Madagaskar og økonomisk utvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Madagaskar og økonomisk utvikling"

Transkript

1 Madagaskar og økonomisk utvikling av: Sven Larsen Madagaskar er verdens fjerde største øy og er nesten dobbelt så stor som Norge arealmessig. Nesten hele Madagaskar har tropisk klima og øya har et unikt biologisk mangfold, og er særlig kjent for sine lemurer. I tillegg til lemurene har Madagaskar svært mange forskjellige dyr og planter. Om lag 70 prosent av artene finnes ingen andre steder i verden, og derfor er det spesielt viktig å ivareta den gassiske naturen slike at artene ikke går tapt. Grunnen til det eksklusive mangefoldet på Madagaskar skyldes at det er en øy, og artene har fått utvikle seg uavhengig av evolusjonen på fastlandet. I tillegg til et rikt biologisk mangfold har Madagaskar har mange naturressurser. Det er en frodig øy med gode muligheter for å drive landbruk, og det finnes det mange forskjellige mineraler og edelstener omkring på øya. Noen eksempler er kvartz, jern og kull, men også marmor, rubiner, smaragder og gull. Dessuten er det funnet forekomster av olje, både under havbunnen og på land i form av oljesand. I skogene på Madagaskar vokser det palisander, ibenholt og rosentre. Dette er eksklusive tresorter som er meget kostbare. Selv om Madagaskar har svært mange naturressurser er det likevel et av verdens fattigste land. FN kategoriserer Madagaskar som et minst utviklet land (MUL) med bruttonasjonalprodukt per innbygger på $ FNs grense for ekstrem fattigdom er 1 $ om dagen og nesten 70 prosent av befolkningen lever for under 1 $ om dagen, og nesten 80 prosent av befolkningen har inntekt på mindre enn 2 $ om dagen. Men hvorfor er Madagaskar fattig når landet er så rikt på naturressurser? Det er to overordnede utfordringer når det gjelder økonomisk utvikling. Det ene er å forvandle naturressursene om til penger, og det andre er å fordele pengene slik at de kommer hele befolkningen til gode. Det er bakvendt at et ressursrikt land som Madagaskar er fattig, men dette er relativt vanlig fenomen blant utviklingsland. Overflodsparadokset blir dette fenomenet ofte kalt. Det vil si at man har overflod av ressurser, men likevel er fattig. Noen ganger kaller man det for en ressursforbannelse. Det kan være en forbannelse fordi funn av diamanter, gull, olje og andre verdifulle naturforekomster kan bidra til å forlenge krig, konflikt og diktatoriske styresett. Istedenfor burde ressursene kunne brukes til å forbedre levekårene til befolkningen i landet. Hvordan blir olje i bakken eller verdifulle trær i skogen om til penger på konto? Det er som regel bedrifter som gjør jobben med å borre olje, grave etter edelstener eller hugge skog. Vi sier at selskaper etablerer industrier. I disse industriene kan folk få jobb og motta lønn, og staten får inntekter ved at bedriftene betaler skatt på sin inntekt. Inntektene kan regjeringen bruke på skoler, veier, sykehus og andre ting som trengs for å skape utvikling og bedre levekår. Derfor er det viktig at utviklingsland får gode avtaler med selskaper som har teknologien til å utvinne naturressurser. Dersom regjeringen får inntekter fra ressursene er det viktig er at regjeringen som forvalter pengene deler dem rettferdig i befolkningen. Dessverre finnes det korrupte ledere og udemokratiske regimer som ikke fordeler pengene rettferdig. Sittende president på Madagaskar Andry Rajoelina tok makten ved et kupp i mars Derfor er dagens

2 regjering på Madagaskar udemokratisk. Heldigvis var det en ganske lite voldelig maktovertakelse, men de politiske omveltningene har ført til flere uheldige politiske og økonomiske konsekvenser. Oppsummert kan vi si at Madagaskar har problemer både med å omgjøre naturressurser til penger, og med å fordele de få pengene de har til rådighet. I denne artikkelen fokuseres det på omgjøring av naturressurser til penger, og prøver den å forstå hvorfor den gassiske regjeringen går med på urettferdige avtaler med flernasjonale selskaper. Videre undersøkes økonomisk urettferdighet på Madagaskar under tre konkrete tema: oljeutvinning, landran og avskoging. Artikkelen viser også hvordan den politiske krisen har direkte og indirekte økonomiske konskvenser for de fattige på Madagaskar. Politisk uro og økonomiske konsekvenser I mars 2009 ble det utført et statskupp på Madagaskar. Andry Rajoelina var borgermester i hovedstaden Antananarivo før han overtok makten fra president Marc Ravalomanana. Siden mars 2009 er det et udemokratisk regime som har styrt Madagaskar. Dette kan ikke det internasjonale samfunnet tolerere. Derfor har Norge, og flere andre land, midlertidig stanset bistand og samarbeid med Madagaskar. Blant annet er olje for utvikling - programmet frosset siden Meningen med programmet er å hjelpe utviklingsland til å organisere oljeutvinningen på en god måte slik at oljen kommer også de fattige til gode. Men dette programmet er stoppet, og starter ikke igjen før det gjennomføres et demokratisk valg på Madagaskar. Siden starten av 2000-tallet har turismen på Madagaskar økt betraktelig. Både økoturisme til nasjonalparker og solferie på paradisaktige strender gjør Madgaskar velegnet som turistmål. Men dessverre falt turismen med nesten 50 prosent i 2009 sammenliknet med året før. Den politiske krisen gjorde at turistene følte at det ikke var trygt å reise. Det har fått negative økonomiske konsekvenser for hoteller og andre som jobber med turister. Klesindustri har vært viktig for å bygge opp den nasjonale økonomien på Madagaskar siden midten av 1990-tallet. Madagaskar har hatt spesialavtaler med USA og Europa for import av klær på grunn av at Madagaskar er klassifisert som MUL (minst utviklet land) av FN. Grunnen til at de har fått spesialavtale er for hjelpe industri og internasjonal handel på Madagaskar for å forbedre den dårlige økonomien. Disse avtalene har fungert bra for Madagaskar, men i januar 2010 ble dessverre én av avtalene avsluttet med USA på grunn av at den nye regjeringen ikke fulgte opp kravene i avtalen. Det har skadeskutt klesindustrien og mange tusen har mistet jobben sin på fabrikkene. Dessuten øker presset på klesfabrikkene som står igjen på Madagaskar siden de har mistet et konkurransefortrinn. Det gjør at lønninger presses nedover og arbeidskårene blir dårligere. Enda en negativ konsekvens av den politiske krisen er at det generelt blir dårlige kår for utenlandske investeringer. Utenlandske investeringer er viktig for å utvikle industri som kan skape arbeidsplasser og inntekter til staten. Det ustabile politiske styresettet gjør at bedrifter generelt sett er mindre interessert i å investere penger på Madagaskar. Verdensbanken har laget en liste over med alle verdens land over hvor enkelt det er å gjøre foretninger i hvert land. Madagaskar kommer på 138. plass av 193 land. Uten investeringer fra utlandet er det veldig vanskelig for Madagaskar å få til utvikling, og akkurat nå er det ikke veldig gode utsikter på Madagaskar på denne fronten. For eksempel kunne det vært lønnsomt å grave etter titan, gull eller andre mineraler. Men siden styresettet er svakt er det ikke mange bedrifter som tør å investere siden de er usikre på om regjeringen og rettsvesenet er til å stole på.

3 Olje Det er olje på Madagaskar og den ligger på land, nord-vest på øya. Oljen er i form av oljesand, og oljesand er veldig energikrevende og forurensende å utvinne. Man har kjent til oljen lenge, men det har ikke vært økonomisk å utvinne den før nå. Dette har å gjøre med at oljereservene minker og at oljeprisen stiger på verdensbasis. To av selskapene som har vært i fokus i forbindelse med oljeutvinning er det franske selskapet Total og Madagascar Oil. Madagascar Oil har imidlertid lite med Madagaskar å gjøre, annet enn at de vil grave etter olje der. Det er et multinasjonalt selskap som er har kontorer i Houston, USA. Tsimiroro er den mest utviklede oljefeltet for tiden, og Madagascar Oil som eier feltet har estimert av de kommer til å utvinne omtrentlig én milliard fat med olje. Det kan utvinnes fat per dag i år. Bemolanga er et større oljefelt som innholder omtrentlig 1,2 milliarder fat med olje. Ettersom økonomien går ganske dårlig på Madagaskar for tiden og regjeringen er ganske desperate etter penger har oljeselskapene forhandlet fram ganske urettferdige avtaler. Oljeselskapene blir tilbudt 99 prosent av inntektene, mens 1 prosent går til staten. Denne avtalen skal gjelde for de 10 første årene slik at selskapene er sikret utbytte for sine investeringer. De neste 10 årene er Madagascar Oil og Total tilbudt 80 prosent av inntektene og det tredje året skal det være en deling på 70 prosent til oljeselskapet og 30 prosent til regjeringen. Det internasjonale pengefondet (IMF) rangerer Madagaskar som det 170. fattigste landet av 182. Pengene fra oljen er sårt trengt, og derfor burde det være mer av pengene gå til staten. Men det er problematisk at den sittende regjeringen ikke er demokratisk valgt. Oljeselskapene benytter seg av den kaotiske politiske situasjonen og forhandler seg fram til avtaler med svært god profitt. Det er forståelig at oljeselskapene må få utelling for sine investeringer, allikvel er den gjeldene kontrakten drøy, og Madgaskar kan være fastlåst i disse dårlige avtalene i flere årtier framover. Utvinningen av olje på Madagaskar er kontroversiell. Oljesanden på Madagaskar er veldig tykk, og dermed veldig forurensende å utvinne. Likevel blir det sannsynligvis få eller ingen miljøreguleringer. Dette kan ha dårlig konsekvenser for det biologiske mangfoldet på Madagaskar. Vohary Gasy er en gassisk miljøorganisasjon har klagd på at regjeringen er hemmelighetsfull og at det er dermed vanskelig å vite hva som skjer i forbindelse på oljekontrakter og miljøvern. Men det er sannsynlig at det første oljeprosjektene er enda mer forurensende enn det kontroversielle oljesandsprosjektet i Alberta i Kanada. Metoden som brukes for å hente opp oljen er å sprøyte store mengder vanndamp ned i bakken for å varme opp oljen slik at den presses til overflaten. Beregninger viser at det krever energimessig omtrentlig ett fat med olje for å utvinne fem fat. Det er veldig mye sammenliknet med andre oljeutvinningsmetoder. En representant fra Madagascar Oil har fortalt at miljøtiltak ikke har vært med i forhandlingene om oljekontrakter på Madagaskar ennå, og at den gassiske regjeringen er ivrig etter å sette i gang oljeutvinningen. Landran Ran av land er et fenomen som blir stadig mer utbredt, og det har vært flere tilfeller i Afrika. Man kaller det landran når flernasjonale selskaper leaser store områder med land på ekstremt gunstige kontrakter. Bønder som har bodd på jorda i generasjoner kan oppleve å bli kastet vekk, og for disse bøndene oppleves dette som et ran. Ettersom småbønder på bygda i Afrika sjelden har formelle eiedomsrettigheter kan regjeringen lease vekk landområdet som de bor på uten å spørre de som bor der. Landran er derfor

4 ikke kriminelt, men det er veldig urettferdig for dem som opplever å bli kastet vekk fra jorden sin og mister levebrødet sitt. I november 2008 ble det klart at det Sør-Koreanske selskapet Daewoo skulle signere en kontrakt for å lease 1,3 millioner hektar land for 99 år. 1,3 millioner hektar land er halvparten av alt dyrkbar mark på Madagaskar og tilsvarer nesten Telemark fylke arealmessig. Daewoo skulle produsere mais og palmeolje som skulle eksportes til Sør- Korea på veldig gunstige vilkår for selskapet. Jorda skulle Daewoo få låne gratis, men de skulle bygge ut infrastruktur, som veier og havner, for å muliggjøre eksport. Da dette kom ut i offentligheten vakte dette sterk motstand i det gassiske folket. Mange fryktet for matsikkerheten i et land hvor mange går sultne i seng hver kveld. Flere motstandsbevegelser oppstod og arrangerte opprop mot landranet. På Madagaskar er omtrentlig 37 prosent av befolkning underernært og 70 prosent lever i ekstrem fattigdom. Dessuten bor og jobber de aller fleste gasser på bygda, eller det som kalles rurale strøk og de jobber for det alle meste i landbruk. Noe av grunnen til at president Ravalomanana gikk med på en slik kontrakt finner man i press fra Verdensbanken om IMF om å privatisere og liberalisere økonomien sin. Som en del av sine fattigdomsreduserende strategier skulle Madagaskar tiltrekke seg utenlandske investeringer for å øke produksjon og eksport. Dette blir ansett for å være viktig for å drive utviklingen av landet framover. Den gassiske økonomien er veldig avhengig av landbruk og derfor ble moderniseringen av denne sektoren et hovedanliggende for å drive fram en lønnsom landbruksindustri. Med hjelp - og under press - fra Verdensbanken, IMF og amerikansk bistand gjennomgikk den gassiske regjeringen et program for å formalisere og regulere landeierskap og å tillate eierskap av land av utenlandske investorer. Tradisjonell religion på Madagaskar er sterkt i mot at utlendinger skal eie gassisk jord, ettersom den er nedarvet fra forfedre. Allikvel ble lover og regler tilpasset for å muliggjøre og tiltrekke seg utenlandske investeringer. Blant annet ble en lov vedtatt som muligjorde 99-års kontrakter. Samtidig som det blir stadig lettere for flernasjonale selskaper å kjøpe opp jord er det fremdeles svært vanskelig for gassiske småbønder å få formell eiendomsrett på landet de bor på. Lokalbefolkningen har ofte bodd på samme jordområde i flere generasjoner, men ettersom de aldri har fått formell eiendomrettighet har regjeringen anledning til å selge jorda deres uten å spørre dem. Dette har ført til fortvilelse hos maktesløse gassiske bønder. Dessuten kan man si at Madagaskar mister nasjonal selvbestemmelse når det innvilges å lease ut store landarealer, særlig når det skjer uten offentlig debatt. Det er også frykt for at genetisk modifisert mais kan bli plantet, og at maisdyrking på vestsiden av øya kan tørke ut landskapet, i tillegg til at dyrking av kun oljepalmer over store arealer kan ødelegge det biologiske mangfoldet. Dessuten vil ikke matdyrking på disse arealene bidra til å øke tilgjengeligheten av mat på Madagaskar, ettersom all maisen og palmeoljen skal eksporteres til Sør-Korea. I demonstrasjonen mot president Ravalomanana og kuppet i mars 2009 sies det at Daewoos landran var kjernen i protestene. Da Rajoelina tok over makten etter kuppet annonserte han at avtalen med Daewoo skulle bli kansellert. Allikvel har det ikke kommet formell informasjon om at dette har skjedd, isteden har Daewoos gassiske filial skiftet navn. Nå heter det Madagascar Tsaku SARLU, men fortsetter produksjonen som planlagt. Kort oppsummert kan man si at storskala leasing av land av utenlandske selskaper kan lede til bortvisning av småbønder fra deres jord. I tillegg kan det sette på spill den nasjonale kapasiteten til å produsere mat for både nålevende og framtidige generasjoner. Derfor er landran en trussel mot både matsikkerhet og sikkerheten til gasserne som ikke har formell eiedomsrett på jorda der de bor.

5 Avskoging Madagaskar har et unikt dyre- og planteliv, flesteparten av artene på Madagaskar finnes ingen andre steder på jorden. 22 prosent av landmassen på Madagaskar er dekket med skog og flesteparten av artsmangfoldet finner man i skogene. Dessverre pågår det en utbredt avskoging på Madagaskar nå. En viktig grunn til avskoging er trehogst for å selge verdifullt treverk som palisander, ibenholt og rosentre. Hogst av disse edle trærne er forbudt og derfor kriminelt. Skogen er vernevedige fordi den er opphavet til artsmangfoldet på Madagaskar. I tillegg er de verdifulle tresortene utrydningstruet ettersom kvaliteten er svært høy og derfor veldig ettertraktet. Brorparten av den illegale rosentrehugsten finnes sted i Masoala nasjonalpark og Marojejy nasjonalpark, som begge er på UNESCOs verdensarvliste. Hugsten finner sted hovedsakelig nord-øst på øya hvor den fraktes til blant annet kystbyen Antalaha hvor den lastes på skip. For å hugge ned ett rosentre hugges fire eller fem andre trær i tillegg. Det fordi rosentre er en veldig tung tresort og flyter derfor veldig dårlig. Når tømmeret sendes nedover elvene brukes de andre tømmerstokken som flyteelement for å transportere trærne nedover elvene. Det hugges mellom 100 og 200 edeltrær hver dag, og det innbærer at mellom 500 og 1000 trær forsvinner hver dag fra gassiske skoger. Etter kuppet i mars 2009 økte den illegale hugsten og eksporten betraktelig. Siden hugsten er kriminell er det organiserte kriminelle, såkalte tømmerbaroner, som sitter igjen med gevinsten. I november 2009 ble det anslått av det ble eksportert tømmer for en verdi av opptil $ 460,000 per dag. Fra kystbyen Vohémar ble det i 2009 eksporter 625 containere med ulovlig tømmer til en estimert verdi av $ 130 millioner. Siden det er politisk kaos kan tømmerbaronene jobbe i fred. Regjeringen har ikke kapasitet til å hamle opp med den ulovlige avskogingen. Dessuten har den sittende regjeringen tidvis åpnet for å tillate eksport av rosentre mot av det betales skatt. Litt av tømmeret eksporteres til USA og Europa, men 98 prosent av tømmeret sendes til Kina. Der blir trestokkene til ekslusive møbler, for eksempel har man funnet senger av rosentre som selges for opptil én million dollar i Kina. De som jobber i skogen får ikke del i gevinsten. Tvert imot. Lokalbefolkningen som gjør selve hugging av trærne får svært lav lønn for jobben de gjør, og de kjenner som regel lite til de økologiske konsekvensene av trefellingen. Fattigdommen er utstrakt og lokalbefolkningen har ofte ingen alternative jobber som kan bringe inntekt til familien. Derfor er de nødt til å ta den eneste jobben som de kan få. Den nasjonale økonmien vokser lite eller ingenting som følge av hogsten. Deler av skogen kunne vært hogget kontrollert i takt med at man plantet nye trær. Slik kunne man bevart skogen samtidig som at den skaffet arbeidsplasser til lokalbefolkningen og inntekter til regjeringen, men nå er det kaos som regjerer i skogene på Madagaskar. Transport av tømmeret finner ofte sted i fullt dagslys, til med på veistrekninger hvor militærpoliti patruljerer. Dette viser at håndhevelsen av loven har brutt sammen, både på grunn av mangel på kapasitet og på grunn av korrupsjon. Men det er viktig å ikke gi opp kampen mot avskogingen. Madagaskar har et unikt biologisk mangfold som bør bevares. Det er viktig at land som importerer disse tresortene vet hvor de kommer fra og at de er hugget på lovlig vis. Det er også viktig at vi som forbruker ikke kjøper møbler er musikkinstrumenter som er laget av disse tresortene. Hvis vi som forbrukere ikke vil kjøpe produkter som er laget av disse tresortene er det heller ingen penger å tjene på å hugge skogen. Kilder

6 Dahl, Ø Merkverdige Madagaskar. Øvrige kilder og ressurser Bøker og rapporter Campell, B Mining in Africa. Regulation and development. Pluto Press, London. Klein, J. World Bank Globalization, Wages, and the Quality of Jobs: Five country studies. Landsider Nettartikler MG Videoer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket Helge Onsrud Direktør Senter for eiendomsrettigheter og utvikling Statens kartverk SPATIAL DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket KARTVERKET Forvaltningsorgan

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Evaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland

Evaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland Evaluering av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond Utland Høringssvar fra Attac Norge 15. september 2008 Anders Bonden Arbeidsutvalget Attac Norge Emilie Ekeberg Leder Attac Norge Sammendrag

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

Globalisert arealbruk med jordran som resultat eller utviklingsmulighet for fattige land? - Eiendomsretter, fattigdom og miljø

Globalisert arealbruk med jordran som resultat eller utviklingsmulighet for fattige land? - Eiendomsretter, fattigdom og miljø Globalisert arealbruk med jordran som resultat eller utviklingsmulighet for fattige land? - Eiendomsretter, fattigdom og miljø Stein Holden Handelshøgskolen på UMB Hjemmeside: www.steinholden.com Kampen

Detaljer

Åpen høring i Stortingets næringskomité

Åpen høring i Stortingets næringskomité Åpen høring i Stortingets næringskomité Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords (Meld. St. 9 (2011-2012)). Representanter fra Spire, Utviklingsfondets ungdom Mari Gjengedal Siv Maren Sandnæs Leder

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Hvor viktig er egenkapitalens opphav?

Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Agenda Mulighetene i nord Hva trenger vi mest Kapital kreativitet (gründer) Egenkapital, hva søker den? Egenkapital fra Utland Norge Nord-Norge Likhet og ulikhet Nord-Norge

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Afrikanske Løver på Fremmarsj AksjeNorge Bergen - 30.09.2013

Afrikanske Løver på Fremmarsj AksjeNorge Bergen - 30.09.2013 1 Afrikanske Løver på Fremmarsj AksjeNorge Bergen - 30.09.2013 Den allmenne oppfatningen av Afrika mye å bekymre seg for Krig Sult Flyktningeleire Fattigdom - Ørkenspredning Totalitære regimer, diktatorer

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

Ny nedtur, nå? Neppe ute, og neppe (for ille) her. Bergen, 20. november 2014. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.

Ny nedtur, nå? Neppe ute, og neppe (for ille) her. Bergen, 20. november 2014. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank. Ny nedtur, nå? Neppe ute, og neppe (for ille) her Bergen, 20. november 2014 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Ny nedtur, nå? Neppe ute, og neppe (for ille) her Bergen, 26. oktober

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Beskrivelse av Gold Standard prosjekt: Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Introduksjon Prosjektet i Mali innebærer at befolkningen tilbys lokalt produserte mer effektive og

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Matjord i et beredskapsperspektiv

Matjord i et beredskapsperspektiv Truet jord 2013 matsikkerhet for en økende befolkning Matjord i et beredskapsperspektiv Nils Vagstad Beredskap Innrette seg slik i dag at en makter å håndtere framtidige utfordringer, krav og behov; Det

Detaljer

Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap

Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap Landbrukskonferansen 2013. Rogaland Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap Nils Vagstad Matsikkerhet nok mat? Er det noe å bekymre seg for? Uforståelig problemstilling? Alt kan

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 %

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % innledning 3 Attac ble dannet etter Asiakrisen på slutten av 90-tallet, med mål om å få demokratisk kontroll over finansmarkedene. Attac er en

Detaljer

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

Annonsér byttefesten i god tid og presiser at det ikke tas i mot søppel. Dette vil høyne kvaliteten på det som leveres inn.

Annonsér byttefesten i god tid og presiser at det ikke tas i mot søppel. Dette vil høyne kvaliteten på det som leveres inn. Annonsér byttefesten i god tid og presiser at det ikke tas i mot søppel. Dette vil høyne kvaliteten på det som leveres inn. Byttefesten starter med inntak av de tingene folk vil bytte. Sett av minst en

Detaljer

Norge. Tekst 1- Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 1- Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 1- Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Er det land, by eller landsdel?? landsdel Østlandet 2 Er det land, by eller landsdel?? landsdel Vestlandet 3 Er det land, by eller landsdel??

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Geografi i norskundervisningen Europa

Geografi i norskundervisningen Europa Geografi i norskundervisningen Europa Lærerveiledning Målgrupper Geografi i norskundervisningen er utarbeidet med tanke på elever som får grunnskoleopplæring. Det er et læremiddel som passer for nybegynnere

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09.

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09. ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Ti temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

- for enk let. Naturfag for yrkesfag. Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL

- for enk let. Naturfag for yrkesfag. Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL - for enk let fo re nk le t Naturfag for yrkesfag Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL 6 fordi vi bare har én jord Dette kapitlet handler om hvordan vi kan ta best mulig vare på jorda

Detaljer

Lag et sammensatt ord.

Lag et sammensatt ord. Asia Tekst 2 1 2 Lag et sammensatt ord. verdens land kjede delen parten fabrikker vei tøy 3 ? verdensdelen 4 Lag et sammensatt ord. hjem land kjede delen parten fabrikker vei tøy 5 ? hjemland 6 Lag et

Detaljer

SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE

SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE ATTAC BLE DANNET ETTER DEN STORE FINANSKRISEN I ASIA PÅ SLUTTEN AV 1990-TALLET, MED MÅL OM Å FÅ DEMOKRATISK KONTROLL OVER FINANSMARKEDENE. ATTAC ER EN FRANSK FORKORTELSE

Detaljer

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober ECON 2915 Fredag 18. oktober Vi skiller mellom: Handel med varer Flyt av innsatsfaktorer Flyt av innsatsfaktorer Innsatsfaktorer flyter ikke like fritt mellom land som varer Fysisk kapital flyter friere

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

Norske selskapers etableringer i Afrika

Norske selskapers etableringer i Afrika Norske selskapers etableringer i Afrika Tekna Forum for Teknologi og Utviklingssamarbeid Oslo, 25. februar 2014 Marius Nordkvelde, Prosjektleder: Norske selskapers etableringer i Afrika Institutt for strategi

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Hvordan kombinere oljeeksport og klimapolitikk? Bård Harstad

Hvordan kombinere oljeeksport og klimapolitikk? Bård Harstad Hvordan kombinere oljeeksport og klimapolitikk? Ikke akkurat energimangel* I. 2 grader Celsius. Grensen som det internasjonale samfunn har satt for global oppvarming. II. 565 Gigatonn. Mengden av CO 2

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN Å vokse opp i fattigdom Å være fattig Afghanistan er et av verdens fattigste land, men hva innebærer det egentlig å være fattig? - Ikke ha ordentlige sko, ikke engang om vinteren.

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Fattig og rik. Et undervisningsopplegg om olje, fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling. - er mer olje et problem eller en løsning?

Fattig og rik. Et undervisningsopplegg om olje, fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling. - er mer olje et problem eller en løsning? TIL LÆRER Fattig og rik Et undervisningsopplegg om olje, fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling - er mer olje et problem eller en løsning? Global oppvarming og verdens fattigdomskrise er kanskje

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Gjeldende mål Ny avfallspakke fra EU 2014 Alle råvarer skal i prinsippet gjenvinnes Innen 2020 skal forberedelse til gjenbruk, materialgjenvinning og

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Handelspartner Securities

Handelspartner Securities Handelspartner Securities Sektorrapport uke 51. 18. desember 2006 Tilbakeblikk på uke 50. Etter at Oslo Børs steg svakt i uke 49, ble det nok en sterk uke i forrige uke. Hovedindeksen endte opp til ny

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 HOVEDPERSPEKTIV Fafo-prosjekter om EU-utvidelsen og arbeidsvandringer (2007): Internasjonalt/

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Innhold. Del I Livsvilkår

Innhold. Del I Livsvilkår Innhold Innledning... 15 Målsettinger for internasjonale studier i globaliseringens tid... 16 Menneskerettigheter og statenes forpliktelser... 18 Makt og eksklusjon... 21 Bokens formål og inndeling...

Detaljer

Madagaskar. Av Oda, Dorthea og Tor Helge

Madagaskar. Av Oda, Dorthea og Tor Helge Madagaskar Av Oda, Dorthea og Tor Helge Verdenskart og detaljert kart Nasjonaldag Nasjonaldagen til Madagaskar er den 26. juni. Nasjonalsangen deres heter «Ry Tanindrazanay malala ô» Her er litt av den:

Detaljer

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI 12/10/ 1 Diskutere de store linjer i internasjonal politikk og internasjonal økonomi, med særlig vekt på forholdene i USA og Kina

Detaljer

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer