforetakene ansvar for at beslutningsprosesser foregår på en kvalitativt god måte, og at prosjekter gjennomføres ut fra en vurdering av risiko og vesentlighet. Departementets føringer knyttet til tidligfaseplanlegging av investeringsprosjekter framgår av brev til de regionale helseforetakene i 2002 og I førstnevnte brev av 2002 stilles det krav om en utredingsmessig mellomfase som kalles konseptfasen, der det foretas en vurdering av alternative investeringer med begrunnelse for valgt alternativ. For å sikre en effektiv og målrettet planlegging av sykehusutbygginger og for å styrke kvaliteten i planprosessen, utarbeidet Sosial- og helsedirektoratet i 2006 (oppdatert 2009) en veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Veilederen gir på et overordnet nivå retningslinjer for hva som bør inngå i tidligfaseplanleggingen, hvilke analyser som bør gjennomføres, og hvilke beslutningsdokumenter som bør utarbeides. På følgende områder beskriver ikke veilederen de kravene som bør stilles til konseptrapporter, i tilstrekkelig grad: Overordnet forankring, effektmål og resultatmål er lite omtalt i veilederen. Når de overordnede målene og rammene mangler eller ikke avklares i konseptfasen, kan detaljene få for stor plass, Dokument 3:11 ( ) Rapport 55

74 og det kan bli tatt for lite hensyn til utvikling og implementering av nasjonale og regionale målsettinger og strategier. Grunnlaget for å finne reelle alternativer kan også bli problematisk. Videre vil manglende resultatmål gjøre det vanskelig å vurdere forskjellige konsepter opp mot hverandre. Veilederen anbefaler at de ulike alternativene skal evalueres i konseptfasen. Konseptrapporten skal beskrive de alternativene som er vurdert. Det skal imidlertid legges vekt på den løsningen som er valgt. Det kan derfor se ut som om veilederen ikke legger opp til at konseptrapportene skal inneholde en fullverdig alternativanalyse der alternativene utredes like detaljert. Dette innebærer en risiko for at vurderingen av alternativene ikke blir reell, og at det foretrukne alternativet i for stor grad blir vektlagt. I undersøkelsen er det foretatt en systematisk gjennomgang av ni konseptrapporter 7 som er utarbeidet i perioden , og som alle er godkjent av styret i det enkelte regionale helseforetaket. Samlet anslått investeringsbeløp for de ni prosjektene er 12,3 mrd. kroner. Dette inkluderer fem nybygg på ny tomt for til sammen 10 mrd. kroner. Veilederen for tidligfaseplanlegging gir et godt grunnlag for en systematisk og oversiktlig beslutningsprosess, og alle de undersøkte konseptrapportene har lagt veilederen til grunn for planleggingen. Undersøkelsen viser at det faktiske valget av utbyggingsalternativ i stor grad skjer før utredningene og analysene av realistiske alternativer (konseptfasen) foreligger. I noen tilfeller foretas valget før idéfasen, der løsningsalternativene skal identifiseres. Dessuten blir bredden i alternative løsninger i stor grad innsnevret ved de overordnede føringene som gis fra styret i det regionale helseforetaket eller styret i helseforetaket når idéfasen eller konseptfasen begynner. Dette gjelder blant annet for de to største investeringsprosjektene (Nytt Østfoldsykehus og Nye Molde sjukehus). Dette medfører en risiko for at andre reelle alternativer blir valgt bort før analysene blir foretatt, og at de alternative løsningsforslagene man står igjen med til konseptfasen, i stor grad blir varianter over samme løsning. Konseptrapportene gir heller ikke en tilstrekkelig vurdering av alternativene fra konseptfasen. Ingen av rapportene inneholder en fullstendig analyse av alle alternativene. De driftsøkonomiske analysene er med unntak av to konseptrapporter bare foretatt for det ene foretrukne alternativet. Det er dessuten betydelige svakheter i de driftsøkonomiske analysene som ligger til grunn for de foretrukne investeringsalternativene i flere av prosjektene. Dette medfører usikkerhet knyttet til hvorvidt foretakene vil kunne håndtere de driftsøkonomiske konsekvensene. Det går i liten grad fram av konseptrapportene hvilke vurderinger som ligger til grunn for analysene som tallmaterialet bygger på. Videre inneholder ingen av rapportene risikovurderinger der det redegjøres for eventuelle risikoreduserende aktiviteter og kontrolltiltak. Driftsbesparelser i form av effektivisering inngår som en sentral del av inndekningen av de økte kost nadene ved investeringen i sju av de ni prosjektene. Selv om det i flere konseptrapporter for ventes en bemanningsøkning, skal dette mer enn veies opp med økte inntekter som følge av økt aktivitet. Flere av rapportene omtaler at de planlagte effektiviseringstiltakene vil medføre organisatoriske utfordringer og omstillinger for de ansatte. Det kalkuleres ikke med at dette vil medføre økte kostnader, blant annet når det gjelder utvikling av behandlingslinjer og kompetanse. Tre av helseforetakene forutsetter økte aktivitetsbaserte inntekter. For de to største prosjektene, Nye Molde sjukehus og Nytt Østfoldsykehus, er det lagt inn en forventet inntektsøkning som skal dekke inn rundt halvparten av den resultatforbedringen som skal bære byggets årlige merkostnader. Manglende bredde i alternativanalysen i tidligfaseplanleggingen, svakheter i de driftsøkonomiske analysene og manglende risikovurderinger i konseptrapportene gjør at det kan stilles spørsmål ved om de regionale helseforetakene i tilstrekkelig grad har basert investeringsprosjektene på et realistisk grunnlag. 7) Nytt Østfoldsykehus, Nye Molde sjukehus, Nye Nordlandssykehuset byggetrinn 2 5, Nytt senter for barn, unge og psykosomatisk medisin (BUSP) trinn 1, Nordlandssykehuset Vesterålen, Kronstad DPS, Ny barneavdeling Ålesund sjukehus, Ombygging operasjonsavdeling Sørlandet sykehus, Samlokalisering av psykiatrisk avdeling Sykehuset Namsos. 8.4 Utfordringer ved arbeidet med gevinstrealisering I de fleste byggeprosjekter vil det ligge forventninger om realisering av gevinster etter at pro- 56 Dokument 3:11 ( ) Rapport

75 sjektet er avsluttet. Allmenne kriterier for gevinstrealisering legger til grunn at det utarbeides en plan med oversikt over hvilke sentrale nyttevirkninger og/eller kostnadsbesparelser virksomheten tar sikte på å oppnå med tiltaket. Undersøkelsen viser at for to av de tre undersøkte prosjektene, Ahus og Stavanger Universitetssjukehus, er det utarbeidet planer for å sikre gevinstrealisering. Ahus sin plan var flerårig og ble etablert innenfor rammen av en større omorganiseringsprosess. Ved Stavanger Universitetssjukehus ble det utarbeidet en ettårig plan som omfattet en effektivisering av pasientflyten. St. Olavs Hospital har ikke utarbeidet en egen plan knyttet til kravet om gevinstrealisering, men har planlagt og dimensjonert sykehuset for å effektivisere pasient- og støtteprosesser. Undersøkelsen viser videre at for Ahus og Stavanger Universitetssjukehus er kravene som er stilt til gevinstrealisering, ikke innfridd. For det tredje prosjektet, St. Olavs Hospital, er det ikke mulig å isolere effekten av tiltakene for gevinstrealisering. Ved Ahus og Stavanger Universitetssjukehus viser undersøkelsen i tillegg at tiltakene for gevinstrealisering ikke har vært godt nok forankret i organisasjonen, ved at det ikke har vært enighet om tiltakene i planfasen eller implementeringen av tiltakene i driftsfasen. Ingen av prosjektene planla for øvrig en særskilt rapportering etter ferdigstillelse for å følge opp at kravet om gevinstrealisering ble nådd. God forankring blant både ledere og medarbeidere bidrar til å sikre gevinstrealisering, også når det gjelder en felles forståelse av beregningsgrunnlaget for gevinstuttaket. Dette er særlig viktig for å redusere sårbarheten og risikoen for at målene ikke nås ved implementering. Det er videre nødvendig at foretakene, både gjennom plan og gjennom oppfølging/rapportering, kan isolere effekter av enkeltstående tiltak for å realisere gevinster. Dette er nødvendig for å kunne måle status og framdrift for gevinstrealiseringen, og å skille ut effekten av tiltakene med tanke på at de faktisk er implementert og fungerer som planlagt. Det er også viktig å følge opp gevinstrealisering både i planperioden og i drifts-/oppstartsfasen. Når gevinstrealisering er lagt som premiss for investeringen, vil manglende prioritering av gevinstrealisering ha konsekvenser for helseforetakets driftøkonomiske balanse og evne til å håndtere merkostnader i ny driftsfase. Dokument 3:11 ( ) Rapport 57

76 9 Referanseliste Lover, forskrifter og regelverk Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999 nr. 61 (spesialisthelsetjenesteloven). Lov om helseforetak m.m. av 15. juni 2001 nr. 93 (helseforetaksloven). Annet regelverk og retningslinjer Reglement for økonomistyring i staten, fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 14. november SSØ (2006) SSØs veileder i samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering av IKT-prosjekter. Helsedirektoratet (2006) Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Helsedirektoratet (2009) Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Finansdepartementet (2008) Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ. Veileder nr. 1 Det sentrale styringsdokumentet og Veileder nr. 3 Felles begrepsapparat KS1. Norsk Standard NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk Prinsipper og struktur. Norsk Standard NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk Innhold og gjennomføring. Stortingsdokumenter Stortingsproposisjoner, odelstingsproposisjoner og stortingsmeldinger St.prp. nr. 1 ( ) For budsjettåret Helsedepartementet. St.prp. nr. 1 ( ) For budsjettåret Helse- og omsorgsdepartementet. St.prp. nr. 1 ( ) For budsjettåret Helse- og omsorgsdepartementet. St.prp. nr. 1 ( ) For budsjettåret Helse- og omsorgsdepartementet. St.prp. nr. 1 ( ) For budsjettåret Helse- og omsorgsdepartementet. Prp. 1 S. ( ) For budsjettåret Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal helseplan ( ) Særtrykk av St.prp. nr. 1 ( ) for Helse- og o msorgsdepartementet, kapittel 6. Ot.prp. nr. 66 ( ) Om lov om helseforetak m.m.(helseforetaksloven). Ot.prp. nr. 56 ( ) Om lov om endring i lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven). St.meld. nr. 22 ( ) Et mindre og bedre statlig eierskap. St.meld. nr. 13 ( ) Et aktivt og langsiktig eierskap. Innstillinger fra Stortinget Innst. S. nr. 243 ( ) Innstilling fra sosialkomiteen om spesialisthelsetjenestens økonomi og budsjett Dokumenter til Stortinget Dokument nr. 1 ( ) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret Utredninger NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle. NOU 2008:2 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak. Dokumentasjon fra forvaltningen Oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene for 2008, 2009 og Foretaksmøter mellom Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene for 2008, 2009 og 1. halvår Dokument 3:11 ( ) Rapport

77 Årlig melding fra de regionale helseforetakene for virksomheten i 2008 og Oppdragsdokumenter fra det regionale helseforetaket til Oslo Universitetssykehus HF, Sykehuset Telemark HF, Helse Stavanger HF, Helse Bergen HF, Helse Sunnmøre HF, St. Olavs Hospital HF, Nordlandssykehuset HF og Universitetssykehuset i Nord-Norge HF for 2008, 2009 og Foretaksmøter mellom det regionale helseforetaket og de ovennevnte helseforetakene for 2008, 2009 og 1. halvår Plan for strategisk utvikling Helse Sør-Øst RHF. Helse Helse Vest RHF. Handlingsprogram og Overordnet strategi Helse Midt-Norge RHF. Litteratur Knut Samset (2008) Prosjekt i tidligfasen, Tapir. Rapporter Sintef (2006) Konseptrapport Nye Nordlandssykehuset byggetrinn 2 5. Multiconsult (2008) Bygg og eiendom som strategisk virkemiddel for eff ektive helsetjenester. Sluttrapport fra Delprosjekt 1: Rollen som strategisk bygg- og eiendomsforvalter. (lenke: Multiconsult, NBEF og NTNU (2008) Ord og uttrykk innen eiendomsforvaltning fasilitetsstyring. NTNU (2010) Conceptrapport nr. 25: Regime for planlegging og beslutning i sykehusprosjekter. Andre kilder Helsedirektoratet (2010) Dokument 3:11 ( ) Rapport 59

78 Vedlegg: Oversikt over helseforetakene Helse- og omsorgsdepartementet Helse Nord (RHF) Helse Midt-Norge (RHF) Helse Vest (RHF) Helse Sør-Øst (RHF) - Helse Finnmark HF - Universitetssykehuset Nord-Norge HF - Nordlandssykehuset HF - Helgelandssykehuset HF - Sykehusapotek Nord HF - Helse Nord-Trøndelag HF - St. Olavs Hospital HF - Rusbehandling Midt-Norge HF - Sykehusapotekene i Midt-Norge HF - Helse Nordmøre og Romsdal HF - Helse Sunnmøre HF - Helse Bergen HF - Helse Fonna HF - Helse Førde HF - Helse Stavanger HF - Sjukehusapoteka Vest HF - Akershus universitetssykehus HF - Oslo universitetssykehus HF - Psykiatrien i Vestfold HF - Sunnaas sykehus HF - Sykehusapotekene HF - Sykehuset i Vestfold HF - Sykehuset Innlandet HF - Sykehuset Telemark HF - Sykehuset Østfold HF - Sørlandet sykehus HF - Vestre VIken HF RHF = regionale helseforetak HF = helseforetak 60 Dokument 3:11 ( ) Rapport

79 Trykk: 07 Gruppen AS 2011

80 Riksrevisjonen Pilestredet 42 Postboks 8130 Dep 0032 Oslo sentralbord telefaks

81 HELSETILSvnET I MØRE OG ROMSDAL Helse Nordmøre og Romsdal HF Parkveien Molde Att: direktør DERES REFJYOUR REF.: VAR REFJOUR REF.: DATO/DATE OIEIAN Virksomhetstilsyn med behandling av eldre med hjerneslag ved Helse Nordmøre og Romsdal HF, Molde sjukehus - avslutting av tilsyn Helsetilsynet i Møre og Romsdal viser til tilsyn med behandling av eldre med hjerneslag som ble gjennomfør 14. til ved Helse Nordmøre og Romsdal HF. Tilsynet ble gjennomført ved Kristiansund sykehus og Molde sjukehus. Det ble avdekket ett avvik ved tilsynet ved Molde sjukehus. Rapport fra tilsynet ble sendt virksomheten i brev datert I følgebrevet ble foretaket bedt om å gi en plan for hvordan og når avviket blir lukket. Slik plan ble oversendt i brev datert Helsetilsynet i Møre og Romsdal har i samråd med Helsetilsynet i Nord-Trøndelag og Helsetilsynet i Sør-Trøndelag vurdert de tiltakene som er satt i verk som tilstrekkelige. Tilsynet er derfor avsluttet. Kopi Statens helsetilsyn Postboks 8128 DEP 0032 OSLO Helsetilsynet i Nord-Trøndelag 7734 STEINKJER Helsetilsynet i Sør-Trøndelag 7468 TRONDHEIM Saksbehandler: seksjonssjef Einar Andersen V Postadresse : Telefon: Telefax: E-post: Web: Fylkeshuset www. fmmr.no 6404 Molde

82 Side 1 av 6 Org.nr HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET MØTEPROTOKOLL Møtetid kl Møtested: Quality Airport Hotell Værnes Saksnr.: 80/11-90/11 Arkivsaksnr.: 2011/17 Møtende medlemmer: Kolbjørn Almlid Toril Hovdenak Bjørg Henriksen Tore Brudeseth Jan Magne Dahle Asmund S. Kristoffersen Ellen Marie Wøhni Nils Håvard Dahl (forfall sak 83/11) Kirsti Leirtrø Olav Huseby Merethe Storødegård Forfall: Joar Olav Grøtting Perny-Ann Nilsen Regionalt brukerutvalg: Elin Gulvåg Brit Haugdahl Fra administrasjonen møtte: Adm. dir. Gunnar Bovim Administrasjonsleder Rita Bjørgan Holand (referent) Kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås Direktør for helsefag, forskning og utdanning Nils Hermann Eriksson Direktør for eierstyring Torbjørg Vanvik Direktør for samhandling Daniel Haga Økonomidirektør Anne Marie Barane HR direktør Sveinung Aune Kst. Direktør for Stab og prosjektstyring Ingerid Gunnerød Merknader: Innkalling til møtet ble sendt med e-post Sakspapirer ble lagt ut i styreadministrasjonen samme dag. Sak 87/11 vedlegg Statusrapportering Langtidsplan IKT ble lagt ut i styreadministrasjonen Sak 86/11 vedlegg Drøftingsprotokoll ble lagt ut i styreadministrasjonen

83 Side 2 av 6 Følgende dokumenter ble omdelt i møtet: Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg Styreleder Kolbjørn Almlid ønsket velkommen. Det var ingen kommentarer til innkalling og saksliste. Styreleder Kolbjørn Almlid ga innledningsvis en kort orientering om Statsbudsjettet Sak 80/11 Referatsaker - Møte i Regionalt brukerutvalg Uttalelse ang MR tilbud i Møre og Romsdal (lagt ut ) - Uttalelse fra Regionråd i Møre og Romsdal vedr. Helse Møre og Romsdal (lagt ut ) Leder i regionalt brukerutvalg Elin Gulvåg viste til referat fra møte i Regionalt brukerutvalg og spesielt RBUs vedtak i pkt 63/11 vedr. habilitering og rehabilitering. Sak 81/11 Statusrapport Helse Midt-Norge pr Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar statusrapporten til etterretning. 2. Styret forutsetter at administrerende direktør har tett oppfølging av helseforetakene slik at mål for ventetid og fristbrudd nås innen slutten av året. 3. Styret konstaterer at det er stor risiko for manglende måloppnåelse innen reduksjon av deltid. Styret er innforstått med at det er nødvendig å arbeide langsiktig med denne problemstillingen. 4. Styret tar rapporteringen vedrørende utdanning og kompetanse til etterretning, og ber om at tiltak skissert i saken hensyntas i det videre arbeidet. Protokoll Styremedlem Tore Brudeseth fremmet følgende tillegg til pkt. 3 (innskutt mellom de to foreslåtte setninger): Styret forutsetter at adm. dir har tett oppfølging av helseforetakene slik at vi nærmer oss måloppnåelse i reduksjon av deltid.

84 Side 3 av 6 Det ble først stemt over innstilling. Denne ble enstemmig vedtatt. Det ble videre stemt over tilleggsforslag til pkt.3. Dette ble også enstemmig vedtatt. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar statusrapporten til etterretning. 2. Styret forutsetter at administrerende direktør har tett oppfølging av helseforetakene slik at mål for ventetid og fristbrudd nås innen slutten av året. 3. Styret konstaterer at det er stor risiko for manglende måloppnåelse innen reduksjon av deltid. Styret forutsetter at adm. dir har tett oppfølging av helseforetakene slik at vi nærmer oss måloppnåelse i reduksjon av deltid. Styret er innforstått med at det er nødvendig å arbeide langsiktig med denne problemstillingen. 4. Styret tar rapporteringen vedrørende utdanning og kompetanse til etterretning, og ber om at tiltak skissert i saken hensyntas i det videre arbeidet. Sak 82/11 Tertialrapport Helsebygg Midt-Norge Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF tar Tertialrapport 1.tertial 2011 Helsebygg Midt-Norge og Tertialrapport 2. tertial 2011 til etterretning. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF tar Tertialrapport 1.tertial 2011 Helsebygg Midt-Norge og Tertialrapport 2. tertial 2011 til etterretning. Sak 83/11 Miljø og klimatiltak i spesialisthelsetjenesten status september 2011 Forslag til vedtak: Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport Miljø- og klimaprosjektet til orientering Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt

85 Side 4 av 6 Vedtak Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport Miljø- og klimaprosjektet til orientering Sak 84/11 Etisk handel i Helse Midt- Norge Forslag til vedtak: Styret i Helse Midt-Norge RHF tar saken til orientering. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak Styret i Helse Midt-Norge RHF tar saken til orientering. Sak 85/11 Høring - Forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter som følge av Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Forslag til vedtak: Styret i Helse Midt-Norge RHF ber adm. dir utforme høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet i tråd med saksgrunnlaget og diskusjonen i møtet. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak Styret i Helse Midt-Norge RHF ber adm. dir utforme høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet i tråd med saksgrunnlaget og diskusjonen i møtet. Sak 86/11 Metode for konsekvensvurdering ved omstilling i Helse Midt-

86 Side 5 av 6 Norge Forslag til vedtak: Styret ber adm dir om at framlagt metode for konsekvensutredning og forholdet til ROS-analyser legges til grunn i endringsprosesser i foretaksgruppen Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak Styret ber adm dir om at framlagt metode for konsekvensutredning og forholdet til ROS-analyser legges til grunn i endringsprosesser i foretaksgruppen Sak 87/11 Orienteringssaker Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF tar fremlagte orienteringssaker til orientering. I styremøte ble styret i Helse Midt-Norge RHF gitt følgende orienteringer: - Styreleder og direktørmøte 4. oktober Nytt fra foretaksgruppen - Statsbudsjettet Insourcing av ambulansetjenester - Handlingsplan IKT - Riksrevisjonens rapport vedr. Eiendomsforvaltningen Vedtak 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF tar fremlagte orienteringssaker til orientering. Sak 88/11 Eventuelt Det var ingen saker under eventuelt

87 Side 6 av 6 Sak 89/11 Vurdering av adm. dir lønn Saken ble lagt fram uten innstilling fra adm. dir Styret vedtok at adm. dir gis et tillegg på 4,2 % f.o.m Sak 90/11 Godkjenning og signering av protokoll Protokoll fra styremøte ble godkjent og signert. Neste styremøte blir 2. og 3. november Styreevaluering på kvelden 2. november 2011kl Ordinært styremøte 3. november. Ekstraordinært styremøte 14. november kl for behandling av budsjett. Stjørdal Kolbjørn Almlid Toril Hovdenak Merethe Storødegård Asmund S. Kristoffersen Olav Huseby Perny-Ann Nilsen Jan Magne Dahle Joar Olav Grøtting Kirsti Leirtrø Nils Håvard Dahl Tore Brudeseth Ellen Wøhni Bjørg Henriksen

88 BRUKARUTVALET I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Protokoll nr. 03/11 Møte Tilstades: X Medlemmer: Varamedlemmer: X Hanne Lilian Søvik X Ann Helene Skare X Edgar Bæverfjord Atle Tangen X Karsten Aak Turid Oldervik X Ingrid Løset Geir Rørvik X Hilde Marie Kleiven Martin Aanes X Kari Samdal Daniel Ask X Johannes J. Vaag X Jacob Strand Administrasjonen: Ass. direktør Helge Ristesund Kommunikasjonsrådgjevar Roland Mauseth (delvis i sak BU 2011/20) Sekretariatet: Helse Møre og Romsdal HF v/konsulent Gunn Elin Nygård

89 2 Møtet i brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF var på Molde sjukehus, Sagbakken Hus2 og starta kl Daniel Ask har meldt forfall. Ann Helene Skare møtte som vararepresentant. Kari Samdal gikk frå møtet kl Leiar Hanne Lilian Søvik ønskte medlemane og administrasjonen velkomne. I forbindelse med brukarutvalet si behandling av sak BU 2011/20 Oppfølging av føretaksprotokollen av 30. juni 2011 frå Helse Midt-Norge til Helse Møre og Romsdal oppfølging av Strategi 2020 var NRK Møre og Romsdal tilstades og intervjua leiar og nestleiar i brukarutvalet og filma i møtet. Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF behandla følgjande saker: BU 2011/17 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE Innstilling: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner innkalling og sakliste til møte Protokoll: BU 2011/20 vart behandla som første sak i møtet. På grunn av tidsnød vart resten av sakene utsett. Vedtak: Innkallinga til møtet vart godkjent. BU 2011/20 vart behandla som første sak i møtet. På grunn av tidsnød vart resten av sakene utsett. BU 2011/18 REFERATSAKER Innstilling: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek referatsakene til orientering. Vedtak: Saka vart utsett til neste møte.

90 3 BU 2011/19 ORIENTERING OM SAKER TIL STYREMØTE Innstilling: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek styresakene som blir lagt fram for behandling i styret for Helse Møre og Romsdal HF i møte til orientering. Vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF behandla sak BU 2011/20 (styresak 2011/48) som eiga sak. På grunn av tidsnød vart resten av styresakene ikkje gjennomgått. BU 2011/20 OPPFØLGING AV FØRETAKSPROTOKOLLEN AV 30. JUNI 2011 FRÅ HELSE MIDT-NORGE TIL HELSE MØRE OG ROMSDAL OPPFØLGING AV STRATEGI 2020 Ass. direktør Helge Ristesund orienterte om deltaljene i styresak 2011/48 - Oppfølging av føretaksprotokollen av 30. juni 2011 frå Helse Midt-Norge til Helse Møre og Romsdal oppfølging av Strategi Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF drøfta administrasjonen sitt forslag til oppfølging av føretaksprotokollen av 30. juni 2011 frå Helse Midt- Norge til Helse Møre og Romsdal oppfølging av Strategi 2020 og har følgjande kommentarar som brukarutvalet sitt vedtak i saka: Vedtak: Effektivisering av dei administrative støttefunksjonane Brukarutvalet er samde i administrasjonen sitt forslag til effektivisering av dei administrative støttefunksjonane. Brukarutvalet er opptatt av at innsparinga på 2 stillingar ved Pasientkøyrekontoret ikkje fører til eit svekka tilbod til pasientane. Organisering av det akuttkirurgiske tilbodet Brukarutvalet er glad for at fagmiljøa på sjukehusa nå konkret viser vilje til samarbeid og at dette ser positivt ut for framtida. Brukarutvalet viser til at gode logistikk- og transportrutinar av pasientar er særs viktig og ber om tilbakemelding frå administrasjonen om korleis dette blir i varetatt. Brukarutvalet ber administrasjonen syte for god kommunikasjon til befolkninga om behandlingstilbodet som sjukehusa gir, for ikkje å skape unødig bekymring i befolkninga.

91 4 Framtidig tilbod for barn og unge Brukarutvalet er samde i forslaget til organisering av det framtidige somatiske tilbodet for barn og unge. Brukarutvalet viser til administrasjonen sitt forslag om å samle det framtidige tilbodet for psykisk helsevern for barn og unge og har følgjande kommentarar: o Brukarutvalet viser til helseføretaket sine tre verdiar - tryggleik, respekt og kvalitet og viser til at nærleik til behandling, spesielt til denne sårbare gruppa barn som har behov for behandling innanfor psykisk helsevern har stor behov for nærleik til behandlingstilbod. o Brukarutvalet er ikkje sikker på at ambulante tenester er dekkjande nok for behovet for denne pasientgruppa. o Brukarutvalet er opptatt av at god pasientbehandling er styrt ut frå behov og ikkje ut frå økonomi. o Brukarutvalet er av den grunn usamde i forslaget om å samle det framtidige døgntilbodet for psykisk helsevern for barn og unge. Framtidig tilbod innan rehabilitering Brukarutvalet støtter innstillinga frå adm. direktør om omorganisering av rehabiliteringstilbodet i helseføretaket, men med følgjande klare oppfatningar: Brukarutvalet føreset at ingen tiltak blir avvikla før kommunane har fått etablert kompenserande tiltak og meiner det er feil å bygge ned det spesialiserte rehabiliteringstilbodet før ein ser konturane av samhandlingsreforma. Brukarutvalet ber om at retningslinjene for utskrivingsklare pasientar blir klargjort og er like for heile landet. Jakob Strand og Johannes J. Vaag fremma eigne forslag som etter gjennomgang i møtet vart korrigert og fremma som del av Brukarutvalet sitt vedtak: Brukarutvalet kan ikkje godta at plassar for rehabilitering vert lagt ned. Helse føretaket har i dag og skal også vidare ha ansvaret for den spesialiserte rehabiliteringa i fylket. Denne tenesta er i dag, utanom avdelinga på Ålesund sjukehus, lokalisert til Aure, Nevrohjemmet og Mork. Desse institusjonane gjev eit godt og variert tilbod til brukarane. Dei har kvar sine spesialitetar og. Til saman så har desse ein kapasitet på ca 70 senger. At forslaget som ligg føre legg opp til å omorganisering dette før det er bygd opp eit tilbod i kommunane for pasientar som ikkje treng spesialisert rehabilitering er brukarutvalet ueinig i. Det er helseføretaka som etter lova skal ha ansvaret for den spesialiserte rehabiliteringstenesta. Brukarutvalet er kjent med at eit utval som er i arbeid med ein slik grensegang og meiner at det ville vere klokt å vente til dette arbeidet er fullført. Å gjere forhasta omstillingar kan påføre brukarane/pasientane skade. Møre og Romsdal ligg alt i dag under landsgjennomsnittet for bruk av døgnrehabilitering. Brukarutvalet gjer oppmerksam på at det i samband med Samhandlingsreforma er sagt at ingen ting skal leggast ned på sjukehusa før kommunane er sett i stand til å overta det som skal falle på dei. Brukarutvalet sluttar seg elles til den uttale som brukarrepresentant Karsten Aak gav i arbeidsgruppa for rehabilitering.

92 5 I fall styret for helseføretaket Møre og Romsdal kjem til å vedta reduksjonar av sengeplassar og institusjonsnedlegging i tråd med mandat til arbeidsgruppe oppnemnd av administrerande direktør vedkomande framtidig tilbod innan rehabilitering pkt. 1.4 (s. 3), finn brukarutvalet ut i frå ei heilskapsvurdering å ville støtte tilrådinga frå administrerande direktør Astrid Eidsvik. Det vil seie omorganisering og flytting av Nevrohjemmet og reduksjon av sengekapasiteten ved Mork rehabiliteringssenter og Aure rehabiliteringssenter. BU 2011/21 EVENTUELT Representasjon frå Brukarutvalet i styremøte Karsten Aak og Hanne Lilian Søvik møter på styremøte i Ålesund som brukarutvalet sine representantar. Sletting av ventelister ved Nevrologisk avdeling, Molde sjukehus Ingrid Løset ber om ei orientering på neste møte. BU 2011/22 GODKJENNING AV PROTOKOLL NR. 03/11 FRÅ MØTE Innstilling: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner protokoll nr. 03/11 frå møte Vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner protokoll nr. 03/11 frå møte Møtet slutt kl Hanne Lilian Søvik Edgar Bæverfjord Karsten Aak Ingrid Løset Hilde Marie Kleiven Kari Samdal Ann Helene Skare Johannes J. Vaag Jakob Strand

93 ARBEIDSMILJØUTVALET FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Protokoll nr. 03/11 Møtedato: Representantar: Tilstades: x Vararepresentantar: For arbeidsgjevaren: X Astrid J. Eidsvik, Adm. direktør X Olav Finnøy, Personaldirektør X Anne Marie Andersson, Kst. Klinikksjef X Ketil L. Gaupset, Klinikksjef X Knut Nautvik, Klinikksjef X Oda Vederhus, Avdelingssjef X Jonny Eikrem, Klinikksjef Helge Ristesund, Ass. direktør Einar Myklebust, Ass. direktør Torstein Hole, Klinikksjef Merete Hagbø, Avdelingssjef Ståle Hoff, Klinikksjef Erik Gudbrandsen, Klinikksjef Svein Jensen, Avdelingssjef For arbeidstakarane: X Tor Rune Aarø, Unio Vibeke Storvik, Unio Trine Sevaldsen, Unio X Kaspara Nesseth Tørlen, Unio Karl Gimse, Unio Elise Vegsund, SAN Anette Lekve, Unio X Bjørnar Rovde, Unio Aina Rangsæter, Unio Hilde Furnes Johannesen, LO X Ivar Østrem, LO Jarle Rovde, LO X Jorunn Rønning, LO Siri Dyrset, LO Jan Arve Antonsen, LO X Marit Halonen Christiansen, Akademikerne Ralph Herter,Legeforeninge Kr.sund Bente Anita Wollstad, Ylf X Bjarte Jensen, Føretakshovudverneombod Anita Høgstøyl, Hovudverneombud Birgit Høidahl, Ass. hovudverneombud Frå bedriftshelsetenesta: Jorunn Aandal, Bedriftshelsetenesta Ålesund Frå administrasjonen: HMS-rådgjevar Paula Næss Skår Sekretariat: Helse Møre og Romsdal HF ved konsulent Gunn Elin Nygård

94 2 Møtet i Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF vart halde på Ålesund sjukehus, Administrasjonen, Styrerommet og starta kl Bjarte Jensen leia møtet og ønska medlemmene velkomne. Anette Lekve og Hilde Furnes Johannesen har meldt forfall. Bjørnar Rovde og Ivar Østrem møtte som varamedlemmer. Knut Nautvik forlét møtet kl , før avstemming i sak AMU 2011/22. Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF behandla følgjande saker: AMU 2011/19 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE TIL AMU- MØTE GODKJENNING AV PROTOKOLL NR 02/11 FRÅ MØTE Protokoll: Innkallinga vart godkjent. Saklista vart godkjent med følgjande endring av rekkjefølgje: AMU 2011/23 og AMU 2011/24 vart behandla etter sak AMU 2011/20. Vedtak: Innkalling og korrigert sakliste til møte i Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF vart godkjent. Protokoll nr. 02/11 frå møte vart godkjent. AMU 2011/20 ORIENTERING FRÅ ADMINISTRERANDE DIREKTØR - STATUS I HELSEFØRETAKET Innstilling: Adm. direktør vil gi ei muntleg orientering om oppfølging av tidligare saker og generell status for helseføretaket i møtet. Protokoll: Adm. direktør orienterte om aktuelle saker / avklarte spørsmål omkring: Status for samarbeidet mellom Helse Vest og Helse Midt-Norge om fødetilbodet ved Volda sjukehus Spørsmål knytt til statsbudsjettet og budsjettrammene for Helse Møre og Romsdal Omlegging av tilbodet på Larsnes til meir ambulant poliklinisk verksemd

95 3 Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Nordmøre og Romsdal HF tok orienteringane frå adm. direktør til orientering. AMU 2011/21 STATUSRAPPORT PR AKTIVITET - REKNESKAP - KVALITET Innstilling: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringa om Statusrapport pr Aktivitet - Rekneskap og Kvalitet til vitande. Protokoll: Marit Halonen Christiansen fremma følgjande tillegg til innstillinga: Arbeidsmiljøutvalet tek orienteringa til vitande. Arbeidsmiljøutvalet ser frå tala som er presenterte, til dømes med tanke på belegg på sengepostane, at det er stort arbeidspress i organisasjonen. I tillegg er det store omveltingar som kjem, og ein pressa situasjon. Vi vil berømme dei tilsette for resultata som vert leverte, inkludert dei økonomiske. Votering: Innstillinga og tilleggsforslaget frå Marit Halonen Christiansen vart samrøystes vedteke. Vedtak: 1. Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringa om Statusrapport pr Aktivitet - Rekneskap og Kvalitet til vitande. 2. Arbeidsmiljøutvalet tek orienteringa til vitande. Arbeidsmiljøutvalet ser frå tala som er presenterte, til dømes med tanke på belegg på sengepostane, at det er stort arbeidspress i organisasjonen. I tillegg er det store omveltingar som kjem, og ein pressa situasjon. Vi vil berømme dei tilsette for resultata som vert leverte, inkludert dei økonomiske AMU 2011/22 OPPFØLGING AV FØRETAKSPROTOKOLLEN AV 30. JUNI 2011 FRÅ HELSE MIDT-NORGE TIL HELSE MØRE OG ROMSDAL OPPFØLGING AV STRATEGI 2020 Adm. direktør orienterte om arbeidet med oppfølging av føretaksprotokollen av 30. juni - Strategi 2020 og om utfordringsbilde for neste års budsjett. Vedtak: I Arbeidsmiljøutvalet kom det fram ulike syn på dei faglege vegvala som er gjort i administrerande direktør sitt framlegg til vedtak. Å få semje i Arbeidsmiljøutvalet på alle desse punkta klarte ein ikkje å oppnå.

96 4 Arbeidsmiljøutvalet konsentrerte seg derfor om å gjere vedtak om prosess og arbeidsmiljøsituasjonen for tilsette, og fatta slikt vedtak: Arbeidsmiljøutvalet ser at Helse Møre og Romsdal er under sterkt økonomisk press frå Helse Midt-Noreg. Vi vil gjenta frustrasjonen over at vi som nytt helseføretak ikkje får ro til å bygge felles kultur, men snarare tvert om må rett inn i harde debattar som potensielt forsterkar lokale motsetnadar der helsearbeidarar frykter for det faglege tilbodet dei har bygd opp, og for arbeidsplassane sine. Som nytt føretak må vi først og fremst få bli kjende med kvarandre, og sjå korleis ein skal organisere seg for å ivareta kjerneverksemda. Når den overordna organiseringa er klar, kan ein sjå på dei einskilde delane. Helse Møre og Romsdal har blitt tvungne til å starte med delane, før den overordna strukturen er klar. Arbeidsmiljøutvalet ser at fristane har vore særs korte, og ein må pårekne at konsekvensutgreiinga, som gruppene sjølve peiker på, ikkje har vore optimal, omstenda tatt i betraktning. Arbeidsmiljøutvalet legg til grunn at alle omstillingsprosessar vert gjort i henhold til gjeldande lover og avtaleverk. Det må være særskilt fokus på ivaretaking av, og informasjon til, dei tilsette. AMU 2011/23 SLUTTRAPPORT EITTÅRIG ENGASJEMENT IA- KOORDINATOR I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Innstilling: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek sluttrapport for prosjektet eittårig engasjement IA-koordinator i tidlegare Helse Nordmøre og Romsdal HF til orientering. Protokoll: Oda Vederhus fremma følgjande tillegg til innstillinga: Arbeidsmiljøutvalet oppfordrar personalavdelinga til å vidareføre de erfaringar som er gjort i prosjektet i vidare organisering av IA-arbeidet. Votering: Innstillinga og tilleggsforslaget vart samrøystes vedteke. Vedtak: 1. Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek sluttrapport for prosjektet eittårig engasjement IA-koordinator i tidlegare Helse Nordmøre og Romsdal HF til orientering. 2. Arbeidsmiljøutvalet oppfordrar personalavdelinga til å vidareføre de erfaringar som er gjort i prosjektet i vidare organisering av IA-arbeidet.

97 5 AMU 2011/24 40-TIMARS GRUNNOPPLÆRING I HMS-ARBEID - OPPNEMNING AV ARBEIDSGRUPPE Innstilling: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF velgjer følgjande personar til å planlegge gjennomføring av 40-timars grunnopplæring i HMSarbeid: Bjarte Jensen, Hanne-Sofie Myrlie, Bodil Våge, Anita Høgstøyl og Paula Næss Skår. Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF velgjer følgjande personar til å planlegge gjennomføring av 40-timars grunnopplæring i HMSarbeid: Bjarte Jensen, Hanne-Sofie Myrlie, Bodil Våge, Anita Høgstøyl og Paula Næss Skår. AMU 2011/25 EVENTUELT Røykeforbod Det blir lagt fram ei sak til eit seinare møte om handtering av røykforbodet rundt institusjonane i helseføretaket. Kontorsituasjonen ved Kristiansund sjukehus og Molde sjukehus Det blir lagt fram ei sak til neste møte om kontorsituasjonen ved Kristiansund sjukehus og Molde sjukehus. AMU 2011/26 GODKJENNING AV PROTOKOLL NR 03/11 FRÅ MØTE Innstilling: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner protokoll nr. 03/11 frå møte Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner protokoll nr. 03/11 frå møte

98 6 Møtet slutt kl Astrid J. Eidsvik Olav Finnøy Anne Marie Andersson Ketil Gaupset Knut Nautvik Oda Vederhus Jonny Eikrem Tor Rune Aarø Kaspara Nesseth Tørlen Bjørnar Rovde Ivar Østrem Jorunn Rønning Marit Halonen Christiansen Bjarte Jensen

99 STYRET Sak 2011/47 Statusrapport pr Aktivitet - Rekneskap - Kvalitet Behandlast i: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato Saksbehandlar: Heidi Nilsen Arkivkode: Saksmappe: 2011/596 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal er særdeles nøgd med at føretaket i september har eit overskot i høve til budsjett og endra resultatkrav på 5,3 mill. kroner. 2. Styret er også nøgd med at ein ser ei betring i fleire av kvalitetsindikatorane denne månaden samanlikna med førre månad, men er likevel opptekne av at det må gjerast ein ekstra innsats framover for å nå måla, spesielt gjeld dette fristbrot og ventetid. Ålesund, 24. oktober 2011 Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: Ad-rapport pr Styrets rapport Styringsindikatorer til direktørmøte

100 2 Saksutgreiing: Resultatet i september viser eit samla overskot på 5,3 mill. kroner målt mot budsjett og endra resultatkrav. Resultatet er då korrigert for ekstra ramme til pensjonskostnader, ekstra pensjonskostnader og endra resultatkrav. Per september har Helse Møre og Romsdal eit korrigert negativt resultat på -7,8 mill. kroner. Meirkostnader knytt til lønsoppgjøret utgjer pr september 13,4 mill. kroner. DRG-aktiviteten er i september 212 DRG-poeng høgre enn budsjettert. Den samla DRGaktiviteten i Helse Møre og Romsdal ligg ved utgangen av september 241 DRG-poeng framfor budsjett. Sjukefråveret i helseføretaket viser ei positiv utvikling i høve til 2010 og er i september 6,8 % på Sunnmøre og 8,3% i Nordmøre og Romsdal. Brutto månadsverk er redusert med 26 i høve til same periode i Samanlikna med budsjett er det ei auke på 17 for føretaket samla. Samla for Helse Møre og Romsdal ligg ventetida for ordinært avvikla og ventande på 94 dagar for alle pasientgrupper, med og utan frist. Talet på fristbrot auka i løpet av sommaren, men er no på veg ned att. Totalt var det 194 fristbrot i veke 42 for Sunnmøre og 138 for Nordmøre og Romsdal. Det er eit mål at alle epikrisar skal sendast innan 7 dagar. På Sunnmøre var måloppnåinga 80 % i august, mens den i Nordmøre og Romsdal var 73%.

101 Helseføretak: Helse Møre og Romsdal Periode: September 2011 Administrerande direktørs rapport 1. Helsefag 1.1 Aktivitet Somatikk Tabell nr 1: Aktivitet somatikk pr Helse Møre og Romsdal Avvik tom forrige DRG-aktivitet (poeng) periode Avvik denne periode Avvik tom denne periode 3200 Kostnadskrevende legemidler utenfor sykehus Heldøgnpasienter Dagpasienter (eks dagkirurgi) Poliklinikk (inkl dagkirurgi) DRG-produksjon - egne pasienter behandlet i egen region DRG-produksjon - kjøp fra andre regioner Sum DRG-poeng "Sørge for" DRG-produksjon - egne pasienter behandlet i egen region Gjestepasienter - salg til andre regioner Sum DRG-poeng produsert i egen region Tabell nr 1: Aktivitet somatikk pr Nordmøre og Romsdal Avvik tom forrige DRG-aktivitet (poeng) periode Avvik denne periode Avvik tom denne periode Avvik % tom denne periode Avvik % tom denne periode 3200 Kostnadskrevende legemidler utenfor sykehus % 3201 Heldøgnpasienter % 3202 Dagpasienter (eks dagkirurgi) % 3204 Poliklinikk (inkl dagkirurgi) % DRG-produksjon - egne pasienter behandlet i egen region % 3205 DRG-produksjon - kjøp fra andre regioner % Sum DRG-poeng "Sørge for" % DRG-produksjon - egne pasienter behandlet i egen region % 321 Gjestepasienter - salg til andre regioner % Sum DRG-poeng produsert i egen region % Tabell nr 1: Akivitet somatikk pr Sunnmøre DRG-aktivitet (poeng) Avvik tom forrige periode Avvik denne periode Avvik tom denne periode Avvik % tom denne periode 3200 Kostnadskrevende legemidler utenfor sykehus Heldøgnpasienter Dagpasienter (eks dagkirurgi) Poliklinikk (inkl dagkirurgi) DRG-produksjon - egne pasienter behandlet i egen region DRG-produksjon - kjøp fra andre regioner Sum DRG-poeng "Sørge for" % DRG-produksjon - egne pasienter behandlet i egen region Gjestepasienter - salg til andre regioner Sum DRG-poeng produsert i egen region %

102 Den samla DRG-aktiviteten i Helse Møre og Romsdal ligg ved utgongen av september 241 DRG-poeng framføre budsjett. Resultatet for september ligg 212 DRG-poeng over budsjett for pasientar behandla ved eigne sjukehus. Internt i helseføretaket er det forskjellar i måloppnåing. I Nordmøre og Romsdal ligg ein 3 % bak budsjett når det gjeld eigenproduserte DRG-poeng, med negativ avvik også i september. Manglande måloppnåing for heildøgnspasientar gjeld både kirurgiske- og medisinske pasientar. Innanfor dagkirurgi/poliklinikk er det først og fremst dei kirurgiske avdelingane som har negativt avvik. På Sunnmøre ligg ein 3 % over budsjett per september. Aktiviteten på heildøgnspasientar har vært høg i september og spesielt innanfor ortopedi og barn. Det er også stor aktivitet ved poliklinikkane, størst aktivitet er det ved poliklinikkane innanfor medisinsk klinikk. Ei omlegging av kodinga i revmatologisk avdeling gjer at det som tidligare vart koda som innlagte dag no vert koda som poliklinikk. Dette gjev ein nedgang på dag samtidig som ein auke på poliklinikkane. Slik at deler av meiraktivitet på poliklinikken må sees i samanheng med denne omlegginga. 1.2 Ventetider, fristbrot og kvalitetsindikatorar Nordmøre og Romsdal Samla for Molde og Kristiansund er ventetida nå 106 dagar for ventande pasientar. Dette er ein nedgang på 5 dagar frå august. Lengst ventetid har ser vi innan fagområdet somatikk med ei ventetid på 109 dagar Ventetid pr fagområde, gj.nittlig ventetid ventande pasientar Fagområdet Som har ei ventetid på 109 dagar, nedgang på 5 dagar frå aug Fagområdet VOP har ei ventetid på 50 dagar, nedgang på 4 dagar frå aug Fagområdet BUP har ei ventetid på 48 dagar, nedgang på 23 dagar frå aug Fagområdet RUS har ei ventetid på 65 dagar, nedgang på 3 dagar frå aug Ventetid ordinert ventende, gjennomsnitt og median 2011 (Kilde NPR) Januar Febru ar Mars April Mai Juni Juli Augus t Septe mber Oktob er Novem ber Desem ber Gjennomsnitt Median Fristbrot Det ble registrert fristbrot på 7% av de ventande i september. Prosentvis er det fagområda RUS Kristiansund (52%) og BUP Kristiansund (33%) som har flest fristbrot.

103 For somatiske pasientar ble det registrert fristbrot på 2% av de ventande ved Molde sjukehus og 9% av de ventande ved Kristiansund sjukehus. Det er sterkt fokus i begge sjukehusa på å redusere tal fristbrot ytterlegare. Fristbrudd Jan Febr Mars Uke 12 Uke 13 Uke 14 Uke 15 Uke 16 Uke 17 Uke 18 Uke 19 Uke 20 Uke 21 Uke 22 Kristiansund Sjukehus Molde Sjukehus Tidligere HNR Uke 23 Uke 24 Uke 25 Uke 26 Uke 27 Uke 28 Uke 32 Uke 33 Uke 34 Uke 35 Uke 36 Uke 37 Uke 38 Uke 39 Uke 40 Uke 41 Uke 42 Tabell nr 4: Ventetider Nordmøre og Romsdal pr september 2011 Frekvens Forrige periode Teller denne periode Nevner denne periode Denne periode Endring fra forrige periode Ventetider Mål Gj.nittlig ventetid for ventende pasienter innen somatikk Mnd (5) Median ventetid for ventende pasienter innen somatikk Mnd (10) Gj.snittlig ventetid for ventende pasienter innen PHV for BUP Mnd (23) Median ventetid for ventende pasienter innen PHV for BUP Mnd (26) Gj.snittlig ventetid for ventende pasienter innen PHV for VOP Mnd (4) Median ventetid for ventende pasienter innen PHV for VOP Mnd (9) Gj.snittlig ventetid for ventende pasienter innen TSB Mnd (4) Median ventetid for ventende pasienter innen TSB Mnd (18) Andel fristbrudd for rettighetspasienter - for ventende pasienter Mnd 0 % 7 % 7 % - Antall pasienter med rett til nødvendig helsehjelp som har ventet over 1 år Mnd 14 4 (10) Epikrisetider Det har vært ei lita auke i andel utsendte epikrisar innan 7 dagar siste månad, men fortsatt må det fokuserast meir på dette området for å nå kravet om 100 %.

104 Epikrisetid - utvikling siste tre år Molde og Kristiansund 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Septem ber % 66 % 65 % 54 % 51 % 59 % 62 % 64 % 59 % 58 % 55 % 62 % % 66 % 60 % 64 % 57 % 70 % 72 % 70 % 72 % 71 % 72 % 63 % % 68 % 69 % 58 % 63 % 69 % 74 % 70 % 73 % Oktober Novemb er Desem ber Korridorpasientar Det er igjen auke i tal korridorpasientar i september. Det største problemet er ved kirurgiske/ortopediske poster i Molde. Disse har i same periode høgt tal utskrivingsklare pasientar som kan forklare noe av problemet. Korridorpasienter - utvikling siste tre år, antall Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Septem ber Oktobe r Novem ber Desem ber Tabell nr 5: Kvalitetsindikatorar for Nordmøre og Romsdal pr september Frekvens Forrige periode Teller denne periode Nevner denne periode Denne periode Endring fra forrige periode Kvalitetsindikatorer Mål Andel epikriser sendt ut innen en uke Mnd 100 % 70 % % 3,0 % Andel korridorpasienter Mnd 0 % 0,9 % ,2 % 0,3 %

105 1.3 Ventetider, fristbrot og kvalitetsindikatorar Sunnmøre Samla for Ålesund og Volda ligg ventetida no på 90 dagar for ventande pasientar. Dette er ein nedgong på 5 dagar frå august. Størst reduksjon er det i ventetida for somatiske pasientar er 91 dagar, ein reduksjon på 6 dagar frå august. Fagområdet SOM har ei ventetid på 91 dagar. Dette er ein reduksjon på 6 dagar frå august Fagområdet VOP har ei ventetid på 50 dagar. Dette er ein reduksjon på 3 dagar frå august Fagområdet BUP har ei ventetid på 85 dagar. Dette er ein reduksjon på 1 dag frå august Fagområdet RUS har ei ventetid på 31 dagar. Dette er ei auke på 2 dagar frå august Ventetid ventende, gjennomsnitt og median 2011 (Kilde NPR) Januar Februa r Mars April Mai Juni Juli August Septe mber Oktobe r Novem ber Desem ber Gjennomsnitt Median

106 Fristbrot Etter ei kraftig auke i talet på fristbrot i samband med ferieavviklinga i sommar held den trenden med reduksjon i talet på brot fram Talet på fristbrot vart i perioden redusert med 1,95% til 5,91% samanlikna med august Utvikling fristbrudd 2011 Antall fristbrudd Frekvens Utvikling over tid Forrige periode Teller denne periode Nevner denne periode Denne periode Endring fra forrige periode Ventetider Mål Gj.nittlig ventetid for ventende pasienter innen somatikk Mnd ,00 Median ventetid for ventende pasienter innen somatikk Mnd ,00 Gj.snittlig ventetid for ventende pasienter innen PHV for BUP Mnd ,00 Median ventetid for ventende pasienter innen PHV for BUP Mnd ,00 Gj.snittlig ventetid for ventende pasienter innen PHV for VOP Mnd ,00 Median ventetid for ventende pasienter innen PHV for VOP Mnd ,00 Gj.snittlig ventetid for ventende pasienter innen TSB Mnd ,00 Median ventetid for ventende pasienter innen TSB Mnd ,00 Andel fristbrudd for rettighetspasienter - for ventende pasienter Mnd 0 % 7,86 % ,91 % -1,95 % Antall pasienter med rett til nødvendig helsehjelp som har ventet over 1 år Mnd 10 9 Ålesund Volda Ålesund og Volda Epikriser Epikrisetida ser no ut til å stabilisere seg rundt 80% for Ålesund og Volda samla. Fordelt på sjukehusa er tala 83% for Ålesund sjukehus og 70% for Volda sjukehus. Kirurgisk avdeling i Volda har ei epikrisetid på 86% medan medisinsk avdeling igjen fell tilbake med ei oppnådd epikrisetid på 64% I Ålesund er det særleg barneavdelinga (70%), kvinneklinikken (75%) og voksenpsykiatrisk avdeling (57%) av dei store einingane som har utfordringar knytta til epikrisetid for september mnd.

107 Epikrisetid - utvikling siste tre år 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Septem ber % 57 % 61 % 54 % 56 % 58 % 56 % 65 % 57 % 55 % 62 % 51 % % 56 % 57 % 57 % 49 % 59 % 56 % 59 % 72 % 77 % 83 % 79 % % 80 % 76 % 65 % 72 % 77 % 69 % 80 % 80 % Oktober Novemb er Desemb er Korridorpasientar Talet på korridorpasientar i Ålesund og Volda utanom ortopedisk sengepost i Ålesund er historisk lågt for september mnd med berre 12 pasientar. Ved ortopedisk avdeling i Ålesund vart det registrert 53 korridorpasientar i september noko som utgjer 83% av alle korridorpasientar i Ålesund og Volda til saman. Avdelinga vil iverksette tiltak iht EQS 133 som er retningsline for flytting av pasientar ved akutt plassbehov. Dette har ikkje vorte gjennomført tidlegare. 200 Korridorpasienter - utvikling siste tre år, antall Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

108 Strykingar Vi ser ei auke i talet på strykingar ved Volda Sjukehus. Tala for sentral operasjon i Ålesund er på same nivå som førre mnd, medan ØNH rapporterer ein svært låg strykprosent til tross for høg aktivitet i september. Strykning Ålesund og Volda 18,10 % 16,10 % 14,10 % 12,10 % 10,10 % 8,10 % 6,10 % 4,10 % 2,10 % 0,10 % Januar Februa r Mars April Mai Juni Juli August Septe mber Volda 3,83 % 7,03 % 5,56 % 6,79 % 4,79 % 4,29 % 4,30 % 6,32 % 8,97 % ØNH Ålesund 13,48 5,61 % 4,88 % 5,81 % 12,37 10,67 19,05 12,90 6,90 % SOP Ålesund 9,80 % 8,46 % 9,39 % 5,45 % 7,60 % 9,68 % 6,21 % 10,10 9,36 % Oktobe r Novem ber Desem ber Frekvens Forrige periode Teller denne periode Nevner denne periode Denne periode Endring fra forrige periode Kvalitetsindikatorer Mål Andel epikriser sendt ut innen en uke Mnd 100 % 79,5 % ,23 % 0,7 % Andel korridorpasienter Mnd 0 % 0,35 % ,58 % 0,23 % Strykning Volda Mnd 6 % 6,32 % ,97 % 2,65 % Strykning Setralopr Ålesund Mnd 6 % 10,10 % ,92 % -0,18 % Strykning ØNH Ålesund Mnd 6 % 12,90 % ,90 % -6,00 %

109 2 Økonomi 2.1 Resultat September månad syner eit positivt korrigert resultat på ca 5,3 mill. kroner målt mot budsjett. Resultatet er da korrigert for ekstra ramme til pensjonskostnader, ekstra pensjonskostnader og utgiftsføring av kostnadene knytt til Nye Molde sjukehus. Korrigert resultat ved utgangen av september viser eit negativt avvik på 7,8 mill. kroner. 13,4 mill. kroner av underskotet kan knyttes til ekstra kostnader ved årets lønsoppgjer. Resultat pr september 2011 Helse Møre og Romsdal Avvik tom forrige periode Avvik denne periode Avvik tom denne periode Resultatavvik 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7 Andre driftskostnader Finansposter Årsresultat jf budsjett: Endra overskotskrav Kostnadsføring Nye Molde Sjukehus Resultat i fht nytt overskotskrav Sunnmøre Resultat pr september Sunnmøre Avvik tom Avvik denne periode Avvik tom denne periode forrige Resultatavvik periode 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Årsresultat jf budsjett: Endra overskotskrav Resultat i fht nytt overskotskrav Rekneskapen til Sunnmøre viser eit positivt korrigert resultat i september på 5,4 mill. kroner. Hittil i år viser korrigert resultat eit negativt avvik på -0,5 mill. kroner. Meirkostnader ved lønnsoppgjøret utgjer pr september 5,1 mill. kroner meir enn budsjettert. Inntekter I september månad har føretaket fått auka inntekter med 2,9 mill. kroner i samband med revidert nasjonalbudsjett for å dekkje auka pensjonskostnader i Dette er 1/12 del av tildelt løyving. Løyvinga er fordelt ut til helseføretaka etter prosentvis basisramme. Deler av løyvinga er heldt tilbake i det regionale føretaket. Dette gjer at det ikkje er samsvar mellom tildelt løyving og ekstra kostnader til pensjon. Sunnmøre har fått ei ramme som er 8,1 mill. kroner lågare enn auka i pensjonskostnader i Dette er løyst gjennom å

110 redusere resultatkravet tilsvarande. Nytt resultatkrav for Sunnmøre etter dette er eit overskot på 11,9 mill. kroner for Totalt er Sunnmøre tildelt 34,4 mill. kroner i auka løyving. 25,8 mill. kroner er inntektsført pr september. Dei pasientrelaterte inntektene viser ei meirinntekt i høve til budsjett på 3,8 mill. kroner i september. Dette skyldast i hovudsak høg aktivitet for innlagte pasientar og ved poliklinikkane. Det er også meirinntekter innanfor andre salsinntekter tenester på 2,6 mill. kroner i månaden. Dette skuldast ei periodisering vedr. ambulansebåtane som er mva-pliktig og ført over frå varekostnad. Der vil ein sjå ein meirkostnad i månaden som henger saman med auka inntekt. Hittil i år er dei pasientrelaterte inntektene ca 14 mill. kroner høgre enn budsjettert. Auka DRG-inntekter utgjer 12,7 mill. kroner av dette. Totalt er meirinntektene i september 9,1 mill. kroner og hittil i år 43,3 mill. kroner. Varekostnader Varekostnadene syner i september eit meirforbruk i høve til budsjett på 0,9 mill kroner. Meirkostnadene skuldast tilbakeføring av gamal periodisering i høve ambulansebåtane, i tillegg til rett periodisert beløp som skal fakturerast. Til saman 2,7 mill. kroner. Den nye periodiseringa ligg på salsinntektene. Netto kostnad i september som fylgje av periodiseringa er 0,8 mill. kroner. Hittil i år er det totalt eit meirforbruk på 11,1 mill. kroner. Dette skuldast først og fremst høgre utgifter til medikament, gjestepasientar og forbruksvarer. Lønskostnader Lønskostnadene syner eit meirforbruk på 4,9 mill. kroner i september og 50,6 mill. kroner hittil i år. Meirkostnader til lønsoppgjeret utgjer i september 1,3 mill. kroner (hittil i år 5,1 mill. kroner), mens 3,6 mill. kroner (hittil i år 31,9 mill. kroner) er knytt til høgre pensjonskostnader. Det er dermed eit lønsforbruk i balanse i månaden (hittil i år 13,6 mill. kroner). Meirforbruket hittil i år er knytt til overtid og vikarar. Andre driftskostnader Andre driftskostnader viser ein innsparing på 1,6 mill. kroner i september. Hittil i år er det eit positivt avvik på 12,8 mill. kroner. Innsparinga er blant anna knytt til kostnader til lokalar og innkjøp og leige av utstyr. Vidare er det innsparing knytt til samlekontoen andre kostnader. Finansposter Det er eit meirforbruk på finanskostnadene i august på 0,3 mill. kroner og 1,1 mill. kroner hittil i år. Avviket skuldast høgre kassakreditt og rente enn budsjettert.

111 Nordmøre og Romsdal Resultat pr september Nordmøre og Romsdal Avvik tom Avvik denne periode Avvik tom denne periode forrige Resultatavvik periode 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7 Andre driftskostnader Finansposter Årsresultat jf budsjett: Endra overskotskrav Kostnadsføring Nye Molde Sjukehus Resultat i fht nytt overskotskrav Rekneskapen til Nordmøre og Romsdal viser eit negativt korrigert resultat i august på 0,1 mill. kroner. Hittil i år er korrigert avvik på -7,3 mill. kroner. 8,3 mill. kroner kan knyttes til høgre lønsoppgjør enn budsjettert. I september utgjorde dette 1,8 mill. kroner. Inntekter Nordmøre og Romsdal har fått ei auka ramme til pensjonskostnader på 29,1 mill. kroner. Dette er 0,8 mill. kroner lågare enn auka i pensjonskostnader i Dette er løyst gjennom å redusere resultatkravet tilsvarande. Nytt resultatkrav for Nordmøre og Romsdal er sett til -0,8 mill. kroner for ,4 mill. kroner av tilleggsløyvinga er ført som inntekt i september (1/12). Dei pasientrelaterte inntektene var 2,1 mill. kroner lågare enn budsjettert i september. Det negative avviket knytt til pasientrelaterte inntektene er etter dette 4,4 mill. kroner hittil i år og skuldast i hovudsak lågare DRG aktivitet spesielt i høve innlagte pasientar. Dei andre inntektspostane er samla sett i balanse i september. Hittil i år viser rekneskapen ei meirinntekt på 24,4 mill. kroner. Varekostnader Varekostnadene viser i september eit mindreforbruk i høve budsjett på 1,6 mill kroner. Mindreforbruket skuldast mindre kjøp av gjestepasientplasser i hovudsak for somatiske pasientar. Hittil i år er det totalt eit mindreforbruk på 0,1 mill. kroner. Avviket er i realiteten eit meirforbruk då bufferen på 10 mill. kroner er budsjettert under varekostnader. Pr september betrar det resultatet med 7,5 mill. kroner. Løn Lønskostnadene viser eit meirforbruk på 4,3 mill. kroner i september og 37,4 mill. kroner hittil i år. Meirkostnader til lønsoppgjeret utgjer i september 1,8 mill. kroner (hittil i år 8,3 mill. kroner), mens 2,5 mill. kroner (hittil i år 22,4 mill. kroner) er knytt til høgre pensjonskostnader. Det er dermed eit lønsforbruk i balanse i månaden (hittil i år 6,7 mill. kroner). Meirforbruket er også i Nordmøre og Romsdal knytt til overtid og vikarar. Lønsoppgjeret er utbetalt for alle grupper. Dei reelle kostnadene viser seg å bli 2 mill. kroner høgare enn tidligare antatt. Meirkostnaden knytt til lønnsoppgjøret utgjer 10,6 mill. kroner over budsjett for 2011.

112 Andre driftskostnader Samla sett viser forbruket under 6- og 7-postane ein innsparing i september på 0,6 mill. kroner. Innsparinga er knytt til pasienttransport og utgifter til energi. Hittil i år er avviket 45,3 mill. kroner og skuldast i sin heilhet at Nye Molde Sjukehus er kostnadsført med planleggingskostnadene som tidlegare var aktivert i balansen. Finansposter Finanspostane viser er innsparing på 0,3 mill. kroner i september. Hittil i år er innsparingane på 1,6 mill. kroner i høve budsjett. Innsparinga fordeler seg likt mellom renter på innskot og sparte kassakredittrenter. 2.2 Prognose Prognosen syner eit negativt avvik på 13,1 mill. kroner. Dette er ei forbetring på 4,3 mill. kroner sidan førre rapportering. Endringa er gjort på bakgrunn av høg aktivitet og betre lønsprognose som fylgje av tiltak knytt til lønsoppgjeret. Underskotet er i sin heilhet knytt til meirkostnader ved lønsoppgjeret som utgjer 19,5 mill. kroner for føretaket. Prognose Helse Møre og Romsdal 2011 Endring Prognose - tom forrige periode Endring denne periode Endring tom denne periode endring fra budsjett 3 Inntekter Varekostnader (888) Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader (1 160) Finansposter -666 (260) -926 Årsprognose jf budsjett: (75 153) Endra overskuddskrav/resultatkrav Kostnadsføring Nye Molde sjukehus Resultat i fht nytt overskotskrav (17 458) (13 126) Under vises prognose for dei gamle føretaka. Prognose Sunnmøre 2011 Prognose - Endring tom forrige periode Endring denne periode Endring tom denne periode endring fra budsjett 3 Inntekter Varekostnader (888) Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader (1 160) Finansposter -666 (260) -926 Årsprognose jf budsjett: (17 049) Endra overskuddskrav/resultatkrav Korrigert resultat (8 949) (4 617) Prognose Nordmøre og Romsdal 2011

113 Prognose - Endring tom forrige periode Endring denne periode Endring tom denne periode endring fra budsjett 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter 0-0 Årsprognose jf budsjett: (58 104) Endra overskuddskrav/resultatkrav Kostnadsføring Nye Molde sjukehus Korrigert resultat (8 509) - (8 509) 2.3 Likviditet Ved utgangen av perioden er driftskreditten på Sunnmøre belasta med -269,3 mill. kr. Etter endring i løyving i samband med ekstra pensjonskostnader har vi fått ei øvre ramme for driftskreditten på 340 mill. kroner. Det er budsjettert med ein driftskreditt på 187,3 mill kroner ved utgangen av året. Men prognosen syner ein driftskreditt på 296,7 mill. kroner, altså 109,4 mill kr meir enn budsjettert. Avviket både i perioden og i prognosen skuldast at helseføretaket i 2010 fekk nedjustert basisramme pga endringar i pensjonskostnadene med ca 115 mill kroner. Trekket i basisramma vart gjort i aprilutbetalinga frå HMN. Dette trekket var ikkje budsjettert i likviditetsbudsjettet og innverkar dermed negativt også i årsprognosen for Ved utgangen av 2010 var kassakreditten Nordmøre og Romsdal 44,7 mill kroner. Pr. 30. september 2011 var den 30,0 mill kroner. Reguleringspremien i KLP vil bli betalt med 85 mill kroner i oktober. Dette er om lag som rekna med. Kassakredittgrensa er satt til 170 mill. kroner etter endring i løyving i samband med ekstra pensjonskostnader. Prognosen for 2011 er sett til 122 mill. kroner 2.4 Raskare tilbake På Sunnmøre er det alt gjort 352 henvisningar frå eigne ventelister i perioden. Talet på unike individ (poliklinikk) er 35 for september. Dette er innanfor hovudkategoriane "rehabilitering i sjukehus" og "anna - smerte". Akkumulert er talet på henvisningar 2316, medan talet på unike individ er 179. Det er inntektsført 0,6 mill kr i perioden. Akkumulert er det inntektsført 4,5 mill kr. Budsjettet for raskare tilbake blei for 2011 lagt 0,8 mill kroner høgre for Normøre og Romsdal enn kva den endelege ramma blei. Aktiviteten er tilpassa denne endringa og resultatet ligg no 0,4 mill kroner bak budsjett per september. Aktiviteten i september har høgre enn budsjettert, positivt avvik på 0,2 mill. kroner i månaden. 3 HR Ålesund / Volda 3.1 Bemanning/innleie

114 Årsverk Nordmøre og Romsdal Samme periode forrige år Endring samme periode forrige år Budsjett denne periode Denne Avvik ift Bemanning periode budsjett Brutto månedsverk utbetalt Totalt (1) Psykisk helsevern (9) - Fravær (22) Netto månedsverk utbetalt Årsverk Sunnmøre Samme periode forrige år Endring samme periode forrige år Budsjett denne periode Denne Avvik ift Bemanning periode budsjett Brutto månedsverk utbetalt Totalt (25) Psykisk helsevern Fravær (15) Netto månedsverk utbetalt (9) Det er ikkje avvik mellom drift og bemanningsbudsjett i september. 3.2 Sjukefråver Nordmøre og Romsdal Samme periode forrige år Endring samme periode forrige år Mål denne periode Denne Avvik Sykefravær snitt (%) periode ift mål Egenmelding 1,4 % 1,2 % -0,1 % 1,2 % 0,0 % Sykemelding 7,8 % 7,0 % -0,8 % 6,8 % -0,3 % Samlet for foretaket: 9,2 % 8,3 % -0,9 % 8,0 % 0,3 % Sunnmøre Samme periode forrige år Endring samme periode forrige år Mål denne periode Denne Avvik Sykefravær snitt (%) periode ift mål Egenmelding 1,2 % 1,3 % 0,1 % 1,2 % 0,1 % Sykemelding 6,2 % 5,5 % -0,7 % 6,0 % -0,5 % Samlet for foretaket: 7,3 % 6,8 % -0,5 % 7,2 % -0,4 % Sjukefråveret for september for Nordmøre og Romsdal var på 8,3% medan det for Sunnmøre var på 6,8%. For Sunnmøre er dette særs positivt, men også for Nordmøre og Romsdal er dette eit positivt tal. Det vert fokus på tidlegare og tettare oppfølging av sjukmeldte.

115 3.3 Deltid Ny rapportpresentasjon av deltid er ikkje ferdig. Det er gjennomført kartlegging av ufrivilling deltid våren Alle som har svart at dei ynskjer auka stillingsstorleik får oppfølging og samtale med næraste leiar. 4 Generell vurdering Per september har Helse Møre og Romsdal eit korrigert resultat på -7,7 mill. kroner. 13,4 mill. kroner av underskotet kan knyttes til ekstra kostnader ved årets lønsoppgjer. Det er ei utfordring at alle dei store klinikkane slit med underskot pr september. Spesielt er utfordringane store innanfor kirurgiområdet. Dei fire kirurgiske klinikkane har eit samla underskot pr september på 34,2 mill. kroner, kor kirurgien på Nordmøre og Romsdal står for 22,8 mill. kroner. Innsparingar og økonomisk buffer på fellesavdelingar og andre avdelingar/klinikkar er med på å redusere det totale underskotet.

116 September 2011 Kristiansund og Molde ØKONOMI (tall i hele tusen) Resultat samme periode 2010 Avvik hittil i 2010 Plan denne måned Resultat denne måned Resultat hittil i år Avvik hittil i år FORDELT PÅ HOVEDPOSTER: (3) Salgs- og driftsinntekt (4) Varekostnad (5) Lønnskostnad (6) Annen driftskostnad, av- og nedskrivning (7) Annen driftskostnad (8) Finansinntekt- og kostnad (9) Internavregninger (RES) Resultat FORDELT PÅ KLINIKKER: (00) Adm direktør (51) KLINIKK FOR KIRURGI OG AKUTTMEDISIN (52) KLINIKK FOR MEDISIN (53) KLINIKK FOR MEDISINSK SERVICE (54) KLINIKK FOR TEKNISK SERVICE (55) KLINIKK FOR VOKSENPSYKIATRI SUM Resultat

117 September 2011 Volda og Ålesund ØKONOMI (tall i hele tusen) Resultat samme Plan periode 2010 Avvik hittil i 2010 denne måned Resultat denne måned Resultat hittil i år Avvik hittil i år FORDELT PÅ HOVEDPOSTER: (3) Salgs- og driftsinntekt (4) Varekostnad (5) Lønnskostnad (6) Annen driftskostnad, av- og nedskrivning (7) Annen driftskostnad (8) Finansinntekt- og kostnad (9) Internavregninger (RES) Resultat FORDELT PÅ KLINIKKER: (1) KIRURGISK KLINIKK ÅLESUND (2) KIRURGISK KLINIKK VOLDA (3) MEDISINSK KLINIKK (090) SERVICEAVDELINGA (344) BARNE- OG UNGDOMSAVDELINGA (660) VOKSENPSYKIATRISK AVDELING (775) PSYKISK HELSEVERN FOR BARN OG UNGE (882) KLINIKK FOR LABORATORIEFAG (883) AVDELING FOR PATOLOGI (884) RADIOLOGISK AVDELING (885) KVALITETSSIKRING (900) FELLES PSYKIATRI 0 (901) ADMINISTRASJONSAVDELINGA (902) PERSONALAVDELINGA (903) ØKONOMIAVDELINGA (906) FAGAVDELINGA (909) FELLES SUM Resultat

118 DRG-produksjon hittil i år Kristiansund og Molde DRG-poeng INNLAGTE PASIENTER Budsjett Resultat Avvik Budsjett (51) KLINIKK FOR KIRURGI OG AKUTTMEDISIN hittil i år Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober 0 November 0 Desember 0 (52) KLINIKK FOR MEDISIN hittil i år Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober 0 November 0 Desember 0 Totalt somatikk alle klinikker hittil i år DRG-poeng POLIKLINIKK OG DAGPASIENTER Budsjett Resultat Avvik Budsjett (51) KLINIKK FOR KIRURGI OG AKUTTMEDISIN hittil i år Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober 0 November 0 Desember 0 (52) KLINIKK FOR MEDISIN hittil i år Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober 0 November 0 Desember 0 Totalt somatikk alle klinikker hittil i år DRG innlagte beregnet av avdelingsopphold

119 DRG-produksjon hittil i år Volda og Ålesund DRG-poeng INNLAGTE PASIENTER og INNLAGTE DAGPASIENTER Budsjett Resultat Avvik Budsjett KIRURGISK KLINIKK VOLDA hittil i år Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober 0 November 0 Desember 0 KIRURGISK KLINIKK ÅLESUND hittil i år Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober 0 November 0 Desember 0 MEDISINSK KLINIKK hittil i år Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober 0 November 0 Desember 0 BARNE- OG UNDOMSAVDELINGA hittil i år Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober 0 November 0 Desember 0 Totalt DRG-poeng innlagte pasientar alle klinikker hittil i år

120 DRG-poeng POLIKLINIKK OG DAGPASIENTER Budsjett Resultat Avvik Budsjett KIRURGISK KLINIKK VOLDA hittil i år Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober 0 November 0 Desember 0 KIRURGISK KLINIKK ÅLESUND hittil i år Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober 0 November 0 Desember 0 MEDISINSK KLINIKK ÅLESUND hittil i år Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober 0 November 0 Desember 0 BARNE- OG UNDOMSAVDELINGA hittil i år Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober 0 November 0 Desember 0 Totalt DRG-poeng polikliniske pasientar alle klinikker hittil i år DRG TOTALT kliniske avdelingar DRG TOTALT pasientadm.legemiddelbehandling

121 September 2011 Avvik fra Kristiansund og Molde Resultat samme periode Resultat Resultat plan 2010 Plan denne periode Plan hittil i hittil i år hittil i år POLIKLINIKK Antall konsultasjoner Totalt Derav ØH denne periode Totalt Derav ØH år Totalt Derav ØH Totalt AVD. KIRURGI OG AKUTT KR.SUND AVD. KIRURGI OG AKUTT MOLDE AVD. FØDSELSHJELP OG KVINNESYKD MEDISINSK AVD. KR.SUND MEDISINSK AVD. MOLDE NEVROLOGISK AVD AVD. FOR BARN/UNGE SOMATIKK AVD. FOR BARN/UNGE PSYKIATRI KLINIKK FOR MEDISINSK SERVICE KLINIKK FOR VOKSENPSYKIATRI HNR TOTALT Kristiansund og Molde RADIOLOGI i kostnadsvekter Resultat s. måned 2010 Resultat denne måned Hittil i 2010 Hittil i år Avvik i.f.t CT inneliggende CT poliklinikk Diverse inneliggende Diverse poliklinikk MR inneliggende MR poliklinikk RTG inneliggende RTG poliklinikk UL inneliggende UL poliklinikk TOTALT

122 September 2011 Avvik fra Volda og Ålesund Resultat samme periode Resultat Resultat plan 2010 Plan denne periode Plan hittil i hittil i år hittil i år POLIKLINIKK Antall konsultasjoner Totalt Derav ØH denne periode Totalt Derav ØH år Totalt Derav ØH Totalt KIRURGISK AVDELING ÅLESUND TANN- OG KJEVEKIRURGISK AVDELING ORTOPEDISK AVDELING KIRURGISK AVDELING VOLDA ØNH-AVDELINGA AUGEAVDELINGA KVINNEKLINIKKEN MEDISINSK AVDELING ÅLESUND KREFTAVDELINGA MEDISINSK AVDELING VOLDA HUDAVDELING NEVROLOGISK AVDELING BARNE- OG UNGDOMSAVDELINGA REVMATOLOGISK AVDELING AVDELING FOR FYS. MED. OG REHAB PSYKISK HELSEVERN FOR BARN OG UNGE VOKSENPSYKIATRISK AVDELING ANESTESIAVDELINGA KLINIKK FOR LABORATORIEFAG HNR TOTALT Resultat Volda og Ålesund RADIOLOGI i Resultat s. denne Avvik i.f.t. kostnadsvekter måned 2010 måned Hittil i 2010 Hittil i år 2010 CT inneliggende CT poliklinikk Diverse inneliggende Diverse poliklinikk MR inneliggende MR poliklinikk RTG inneliggende RTG poliklinikk UL inneliggende UL poliklinikk TOTALT

123 September 2011 Kristiansund og Molde KAPASITETSUTNYTTELSE Resultat hittil i 2010 Gj.sn. Resultat denne måned Gj.sn. Resultat hittil i år Liggedøgn Opphold Liggedøgn liggetid Opphold Liggedøgn liggetid Opphold Liggedøgn AVD. KIRURGI OG AKUTT KR.SUND , , ,41 AVD. KIRURGI OG AKUTT MOLDE , , ,39 AVD. FØDSELSHJELP OG KVINNESYKD , , ,84 MEDISINSK AVD. KR.SUND , , ,62 MEDISINSK AVD. MOLDE , , ,26 NEVROLOGISK AVD , , ,50 AVD. FOR BARN/UNGE SOMATIKK , , ,26 AVD. FOR BARN/UNGE PSYKIATRI , , ,20 KLINIKK FOR MEDISINSK SERVICE , , ,32 KLINIKK FOR VOKSENPSYKIATRI , , ,58 Pasienthotell Molde , , ,85 HNR TOTALT , , ,86 Gj.sn. liggetid Resultat Resultat Resultat gjennomsnitt 2010 denne måned hittil i år Innleggelser denne måned Senger og utnyttingsgrad Senger % utnyttelse Senger % utnyttelse % utnyttelse Totalt ØH AVD. KIRURGI OG AKUTT KR.SUND % % 81 % AVD. KIRURGI OG AKUTT MOLDE % % 84 % AVD. FØDSELSHJELP OG KVINNESYKD % % 68 % MEDISINSK AVD. KR.SUND % % 86 % MEDISINSK AVD. MOLDE % % 101 % NEVROLOGISK AVD % % 96 % AVD. FOR BARN/UNGE SOMATIKK % % 51 % AVD. FOR BARN/UNGE PSYKIATRI 6 46 % 6 50 % 45 % KLINIKK FOR MEDISINSK SERVICE % % 86 % 56 0 KLINIKK FOR VOKSENPSYKIATRI % % 100 % Pasienthotell Molde (6) 2 % (6) 2 % 1 % HNR TOTALT % % 88 %

124 September 2011 Volda og Ålesund KAPASITETSUTNYTTELSE Resultat hittil i 2010 Gj.sn. Resultat denne måned Gj.sn. Resultat hittil i år Liggedøgn Opphold Liggedøgn liggetid Opphold Liggedøgn liggetid Opphold Liggedøgn KIRURGISK AVDELING ÅLESUND , , ,22 TANN- OG KJEVEKIRURGISK AVDELING , , ,64 ORTOPEDISK AVDELING , , ,90 KIRURGISK AVDELING VOLDA , , ,02 ØNH-AVDELINGA , , ,58 AUGEAVDELINGA , , ,73 KVINNEKLINIKKEN , , ,38 MEDISINSK AVDELING ÅLESUND , , ,07 KREFTAVDELINGA , , ,61 MEDISINSK AVDELING VOLDA , , ,73 NEVROLOGISK AVDELING , , ,76 BARNE- OG UNGDOMSAVDELINGA , , ,82 BARNE- OG UNGDOMSAVD. NEONATAL , , ,94 REVMATOLOGISK AVDELING , , ,23 AVDELING FOR FYS. MED. OG REHAB , , ,01 MORK REHABILITERINGSSENTER , , ,62 PSYKISK HELSEVERN FOR BARN OG UNGE , , ,86 VOKSENPSYKIATRISK AVDELING , , ,38 ÅSE HOTELL , ,71 HSM TOTALT , , ,57 Gj.sn. liggetid Resultat Resultat Resultat gjennomsnitt 2010 denne måned hittil i år Innleggelser denne måned Senger og utnyttingsgrad Senger % utnyttelse Senger % utnyttelse % utnyttelse Totalt ØH KIRURGISK AVDELING ÅLESUND % % 101 % TANN- OG KJEVEKIRURGISK AVDELING 1 45 % % 6 1 ORTOPEDISK AVDELING % % 105 % KIRURGISK AVDELING VOLDA 20,5 94 % % 103 % ØNH-AVDELINGA 7 48 % % 117 % AUGEAVDELINGA % % 109 % 8 3 KVINNEKLINIKKEN % % 73 % MEDISINSK AVDELING ÅLESUND % % 108 % KREFTAVDELINGA % % 105 % MEDISINSK AVDELING VOLDA 29,5 106 % % 113 % NEVROLOGISK AVDELING % % 97 % 16 3 BARNE- OG UNGDOMSAVDELINGA % % 119 % BARNE- OG UNGDOMSAVD. NEONATAL % % 118 % REVMATOLOGISK AVDELING 6 62 % 6 49 % 83 % 31 3 AVDELING FOR FYS. MED. OG REHAB % % 78 % 33 1 MORK REHABILITERINGSSENTER % % 106 % 24 0 PSYKISK HELSEVERN FOR BARN OG UNGE 6 65 % % 125 % 10 7 VOKSENPSYKIATRISK AVDELING % % 115 % ÅSE HOTELL % 48 % ANESTESI SMERTEBEHANDLING 5 0 HSM TOTALT % % 101 %

125 UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER MOLDE SJUKEHUS Antall pasienter Kommune Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1439 VÅGSØY MOLDE KRISTIANSUND VESTNES RAUMA NESSET MIDSUND SANDØY AUKRA FRÆNA EIDE AVERØY GJEMNES SUNNDAL Totalt Antall døgn Kommune Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Hittil i år 1439 VÅGSØY MOLDE KRISTIANSUND VESTNES RAUMA NESSET MIDSUND SANDØY AUKRA FRÆNA EIDE AVERØY GJEMNES SUNNDAL Totalt

126 UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER KRISTIANSUND SJUKEHUS Antall pasienter Kommune Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1502 MOLDE 1505 KRISTIANSUND VESTNES 1545 MIDSUND EIDE AVERØY GJEMNES TINGVOLL SUNNDAL SURNADAL HALSA SMØLA AURE MOSKENES 1 Totalt Antall døgn Kommune Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Hittil i år 1502 MOLDE KRISTIANSUND VESTNES MIDSUND EIDE AVERØY GJEMNES TINGVOLL SUNNDAL SURNADAL HALSA SMØLA AURE MOSKENES 6 6 Totalt

127 UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER ÅLESUND SJUKEHUS Antall pasienter Kommune Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1504 ÅLESUND VANYLVEN SANDE HERØY ULSTEIN HAREID VOLDA ØRSTA ØRSKOG NORDDAL STRANDA STORDAL SYKKYLVEN SKODJE SULA GISKE HARAM VESTNES RAUMA 1 1 Totalt Antall døgn Kommune Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Hittil i år 1504 ÅLESUND VANYLVEN SANDE HERØY ULSTEIN HAREID VOLDA ØRSTA ØRSKOG NORDDAL STRANDA STORDAL SYKKYLVEN SKODJE SULA GISKE HARAM VESTNES RAUMA Totalt

128 UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER VOLDA SJUKEHUS Antall pasienter Kommune Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1511 VANYLVEN SANDE HERØY ULSTEIN HAREID VOLDA ØRSTA Totalt Antall døgn Kommune Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Hittil i år 1511 VANYLVEN SANDE HERØY ULSTEIN HAREID VOLDA ØRSTA Totalt

129 September 2011 Kristiansund og Molde Resultat gjennomsnitt 2010 Opphold denne måned Resultat denne måned Resultat hittil i år Avvik hittil i år i forhold til krav = > 80% KVALITETSINDIKATORER Epikrisetid AVD. KIRURGI OG AKUTT KR.SUND 64 % % 70 % -10 % AVD. KIRURGI OG AKUTT MOLDE 71 % % 64 % -16 % AVD. FØDSELSHJELP OG KVINNESYKD. 66 % % 78 % -2 % MEDISINSK AVD. KR.SUND 54 % % 64 % -16 % MEDISINSK AVD. MOLDE 70 % % 63 % -17 % NEVROLOGISK AVD. 78 % % 68 % -12 % AVD. FOR BARN/UNGE SOMATIKK 66 % % 74 % -6 % AVD. FOR BARN/UNGE PSYKIATRI 65 % % 55 % -25 % KLINIKK FOR MEDISINSK SERVICE 82 % % 85 % 5 % KLINIKK FOR VOKSENPSYKIATRI 57 % % 64 % -16 % HNR TOTALT 67 % % 67 % -13 % Resultat gjennomsnitt 2010 Resultat denne måned Avvik i forhold til krav = < 5 %, denne måned Strykninger operasjonsprogram AVD. KIRURGI OG AKUTT KR.SUND KIRURGI 10,7 % 9,5 % -4,5 % ORTOPEDI 9,2 % 3,3 % 1,7 % GYNEKOLOGI 1,8 % 3,8 % 1,2 % ØNH 6,8 % 20,0 % -15,0 % AVD. KIRURGI OG AKUTT MOLDE KIRURGI 7,6 % 8,3 % -3,3 % ORTOPEDI 8,3 % 8,1 % -3,1 % GYNEKOLOGI 4,8 % 8,6 % -3,6 % ØNH/TANN-KJEVE 12,1 % 10,7 % -5,7 % ØYE 1,7 % 0,0 % 5,0 % HNR TOTALT 7,6 % 7,2 % -2,2 % Resultat gj.sn. pr. dag Avvik i forhold til krav = 0 dager med Korridorpasienter Gj.sn. pr. dag 2010 denne måned korridorpasienter, denne måned AVD. KIRURGI OG AKUTT KR.SUND 0,4 0,3-8 dager AVD. KIRURGI OG AKUTT MOLDE 0,9 1,0-30 dager MEDISINSK AVD. KR.SUND 0,1 0,0 0 MEDISINSK AVD. MOLDE 0,7 0,2-5 dager NEVROLOGISK AVD. 0,7 0,6-19 dager KLINIKK FOR VOKSENPSYKIATRI 0,0 0,0 0 HNR TOTALT 2,9 2,1-62 dager

130 September 2011 Volda og Ålesund Resultat gjennomsnitt 2010 Opphold denne måned Resultat denne måned Resultat hittil i år Avvik hittil i år i forhold til krav = > 80% KVALITETSINDIKATORER Epikrisetid KIRURGISK AVDELING ÅLESUND 62 % % 78 % -2 % KIRURGISK AVDELING VOLDA 77 % % 82 % 2 % TANN- OG KJEVEKIRURGISK AVDELING 9 % 6 67 % 64 % -16 % ORTOPEDISK AVDELING 60 % % 82 % 2 % ØNH-AVDELINGA 82 % % 90 % 10 % AUGEAVDELINGA 75 % 6 83 % 86 % 6 % AKUTTAVDELINGA VOLDA % 76 % -4 % KVINNEKLINIKKEN 61 % % 76 % -4 % KREFTAVDELINGA 78 % % 82 % 2 % MEDISINSK AVDELING ÅLESUND 60 % % 79 % -1 % MEDISINSK AVDELING VOLDA 52 % % 62 % -18 % REVMATOLOGISK AVDELING 64 % % 82 % 2 % AVD. FOR FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING 91 % % 88 % 8 % NEVROLOGISK AVDELING 76 % % 92 % 12 % MORK REHABILITERINGSSENTER 58 % % 93 % 13 % BARNE- OG UNGDOMSAVDELINGA 72 % % 79 % -1 % VOKSENPSYKIATRISK AVDELING 65 % % 79 % -1 % PSYKISK HELSEVERN FOR BARN OG UNGE 72 % % 75 % -5 % HSM TOTALT 64 % % 77 % -3 % Resultat Resultat Avvik i forhold til krav = < 5 %, denne Strykninger operasjonsprogram gjennomsnitt 2010 denne måned måned VOLDA SJUKEHUS 5,3 % 9,0 % -4,0 % KIRURGI 6,1 % 12,2 % -7,2 % ORTOPEDI 5,3 % 7,8 % -2,8 % GYNEKOLOGI 3,5 % 2,9 % 2,1 % ÅLESUND SJUKEHUS 10,0 % 9,3 % -4,3 % ANESTESI 10,5 % 9,1 % -4,1 % GYNEKOLOGI 11,5 % 15,7 % -10,7 % KIRURGI 7,2 % 6,2 % -1,2 % MEDISIN 4,5 % 19,0 % -14,0 % ODONTOLOGI 5,6 % 12,5 % -7,5 % ORTOPEDI 9,6 % 10,1 % -5,1 % ØNH 15,6 % 6,9 % -1,9 % HSM TOTALT 9,0 % 9,2 % -4,2 % Resultat gj.sn. pr. dag Avvik i forhold til krav = 0 dager med Korridorpasienter Gj.sn. pr. dag 2010 denne måned korridorpasienter, denne måned AVD. KIRURGI OG AKUTT VOLDA 0,0-1 dag MEDISINSK AVD. VOLDA 0,1-2 dager AVD. KIRURGI OG AKUTT ÅLESUND 0,0-1 dag MEDISINSK AVD. ÅLESUND 0,3-8 dager ORTOPEDISK AVDELING ÅLESUND 1,8-53 dager AVD. FOR BARN OG UNGE 0,0 0 KVINNEKLINIKKEN ÅLESUND 0,0 0 HSM TOTALT 0,5 2,2-65 dager

131 Andel epikriser sendt innen 7 dager etter utskrivning 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % jan.10 feb.10 mar.10 apr.10 mai.10 jun.10 jul.10 aug.10 sep.10 okt.10 nov.10 des.10 jan.11 feb.11 mar.11 apr.11 mai.11 jun.11 jul.11 aug.11 sep.11 Somatikk HNR 64 % 69 % 61 % 65 % 57 % 69 % 72 % 72 % 72 % 72 % 72 % 65 % 58 % 69 % 69 % 59 % 63 % 69 % 73 % 71 % 73 % Psykiatri HNR 47 % 47 % 51 % 54 % 53 % 84 % 74 % 45 % 70 % 58 % 57 % 48 % 41 % 64 % 65 % 54 % 61 % 76 % 80 % 61 % 73 % Totalt HNR 63 % 67 % 60 % 64 % 57 % 70 % 72 % 70 % 72 % 71 % 71 % 63 % 57 % 68 % 69 % 58 % 63 % 69 % 74 % 70 % 73 %

132 Andel epikriser sendt innen 7 dager etter utskrivning 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % jan.11 feb.11 mar.11 apr.11 mai.11 jun.11 jul.11 aug.11 sep.11 Somatikk HSM 85 % 79 % 79 % 73 % 73 % 76 % 67 % 82 % 82 % Psykiatri HSM 82 % 83 % 94 % 72 % 76 % 74 % 86 % 83 % 63 % Totalt HSM 85 % 79 % 79 % 72 % 73 % 76 % 68 % 82 % 80 %

133 Andel strykninger av planlagte operasjoner 14 % 12 % 10 % %-andel av planlagte 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 jan. 11 feb. 11 mar. 11 apr. 11 mai. 11 jun. 11 jul. 11 aug. 11 sep. 11 Molde Sjukehus 5,3 % 6,1 % 6,6 % 5,6 % 7,1 % 8,3 % 8,3 % 8,2 % 9,7 % 8,7 % 6,2 % 6,5 % 10,1 % 5,1 % 8,9 % 7,8 % 11,0 % 10,5 % 2,6 % 4,8 % 7,5 % Kristiansund Sykehus 9,8 % 5,5 % 6,8 % 9,1 % 11,4 % 6,0 % 9,5 % 11,5 % 10,5 % 4,8 % 9,1 % 10,4 % 8,5 % 8,4 % 5,4 % 4,3 % 3,0 % 4,0 % 4,2 % 7,2 % 6,5 % HNR totalt 7,0 % 5,9 % 6,7 % 7,0 % 8,9 % 7,4 % 8,9 % 9,5 % 10,0 % 7,3 % 7,2 % 7,5 % 9,5 % 6,2 % 7,6 % 6,7 % 7,9 % 8,0 % 3,2 % 5,6 % 7,2 %

134 Strykninger planlagte operasjoner 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % jan. 11 feb. 11 mar. 11 apr. 11 mai. 11 jun. 11 jul. 11 aug. 11 sep. 11 Volda Sjukehus 3,8 % 7,0 % 5,6 % 6,8 % 4,8 % 4,3 % 4,3 % 6,3 % 9,0 % Ålesund Sjukehus 10,6 % 8,0 % 8,6 % 5,5 % 8,4 % 9,8 % 7,8 % 10,4 % 9,3 % HSM totalt 9,1 % 7,8 % 7,9 % 5,8 % 7,5 % 8,5 % 6,6 % 9,0 % 9,2 %

135 Antall korridorpasienter mar.10 apr.10 mai.10 jun.10 jul.10 aug.10 sep.10 okt.10 nov.10 des.10 jan.11 feb.11 mar.11 apr.11 mai.11 jun.11 jul.11 aug.11 sep.11 AVD. KIRURGI OG AKUTT KR.SUND AVD. KIRURGI OG AKUTT MOLDE MEDISINSK AVD. KR.SUND MEDISINSK AVD. MOLDE NEVROLOGISK AVD. AVDELING FOR VOKSENPSYKIATRI feb.10 jan.10

136 Antall korridorpasienter jan.11 feb.11 mar.11 apr.11 mai.11 jun.11 jul.11 aug.11 sep.11 AVD. KIRURGI OG AKUTT VOLDA MEDISINSK AVD. VOLDA AVD. KIRURGI OG AKUTT ÅLESUND MEDISINSK AVD. ÅLESUND ORTOPEDISK AVDELING ÅLESUND AVD. FOR BARN OG UNGE KVINNEKLINIKKEN ÅLESUND

137 Fristbrudd Jan Febr Mars Uke 12 Uke 13 Uke 14 Uke 15 Uke 16 Uke 17 Uke 18 Uke 19 Uke 20 Uke 21 Kristiansund Sjukehus Molde Sjukehus Tidligere HNR Uke 22 Uke 23 Uke 24 Uke 25 Uke 26 Uke 27 Uke 28 Uke 32 Uke 33 Uke 34 Uke 35 Uke 36 Uke 37 Uke 38 Uke 39 Uke 40 Uke 41 Fristbrudd jan 07.feb 07.mar 14.mar 21.mar 28.mar 04.apr 11.apr 25.apr 02.mai 09.mai 16.mai 23.mai 30.mai 06.jun 13.jun 20.jun 25.jul 01.aug 08.aug 15.aug 22.aug 29.aug 05.sep 12.sep 19.sep 26.sep 03.okt 10.okt 17.okt Ålesund Volda Totalt

138 September 2011 Fagområde Jan Feb Mar Apr Mai Juli Aug Sep 2011 Helse Møre og Romsdal Somatisk Uten rett Ant ord. avviklet Helse Møre og Romsdal Somatisk Uten rett Gjsn v.tid avviklet Helse Møre og Romsdal Somatisk Uten rett Ant ventende Helse Møre og Romsdal Somatisk Uten rett Gjsn v.tid ventende Helse Møre og Romsdal Somatisk Uten rett Ant nyhenviste Helse Møre og Romsdal Somatisk Uten rett Brudd vurderingsfrist Helse Møre og Romsdal Somatisk Uten rett Ant fristbrudd ventende Helse Møre og Romsdal Somatisk Uten rett Ant fristbrudd avviklet Helse Møre og Romsdal Somatisk Med rett Ant ord. avviklet Helse Møre og Romsdal Somatisk Med rett Gjsn v.tid avviklet Helse Møre og Romsdal Somatisk Med rett Ant ventende Helse Møre og Romsdal Somatisk Med rett Gjsn v.tid ventende Helse Møre og Romsdal Somatisk Med rett Ant nyhenviste Helse Møre og Romsdal Somatisk Med rett Brudd vurderingsfrist Helse Møre og Romsdal Somatisk Med rett Ant fristbrudd ventende Helse Møre og Romsdal Somatisk Med rett Ant fristbrudd avviklet Helse Møre og Romsdal 310 Psykisk helsevern, barn og ungdom Uten rett Ant ord. avviklet Helse Møre og Romsdal 310 Psykisk helsevern, barn og ungdom Uten rett Gjsn v.tid avviklet Helse Møre og Romsdal 310 Psykisk helsevern, barn og ungdom Uten rett Ant ventende Helse Møre og Romsdal 310 Psykisk helsevern, barn og ungdom Uten rett Gjsn v.tid ventende Helse Møre og Romsdal 310 Psykisk helsevern, barn og ungdom Uten rett Ant nyhenviste Helse Møre og Romsdal 310 Psykisk helsevern, barn og ungdom Uten rett Brudd vurderingsfrist Helse Møre og Romsdal 310 Psykisk helsevern, barn og ungdom Uten rett Ant fristbrudd ventende Helse Møre og Romsdal 310 Psykisk helsevern, barn og ungdom Uten rett Ant fristbrudd avviklet Helse Møre og Romsdal 310 Psykisk helsevern, barn og ungdom Med rett Ant ord. avviklet Helse Møre og Romsdal 310 Psykisk helsevern, barn og ungdom Med rett Gjsn v.tid avviklet Helse Møre og Romsdal 310 Psykisk helsevern, barn og ungdom Med rett Ant ventende Helse Møre og Romsdal 310 Psykisk helsevern, barn og ungdom Med rett Gjsn v.tid ventende Helse Møre og Romsdal 310 Psykisk helsevern, barn og ungdom Med rett Ant nyhenviste Helse Møre og Romsdal 310 Psykisk helsevern, barn og ungdom Med rett Brudd vurderingsfrist Helse Møre og Romsdal 310 Psykisk helsevern, barn og ungdom Med rett Ant fristbrudd ventende Helse Møre og Romsdal 310 Psykisk helsevern, barn og ungdom Med rett Ant fristbrudd avviklet

139 Helse Møre og Romsdal 320 Psykisk helsevern, voksne Uten rett Ant ord. avviklet Helse Møre og Romsdal 320 Psykisk helsevern, voksne Uten rett Gjsn v.tid avviklet Helse Møre og Romsdal 320 Psykisk helsevern, voksne Uten rett Ant ventende Helse Møre og Romsdal 320 Psykisk helsevern, voksne Uten rett Gjsn v.tid ventende Helse Møre og Romsdal 320 Psykisk helsevern, voksne Uten rett Ant nyhenviste Helse Møre og Romsdal 320 Psykisk helsevern, voksne Uten rett Brudd vurderingsfrist Helse Møre og Romsdal 320 Psykisk helsevern, voksne Uten rett Ant fristbrudd ventende Helse Møre og Romsdal 320 Psykisk helsevern, voksne Uten rett Ant fristbrudd avviklet Helse Møre og Romsdal 320 Psykisk helsevern, voksne Med rett Ant ord. avviklet Helse Møre og Romsdal 320 Psykisk helsevern, voksne Med rett Gjsn v.tid avviklet Helse Møre og Romsdal 320 Psykisk helsevern, voksne Med rett Ant ventende Helse Møre og Romsdal 320 Psykisk helsevern, voksne Med rett Gjsn v.tid ventende Helse Møre og Romsdal 320 Psykisk helsevern, voksne Med rett Ant nyhenviste Helse Møre og Romsdal 320 Psykisk helsevern, voksne Med rett Brudd vurderingsfrist Helse Møre og Romsdal 320 Psykisk helsevern, voksne Med rett Ant fristbrudd ventende Helse Møre og Romsdal 320 Psykisk helsevern, voksne Med rett Ant fristbrudd avviklet Helse Møre og Romsdal Rus Uten rett Ant ord. avviklet Helse Møre og Romsdal Rus Uten rett Gjsn v.tid avviklet Helse Møre og Romsdal Rus Uten rett Ant ventende Helse Møre og Romsdal Rus Uten rett Gjsn v.tid ventende Helse Møre og Romsdal Rus Uten rett Ant nyhenviste Helse Møre og Romsdal Rus Uten rett Brudd vurderingsfrist Helse Møre og Romsdal Rus Uten rett Ant fristbrudd ventende Helse Møre og Romsdal Rus Uten rett Ant fristbrudd avviklet Helse Møre og Romsdal Rus Med rett Ant ord. avviklet Helse Møre og Romsdal Rus Med rett Gjsn v.tid avviklet Helse Møre og Romsdal Rus Med rett Ant ventende Helse Møre og Romsdal Rus Med rett Gjsn v.tid ventende Helse Møre og Romsdal Rus Med rett Ant nyhenviste Helse Møre og Romsdal Rus Med rett Brudd vurderingsfrist Helse Møre og Romsdal Rus Med rett Ant fristbrudd ventende Helse Møre og Romsdal Rus Med rett Ant fristbrudd avviklet

140 Gjennomsnittlig ventetid behandlede rettighetspasienter Dager Januar Februar Mars April Mai Juli August September Somatisk Psykisk helsevern, barn og ungdom Psykisk helsevern, voksne Rus

141 September 2011 Resultat samme måned 2010 Resultat hittil i 2010 Resultat denne måned Resultat hittil i år SYKEFRAVÆR (netto sykefraværprosent nasjonal) (3000*RootM) Helse Nordmøre og Romsdal HF 9,2 % 9,4 % 8,3 % 9,0 % (300000M) Adm direktør 6,3 % 5,5 % 7,5 % 8,3 % (300051M) KLINIKK FOR KIRURGI OG AKUTTMEDISIN 8,9 % 8,8 % 9,3 % 9,2 % (300052M) KLINIKK FOR MEDISINSK 7,8 % 9,0 % 8,4 % 8,2 % (300053M) KLINIKK FOR MEDISINSK SERVICE 7,9 % 7,8 % 5,8 % 6,9 % (300054M) KLINIKK FOR TEKNISK SERVICE 12,1 % 12,8 % 5,5 % 8,3 % (300055M) KLINIKK FOR VOKSENPSYKIATRISK 11,5 % 11,0 % 9,4 % 11,4 % (312HSMS) Helse Sunnmøre HF 7,3 % 7,5 % 6,8 % 7,4 % (3121S) KIRURGISK KLINIKK ÅLESUND 6,4 % 6,8 % 5,8 % 7,0 % (3122S) KIRURGISK KLINIKK VOLDA 7,7 % 7,1 % 4,6 % 7,5 % (3123S) MEDISINSK KLINIKK 6,6 % 7,1 % 5,7 % 6,0 % (3129S) ANDRE AVDELINGAR 8,2 % 8,0 % 8,1 % 8,4 % HMR TOTALT 8,2 % 8,3 % 7,4 % 8,1 %

142 Kvalitetsindikatorer Helse Midt-Norge

143 Bakgrunnsinformasjon Hovedkjelde: NPR Fødselsrifter: Medisinsk fødselsregister Nye og gamle kvalitetsindikatorer Nye indikatorer: med unntak av trombolyse-indikatoren, kun publisert tal tom Stolpediagram pga kun éi måling pr eining Øvrige indikatorer (ventetider, fristbrot m.m.): Kurvediagram Stolper er skravert der det er eit tallgrunnlag < 20 pasientar som grunnlag

144 Trombolyse ved hjerneinfarkt RHF Andel trombolysebehandling ved hjerneinfarkt, 1. tertial ,0 % 11,3 % 10,0 % 9,8 % 8,0 % Prosent 6,0 % 5,6 % 4,0 % 4,0 % 2,0 % 2,1 % 0,0 % Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt

145 Trombolyse ved hjerneinfarkt Helse Midt-Norge Andel trombolysebehandling ved hjerneinfarkt, 1. tertial % 16 % 14 % 15,8 % 14,3 % 12 % 12,0 % Prosent 10 % 8 % 10,0 % 6 % 4 % 3,6 % 2 % 0 % Ålesund sjukehus 0,0 % Volda sjukehus Molde Sjukehus 0,0 % Kristiansund sykehus St. Olavs Hospital 0,0 % Orkdal Sjukehus Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos

146 Trombolyse ved hjerneinfarkt Helse Møre og Romsdal HF I høve til nasjonale tilrådinger blir slagpasienter i vårt føretak behandla ut i frå rød respons. Slagpasientane blir derfor ofte henta i helikopter, møtt av lege/mottaksteam og prioritert høgt gjennom systemet. Tid frå ankomst sjukehus til start av trombolyse har vore ned mot 30 min ved Ålesund sjukehus. Det er også ein viktig indikator på kvalitet. Kristiansund og Volda sjukehus kom ut med 0 pasienter, men har også tilbodet og har gjennomført trombolysebehandling utenom 1. kvartal som desse tala er henta frå. Måla er dei same som før, alle som kan få trombolyse skal få det. Slagnettverket i Midt-Norge har ein informasjonskampanje for å få fleire tidleg inn til sjukehuset. Aldersgrensa er justert opp til 90 år dersom funksjonsfrisk og nokre kontraindikasjonar er tatt bort.

147 Fødselsrifter RHF Fødselsrifter grad 3 og 4, ,0 % 2,5 % 2,3 % 2,4 % 2,4 % 2,4 % 2,0 % 1,7 % Prosent 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Total

148 Fødselsrifter Helse Midt-Norge Fødselsrifter grad 3 og 4, ,0 % 3,5 % 3,4 % 3,0 % 2,5 % Prosent 2,0 % 1,9 % 1,6 % 1,8 % 1,8 % 1,6 % 1,5 % 1,1 % 1,0 % 0,5 % 0,4 % 0,0 % Ålesund sjukehus Volda sjukehus Molde Sjukehus Kristiansund sykehus St. Olavs Hospital Orkdal Sjukehus Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos

149 Fødselsrifter Helse Møre og Romsdal Sjukehuset i Ålesund deltatt i en studie iverksett på initiativ av Nasjonalt Råd for fødselsomsorg. Dette har gitt gode resultat som også er omtalt i fagpressen Hittil i år er frekvensen 1,5% i Ålesund. Ny implementert praksis har gitt gode resultat både ved jordmorstyrte forløysningar og operative vaginale forløysningar. Alle sjukehusa i HMR nyttar tilnærma same metode.

150 Amputasjon diabetes region Underekstremitetsamputasjoner blant pasienter med diabetes, 2010 Rate per 1000 brukere i helseregionen som tar blodsukkersenkende medisin 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2,6 2,3 2,3 1,8 1,6 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Total

151 Ventetid brystkreft RHF Mål: 80% innen 20 dager Median ventetid fra henvisning til første behandling brystkreft Dager Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt

152 Ventetid brystkreft Helse Midt-Norge Mål: 80% innen 20 dager Median ventetid fra henvisning til første behandling brystkreft Dager Ålesund sjukehus Molde Sjukehus St. Olavs Hospital Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos

153 Ventetid lungekreft RHF Mål: 80% innen 20 dager Median ventetid fra henvisning til første behandling lungekreft Dager Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt

154 Ventetid lungekreft Helse Midt-Norge Mål: 80% innen 20 dager Median ventetid fra henvisning til første behandling lungekreft Dager Ålesund Sjukehus Molde Sjukehus St. Olavs Hospital Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos

155 Ventetid lungekreft Helse Midt-Norge Mål: 80% innan 20 dagar Vedr. målemetode Tala for Ålesund Sjukehus er gjennomgått og det er kun 27% som ventar meir enn 20 dagar. Ventetid på behandling, forklaring på indikatoren: Tid frå henvisning til diagnose vil variere ein del, grunna utfordringer i diagnostikken. Når det gjeld tid til start av behandling kan ein dele pasientane i tre grupper: 1.dei som har avansert sjukdom og evt skal ha palliativ kjemoterapi (gis lokalt - startast vanlegvis <7dgr etter diagnose. Nokre ganger er det riktig å ikkje gi behandling - da blir det ikkje registrert startpunkt for behandling etter kriteria for denne indikatoren og det lagar støy i statistikken 2.dei som har lokalavansert og inoperabel sykdom, men kan få kjemo/radioterapi, (gis lokalt i samråd med St. Olavs hospital) 3.dei som er operable. Tilvisast St.Olav for operasjon. Desse venter lengst. Dersom ikkje operasjonskoden frå St Olavs hospital blir kopla til rett pasientforløp, som startar med tilvisinga til lokalsjukehuset, vil første registrerte behandlingskode kunne bli ein kode for etterbehandling (stråling, cellegift). Måling av ventetid vil i slike tilfelle bli misvisande (for lang).

156 Ventetid tykktarmskreft RHF Mål: 80% innen 20 dager Median ventetid fra henvisning til første behandling tykktarmskreft Dager Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt

157 Ventetid tykktarmskreft Helse Midt-Norge Mål: 80% innen 20 dager Median ventetid fra henvisning til første behandling tykktarmskreft Ålesund Sjukehus Molde Sjukehus St. Olavs Hospital Orkdal Sjukehus Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos

158 Registrering av diagnoser, i det psykiske helsevernet for voksne, 2010, RHF Andel registrerte diagnoser i det psykiske helsevernet for voksne, % 90 % 80 % 70 % 74,0 % 75,4 % 71,3 % 69,5 % 73,4 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Helse Sør-Øst Helse Vest RHF Helse Midt Helse Nord RHF Total

159 Registrering av diagnoser, i det psykiske helsevernet for voksne, 2010, Helse Midt-Norge Andel registrerte diagnoser i det psykiske helsevernet for voksne, % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 100 % 82 % 82 % 86 % 76 % 75 % 76 % 76 % 70 % 72 % 64 % 62 % 61 % 48 % 32 % St Olavs Hospital, psykisk helsevern, Østmarka St Olavs Hospital, psykisk helsevern, Orkdal DPS St Olavs Hospital, psykisk helsevern, Brøset St Olavs Hospital, Habiliteringstjenesten for voksne St Olavs Hospital, psykisk helsevern, Tiller DPS St Olavs Hospital, psykisk helsevern, Nidaros DPS St Olavs Hospital, psykisk helsevern, Sentral fagenhet Volda sykehus psykiatri Ålesund sjukehus, psykiatri Molde sjukehus psykiatri Kristiansund sykehus, psykiatri Sykehuset Namsos, psykiatrisk klinikk Sykehuset Levanger, DPS Stjørdal Sykehuset Levanger, psykiatrisk klinikk Sykehuset Namsos, DPS Kolvereid

160 Registrering av diagnoser, i det psykiske helsevernet for vaksne, 2010, Helse Midt-Norge Oversikt over registrering av diagnoser viser at einingane i Helse Møre og Romsdal HF ligg under gjennomsnittet for Helse Midt-Norge. Einingane sier sjølve at dei har eit stort forbetringspotensiale og at det er behov for å sette fokus på dette

161 Registrering av spesialistvedtak i det psykiske helsevernet for voksne, 2010, RHF

162 Registrering av spesialistvedtak i det psykiske helsevernet for voksne, 2010, Helse Midt-Norge Andel registrerte spesialistvedtak i det psykiske helsevernet for voksne, % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Dager 25,8 % 8,2 % 6,9 % 7,1 % 0,6 % 5,9 % 3,0 % 4,9 % 0,0 % 1,3 % 5,8 % 9,2 % 13,2 % 0,0 % 0,0 % St Olavs Hospital, psykisk helsevern, Østmarka St Olavs Hospital, psykisk helsevern, Orkdal DPS St Olavs Hospital, psykisk helsevern, Brøset St Olavs Hospital, Habiliteringstjenesten for voksne St Olavs Hospital, psykisk helsevern, Tiller DPS St Olavs Hospital, psykisk helsevern, Nidaros DPS St Olavs Hospital, psykisk helsevern, Sentral fagenhet Volda sykehus psykiatri Ålesund sjukehus, psykiatri Molde sjukehus psykiatri Kristiansund sykehus, psykiatri Sykehuset Namsos, psykiatrisk klinikk Sykehuset Levanger, DPS Stjørdal Sykehuset Levanger, psykiatrisk klinikk Sykehuset Namsos, DPS Kolvereid

163 Tvangsbruk Helse Midt-Norge Basert på egenrapporterte tall fra våre HF, pr. 2. tertial 2011: Andel tvang: 17% 67 tvangsinnleggelser per innbyggere over 18 år i 2. tertial 2011 Vurdering: Sammenlignet med nasjonale tall presentert i SAMDATA Analyse, bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne i 2009 (tabell 1.5 og figur 1,7) ser Helse Midt-Norge ut til å ha høyere rater enn Helse Sør-Øst, men lavere rater enn de to øvrige regionene. Sammenlignet med nasjonale tall er andelen omtrent lik landsgjennomsnittet.

164 Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten Gjennomsnittlig ventetid ventende Dager Januar Februar Mars April Mai Juli August September Helse Møre og Romsdal Helse Nord Trøndelag HF Rusbehandling Midt-Norge HF St. Olavs Hospital HF

165 Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten Helse Møre og Romsdal - gjennomsnittlig ventetid ventende, alle pasienter Januar Februar Mars April Mai Juli August September Volda Sjukehus Ålesund Sjukehus Kristiansund Sjukehus Molde Sjukehus

166 Andel pasienter innen BUP som er vurdert innen 10 dager, brudd på vurderingsfrist Brudd på vurderingsgaranti barn og unge 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Januar Februar Mars April Mai Juli August September Volda sjukehus 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 7 % 0 % Ålesund sjukehus 2 % 2 % 0 % 10 % 14 % 26 % 13 % 2 % Kristiansund sjukehus 17 % 17 % 15 % 0 % 42 % 13 % 5 % 11 % Molde sjukehus 16 % 16 % 20 % 11 % 16 % 3 % 15 % 6 %

167 Andel rettighetspasienter under 23 år som gis utredning/behandling innen 65 dager i det psykiske helsevernet og TSB Brudd på utrednings-/behandlingsfrist barn og unge 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Januar Februar Mars April Mai Juli August September Volda sjukehus 19 % 23 % 7 % 15 % 19 % 37 % 33 % 45 % Ålesund sjukehus 10 % 20 % 14 % 20 % 26 % 9 % 28 % 38 % Kristiansund sjukehus 24 % 12 % 3 % 13 % 15 % 14 % 29 % 39 % Molde sjukehus 7 % 3 % 2 % 3 % 6 % 4 % 8 % 0 %

168 Andel rettigheitspasientar under 23 år som får utgreiing/behandling innan 65 dagar i det psykiske helsevernet og TSB Ålesund og Volda Vi klarer med få unntak å overhalde vurderingsfristen for desse pasientane. Når det gjeld overskriding av behandlingsfristen, er årsakene todelt. Dels har talet på tilvisingar for gruppa under 18 år auka med 10% i Ålesund og 50% i Volda i høve til same tidsrom i 2010, og dels har de skuldast dårleg spesialistdekning (legar/psykologar).

169 Fristbrudd Brudd på behandlingsfrist ventende 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Januar Februar Mars April Mai Juli August September Volda sjukehus 12 % 9 % 7 % 7 % 11 % 11 % 12 % 9 % Ålesund sjukehus 7 % 5 % 3 % 4 % 2 % 6 % 7 % 6 % Kristiansund sjukehus 20 % 9 % 5 % 5 % 7 % 8 % 9 % 11 % Molde sjukehus 27 % 19 % 4 % 3 % 3 % 5 % 5 % 2 %

170 Fristbrudd Vi fikk allerede tidlig i mai signal fra sekretærene i ventelistenettverket om at vi kom til å gå mot en del fristbrudd. De ser tidlig at antall fristpasienter ikke harmonerer med kapasitet framover. Kapasitet skal ikke være en faktor ved fristsetting for rettighetspasienter og de nasjonale prioriteringsveilederne legger føringer for hva max-frist for de ulike pasientgruppene skal settes til. At fristbruddene økte i sommer, slik det er det rapportert, har stort sett med kapasitetsproblem å gjøre. Ikke bare ved de ulike seksjonene, men, spesielt på kirurgi, også med samarbeidende avdelinger, operasjonsavdelingen og røntgen. Når det er restriksjoner på hvilke røntgen us. som kan bestilles i sommerferien, får det konsekvenser for hvilke pasienter vi kan kalle inn til poliklinikken. Når vi ikke har lov til å la kapasitet påvirke fristsettingen, må vi se på alle andre faktorer. Langsiktig planlegging, samarbeid i foretaket, føringer for hvilke pasientgrupper som skal prioriteres i ferier osv. Langsiktig planlegging innebærer bl.a. at vi må etablere legeplaner og derved også liste over tilgjengelige timer som strekker seg mye lenger frem enn det tilfellet er i dag. Dette vil også åpne for at vi kan tildele timer direkte til pasientene når pasientens søknad behandles første gang.

171 Andel epikriser sendt ut innen en uke Andel epikriser sendt innen 7 dager 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Volda Sjukehus 81 % 69 % 68 % 63 % 60 % 72 % 54 % 82 % 70 % Ålesund Sjukehus 86 % 83 % 84 % 76 % 78 % 77 % 74 % 82 % 83 % Kristiansund Sjukehus 63 % 72 % 78 % 61 % 65 % 71 % 74 % 69 % 74 % Molde Sjukehus 54 % 66 % 61 % 56 % 62 % 67 % 73 % 73 % 73 %

172 Andel epikriser sendt ut innen en uke Nordmøre og Romsdal Tal frå september viser ei epikrisetid på 73% som er om lag det same som tilsvarande periode i 2010 (72%) Sunnmøre Tal frå samme periode for Sunnmøre viser ei epikrisetid på 80% mot 72% på same tid i 2010

173 Antall korridorpasienter Antall korridorpasienter Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Volda Sjukehus Ålesund Sjukehus Kristiansund Sjukehus Molde Sjukehus

174 Andel korridorpasienter For korridorpasientar somatikk er tala for september 0,57% i Helse Midt-Norge Nordmøre og Romsdal Andel korridorpasientar var i september ,20% som er ein auke på 0,3% frå same tid i 2010 Sunnmøre Andel korridorpasientar var i september ,57% som er ein nedgang på 0,15% frå same tid i På Sunnmøre var over 80% av korridorpasientane i september knytt til ein sengepost. Vi arbeider nå for at alle sengepostar skal ta i bruk gjeldande rutiner for intern flytting av pasientar ved overbelegg.

175 STYRET Sak 2011/48 Oppfølging av føretaksprotokollen av 30. juni 2011 frå Helse Midt-Norge til Helse Møre og Romsdal - Oppfølging av strategi 2020 Behandlast i: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato Saksbehandlar: Astrid J. Eidsvik Arkivkode: Saksmappe: 2011/60 Forslag til vedtak: Styret for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til tilrådingane frå administrerande direktør knytt til oppfølging av Strategi 2020 og føretaksprotokollen frå Helse Midt-Norge RHF av 30. juni Ålesund, 21. oktober 2011 Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: Sluttrapportar frå arbeidsgruppene Uttalar

176 2 Saksutgreiing: Bakgrunnen for saka I føretaksprotokollen av 30. juni la Helse Midt-Norge klare føringar for tiltak ein meiner bør innarbeidast i budsjett 2012 for å løyse budsjettutfordringane i Helse Møre og Romsdal. Føretaksprotokollen inneheld fleire punkt til oppfølging. Denne saka omhandlar dei tiltaka som er knytt til punktet oppfølging av Strategi Det heiter følgjande i protokollen: Om effektiviseringa skal auke for å gi nok rom for å realisere målsetjingane for investeringar og ei bærekraftig drift, krev det at arbeidet med gjennomføring av Strategi 2020 blir flytta fram i tid. Strategi 2020 skal sikre god og effektiv ressursutnytting og tenester med god kvalitet. Det er viktig å sikre økonomisk bærekraft gjennom å auke innsatsen for å konkretisere og gjennomføre dei tiltak som er skisserte i høyringsutkastet og styret i Helse Midt-Norge RHF sitt vedtak av sak 62/10 "Strategi strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge ". Dette fører til ei konkretisering av tiltak som bidreg til å redusere kostnadene og samtidig ivareta god kvalitet. Forslag til tiltak vil omfatte: Effektiv fordeling av oppgåver mellom sjukehusa: I Helse Midt-Norge må færre sjukehus utføre dei same funksjonane. Dette vil gjelde alle funksjonsområde. Reduksjon av tenestetilbod i ubekvem arbeidstid Styrke dag- og polikliniske tilbod i staden for døgntilbod Etablere 5-døgnspostar Redusere talet på vaktordningar Ein viser til Foretaksmøteprotokoll av 8. februar 2011, Sak 3, Styringsdokument for 2011 pkt 1.3. samt sak 80 /10 (RHF-styret ). Helseføretaka er førespurt om planar for gjennomføring av HF-oppgåvene jf RHF-styret sitt vedtak om deira rolle. Føretaksmøtet konstaterer at desse planane ikkje inneheld tilstrekkelege tiltak for å oppnå økonomisk bærekraft i forhold til dei utfordringar som er skissert i langtidsplan / langtidsbudsjett. Dette medfører at administrasjonen ved RHF og helseføretaka må intensivere dialogen for å konkretisere tiltak også innanfor område som opphaveleg var lagt til helseføretaka. På denne bakgrunn ber ein styret for Helse Møre og Romsdal HF å utarbeide ein konkret tiltaksplan for gjennomføring av tiltak som både skal gje eit kvalitativt betre og meir robust tenestetilbod i eit langsiktig perspektiv, samt gje tilstrekkeleg økonomisk effekt til å sikre bærekraft. Tiltaksplanen skal omfatte: Konkrete tiltak for å hente ut effekt av samhandlingsreforma. Konkrete tiltak for omfordeling av ressursar mellom fagområde og/eller nivå for å møte behovet for dei store pasientgruppene Konkrete tiltak for å redusere ressursbruk til vakt og beredskapsordningar og helgearbeid for å styrke aktiv pasientbehandling og tilbodet på dagtid. Konkrete tiltak for å samle det akuttkirurgiske tilbodet på færre sjukehus.

177 3 Konkrete tiltak for å samle verksemda innan andre fagområde der dette sikrar betre utnytting av ressursane. Konkrete tiltak for desentralisering av polikliniske tilbod til kronisk sjuke pasientar og store pasientgrupper. Foretaksmøtet føresett at alle tiltak blir konsekvensutgreia og at den økonomiske gevinsten blir kvantifisert. Arbeidsprosessen internt i føretaket For å følgje opp føretaksmøtet sitt krav til oppfølging av Strategi 2020 sette vi ned ei eiga styringsgruppe som har slik samansetting: Adm. direktør Astrid J. Eidsvik leiar Ass. direktør Helge Ristesund Ass. direktør Einar Myklebust Fagdirektør Odd Veddeng Økonomidirektør Heidi Nilsen Personaldirektør Olav Finnøy Prosjekt- og anlysedirektør Arild Eiken Klinikksjef Ketil Gaupset Seniorrådgjevar Anny Sønderland Kommunikasjonssjef Arnt Sommerlund Hovudverneombod Bjarte Jensen Tillitsvald Hilde Furnes Johannessen, Fagforbundet Tillitsvald Marit Halonen Christiansen, Dnlf Tillitsvald Kaspara N. Tørlen, NSF Brukarrepresentant Hanne Lillian Søvik Turid Nedregård sekretær Styringsgruppa har slikt mandat: Opprette arbeidsgruppe innan dei ulike oppfølgingspunkta i føretaksprotokollen. Godkjenne mandata i dei ulike arbeidsgruppene. Sjå til at arbeidet skjer innan dei tidsfristane som blir fastsett. Sjå til at arbeidsgruppe arbeider innan dei mandata som er fastsett. Styringsgruppa har oppretta 5 ulike arbeidsgrupper: 1. Effektivisering av dei administrative støttefunksjonane 2. Framtidig organisering av akutt tilbodet innan kirurgi og ortopedi i Helse Møre og Romsdal 3. Framtidig tilbod for barn og unge i Helse Møre og Romsdal 4. Framtidig tilbod innan rehabilitering i Helse Møre og Romsdal 5. Framtidig tilbod psykisk helsevern for vaksne Helse Møre og Romsdal Alle gruppene med unntak av arbeidsgruppa som skal sjå på det framtidige tilbodet innan psykisk helsevern for vaksne, har levert rapportane sine til styringsgruppa. Arbeidsgruppa for vaksenpsykiatrien har frist til 5. november med å levere rapporten sin. I tillegg har styret bede om at det også blir sett ned arbeidsgruppe for å sjå på dei små faga (ØNH, auge, hud osv.) og laboratoriefaga. Desse gruppe har ikkje kome igong. Det er også usikkert når desse

178 4 arbeidsgruppene vil starte arbeidet sitt. Eg avventar nokre avklaringar opp mot arbeid som går føre seg i små faga og avtalespesialistar i Helse Midt-Norge som er viktige avklaringar for vårt arbeid lokalt. Revidering av den regionale kreftplanen kan ha innverknad på organiseringa av laboratoriefaga, og eg vel å avvente sluttføringa av dette arbeidet, før vi set igong eit arbeid lokalt. Denne planen er varsla ferdig ved nyttår. Styringsgruppa har konkludert med at ein er tilfreds med det arbeidet som er gjort i arbeidsgruppene innan dei tidsrammene ein har hatt til disposisjon, og meiner at dei i all hovudsak har levert ut frå dei mandata som vart gitt arbeidsgruppene. Alle rapportane ligg ved styresaka. Alle arbeidsgruppene har vore breitt samansett med fagpersonar og leiarar frå dei ulike fagmiljø i helseføretaket. I tillegg er det med både tillitsvalde, verneombod og brukarrepresentant i alle arbeidsgruppene på same måte som dei også er representert i styringsgruppa. Innleiingsvis er det viktig å presisere at arbeidet i arbeidsgruppene har vore svært krevjande. Dette skuldast først og fremst dei knappe tidsfristane vi har arbeidd innanfor, og dei store økonomiske krava som vart stilt til gruppene. Dette har blitt påpeika undervegs i arbeidet og også i rapportane frå dei ulike arbeidsgruppene. Det er viktig å ta dette på alvor, då ein kan stille spørsmål ved om alle sider i dei ulike forslaga/framlegga til endring har kome fram på grunn av tidspresset ein har arbeidd under. Det er ikkje til å leggje skjul på at mange av gruppemedlemene har gitt uttrykk for dette. Den breie involveringa som krevst i viktige omstillingsprosessar har ein ikkje fått til grunna tidsfristane. Prosessane er likevel førte så breie som det har vore mogeleg å få til innan dei rammevilkåra vi har hatt for arbeidet. På grunn av tidspresset har det også vore umogleg å sende rapportane ut på generell høyringsrunde både internt i føretaket og ut i kommunane. Det er imidlertid halde ulike møte med leiarar, tillitsvalde og brukarar, delvis kvar for seg og delvis i fellesmøte, seinast den 19. oktober fellesmøte med leiarar, tillitsvalde og brukarrepresentantar - for å gå gjennom rapportane frå arbeidsgruppene og for å drøfte konklusjonane som blir førte fram i styresaka. Referat og ulikt materialet frå arbeidsgruppene og styringsgruppa har blitt lagt ut på intranettet vårt undervegs. Det er også halde møte med vertskommunane (dei kommunane som har sjukehus eller andre institusjonar som blir direkte berørt av dei områda som er drøfta i arbeidsgruppene/styresaka Kristiansund, Aure, Molde, Ålesund og Volda kommunar) og leiarane i alle regionråda. Viktige innspel som har kome fram i desse møta som gjer at vi kan lukkast med det vidare omstillingsarbeidet, er teke med i styresaka. Undervegs i arbeidet i dei ulike gruppene har det kome mange innspel. Styringsgruppa har vedteke at ein legg ved til styresaka alle skriftelege innspel frå tillitsvalde, kommunar og brukarorganisasjonar/interesseorganisasjonar. Innspel undervegs frå tilsette har styringsgruppa føresett har blitt drøfta i dei ulike arbeidsgruppene og ivareteke der og ligg derfor ikkje ved saksframlegget. Til trass for uro knytt til den raske prosessen, er det likevel grunn til å gi stor honnør til både gruppeleiarane og gruppemedlemene for det arbeidet som er gjort. Det er ført gode og til dels utfordrande diskusjonar i gruppene. I slike prosessar blir det derfor også gitt uttrykk for fagleg usemje som i einskilde høve har resultert i at arbeidsgruppene ikkje har klart å kome til konsensus. Det har imidlertid vore viktig for arbeidsgruppene at alle synspunkt skal kome fram også der det er dissens. Alle arbeidsgruppene har levert konsekvensutgreiingar i tilknyting til rapportane sine. Desse er utført noko ulikt frå gruppe til gruppe. Det som er likt for alle arbeidsgruppene er at konsekvensutgreiinga er lagt fram i si heilheit slik dei har kome fram i arbeidet.

179 5 Arbeidsgruppene har arbeidd med mykje bakgrunnsmateriale for å kunne kome med tilrådingane sine. Det er utarbeidd svært mykje statistikkmateriale m.m. Vedlegg til rapportane er det materialet som arbeidsgruppene sjølve har konkludert med bør liggje ved som saksopplysingar, også for styret og det vidare arbeidet. På grunn av knappe tidsfristar har vi dessverre ikkje rekt å språkvaske rapportane. Dette vil skje før oversending til Helse Midt-Norge. Arbeidsgruppene sine rapportar kort oppsummering Nedanfor blir det gitt ei kort oppsummering av dei ulike tilrådingane frå arbeidsgruppene: Framtidig organisering av akutt tilbodet innan kirurgi og ortopedi Arbeidsgruppa har hatt slik samansetting: Fagdirektør Odd Veddeng leiar Avd.overlege Gunnar Dagslott, kirurgisk avdeling, Volda Avd.sjef Frode Guldal, ortopedisk avdeling, Ålesund Seksjonsoverlege Jorunn Sandvik, kirurgisk avdeling, Ålesund Overlege Kenneth Klemetzen, avd. for kirurgi og akuttmedisin, Molde Overlege Øystein Lian, ortopedisk avdeling, Kristiansund Klinikksjef Torstein Hole, medisinsk klinikk, Sunnmøre Overlege Ove J. Lange, medisinsk avdeling, Molde Overlege Terje Hals, avd. for fødselshjelp og kvinnesjukdomar, Kristiansund Åse Roald Sandvik, tillitsvalgt Dnlf, Ålesund Georg Johnsen, tillitsvalgt Dnlf, Molde Verneombod Gerd Ødegård Hagen Ann Helene Skare, brukarrepresentant Sekretariat: Kommunikasjonsrådgjevar Roland Mauseth sekretær Prosjekt- og analysedirektør Arild Eiken analyseleverandør Økonomirådgjevar Alfred Reitan Mandat: Arbeidet i arbeidsgruppa skal ha fokus på dei 3 verdiane: Tryggleik, Respekt, Kvalitet Dette er basisen i strategien som er vedteken i Helse Midt-Norge (Strategi 2020). Føringane som er gitt i dette arbeidet skal også vere førande for dei konklusjonane som skal trekkjast i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa skal også svare ut dei områda som gjeld for kirurgi- og ortopeditilbodet som er gitt i føretaksprotokollen mellom Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal. Det betyr at vi må leggje desse punkta til grunn for arbeidet når vi skal organisere det framtidige akuttkirurgi- og ortopeditilbodet i Helse Møre og Romsdal: Konkrete tiltak for å samle det akuttkirurgiske tilbodet ved færre sjukehus Konkrete tiltak for å redusere ressursbruk til vakt og beredskapsordningar og helgearbeid for å styrke aktiv pasientbehandling og tilbodet på dagtid.

180 6 Konkrete tiltak for å samle verksemda der dette sikrar betre utnytting av ressursane. Konkrete tiltak for omfordeling av ressursar mellom fagområde og/eller nivå for å møte behovet for dei store pasientgruppene. Sidan oppfølginga av Strategi 2020 er eit viktig grunnlag for å nå budsjettkrava for 2012, må arbeidsgruppa også ha som mål at tiltaka ein konkluderer med skal gi ein innsparingseffekt på samla sett ca. 10 mill. kroner. Konklusjonane i arbeidsgruppa skal også konsekvensutgreiast av arbeidsgruppa. Konsekvensutgreiinga skal gjerast ut frå oppsett mal. Det vil bli laga ein mal for leveransen av arbeidet i dei ulike arbeidsgruppene. Sekretariatet er ansvarleg for utarbeiding av mal saman med sekretærane for dei andre arbeidsgruppene. Frist for arbeidet i arbeidsgruppa: 15. oktober. Føringar for arbeidet: Føringar som må liggje til grunn for arbeidet i gruppa skal vere basert på dei robuste fagmiljøa vi har i dag. Slik situasjonen er i dag, er det kun Ålesund sjukehus som har eit robust vaktsjikt både innan ortopedi og kirurgi. Ved dei andre 3 sjukehusa kan vi ikkje seie at vi har robuste vaktordningar i dag. Kvalitet må byggjast på gode fagmiljø for å sikre nødvendig tryggleik og forutsigbarheit for kommunehelsetenesta og pasientane våre. Eg ber med bakgrunn i dette at arbeidsgruppa konsentrerer seg om å konsekvensutgreie følgjande modell for det framtidige akuttkirurgiske tilbodet i føretaket: Ålesund sjukehus det einaste sjukehuset med både ortopedivakt og kirurgivakt Volda sjukehus ortopedivakt Molde sjukehus kirurgivakt Kristiansund sjukehus ortopedivakt I tillegg blir det lagt som føring for arbeidet at det skal vere urologipoliklinikk ved alle sjukehusa med bakgrunn i det siste kulepunktet nemnt frå føretaksprotokollen om store pasientgrupper. Føringar knytt til kreftkirugi vil bli gitt i det arbeidet som blir gjort av den regionale gruppa som reviderer den regionale kreftplanen. Det er likevel ei føring for arbeidet i gruppa at kreftkirurgien skal ytterlegare sentraliserast. Konklusjonar frå arbeidsgruppa: Arbeidsgruppa har i denne diskusjonen hatt hovudfokus på korleis ein kan oppretthalde og betre fagleg kvalitet. Arbeidsgruppa er samde om følgjande Gruppa føreset at det totale behovet for ø-hjelp innan kirurgi/ortopedi vil vere omtrent på same nivå som i dag. Det er nødvendig å gjere vaktordningane for kirurgi i Kristiansund og ortopedi i Molde meir robuste enn kva dei er no (dette må gjerast uansett). Dette gjeld også for Volda sjukehus. Ein framtidig modell må legge til rette for rekruttering og utdanning av spesialistar også i åra som kjem. Det er heilt nødvendig med eit sterkare og nærare samarbeid mellom Molde og Kristiansund for å lukkast fagleg, ettersom miljøa er mindre enn i Ålesund. Tilsvarande må skje mellom Volda og Ålesund. Gruppa ønskjer også ei heilskapeleg oppbygging av kompetansen innan t.d. ortopedi i føretaket, der ein ser hele fagmiljøet under eitt, og nyttar dette i arbeidet for å hente att

181 7 pasientlekkasjar frå andre føretak. Ei endring i vaktordningane må ikkje legge opp til at mange pasientar må sendast mellom sjukehusa. Vi føreset at pasientane som hovudregel blir tilvist direkte til sjukehuset som har den rette vaktordninga. Eit nærare fagleg samarbeid mellom nabosjukehus må også innebere auka fleksibilitet for arbeid "på tvers". Kristiansund sjukehus må framleis kunne ivareta si rolle i beredskapen for Haltenbanken. Ein framtidig modell må ivareta samarbeidande avdelingar sitt behov for hjelp og faglege vurderingar frå kirurg/ortoped. Ein legg også til grunn, slik det står i mandatet, at det framleis skal vere fødeavdeling ved alle fire sjukehusa. Det er konsensus i arbeidsgruppa om følgjande vaktberedskap ved dei 4 sjukehusa i Helse Møre og Romsdal: Kristiansund sjukehus: Vaktberedskap innan ortopedi 7 dagar i veka. Vaktberedskap innan kirurgi 5 dagar i veka. Molde sjukehus: Vaktberedskap innan kirurgi 7 dagar i veka. Vaktberedskap innan ortopedi 5 dagar i veka. Ålesund sjukehus: Vaktberedskap innan ortopedi 7 dagar i veka. Vaktberedskap innan kirurgi 7 dagar i veka. Volda sjukehus: Vaktberedskap innan ortopedi 7 dagar i veka, Vaktberedskap innan kirurgi 5 dagar i veka. Den føreslåtte modellen er ein utprega samarbeidsmodell. Den er klart innretta mot utfordringane i mandatet: Konkrete tiltak for å redusere ressursbruk til vakt og beredskapsordningar og helgearbeid for å styrke aktiv pasientbehandling og tilbodet på dagtid. Styrke innsatsen til dei store pasientgruppene. Kunnskapsbasert pasientbehandling. Ei organisering som underbyggjer gode pasientforløp. Rett kompetanse på rett stad til rett tid. Økonomisk berekraft. Arbeidsgruppa har med denne modellen gått så langt i å sentralisere og rasjonalisere vaktfunksjonar som vi finn det tilrådelig og fornuftig gitt at alle fire sjukehusa skal ha fødeavdeling og full tids operasjonsstueberedskap. Eit punkt har imidlertid ikkje arbeidsgruppa levert på økonomi. I mandatet heiter det at forslaget skal gi ein innsparingseffekt på ca. 10 millionar kroner. Førebels har arbeidsgruppa konkludert med at ein kan spare 1,6 mill. kr. som følgje av omlegginga av vaktordningane på legestillingane. Gruppa konkluderer også med at ein kan spare kostnader til vikarordningar/vakansvakter og overtid utan at dette er spesifisert.

182 8 Framtidige tilbodet for barn og unge i Helse Møre og Romsdal Arbeidsgruppa har hatt slik samansetting: Ass. direktør Helge Ristesund leiar Avdelingssjef Ove Økland, barneavdelinga, Ålesund sjukehus Seksjonsoverlege Hilde Vevang, psykisk helsevern for barn og unge, Ålesund sjukehus Kst. klinikksjef Anne Marie Andersson, medisinsk klinikk Nordmøre /Romsdal Overlege Morten Hjelle, psykisk helsevern for barn og unge, Molde sjukehus Overlege Bente Askestad, barneavdelinga Kristiansund sjukehus Psykologspesialist Gunn Stokke, Psykisk helsevern for barn og unge, Molde sjukehus Poliklinikkleiar Manuela Strauss, Psykisk helsevern for barn og unge, Ålesund sjukehus Tillitsvald Trine Bruseth Sevaldsen, NSF Verneombod Anita Marie Høgstøyl Janne Remøy Endresen, brukarrepresentant Sekretariat: Seniorrådgjevar Anny Sønderland sekretær Prosjekt- og analysedirektør Arild Eiken - analyseleverandør Mandat: Arbeidsgruppa skal sjå på det samla tilbodet til barn og unge. Psykisk helsevern for barn og unge Somatiske tilbod (pediatri) til barn og unge Arbeidet i arbeidsgruppa skal ha fokus på dei 3 verdiane: Tryggleik, Respekt, Kvalitet Dette er basisen i strategien som er vedteke i Helse Midt-Norge (Strategi 2020). Føringane som er gitt i dette arbeidet skal også vere førande for dei konklusjonane som skal trekkjast i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa skal også svare ut dei områda som gjeld for tilbodet for barn og unge som er gitt i føretaksprotokollen mellom Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal. Det betyr at vi må leggje desse punkta til grunn for arbeidet når vi skal forme det framtidige tilbodet til barn og unge: Konkrete tiltak for å hente ut effekt av samhandlingsreforma Konkrete tiltak for å redusere ressursbruk til vakt og beredskapsordningar og helgearbeid for å styrke aktiv pasientbehandling og tilbodet på dagtid. Konkrete tiltak for å samle verksemda der dette sikrar betre utnytting av ressursane. I tillegg må arbeidsgruppa sjå på korleis ein ytterlegare kan dreie verksemda frå inneliggjande til dagbehandling/poliklinisk behandling. Sidan oppfølginga av Strategi 2020 er eit viktig grunnlag for å nå budsjettkrava for 2012, må arbeidsgruppa også ha som mål at tiltaka dei faglege prioriteringane ein gjer - skal gi ein innsparingseffekt på samla sett minimum10 mill. kroner. Konklusjonane i arbeidsgruppa skal også konsekvensutgreiast av arbeidsgruppa. Konsekvensutgreiinga skal gjerast ut frå oppsett mal. Det vil bli laga ein mal for leveransen av

183 9 arbeidet i dei ulike arbeidsgruppene. Sekretariatet er ansvarleg for utarbeiding av mal saman med sekretærane for dei andre arbeidsgruppene. Frist for arbeidet i arbeidsgruppa: 15. oktober. Somatisk tilbod til barn og unge (pediatri) Som direkte oppfølging av vedtak i Strategi 2020, er det stadfesta at barne- og ungdomsavdelinga ved Ålesund sjukehus skal saman med avdelinga ved St. Olavs Hospital vere den avdelinga som skal ha det mest utbygde tilbodet til barn og unge. Avdelinga skal vere ei kompetanseavdeling opp mot barneavdelinga i Kristiansund. Med dette som bakgrunn må arbeidsgruppa ta stilling til kva tilbod som skal vere i Kristiansund for å sikre nærleik til eit behandlingstilbod for barn og unge. Verdiane våre og bestillinga i føretaksprotokollen skal leggjast til grunn i dei vurderingane som skal gjerast i arbeidsgruppa. Andre premissar for arbeidet: Sidan det ikkje skal gjerast endringar i fødestrukturen i fylket, er det ein føresetnad at det skal vere tilsyn av barnelege for nyfødde ved alle sjukehusa sine fødeavdelingar. Arbeidsgruppa legg førebels til grunn at habiliteringstilbodet skal vere som i dag. Dette tilbodet vil ein kome attende til seinare. Psykisk helsevern for barn og unge Arbeidsgruppa skal arbeide ut frå at det fortsatt skal vere poliklinikkar ved alle dei 4 sjukehusa våre. Vi har i dag to døgninstitusjonar for ungdom. Arbeidsgruppa skal vurdere om det fortsatt skal vere to slike institusjonar i føretaket i framtida. Dersom arbeidsgruppa meiner det fortsatt bør vere to, skal det avklarast kva oppgåver som skal vere ved dei to institusjonane og korleis oppgåvene kan fordelast mellom institusjonane framover. Eit viktig punkt her som må avklarast, er organiseringa av tvangsbehandling der det må vere eit mål å avvikle noverande avtale med St. Olavs Hospital. Konklusjonar frå arbeidsgruppa Somatisk tilbod for barn og unge (pediatri) Arbeidsgruppa tilrår slike generelle føringar for framtida sitt tilbod innan pediatrien i fylket uavhengig av framtidig modell: Samarbeidet mellom avdelingane skal styrkast. Det skal vere felles fagleg styring og utvikling. Avdelingane skal fungere tett saman i eit nettverk. Det skal vere ei vidare utvikling frå døgn til dag og poliklinikk. Det må vere eit mål å gi eit tilbod i eigne institusjonar til innbyggjarane i Møre og Romsdal. Pasientar som treng regionsjukehustilbod skal sendast primært til St. Olavs Hospital eller få tilbod utanfor regionen der det er gjort vedtak om dette. Poliklinisk tilbod for pasientar i Nordmøre og Romsdal bør i større grad bli gitt ved nærmaste sjukehus. Samarbeidet med andre fagområde og primærhelsetenesta må styrkast. Etablering av barnestove/senger i andre avdelingar er ikkje ein modell ein av faglege omsyn kan tilrå. Arbeidsgruppa har sett på 3 ulike alternativ: 1. To barneavdelingar med døgntilbod med stengingsperiodar sommar, jul/nyttår og påske 2. 5-døgnspost ved Kristiansund sjukehus 3. Dagtilbod og poliklinikk ved Kristiansund sjukehus

184 10 Det er semje i arbeidsgruppa om å tilrå modell 1 med ei vidareføring av to barneavdelingar med ø-hjelp og utvida stengingsperiodar, sjølv om denne modellen gir minst økonomisk innsparing. Arbeidsgruppa føreset at barneavdelinga tilpassar drifta slik at ein kan ta i mot pasientar frå Nordmøre og Romsdal i stengingsperioden utan tilføring av ressursar. Modellen føreset auka dagtilbod og poliklinisk aktivitet. Modellen gir ei innsparing på ca. 3,2 mill. kroner. Psykisk helsevern for barn og unge Arbeidsgruppa sine generelle forslag til utvikling av tenestetilbodet uavhengig av framtidig driftsmodell Etablering av eit sterkt fagleg samarbeid/nettverk. Det skal vere felles prosedyrar og felles fagutvikling. Framleis styrking av ambulante tenester og fokus på tidleg intervensjon og på heile behandlingsforløpet. Tilpassing til samhandlingsreforma med meir samarbeid med kommunane og meir utadretta arbeid (kompetanseutvikling, rettleiing, etc). Styrka samarbeid med barneverntenesta og BUF-etat. Styrke samarbeid og auka integrering av rus, somatikk og psykisk helse. Utvikling av samarbeidet mellom poliklinikkane og døgninstitusjonen. Det må vere lik tilgang til eit evt. felles døgntilbod. Ein må unngå terskel for innlegging når ambulant tilbod ikkje er tilstrekkeleg. Det må vere felles rutinar. Meir fleksibel bruk av tilsette på tvers av ulike einingar (poliklinikk og døgntilbod etc) Det må vere akutt-tilbod (poliklinikk og ambulant) tilgjengleg i heile fylket. Døgntilbodet skal gi tilbod i aldersgruppa 0-18 år. Målsettinga er å få eit robust og fagleg godt nok vaktsystem. Det må vere ein overgangsperiode i tilfelle samanslåing av døgntilbodet der vaktsystemet baserer seg på noverande ordningar. Vi må m.a. ta omsyn til at det er svært vanskeleg å rekruttere legespesialistar og psykologspesialistar. Vi må sikre ei tilfredsstillande ordning for spesialistutdanning av legar. Vi bør ha 8 senger til akuttbehandling. Vi bør oppretthalde dei 2 utgreiingsplassane, men bruken bør vurderast nærare. (evt regionale plassar, langtidsbehandlinga etc) Det bør takast ei ny vurdering av regionale funksjonar (til dømes anoreksi). Arbeidsgruppa har sett på to ulike modellar knytt til framtidig døgntilbod : 1. Vidareføre dagens organisering med to døgntilbod/-institusjonar og samling av tvang ved Ålesund sjukehus (Ungdomspsykiatrisk avdeling/upa). 2. Felles sengepost/døgntilbod med målsetting og styrking av ambulante tenester Ut frå faglege vurderingar er det ikkje semje i gruppa om fortsatt drift av to einingar eller samling, er best. Ut frå reint økonomiske omsyn støttar arbeidsgruppa ei samling av døgntilbodet. Arbeidsgruppa har ikkje tatt stilling til framtidig lokalisering av ein evt. felles døgneining.

185 11 Arbeidsgruppa har pga kapasitet ikkje fått høve til å vurdere fortsatt drift av to døgntilbod med justering av dette tilbodet. Det hadde vore ønskeleg å få gjort ei slik vurdering. Felles døgndrift vil frigjere 11,6 mill. kroner. Frå denne summen må ein tilføre den vidare drifta tilstrekkelege midlar til å sikre ambulante/polikliniske akutt-tenester minimum tilsvarande som i dag, og med forventning om styrking i framtidig budsjett. Ei evt felles døgneining føreset vidareutvikling av tilbodet i eit samarbeid internt og med sentrale samarbeidspartar og brukarar. Ei samla døgneining skal gi tilbod til heile fylket og må vere open for å tilpasse drifta slik at ho er tilpassa dei andre tenestene i fylket. Framtidig tilbodet innan rehabilitering Arbeidsgruppa har hatt slik samansetting: Klinikksjef Ketil Gaupset, Klinikk for medisinske servicefunksjonar Nordmøre og Romsdal leiar Avdelingssjef Karl-Arne Remvik, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering og nevrologisk avdeling, Ålesund sjukehus Avdelingssjef Mona Ryste, medisinsk avdeling Volda sjukehus og Mork Rehabiliteringssenter Overlege Halvard Nilsen, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ålesund sjukehus Einingsleiar Ingalill Råket, Aure Rehabiliteringssenter Kst. avdelingssjef Bernd Müller, Nevrologisk avdeling, Molde sjukehus Kst. samhandlingssjef Britt Kristin Rakvåg Roald Føretakstillitsvald Britt Helga Gonsholt, NFF (Norsk fysioterapeutforbund) Brukarrepresentant Karsten Aak Hovudverneombod Bjarte Jensen Sekretariat: Seniorrådgjevar Anny Sønderland sekretær Prosjekt- og analysedirektør Arild Eiken - analyseleverandør Mandat: Arbeidet i arbeidsgruppa skal ha fokus på dei 3 verdiane: Tryggleik, Respekt, Kvalitet Dette er basisen i strategien som er vedteke i Helse Midt-Norge (Strategi 2020). Føringane som er gitt i dette arbeidet, skal også vere førande for dei konklusjonane som skal trekkjast i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa skal også svare ut dei områda som gjeld for rehabiliteringsområdet som er gitt i føretaksprotokollen mellom Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal. Det betyr at vi må leggje vekt på desse punkta i arbeidet: Konkrete tiltak for å hente ut effekt av samhandlingsreforma Konkrete tiltak for å redusere ressursbruk til vakt og beredskapsordningar og helgearbeid for å styrke aktiv pasientbehandling og tilbodet på dagtid. Konkrete tiltak for å samle verksemda der dette sikrar betre utnytting av ressursane.

186 12 Sidan oppfølginga av Strategi 2020 er eit viktig grunnlag for å nå budsjettkrava for 2012, må arbeidsgruppa også ha som mål at tiltaka ein konkluderer med dei faglege prioriteringane - skal gi ein innsparingseffekt på samla sett ca. 10 mill. kroner. Konklusjonane i arbeidsgruppa skal også konsekvensutgreiast av arbeidsgruppa. Konsekvensutreiinga skal gjerast ut frå oppsett mal. Frist for arbeidet i arbeidsgruppa: 15. oktober. Føringar for arbeidet: Det skal for framtida vere ei spesialisert avdeling innan fysikalsk medisin og rehabilitering. Avdelinga skal framleis liggje ved Ålesund sjukehus. Det vil vere naturleg å konsentrere det framtidige spesialiserte rehabiliteringstilbodet i fylket om to rehabiliteringsinstitusjonar. For å sikre at vi ivaretek det spesialiserte tenestetilbodet, må institusjonane vere retta mot spesialisert rehabilitering. I tillegg er det gjennom styringsdokumenta lagt tydelege føringar for at vi skal dreie verksemda frå innlegging til dagbehandling/poliklinisk behandling. Dette må leggjast til grunn for arbeidet. Konklusjonar i arbeidsgruppa: Det er eit potensiale for å redusere det døgnbaserte rehabiliteringstilbodet i Helse Møre og Romsdal. Ein stor del av verksemd i dag i institusjonane kan ikkje definerast som spesialisert rehabilitering, og er derfor eit kommunalt ansvar. Dette er ikkje berre ein konsekvens av Samhandlingsreforma, men også på grunn av korleis institusjonane har utvikla seg over tid. I tillegg til ein reduksjon av gjestepasientsenger forventar vi ein reduksjon særleg innanfor slagbehandling og ortopedi. Ut frå ei samla vurdering meiner arbeidsgruppa at ein kan redusere tal senger i fylket med ca 25. Dette er arbeidsgruppa sitt skjønsmessige anslag. Det må arbeidast vidare med å kvalitetssikre dette talet. Det er svært viktig at ei nedtrapping av sengebasert spesialisert rehabilitering blir erstatta med nye tilbod som dagbehandling, poliklinikk og ambulante tenester. Dette er i samsvar med den faglege utviklinga i tenesta. Det var dissens i gruppa frå eit av medlemene rundt utrekninga av det framtidige behov for sengekapasiteten for spesialisert rehabilitering. Arbeidsgruppa meiner at det ikkje er tilrådeleg å fjerne beredskapsordninga ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Innspara beløp vil og vere så lite at det er lite å vinne på dette. Arbeidsgruppa foreslår at følgjande etableringar av poliklinisk tilbod framover blir vurdert: Ny poliklinikk ved Kristiansund sjukehus. Dette vil også gje pasientar frå nordre del av fylket eit poliklinisk tilbod innan fysikalsk medisin og rehabilitering. Fase I: Utgreiingspoliklinikk (hovudsakeleg muskel/skjelett), inklusive noko behandling (nye ressursar: 1 legestilling og 1 fysioterapeut) Fase II: Utvide til rehabiliteringspoliklinikk Etablering av ein nevrologisk poliklinikk ved Aure rehabiliteringssenter. Dette vil også styrke den medisinsk-faglege kompetansen ved Aure rehabiliteringssenter. Dette vil kome pasientane i randkommunane i nord, som i dag har lengst reiseveg, tilgode. Dette føreset at nevrologisk avdeling blir tilført naudsynte legeressursar. Om Aure rehabiliteringssenter blir lagt ned må meir poliklinikk leggjast til sjukehusa i Kristiansund og Molde.

187 13 Etablere ein poliklinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Mork rehabiliteringssenter. Om Mork rehabiliteringssenter blir lagt ned må meir poliklinikk leggjast til Volda sjukehus. For å svare ut mandatet knytt til drifting av det framtidige spesialiserte rehabiliteringstilbodet med ein institusjon mindre enn i dag, har arbeidsgruppa vurdert desse alternativa: 1. Nytt rehabiliteringstilbod utan Mork Rehabiliteringssenter 2. Nytt rehabiliteringstilbod utan Nevrohjemmet Rehabiliteringssenter 3. Nytt rehabiliteringstilbod utan Aure Rehabiliteringssenter Arbeidsgruppa klarte ikkje bli samde om ei tilråding på kva alternativ som vil vere den beste løysinga for vidareutviklinga av tenesta. Effektivisering av dei administrative støttefunksjonane Arbeidsgruppa har hatt slik samansetting: Økonomidirektør Heidi Anita Nilsen leiar Klinikksjef Ståle Hoff, kirurgisk klinikk Ålesund Avdelingssjef Merete Hagbø, avd. for laboratoriefag Nordmøre og Romsdal Fagkonsulent Marit Kjersem, fagavdelinga Personalkonsulent Vigdis Sunde, personalavdelinga Tillitsvald Hilde Furnes Johannessen, Fagforbundet Verneombod Ivar Østrem Sekretariat: Seksjonsleiar Trude Fjærli Giskås, personalavdelinga Mandat Arbeidsgruppa skal sjå på korleis dei administrative stabsfunksjonane i føretaksadministrasjonen kan effektiviserast ved å samle funksjonar ein stad. Føretaksadministrasjonen er vedteke lagt til Ålesund sjukehus. Stabsdirektørane har derfor arbeidsstad Ålesund. Arbeidsgruppa skal ta stilling til kva for administrative funksjonar som må samlast i Ålesund for å støtte opp om kjerneaktiviteten i føretaket og kva funksjonar som kan samlast ved andre sjukehus i føretaket. Det er ei klar forventning at det skal effektiviserast i dei administrative funksjonane. Det blir derfor stilt krav om at det skal effektiviserast minimum 10 % av lønsmassen i dei administrative funksjonane. Styret for Helse og Møre og Romsdal gjorde i møte i sak 2011/40 Helse Møre og Romsdal - oppfølging av føretaksmøte følgjande vedtak 2, Styret ber om at arbeidsmål for effektivisering av administrative funksjonar vert innstramma og at dei tek i bruk omstillingsmidlar. På bakgrunn av dette vedtaket vart det i styringsgruppemøte sett nytt krav til effektivisering på minimum 12 mill. kroner. Dette tilsvarer 13,5% av lønsmassen innanfor dei administrative funksjonane.

188 14 Tilrådingar frå arbeidsgruppa Arbeidsgruppa har tilrådd slik reduksjon av tal stillingar med økonomisk effekt for å effektivisere dei administrative funksjonane: Oversikt forslag til reduksjon av stillingar Tal i 1000 Avdeling Stilling Adm direktør Fagavdelinga Samhandlingsavdelinga 1, Økonomiavdelinga Personalavdelinga 2, Administrasjonsavdelinga Nye Molde sjukehus Prosjekt- og analyseavdeling Totalt * Prosjekt- og analyseavdelinga etablert som følgje av føretaksprotokollen. Innsparinga på 26 stillingar har ikkje vore mogleg å ta ut berre gjennom å ta bort doble funksjonar. Ein har også tatt innsparingar som kan gjere at servicenivået vil bli endra frå administrasjonen framover. Gruppa har ikkje vurdert doble funksjonar som i dag er organisert både i stab og linje. I stillingsplan vi har i dag er det 180 stillingar under administrative støttesystem. Gruppa har gjennom sitt arbeid sett at det er mange av desse stillingane som ikkje spesifikt kan knytast til det ein tradisjonelt tenkjer høyrer til administrative støttesystem, det gjeld om lag 45 stillingar. Ein står såleis att med om lag 111 stillingar etter føreslått reduksjon på 26 stillingar. Seksjonen for løn- og rekneskap har arbeidsgruppa sagt kan leggjast andre stadar enn til hovudkontoret i Ålesund. Arbeidsgruppa rår til at denne seksjonen blir plassert med hovudadresse i Molde, men med arbeidsstadar førebels både i Molde og Ålesund. Tilrådingar til vedtak Utgangspunktet for vurderingane til styret er målsetjinga om å sikre at Helse Møre og Romsdal skal gi eit heilskapleg og likeverdig tilbod til befolkninga i Møre og Romsdal. Dette må ligge til grunn for dette viktige arbeidet vi gjer når vi no skal fatte vedtak for nettopp å sikre kvalitet i tenestene våre der vi tenkjer heilheit for innbyggjarane i fylket vårt. Tilrådinga legg vekt på robuste fagmiljø for framtida gjennom fagleg styring og samarbeid. Dette vil også lettare sikre framtidig rekruttering. Robuste fagmiljø vil sikre forutsigbarheit både for primærhelseteneste og pasientar og dermed skape tryggleik for innbyggjarane i lokalsamfunna våre. I tillegg må vi med utgangspunkt i nasjonal helse- og omsorgsplan og samhandlingsreforma leggje vekt på eit heilskapleg pasientforløp og samhandling med kommunane.

189 15 I dei tilfella faggruppene har klart å bli samde om framlegga i arbeidsgruppene, har eg i stor grad vidareført dette. Semje i sakene er ein stor styrke når tiltak skal gjennomførast. Eg er svært nøgd med at det er oppnådd semje i viktige vegval i fleire av punkta i mandata til arbeidsgruppene. Der det er fagleg usemje om tiltaka er det sjølvsagt vanskelegare å konkludere. I eit sluttmøte med leiarråd, tillitsvalde, verneteneste og brukarrepresentantar har eg teke omsyn til dei innspela som er kome og etter beste evne konkludert på ein slik måte at dei tiltaka som blir tilrådd, ikkje skal svekke det totale spesialisthelsetenestetilbodet framover. Her kan det imidlertid vere delte meiningar om dei vegvala som blir gjort er ei svekking eller faktisk ei styrking av tilbodet vårt for framtida. I møte med kommunane har eg også lytta og teke omsyn til nokre av dei innspela som kom i møtet. Nedanfor går eg gjennom dei tilrådingane eg gir til styret: Akutt-tilbod innan kirurgi og ortopedi Eg rår til å følgje den modellen som arbeidsgruppa har tilrådd: Kristiansund sjukehus: Vaktberedskap innan ortopedi 7 dagar i veka. Vaktberedskap innan kirurgi 5 dagar i veka. Molde sjukehus: Vaktberedskap innan kirurgi 7 dagar i veka. Vaktberedskap innan ortopedi 5 dagar i veka. Ålesund sjukehus: Vaktberedskap innan ortopedi 7 dagar i veka. Vaktberedskap innan kirurgi 7 dagar i veka. Volda sjukehus: Vaktberedskap innan ortopedi 7 dagar i veka, Vaktberedskap innan kirurgi 5 dagar i veka. I føretaksprotokollen er vi pålagde å samle det akuttkirurgiske tilbodet ved færre sjukehus. Denne modellen redusere det akuttkirurgiske tilbodet i helgane. Eg meiner at dette er ein berekraftig modell som vil gi langt større robustheit i tilbodet vårt og i større grad sikre kvalitet på tilbodet i akuttsituasjonen samanlikna med det tilbodet vi har i dag som verken er forutsigbart eller robust og dermed heller ikkje er av god nok kvalitet for framtida. Denne modellen svarer også ut punktet på mindre vakt på helg og ubekvem arbeidstid. Modellen gir også rom for meir aktivitet på dagtid om det er ønskjeleg. Meir dagaktivitet vil ikkje gi reduserte kostnadar slik ein får utan styrking av dagaktiviteten. Derimot kan ei slik løysing gi meirinntekter. Slik situasjonen er i dag med stor uvisse knytt til bestilling av aktivitet frå Helse Midt-Norge jamfør ny inntektsmodell vil eg ikkje no rå til å planlegge med auka aktivitet på dagtid innan fagområda ortopedi og kirurgi. Målsettinga om heilskap og likeverdige tenestetilbod i Møre og Romsdal vil bli ivareteke gjennom denne modellen. Modellen krev tettare samarbeid mellom sjukehusa for at pasientar skal bli sendt til rett sjukehus med ein gong og ikkje via eit sjukehus som ikkje har rett kompetanse for deretter å bli sendt vidare. Godt fagleg samarbeid vil vere nøkkelen for å lukkast. Modellen i seg

190 16 sjølv er eit godt grunnlag for samarbeid. Her er det også viktig at ein avklarar overfor kommunehelsetenesta korleis rutinga av pasientane skal skje i helgene, slik at ikkje vaktberedskapen skaper uvisse hos kommunelegane når innlegging er nødvendig. Med omsyn til økonomi har ikkje arbeidsgruppa kome i mål i høve kravet i mandatet til innsparingseffekt på totalt 10 mill. kroner. Det må gjerast betre vurderingar av vikarkostnadar/overtidsbruk/vakansvakter før budsjettet blir endeleg lagt. Førebels synes det som om ein kan spare vikarkostnadar/vakansvakter/overtid i ein storleik tilsvarande 4-5 mill. kroner. Eg minner i denne samanheng om at dei kirurgiske klinikkane går til saman med stort underskot for inneverande år. Med ei meir stabil og forutsigbar legeteneste som vil gi stabilitet i drifta, vil dette i seg sjølv gi god styring på økonomien. Arbeidsgruppa har heller ikkje sett på konsekvensar for sengepoststrukturen og behov for senger som følgje av desse omleggingane, anna enn at ein har konkludert med at det vil vere kapasitet ved sjukehusa til å kunne ta dei endringane som ein rår til knytt til vaktordningane og dei konsekvensar dette får for overflytting av pasientar. Vi må derfor sjå nærare på behovet for senger framover. Målet må vere å redusere sengekapasiteten og legge om delar av sengepostar til 5 døgns drift der dette er mogeleg. Kor stor økonomisk effekt vi vil få som følgje av omlegginga av akuttberedskapen innan kirurgi og ortopedi, er framleis noko uviss. Vi kan likevel konstatere at effekten vil vere ein stad mellom 5 10 mill. kroner. Barn og unge Psykisk helsevern for barn og unge Her er eit av dei vanskelegare punkta å kome med tilråding til vedtak. Det er fagleg usemje om kva som er det beste alternativet knytt til val av modell for døgntilbodet. Einskilde meiner at nærleik er viktig i vurderinga av kvalitet, medan andre meiner det er ein fagleg styrke å samle eit så lite tal senger som det her er snakk om (Ålesund 6 senger, Molde 4 senger) og dermed samling av fagmiljøet. Både leiarråd og arbeidsgruppa er samde om at dersom ein berre gjer økonomiske vurderingar bør tilbodet samlast. Det er klare tilbakemeldingar både frå leiarråd, tillitsvalde og brukarrepresentantar at behandlingsmodellen vår uansett må ha som utgangspunkt at færrast mogeleg barn og unge med psykiske lidingar skal leggjast inn i sjukehus. Dette betyr at alle er samde om at det ambulante og polikliniske tilbodet må ytterlegare styrkast for å hindre innleggingar. Det er også fagleg semje om dette i arbeidsgruppa. Ut frå dei økonomiske utfordringane vi står overfor, og sidan det er få plassar vi samla sett har for døgntilbod til denne pasientgruppa, rår eg styret til å samle døgnplassane til ei eining. Både fagmiljøet i Molde og i Ålesund kan i praksis drifte eit slikt fylkesdekkande tilbod. Det er fordelar og ulemper ved samling ved begge desse institusjonane som samla sett blir vurdert likt. Eg rår til at tilbodet blir samla på UPA ved Ålesund sjukehus. Bakgrunnen for valet mitt skuldast at dei bygningsmessige tilhøva ligg betre til rette i Ålesund for å samle tilbodet enn det gjer i Molde. UPA vart i si tid bygd som ein fylkesdekkande institusjon også for å kunne handtere tvangsinnleggingar. Ved samling av tilbodet i Molde må det gjerast ombyggingar og/eller tilbygg. Dette betyr at samling tidlegast kan skje i 2013/2014. Vi vil dermed ikkje kunne få økonomisk effekt av ei slik samling før denne ombygginga/nybygget er ferdig.

191 17 Det felles døgntilbodet ved UPA i Ålesund skal då vere for heile fylket og også omfatte tvangsbehandling. Familieeininga på Knausensenteret skal fortsetje som før. For å sikre at det ambulante tilbodet blir minimum oppretthalde på same nivå som i dag, slik arbeidsgruppa krev, blir det tilført 6 mill. kroner. Dette vil gi ei relativt god styrke av det ambulante tilbodet samanlikna med ressursane ein brukar i dag. Slik styrking av tilbodet kan dermed vere med å førebygge innleggingar/hindre innleggingar som igjen også byggjer opp under nærleik til tilbod frå spesialisthelsetenesta på Nordmøre og i Romsdal. Sidan den ambulante verksemda i Molde er integrert i drifta av døgntilbodet, vil Molde få tildelt større del av midlane avsett til ambulant verksemd når dei skal fordelast til dei to fagmiljøa. Det ambulante akuttilbodet som var bygd opp ved Knausensenteret før etablering av døgntilbodet, bør vidareførast. Det må vere ei prioritert oppgåve framover å fortsette styrkinga av det ambulante tilbodet, slik at dette tilbodet blir likt tilgjengeleg i heile føretaket. Det ambulante tilbodet og poliklinikkane skal i første rekkje sikre det desentraliserte tilbodet med nærleik til og god tilgang for pasientar, familiane og samarbeidspartar. Somatikk Pediatritilbodet I val av driftsmodell av barneavdelinga i Kristiansund, var det semje i arbeidsgruppa. Eg rår derfor til at styret følgjer denne driftsmodellen. Det betyr at eg rår til at Kristiansund sjukehus fortsatt skal ha eigen sengepost for barn og unge. Eg rår vidare til at sengeposten blir stengt minst 2 månadar om sommaren og stenging i påska. Ut frå tilbakemeldingar som er kome i dei ulike møtefora som har vore siste dagane, vil eg ikkje rå til stenging i jul/nyttårshelga. Denne årstida er det høgsesong for infeksjonssjukdomar. Det vil derfor vere uheldig å samle tilbodet i Ålesund i jul/nyttårshelga. Fagmiljøet i Ålesund og Kristiansund i fellesskap må finne ut korleis ein kan kompensere dette slik at den samla innsparinga fortsett blir 3,2 mill. kroner. I stengingsperiodane må personalet på barneavdelinga brukast som ferievikarar i medisinske og kirurgiske sengepostar slik at desse avdelingane sparer ferievikarkostnader. Også for pediatrien er arbeidsgruppa samde om at det må satsast meir på polikliniske tilbod og dagtilbod ved begge sjukehusa. For å følgje opp punktet i føretaksprotokollen knytt til at barne- og ungdomsavdelinga i Ålesund skal vere kompetanseavdelinga i regionen saman med avdelinga ved St. Olavs Hospital, rår eg til at avdelinga i Kristiansund og Ålesund får felles fagleg styring. På denne måten vil ein også sikre eit likeverdig tilbod i fylket for framtida. Med desse tilrådingane meiner eg at vi også innan pediatrien har svart ut viktige føresetnadar lagt i Strategi 2020 og føretaksprotokollen. Med utvida feriestenging og stenging i høgtider vil vi redusere ubekvem arbeidstid, vi legg til rette for fagleg samordning med lik kvalitet og modellen legg vekt på auka poliklinisk behandling og dagtilbod. Med desse tiltaka vil vi få ein økonomisk effekt på til saman ca. 9 mill. kroner (ca 3,2 mill. kroner frå somatikk og ca 5,6 mill. kroner frå psykisk helsevern for barn og unge). Dette inneber at ca 6 mill. kroner blir sett av til ambulant verksemd for psykisk helsevern for barn og unge.

192 18 Rehabilitering Rehabiliteringsgruppa har ikkje klart å gi klare svar på korleis vi kan redusere tal senger. Arbeidsgruppa er heller ikkje her samde. I vurderinga er det viktig også her å vere tydeleg på å tenkje heilheit og likeverd innan den spesialiserte rehabiliteringa, der vi sikrar robuste fagmiljø med god spesialistdekking. Vi må også tilpasse drifta vår slik at vi til ei kvar tid driv i tråd med fagleg utvikling og nyare medisinsk behandlingsmetode. I tilrådinga mi kan eg heller ikkje ta omsyn til at andre regionar ikkje har etablert tilbod for sine innbyggjarar. Vår oppgåve er å dimensjonere tilbodet i samsvar med behov til innbyggjarane i Møre og Romsdal. Iverksetjinga av samhandlingsreforma startar frå nyttår. Det er framleis mange uavklarte tilhøve knytt til reforma. Det gjeld også innan rehabiliteringsfeltet. Ei nasjonal gruppe skal kome med sin rapport 1. desember der det blir forventa ein del avklaringar knytt til oppgåvedeling mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta. Sidan dette framleis er uklart vil eg ta omsyn til dette i tilrådinga mi. Det blir tilrådd slikt vedtak for den framtidige organiseringa av den spesialiserte rehabiliteringstenesta: Tilbodet ved Nevrohjemmet rehabiliteringssenter (som i dag har 14 senger) blir omorganisert og flytta og ivareteke ved at det blir etablert 4 senger ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ålesund, og 4 senger ved nevrologisk avdeling, Molde. Ein del av tilbodet i dag ved Nevrohjemmet rehabiliteringssenter kan også erstattast med poliklinisk behandling og dagbehandling. Det resterande tilbodet som ikkje blir dekt ved desse to avdelingane skal ivaretakast ved Aure rehabiliteringssenter og Mork rehabiliteringssenter. Denne omlegginga blir gjort så raskt som praktisk mogleg i Aure rehabiliteringssenter (som i dag har 30 senger) får redusert sengekapasiteten sin med 10 senger frå 1. januar Denne reduksjonen er først og fremst knytt til tilbodet for ortopediske pasientar. Mork rehabiliteringssenter (som i dag har 27 senger) får redusert sengekapasiteten sin med 9 senger frå 1. januar Denne reduksjonen er først og fremst knytt til ortopediske pasientar og gjestepasientar. Det blir etablert ein poliklinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Kristiansund sjukehus. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Ålesund sjukehus skal sørge for drift og legeressursar til poliklinikken. Den ambulante verksemda skal styrkast både ved rehabiliteringsinstitusjonane og ved slageiningane i sjukehusa våre. Mork og Aure rehabiliteringssenter skal fagleg styrast av avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering i Ålesund. Det skal etablerast eit felles inntaksteam for den samla spesialiserte rehabiliteringstenesta i helseføretaket.

193 19 Samhandlingsreforma vil innebere endringar i ansvaret knytt til rehabiliteringsfeltet. Vi vil få vite meir om dette etter 1. desember. For å sikre eit godt samarbeid med kommunane framover knytt til den framtidige drifta av rehabiliteringssentra på Mork og Aure, blir det tilrådd at det blir sett ned arbeidsgrupper med deltakarar frå kommunar, brukarar og helseføretaket for å sjå på framtidig driftsmodell av Aure og Mork. Dette arbeidet bør vere avslutta i Kva modell ein landar på framtidig modell i kommunal regi interkommunal drift eller samdrift mellom kommune/kommunar og føretaket - vil då bli avklart. Det bør vere ei målsetting at ny drift av Mork og Aure kan bli iverksett frå Ser ein i eit lengre perspektiv bør all spesialisert rehabilitering skje i sjukehusa våre kombinert med ambulante tenester. Dette bør vere ei langsiktig målsetting for føretaket. På denne måten vil vi få til det nødvendige samspelet mellom ulike spesialitetar som trengs i den spesialiserte rehabiliteringa og sikre spesialistdekkinga for framtida. Økonomisk effekt av tiltaka, ca 10 mill. kroner. Administrative støttefunksjonar Dei administrative støttefunksjonane er den siste arbeidsgruppa som har levert rapporten sin. Her er det semje i forslaga som er lagt fram frå gruppa. Eg rår derfor til å følgje denne innstillinga. Dette betyr at det blir slik reduksjon i tal stillingar i dei administrative støttefunksjonane i den sentrale stab: Oversikt forslag til reduksjon av stillingar Tal i 1000 Avdeling Stilling Adm direktør Fagavdelinga Samhandlingsavdelinga 1, Økonomiavdelinga Personalavdelinga 2, Administrasjonsavdelinga Nye Molde sjukehus Prosjekt- og analyseavdeling Totalt Det er viktig å presisere at i desse tala har arbeidsgruppa også teke høgde for den 1 % effektivisering som er pålagt alle avdelingar i budsjettarbeidet for I arbeidet vidare med den framtidige organiseringa må det leggjast vekt på å få tydelegare fram kva som skal vere framtidige oppgåver og kva som er framtidige kompetansebehov i staben. Det blir tilrådd at løn- og rekneskapsfunksjonen blir plassert med hovudadresse i Molde, men med arbeidsstadar førebels både i Molde og Ålesund.

194 20 Oppsummering Med desse tiltaka vil vi i all hovudsak ha svart ut dei krava som er stilt i føretaksprotokollen frå Helse Midt-Norge til Helse Møre og Romsdal innan dei tidsfristane som vart sette. Forslaga byggjer på heilskap og likeverdige tilbod der det også blir lagt vekt på samhandling med kommunane. Det blir sentralt å involvere kommunane i større grad ved iverksetjing av tiltaka og i den vidare utviklinga av tenestene. Konsekvensvurderingane viser at det både har kome fram positive og negative konsekvensar av dei ulike tiltaka. Det er teke omsyn til både fag, kvalitet og geografi i dei tilrådde forslaga. Det er tilrådd kompenserande tiltak mellom samarbeid og styring av fagmiljøa på tvers av sjukehusa, auka vekt på ambulant og poliklinisk verksemd ved nedlegging av senger. For å lukkast med dei tilrådde omstillingane, slik at ein unngår negative konsekvensar, vil arbeidet vidare krevje stort leiarfokus framover. Forslaga bygg på ei heilheitstenking og likskap i behandlingstilbodet basert på kvalitet, respekt og tryggleik. Økonomisk verknad av tiltaka kan summerast slik: Akuttfunksjonar kirurgi/ortopedi: Barn/unge: Rehabilitering: Administrative funksjonar Sum ca. 6-7 mill. kroner ca. 9 mill. kroner ca. 10 mill. kroner ca. 15 mill. kroner ca mill. kroner Vaksenpsykiatri Mål: ca. 15 mill. kroner Småfaga? Laboratoriefaga? For å få denne økonomiske verknaden må dette i all hovudsak skje gjennom nedbemanning. Effekten av tiltaka slik dei er utrekna, er basert på heilårsverknad. Det er derfor framleis uvisst kor stor økonomisk effekt vi vil få i Dette må nærare avklarast i samband med den endelege budsjettsaka.

195 Sak 2011/48 Oppfølging av føretaksprotokollen av 30. juni 2011 frå Helse Midt-Norge til Helse Møre og Romsdal - Oppfølging av strategi 2020 Oversikt over vedlegg og uttalar Vedlegg 00 Drøftingsprotokoll Vedlegg 01 Sluttrapport - Framtidig akutt-tilbod innan ortopedi og kirurgi Vedlegg 02 Sluttrapport - Framtidig tilbod innan rehabilitering Vedlegg 03 Sluttrapport - Framtidig tilbod til barn og ungdom Vedlegg 04 Sluttrapport - Effektivisering av dei administrative støttefunksjonane Vedlegg 05 Brev frå hovudverneomboda - En organisasjon under press Vedlegg 06 Uttalelse frå Orkide - Aure rehabiliteringssenter Vedlegg 07 Uttalelse frå Pensjonistforbundet i MR - Rehabiliteringstjenesta i MR Vedlegg 08 Uttalelse frå pensjonistlaga i Herøy kommune - Mork rehabiliteringssenter Vedlegg 09 Uttalelse frå Kristiansund kommune - Rehabiliteringstilbudet i Møre og Romsdal Vedlegg 10 Uttalelse frå Ørsta formannskap - Mork Rehabiliteringssenter Vedlegg 11 Uttalelse frå MS-forbundet Nevrohjemmet Vedlegg 12 Uttalelse frå Aure og Stemshaug Helselag - Framtidig tilbud rehabiliteringssenter Møre og Romsdal Vedlegg 13 Uttalelse frå Kristiansund kommune - Organisering av akuttkirurgi og tilbud for barn i HMR Vedlegg 14 Uttalelse frå Søre Sunnmøre Regionråd Rehabilitering Vedlegg 15 Uttalelse frå Tustna Pensjonistlag - Rehabiliteringstilbudet HMR Vedlegg 16 Uttalelse frå Hareid formannskap - Mork Rehabiliteringssenter Vedlegg 17 Uttalelse frå Aure kommune - Framtidig tilbud om rehabilitering Vedlegg 18 Uttalelse frå Ulstein pensjonistlag - Rehabiliteringstjenesten i fylket Vedlegg 19 Uttalelse frå Volda pensjonistlag - Mork Rehabiliteringssenter Vedlegg 20 Uttalelse frå fastleger i Kristiansund - Spesialisthelsetilbud barneavdelingen Kristiansund Vedlegg 21 Uttalelse frå Volda kommune Ordførar - Uttale fremtidige tilbodet innan rehabilitering Vedlegg 22 Uttalelse frå Pasientgruppe for nakkebehandling - Aure rehabiliteringssenter Vedlegg 23 Uttalelse frå legegruppen nevrologisk avd. og FYR - Rehabilitering Vedlegg 24 Uttalelse frå tillitsvalte ved Enhet for rehabilitering Kristiansund - Aure rehabiliteringssenter Vedlegg 25 Uttalelse frå ansatte ved Nevrohjemmet rehabiliteringssenter Vedlegg 26 Uttalelse frå verneombod Gerd Ødegård Hagen Akuttkirurgigruppa Vedlegg 27 Representantskapen i Møre og Romsdal Venstre - Resolusjonsforslag Knausen Vedlegg 28 Uttalelse frå Afasiforbundet Møre og Romsdal - Mork Rehabiliteringssenter Vedlegg 29 Uttalelse frå Ålesund formannskap - Endring og nedlegging av rehabiliteringstilbodet Vedlegg 30 Uttalelse til spesialisert rehabilitering - Representantskapen i Møre og Romsdal Venstre Vedlegg 31 Uttalelse frå FO Møre og Romsdal - Psykisk helsevern barn og unge Vedlegg 32 Uttalelse frå KomVekst Akutt- og kirurgitilbudet i Møre og Romsdal (lagt ut onsdag) Vedlegg 33 - Uttale frå tillitsvalde ved Mork - Mork rehabiliteringssenter (lagt ut onsdag) Vedlegg 34 - Uttale frå Kristiansund kommune - Merknader til sak (lagt ut onsdag) Vedlegg 35 - Brev frå HMN - Oppfølgjing av protokoll frå føretaksmøte (lagt ut onsdag)

196

197

198

199

200 Styerleder Kolbjørn Almlid Helse Midt-Norge RHF Vår ref.: 2011/ /2011 AHØ Dykkar ref.: Dato: Helse Møre og Romsdal - en organisasjon under sterkt press Gjennom foretaksprotokollen er det lagt et ekstremt press på vår unge organisasjon; Det er satt ned arbeidsgrupper som arbeider med å finne løsninger der nedlegging av institusjoner er det som er mest kontroversielt, det arbeides også med omlegging og restrukturering av svært omfattende karakter. Gjennom foretaksprotokollen blir det stilt så strenge krav at det stilles spørsmål ved om det er mulig å gjennomføre prosessene i den tidsrammen som er satt uten å bryte loven. Slik vi ser det står Helse Møre og Romsdal ovenfor to utfordringer: - De strenge økonomiske kravene. - Tidspresset De strenge økonomiske kravene: Grunnen til at vi i Helse Møre og Romsdal HF får disse strenge kravene er en serie styrevedtak, som hver for seg kan være riktige og ønskelige, men som samlet kan virke uansvarlig. Det er besluttet økt satsning innen IKT, MTU, forskning, insourcing av tjenester og vedlikehold av bygninger. Disse gode tiltakene tar av rammene som fordeles mellom foretakene i helse Midt Norge. Helse Møre og Romsdal HF blir i tillegg gitt en ekstra utfordring på grunn av innføring av ny inntektsfordelingsmodell. Kravene dette medfører, både i form av krav til innsparing og krav i fht når dette skal gjøres, er det bare Styret i Helse Midt-Norge HF som kan gjøre noe med! Vi mener alle er tjent med gode prosesser og langsiktige mål, som en kan jobbe med over tid og som skaper sikkerhet og trygghet i befolkningen generelt, den enkelte pasient, fagmiljøene og hos hver av våre medarbeidere. Lovverket brytes på grunn av premissene som er lagt, og de premissene/ dette kan dere gjøre noe med! Gjør det! Tidspresset: Telefon: Molde/Kristiansund: Postadr.: 6026 Ålesund Ålesund: Internett: Org.nr.: Volda: E-post :

201 Vi ønsker å uttrykke bekymring for den knappe tiden som er stilt til rådighet når vi i Foretaket skal jobbe med de store kravene til innsparing. Vi vurderer dette som et brudd på Arbeidsmiljøloven 4.2 ( 3):.skal arbeidsgiver sørge for den informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er nødvendig for å ivareta lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Hovedverneombudene mener gjennomføringen blir vanskelig når en har så kort tid til rådighet. Tidspresset gjør det vanskelig å få ut korrekt og tilstrekkelig informasjon til medarbeiderne. Når det gjelder medvirkning må medarbeiderne få mulighet til å komme med tilbakemelding/innspill på saker de synes vedrører gruppenes arbeid. De som er representanter i gruppene må også få mulighet til å gjennomdiskutere problemer som dukker opp med sine kolleger og samarbeidspartnere. Det blir med andre ord vanskelig å bidra konstruktivt når tiden er utilstrekkelig. Vi viser i denne forbindelse til Arbeidsmiljøloven 6.2 (1); Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Samtidig vil vi minne om at det er viktig med et pålitelig grunnlag før en tar en beslutning. I våre interne prosesser er det kommet fram mye godt kvalitetssikret tallmateriale. Men når vi skal vurdere hvordan utviklingen av tjenestetilbudet i Møre og Romsdal skal være i nærmeste framtid må tallene sees i sammenheng med tilbudene ved våre sykehus og institusjoner, geografi og befolkningssammensetning. Når dette er gjort er det framdeles ikke bare tall en snakker om, men tilbud til enkeltpasienter og pasientgrupper, samarbeid med kommunene, innhold i arbeidet for medarbeiderne våre og lokalisering av arbeidsplasser. Får en til gode og ryddige ordninger skaper det et godt omdømme både innad i og utenfor helseforetaket. Med vennlig hilsen hovedverneombudene i Helse Møre og Romsdal Anita Høgstøyl, Bjarte Jensen og Birgit Høidahl Eksterne kopimottakere: Styreleder John Harry Kvalshaug, Helse Møre og Romsdal

202 Helse Møre og Romsdal v/ Styret 6026 Ålesund Uttalelse vedrørende framtidig tilbud om rehabilitering i Helse Møre og Romsdal ORKidé er Ordfører- og rådmannskollegiet for 11 kommuner på Nordmøre. Disse kommunene er: Sunndal, Surnadal, Halsa, Rindal, Eide, Gjemnes, Tingvoll, Kristiansund, Aure, Smøla og Averøy. ORKidé er gjennom den siste tidens medieoppslag, kjent med at en arbeidsgruppe, ut fra klare føringer, har fått i oppgave å foreslå nedleggelse av ett av rehabiliteringssentrene i fylke. Dette innebærer en mulig nedleggelse av Aure Rehabiliteringssenter, som er det eneste rehabiliteringssenteret nord for Romsdalsfjorden. Vi har forståelse for foretakets behov for innsparing, men ønsker samtidig å uttrykke et klart standpunkt mot nedbygging av tjenestetilbudet generelt og Aure Rehabiliteringssenter spesielt. Nedleggelse av tilbudet på Aure Rehabiliteringssenter vil få konsekvenser ikke bare for Nordmørsregionen, men for helse- og omsorgstjenestene generelt: - Aure Rehabiliteringssenter representerer det eneste tilbudet om rehabilitering nord for Romsdalsfjorden. Sør i fylket har man, foruten avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved sykehuset i Ålesund, rehabiliteringssenter både i Volda og Ålesund. I tillegg yter det private Muritunet i Valldal rehabiliteringstjenester for pasienter på Sunnmøre. Dersom Aure Rehabiliteringssenter skulle bli lagt ned, vil skjevfordelingen forverres ytterligere, og hele Nordmøre og Romsdal være uten lokalt rehabiliteringstilbud. De aller fleste pasientene i Aure kommer fra Nordmøre- og Romsdalsregionen. - Nærhet til pasientens hjemsted er viktig for effekten av rehabiliteringen, dette på grunn av familieliv og deltakelse i daglige aktiviteter. Med en eventuell dreining av tjenesten mot mer dagbehandling / poliklinikkvirksomhet forsterkes betydningen av slik nær-rehabilitering. - Senteret har hatt en betydelig oppgradering og utbygging de siste par åra, og framstår i dag som veldrevet, kostnadseffektivt og framtidsrettet. Det innehar en svært god kompetanse og erfaring som er oppbygd over mange år, en kompetanse det er viktig å beholde i regionen. - Det jobbes intenst for å bygge opp nye tilbud i tråd med samhandlingsreformen, og det er forventet at rehabiliteringen i fremtiden skal i større grad skje lokalt. Kommunene har ikke pr. i dag etablert og dimensjonert et apparat for å kunne kompensere for nedleggelse av rehabiliteringsinstitusjoner. Dette skyldes at det så langt ikke er definert hvilke pasientgrupper dette gjelder, og hvilke grupper som skal inngå i det spesialiserte rehabiliteringstilbudet i helseforetakene. En nedleggelse av plasser før dette er avklart, vil derfor i første gang gå utover pasientene. Sekretariat: Nordmøre Næringsråd Pb. 161, 6501 Kristiansund Telefon: Faks: av 2

203 - ORKidé stiller seg uforstående til at økonomisk effekt av samhandlingsreformen skal kunne hentes ut, allerede før ansvarsfordelingen mellom kommune og helseforetak er endelig avklart. På bakgrunn av dette vil ORKidé på det sterkeste fraråde at Aure rehabiliteringssenter legges ned, vi kan ikke akseptere at det eneste rehabiliteringstilbudet nord for Romsdalsfjorden blir lagt ned. Dette vil føre til at skjevfordelingen forverres ytterligere, og hele Nordmøre og Romsdal være uten lokalt rehabiliteringstilbud. Kristiansund den Vennlig hilsen Ordfører og rådmannskollegiet på Nordmøre-ORKidé Knut Sjømæling Kopi: Kommunene og media Sekretariat: Nordmøre Næringsråd Pb. 161, 6501 Kristiansund Telefon: Faks: av 2

204 Møre og Romsdal, Til Helse Møre og Romsdal HF v/ direktør Astrid Eidsvik 6026 Ålesund Helse Møre og Romsdal har satt ned ei arbeidsgruppe som skal vurdere rehabiliteringstilbudet i foretaket. Mandatet har fokus på de tre verdier: trygghet, respekt og kvalitet som er basis i Strategi 2020 for Helse Midt Norge. Arbeidsgruppa skal også arbeide etter foretaksprotokoll mellom Helse Midt Norge og Helse Møre og Romsdal, og skal legge vekt på: konkrete tiltak for å hente ut effekt av samhandlingsreforma konkrete tiltak for å redusere resursbruk til vakt og beredskapsordninger og helgearbeid for å styrke aktiv pasientbehandling og tilbud på dagtid. konkrete tiltak for å samle virksomheten der dette dette sikrer bedre utnyttelse av resursene. Arbeidsgruppa skal også ha som mål at tiltak som en konkluderer med, de faglige prioriteringer skal gi en samlet innsparings effekt på ca. 10 mill. kroner. Føringer for arbeidet er at det for framtida skal være ei spesialisert avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering i Ålesund sjukehus, men at det spesialiserte rehabiliteringstilbudet skal være konsentret om to institusjoner som for å sikre tilbudet skal være rettet mot spesialisert rehabilitering. Virksomheten skal dreies fra innleggelse til dagbehandling og poliklinisk behandling. Pensjonistforbundet i Møre og Romsdal har flere bemerkninger til dette ut fra behovet for rehabilitering av eldre, både i helseforetak og kommuner, gjennomføring av Samhandlingsreforma, rehabiliteringssituasjonen i kommunene og det begrensa rehabiliteringstilbudet som alt eksisterer i helseforetaket. Pensjonistforbundet kartla i 2008 rehabiliteringstilbudet i kommunene og helseforetaka i Møre og Romsdal. Helseforetaka hadde i snitt 2 plasser per 1000 over 67 år som kunne sies å være til rådighet for rehabilitering av eldre. En regnet da slagenhetene i de fire sjukehus og antall plasser vanligvis belagt av eldre i rehabiliteringsinstitusjonene. Det ble konstatert at rehabiliteringstilbudet for eldre i helseforetaka var redusert de senere år fordi eldre ble fortrengt av yngre med rehabiliteringsbehov ved rehabiliteringsinstitusjonene. I kommunene var det i snitt 2,4 plasser per 1000 over 67 år, med svært ujevn fordeling. Kommuner med avsatte plasser for rehabilitering/korttidsopphold opplevde blokkering av plassene på grunn av behovet for langtidsopphold i en underdimensjonert sjukeheimskapasitet. Nær halvparten av kommunene hadde ventetid for utskrivningsklare pasienter på over 10 dager. Pensjonistforbundet Telefon: Møre og Romsdal E-post: Myrabakken 2, 6413 Molde Bankgiro: Org. nr.:

205 Det er ikke grunn til å vente at dette er bedret, men problemet er under ny kartlegging. I denne situasjonen er det urimelig at helseforetaket reduserer det spesialiserte rehabiliteringstilbudet, noe som i stor grad vil utelukke de eldre fra tilbudet. Dagens tilbud bør opprettholdes. Drastisk reduksjon av rehabiliteringstilbudet i helseforetaket vil også være i strid med verdiene i Strategi 2020 for Helse Midt Norge ved å skape utrygghet, redusert respekt for behovet hos eldre og redusere kvaliteten av behandlinga av eldre. Dette er heller ikke tiltak som henter ut effekt av Samhandlingsreforma, men vil snarere være et hinder for samhandling. De eldre er også minst egnet til å utnytte dagtilbud eller poliklinisk tilbud, noe som i så fall måtte legges til hvert sjukehus. Det vil være uklokt å redusere rehabiliteringstilbudet i helseforetaket ved tidspunktet for innføring av Samhandlingsreforma, og før tilstrekkelig rehabilitering er bygd opp i kommunene. I denne situasjonen er det behov for at sjukehusa heller intensiverer rehabilitering av alle eldre i de vanlige avdelinger med tanke på rask utskrivning til heimebasert omsorg, og for å unngå institusjonalisering. Dette vil fremme samhandling og være i samsvar med forskrift for spesialisthelsetjenesten om "å integrere rehabiliterings tenkning fra første dag ved all behandling av eldre i sykehus" Særlig er det viktig å bevare rehabilitering ved slagenhetene. Nedleggelse av institusjoner som Mork rehabiliteringssenter og Aure rehabiliteringssenter vil føre til rasering av gode behandlingsmiljø som har vært til uvurderlig nytte ved rehabilitering av eldre, særlig slagpasienter, og som vi ikke har råd til å tape. Dette må en ta vare på. Nedleggelse kan unngås ved at drifta fortsetter i samarbeid med kommunene. Alternativt at til eks. Mork rehabiliteringssenter drives i et samarbeid mellom Volda og Ørsta kommuner og nabokommunene. Tilsvarende kunne Aure rehabiliteringssenter drives i et samarbeid mellom kommunene i Romsdal og på Nordmøre. Hvis Regjeringa mener noe med å prioritere rehabilitering i Samhandlingsreforma, burde den kunne gi ekstra støtte til en slik organisering. Den spesialiserte rehabilitering kunne da lokaliseres til sjukehusavdelinga i Ålesund og Nevrohjemmet. Rehabilitering er prioritert område i Samhandlingsreforma. Dette skulle da tilsi at en må ta vare på både den spesialiserte rehabilitering og den generelle rehabilitering i alle sjukehusavdelinger i påvente av oppbygging av tilstrekkelig rehabilitering i kommunene. Skadeeffekten av redusert rehabilitering antas å overstige den planlagte innsparing av 10 mill. kroner. Oddfinn Thue Leder, Pensjonistforbundet Møre og Romsdal Håvard Heggdal Leder, Helseutvalget Kopi: Klinikksjef Ketil Gaupset Kommunene i Møre og Romsdal

206 Ytre Herøy Pensjonistlag Indre Herøy Pensjonistlag Dato: Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund PROTEST MOT NEDLEGGING AV MORK REHABILITERINGSSENTER Sunnmøreposten melder laurdag den 15. oktober at Helse Møre og Romsdal HF vurderer å leggje ned rehabiliteringssenteret på Mork. Senteret har eit tilbod som er svært viktig for det distriktet det dekkjer, og for oss pensjonistar som no er i ein alder der mange av oss treng nettopp dei rehabiliteringstilboda senteret har, er det spesielt viktig. Vi vil derfor på det sterkeste be helseforetaket om ikkje å leggje ned tilbodet. Senteret har bygd seg opp over heile 60 år, og har spisskompetanse på fleire viktige felt. Kanskje særleg tilbodet til slagpasientar er kjent, men det gjeld også rehabilitering etter større skadar, kreftsvulstar, ortopedi og ryggmargsskadar. Mange av oss pensjonistar har fått meldingar attende frå kollegaer som har fått behandling der om svært god fagleg behandling og mange lovord elles. God oppfølging og godt miljø. Dette rehabiliteringsmiljøet må få halde fram og vidareutviklast. Dersom denne nedleggjingstrusselen er ein del av samhandlingsreformen, der den enkelte kommune kanskje skal ta seg av også dette fagområdet, er det heilt klart at ingen kommune kan stille opp med fagpersonell, utstyr og lokaler langt i nærleiken av det Mork kan gje. Det vil verte eit fattig tilbod. Alternativt kan kommunane som ein del av samhandlinga gå saman om å drive rehabiliteringssenteret. I så fall har kommunane oppfylt sin plikt på dette fagområdet. Mork rehabiliteringssenter må halde fram. Einar Skar leiar Yre Herøy pensjonistlag Bjarne Brandal leiar Indre Herøy Pensjonistlag Gudmund Solstad Sekretær Ingrid Måløy sekretær Gjenpart til: Møre og Romsdal pensjonistforening Lokale pensjonistlag Kommunane på Søre Sunnmøre

207 KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Rehabiliteringstilbudet i Møre og Romsdal Helseforetak Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne gjorde følgende enstemmige uttalelse Det vises til oppslag i Tidens Krav i dag der det fremkommer opplysninger om at Aure rehabiliteringssenter står i fare for å bli nedlagt som ledd i pågående prosess for økonomisk innsparing. I følge avisa vil enten Aure, Mork eller Nevrohjemmet rehabiliteringssenter bli lagt ned. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne (RFF) i Kristiansund har i sitt møte tatt opp saken til diskusjon og vil med dette si klart ifra til Møre og Romsdal Helseforetak om at Aure rehabiliteringssenter ikke må legges ned. Rehabiliteringstjenesten generelt er ett av de store satsingsområdene i Samhandlingsreformen som snart skal settes ut i livet. Det skal satses på utbygging av kommunale tilbud, noe som vil ta tid å bygge ut. Samtidig er det uklart hvordan mindre kommuner vil greie å svare på de faglige utfordringer dette gir. Og uansett må et rehabiliteringstilbud innen spesialisthelsetjenesten fortsatt eksistere. Aure rehabiliteringssenter gir er svært viktig tilbud til pasienter som av ulike årsaker trenger et opphold for trening og rehabiliterende tiltak. Skal det større strukturendringer til innen rehabiliterende tjenester, må dette samordnes slik at pasientene ikke blir skadelidende. Av de tre nedleggingstruede institusjonene er to hjemmehørende på Sunnmøre og ett på Nordmøre. Aure rehabiliteringssenter må beholdes for å sikre et tilbud til pasienter i nordfylket som trenger dette tilbudet for å få bedret funksjon etter sykdom og behandling. Blir Aure lagt ned nå vil viktig kompetanse forsvinne og pasienter stå uten tilbud samtidig som nye tilbud skal bygges opp igjen. RFF vil innstendig be om at Aure rehabiliteringssenter ikke blir nedlagt. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, John Kuløy leder Eldbjørg Hogstad bysekretær

208

209

210 -Forbundet MULTIPPEL SKLEROSE-FORBUNDET A e HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Dato: -6OKT2011 J.nL:zo/^ $^ S..^ØUnntattoff... Saksb^i.Z'>riAM.^..." Kopi:?94Sr^ /:W_G^ ^' 14 ^^..tt1 Tollbugt 35, 0157 Oslo Tlf: Faks: Epost : eoostcrdrns.no rg.nr: Oslo, Direktør Astrid Eidsvik, Helse Møre og Romsdal MS-forbundet advarer mot nedleggelse av Nevrohjemmet Vi leser i Sunnmørsposten at Helse Møre og Romsdal skal spare penger og vurderer å legge ned Nevrohjemmet i Ålesund. MS-forbundet i Norge advarer mot nok en gang å kutte ned på rehabiliteringstilbudet for personer med multippel sklerose (MS) i Møre og Romsdal. God rehabilitering er helt avgjørende for at personer med MS skal fungere godt hjemme og på jobb. Fysioterapi, trening, symptombehandling og mestringsteknikker er viktige elementer i kampen for en bedre hverdag. Det blir tungt for den enkelte og ulønnsomt for samfunnet hvis man skjærer ned på dette tilbudet. Særlig alvorlig vil en nedleggelse av Nevrohjemmet være, fordi Helse Møre og Romsdal ikke lenger sender MS-pasienter til rehabilitering på MS-Senteret Hakadal. Dette senteret er landsdekkende og det eneste i Norge som har spesialisert seg på MS. Dersom Nevrohjemmet legges ned, vil rehabiliteringstilbudet for personer med MS i Møre og Romsdal bli ytterligere svekket. Med vennlig hilsen MS-forbundet Svein Grindstad Styreleder

211 Aure helselag Stemshaug helselag 6690 AURE e 9 HELSE MØRE OG ROMSDAL HF 0 10 OKT 2011 umttt oq^1... Sabbe~, ^._.. Ark nr.. K^^:.^^^.., Aure Helse Møre og Romsdal v/styret a 6026 Ålesund Uttalelse framtidig tilbud rehabiliteringssenter Møre og Romsdal Det var med forskrekkelse vi fikk vite at ett av tre rehabiliteringssenter i fylket skal legges ned. Hvis Aure rehabiliteringssenter legges ned, vil dette få store konsekvenser. Ikke bare for oss, men for kommunen og hele regionen. Aure- og Stemshaug helselag er på et vis fundamentert rundt Aure rehabiliteringssenter. I tillegg har hele kommunens innbyggere et eierforhold til senteret. Bygda Aure skaffa i sin tid kroner i gaver da stedet, som da het Aure rekreasjonshjem, vart bygd i Da institusjonen var nedleggingstrua på grunn av manglende varmtvannsbasseng, ble "Bassengaksjonen" oppretta. Fylket krevde at Aure måtte skaffe Noe vi klarte med bravur, da kroner ble donert i Helselaga, sanitetsforening og andre lag og organisasjoner, bidro sammen med hele kommunens innbyggere, til å få inn disse midlene. Innsatsen "Bassengaksjonen" la ned for å ta vare på Aure opptreningssenter ga gjenlyd i hele fylket, og fikk for prestasjonen og engasjementet prisen "Super Ragnvald". Lokalt ble "Bassengaksjonen" kåra til "Årets aurgjelding". Bassenget og fagmiljøet rundt dette, er en av hovedgrunnene til at kommunens to helselag kan opprettholde sin aktivitet. To kvelder i uka bruker Aure- og Stemshaug helselag bassenget til forebyggende trening. I tillegg kommer det grupper fra nabokommunene som også leier bassenget. I tillegg til at bedrifter og andre lag er brukere av bassenget. Helselaga har eget utstyr ved rehabiliteringssenteret som vi bruker, og kveldene er fulltegna hver gang. Vår nasjonalforening har gitt tilbakemelding om at vi er helselaget som har flest medlemmer i forhold til folketallet. Uten Aure rehabiliteringssenter ville ikke dette vært mulig.

212 I de siste to år er det påkosta 5 millioner kroner ved Aure rehabiliteringssenter for å legge bedre til rette for brukere og pasienter. Å legge ned stedet like etter at det rustes opp, virker for oss meget rart. Hele året er alle sengeplasser i bruk, og i tillegg er rehabiliteringssenteret en effektiv institusjon. Noe tallene 33,3 prosent stilinger fordelt på 30 sengeplasser viser. Hvis stedet legges ned vil dette ikke bare gå ut over de som er ansatt, brukere og pasienter. Aure rehabiliteringssenter er en av de viktigste arbeidsplassene i hele kommunen. Forsvinner disse, vil det få store negative konsekvenser. Hele det lokale næringslivet blir ramma. Arbeidstakerne ved rehabiliteringssenteret er i hovedsak kvinner. Hvis en i familien må flytte, må også resten være med. Hele familier vil da forsvinne fra Aure. Andre bedrifter mister nødvendig kompetanse, lag og foreninger mister sitt fotfeste, kommunen mister flere kompetente fagfelt og et fullt utbygd og nyrenovert senter med varmtvannsbasseng blir stående tomt. Vi kan på ingen måte se at dette er et regnestykke som går opp med positivt fortegn. Noe vi i helselaga er storforundra over, er at denne prosessen skal skje så fort. Spesielt med tanke på Samhandlingsreformen som innføres samtidig. Store prosesser settes i gang uten at kommunene får være med, og uten at noen er i stand til å se for seg et endelig resultat. Her burde hele helsespekteret vært tatt med, og Aure rehabiliteringssenter ville helt klart vært en ressurs for hele Nordmøre med tanke på oppgavene som knyttes opp mot den nye Samhandlingsreformen. Aure- og Stemshaug helselag advarer på det sterkeste å legge ned Aure rehabiliteringssenter. Vi er faktisk skikkelig bekymra for framtida. Ventelister tyder på at det er for lite rehabiliteringsplasser. Legges et sted ned, vil ventelistene bli enda lengre. Å ha et rehabiliteringssenter på Nordmøre er viktig. Ikke bare for brukerne og pasientene, men også for de pårørende. Andre slike institusjoner blir for langt unna geografisk. Nå kan pårørende ta del i rehabiliteringsprosessen, som er så viktig for brukerne og pasientene. Aure- og Stemshaug helselag har i flere år sett effektene av aktiviteten i og rundt Aure rehabiliteringssenter. For oss betyr rehabiliteringssenteret en bedre hverdag og et bedre liv. Helsevesenet sparer mange penger bare på at vi holder oss friske lenger. Blir stedet lagt ned, faller hele grunnmuren som holder oss oppe som organisasjon bort. Vi både håper og tror at Aure rehabiliteringssenter består, og har tillit til at styret i Helseforetaket tar en riktig beslutning i så måte.

213 Vennlig hilsen Aure helselag gg Stemshaug helselag 0 v^ l Øa(,e..^<- ^^ er ^

214

215

216

217

218

219

220

221 k ^^ 1 11 ^ 1 0 i ^, ^ ot- 0.- Y1 CIyt- L r ' (l n-d- L>^l CwLL JQ--t^- _1 5^^ AI^ Øc^Ø cvseø_, k.a^^ i^yu -kt GL^-) L:? ^^s ^., ~ ^ 6qqq -p-, ` 0 AS:^n f ^v ( ^ o ^ t ^ crnq P^ ^-I^x. O,WLP- 10. c^ssø ^ ' ' Q!^a_^ ^ UIL" Q hl^5

222 tr^-^ o_t ^ - c0k ^^..^ å Ø Nk"s^i^v Ø ^p n _ ^ _. li;>^ aunx-- gy R. ' ^ 7. 1 t S Ss.DznAkn..

223 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2011/1257 Løpenr. 9554/2011 Klassering H15 Sakshandsamar: Ottar Grimstad, Kommuneoverlege Utvalsaksnr Utval Møtedato FORMANNSKAPET NEDLEGGING AV MORK REHABILITERINGSSENTER / 2011/1257 Tilråding frå rådmannen: Hareid formannskap vil gå sterkt imot framlegget om nedlegging av Mork rehabiliteringssenter, og slutter seg til den uttalen som går fram av vedlegget til saka. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering

224 Vedlegg: Nr. Namn Dato 1. Framlegg til uttale frå Herøy kommunestyre 20/ Saksopplysningar: I ein innsparingsprosess i Helse Møre og Romsdal er det kome forslag om vesentleg innskrenking i rehabiliteringsaktiviteten der nedlegging av Mork rehabiliteringssenter er eit mogleg alternativ. Manglande rehabilitering fører til nedsett funksjon og livskvalitet for pasientane, og til auka utgifter for kommunen som må sette inn meir omfattande pleie- og hjelpetiltak enn det som elles hadde vore naudsynt. Rehabilitering er eit ansvar for både kommunar og helseforetak, men helseforetaka har ansvar for spesialisert tverrfagleg rehabilitering som krev kompetanse som kommunen ikkje kan forventast å ha. Som ledd i samhandlingsreformen blir arbeidsfordelinga mellom kommunar og helseforetak utgreidd sentralt, og det er venta ei avklaring i løpet av få månader. Det er ikkje akseptabelt at helseforetaket einsidig endrer arbeidsfordelinga mellom kommunane og helseforetaket ved eventuelle vedtak om nedlegging av Mork senter. Kommunane vil ikkje vere i stand til å overta den behandlinga som no blir utført ved Mork, verken kompetansemessig eller økonomisk. Herøy kommunestyre skal handsame denne saka i dag 20/10, og rådmannen i Herøy sitt saksframlegg blir lagt ved. Vurdering og konklusjon: Rådmannen slutter seg til dei vurderingane som går fram av vedlegget, og vil rå til at Hareid formannskap uttaler seg MOT nedlegging av Mork rehabiliteringssenter ved å slutte seg til den uttalen Herøy kommunestyre er invitert til å vedta. Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Ottar Grimstad kommuneoverlege Utvalssak nr: Side: 2 av 2

225 Nei til nedlegging av Mork rehabiliteringssenter 1. Det vert synt til prosessen med innføring av samhandlingsreforma, og foreståande forhandlingar om rammeavtale der Herøy kommune skal vere ein likeverdig partner. Herøy kommune opplever det som maktmisbruk dersom helseforetaket avgjer kutt i tenestene som medfører dårlegare tilbod for pasientar og meirutgifter på kommunen i forkant av forhandlingar om ansvarsforhold og nivå på helse- og omsorgstenestene. Herøy kommune opplever at dette strid mot intensjonen i samhandlingsreforma, og er redd for at samhandlingsreforma kan snuble allereie på startstreken. Herøy kommunestyre ser det som nødvendig at helseministeren tek ansvar for at rammevilkåra for samarbeidet mellom helseforetaket og kommunen kan starte ut frå ein normalsituasjon, dvs at tenestenivået til helseforetaket ikkje påverkar arbeidsfordelinga og utgiftene i høve kommunen. 2. Forslag som kan indikere nedlegging av Mork rehabiliteringssenter vil gje store samfunnsøkonomiske konsekvensar. Mest sannsynleg ville ein ikkje risikere å få eit slikt forslag på bordet dersom kommunehelsetenesta og helseforetaket var underlagt same budsjett. Herøy kommune kjenner seg ikkje trygg på at helseforetaket tek omsyn til samfunnsøkonomien eller konsekvensane for pasienten i det heilskaplege pasientforløpet, dersom utgifta og ansvaret kan skyvast på kommunen for at helseforetaket sjølv kan tilpasse si økonomiske ramme. 3. Herøy kommune vil peike på følgjande konsekvensar dersom Mork senter skulle verte nedlagt: Konsekvensar for pasienten: Mork tilbyr ei spesialisert rehabiliteringsteneste som kommunen ikkje kan gje, og som kommunen heller ikkje har høve til å byggje opp. Spesialisert rehabilitering i nærmiljøet gjer at det vert god samhandling mellom oppfyljande teneste i kommunen og spesialistar frå rehabiliteringssenteret. Denne samhandlinga gjer at pasienten får eit tilrettelagt tilbod i kommunen, og får nytta eigne ressursar på best mogeleg måte. Dersom Mork vert nedlagt mister pasientane eit tilbod som dei ikkje kan få andre plassar. Mork gir spesialisert rehabilitering over tid og har opparbeid god kompetanse. Pasientar som er lagt inn på Mork som institusjonspasientar vert i mange høve utskrivne som heimebuande. Pasientar råka av hjerneslag mister spesialisert kompetanse som er bygd opp over mange år. Samfunnsøkonomiske konsekvensar: Ei nedlegging av Mork rehabiliteringssenter vil ramme både kommunane og helseføretak på nordvestlandet negativt. Pasientar som ikkje får spesialisert rehabilitering vert forbrukarar av helsetenester på ein lagt meir omfattande måte enn pasientar som gjennom spesialisert rehabilitering kan klare seg med eit minimum av helsetenester.

226 Samhandlingsreforma har eit mål om at spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta skal tilby ei samla god teneste til pasientane. Nedlegging av Mork rehabiliteringssenter vil bryte med denne intensjonen. Fordelingskonsekvensar: I følgje Samdata har Sunnmøre langt dårligare kapasitet i høve spesialisert døgnrehabilitering enn ein har på Nordmøre og Romsdal. Når det gjeld poliklinisk rehabilitering har Sunnmøre eit godt tilbod i høve resten av landet, medan ein på Nordmøre og Romsdal ligg langt under. For Sunnmørsregionen vert det med desse opplysingane heilt feil å legge ned Mork rehabiliteringssenter. 4. Herøy kommunestyre presiserer at den spesialiserte rehabiliteringa er eit ansvar som ligg til helseforetaket, og krev derfor at Mork rehabiliteringssenter vert oppretthalde. Herøy kommune har Nav-reforma friskt i minne og aksepterer ikkje prosessar i ekspertfart som set til side samhandlingsprosedyrene og intensjonen for samhandlingseforma. Utskrift: Helseministeren Anne-Grete Strøm-Erichsen Helsedirektoratet Helseforetaket Møre og Romsdal Mork Senter Volda kommune Ørsta kommune Sande kommune Hareid kommune Ulstein kommune Hareid kommune Sunnmøre Regionråd/ÅRU Fylkesmann Lodve Solholm NRK Møre og Romsdal Sunnmørsposten Vestlandsnytt

227 0 Aure kommune Ordføreren Styret i Helse Møre og Romsdal v/ Astrid Eidsvik s HELSE MØRE OG ROMSDAL HF e Dato: 14 OKT 2011 J.nr.t1.1^. Unntatt off.... Saksbeh.AC(r*M-44>_. Ark.nr Kopi:..: ÅLESUND Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2009/ Ivar Andreassen Uttalelse fra Aure kommune vedrørende framtidig tilbud om rehabilitering i Helse Møre og Romsdal Med svært kort tid til rådighet har en arbeidsgruppe, ut fra klare føringer, i praksis fått i oppgave å forslå nedleggelse av ett av rehabiliteringssentrene i fylket. Nyheten om mulig nedleggelse av Aure Rehabiliteringssenter, en av Aures største arbeidsplasser, har nettopp vært slått opp i lokalavisene, og allerede 25. oktober skal styret i HMR behandle saken. Aure kommune er altså ikke gitt mulighet til å sette seg grundig inn i saken, eller til å påvirke videre saksbehandling i særlig grad. Vi har forståelse for foretakets behov for innsparing, men ønsker samtidig å uttrykke et klart standpunkt mot nedbygging av tjenestetilbud generelt - og Aure rehabiliteringssenter spesielt. Aure kommune vil med dette å peke på hvilke konsekvenser nedleggelse av Aure Rehabiliteringssenter vil få, ikke bare for Aure og Nordmøre- og Romsdalsregionen, men for helseog omsorgstjenestene generelt. Konsekvenser for Aure kommune og Nordmøre og Romsdal som region Aure Rehabiliteringssenter er med sine 30 plasser og 41 ansatte Aure kommunes 3. største arbeidsplass. Med betydelig oppgradering og utbygging de siste par åra framstår senteret i dag som veldrevet, kostnadseffektivt, framtidsrettet og med en svært god kompetanse og erfaring oppbygd over mange år. En kommune som Aure makter ikke å skaffe nytt arbeid for 41 ansatte, noe som vil medføre at godt etablerte familier flytter ut av regionen. Dette vil i og for seg ikke være annerledes for Aure enn for andre småkommuner som mister bedrifter av denne størrelsen. Hovedpoenget er at de som står ifare for å forsvinne fra regionen representerer en unik samling helsefaglig kompetanse det har tatt mange år å utvikle - en stor gruppe sykepleiere og fysioterapeuter, mange av dem med videreutdanning og mange års erfaring. Skjev fordeling av rehabiliteringstilbud i fylket: Aure Rehabiliteringssenter representerer det eneste tilbudet om rehabilitering nord for Romsdalsfjorden. Sør i fylket har man, foruten avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved sykehuset i Ålesund, rehabiliteringssenter Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Pb 33, 6689 Aure Rådhuset, Aure E-post : Telefaks Org.nr

228 både i Volda og Ålesund. Også det private Muritunet i Valldal yter rehabiliteringstjenester for pasienter på Sunnmøre. Dersom Aure Rehabiliteringssenter skulle bli lagt ned, vil skjevfordelingen forverres ytterligere, og hele Nordmøre og Romsdal være uten lokalt rehabiliteringstilbud. De aller fleste pasientene i Aure kommer fra nettopp kommunene på Nordmøre og i Romsdalsregionen. Det er ingen tvil om at nærhet til pasientens hjemsted er viktig for effekten av rehabiliteringen, dette på grunn av familieliv og deltakelse i daglige aktiviteter. Med en eventuell dreining av tjenesten mot mer dagbehandling / poliklinikkvirksomhet forsterkes betydningen av slik nærrehabilitering. Generelle kommentarer - helsemessige og samfunnsmessige konsekvenser Arbeidsgruppa er bedt om foreslå konkrete tiltak for å hente ut effekt av samhandlingsreformen innen 15. oktober. Samhandlingsreformen omtaler samhandling som "et uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte ". Det er med forundring en registrerer at det gruppearbeidet som nå foregår i regi av helseforetaket, er basert på hastverk, har fokus på økonomisk innsparing, rammer store pasientgrupper og lokalsamfunn - men kommunene er overhodet ikke tatt med som samhandlingspart. Føringer for arbeidsgruppas arbeid tilsier at det bare skal være to rehabiliteringsinstitusjoner i fylket, og at det i større grad skal satses på poliklinisk behandling. I dette ligger at helseforetaket skal ivareta en gruppe pasienter med behov for spesialisert tjenestetilbud, mens gruppen uten dette behovet, dvs. de med behovfor vanlig rehabilitering overføres til kommunene. Dette er forståelig, og i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen. Men hvilke pasientgrupper inngår i disse gruppene? En rapport utgitt av Helsedirektoratet i 2010 nevner blant annet eldre med rehabiliteringsbehov etter hofte- og kneproteser som en gruppe som kan overføres til kommunene, men dette avhenger blant annet av opprettelse av distriktsmedisinske senter, og det antas at evt. overføring av pasienter kan skje over en periode på år. Mener helseforetaket at man har kommet så langt i denne prosessen, at det allerede nå er mulighetfor å hente ut økonomisk effekt? Hvilke andre pasientgrupper inngår i gruppen med behov for "vanlig rehabilitering"? All ortopedi? Hva med slagpasienter? Aure kommune, i likhet med alle andre kommuner, trenger avklaring på hvilke nye ansvarsområder vi skal overta fra helseforetaket. I tillegg er det et betydelig antall pasienter som ønsker å vite om de nå vil miste muligheten til vanlig opphold ved rehabiliteringsinstitusjoner, eller om videre oppfølging vil avhenge av økonomi og kapasitet i deres hjemkommuner. Dette handler om trygghet og respekt for pasienter og samarbeidspartnere. Trygghet og respekt er definert som basisen i Helse Midt-Norges framtidsplaner (strategi 2020), og bør være fundamentet for alle videre håndtering av rehabiliteringsspørsmålet. Vi kan slå fast, at selv om det i kommunene arbeides intenst for å bygge opp nye tilbud i tråd med samhandlingsreformen, og det er forventet at rehabilitering i framtida i større grad skal skje lokalt, har ikke kommunene pr. i dag etablert og dimensjonert et apparat for å kunne kompensere for nedleggelse av rehabiliteringsinstitusjoner. Grunnen er at det så langt ikke er definert hvilke pasientgrupper dette gjelder, og hvilke grupper som fortsatt skal inngå i det spesialiserte rehabiliteringstilbudet i helseforetakene. En nedleggelse av plasser før dette er avklart vil derfor i første gang gå utover pasientene. De blir liggende på sykehusene i påvente Side 2 av 2

229 av at kommunene kan tilby videre oppfølging. Sykehusopphold utover utskrivningsklardato utgjør en kommunal kostnad, men de viktigste konsekvensene er merbelastningen for pasienten og de samfunnsmessige konsekvensene som følge av forsinket - og dermedforlenget syke- og rehabiliteringsperiode. Aure kommune stiller seg uforstående til at økonomisk effekt av samhandlingsreformen skal kunne hentes ut allerede før ansvarsfordeling mellom kommune og helseforetak er endelig avklart. Hvordan mener styringsgruppa at det kan legges føringer om nedlegging av rehabiliteringsplasser i fylket, utfra at kommunene kanskje vil komme til å overta ansvaret for noen pasientgrupper som ennå ikke er definert? Det naturlige må være først å avklare ansvarsfordelingen, dvs. hvem som har ansvar for hvilke pasientgrupper. Deretter må kommunene gis tid til kompetanseutvikling og etablering av et apparat som kan håndtere de nye oppgavene. Først da kan effekten av samhandlingsreformen hentes ut, ved at helseforetakene reduserer sine tilbud tilsvarende. Å legge ned tilbud allerede nå blir å starte i feil ende. En river ikke det gamle huset sitt før det nye står klart, i det minste må ny tomt og nye tegninger være klare. Ut fra dette vil Aure kommune sterkt protestere på at Aure Rehabiliteringssenter legges ned. Med bakgrunn i målsetninger og strategier nedfelt i samhandlingsreformen vil vi samtidig sende en klar oppfordring om fortsatt å bidra konstruktivt til tjenesteoppbygging og kompetanseoverføring til kommunene - før noen form for tjenestekutt foretas, og økonomiske effekter hentes ut på helseforetakets budsjett. Denne uttalelsen er enstemmig vedtatt av Aure kommunestyre Med hilsen AURE KOMMUNE.. ^,^,ao^,^ `^' ^ ^j'^ IV^/Lt,. +^1 ^S Ingufin Oldervik Golmen ordfører Side 3 av 3

230 Page 1 of 1 Fra: Asbjørn Dato: :31:56 Til: Nedregård, Turid Kopi: Tittel: uttale til økonomiplan for helse møre og romsdal Til Helseføretaket i Møre og Romsdal Ulstein pensjonistlag er av lesarinnleg isunnmørsposten av10.okt. d. å av M. Mogstad og J.J. Vaag vorte kjend med at Helse M og R på grunn av ny budsjteringsmodel, må kutte ned sit budsjett med ca 133 mill kr for komande år.dette er meiningslaust!. Pensjonistlaget har merka seg at dette vil få alvårlege fylgjer for rehabiliterings tjenesta i fylket, truleg ei havering av noverande tilbod. Vårt syn er at dei pleietrengande eldre vil tape mest på ein reduksjon i kapasiteten i helseforetaket før kommunane er klare å ta over slik samhandlings reforma legg opptil etter 1.jan Ulstein pensjonistlag viser til innhaldet,som også er, Fylkeseldrerådet si meining,at situasjnen vert uhaldbar dersom ein av dei 3 rehabilitets institusjonane vert nedlagde. Før Samhndlingsreforma vert gjort gjeldande i kommunane, må helseforetaka og staten vere sikre på at dei eldre får ei verdig helse teneste som dei har krav.på. Uttalen vart tilrådd den 13.0kt.2011 i styret for Ulstein pensjonistlag, samrøystes. Asbjørn Flø, sekreter. file://trmnhfilprod01/ephortedok$/prodmiljo/hmr/2011/10/17/5017.html

231 Volda Pensjonistlag 6100 Volda 9: HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Dato: 21 OKT 2011 J.nr :..^.^.!. 6n-... unntatt off.. r saksbeh.. 1. Ark.nr Kopi: Helse Møre g Romsdal HF v/direktør Astrid Eidsvik 6026 Ålesund Volda 20 okt PROTEST MOT NEDLEGGING AV MORK REHABILTERINGSSENTER Volda Pensjonistlag slutter seg med dette til protestskrivet fra pensjonistlagene i Herøy. Volda Pensjonistlag Ing borg IgeDahle Leiar

232 Bekymring vedrørende planlagt nedskjæring av vaktberedskap og spesialisthelsetilbud ved barneavdelingen, Kristiansund sjukehus. Vi er kjent med at Helse Møre og Romsdal HF planlegger et alvorlig kutt i tjenestetilbudet ved barneavdelingen ved Kristiansund sjukehus. Det reageres sterkt på at kommunikasjonen med primærhelsetjenesten er fraværende. Dette til tross for at prosessene som foregår i Helseforetaket vil ha betydelig innvirkning på vår rolle overfor både spesialisthelsetjenesten og overfor pasientene. Fastlegene er hovedleverandør av pasienter til spesialisthelsetjenesten, både øyeblikkelig hjelp og elektive pasienter. Det understrekes at det er fastlegene som har innsikt og ansvar for pasientene både før og etter spesifikk behandling i spesialisthelsetjenesten. Vi har den koordinerende nøkkelrolle nå, og i den kommende Samhandlingsreformen. Det oppfattes derfor svært arrogant og kunnskapsløst at den viktigste medspiller blir totalt utelukket i disse prosessene. En fastlege eller legevaktslege har klare begrensninger i å kunne diagnostisere, stabilisere og behandle akutt alvorlig syke barn. Tidsfaktoren har ofte en avgjørende betydning for utfallet, spesielt hos de minste barna. Nærhet og døgnkontinuerlig tilgjengelighet til barnelege, uansett vær og føreforhold, er derfor en helt nødvendig forutsetning for forsvarlig medisinsk behandling. Minutter kan være avgjørende, og en beredskap basert på ambulanse og helikoptertransport til Ålesund, er i realiteten en betydelig nedgradering av den akuttmedisinske tjeneste til barn på Nordmøre. Konsekvensene av dette vil med sikkerhet medføre flere dødsfall og varige alvorlige funksjonstap hos akutt syke barn. Som medisinske fagpersoner aksepterer vi ikke å bli gjort medansvarlig for en slik prosess mot egne pasienter. Vi etterspør hvem som skal stå ansvarlig for pasientforløpene for disse kritisk syke barna? Når man antar at strukturomleggingen er økonomisk motivert; - er det da tatt høyde for betydelig økte transportkostnader for pasient og pårørende, økt behov for ambulanse og helikoptertransport samt økt behov for legefølge, som igjen krever flere leger i vakt? Vi forventer en åpen prosess hvor medisinskfaglige hensyn kommer først. Videre at primærhelsetjenesten blir trukket inn i dialog rundt prosesser som endrer premissene for vår yrkesutøvelse og våre ansvarsområder. Hilsen, på vegne av primærleger på Nordmøre; Kenneth Swan Fastlege, Tillitsvalgt Dnlf Kristiansund Eigil Ø. Sandvik Fastlege, varatillitsvalgt Dnlf Kristiansund

233

234 VOLDA KOMMUNE Ordførar Arbeidsgruppa ved Helse Møre og Romsdal Åsehaugen 5 HELSE MORE OG ROMSDAL HF Dato: 19 OKT 2011 J.nr.:Ø41 111`l.4,'. `. f5unntattoff. o ^.^... Saksbebl.'1G^ah9 ^4^u..:.. A` rk.nr ÅLESUND Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2011/ /2011 G00 ORDF/ RAK UTTALE TIL ARBEIDSGRUPPA SOM SKAL SJÅ PÅ DET FRAMTIDIGE TILBODET INNAN REHABILITERING I HELSE MØRE OG ROMSDAL Nei til nedlegging av Mork rehabiliteringssenter Volda kommune meinar at nedlegging av Mork rehabiliteringssenter vil gje samfunnsøkonomiske konsekvensar og konsekvensar for enkeltmennesket som er ramma av hjerneslag. Konsekvensar for pasienten: Mork tilbyr ei spesialisert rehabiliteringsteneste som kommunen ikkje kan gje, og som kommunen heller ikkje har høve til å byggje opp. Spesialisert rehabilitering i nærmiljøet gjer at det vert god samhandling mellom oppfyljande teneste i kommunen og spesialistar frå rehabiliteringssenteret. Denne samhandlinga gjer at pasienten får eit tilrettelagt tilbod i kommunen, og får nytta eigen ressursar på best mogeleg måte. Dersom Mork vert nedlagt mister pasientane eit tilbod som dei ikkje kan få andre plassar. Mork gir spesialisert rehabilitering over tid. Pasientar som er lagt inn på Mork som institusjonspasientar vert i mange høve utskriven som heimebuande. Pasientar råka av hjerneslag mister spesialisert kompetanse som er bygd opp over mange år. Samfunnsøkonomiske konsekvensar: Ei nedlegging av Mork rehabiliteringssenter vil ramme både kommunane og helseføretak på nordvestlandet negativt. Pasientar som ikkje får spesialisert rehabilitering vert forbrukarar av helestenester på ein lagt meir omfattande måte enn pasientar som gjennom spesialisert rehabilitering kan klare seg med eit minimum av helsetenester. Samhandlingsreforma har eit mål om at spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta skal tilby ei samla god teneste til pasientane. Nedlegging av Mork rehabiliteringssenter vil bryte med denne intensjonen. Postadresse: kommune.no kommune.no Stormyra 2 Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6100 Volda /

235 Fordelingskonsekvensar: I følgje Samdata har Sunnmøre langt dårligare kapasitet i høve spesialisert døgnrehabilitering enn ein har på Nordmøre og Romsdal. Når det gjeld poliklinisk rehabilitering har Sunnmøre eit godt tilbod i høve resten av landet, medan ein på Nordmøre og Romsdal ligg langt under. For Sunnmørsregionen vert det med desse opplysingane ulogisk å legge ned Mork rehabiliteringssenter. Volda kommune ved formannskapet ber om at Mork rehabiliteringssenter vert oppretthaldt. i ^l Rnhild Aarflot Y-alland ordførar Kopi til: Styret i Helse Møre og Romsdal Direktøren i Helse Møre og Romsdal Vår ref.: 2011/1890 Side 2 av 2

236 19. oktober Helse Møre og Romsdal v/styret John Harry Kvalshaug BEKYMRING FOR EVT. NEDLEGGELSE AV AURE REHABILITERINGSSENTER. Vi er en gruppe med nakkepasienter som har vært ved Aure Rehabiliteringssenter på opptrening og nakketraksjon de 3 siste ukene. Rett før og i løpet av denne perioden har vi i media registrert at det er fare for at dette senteret skal legges ned fra nyttår. Vi vil rette vår bekymring for styret i Helse Møre og Romsdal da vi frykter at et lignende tilbud ikke vil bli like godt i varetatt i hjemkommunene. Opplevelsen av dette oppholdet er utrolig bra. Førsteinntrykket ved ankomst gjør at en føler seg velkommen og godt ivaretatt. Atmosfæren på huset blant både sykepleiere, fysioterapeuter, kjøkkenpersonale m.m. er positivt, og dette medvirker også positivt på helsen til oss som brukere/pasienter. Oppholdet består av et pakketilbud som består av daglig fysioterapibehandling, traksjonsbehandling på nakke og trening i varmt basseng. Foruten individuell trening med fysioterapeut, var det også gruppetreninger, samt trening med spinningsykler. Det er tilbud om behandling hos osteopat, bistand fra sykepleiere ved behov, arbeidskartlegging ved behov, hjelp fra ergoterapeut i forhold til riktige arbeidsstillinger etc., konsultasjon hos lege, individuelle og gruppevise samtaler med sykepleier og vernepleier. Dessuten er det fokusert på et sundt kosthold, noe som også er helseframbringende. Det har vært flere teoretiske tema (undervisning) om bl.a. smerter, rygg/nakke, fysisk aktivitet ved smerter, stress/angst, kosthold, søvn, tema om helse generelt m.m. Ved et slikt opphold får en konsentrert seg kun om behandlingen, samtidig som en danner et nettverk med andre som har samme plager/diagnose. En opplever at en ikke er alene i verden med disse plagene. Når en er hjemmefra over en lengre periode som dette oppholdet er, kan en nullstille seg selv, en ser seg selv i fugleperspektiv, og kan lettere tenke seg hvilke endringer som skal til for å bedre kunne klare en hverdag med kroniske smerter. Aure Rehabiliteringssenter ligger naturmessig flott til. Her er utgangspunkt for både kortere og lengre turer, som også bidrar til økt helse som er viktig for en gruppe som har behov for denne form for opptrening. Dessuten blir en motivert til å gå turer og bruke naturen, noe som kan være vanskelig alene i hverdagen i hjemmesituasjon. Det var også lagt opp til en fellestur med personale under oppholdet. Dette var utrolig positivt! Personalet var også behjelpelig med å foreslå turer som kunne tas på egenhånd eller gruppevis. Vi som pasientgruppe vil til slutt stille følgende spørsmål til helseforetaket: Hvordan tenkes den samme faglige bredden i en liten kommune for å opprettholde kvaliteten på et slikt opphold som vi kan få ved Aure Rehabiliteringssenter? Skulle vi hatt dette tilbudet i vår

237 hjemkommune ville vi hatt våre daglige gjøremål/plikter i tillegg, noe som ville gjort behandlingen mindre effektfull! Vi håper med dette at Aure Rehabiliteringssenter fortsatt vil bestå med samme gode kvalitet på behandlingen som det har i dag! Med hilsen Pasientgruppe for nakkebehandling 27/9 18/ Paul Gunnar Olsen, Håvard Naas, Marit Rypdal og Grete Dønheim

238 Til Arbeidsgruppa i rehabilitering Ålesund, Helse Møre og Romsdal HF Framtidig tilbud innen rehabilitering -uttalelse frå legegruppen ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering og Nevrologisk avdeling. Bakgrunn: Styret for Helse Møre og Romsdal er bedt om å utarbeide en konkret tiltaksplan for gjennomføring av tiltak som skal gi et kvalitativt bedre og mer robust tjenestetilbud i et langsiktig perspektiv, og som gir tilstrekkelig økonomisk effekt til å sikre bærekraft.. Det er nedsatt arbeidsgruppe som skal se på det framtidige tilbudet innen rehabilitering med følgende mandat: Fokus på de 3 verdiene: Trygghet, Respekt, Kvalitet Dette er basisen i strategien som er vedtatt i Helse Midt-Norge (Strategi 2020 Arbeidsgruppa skal også svare ut ifra de områder som gjelder for rehabiliteringsområdet som er gitt i foretaksprotokollen mellom Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal: Konkrete tiltak for å hente ut effekt av samhandlingsreforma Konkrete tiltak for å redusere ressursbruk til vakt og beredskapsordningar og helgearbeid for å stryke aktiv pasientbehandling og tilbodet på dagtid. Konkrete tiltak for å samle verksemda der dette sikrar betre utnytting av ressursane. Føringer for arbeidet: Det skal for framtida vere ei spesialisert avdeling innan fysikalsk medisin og rehabilitering. Avdelinga skal fortsatt liggje ved Ålesund sjukehus. Det vil vere naturleg å konsentrere det framtidige spesialiserte rehabiliteringstilbodet i fylket om to rehabiliteringsinstitusjonar. For å sikre at vi ivaretek det spesialiserte tenestetilbodet, må institusjonane vere retta mot spesialisert rehabilitering. I tillegg er det gjennom styringsdokumenta lagt tydelege føringar for at vi skal dreie verksemda frå innlegging til dagbehandling/poliklinisk behandling. Overordnede føringar: Nasjonal helse- og omsorgsplan om rehabilitering Samhandlingsreformen om rehabilitering Spesialisthelsetjenesten får en viktig rolle i forhold til veiledning og kompetanseutveksling overfor kommunene. Strategi Helse Sunnmøre

239 Vurdering: Spesialisert rehabiliteringstjeneste basert på Trygghet-Respekt-Kvalitet. forutsetter: - Helhetlige og sammenhengende tjenester med rett behandling på rett nivå, der befolkningen er trygg på at de får den hjelp de trenger. -Likeverdige rehabiliteringstjenester der brukerne er deltakende i egen rehabiliteringsprosess. -Kvalitet av høy nasjonal standard. Vi vil i denne sammenheng understreke betydningen av et godt, robust fagmiljø, ledet av tilstedeværende spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering i et godt fungerende tverrfaglig team. Dette underbygges av målsettingene for spesialiteten; Spesialitetens funksjon og virkeområde Spesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering søker ved sitt arbeid å forebygge funksjonstap og fremme funksjon, aktivitet og deltagelse hos personer med akutte og kroniske lidelser i muskel-/ skjelettsystemet, nervesystemet, sirkulasjonssystemet samt ved kreftsykdommer og kroniske smerter. Funksjonsvurderingen er sentral i faget og benyttes i diagnostikk og som grunnlag for senere behandling og rehabilitering. Den tverrfaglige arbeidsformen er sentral og unik for faget. Organiseringen i tverrfaglige team er en sentral og grunnleggende del av arbeidet, og det tverrfaglige team er et nødvendig verktøy for å kunne drive spesialisert medisinsk rehabilitering. Informasjon, opplæring, brukermedvirkning og personlig ansvarliggjøring er sentrale elementer i behandling og rehabilitering som ellers også omfatter medikamentell behandling, opptrening, fysisk aktivitet, tilpasning av tekniske og ortopediske hjelpemidler og tilrettelegging i det omkringliggende miljø, inkludert forhold relatert til arbeidsliv. Kvalitetssikring av medisinsk virksomhet i faget Spesialiteten bygger på kartlegging av kroppsstruktur/- funksjon, aktivitet, deltakelse, personlige faktorer og omgivelsesfaktorer ved klinisk undersøkelse og supplerende undersøkelser. Dette danner grunnlag for: -Klassifikasjon av organ, funksjon, aktivitet og deltakelse -Fastsettelse av målsetting for behandling og rehabilitering -Behandling og rehabilitering i tverrfaglige team som er et sentralt verktøy i vår spesialitet. Virksomheten bygger på nasjonale og internasjonale retningslinjer der slike foreligger. Fagets natur tilsier at det er mange tilstander som ikke lar seg beskrive ved tallvariabler eller kan uttrykkes ved konkrete målinger. Det er imidlertid viktig at det nasjonale fagmiljøet utarbeider kvalitetsindikatorer som nyttes ved evaluering av effekt av behandling og rehabilitering. Spesialisert rehabilitering som eget fagområde synes på denne bakgrunn mest naturlig ivaretatt ved spesialister innen dette fagfeltet. Faget innebærer imidlertid rehabilitering av pasientgrupper som også behandles og 2

240 følges opp i andre spesialiteter, og samarbeid med spesialister innen en rekke andre medisinske fagområder er nødvendig. Sentrale samarbeidende spesialiteter er allmennmedisin, indremedisin, nevrologi, nevrokirurgi, ortopedi, psykiatri, geriatri og revmatologi. Brukere med klassiske nevrologiske lidelser (MS, Parkinson, ALS m.fl) skal diagnostisk og behandlingsmessig ha spesialisttilhørighet til nevrologi, mens spesialisert rehabilitering ved slike tilstander kan utføres i nært samarbeid innenfor fagområdene nevrologi og fysikalsk medisin og rehabilitering. Forskning og fagutvikling bør være integrert i virksomheten ved alle utdanningsinstitusjoner, og skal være en sentral del av virksomheten ved gruppe I avdelinger. I følgje nasjonal strategi skal forskning styrkes. Også ut ifra dette perspektivet er det viktig å etablere gode, robuste fagmiljø, og styrke allerede godt fungerende miljø. Anbefaling: Legegruppen ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering (FYR) og Nevrologisk avdeling tilrår at Nevrohjemmet Rehabiliteringssenter (NR) og FYR slås sammen til en felles avdeling. Dette var også tilrådingen i arbeidsgruppa nedsatt av adm. direktør som vurderte rehabiliteringstjenesten ved Helse Sunnmøre i Begge avdelingers høye innslag av spesialiserte tjenester er en viktig begrunnelse for dette. Dagens samlede ressurs-/tjenestenivå bør opprettholdes eller økes, slik at man sikrer et godt tilbud til brukere med behov for spesialiserte tjenester. Det medisinsk faglige ansvar bør tillegges spesialist i Fys. Med og rehabilitering. Men det vil videre også være nødvendig med spesialistkompetanse innen nevrologi, siden en vesentlig del av tilbudet vil være rettet mot brukere med nevrologiske sykdommer. En slik felles avdeling vil kunne tilby spesialiserte, helhetlige og sammenhengende tjenester og gode pasientforløp med rett behandling på rett nivå. En sentralt beliggende felles avdeling med nær tilknytning til andre spesialiserte sykehustjenester er også av klar betydning. Våre tjenester er rettet mot en brukergruppe med sammensatte behov,der tilbud fra andre kliniske avdelinger (kirurgi, (urologi, ortopedi) indremedisin og serviceavdelinger (klinisk kjemisk lab, nevrofysiologi, røntgen) også vil være viktig. For brukerne vil et slikt kvalitetsmessig godt tilbud sannsynligvis være av større betydning enn geografisk nærhet. 3

241 Et styrket, robust fagmiljø vil være sentralt også i forhold til å rekruttere/beholde spesialister i faget. Det er velkjent at antall spesialister i fagområdet fys.med/rehab. er lite, og det har vist seg vanskelig å rekruttere/og ikke minst bygge opp nye fagmiljø. Større fagmiljøer vil lettere kunne trekke til seg legespesialister og annet viktig personell med spesialisert kompetanse. I motsatt fall, ved for stor geografisk spredning av de få spesialistene vi har, frykter vi at miljøet utarmes ytterligere, noe som i sin tur vil gå ut over tilbudet til pasientene. Av stor viktighet er også avdelingens rolle som utdanningssted for spesialister. Et solid og stabilt fagmiljø er her helt sentralt. Om fagmiljøet på sikt ikke styrkes, frykter vi at den rekrutteringssvikten vi allerede ser hos legespesialistene, vil kunne øke. I så fall vil avdelingens rolle som utdanningssted kunne svekkes eller falle helt bort. Dette vil også forringe tilbudet til brukerne. Legegruppen vurderer en felles avdeling som her skissert som et godt spesialisert tilbud basert på foretakets sentrale verdier; trygghet-respekt og kvalitet. Når det gjelder foretakets øvrige spesialiserte rehabiliteringstilbud, synes flere løsninger mulig. Det vil dog uansett modell, være viktig at den samlede spesialiserte virksomhet innenfor rehabiliteringsfeltet har felles faglig plattform og retningslinjer for samhandling med brukere og henvisende/samarbeidende instanser.(sykehusavdelinger og kommuner). Det er i den forbindelse viktig at gjeldende anbefalinger i forhold til lov/forskrifter og prioritering blir etterkommet. Dette synes best ivaretatt ved en gjennomgående avdeling med enhetlig ledelse. Ved en felles avdeling vil det ligge til rette for samordning av ressurser og man vil bedre kunne sikre felles mål/måloppnåelse. Det synes dog ikke formålstjenlig å nedlegge godt fungerende tjenester. Evt. nedleggelse av N.R vil i tillegg til tap av en høyspesialisert rehabiliteringstjeneste, med all sannsynlighet bidra til brukerflukt for brukere med progredierende nevrologiske lidelser. Denne gruppen vil da benytte alternative rehabiliteringstilbud i andre fylker med åpenbare økonomiske konsekvenser. Når det gjelder det øvrige spesialiserte rehabiliteringstilbudet, synes det hensiktsmessig å vurdere modeller der samarbeid med kommunene står sentralt, både i forhold til tjenestens innhold og økonomi. På vegne av legene ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering og Nevrologisk avdeling: Hanne Nordahl Janne Marit Ertresvåg Tillitsvalgt DNLF, Tillitsvalgt DNLF FYR Avdeling Nevrologisk Avdeling 4

242 5

243 Innspill til arbeidsgruppe for fremtidig tilbud innen rehabilitering i Helse Møre og Romsdal. Aure: Hvis en ser på de geografiske forhold i regionen så er Aure det eneste rehabiliteringstilbudet mellom Ålesund og Trondheim. Skulle Aure rehabiliteringsinstitusjon bli nedlagt vil mange av pasientene få en lang reisevei. I praksis betyr dette for mange 3,5 t. kjøring (forutsatt transport med bil) for innbyggerne på Nordmøre hvis de skal benytte seg av alternative rehabiliteringsinstitusjoner. Vi ser det som særdeles viktig at Aure rehabiliteringssenter opprettholdes som tilbud til innbyggere i Helseforetakets nedslagsfelt. Et rehabiliteringstilbud i geografisk nærhet er med på å sikre likebehandling til pasientene. Viser her til stortingsmelding 21, Rehabiliteringsmeldinga, av 1998/99 Ansvar og meistring, kap. 1.2 som sier at Det norske velferdssamfunnet skal ha likeverdige tenestetilbod uavhengig av kvar ein bur og av økonomiske føresetnader. Eit brukarperspektiv inneber at hovudvekta må leggjast på lokale og fleksible løysingar nær brukaren sin heim og kvardag. Erfaring viser at enkelte pasienter kan velge bort rehabiliteringstilbud dersom reisevei blir for lang. Pasienter med spesialisert rehabiliteringsbehov vil erfaringsmessig ha større behov for nærhet til hjemstedet. Pasientene opplever også trygghet i form av kunnskap ut mot egne kommuner, og nærhet til sin hjemplass og pårørende. Geografisk nærhet bidrar også til økt samarbeid mellom tjenestelinjene, og trygger tilbakeføringen fra spesialisthelsetjenesten. Samhandlingsreformens mål oppsummeres slik: Samhandlingsreformen rett behandling på rett sted til rett tid Pasientene skal få bedre behandling der de bor. (Pressemelding, statsministerens kontor , nr. 103/09) Ressursbruk ved ambulant tjeneste ved rehabiliteringsinstitusjonene vil også øke betraktelig dersom personale ved f. eks. Sunnmøre skal reise til nordlige deler av fylket, sammenlignet med muligheten til å gjøre dette fra Aure. Samarbeidet mellom KSU og Aure Lett for oss å anbefale pga geografisk nærhet og trygghet /kjennskap til deres kompetanse. Faglig samarbeid og utveksling av ressurser, i form av helsefagarbeidere. (lege, logoped, sosionom) Muligheten som ligger i Aure til å ta imot varierte diagnoser: Økt mulighet til å ta imot slagpasienter, også de tyngre, ta imot en del ortopediske pasienter (selv om fast-track inntrer), i tillegg til forskjellige gruppe-/programopphold. Kunnskapsutveksling: hospiteringer, felles prosedyrer (utvikling av), fagmøter etc. Rehabilitering i KSU Vi har tidligere vært igjennom en prosess hvor spesialiserte tjenester har blitt definert og tydeliggjort, og våre arbeidsoppgaver er nå tilpasset dette (omstillingsprosess). Vi har også hatt et godt fokus mot den kommende samhandlingsreformen med tanke på utvikling og opparbeiding av tverrfaglige ambulante tjenester, tilbud om undervisning, opprette samarbeid med det kommunale tjenesteapparatet, og institusjoner. Vi har spisset deler av vårt tilbud, med opparbeidet spesialkompetanse med aktuell videreutdanning/kursing, mot pasientgrupper

244 som har behov for dagbehandling/poliklinisk oppfølging innen fagområdene kreft, hjertesykdom, ortopedi, tverrfaglig geriatri, ernæring og rehabilitering etter håndkirurgi. Vi utarbeider årlige, framtidsrettede kompetanseplaner for å møte nye behov og arbeidsområder. Rehabiliteringssengepost Viser til forpliktende plan av : Plan for etablering av sengeenhet for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Kristiansund sykehus. Som et ledd i fremtidig rehabiliteringstilbud i helseforetaket ble denne planen etablert som resultat av anbefalinger fra prosjekt Utredning av sengeenhet for fysikalsk medisin og rehabilitering, under prosjektleder Ketil Gaupset. Ifølge planen gis Aure en sentral rolle i oppbyggingen av en avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering i Helse Nordmøre og Romsdal. Denne planen bygger på vedtaket fra styremøtet , hvor både bygningsmessige oppgraderinger og økning av sykepleiestillinger ved Aure rehabiliteringssenter realiseres i (ibid.) Hva skjer med dette vedtaket og den forpliktende planen? Er det naturlig å bruke konklusjonene i planlegging av videre organisering som innebærer økt poliklinisk virksomhet? Det er fremdeles behov for økte ressurser innen rehabilitering (bl.a. tilsetting av fysikalsk medisiner) i regionen. Basseng ved Kristiansund sykehus (p.t. stengt) som en del av rehabiliteringstilbud: Hvis gjenåpnet kan det gi tilbud til - kreftpasienter - barn, spiseforstyrrelser, i samarbeid med ernæringsfysiolog - nevrologi (Parkinson, MS) - revmatologiske sykdommer - overvekt - artrose Vennlig hilsen Kristiansund, Elin Bjelke Kalgraff Enhetsleder Enhet for rehabilitering Kristiansund Hilde Sjølstad-Hellem Verneombud Enhet for rehabilitering Kristiansund Ellen Bjerkestrand Enhetstillitsvalgt NFF Enhet for rehabilitering Kristiansund

245 HELSE MØRE OG Nevrologisk avdeling ROMSDAL HF Nevrohjemmet Rehabiliteringssenter Ålesund, 24. oktober 2011 Rehabilitering eit satsingsområde? Nevrohjemmet Rehabiliteringssenter eit spesialisert nevrologisk rehabiliteringstilbod. Nevrohjemmet Rehabiliteringssenter er ein del av nevrologisk avd. ved Ålesund sjukehus og er fylkesdekkande innan spesialisert nevrologisk rehabilitering. Avdelinga har 14 sengar og gir tilbod til pasientar med nevrologiske sjukdomar, både kronisk og akutt som f.eks. MS, ALS, Parkinson, polynevropati, muskeldystrofi, Guillain Barre, skader og infeksjonar i CNS, hjerneslag og epilepsi. Avdelinga har to MS-sjukepleiarar som har poliklinikk/dagtilbod. Avdelinga har og ambulante tenester. I den regionale rehabiliteringsplanen er avdelinga foreslått å vere eit kompetansesenter i regionen for MS. Nevrologisk rehabilitering er eit lite fagfelt, og nasjonale føringar er tydeleg på at spesielt på mindre fagfelt er det avgjerande å være samla i ei eining, for å få eit mest mogleg robust fagmiljø. Ved Nevrohjemmet rehabiliteringssenter har det vore arbeidd strukturert med fagutvikling og utvikling av tilbodet til denne pasientgruppa. Vi har brukarar med skjeldne og alvorlege diagnoser, enkelte ser ein berre svært få tilfeller av i fylket. For å kunne oppretthalde kompetansen og gi eit godt tilbod til desse er det viktig at tilbodet også i framtida er samla i ei eining. I framlegget til styrevedtak ser vi no at det er foreslått å pulverisere tilbodet ved at 4 senger vert flytta til Molde, og 4 til FYR. Dette meiner vi er ei dårleg løysing for det spesialiserte, nevrologiske rehabiliteringstilbodet. 4 senger i ei eining er altfor lite til å oppretthalde og opparbeide høg kompetanse i forhold til denne gruppa. Det skaper heller ikkje eit robust fagmiljø innan nevrologisk rehabilitering. Økonomi: Vi har lave driftskostnader, og effektiv drift. Dersom rehabiliteringstilbodet vert redusert i foretaket vil ein til dømes forvente å få høge kostnader til gjestepasientutgifter ( opphald i 4 veker på Hakadal for MS pasientar kostar til dømes kr pr. pasient.( i 2005). Tryggleik, Respekt og Kvalitet I mandatet til arbeidsgruppa står det tydeleg at verdiane Tryggleik, Kvalitet og Respekt skal leggast til grunn for det framtidige tilbodet. Vi kan ikkje sjå at dette er lagt til grunn i forslaget som vert lagt fram for styret. POSTADRESSE: BORGUNDFJORDVN. 81, 6017 ÅLESUND SENTRALBORD: TELEFAX: E-post:

246 HELSE MØRE OG Nevrologisk avdeling ROMSDAL HF Nevrohjemmet Rehabiliteringssenter I dette forslaget vert altså det spesialiserte nevrologiske rehabiliteringstilbodet rasert slik vi ser det. Dette er ikkje å vektlegge Tryggleik, Respekt og Kvalitet. Etter vår meining må faglege argument vege meir enn disktriktspolitiske hensyn. Ettersom foretaket allereie har ei velfungerande avdeling med lang erfaring og høg fagleg kompetanse, sentralt i fylket, meiner vi det må vere mest formålsteneleg, både økonomisk og fagleg, å oppretthalde eksisterande avdeling. For tilsette ved Nevrohjemmet Rehabiliteringssenter Hans Henrik Daae-Qvale, Legespesialist Solvor Moltu, NSF Marianne Gjerde, Fagforbundet Silje Marø, TV Fysioterapeut. POSTADRESSE: BORGUNDFJORDVN. 81, 6017 ÅLESUND SENTRALBORD: TELEFAX: E-post:

247 Akuttkirurgigruppa Viser til innledningen i foretaksprotokollen (30.juni 2011) fra Helse Midt Norge til Helse Møre og Romsdal hvor det stilles krav om at alle tiltak blir konsekvens utredet og at den økonomiske gevinsten blir kvantifisert. Jeg må bare konstatere at den foreløpige Akuttkirurgi rapporten fullstendig mangler den etterspurte dokumentasjonen og konsekvensutredningen. Jeg frykter at de foreslåtte tiltakene tvert om vil føre til merkostnader for foretaket. I stedet for å være kostnadsbesparende, vil tiltakene virke kostnadsøkende. Dette begrunnes ut fra følgende forhold; Fakta vedrørende ortopediske inngrep på helg i Molde, som foreslås flyttet til Kristiansund, er ikke tallfestet. Situasjonen i Kristiansund er pr. dags dato den at sykehuset ikke har fullverdig operasjonsteam på tilstedevakt i helgene. Dette medfører at ved hvert ortopedisk inngrep må personell tilkalles. Beredskapen omfatter anestesilege, operasjonssykepleier og rengjøringspersonell. Ved en eventuell mobilisering utbetales 100 % overtid. Den nye modellen vil medføre økt antall ortopediske inngrep på helg. Konsekvensene er ikke belyst hverken personellmessig eller økonomisk. Dette vil gi seg utslag i større arbeidsbelastning på personalet da de lange vaktene som før for en stor del var passive nå i større grad blir aktive. Den økte arbeidsbelastningen kan fremtvinge endringer i vaktplan for leger, endringer i turnusordninger for sykepleiere og rengjøringspersonell, med overgang til tredelt turnus. Vedrørende tilpasset akuttberedskap i helgene med vaktlag i kirurgi i Molde og vaktlag for ortopedi i Kristiansund og Volda, brukes begrepet kan om en inngåelse i helgevaktordning på de ulike sykehusene. Begrepet inviterer i praksis til at ortopeder og kirurger både i Molde og Kristiansund må påregne å stå i beredskap for tjeneste på begge sykehus, samt påregne å inngå i turnusordning på begge sykehus. Begge deler vil medføre ekstrakostnader i form av reisetid, reisekostnader og eventuell overnattingskostnader. En slik løsning kan oppleves som belastende på arbeidsmiljøet og kan virke negativt med hensyn til rekruttering. Modellen innebærer økt trafikk av ø.hjelp pasienter på tvers av sykehusområdene hvor det i dag er avsatt kun en ambulanse. Kapasiteten er ikke vurdert. Det vil være økte kostnader knyttet til økt transport og øvrige reiseutgifter. Det kan bli en utfordring om eventuelle utsette ortopediske inngrep på helg blir utsatt til ukedagene og legger beslag på elektiv ortopedi, som for eksempel hofteoperasjoner. Elektive større ortopediske inngrep har stor inntjening. Generelt sett savner jeg en oversikt over hva som er de faktiske minus og pluss effektene med hensyn til økonomi for de foreslåtte tiltakene. Jeg kan ikke som verneombud akseptere at det settes i verk tiltak som har stor betydning for de ansattes arbeidsforhold uten at effekten av de foreslåtte tiltak er nærmere dokumentert enn situasjonen er i dette utkastet. Inntil man er gitt tid til å fremskaffe denne informasjonen ber jeg om at denne saken blir utsatt.

248 Mvh Gerd Ødegård Hagen Verneombud

249 Uakseptabelt med nedbygging av tilbudet ved Knausensenteret I Helse Midt-Norges strategiske plan for de kommende åra forutsettes det at psykisk helsevern skal styrkes. Denne modellen har Knausensenteret som et viktig element. Nå foreslås det at sengeposten med fire senger til barn og ungdom som trenger akutt innleggelse, leggs ned. Venstre krever et fullverdig akuttilbud til barn og unge. Å bygge ned tilbudet til de svakeste av de svake, nemlig barn og unge med psykiske lidelser, er uakseptabelt. Når unge må legges inn på døgnbasis så er det viktig at de er nær den helsetjenesten som skal følgje dem opp i nærmiljøet. Venstre krever at Stortingets vedtak om at innsatsen i psykisk helsevern trappes opp, følges opp av styret til Helse Møre og Romsdal. Særlig må gruppa barn og unge prioriteres.

250 Til Helse Sunnmøre v/ administrerende direktør Astrid J. Eidsvik Administrasjon 6026 Ålesund Oslo, Bekymring over at rehabiliteringstilbudet for slagrammede ved Mork Rehabiliteringssenter trues Afasiforbundet i Norge er en landsomfattende interesseorganisasjon for mennesker som har afasi eller andre former for språkproblemer, og for deres pårørende. Vi ser det som særs viktig at det settes fokus på omfanget av hjerneskade og konsekvensene dette får for mange mennesker og hele familier i dette landet. Et tidlig og helhetlig tilbud om rehabilitering etter hjerneslag, er avgjørende for å minske konsekvensene for ettertiden. Når vi i 2010 fikk nye Nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag trodde vi at disse skulle være med på å styrke rehabiliteringstilbudet. I retningslinjene framkommer det bl.a. at: Alle pasienter med begrenset evne til å utføre personlige daglige gjøremål bør få hjelp fra et tverrfaglig team til trening med tilstrekkelig intensitet og mengde og med fokus på oppgaverelatert trening. Et rehabiliteringstilbud som beskrives her har slagrammede fått nyte godt av ved Mork Rehabiliteringssenter. Når vi nå gjøres kjent med at det er fare for at tilbudet må reduseres ser vi behovet for at vi uttrykker vår redsel for at våre medlemmer og andre i samme situasjon ikke lengre får et tilbud om rehabilitering som det retningslinjene anbefaler. Mellom Trondheim og Bergen, er Mork Rehabiliteringssenter i Volda den behandlingsinstitusjonen som mottar flest pasienter. I snart 40 år har de spesialisert seg på slagpasienter, likevel går diskusjonen i disse dager rundt nedlegging. Mork Rehabiliteringssenter har bygget opp mye kompetanse innen slagrehabilitering og har et godt fungerende tilbud. Et tilbud som er spesielt viktig for pasientene den første tiden etter opphold på sykehusene i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Afasiforbundet Telefon Forbundsleder Ellen Borge Postboks 8716 Telefaks Youngstorget Mobil Oslo Bankgiro Org. nr E-post

251 La Mork Rehabiliteringssenter derfor få beholde plassene de 21 plassene slik de fungerer idag. Det er stor fare for at en reduksjon i rehabiliteringstilbudet vil føre til store konsekvenser både samfunnsøkonomisk, men ikke minst med tanke på livskvaliteten for både afasirammede og deres pårørende. Afasirammedes situasjon Hjerneslag er som kjent en dominerende årsak til alvorlig funksjonshemning. Det anslås at antall hjerneslagrammede i Norge vil øke med 50 % de neste 25 år, hvis tendensen fortsetter som nå. Hjerneslag er også den vanligste årsaken til afasi, da en antar at en tredjedel av alle med hjerneslag får afasi. Afasi er språkvansker etter en ervervet (ikke medfødt) skade i hjernen. Det kan innebære vansker med å snakke, finne ord, skrive eller lese like bra som før, og vansker med å forstå og tolke det andre sier. Afasi rammer brått og uventet og får ofte store konsekvenser, særlig i dagens informasjons- og kommunikasjonssamfunn. Basert på tall om hjerneslagspopulasjonen, vet vi at: Hver dag får 15 personer i Norge afasi. En tredjedel av disse (5 om dagen) er i yrkesaktiv alder. Hjelp fra logoped er svært viktig for personer med afasi. Undersøkelser viser imidlertid at det lovpålagte tilbudet om språkrehabilitering til personer med afasi rundt om i Norges kommuner, ofte er mangelfullt eller så å si fraværende. Vi frykter alle signaler som ser ut til kunne forringe tilbudet til vår gruppe. Mork Rehabiliteringssenter har tilbud om logopedhjelp og av den grunn er vi spesielt bekymret for trusselen av nedlegging av nettopp denne enheten. I situasjonsbeskrivelser fra afasirammede og pårørende er manglede innsikt og forståelse, i hjelpeapparat, blant venner, hos familie, kolleger, naboer og fremmede, et stadig tilbakevendende tema. Allmennhetens (manglende) kjennskap til en tilstand/lidelse/diagnose/sykdom vil unektelig ha vidtrekkende konsekvenser, økonomiskfinansielle, politiske så vel som psykososiale. Afasi berører svært mange, direkte (som rammet) eller indirekte (som pårørende), men undersøkelser viser at svært få vet hva afasi er før afasien rammer. La det som fungerer bestå. Vennlig hilsen, på vegne av Afasiforbundet i Norge Ellen Borge, leder og Karianne Berg, nestleder

252

253 Nei til reduksjon i spesialisert rehabilitering Møre og Romsdal Venstre kan ikke akseptere nedbygging av spesialisert rehabilitering på Mork, Aure eller Nevrohjemmet. Venstre ser med sterk uro på forslaget om å legge ned 29 spesialiserte rehabiliteringsplasser i Møre og Romsdal. Dette strider mot Helsedirektoratet sine uttalelser der de sier at habilitering og rehabilitering skal bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne får muligheter til deltakelse i samfunnet på egne premisser. Venstre kan ikke se at det foreligger verken konsekvensanalyse ved nedleggelse av plasser eller noen behovsanalyser for fremtidig behov for spesialisert rehabilitering. Samhandlingspartnere er heller ikke involvert i beslutningene som nå tas, og Møre og Romsdal Venstre frykter at nye tjenestetilbud skal iverksettes uten at nødvendig spesialisert kompetanse er til stede i kommunene.

254 FO FELLESORGANISASJONEN MØRE OG ROMSDAL LO-SENTERET, Kanalveien 18, 6010 ÅLESUND E-post: Org.nr TLF: MOBIL: Leiar Fylkessekretær Styret i Helse Møre og Romsdal v styreleiar John Harry Kvalshaug Ålesund Barn og unge i psykisk helsevern må bli skjerma frå innsparingstiltak Kommentar til direktør sitt forslag om budsjettkutt i psykisk helsevern for barn og unge Fellesorganisasjonen (FO) Møre og Romsdal krev at tilbodet i psykisk helsevern for barn og unge blir halde på dagens nivå. FO har merka seg at direktør i si innstilling foreslår ei innsparing på 5,6 millioner kroner i psykisk helsevern for barn og unge. Slik innstillinga er lagt fram er FO redd for at barn og unge blir dramatisk ramma. Politisk satsing på barn og unge Det har vore ei politisk satsing på sårbare barn og unge, både i psykisk helsevern og barnevern. Det har vidare vore fokus på å redusere fråfall i vidaregåande skule. Gjennom opptrappingsplan har psykisk helsevern for unge blitt styrka. Direktør si instilling i sak 2011/48 inneber det motsett. Helse Møre og Romsdal har færre døgnplassar enn landsgjennomsnittet til tross for at tilbodet har vorte trappa opp i tråd med politiske signal og signal frå Helse Midt-Norge. Solide poliklinikkar og gode ambulante tenester er viktige og har blitt bygd opp samstundes. Likevel kan ikkje dette erstatte døgntilbod. Tvert om vil nærleik til døgntilbod gjere ambulante tenester betre og meir tilgjengelege. Vi kan difor ikkje akseptere at døgntilbodet i Molde blir lagt ned. Nedlegging i Molde reduserer tilbodet til barn og unge i heile fylket Siden 2009 har det vore ei opptrapping til to døgneiningar i fylket. Etter FO si meining har det gitt større nærleik til helsetilbodet til sårbare barn og unge. No blir 4 av 10 døgnplassar foreslått lagt ned. I forslaget frå direktør er det ikkje foreslått styrking av tilbodet ved UPA som konsekvens av nedlegginga i Molde. Drift av to einingar med justering er heller ikkje vurdert som alternativ. Nærleik til familie, nærmiljø og kommunale tenester Nærleik til familie og lokalmiljø er svært viktig for å lukkast i behandling av barn og unge. Nært samarbeid med skule, kommunehelseteneste og barnevern er nødvendig. Solid kompetanse og gode samarbeidsrutiner er bygd opp både i Ålesund og Molde.

Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene

Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene Dokument 3:11 (2010 2011) Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no Offentlige institusjoner

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2011 SAK NR 069-2011 RIKSREVISJONENS UNDERSØKELSE AV EIENDOMSFORVALTNINGEN I HELSEFORETAKENE

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2011 SAK NR 069-2011 RIKSREVISJONENS UNDERSØKELSE AV EIENDOMSFORVALTNINGEN I HELSEFORETAKENE Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2011 SAK NR 069-2011 RIKSREVISJONENS UNDERSØKELSE AV EIENDOMSFORVALTNINGEN I HELSEFORETAKENE Forslag til vedtak: Styret tar Riksrevisjonens

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/07 Langtidsbudsjett 2008-2013 Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/07 Langtidsbudsjett 2008-2013 Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 11/7 Langtidsbudsjett 28-213 Helse Midt-Norge Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 29.11.7 11/7 Saksbeh: Reidun Martine Rømo Arkivkode:

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 75/13 Internrevisjonsrapporter - intern styring og kontroll med bruk og utnyttelse av elektronisk pasientjournal Saksbehandler Ellinor Wessel Pettersen Ansvarlig direktør

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 55/15 Rapportering på eiers styringskrav per 1. tertial 2015 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Torbjørg Vanvik Saksmappe 2014/498 Dato for styremøte 17. og

Detaljer

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Fra: Adm direktør Økonomidirektør Til: Styret Kopi: Dato: 10. februar 2011 STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Orienteringssak Protokoll fra foretaksmøte 4. februar 2011 Saksbeskrivelse I foretaksmøtet

Detaljer

Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag

Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag Investeringer i bygg og utstyr hvordan kan vi lykkes med å ta ut gevinster? Steinar Frydenlund Styreleder Sykehusbygg HF Nasjonal direktørsamling Scandic Havet hotel

Detaljer

Merknader: Innkalling til møtet ble sendt med e-post 22.12.14. Samme dag ble saksdokumentene lagt ut i styreadministrasjonen.

Merknader: Innkalling til møtet ble sendt med e-post 22.12.14. Samme dag ble saksdokumentene lagt ut i styreadministrasjonen. Side 1 av 6 Org.nr. 983 658 776 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET MØTEPROTOKOLL Møtetid 07.01.15 kl 15.00 - kl 17.35 Møtested: Royal Christiania Hotell, Oslo Saksnr.: 01/15 08/15 Arkivsaksnr.: 2014/533 Møtende

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Innstilling Styret vedtar fremlagt milepælsplan og gir administrerende direktør mandat til å gjennomføre planleggingen i tråd med denne.

SAKSFREMLEGG. Innstilling Styret vedtar fremlagt milepælsplan og gir administrerende direktør mandat til å gjennomføre planleggingen i tråd med denne. SAKSFREMLEGG Sak 28/13 Finansiering nytt bygg Østmarka Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital Hf Dato: 19.09.13 Saksbehandler: Jan Morten Søraker Arkivsak: 10/6002-90 Arkiv: 030.1 Innstilling Styret vedtar

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

Side 1 av 12. Org.nr. 983 658 776 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET MØTEPROTOKOLL

Side 1 av 12. Org.nr. 983 658 776 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET MØTEPROTOKOLL Side 1 av 12 Org.nr. 983 658 776 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET MØTEPROTOKOLL Møtetid 06.02.14 kl 08.30 - kl 14.50 Møtested: Quality Airport Hotell Værnes Saksnr.: 01/14 16/14 Arkivsaksnr.: 2014/11 Møtende

Detaljer

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG TEMA: INNEKLIMA I OFFENTLIGE BYGG, HERUNDER SKOLER

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG TEMA: INNEKLIMA I OFFENTLIGE BYGG, HERUNDER SKOLER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 05.12.2011 2011/14733 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Rita Lindbom tlf 971 97 095 FET KOMMUNE Postboks 100 1901 FETSUND TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG TEMA: INNEKLIMA

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 15/15 Helsebygg Midt-Norge avtale vedr. overdragelse til Sykehusbygg HF Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2014/16 Nils Arne Bjordal/Lars Magnussen Torbjørg Vanvik

Detaljer

Styringssystem og internkontroll i SSHF

Styringssystem og internkontroll i SSHF Arkivsak Dato 18.01.2012 Saksbehandler Kåre Smith Heggland Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 26.01.2012 Sak nr 008-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Styringssystem og internkontroll

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Kripos - Internasjonal seksjon Postboks 8136 Dep 0034 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 2010/00638 10/00525-10/HVE 18. mai 2012 Dato Vedtak om pålegg - Endelig kontrollrapport for

Detaljer

2 7 JUNI 2007 HELSE' MIDT-NORGE HELSE SUNNMØRE HF. Helse SunnmøreHF J k' Ø. ^5... Unntatt off... 6026 Ålesund Saksbete...:r Wl.. Ak.nr...^..

2 7 JUNI 2007 HELSE' MIDT-NORGE HELSE SUNNMØRE HF. Helse SunnmøreHF J k' Ø. ^5... Unntatt off... 6026 Ålesund Saksbete...:r Wl.. Ak.nr...^.. HELSE' MIDT-NORGE Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottaka helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 117/07 Økonomirapportering pr 30.11.07 Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Midt-Norge RHF 29.11.07 117/07 Saksbeh: Reidun Martine Rømo Arkivkode:

Detaljer

Innkallingen sendes kun elektronisk til mottakernes e-postadresser. FORETAKSMØTE, DEN 6. DESEMBER 2007 INNKALLING NORDLANDSSYKEHUSET HF

Innkallingen sendes kun elektronisk til mottakernes e-postadresser. FORETAKSMØTE, DEN 6. DESEMBER 2007 INNKALLING NORDLANDSSYKEHUSET HF Saksbehandler: Karin Paulke, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 4.12.2007 200700006-8 012 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Styret Nordlandssykehuset

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Protokoll nr. 13/14 Styremøte 17.12.14

Protokoll nr. 13/14 Styremøte 17.12.14 Protokoll nr. 13/14 Styremøte 17.12.14 Tilstades: Styremedlemmar: Stein Kinserdal, styreleiar Petter Bjørdal, nestleiar Svein Anders Grimstad Kirsti Slotsvik Torbjørg Vanvik Charles Austnes Knut Ivar Egset

Detaljer

MOLDE KOMMUNE Rådmannen Helsetjenesten

MOLDE KOMMUNE Rådmannen Helsetjenesten MOLDE KOMMUNE Rådmannen Helsetjenesten HELSE ^:^ MIDT -NORGE ^ Saksdok ^ Mottatt: 0 5 AP ;f, 2O11 Helse Midt-Norge RHF Postboks 464 7501 STJØRDAL I Sc.kSC!t.;r, S-^ >.i 11101f, Arkiv Deres ref: Vår ref:

Detaljer

Fra administrasjonen: Adm. direktør Just Ebbesen og administrasjonssjef Vigdis Velgaard (referent)

Fra administrasjonen: Adm. direktør Just Ebbesen og administrasjonssjef Vigdis Velgaard (referent) Protokoll fra styremøte i Sykehuset Østfold HF Tid: Mandag 22.03.2010 Sted: Sykehuset Østfold Fredrikstad, undervisningssenteret Tilstede: Styreleder Peder Olsen, Olav Mugaas, Inger-Christin Torp, Petter

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: 1. Det er etter styrets oppfatning

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 016-2012 FULLMAKTSTRUKTUR FOR BYGGINVESTERINGER TILPASNING TIL ENDREDE STYRINGSKRAV

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 016-2012 FULLMAKTSTRUKTUR FOR BYGGINVESTERINGER TILPASNING TIL ENDREDE STYRINGSKRAV Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 016-2012 FULLMAKTSTRUKTUR FOR BYGGINVESTERINGER TILPASNING TIL ENDREDE STYRINGSKRAV Forslag til vedtak: Styret godkjenner

Detaljer

VEDLIKEHOLDSPLANER M.M. VEDTAK OM PÅLEGG

VEDLIKEHOLDSPLANER M.M. VEDTAK OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 01.09.2011 2011/10331 DERES DATO 02.08.2011 VÅR SAKSBEHANDLER Hilmar Remen tlf 412 18 476 DERES REFERANSE Andøy kommune v/ Rådmann Rådhuset 8480 Andenes Att. Kirsten Lehne Pedersen

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Tilsyn - VIKNA KOMMUNE

Tilsyn - VIKNA KOMMUNE VA VAR DATO 03.03.2014 DERES DATO VAR REFERANSE DERES REFERANSE 1 av 5 Arbeidstilsynet var SAKSBEHANDLER Margrethe M Aune, tlf. 90541602 VIKNA KOMMUNE Rolb v/rådmann Postboks 133 Sentrum H 7901 RØRVIK

Detaljer

TILSYNSRAPPORT VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I RÆLINGEN KOMMUNE SINE SKOLEBYGG

TILSYNSRAPPORT VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I RÆLINGEN KOMMUNE SINE SKOLEBYGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 14.09.2011 2011/14619 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Jan Ivar Marthinsen tlf 918 14 505 Rælingen kommune v/rådmannen Postboks 100 2008 FJERDINGBY TILSYNSRAPPORT VEDRØRENDE

Detaljer

Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling

Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling Møtedato: 26. november 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: T. Pålsrud (HSØ)/H. Rolandsen (HN) Bodø, 14.11.2014 Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling Nasjonale fellestjenester

Detaljer

REGLEMENT FOR BYGGE- OG EIENDOMSVIRKSOMHETEN FOR HELSE MIDT-NORGE rev. 08.03.2012

REGLEMENT FOR BYGGE- OG EIENDOMSVIRKSOMHETEN FOR HELSE MIDT-NORGE rev. 08.03.2012 REGLEMENT FOR BYGGE- OG EIENDOMSVIRKSOMHETEN FOR HELSE MIDT-NORGE rev. 08.03.2012 1. GENERELT 1.1 Hjemmel Til grunn for dette reglementet ligger Lov om helseforetak av 15. juni 2001 og vedtekter for og

Detaljer

Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig kontrollrapport

Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig kontrollrapport Helsedirektoratet Postboks 7000 St Olavs plass 0130 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 13/10134-6 13/01268-8/MEP 27. februar 2014 Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 80/14 02.10.2014. Høring om Idéfase - Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 80/14 02.10.2014. Høring om Idéfase - Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Nesset kommune Arkiv: H10 Arkivsaksnr: 2014/949-2 Saksbehandler: Liv Fleischer Husby Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 80/14 02.10.2014 Høring om Idéfase - Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Versjon: 1.0. Økonomisk bæreevne for Helse Midt-Norge 2011-2022. Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal

Versjon: 1.0. Økonomisk bæreevne for Helse Midt-Norge 2011-2022. Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal Versjon: 1. Økonomisk bæreevne for Helse Midt-Norge 211-222 Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal Dato: 6.1.21 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtok i sak 61/1 langtidsbudsjett og plan for perioden

Detaljer

Protokoll nr. 03/14 Styremøte 26.03.14

Protokoll nr. 03/14 Styremøte 26.03.14 Protokoll nr. 03/14 Styremøte 26.03.14 Tilstades: X Styremedlemmar: X John Harry Kvalshaug, styreleiar Petter Bjørdal, nestleiar Britt Flem X Svein Anders Grimstad Kirsti Slotsvik X Yvonne Wold X Torbjørg

Detaljer

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene DRG forum Høstkonferansen, 11. november 2011 Karl-Helge Storhaug konsernrevisjonen Innhold Bakgrunn og formål Prosess og metode Konklusjoner

Detaljer

Side 1 av 6. Org.nr. 983 658 776 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET MØTEPROTOKOLL

Side 1 av 6. Org.nr. 983 658 776 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET MØTEPROTOKOLL Side 1 av 6 Org.nr. 983 658 776 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET MØTEPROTOKOLL Møtetid 30.08.2012 kl. 8.30 14.45 Møtested: Stiklestad Hotell, Stiklestad Saksnr.: 57/12 65/12 Arkivsaksnr.: 2011/604 Møtende medlemmer:

Detaljer

Oppfølging av styrets vedtak, status for gjennomføring, jf. styresak 105-2009/3

Oppfølging av styrets vedtak, status for gjennomføring, jf. styresak 105-2009/3 Møtedato: 1. juni Arkivnr.: 2011/308-44/012 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29 36 Dato: 24.5. Styresak 65-/3 Oppfølging av styrets vedtak, status for gjennomføring, jf. styresak 105-2009/3 Bakgrunn Det

Detaljer

Forbedring av funksjonalitet og arbeidsrutiner for elektronisk pasientjournal

Forbedring av funksjonalitet og arbeidsrutiner for elektronisk pasientjournal Saksfremlegg Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 20.06.11 Harald Noddeland 974 02 0 40 Forbedring av funksjonalitet og arbeidsrutiner for elektronisk pasientjournal Saksnr. Møtedato

Detaljer

Til medlemmene og varamedlem i Brukerutvalget for Helse Nordmøre og Romsdal HF

Til medlemmene og varamedlem i Brukerutvalget for Helse Nordmøre og Romsdal HF Administrerende direktør Parkvn. 84 Telefon: 71120000 6407 Molde Telefax: Til medlemmene og varamedlem i Brukerutvalget for Helse Nordmøre og Romsdal HF Deres ref: Vår ref: Ark. 012 Dato 17.06.09 gen/-

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

13/01091-8/MEP 26. mars 2014. Vedtak om pålegg og endelig kontrollrapport - Interkommunal øyeblikkelig hjelp - Kongsvinger kommune

13/01091-8/MEP 26. mars 2014. Vedtak om pålegg og endelig kontrollrapport - Interkommunal øyeblikkelig hjelp - Kongsvinger kommune Kongsvinger kommune Fjellg 2 2226 KONGSVINGER Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato ARI/14/4710/K2- G90, K3-&40/ 13/01091-8/MEP 26. mars 2014 Vedtak om pålegg og endelig kontrollrapport

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Helseetaten Postboks 30 Sentrum 0101 OSLO Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Dato: 31.01.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201100288 201100096-10 Else-Berit Momrak,

Detaljer

Styresak 121-2014 FIKS 1 -prosjekt: Tertialrapport pr. 31. august 2014

Styresak 121-2014 FIKS 1 -prosjekt: Tertialrapport pr. 31. august 2014 Møtedato: 29. oktober 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Bengt Nilsfors Bodø, 17.10.2014 Styresak 121-2014 FIKS 1 -prosjekt: Tertialrapport pr. 31. august 2014 Bakgrunn Styret i Helse

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

VEDTEKTER FOR HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF 1 VEDTEKTER FOR HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Den 13.12.2001 ble det avholdt stiftelsesmøte for Helse Nordmøre og Romsdal HF som er et helseforetak i medhold av Lov om Helseforetak av 15.06.2001 nr. 93

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 11/15 Resultat- og investeringsbudsjett 2015 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2014/495 Anne Marie Barane Dato for styremøte 05.02.15 Forslag til vedtak:

Detaljer

Vår ref: Deres ref: Saksbehandler: Dato: 2012/1295-15160/2012 12/00305-1/HVE Sverre Uhlving 18.04.2012

Vår ref: Deres ref: Saksbehandler: Dato: 2012/1295-15160/2012 12/00305-1/HVE Sverre Uhlving 18.04.2012 Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF Fag- og foretaksutvikling Datatilsynet v/ Helge Veum Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Vår ref: Deres ref: Saksbehandler: Dato: 2012/1295-15160/2012 12/00305-1/HVE

Detaljer

Møteprotokoll. Alf Magne Bårdslett Signe Ramberg

Møteprotokoll. Alf Magne Bårdslett Signe Ramberg Møteprotokoll Styre: Helse Sør-Øst RHF Møtested: Hotell Norge Høsbjør, Brumunddal Dato: Styremøte 17. mars 2011 Tidspunkt: Kl 0830-1400 Følgende medlemmer møtte: Hanne Harlem Frode Alhaug Kirsten Brubakk

Detaljer

Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014

Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 60-2014 Oppfølging av Internrevisjonsrapport 04/2012: Bestilling og mottak av prøvesvar i Helse Nord

Detaljer

Svar på brev om oppfølging av tilsynssak angående Kirurgisk avdeling, Bærum sykehus, Vestre Viken HF

Svar på brev om oppfølging av tilsynssak angående Kirurgisk avdeling, Bærum sykehus, Vestre Viken HF Til Statens helsetilsyn Postboks 8128 Dep NO-0032 Oslo postmottak@helsetilsynet.no Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Deres referanse 29.04.11 Harald Noddeland 97402040 10/01634 2010/128

Detaljer

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF www.helse-sorost.no. Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF. 10.

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF www.helse-sorost.no. Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF. 10. Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF www.helse-sorost.no Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF 10. desember 2015 Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF 1 PROTOKOLL FRA FORETAKSMØTE

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper

RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper Utarbeidet av Riksrevisjonen mai 2013 God dialog gir bedre revisjon og oppfølging Riksrevisjonen ønsker

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

VEDTEKTER FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF

VEDTEKTER FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF 1 VEDTEKTER FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF Den 19.januar 2004 ble det avholdt stiftelsesmøte for Rusbehandling Midt-Norge HF som er et helseforetak i medhold av Lov om Helseforetak av 15.06.2001 nr. 93

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015 SAK NR 36-2015 Resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 og plan for gjennomgang

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 57/15 Finansstrategi for Helse Midt-Norge Saksbehandler Reidun Martine Rømo Ansvarlig direktør Anne-Marie Barane Saksmappe 2014/498 Dato for styremøte 17. og 18. juni 2015

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Presentasjon for SSHF Kristiansand, 11/12 2014 Ole Martin Semb, Terramar Kilde: Ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptrapport, mottatt 27/11 2014

Detaljer

Mottakere i henhold til liste Dette brevet med vedlegg sendes både som brevpost og i elektronisk form til adressatene og kopimottakerne.

Mottakere i henhold til liste Dette brevet med vedlegg sendes både som brevpost og i elektronisk form til adressatene og kopimottakerne. Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Mottakere i henhold

Detaljer

VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN GOD VAKT! TIL UBALANSE MELLOM OPPGAVER OG RESSURSER

VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN GOD VAKT! TIL UBALANSE MELLOM OPPGAVER OG RESSURSER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 22.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD Postboks 16 1603 FREDRIKSTAD VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 15/634 Mats Troøyen Anne-Marie Barane Dato for styremøte 10.03.2016 Forslag

Detaljer

Merknad 1 Sykehuset har ikke et system som sikrer informasjon om fritt sykehusvalg. Det vises til Lov om pasientrettigheter 2-4.

Merknad 1 Sykehuset har ikke et system som sikrer informasjon om fritt sykehusvalg. Det vises til Lov om pasientrettigheter 2-4. Vedlegg 2 Oversikt over gjennomførte tilsyn med hvordan pasienter sikres rett til vurdering, nødvendig helsehjelp og fritt sykehusvalg ved somatiske poliklinikker Helsetilsynet i Nord-Trøndelag gjennomførte

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/08 Helse Midt-Norge foreløpig investeringsbudsjett 2009

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/08 Helse Midt-Norge foreløpig investeringsbudsjett 2009 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 110/08 Helse Midt-Norge foreløpig investeringsbudsjett 2009 Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge 30.10.2008 Saksbeh: Venke Reiten / Nils

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Instruks for styret. Sørlandet sykehus HF. Vedtatt 26. mai 2011

Instruks for styret. Sørlandet sykehus HF. Vedtatt 26. mai 2011 Instruks for styret i Sørlandet sykehus HF Vedtatt 26. mai 2011 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. HOVEDMÅL FOR STYREARBEIDET... 3 3. STYREMEDLEMMENES RETTIGHETER OG PLIKTER... 3 3.1 HABILITET... 3 4. STYRETS

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge. HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit

Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge. HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit Hemit betjener 20.000 av Norges mest krevende IT-brukere 24 timer i døgnet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 045-2015 INVESTERINGSTILTAK I BYGNINGSMASSEN TIL OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 045-2015 INVESTERINGSTILTAK I BYGNINGSMASSEN TIL OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 045-2015 INVESTERINGSTILTAK I BYGNINGSMASSEN TIL OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: 1. Basert på Oslo universitetssykehus

Detaljer

Styresak 102-2014 Intern styring og kontroll, inkl. risikostyring - status i arbeidet

Styresak 102-2014 Intern styring og kontroll, inkl. risikostyring - status i arbeidet Møtedato: 2. oktober 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: H Rolandsen/E. Bang, 75 51 29 00 Bodø, 19.9.2014 Styresak 102-2014 Intern styring og kontroll, inkl. risikostyring - status i arbeidet Formål

Detaljer

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling Handlingsplan for oppfølging av internrevisjonens anbefalinger i rapport om Revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og. Tiltak nr i rapport 1/2013 Internrevisjonens

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968

Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17. MØTEINNKALLING Utvalg : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.00 Møtested : Hølonda Sykehjem Sakliste: SAK 1/2008 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 2/2008 REFERATSAKER SAK 3/2008 RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Detaljer

Internrevisjonsrapport Oppsummering Revisjon av system for rapportering, håndtering og oppfølging av uønskede hendelser

Internrevisjonsrapport Oppsummering Revisjon av system for rapportering, håndtering og oppfølging av uønskede hendelser 1 Internrevisjonsrapport Oppsummering Revisjon av system for rapportering, håndtering og oppfølging av uønskede hendelser Stjørdal 28. januar 2009 INTERNREVISJONEN 2 Innhold 1. Rapportinformasjon... 2

Detaljer

UTKAST TIL PROSEDYRE FOR BESLUTNING OM OG GJENNOMFØRING AV INVESTERINGSPROSJEKTER

UTKAST TIL PROSEDYRE FOR BESLUTNING OM OG GJENNOMFØRING AV INVESTERINGSPROSJEKTER 1 HELSE VEST RHF UTKAST TIL PROSEDYRE FOR BESLUTNING OM OG GJENNOMFØRING AV INVESTERINGSPROSJEKTER A. Overordnet beslutnings og styringssystem B. Formål med prosedyren C. Budsjettprosess og prioriteringer

Detaljer

Protokoll nr. 10/06 Styremøte 14.12.06

Protokoll nr. 10/06 Styremøte 14.12.06 Protokoll nr. 10/06 Styremøte 14.12.06 Til stede: Styremedlemmer: Helge Aarseth, styreleder Anne Berit Offenberg, nestleder Svein Anders Grimstad John Harry Kvalshaug Randi Fiksdal Aud Solveig Pedersen

Detaljer

Saksbehandler: Gro Ankill 2008/2731-

Saksbehandler: Gro Ankill 2008/2731- Styresak nr. 60/08 Revisjonsrapport pr. 2. tertial 2008 Saksbehandler: Gro Ankill Saksnr.: 2008/2731- Dato: 10.12.08 Dokumenter i saken : Trykt vedlegg: Nordlandssykehuset HF Oppsummering av revisjon 2.

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 17. mars 2010 Dato møte: 24. mars 2010 Saksbehandler: Direktør for kvalitet, pasientsikkerhet og kontinuerlig forbedring SAK 34/2010 INTERNREVISJONSPLAN

Detaljer

Prop 1S 2011-2012. Helse Sør-Øst budsjett 2012. Budsjettseminar. Direktørmøte 12.10.2011

Prop 1S 2011-2012. Helse Sør-Øst budsjett 2012. Budsjettseminar. Direktørmøte 12.10.2011 Prop 1S 2011-2012 Helse Sør-Øst budsjett 2012 Budsjettseminar Direktørmøte 12.10.2011 Nytt Østfoldsykehus Prop 1S 2011-2012 Samlet låneramme på 2,5 milliarder kroner (i 2009- kroner ) til bygging av nytt

Detaljer

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 SAK NR 54-2015 Samlet risikovurdering av pasientreiseområdet 2015 Forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Foretaksmøtesak 22-2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF omregulering av tomt og salg av eiendom (Åsgårdmarka)

Foretaksmøtesak 22-2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF omregulering av tomt og salg av eiendom (Åsgårdmarka) Møtedato: 29. august 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 75 51 29 00 Bodø, 22.8.2012 Foretaksmøtesak 22-2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF omregulering av tomt og salg av eiendom

Detaljer

Tilsyn - MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

Tilsyn - MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 5 08.01.2014 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Kirsti By Raaum, tlf. 97027352 MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON v/rådmann Aud Norunn Strand Postboks 38 3371 VIKERSUND

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 06.02.2008 SAK NR 011-2008 ORIENTERINGSSAK: STRATEGISK FOKUS FOR HELSE SØR-ØST - MÅL FOR 2008 Forslag til vedtak: Styret tar saken

Detaljer

SAKSUTREDNING: Pasientreiser - Status overtakelse av enkeltoppgjør fra NAV og status elektronisk rapportering av egenandelsinformasjon

SAKSUTREDNING: Pasientreiser - Status overtakelse av enkeltoppgjør fra NAV og status elektronisk rapportering av egenandelsinformasjon Vedlegg til orienteringssak SAKSUTREDNING: Pasientreiser - Status overtakelse av enkeltoppgjør fra NAV og status elektronisk rapportering av egenandelsinformasjon SAMMENDRAG Overtakelsen av oppgaver fra

Detaljer

1. Avtale om utvidet vilkår for egenbetaling ved dekning av reiseutgifter for pasienter som krysser regionsgrensene

1. Avtale om utvidet vilkår for egenbetaling ved dekning av reiseutgifter for pasienter som krysser regionsgrensene Styremøte i Helse Sør-Øst RHF 24. oktober 2013 DRIFTSORIENTERINGER FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR 1. Avtale om utvidet vilkår for egenbetaling ved dekning av reiseutgifter for pasienter som krysser regionsgrensene

Detaljer

7 3 DES 251. Helse Sør-Øst PB 404 2303I-IAMAR

7 3 DES 251. Helse Sør-Øst PB 404 2303I-IAMAR DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Helse Sør-Øst PB 404 2303I-IAMAR HE E sew_øst SAK:o A-KOD, oc-1 7 3 DES 251 Deres ref Vår ref Dato 201101699-/ALLH 42-12 2011 Søknad om bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

SAK NR 070 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 (OBD) VEDTAK:

SAK NR 070 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 (OBD) VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.10.15 SAK NR 070 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 (OBD) Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar tilleggsdokument til oppdrag og bestilling 2015 fra august

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Arbeidstidsbestemmelser rapportering og oppfølging

SAKSFREMLEGG. Arbeidstidsbestemmelser rapportering og oppfølging SAKSFREMLEGG Sak 26/12 Arbeidstidsbestemmelser rapportering og oppfølging Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 27.9.2012 Saksbehandler: Heidi Magnussen Arkivsak: 11/2797-30 Arkiv: 251 Innstilling

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo

Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Nordbyhagen 16. mai 2011 Vedr.: Brukerstyrte innleggelser i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

VEDTEKTER AVHENDING AV FAST EIENDOM OG LÅNERAMMER

VEDTEKTER AVHENDING AV FAST EIENDOM OG LÅNERAMMER Saksbehandler: Jens Eirik Johnsen, tlf. 75 51 29 32 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 2.11.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 112-2005 ENDRING AV HELSEFORETAKENES

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. april 2011

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. april 2011 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. april 2011 SAK NR 017-2011 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 17. MARS 2011 OG EKSTRAORDINÆRT STYREMØTE 24. MARS 2011 Forslag til

Detaljer

IIAUrA. Tilsyn - NORDRE LAND KOMMUNE ÅPEN OMSORG AVD BOFELLESSKAP. NORDRE LAND KOMMUNE v/rådmannen Storgata 28 2870 DOKKA

IIAUrA. Tilsyn - NORDRE LAND KOMMUNE ÅPEN OMSORG AVD BOFELLESSKAP. NORDRE LAND KOMMUNE v/rådmannen Storgata 28 2870 DOKKA IIAUrA Arbeidstilsynet VAR DATOVAR 04.02.2014 DERES DATODERES REFERANSE REFERANSE 1 av 5 VAR SAKSBEHANDLER Jan Arne Erlimo, tlf. 99369113 NORDRE LAND KOMMUNE v/rådmannen Storgata 28 2870 DOKKA Tilsyn -

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 24. mai 2012 SAK NR 038-2012 ORIENTERINGSSAK: OPPFØLGING AV RAPPORT OM MEDISINSK-TEKNISK UTSTYR

Styret Helse Sør-Øst RHF 24. mai 2012 SAK NR 038-2012 ORIENTERINGSSAK: OPPFØLGING AV RAPPORT OM MEDISINSK-TEKNISK UTSTYR Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 24. mai 2012 SAK NR 038-2012 ORIENTERINGSSAK: OPPFØLGING AV RAPPORT OM MEDISINSK-TEKNISK UTSTYR Forslag til vedtak: Styret tar administrerende

Detaljer

Vi viser til tilsyn ved Kastellet skole den 13.9.2011 hvor følgende deltok:

Vi viser til tilsyn ved Kastellet skole den 13.9.2011 hvor følgende deltok: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.09.2011 2011/16463 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Marianne Rustad Siljeholm tlf 938 21 781 Kastellet skole Birger Olivers vei 34 1176 OSLO TILSYNSRAPPORT OG VARSEL

Detaljer