Madagaskar og økonomisk utvikling
|
|
- Ida Christoffersen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Madagaskar og økonomisk utvikling av: Sven Larsen Madagaskar er verdens fjerde største øy og er nesten dobbelt så stor som Norge arealmessig. Nesten hele Madagaskar har tropisk klima og øya har et unikt biologisk mangfold, og er særlig kjent for sine lemurer. I tillegg til lemurene har Madagaskar svært mange forskjellige dyr og planter. Om lag 70 prosent av artene finnes ingen andre steder i verden, og derfor er det spesielt viktig å ivareta den gassiske naturen slike at artene ikke går tapt. Grunnen til det eksklusive mangefoldet på Madagaskar skyldes at det er en øy, og artene har fått utvikle seg uavhengig av evolusjonen på fastlandet. I tillegg til et rikt biologisk mangfold har Madagaskar har mange naturressurser. Det er en frodig øy med gode muligheter for å drive landbruk, og det finnes det mange forskjellige mineraler og edelstener omkring på øya. Noen eksempler er kvartz, jern og kull, men også marmor, rubiner, smaragder og gull. Dessuten er det funnet forekomster av olje, både under havbunnen og på land i form av oljesand. I skogene på Madagaskar vokser det palisander, ibenholt og rosentre. Dette er eksklusive tresorter som er meget kostbare. Selv om Madagaskar har svært mange naturressurser er det likevel et av verdens fattigste land. FN kategoriserer Madagaskar som et minst utviklet land (MUL) med bruttonasjonalprodukt per innbygger på $ FNs grense for ekstrem fattigdom er 1 $ om dagen og nesten 70 prosent av befolkningen lever for under 1 $ om dagen, og nesten 80 prosent av befolkningen har inntekt på mindre enn 2 $ om dagen. Men hvorfor er Madagaskar fattig når landet er så rikt på naturressurser? Det er to overordnede utfordringer når det gjelder økonomisk utvikling. Det ene er å forvandle naturressursene om til penger, og det andre er å fordele pengene slik at de kommer hele befolkningen til gode. Det er bakvendt at et ressursrikt land som Madagaskar er fattig, men dette er relativt vanlig fenomen blant utviklingsland. Overflodsparadokset blir dette fenomenet ofte kalt. Det vil si at man har overflod av ressurser, men likevel er fattig. Noen ganger kaller man det for en ressursforbannelse. Det kan være en forbannelse fordi funn av diamanter, gull, olje og andre verdifulle naturforekomster kan bidra til å forlenge krig, konflikt og diktatoriske styresett. Istedenfor burde ressursene kunne brukes til å forbedre levekårene til befolkningen i landet. Hvordan blir olje i bakken eller verdifulle trær i skogen om til penger på konto? Det er som regel bedrifter som gjør jobben med å borre olje, grave etter edelstener eller hugge skog. Vi sier at selskaper etablerer industrier. I disse industriene kan folk få jobb og motta lønn, og staten får inntekter ved at bedriftene betaler skatt på sin inntekt. Inntektene kan regjeringen bruke på skoler, veier, sykehus og andre ting som trengs for å skape utvikling og bedre levekår. Derfor er det viktig at utviklingsland får gode avtaler med selskaper som har teknologien til å utvinne naturressurser. Dersom regjeringen får inntekter fra ressursene er det viktig er at regjeringen som forvalter pengene deler dem rettferdig i befolkningen. Dessverre finnes det korrupte ledere og udemokratiske regimer som ikke fordeler pengene rettferdig. Sittende president på Madagaskar Andry Rajoelina tok makten ved et kupp i mars Derfor er dagens
2 regjering på Madagaskar udemokratisk. Heldigvis var det en ganske lite voldelig maktovertakelse, men de politiske omveltningene har ført til flere uheldige politiske og økonomiske konsekvenser. Oppsummert kan vi si at Madagaskar har problemer både med å omgjøre naturressurser til penger, og med å fordele de få pengene de har til rådighet. I denne artikkelen fokuseres det på omgjøring av naturressurser til penger, og prøver den å forstå hvorfor den gassiske regjeringen går med på urettferdige avtaler med flernasjonale selskaper. Videre undersøkes økonomisk urettferdighet på Madagaskar under tre konkrete tema: oljeutvinning, landran og avskoging. Artikkelen viser også hvordan den politiske krisen har direkte og indirekte økonomiske konskvenser for de fattige på Madagaskar. Politisk uro og økonomiske konsekvenser I mars 2009 ble det utført et statskupp på Madagaskar. Andry Rajoelina var borgermester i hovedstaden Antananarivo før han overtok makten fra president Marc Ravalomanana. Siden mars 2009 er det et udemokratisk regime som har styrt Madagaskar. Dette kan ikke det internasjonale samfunnet tolerere. Derfor har Norge, og flere andre land, midlertidig stanset bistand og samarbeid med Madagaskar. Blant annet er olje for utvikling - programmet frosset siden Meningen med programmet er å hjelpe utviklingsland til å organisere oljeutvinningen på en god måte slik at oljen kommer også de fattige til gode. Men dette programmet er stoppet, og starter ikke igjen før det gjennomføres et demokratisk valg på Madagaskar. Siden starten av 2000-tallet har turismen på Madagaskar økt betraktelig. Både økoturisme til nasjonalparker og solferie på paradisaktige strender gjør Madgaskar velegnet som turistmål. Men dessverre falt turismen med nesten 50 prosent i 2009 sammenliknet med året før. Den politiske krisen gjorde at turistene følte at det ikke var trygt å reise. Det har fått negative økonomiske konsekvenser for hoteller og andre som jobber med turister. Klesindustri har vært viktig for å bygge opp den nasjonale økonomien på Madagaskar siden midten av 1990-tallet. Madagaskar har hatt spesialavtaler med USA og Europa for import av klær på grunn av at Madagaskar er klassifisert som MUL (minst utviklet land) av FN. Grunnen til at de har fått spesialavtale er for hjelpe industri og internasjonal handel på Madagaskar for å forbedre den dårlige økonomien. Disse avtalene har fungert bra for Madagaskar, men i januar 2010 ble dessverre én av avtalene avsluttet med USA på grunn av at den nye regjeringen ikke fulgte opp kravene i avtalen. Det har skadeskutt klesindustrien og mange tusen har mistet jobben sin på fabrikkene. Dessuten øker presset på klesfabrikkene som står igjen på Madagaskar siden de har mistet et konkurransefortrinn. Det gjør at lønninger presses nedover og arbeidskårene blir dårligere. Enda en negativ konsekvens av den politiske krisen er at det generelt blir dårlige kår for utenlandske investeringer. Utenlandske investeringer er viktig for å utvikle industri som kan skape arbeidsplasser og inntekter til staten. Det ustabile politiske styresettet gjør at bedrifter generelt sett er mindre interessert i å investere penger på Madagaskar. Verdensbanken har laget en liste over med alle verdens land over hvor enkelt det er å gjøre foretninger i hvert land. Madagaskar kommer på 138. plass av 193 land. Uten investeringer fra utlandet er det veldig vanskelig for Madagaskar å få til utvikling, og akkurat nå er det ikke veldig gode utsikter på Madagaskar på denne fronten. For eksempel kunne det vært lønnsomt å grave etter titan, gull eller andre mineraler. Men siden styresettet er svakt er det ikke mange bedrifter som tør å investere siden de er usikre på om regjeringen og rettsvesenet er til å stole på.
3 Olje Det er olje på Madagaskar og den ligger på land, nord-vest på øya. Oljen er i form av oljesand, og oljesand er veldig energikrevende og forurensende å utvinne. Man har kjent til oljen lenge, men det har ikke vært økonomisk å utvinne den før nå. Dette har å gjøre med at oljereservene minker og at oljeprisen stiger på verdensbasis. To av selskapene som har vært i fokus i forbindelse med oljeutvinning er det franske selskapet Total og Madagascar Oil. Madagascar Oil har imidlertid lite med Madagaskar å gjøre, annet enn at de vil grave etter olje der. Det er et multinasjonalt selskap som er har kontorer i Houston, USA. Tsimiroro er den mest utviklede oljefeltet for tiden, og Madagascar Oil som eier feltet har estimert av de kommer til å utvinne omtrentlig én milliard fat med olje. Det kan utvinnes fat per dag i år. Bemolanga er et større oljefelt som innholder omtrentlig 1,2 milliarder fat med olje. Ettersom økonomien går ganske dårlig på Madagaskar for tiden og regjeringen er ganske desperate etter penger har oljeselskapene forhandlet fram ganske urettferdige avtaler. Oljeselskapene blir tilbudt 99 prosent av inntektene, mens 1 prosent går til staten. Denne avtalen skal gjelde for de 10 første årene slik at selskapene er sikret utbytte for sine investeringer. De neste 10 årene er Madagascar Oil og Total tilbudt 80 prosent av inntektene og det tredje året skal det være en deling på 70 prosent til oljeselskapet og 30 prosent til regjeringen. Det internasjonale pengefondet (IMF) rangerer Madagaskar som det 170. fattigste landet av 182. Pengene fra oljen er sårt trengt, og derfor burde det være mer av pengene gå til staten. Men det er problematisk at den sittende regjeringen ikke er demokratisk valgt. Oljeselskapene benytter seg av den kaotiske politiske situasjonen og forhandler seg fram til avtaler med svært god profitt. Det er forståelig at oljeselskapene må få utelling for sine investeringer, allikvel er den gjeldene kontrakten drøy, og Madgaskar kan være fastlåst i disse dårlige avtalene i flere årtier framover. Utvinningen av olje på Madagaskar er kontroversiell. Oljesanden på Madagaskar er veldig tykk, og dermed veldig forurensende å utvinne. Likevel blir det sannsynligvis få eller ingen miljøreguleringer. Dette kan ha dårlig konsekvenser for det biologiske mangfoldet på Madagaskar. Vohary Gasy er en gassisk miljøorganisasjon har klagd på at regjeringen er hemmelighetsfull og at det er dermed vanskelig å vite hva som skjer i forbindelse på oljekontrakter og miljøvern. Men det er sannsynlig at det første oljeprosjektene er enda mer forurensende enn det kontroversielle oljesandsprosjektet i Alberta i Kanada. Metoden som brukes for å hente opp oljen er å sprøyte store mengder vanndamp ned i bakken for å varme opp oljen slik at den presses til overflaten. Beregninger viser at det krever energimessig omtrentlig ett fat med olje for å utvinne fem fat. Det er veldig mye sammenliknet med andre oljeutvinningsmetoder. En representant fra Madagascar Oil har fortalt at miljøtiltak ikke har vært med i forhandlingene om oljekontrakter på Madagaskar ennå, og at den gassiske regjeringen er ivrig etter å sette i gang oljeutvinningen. Landran Ran av land er et fenomen som blir stadig mer utbredt, og det har vært flere tilfeller i Afrika. Man kaller det landran når flernasjonale selskaper leaser store områder med land på ekstremt gunstige kontrakter. Bønder som har bodd på jorda i generasjoner kan oppleve å bli kastet vekk, og for disse bøndene oppleves dette som et ran. Ettersom småbønder på bygda i Afrika sjelden har formelle eiedomsrettigheter kan regjeringen lease vekk landområdet som de bor på uten å spørre de som bor der. Landran er derfor
4 ikke kriminelt, men det er veldig urettferdig for dem som opplever å bli kastet vekk fra jorden sin og mister levebrødet sitt. I november 2008 ble det klart at det Sør-Koreanske selskapet Daewoo skulle signere en kontrakt for å lease 1,3 millioner hektar land for 99 år. 1,3 millioner hektar land er halvparten av alt dyrkbar mark på Madagaskar og tilsvarer nesten Telemark fylke arealmessig. Daewoo skulle produsere mais og palmeolje som skulle eksportes til Sør- Korea på veldig gunstige vilkår for selskapet. Jorda skulle Daewoo få låne gratis, men de skulle bygge ut infrastruktur, som veier og havner, for å muliggjøre eksport. Da dette kom ut i offentligheten vakte dette sterk motstand i det gassiske folket. Mange fryktet for matsikkerheten i et land hvor mange går sultne i seng hver kveld. Flere motstandsbevegelser oppstod og arrangerte opprop mot landranet. På Madagaskar er omtrentlig 37 prosent av befolkning underernært og 70 prosent lever i ekstrem fattigdom. Dessuten bor og jobber de aller fleste gasser på bygda, eller det som kalles rurale strøk og de jobber for det alle meste i landbruk. Noe av grunnen til at president Ravalomanana gikk med på en slik kontrakt finner man i press fra Verdensbanken om IMF om å privatisere og liberalisere økonomien sin. Som en del av sine fattigdomsreduserende strategier skulle Madagaskar tiltrekke seg utenlandske investeringer for å øke produksjon og eksport. Dette blir ansett for å være viktig for å drive utviklingen av landet framover. Den gassiske økonomien er veldig avhengig av landbruk og derfor ble moderniseringen av denne sektoren et hovedanliggende for å drive fram en lønnsom landbruksindustri. Med hjelp - og under press - fra Verdensbanken, IMF og amerikansk bistand gjennomgikk den gassiske regjeringen et program for å formalisere og regulere landeierskap og å tillate eierskap av land av utenlandske investorer. Tradisjonell religion på Madagaskar er sterkt i mot at utlendinger skal eie gassisk jord, ettersom den er nedarvet fra forfedre. Allikvel ble lover og regler tilpasset for å muliggjøre og tiltrekke seg utenlandske investeringer. Blant annet ble en lov vedtatt som muligjorde 99-års kontrakter. Samtidig som det blir stadig lettere for flernasjonale selskaper å kjøpe opp jord er det fremdeles svært vanskelig for gassiske småbønder å få formell eiendomsrett på landet de bor på. Lokalbefolkningen har ofte bodd på samme jordområde i flere generasjoner, men ettersom de aldri har fått formell eiendomrettighet har regjeringen anledning til å selge jorda deres uten å spørre dem. Dette har ført til fortvilelse hos maktesløse gassiske bønder. Dessuten kan man si at Madagaskar mister nasjonal selvbestemmelse når det innvilges å lease ut store landarealer, særlig når det skjer uten offentlig debatt. Det er også frykt for at genetisk modifisert mais kan bli plantet, og at maisdyrking på vestsiden av øya kan tørke ut landskapet, i tillegg til at dyrking av kun oljepalmer over store arealer kan ødelegge det biologiske mangfoldet. Dessuten vil ikke matdyrking på disse arealene bidra til å øke tilgjengeligheten av mat på Madagaskar, ettersom all maisen og palmeoljen skal eksporteres til Sør-Korea. I demonstrasjonen mot president Ravalomanana og kuppet i mars 2009 sies det at Daewoos landran var kjernen i protestene. Da Rajoelina tok over makten etter kuppet annonserte han at avtalen med Daewoo skulle bli kansellert. Allikvel har det ikke kommet formell informasjon om at dette har skjedd, isteden har Daewoos gassiske filial skiftet navn. Nå heter det Madagascar Tsaku SARLU, men fortsetter produksjonen som planlagt. Kort oppsummert kan man si at storskala leasing av land av utenlandske selskaper kan lede til bortvisning av småbønder fra deres jord. I tillegg kan det sette på spill den nasjonale kapasiteten til å produsere mat for både nålevende og framtidige generasjoner. Derfor er landran en trussel mot både matsikkerhet og sikkerheten til gasserne som ikke har formell eiedomsrett på jorda der de bor.
5 Avskoging Madagaskar har et unikt dyre- og planteliv, flesteparten av artene på Madagaskar finnes ingen andre steder på jorden. 22 prosent av landmassen på Madagaskar er dekket med skog og flesteparten av artsmangfoldet finner man i skogene. Dessverre pågår det en utbredt avskoging på Madagaskar nå. En viktig grunn til avskoging er trehogst for å selge verdifullt treverk som palisander, ibenholt og rosentre. Hogst av disse edle trærne er forbudt og derfor kriminelt. Skogen er vernevedige fordi den er opphavet til artsmangfoldet på Madagaskar. I tillegg er de verdifulle tresortene utrydningstruet ettersom kvaliteten er svært høy og derfor veldig ettertraktet. Brorparten av den illegale rosentrehugsten finnes sted i Masoala nasjonalpark og Marojejy nasjonalpark, som begge er på UNESCOs verdensarvliste. Hugsten finner sted hovedsakelig nord-øst på øya hvor den fraktes til blant annet kystbyen Antalaha hvor den lastes på skip. For å hugge ned ett rosentre hugges fire eller fem andre trær i tillegg. Det fordi rosentre er en veldig tung tresort og flyter derfor veldig dårlig. Når tømmeret sendes nedover elvene brukes de andre tømmerstokken som flyteelement for å transportere trærne nedover elvene. Det hugges mellom 100 og 200 edeltrær hver dag, og det innbærer at mellom 500 og 1000 trær forsvinner hver dag fra gassiske skoger. Etter kuppet i mars 2009 økte den illegale hugsten og eksporten betraktelig. Siden hugsten er kriminell er det organiserte kriminelle, såkalte tømmerbaroner, som sitter igjen med gevinsten. I november 2009 ble det anslått av det ble eksportert tømmer for en verdi av opptil $ 460,000 per dag. Fra kystbyen Vohémar ble det i 2009 eksporter 625 containere med ulovlig tømmer til en estimert verdi av $ 130 millioner. Siden det er politisk kaos kan tømmerbaronene jobbe i fred. Regjeringen har ikke kapasitet til å hamle opp med den ulovlige avskogingen. Dessuten har den sittende regjeringen tidvis åpnet for å tillate eksport av rosentre mot av det betales skatt. Litt av tømmeret eksporteres til USA og Europa, men 98 prosent av tømmeret sendes til Kina. Der blir trestokkene til ekslusive møbler, for eksempel har man funnet senger av rosentre som selges for opptil én million dollar i Kina. De som jobber i skogen får ikke del i gevinsten. Tvert imot. Lokalbefolkningen som gjør selve hugging av trærne får svært lav lønn for jobben de gjør, og de kjenner som regel lite til de økologiske konsekvensene av trefellingen. Fattigdommen er utstrakt og lokalbefolkningen har ofte ingen alternative jobber som kan bringe inntekt til familien. Derfor er de nødt til å ta den eneste jobben som de kan få. Den nasjonale økonmien vokser lite eller ingenting som følge av hogsten. Deler av skogen kunne vært hogget kontrollert i takt med at man plantet nye trær. Slik kunne man bevart skogen samtidig som at den skaffet arbeidsplasser til lokalbefolkningen og inntekter til regjeringen, men nå er det kaos som regjerer i skogene på Madagaskar. Transport av tømmeret finner ofte sted i fullt dagslys, til med på veistrekninger hvor militærpoliti patruljerer. Dette viser at håndhevelsen av loven har brutt sammen, både på grunn av mangel på kapasitet og på grunn av korrupsjon. Men det er viktig å ikke gi opp kampen mot avskogingen. Madagaskar har et unikt biologisk mangfold som bør bevares. Det er viktig at land som importerer disse tresortene vet hvor de kommer fra og at de er hugget på lovlig vis. Det er også viktig at vi som forbruker ikke kjøper møbler er musikkinstrumenter som er laget av disse tresortene. Hvis vi som forbrukere ikke vil kjøpe produkter som er laget av disse tresortene er det heller ingen penger å tjene på å hugge skogen. Kilder
6 Dahl, Ø Merkverdige Madagaskar. Øvrige kilder og ressurser Bøker og rapporter Campell, B Mining in Africa. Regulation and development. Pluto Press, London. Klein, J. World Bank Globalization, Wages, and the Quality of Jobs: Five country studies. Landsider Nettartikler MG Videoer
Hva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerInformasjon til alle delegasjonene
Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene
DetaljerRedusert oljeutvinning og karbonlekkasje
1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,
DetaljerUtviklingsfondet sår håp
Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for
DetaljerEn plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.
Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder
DetaljerInvester i en bedre verden!
Invester i en bedre verden! Miljøkatastrofer og menneskerettighetsbrudd kommer altfor ofte sammen med internasjonale investeringer. Trenger det å være sånn? Kan du gjøre en forskjell? Hva er INVESTERINGER?
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling
DetaljerMatproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad
Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i
DetaljerRetten til mat er en menneskerett
Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder
DetaljerJune,Natalie og Freja
June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av
Detaljer...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang
...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de
DetaljerDu eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.
av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene
DetaljerNUSSIR-SAKEN. Her er argumentene!
NUSSIR-SAKEN Her er argumentene! Her skal du lese gjennom artikkelen og notere deg det du mener er de viktigste argumentene for eller mot oppstart av gruvedrift. Argumentene noterer du/dere i den digitale
DetaljerVed er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.
Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi
DetaljerOrdliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.
Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold
DetaljerFolk forandrer verden når de står sammen.
Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks
DetaljerKoloniene blir selvstendige
Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3
DetaljerFilm 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.
Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,
DetaljerUtrydde alle former for fattigdom i hele verden
FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767
DetaljerTENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/
TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer
DetaljerSikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket
Helge Onsrud Direktør Senter for eiendomsrettigheter og utvikling Statens kartverk SPATIAL DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket KARTVERKET Forvaltningsorgan
DetaljerGrunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen
Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen
DetaljerStoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut
Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?
DetaljerNOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor
DetaljerInnspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech
Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte
DetaljerFremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Fremtidens Svalbard Innholdsfortegnelse 1 - Offentlige tjenester 1.1 - Psykologtilbud 1.2- Skole og barnehage 2 - Inkluderende samfunn 2.1 - Videregående for alle
DetaljerÅ VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom
Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN Å vokse opp i fattigdom Å være fattig Afghanistan er et av verdens fattigste land, men hva innebærer det egentlig å være fattig? - Ikke ha ordentlige sko, ikke engang om vinteren.
DetaljerRepresentantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)
Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å
DetaljerVi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre
Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel
DetaljerFremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse. Forord. 1 - Offentlige tjenester. 2 - Inkluderende samfunn. 3 - Boliger. 4 - Gruvedrift.
Fremtidens Svalbard Innholdsfortegnelse Forord 1 - Offentlige tjenester 2 - Inkluderende samfunn 3 - Boliger 4 - Gruvedrift 5 - Turisme 6 - Miljøtiltak 1 - Offentlige tjenester Longyearbyen har aldri vært
DetaljerGlobalisert arealbruk med jordran som resultat eller utviklingsmulighet for fattige land? - Eiendomsretter, fattigdom og miljø
Globalisert arealbruk med jordran som resultat eller utviklingsmulighet for fattige land? - Eiendomsretter, fattigdom og miljø Stein Holden Handelshøgskolen på UMB Hjemmeside: www.steinholden.com Kampen
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerVerdiskaping i Finnmark
Verdiskaping i Finnmark Får vi ringvirkningene? Ofrer vi miljøet og eksisterende næringer? Innlegg på LO s Fylkeskonferanse Kirkenes 27.2.2013 Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark Nordområde
DetaljerNorske selskapers etableringer i Afrika
Norske selskapers etableringer i Afrika Tekna Forum for Teknologi og Utviklingssamarbeid Oslo, 25. februar 2014 Marius Nordkvelde, Prosjektleder: Norske selskapers etableringer i Afrika Institutt for strategi
DetaljerMali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)
Beskrivelse av Gold Standard prosjekt: Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Introduksjon Prosjektet i Mali innebærer at befolkningen tilbys lokalt produserte mer effektive og
DetaljerThe Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til
The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan
DetaljerForedrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:
DetaljerELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK
Er du enig? i FATTIGDOM sett kryss ved riktig svar 1. Det er de fattiges egen skyld at de er fattige. 2. Det er umulig å hjelpe alle fattige barn. 3. Alle fattige barn er ulykkelige. 4. Alle barn skal
DetaljerSkal vi ofre Finnmarksnaturen
Skal vi ofre Finnmarksnaturen for GRUVER, KRAFT & OLJEUTBYGGING? Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark Geir Jørgensen Nordområde koordinator Norges Naturvernforbund Hva vil vi snakke om i dag?
DetaljerMønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012
Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen
DetaljerTrefelling på kommunale arealer
Trefelling på kommunale arealer Rutiner og behandling av henvendelser om trefelling og beskjæring/skjøtsel på kommunale arealer 17.03.2016 1 Dagens praksis Drøyt 100 henvendelser om trefelling i 2015 Ca
DetaljerEn verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer.
En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. «Fra Stettin ved Østersjøkysten til Trieste ved Adriaterhavet har et jernteppe senket seg tvers over Kontinentet. Bak
DetaljerOppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %
Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen
DetaljerMakrokommentar. Januar 2015
Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,
DetaljerIslamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september.
Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september. Hva menes med vestlig innflytelse? Mange land i Midtøsten var lei av fattigdom og korrupsjon Mange mente at det ikke ble gjort
Detaljertrenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO
GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en
DetaljerHvor viktig er egenkapitalens opphav?
Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Agenda Mulighetene i nord Hva trenger vi mest Kapital kreativitet (gründer) Egenkapital, hva søker den? Egenkapital fra Utland Norge Nord-Norge Likhet og ulikhet Nord-Norge
DetaljerDen amerikanske revolusjonen
Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet
DetaljerBruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av
Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort
DetaljerHVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?
HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller
DetaljerSi ikke nei til palmeolje. Si ja til sertifisert og bærekraftig palmeolje!
Si ikke nei til palmeolje. Si ja til sertifisert og bærekraftig palmeolje! Vi tar bærekraft på alvor. Unilever er blitt kåret til verdens mest bærekraftige matselskap av Dow Jones Sustainability World
DetaljerIndia juvelen i kronen. Matrix s 107-112
India juvelen i kronen Matrix s 107-112 Solen går aldri ned i det britiske imperiet Britenes viktigste koloni India ble britisk koloni i 1858 Juvelen i kronen viktigste og mest verdifulle koloni Dagens
DetaljerUtfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad
Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerHvorfor er det så dyrt i Norge?
Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.
DetaljerZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...
DetaljerHvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?
Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært
Detaljergylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger
gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg
DetaljerZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway
ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)
DetaljerUndervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET
Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Flytende skole i Bangladesh Filmen er laget med støtte fra: 1 Klimaendringene er urettferdige derav filmens navn klimaurettferdighet. Det er et paradoks,
DetaljerÅpen høring i Stortingets næringskomité
Åpen høring i Stortingets næringskomité Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords (Meld. St. 9 (2011-2012)). Representanter fra Spire, Utviklingsfondets ungdom Mari Gjengedal Siv Maren Sandnæs Leder
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
DetaljerPeriode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering
Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering
DetaljerEØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle
EØS TISA TTIP Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar 21.11.2016 Gunnar Rutle Er det egentlig handelsavtaler? I den offentlige debatten fremstilles disse avtalene som (fri)handelsavtaler, og av stor
DetaljerTigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging
Tigerfødsel Kristiansand Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Innslaget oppsummert Det er født 4 tigerunger i Dyreparken i Kristiansand Den sibirske tigeren er utryddingstruet Fødselen er en del av
DetaljerNYHETENS INTERESSE. Hva f.. er det her? Og hvorfor det?
Finnmark i oljetåka? NYHETENS INTERESSE -Hva kan vi lære av LoVeSe og 40 års kamp mot oljeboring i matfatet Regionsekretær for Nord-Norge Geir Jørgensen Hva f.. er det her? Og hvorfor det? Nå er det Nord-Norges
Detaljer1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig. Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre.
Sacred Money Archetypes 1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig GRUPPE 1: Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre. K2 Jeg liker å vurdere fordelene
DetaljerSammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon
Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Innhold 01 - Greenfinity Foundation 3 02 - Styrende prinsipper, verdier, mål 3 03 - Anvendelse av midler 4 04 - Prosjekter 4 05 - Hjelp og støtte
DetaljerInnledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder
TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså
DetaljerUndervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:
FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog
DetaljerSammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk
1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016
Detaljer(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)
(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er
DetaljerHva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?
Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke
DetaljerFilmen EN DAG MED HATI
Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke
DetaljerGlobalisering det er nå det begynner!
Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa
DetaljerDet grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis
Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.
DetaljerBrent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank
Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.
DetaljerKap. 3 Hvordan er Gud?
Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som
DetaljerNewport CH International Group: Noen Tips om hvordan å gå inn i resirkulering virksomheten
Newport CH International Group: Noen Tips om hvordan å gå inn i resirkulering virksomheten Gjenvinning kan være en lønnsom venture til hvis etterspørselen etter et bestemt materiale eller visse materialer
DetaljerNorsk energibistand Solenergidagen Liv Thoring
Norsk energibistand Solenergidagen 2010 Liv Thoring Norsk bistand innen fornybar energi er lik storskala vannkraft Det burde være storskala solkraft til industri og sentrale strøk Og landsby-elektrifisering
DetaljerMakrokommentar. Juli 2015
Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn
DetaljerMuligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver
Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med
DetaljerKorleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)
Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk
DetaljerAfrikanske Løver på Fremmarsj AksjeNorge Bergen - 30.09.2013
1 Afrikanske Løver på Fremmarsj AksjeNorge Bergen - 30.09.2013 Den allmenne oppfatningen av Afrika mye å bekymre seg for Krig Sult Flyktningeleire Fattigdom - Ørkenspredning Totalitære regimer, diktatorer
DetaljerUTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI
UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI 12/10/ 1 Diskutere de store linjer i internasjonal politikk og internasjonal økonomi, med særlig vekt på forholdene i USA og Kina
DetaljerVann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød
Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,
DetaljerEksporten viktig for alle
Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;
DetaljerEvaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland
Evaluering av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond Utland Høringssvar fra Attac Norge 15. september 2008 Anders Bonden Arbeidsutvalget Attac Norge Emilie Ekeberg Leder Attac Norge Sammendrag
DetaljerUlovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige
Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerIpsos MMI Erik Griffin 1. november 2012
Erik Griffin 1. november 20 Kartlegging av kjennskap til OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og det norske OECD kontaktpunkt blant tillitsvalgte i bedrifter med flernasjonal virksomhet 1. Om
DetaljerHVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?
HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas
DetaljerCARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -
CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - Foto: Paul Jeffrey / Caritas Internationalis Foto: Fajardo, Sara A. / CRS CARITAS NORGE BEKJEMPER SULT Å utrydde sult og ekstrem fattigdom er Caritas Norges
DetaljerUngdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker
Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte ble avholdt 3. og 8. mars 2016 i Rådhuset, Oslo Følgende saker ble valgt prioritert og vil bli oversendt bystyret for behandling:
DetaljerMIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?
MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens
DetaljerSkrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48
Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt
Detaljer(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)
Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som
DetaljerHVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410
HVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe Finanskrise og handelskollaps En gjentakelse av 30-årene? Finanskrise og kollaps i Flernasjonale foretaks investeringer Hva skal dere lære i? 5 Hva
DetaljerVennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala
Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Paulus menighet har vennskap med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Vennskapet begynte i 1989 og har vart i 25 år. Vennene
Detaljer