Fokus. Effektiv sporing. Elektronisk samhandling Faghandel. satser på RFID og EDI. nr 1 P mai P gs1 the global language of business

Transkript

1 Fokus nr 1 P mai P 2014 gs1 the global language of business Effektiv sporing Elektronisk samhandling Faghandel satser på RFID og EDI

2 innhold leder Bransjen må etterleve standardene 4 Initiativer fra STAND 6 Ta sporbarhet et stykke videre 8 Bedre sporbarhet i egen virksomhet 10 Bedre synlighet i varedistribusjonen 12 Suksesskriterier for vellykket implementering av STAND STAND013 DEPIP Enhetlig dokumentasjon av elektroniske meldinger for dagligvarebransjen 16 Ny og bedre kontrolltjeneste for strekkoder 17 Sterk satsing på RFID store effektivitetspotensialer 18 Hovedutfordringen er å dele informasjon som allerede finnes 19 Arbeidsprosessene må forenkles og effektiviseres 20 Varetelling fra dager til minutter 22 Handelskonferanse Storsatsing på EDI faktura og ordre 24 Viktig å involvere fagpersonell 25 Administrasjonskostnadene ned og økt kundeservice Vårt prisvinnende softwaresystem er Med nye websider levert blant for: annet Merking Sporing Logistikk til Minera Prosessløsninger ved bruk av RFID, STREKKODER og EDI Egenutviklede programvareløsninger i samspill med hardware Vi har levert strekkode baserte software og systemløsninger til industri siden Her inngår prosess, Vi har utviklet industrielle systemløsninger siden portalrfid, snakker med alle ERP/ Alle løsninger kan integreres økonomisystemer med alle som ERP-systemer VISMA, SAP, for full integrasjon. logistikk og sporingsløsninger. De siste årene har vi levert flere RFID løsninger til blant annet skiferindustri, dør og vindusprodusenter, fiskeriindustrien, løsning for parkerings-hus og bakeriindustrien. Vår prisvinnende RFID programvare, M3, Navision, Axapta osv. Kommunikasjon med RFID etikettskrivere, Skandinavia medlem av truckterminaler, PDA, portaler samt vår egen programvare super- DAGFINN for produksjon og logistikk. Vi har bevist at vi løser RFID Fornøyde kunder og 7 amerikanske teknologiforskere kan vel ikke ta feil? System- og hardwareløsninger Telefon act-gruppen.com Alt innen industrielle merke- kontroll- og systemløsninger Tlf: Krafttak for bedre grunndata og elektronisk samhandling 27 Ny matinformasjonsforordning 28 Mattrygghet og effektiv sporing for fiskeindustrien 29 Dagboken 2014 kurs og arrangementer Lys opp de «sorte hullene» i din supply chain! En veltrimmet supply chain er avgjørende for suksess i fremtidens varehandel. Effektiviteten må økes samtidig som kundeservice og kvalitet må forbedres. En rekke undersøkelser peker på behovet for fornyelse, innovasjon og redesign av supply chain i årene som kommer, blant annet GS1 Norways «Supply Chain 2013»-rapport. Første skritt er kunnskap om, og kontroll på, hva som skjer i forsyningskjeden lyse opp de «sorte hullene». Det er vanskelig å få til gode løsninger der det mangler fakta, innsikt og forståelse. Derfor setter vi fokus på sporbarhet og synlighet (visibility) i denne utgaven av GS1 Fokus. Synlighet handler om å vite hvor ulike objekter (for eksempel produkter) er nå, hvorfor de er der og hvor de har vært. Full synlighet i supply chain muliggjør faktabaserte beslutninger, samt mulighet for god informasjon til alle berørte parter. Det vil lede til fornyelse og innovasjon både i forhold til effektivitet, kvalitet og bedre kundeservice. Utnyttelse av GS1s standarder for identifisering, datafangst og informasjonsdeling er nøkkelen for å oppnå full synlighet og sporbarhet i din verdikjede. Sigmund Berle Jensen 2 gs1fokus

3 stand stand Bransjen må etterleve standardene! Et særlig prioritert fokusområde er å få bransjen til å etterleve standardene. Det er blitt bedre, men ikke bra nok. Det er derfor nødvendig å iverksette flere tiltak. Vi må forbedre kvaliteten på grunndata, gjøre STAND mer kjent og revidere standardene i STAND i tråd med utviklingen og behovene i bransjen. Det sier Jan Aas, leder i Standardiseringsutvalget for Norsk Dagligvarebransje (STAND). Til daglig er han IT-sjef i Ringnes AS. På et møte den 21. mars vedtok utvalget en Handlingsplan for 2014, som fremhever innsatsen på de fokusområder man konsentrerer seg om. Utvalget er etablert av aktørene i bransjen med sikte på effektivisering og kostnadsreduksjoner i vareflyten fra produsent og frem til forbruker. Man skal være initiativtager til og arbeide med oppgaver av felles interesse innen logistikkområdet. Målet er å utarbeide og etablere anbefalinger som blir retningsgivende for samarbeidet mellom aktørene i bransjen. Samarbeider godt Bransjen samarbeider godt i standardiseringssaker. Vi er transparente, og partene er opptatte av forbedringer og forenklinger. Hovedmålet er at leverandørene og handelen skal ta ut kostnader i fellesskap ikke bare flytte på dem, sier Aas. Nå skal hjemmesiden utvikles, og det blir informasjonsmøter om GS1 Norway er en viktig medspiller for STAND, sier Jan Aas leder i Standardiseringsutvalget for Norsk EDagligvarebransje (STAND). STAND for bl.a. kategori/innkjøp på kjedesiden, leverandørene samt transport og tredjeparts logistikk. Viktig med etterlevelse Det er viktig å ha fokus på utvikling av nye standarder, men vel så viktig er det at eksisterende standarder etterleves. Vi skal nå få halvårlig rapportering av etterlevelse fra EPD og EPD Sjekkpunkt av Tradesolution og fra EDI på leverandørsiden av GS1 Norway. Videre oppfølging av feltstudie for kvalitet på pallemerking og avansert pakkseddel av Logistikkgruppen i DMF. Det skal utarbeides informasjonsbrosjyrer innen STAND005. Det blir tiltak for at kjedene skal foreta nødvendig kontroll og oppfølging av pallmerking på egen hånd, og mot leverandørene og deres utstyrsleverandører for å bedre kvaliteten på pallemerkingen. Her står GS1 Norway sentralt med tilbud om kurs, opplæring og workshops, sier Aas. Hvorfor er det vedvarende dårlig og mangelfull kvalitet på pallemerking og EDI pakkseddel? Problemet er nok sammensatt, men manglende kunnskap er nok en dominerende faktor. I tillegg kommer vilje og evne, svak økonomi m.m.. Dette er STAND Revisjon av standardene Han understreker videre betydningen av at standardene i STAND revideres. Det er behov for oppgradering av STAND009 og STAND010. For STAND005 og STAND008 foretas oppdateringen med bakgrunn i generelt vedlikehold av standardene. Det blir også en ny felles ordliste, og oversettelse til Standardiseringsutvalget for Norsk Dagligvarebransje representerer handelen gjennom Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) og industrien gjennom Dagligvareleverandørenes Forening (DLF) Standardiseringsutvalget for Norsk Dagligvarebransje (STAND) er etablert av aktørene i bransjen. STAND skal utarbeide og overvåke nødvendige løsninger og tiltak som bidrar til effektivisering, rasjonalisering og optimalisering av varestrømmen, samt å sørge for at disse blir satt ut i livet. Dette gjelder alle forhold som berører vareflytens logistikk (data, databaser, informasjon, produkter/ varer, merking med GS1 sine standarder, emballasje, paller, transport, sporing etc). STAND er etablert med formål å bidra til effektivisering og kostnadsreduksjoner i verdikjeden frem til forbruker. engelsk foretas ved fremtidige revisjoner. Revisjonsarbeidet er viktig. Utviklingen skjer raskt, noe som setter klare krav til oppdatering og relevanthet, sier Aas. Nye prosjekter I tillegg til revisjon, utvikles nye standarder. Prosjektet for STAND0012 omhandler forberedelse og gjennomføring av et pilotprosjekt for standardisering av informasjonsutveksling mellom kjedene og transportøren, samt å fjerne «sorte hull» i transportkjeden. Prosjektet for prognoser vil se nærmere på gevinster for kjede- og leverandørsiden ved etablering av felles rutiner og formater for deling av prognosedata i bransjen. I tillegg kommer prosjekter innen servicegrad og ferskvarestyring. GS1 Norway aktivt med GS1 Norway er en viktig medspiller for STAND. Vi har en avtale med GS1 Norway om levering av flere tjenester, som gjør at vi kan holde et høyere trykk både faglig og administrativt. Dette fungerer svært bra. GS1 Norway har et høyt faglig nivå med solid kompetanse innen standardiseringsarbeid. Dette er verdifullt for den videre utviklingen av STAND, avslutter Jan Aas. Visste du at E Dagligvarebransjen håndterer årlig ca. 7 millioner paller, noe som utgjør en distribusjonskostnad fra produsent til butikk på ca. 5 milliarder kroner. E 1 prosent redusert emballasjevolum gir færre paller eller 1060 færre vogntog ved 66 paller pr. enhet. E Transport av dagligvarer representerer i underkant av 10 prosent utslipp fra godstransport, estimert til ca tonn CO 2. E En europeisk undersøkelse viser at ca. 70 prosent av alle lanseringer ikke lenger er på markedet etter 12 måneder. Det er fortsatt et stort potensial for å redusere kostnader i verdikjeden ved å følge de standarder, retningslinjer og anbefalinger som ligger i STAND-standardene. E STAND Standardiseringsutvalget for norsk dagligvarebransje og representanter fra GS1 Norway. Fra venstre: Thomas Weihe (DLF), Rune Rørvik (Rema), Sigmund Berle Jensen (GS1 Norway), Siri Rudberg (TINE), Jan Aas (Ringnes), Knut Vala (GS1 Norway), Jan Morten Rasmussen (Nestle), Tore Nygaardsmoen (Coop), Jørgen Eskeland (ASKO), Jens Olav Flekke (DMF) og Torbjørn Nyberget (Ica). E 4 5

4 stand stand Viktig intensjonsavtale for bruk av STAND-standarder STAND-standardene er i dag godt rotfestet i norsk dagligvarebransje. Det har bidratt til mer effektive verdikjeder og høy grad av sporbarhet sammenlignet med andre land. Men etterlevelsen er fortsatt for dårlig. Sentralt her står intensjonsavtalen om sporing i dagligvarebransjen. Det sier Tore Nygaardsmoen i Standardiseringsutvalget for Norsk Dagligvarebransje. Han er til daglig utviklingssjef logistikk i Coop, og er arkitekten bak intensjonsavtalen som er inngått mellom Dagligvareleverandørenes forening og Dagligvarehandelens Miljøforum AS. Senere er den også tiltrådt av frukt- og grøntsektoren. Viktig virkemiddel Sporing er et viktig virkemiddel for å sikre målsetting om høy mattrygghet. Underskriverne av avtalen er enige om at det langsiktige målet er sporing gjennom hele verdikjeden. Intensjonsavtalen inneholder opptrappingsplan for å utbre standardene ytterligere. Videre inneholder den en handlingsplan for forbedring av standardene og implementeringen av disse for økt kvalitet i sporingen. Etterlevelse av standardene, oppdatering og forbedringsprosesser står sentralt, sier Nygaardsmoen. Høy servicegrad viktig for fortsatt vekst DLF har lenge hatt servicegrad høyt på agendaen, og har gjennom årene iverksatt en rekke tiltak for å sikre bedret leveringsevne og fulle butikkhyller. Høsten 2012 tok DLF initiativet til en bransjeworkshop som resulterte i bransjestandarden STAND011 Effektive lanseringer. Den generelle servicegraden er fortsatt for lav, sier Thomas Weihe i DLF. Kjempeutfordring Det er fortsatt for lav kvalitet på EDI-pakksedler og pallemerking, som er selve bærebjelken i sporingssystemet. Således har mange leverandører en kjempeutfordring når det gjelder å etterleve standardene. Disse leverandører må ta tak i sine grunnleggende logistikkprosesser. Det begynner med riktige grunndata til riktig tid og fortsetter med riktig kvalitet på informasjonsutvekslingen inn til handelen. Her nytter ikke å tapetsere i andre etasje mens det brenner i kjelleren. Det er viktig at planene sikres gjennomføringskraft, og at ledelsen engasjerer seg og tar ansvar, sier han videre. Opptrappingsplan Underskriverne har forpliktet seg til implementering av STAND008, som omhandler sporing og STAND005 som omhandler pakning og merking, i sine medlemsbedrifter, med spesiell fokus på strekkodemerking av pall og avansert elektronisk pakkseddel (nivå tre). Frist var satt til første halvår Forbedringsplan Man har videre forpliktet seg til å revidere STAND-standardene som omhandler sporing innen første halvår Revisjonen har Foreløpige resultater ved lanseringer er lovende, men den generelle servicegraden er fortsatt for lav. DLF tok derfor initiativ til en ny bransjeworkshop i februar for å enes om nye tiltak. Workshopen konkluderte med tre nye tiltaksområder. Disse vil STAND følge opp gjennom egne arbeidsgrupper, sier Thomas Weihe i DLF. Temaet forutsetter samarbeid og dialog gjennom hele verdikjeden, og tidligere arbeid har vist at vi kan hvis vi virkelig vil. Her er vi i samme båt, og god leveringsevne er en viktig suksessfaktor for fortsatt vekst for handel og industri i et ellers relativt flatt marked. Mange leverandører har en kjempeutfordring når det gjelder å etterleve standardene, sier Tore Nygaardsmoen utviklingssjef logistikk i Coop og arkitekt bak intensjonsavtalen for bruk av STAND-standarder. som mål å styrke bedriftenes internsporing, samt bedre sporingskvaliteten på salgs-/ eksponeringspaller og blandingspaller. Implementeringen av forbedrede standarder fant sted i løpet av først halvår i fjor. På sikt er målet å øke sporbarheten ytterligere med effektiv bruk av ny teknologi, for eksempel RFID. Frukt og grønt er med Det er videre en tilleggserklæring fra fruktog grøntsektoren, hvor man forplikter seg til å bidra med implementering av STAND 008 og STAND005 med spesiell fokus på strekkodemerking av pall og avansert elektronisk pakkseddel. Erklæringen er underskrevet av BAMA Gruppen, Nordgrønt, BaRe Frukt & Grønt og ICA Norge, og Norges Frukt- og grønnsakgrossisters Forbund. Tre viktig tiltak Weihe trekker frem tre viktige tiltaksområder: Bedre leveringsevne på standardvarer i utgangen av helligdager/ferier, egne aktiviteter og prosesser for reduksjon av svinn og bedret servicegrad på ferskvarer, og sist, men ikke minst tiltak som sikrer bedre informasjonsutveksling og transparens i verdikjeden. Arbeidet vil ha relasjoner til andre prosjekter, og grensesnitt mot utvikling og revidering av andre standarder som nå pågår. Dette gjelder blant annet kartlegging av potensialer i utveksling av salgsprognoser gjennom bransjens felleseide selskap Tradesolution. Her skal man se nærmere på gevinster for kjede- og leverandørsiden ved etablering av felles rutiner og formater for deling av prognosedata i bransjen. GS1 som samarbeidspartner GS1 Norway har en rammeavtale med STAND, og bistår på en rekke viktige områder som for eksempel innen utvikling og revidering av standarder. Med sin posisjon og kompetanse er GS1 Norway en nyttig samarbeidspartner, sier Weihe. STAND tar krafttak for bedre pallemerking og EDI Til tross for betydelig innsats de siste årene, viser målinger at kvaliteten på pallemerking og EDI-pakkseddel fra leverandørenes side er alt for dårlig. Nå vil STAND ta et krafttak, og har nedsatt en hurtigarbeidende arbeidsgruppe, som har startet arbeidet med en tiltaksplan innen 1. mai. Arbeidsgruppen består av representanter fra DLF, leverandører, Coop, ASKO, ICA, Rema og GS1 Norway. Gruppen skal løse akutte problemstillinger knyttet til enkeltleverandører basert på «mangellister» og oversikter som registreres i kjedens varemottak. Målet er å løfte disse til et operativt nivå som fungerer i løpende drift ved felles problemforståelse og feilretting. GS1 Norway vil tilby besøk hos aktuelle leverandører for å gjennomgå tekniske installasjoner og systemløsning. Skaper store problemer Dårlig og mangelfull kvalitet på pallemerking og EDI pakkseddel skaper store problemer i varestrømmen. I praksis medfører dette forsinkelser ved transport og varemottak, som gir tomme hyller og tapt salg. Det oppstår betydelige operative kostnader knyttet til manuelle lagerløsninger, og grunnlaget for effektiv sporing smuldrer bort. Både DLF og DMF er svært opptatt av Sporingsforum sikrer mattrygghet Styringsgruppen i esporingsprosjektet avsluttet sitt arbeid i Målet til prosjektet var å bedre sporbarheten på mat. Nå er dette arbeidet ført videre av Sporingsforum, som er etablert på tvers av bransjer og verdikjeder i norsk matnæring. Sentralt i Sporingsforum står oppdatering av kunnskap knyttet til utviklig av aktuelle standarder og systemer, sier Jens Olav Flekke. dette, sier styremedlem Jørgen Eskeland i STAND. Til daglig er han direktør for innkjøp og vareflyt i ASKO. Hvorfor er det slik? Problemet har versert i mange år. Det bunner nok i mangel på kunnskap og forståelse, ikke minst for de negative konsekvensene i varestrømmen. Fra bør til SKAL Eskeland mener at man i utarbeidelser og revideringer av standarder i større grad må erstatte bør med SKAL! En ytterligere konkretisering skjerper kravene til etterlevelse av standardene. Vi begynner å bli utålmodige. Målet er at alle skal opp på tilfredsstillende nivå. Det krever innsats og betydelige ressurser. Derfor er det også svært positivt at GS1 Norway, som allerede en viktig samarbeidspartner for STAND, er bidragsyter innen dette området. Særlig er dette verdifullt på opplæringssiden. Bransjen har i mange år hatt et effektivt og velfungerende sporingssystem gjennom aktiv bruk av GS1s standarder. Dette ønsker vi å fortsette med, sier Jens Olav Flekke daglig leder i Dagligvarehandelens Miljøforum AS. Arena for løpende dialog Det var DLF og DMF som opprinnelig tok initiativet, og Landbruks- og matdepartementet initierte det første møtet. Deretter har bransjeaktørene selv tatt ansvar for å arrangere Sporingsforum hver tredje måned. Formålet med sporingsforumet er å være et møtested på tvers av bransjene og verdikjedene i matnæringen. Det skal være en arena for løpende dialog, utveksling og samordning om sporingsarbeidet som pågår, og med mulighet for gjensidig informasjon mellom næringsaktørene og myndighetene. Sentralt står oppdatering av kunnskap knyttet til utvikling av aktuelle standarder og systemer. En viktig standard i denne sammenheng, er STAND005, sier Flekke. Gevinster for alle Hva gjør ASKO i forbindelse med denne saken? Vi vil aktivt være med i et samarbeid for å bedre kvaliteten på pallemerking og EDI pakkseddel. Dette er en stor utfordring for både handel og industri, som må løses gjennom et konstruktivt samarbeid. Her er gevinster for begge parter, sier Eskeland. Vi begynner å bli utålmodige, sier Jørgen Eskeland, styremedlem i STAND og til daglig direktør for innkjøp og vareflyt i ASKO. Styringsgruppen I tillegg til DLF og DMF, sitter følgende i styringsgruppen: NHO Mat og drikke, aktører i kjøttbransjen, frukt- og grønt og kjedene. Videre Innovasjon Norge, Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Bondelaget, Norske Sjømatbedrifters Landsforning (NSL), Tine, Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Fiskeridepartementet. Viktig STAND-samarbeid STAND-samarbeidet er viktig i denne sammenheng, sier Flekke. Etterlevelse av standardene er et prioritert område, og kravene vil bli mer skjerpet når de nye automatiserte sentrallagrene til Coop og BAMA tas i bruk. Da går vi fra cirka til eksakt. Mange leverandører vil få problemer med mangler og dårlig kvalitet på merking av pall og EDI, og vil trenge assistanse for å komme opp til standardnivå. Vi starter nå et praktisk prosjekt hvor grossistene i mottakskontrollen skal registrere leveranser som ikke fungerer. GS1 Norway skal fungere som en hub, med tilbud om kunnskap og eventuelt direkte bistand til aktuelle bedrifter. Vi forsøker å gjøre dette i et positivt samspill mellom leverandør, kjede og GS1. Alle har interesse av at dette kommer i orden da dette både forbedrer sporing og kostnadseffektivitet, sier Jens Olav Flekke. 6 gs1fokus gs1fokus

5 faglig innspill faglig innspill Ta sporbarhet et stykke videre Sporbarhet er et relativt nytt område innen handel og logistikk, og det vil fortsatt ta en god stund før vi kan lene oss tilbake og med hånden på hjertet å si at vi har full sporbarhet. I alle fall dersom vi føyer til ordet «elektronisk» foran. For det er jo dit vi vil, altså at datamaskinene skal kunne fortelle oss hvor alle «tingene» har vært og hvor de har tatt veien. Jeg vil i denne fagartikkelen gå nærmere inn på hvordan GS1 og våre globale standarder bidrar til å sikre full sporbarhet i handel og logistikk. Sporbarhet er et ord med mange definisjoner, og noen av dem er til og med forankret i ISO. Med sporbarhet forstår vi det å ha full kontroll på forflytningen eller enklere sagt ruta som en «ting» har på sin vei gjennom verdikjeden. Vi bruker her bevisst ordet «ting». De tingene som vi ønsker å ha full sporbarhet på kan være vanlige produkter som f.eks. matvarer og medisiner, gjenstander med høy verdi som det er mye av i oljebransjen, transportenheter som paller og containere og godset som transporteres. En vanlig misforståelse er å tro at sporbarhet er det samme som å kjenne produktets opphav. Opphav er en del av sporbarheten, men sporbarhet innebærer også at man vet hvor tingene har tatt veien. Effektiv tilbakekalling La oss ta et eksempel. En forbruker oppdager en alvorlig feil ved en matvare. Vedkommende går tilbake til butikken hvor den ble kjøpt og melder fra om dette. Butikken på sin side melder fra til kjeden. Kjeden melder fra til produsenten av varen. Hos produsenten er det vanligste at man da går inn og sjekker det aktuelle partiet (batch eller lot) for varen. Dersom feilen medfører helsefare for forbruker eller skader produktets omdømme, vil produsenten kalle produktet tilbake. Det betyr å fjerne produktet fra alle lagre og butikkhyller, samt matskapet til forbruker. Men man ønsker ikke å fjerne alle produkter av denne typen, bare de varene som det er noe feil med, altså det aktuelle partiet. For å gjennomføre en tilbakekalling på en effektiv måte må man vite hvor produktet har tatt veien, dvs. hvilke kunder har kjøpt produktet, hvilke lagre er de levert til, hvem har transportert produktene, hvilke butikker har mottatt produktet, står de fortsatt på lager der, eller er det plassert i butikkhylla. Produsenten setter i verk tiltak for å tilbakekalle produktet. Det går i første omgang på å varsle de av kundene som har mottatt produkter fra det aktuelle partiet samt forbrukere. I denne tenkte situasjonen foretas det en såkalt kirurgisk tilbakekalling. For å kunne gjøre dette raskt og effektivt og helst uten mye støy, forutsettes det at alle aktørene i verdikjeden har et elektronisk sporbarhetssystem. Dette gjør det mulig å identifisere og lokalisere det aktuelle produktet og partiet og gjøre disse utilgjengelig for forbruker. «Synlige» for datamaskinene I et elektronisk sporbarhetssystem må produktene gjøres «synlige» for datamaskinene. Det er ikke tilstrekkelig at datasystemet kan fortelle hvem som har kjøpt eller solgt produktet. Man må i tillegg kunne fange og registrere de fysiske produktene på deres ferd gjennom verdikjeden slik at datamaskinen både vet hvilke fysisk produkter det gjelder, og kjenner de aktuelle lokasjonene hvor produktet har passert eller nå befinner seg. Dette er en stor jobb, og utfordringen er å gjøre dette raskt og effektivt, uten bruk av mye ekstra ressurser. Her spiller GS1 sine standarder en viktig rolle. Og ikke sikrer man bare full sporbarhet, men man bidrar også til at handels- og logistikkprosessene effektiviseres. Kort fortalt dreier GS1 standardene seg om unik identifisering, automatisk datafangst og elektronisk utveksling og deling av informasjonene. La oss ta ovennevnte eksempel. For det første må man kunne identifisere det aktuelle produktet. Her benyttes GTIN-nummer som gir alle produkter en unik identifikasjon world-wide. I tillegg vil man ved å benytte GTIN-nummeret også ha en entydig identifikasjon av produktets merkeeier, leverandør eller produsent. For matvarer er det også vanlig at produsenten benytter partibegrepet for å skille de ulike produksjonsseriene av samme produkt. Den ønskede sporingsnøkkelen er GTIN pluss parti. Det sikrer unik identifisering av ethvert vareparti som produseres og selges i handelen. Videre for å kunne fange opp produktet og registrere det i datamaskinene etter hvert som det beveger seg i verdikjeden, må vi over i transportsektoren. I dagligvarebransjen pakkes produktene i kartonger, D-pak, som igjen stables på paller. Det er pallene som håndteres videre på lagre og i transport og som derfor må være synlige for datamaskinene. I GS1-systemet benyttes SSCC-koden for å identifisere pallene. Hver pall har sin unike SSCC-kode, som gjør det mulig å skille denne ene pallen fra en annen pall. Det gjelder også to paller med samme produkt. GLN-nummer I det elektroniske sporbarhetssystemet må man også kjenne stedene eller de fysiske lokasjonene som produktet passerer. Her benyttes GS1 sitt GLN-nummer. GLN identifiserer et sted med fysisk adresse og stedets geo-lokasjoner. GLN står for Global Location Number, og tildeles og vedlikeholdes i et sentralt register, GLN-basen i regi av GS1 Norway. GLN-basen som nå inneholder nærmere GLN er tilgjengelig via vår hjemmeside ( og her kan alle som ønsker gå inn og søke opp lokasjoner. Det er ingen brukernavn og passord. Strekkoder og RFID For å kunne fange bevegelsene til et produkt eller rettere sagt pallene med produktet, er det vanlig å lese eller skanne pallens SSCC-kode når den går ut og inn av lagre. I en slik skanning-operasjon leses gjerne SSCC-koden i form av en strekkode. Her kommer også lesing av RFID-brikker nå inn i sterkere grad. Videre vet scanneren på hvilket sted den befinner seg. Det angis ved et spesifikt GLN-nummer. SSCC-kode og GLNnummer sendes så sammen med tidspunkt for skanning til datamaskinen. Hvis man på samme sted både sender og mottar varer, må man også angi om det er en forsendelse eller et varemottak det er snakk om. Denne type datafangst gjøres av alle leddene i verdikjeden dvs. alle de som sender varer, de som mottar varer og de som transporterer varer. Når alle gjør jobben sin, og gjør det riktig, oppnår vi en verdikjede med et elektronisk sporbarhetssystem. I dette tilfellet snakker vi om kjedesporbarhet. Det er fordi alle aktørene i verdikjeden sitter med sitt eget elektroniske sporbarhetssystem og holder rede på hvem de mottar varer fra og hvem de leverer varer til. Dagligvarebransjen fungerer på denne måten. Men det er også mulig å etablere et felles elektronisk sporbarhetssystem for hele bransjer eller sektorer som helhet. Da opprettes det et sentralt register som mottar informasjon om bevegelser fra hvert enkelt ledd i verdikjeden. Denne type register utvikles nå i oljebransjen i regi av EPIM. Må utveksles og deles Alt knyttet til identifikasjon og datafangst er vel og bra, men det har en begrenset verdi dersom ikke denne type informasjon kan utveksles og deles mellom aktørene i verdikjeden. I Dagligvarebransjen har man benyttet GS1 sine elektroniske handelsmeldinger i over 20 år. Når det gjelder sporbarhet, er det elektronisk pakkseddel som er nøkkelen. Elektronisk pakkseddel, DEDIP pakkseddel nivå 3, ASN, kjært barn har mange navn. Elektronisk pakkseddel har en rekke anvendelser. Den varsler mottaker om når varen ankommer, hvilke varer og hvilke kvanta han får. Eksempelvis parti og best-før-dato kan også angis, hvilket lager varene sendes fra og hvilket lager de sendes til. For mottakeren blir varemottaket betydelig enklere. Ved ankomst på lageret skanner man SSCC-koden på pallen og man får oppgitt i datasystemet og da med utgangspunkt i pakkseddel, hvilke varer som befinner seg på den aktuelle pallen. Man kan enkelt gjøre en kontroll av riktig vare og riktig kvantum, lagerbeholdning kan oppdateres automatisk og man har også fått oppgitt sporbarhetsnøkkelen (GTIN pluss parti). Elektronisk pakkseddel bidrar både til effektiv logistikk og full sporbarhet. Elektronisk pakkseddel har stor utbredelse i Dagligvarebransjen, og bidrar til et sikkert elektronisk sporbarhetssystem for bransjen som helhet. Det er også store gevinster å hente ut for andre varehandelsbransjer ved å ta i bruk elektronisk pakkseddel. En spennende bransje som GS1 Norway nå satser på er byggebransjen. Her det det i første rekke store besparelse på effektivisering av ekspedisjon og varemottak. EPCIS-stadarden sentral Men GS1 har også utviklet og tilbyr en standard som tar muligheten for sporbarhet et steg videre. Denne standarden har navnet EPCIS og er kort sagt et standardisert utvekslingsformat for registrering og deling av informasjon om «tingenes» bevegelser i verdikjeden. Denne standarden muliggjør deling av sanntids informasjon. EPCIS standarden har vært benyttet i flere forskningsprosjekter som GS1 Norway har gjennomført, som f.eks. Smartrack og Straightsol. Erfaringen viser at den åpner for betydelig effektivisering av logistikkprosessene. Eksempelvis kan mottaker av varene varsles om forsinkelser langt tidligere enn hva tilfellet er i dag. Dette gir langt bedre ressursutnyttelse for mottaker. I tillegg deltar GS1 Norway i EPIM LogisticsHub prosjektet. Der utvikles nå et sentralt register i regi av EPIM som skal registrere og dele informasjon om alle containere som beveger seg i oljebransjen. Det gjelder container-bevegelser fra leverandørene fyller de opp, via oljebasene og ut på plattformene, samt returlogistikken. Her benyttes EPCIS-standarden ved registrering av container-bevegelsene. Prosjektet skal i pilot fra juni 2014, og det blir spennende å se hvilke gevinster vi kan oppnå gjennom denne løsningen. GS1 Norway tilbyr kurs og rådgivning knyttet til alle GS1-standradene inkl. sporing og EPCIS. Dersom du er interessert, er det bare å ta kontakt med undertegnede: kv@gs1.no. Knut Vala GS1 Norway 8 9

6 frukt- og grøntbransjen frukt- og grøntbransjen Bedre sporbarhet i egen virksomhet Mer kunnskap om kasse- og pallemerking og hvordan man sikrer bedre sporbarhet i egen virksomhet. Det har vært fokusområder på til sammen fire kurs for omkring 50 representanter fra grossister og leverandører innen frukt- og grøntbransjen. Alvorlige hendelser har ført til økt fokus på sporbarhet og mattrygghet innen frukt og grønt. Dagligvarebransjen og Standardiseringsutvalget for Norsk Dagligvarebransje (STAND) har laget en guideline (STAND008) som beskriver hvordan man oppnår bedre sporbarhet gjennom økt samhandling. I tillegg er store aktører som Coop og Bama i ferd med å etablere automatiserte lagersystemer, som vil skjerpe kravene overfor leverandørene. Da står kompetanse helt sentralt, sier direktør Oddmund Østebø ved Frukt- og Grønnsaksgrossistenes Servicekontor (FGS). Dette mener deltagerne Tor Helleumsand, salg/innkjøp Økern Engros: Vi har fokus på sporbarhet og mattrygghet, og har startet prosessen for å få et system på plass. Vi har både Coop og Bama som kunder, og nye lagersystemer setter økte krav til merking fra vår side. Derfor var dette kurset svært nyttig og lærerikt. Jeg fikk mange svar. Det var godt lagt opp med mye informasjon. Spesielt interessant for min del, var det som gikk på riktig merking av F-pak, D-pak og pall. Naturlig samarbeidspartner Det er FGS som står bak serien av grunnkurs i samarbeid med GS1 Norway. Her dreide det seg om grunnleggende sporbarhetsforståelse, økt mattrygghet og merking av produkter. GS1 Norway med sine etablerte systemer og standarder var en naturlig samar- 137,18 kg Vi er glad i frukt og grønnsaker. Hver innbygger i Norge spiser pr. år: Grønnsaker Frukt Bær Poteter Totalt 49,75 kg 64,39 kg 3,81 kg 19,23 kg 137,18 kg beidspartner. GS1-standardene er internasjonale, og med omkring 70 prosent import er vi avhengige av å kunne snakke med hverandre også på tvers av landegrensene, sier Østebø. Han peker på at Norge er kommet langt GS1 Norway er en naturlig samarbeidspartner, sier direktør Oddmund Østebø i FGS. når det gjelder merking og effektivisering av verdikjeden sammenlignet med resten av Europa, men det er et stykke igjen før frukt- og grøntbransjen både her hjemme og i resten av verden er i mål. Vi må ha både teknologien og bruken av den på plass hos alle aktørene i verdikjeden. Det er gjennom et aktivt samspill vi virkelig kan ta ut effektiviseringspotensialene, sier Østebø. Ufullstendige etiketter En rask gjennomgang av etiketter på leveranser fra utlandet i Transitthallen på Økern Torg i Oslo, viser at tingenes tilstand kunne vært langt bedre. Det er eksempler på at man sender varepartier merket med interne systemer, har etiketter som ikke er lesbare, stifter etiketter oppå strekkoder og strekkoder er ufullstendige. Omkring 50 representanter fra grossister og leverandører innen frukt- og grøntbransjen har vært på skolebenken for å få mer kunnskap om kasse- og pallemerking og hvordan sikre bedre sporbarhet i egen virksomhet. Bildet over er fra det siste kurset som ble avholdt. Men for enkelte er det bare en liten innsats som skal til for at strekkodemerkeringen skal fungere tilfredsstillende. For eksempel var det ett tilfelle hvor alt var OK, men GTIN var mangelfull. Årsaken til mye feilmerking, er at få eller ingen til nå har satt tydelige krav, sier fagspesialist datafangst Terje Menkerud i GS1 Norway. En jobb å gjøre Vi har en jobb å gjøre nasjonalt og internasjonalt. Her står International Federation for Products Standards (IFPS) sentralt. Det er et verdensomspennende nettverk som arbeider for etablering av standarder innen matsikkerhet, produktinformasjon og administrasjon av verdikjeder, sier Oddmund Østebø. GS1s standarder står sentralt Mangelen av standarder gir ineffektivitet og er irriterende. GS1 standardene er globale og kan brukes overalt og av alle. GS1-systemet består av tre hovedområder. Det er felles identifikasjon av produkter, aktører og gods. Videre har vi datafangst basert på strekkoder, merkingskonsepter og EPC/RFID samt datautveksling basert på elektroniske meldinger, sier Menkerud. Variert kursinnhold Kurset inneholdt bransjesatsing på sporbarhet og mattrygghet, identifikasjon og merking av produktene F-pak, D-pak og pall, videre praktiske eksempler med besøk og gjennomgang på lager, sporbarhet av frukt og grønt lovverk, elektronisk pakkseddel, Arvid Haukås, daglig leder Trygve Tjønum Import AS Det var et interessant og nyttig kurs, med mye verdifull og lærerik informasjon. Vi har et sporingssystem på plass, men sliter med noen av leverandørene i utlandet. Det gjelder spesielt leverandører i Spania og Italia, mens for eksempel nederlenderne er blitt langt flinkere. Det var særlig interessant å se nærmere på merkingskonseptene, og hvordan de er bygget opp og fungerer. Likeså hvilke krav og lover som gjelder innen sporing. Kunnskap er viktig, jeg var den tredje fra firmaet som deltok på kurset. STAND008, varslingsskjema med mer. Det var lagt opp til dialog, og deltagerne fikk mer kunnskap om kasse- og pallemerking, og hvordan man sikrer bedre sporbarhet i egen virksomhet, sier Terje Menkerud

7 smartrack/imsis smartrack/imsis Bedre synlighet i varedistribusjonen Hvordan ny teknologi og sporingsstandarder kan skape økt effektivitet og bedre kundeservice Smartrack- og IMSIS-prosjektene har begge prøvd ut løsninger som kan skape Supply Chain Visibility i praksis bedre synlighet i varetransporten. Begge prosjektene avsluttes i 2014, noe som ble markert med et felles seminar hos Forskningsrådet i mars. Løsningene gir innsikt i hvordan bedriften bedre kan styre distribusjons- og transportprosesser gjennom automatisk sporing og deling av datasporings-hendelser. Dette gir mer effektive prosesser og bedre kundeservice på samme tid. Synlighet i forsyningskjeder innebærer at man har tilgang på informasjon om viktige hendelser som skjer når en varetransport er på vei fra avsender til mottaker. Informasjonen skal være aktuell og korrekt, og den skal kunne presenteres på en hensiktsmessig måte. Dette forutsetter automatisk datafangst, deling av sporingsdata og bruk av felles standard for identifikasjon av varer og sendinger. Synlighet skapes når man vet hvor en transportenhet/sending til enhver tid er, og hvor den har vært og hvorfor i hele vareflyten fra A til B, sa Petter Thune-Larsen, senior rådgiver i GS1 Norway og prosjektets leder da han la frem resultater fra Smartrackprosjektet. Auto-ID-teknologi Smartrack-prosjektet har hatt fokus på: > > Innovative muligheter for automatisk datafangst. > > RFID-avlesning og sporing av godsvogner og lokomotiver. > > Auto-ID-registrering og sporing av fraktcontainere (RFID/QR-koder). > > Nye måter å dele sporingshendelser på. > > Varsling av forsinkelser mellom flere ledd i kjeden. Prosjektet dekket transportkjeden for Post Nord Logistics «dør-til-dør»-containere fra Coop Faghandels sentrallager på Langhus til ulike Coop OBS! varehus. Sanntidsrapportering skjedde fra flere definerte kontrollpunkter langs togstrekningene Oslo Trondheim og Oslo-Narvik gjennom Sverige. GS1 Norway har vært prosjekteier med følgende partnere: Jernbaneverket, Trafikverket, Coop Norge Handel, Møreforskning og Høgskolen i Molde, PostNord Logistics (tidligere Tollpost Globe), RFID-Huset, Sitma og CargoNet. Sporing av transporter i dag I intermodal dør-til-dør containertransport er det ofte mangelfull sporingsinformasjon. Sporingen er bedre på stykkgods som går via spredningsterminaler, og aller best på ekspressgods innen en lukket kjede. Trafikkstyringssystemene til togselskapene er dårlig integrert med systemene til containertransportørene. Videre får varemottaker/ transportbruker mangelfull informasjon om forsinkelser og evt. andre avvik i godsfremføringen, sa Thune-Larsen da han satte fokus på dagens sporing av transporter. Snakker ikke samme språk Transportørenes sporingssystemer snakker i dag ikke samme språk, og det er mye bruk av leverandørspesifikke portaler med ulike grensesnitt. Innsyn i data begrenses ut fra «ønsket kundeservicenivå», og bransjen har ingen standard for utveksling av sporingshendelser. Kunden eller vareeier bør ikke investere mye i grensesnitt som bare fungerer mot en transportør, og sporingsløsning bør være uavhengig av fremføringsvei. Dessverre har ERP-systemene ofte dårlig sporingsfunksjonalitet. Dette innebærer at mange hendelser ikke fanges opp av dagens systemer, eller er for vanskelig å finne i dårlig integrerte systemer. Sporingshendelser fra ulike kilder ses ikke i sammenheng, og det er ikke etablert en bransjestandard for deling av sporingsdata. Sporing på tvers av godsnivåer fungerer ikke godt nok, og EDI-data og sporingsdata følger ulike informasjonsveier. Det oppstår brudd eller «sorte hull» i sporingskjedene, la Thune-Larsen til. Hvordan tette de sorte hullene? Løsningen ligger i å etablere sporingsløsninger basert på standarder for språk, semantikk, kodesett og samhandlingsformater. Videre standarder for enhetlig identifikasjon av transportenheter og varer, samt for databærere strekkoder, RFID osv. Sporingsdatabasene må kunne kobles sammen. Vi må registrere hendelser i kjeden automatisk, og dele hendelsesdata som flere har interesse av. Unødige hindringer må bort og sporingshendelser må gjøres tilgjengelig på en for mottaker egnet form. Her peker GS1-standarden EPCIS seg klart ut. EPCIS gjør det mulig å bygge informasjonsbroer, sa Thune-Larsen og trakk frem oljebransjen med sitt LogisticHub-prosjekt som et vellykket eksempel. Datafangst i intermodal godstransport i praksis vises i en Smartrack demonstrator. Her demonstrerer Terje Menkerud, fagspesialist datafangst i GS1 Norway, hvordan systemet fungerer. Betydelige kostnadskutt PostNord, som har vært en av Smartrackpartnerne, velger å gå videre med implementering av en løsning for containersporing med GPS. Målet er at alle containere skal være merket i løpet Innen styring av eiendeler har vi prosent reduksjon i totale driftskostnader på materiell, samt økt omløpshastighet på prosent ved full effekt. Da har vi lagt inn full integrasjon av datafangsten i bedriftens ERP-system med aktuelle moduler for beslutningsstøtte. Prosesseffektivitet og automatisering kan gi 10 prosents bemanningsreduksjoner, sa trafikkdirektør Kariann Ellefsen i PostNord. I tillegg kommer kvalitetsmessige potensialer som økt kundeverdi som følge av at avvik kan reduseres eller unngås ved bruk av informasjon fra automatisk sporing, sa kvalitetssjef Øyvind Haugen i PostNord. SMARTRANSprogrammet FAKTA SMARTRANS et forskningsprogram i regi av Forskningsrådet som skal gi næringslivet og myndighetene kunnskap om reduksjon av avstandskostnader, overføring av godstransport fra vei til sjø og bane samt smartere, sikrere og mer miljøvennlig og effektiv transport. Programmets hovedmål er mer effektive og bærekraftige transportløsninger og transportnæringer. Både Smartrack og IMSIS er delfinansiert av Forskningsrådet gjennom SMARTRANS. Programmet har pågått siden 2007, og avsluttes i år. Visibility synlighet Synlighet i forsyningskjeder innebærer at man har tilgang til sanntidsinformasjon om hendelser som skjer når en varetransport er på vei fra avsender til mottaker. Informasjonen skal være aktuell og korrekt, og den skal kunne presenteres på en hensiktsmessig måte. Dette forutsetter automatisk datafangst, deling av sporingsdata og bruk av en felles standard for identifikasjon av varer, lastbærere og sendinger. Smartrack- og IMSIS-prosjektene har begge prøvd ut løsninger som kan skape Supply Chain Visibility i praksis. E 12 13

8 smartrack/imsis stand012 Suksesskriterier for vellykket implementering av STAND012 Fra avslutningen av SMARTRANS-prosjektet fra venstre: Øystein Strandli, Forskningsrådet, Geir Vevle, Hrafn AS, Audun Vennesland, SINTEF IKT, Petter Thune-Larsen, GS1 Norway og Per-Olof Arnäs, Chalmers tekniska högskola. Tilgang til sanntidsdata er avgjørende Digitaliseringen gir oss utrolige muligheter. Nå handler det om å sette fokus på styring av prosesser i sanntid. Vi er egentlig bare i starten på en ekspanderende gigantisk utviklingskurve, og digitaliseringen har faktisk allerede passert vårt ambisjonsnivå. Så vi har absolutt utfordringer, sa Per-Olof Arnäs. Han er transportforsker og universitetslektor på Chalmers i Gøteborg, og en av Nordens mest kjente fagspesialister på logistikk og Supply Chain Management. Det største problemet i logistikk- og transportbransjen er tid. Det er aldri nok av det! Derfor må vi bli mer effektive. Vi må sprenge grenser. Det er tre fjelltropper som skal bestiges det er innsamling av data i sanntid fra kjøretøy, sjåfør, last, avsender og mottaker, samt aktuell informasjon knyttet til infrastruktur. Vi har statistiske og historiske data, men data i sanntid gir et helt annet mulighet for utveksling og utnyttelse og et langt bedre beslutningsgrunnlag, sa Arnäs. Sanntidsbaserte systemer IMSIS står for Integrasjon mellom sanntidsbasert infrastruktur- og styringssystemer. Prosjektet går ut på å gi innovasjon i logistikkjeden ved å sørge for at styringssystemene til aktørene i logistikkjeden får tilgang til relevant statusinformasjon gjennom bruk av tredjepartstjenester. Sentralt her står utvikling av en tjenesteplattform for statustjenester som er basert på sanntidsdata. Dataene samles inn fra de ulike logistikkprosessene i verdikjeden ved hjelp av en etablert infrastruktur, bl.a. gjennom bruk av RFID. Deltagere i prosjektet er SINTEF, Bitreactive, Fosen Gods og F7 Trading. Retail 2020 fremtidsvisjoner Coop Norge Handel AS i Trondheim har utviklingsprosjekter innen automatisk varemottak med RFID, dashbord/trafikkstyring og GSM Tracking/SMS-varsling til butikk. Varemottak i SAP gjøres automatisk når pall passerer portal i porten. NLP plastpall med RFID-brikke benyttes. Besparelser i forhold til tradisjonelt varemottak, er ti sekunder pr. pall som tilsvarer kroner pr. år, sa lagersjef Geir A. Slørdahl. Når det gjelder dashbord/trafikkstyring ser vi på forhånd når biler kommer inn til oss, noe som er meget positivt for varemottaket. Vi ser også biler på vei fra oss til kunde, temperatur og registreringsnummer på bil, mobilnummer til bil og hvilke varer som er i lasten, fortsatte han. Det er også klare fordeler når det gjelder lokasjonsrapportering og varsling. Det er automatisk varsling når bil passerer et «Geofence» styrt av GPS og ankommer til butikk. Det betyr bedre butikkplanlegging. Dette er blitt veldig godt mottatt. Testing er i gang og butikkene kan nesten ikke vente på at løsningen kommer. Endringsviljen og lysten på ny teknologi er stor, sa Slørdahl. En rekke fordeler for transportør Utvikling av innovative konsepter og løsninger, forbedring og effektivisering av prosesser reduserer kostnader og sikrer markedsposisjonen. Forskningsprosjekter gir mulighet til å utvikle løsninger i samarbeid med forskere og prosjektpartnere. Vi får bedre innsikt i partneres hverdag og utfordringer, og kunnskapsnivået på ulike nivåer i organisasjonen øker og bidrar til positiv utvikling. Dette er hovedårsakene til at vi deltar i dette, sa prosjektleder Kathrin Fründt i Fosen Transport. Selskapet forventer resultater på flere områder fra prosjektet: redusert ledetid som betyr lavere kostnader, videre økt kontroll, sporbarhet i sanntid som betyr økt matsikkerhet og forbedret kundeservice. Andre fordeler er bedre kontroll over pallebevegelser, økte samlastingsmuligheter og høyere fyllingsgrad. I tillegg kommer reduserte miljøutslipp, bedre leveringspresisjon og færre avvik. Tilbakemeldinger på lokasjonsrapporteringer fra sjåfører er veldig positive. Kunden har blitt varslet om forsinkelser og forventet ankomst. Ved avvik kan tiltak styres aktivt. Det er bedre informasjonsflyt. Mindre stress og etterlysningsrunder unngås. Butikkpersonell er klare for å motta varer, og returvarer er klare for lasting, sa hun. STAND012, som tar for seg samhandling av transportinformasjon for dagligvarebransjen ved bruk av elektroniske meldinger kom i begynnelsen av Nå er arbeidet i gang med versjon 2 av standarden, som har fokus på å tilrettelegge for en vellykket praktisk implementering. Dagens versjon av standarden er et rammeverk med definerte prosesser, roller og fordeling av ansvar. Nå går vi fra teori til praksis, hvor vi utvikler og tilrettelegger løsninger som innebærer konkretisering av hvordan prosessene skal utføres, og ikke bare hva som skal utføres. Det er viktig at hele bransjen gjør dette på en omforent måte, sier fagspesialist Jan Frode Aspevik i GS1 Norway. Vi er svært glad for at de som stod for utviklingen av STAND012 også har sagt seg villig til å delta i arbeidet med versjon 2 av standarden. Det er viktig med kontinuitet i arbeidet, og vil også føre til raskere resultater. Foruten de fire dagligvarekjedene deltar også Cederroth og Jensen & Co fra dagligvareleverandørene, samt TakeCargo og Tradesolution. Transportører og andre relevante aktører vil også bli aktivt involvert i arbeidet fremover. Videreutviklingen av STAND012 skjer i regi av STAND. GS1 Norway har fått prosjektledelsen, med Aspevik som prosjektleder. Gjennomgang av målbildet Første etappe i arbeidet, er en gjennomgang av målbildet for standarden. I etterkant av utgivelsen av standarden ble det gjennomført en større kartlegging på hva som skal til for en vellykket implementering. Med utgangspunkt i denne rapporten vil det bli vurdert å gjøre noen justeringer på enkelte prosesser, som kan få betydning for målbildet for standarden. Vurdere transportmeldinger og utvikle implementeringsguider Det finnes flere elektroniske meldingsstandarder for transportbestilling og oppfølging som brukes i dag. En av aktivitetene i neste etappe blir å gjennomgå noen aktuelle meldingsstandarder, og vurdere hvilke som er best egnet for målbildet, og dernest utvikle og tilpasse implementeringsguider for disse, om dagens guider ikke anses gode nok. Med innføring av STAND012 er det viktig for dagligvarebransjen å ha et meldingssett som er tilpasset bransjen, og som aktørene kan være med og påvirke. Det er også viktig å ha godt tilpassede implementeringsguider som understøtter prosessene, og beskriver den praktiske bruken slik at flest mulig vil kunne ta i bruk elektroniske meldinger for utveksling av transportrelatert informasjon, sier Aspevik. Nå går vi fra teori til praksis, sier fagspesialist Jan Frode Aspevik i GS1 Norway om videreutviklingen av STAND012. Bort med «sorte hull» i transportkjeden Videre skal det utvikles metoder og løsninger for registrering og deling av hendelsesdata, som beskrevet i STAND012. Det er et problem i dag at det i liten grad registreres og deles informasjon på en strukturert måte om når de enkelte prosesser utføreres og hendelser inntreffer i transportkjeden. Dette er viktig for aktørene å få innsyn, både for planlegging og for oppfølging av det enkelte transportoppdrag. Typiske hendelser som skal registreres er når transportør ankommer leverandøren, når han er ferdig lastet, når han ankommer grossist og når han er ferdig losset. Pilotprosjekter og revisjon Alle metoder/løsninger, meldinger og implementeringsguider vil bli testet og utprøvd gjennom et antall piloter. Som resultat av pilotene vil det bli foreslått utviklet en Implementeringsveileder/beste praksis som skal hjelpe brukerne til en vellykket implementering av STAND012. Som siste etappe i prosjektet vil STAND012 bli revidert med de praktiske resultater fra pilotene, STAND012 versjon 2. Vi hadde første møte i arbeidsgruppeni mars, og håper at vi har det meste klart i løpet av året, sier Jan Frode Aspevik. 14 gs1fokus gs1fokus

9 KOMPETANSE stand013 verifikasjon Handelskonferansen STAND013 DEDIP fokus på smartere handel Markante personer innenfor norsk og internasjonal Med handel STAND013 vil delta har på bransjen Handelskonferansen, fått en samlet enhetlig som arrangeres dokumentasjon i Oslopå onsdag elektroniske den 23. meldinger november. som Foredrag, avtalt debatter brukt av og dagligvareaktørene sesjoner vil gi eksempler på ordre, på ordre- er hvordan bekreftelse, vi fortsatt pakkseddel kan effektivisere og faktura. Disse hele har handelsverdikjeden og skape lønnsom vekst. Kort sagt tidligere fremstått som separate standarder DEDIP/ DEDIP2, XML Dagligvare og e2b Faktura Dagligvarer. smartere handel. Dagens meldinger og formater oversikt over de enkelte meldinger. Den nye standarden fjerner har blitt utviklet over mange år. Ved at disse har vært utviklet uklarheter og er enklere å administrere og å implementere, sier som selvstendige meldinger, og Amed separate rrangører revisjoner, er GS1 Norway, har det Handelsfagspesialist og Servicenæringens Jan Frode Aspevik over tid Hovedorganisasjon blitt en del uklarheter (HSH) og i GS1 Hartmark Norway. som er landets eldste norskeide bedriftsrådgivningsselskap. og forskjeller i hvordan disse skal forstås og implementeres. STAND tar over Visma og Retail Enhetlig dokumentasjon av elektroniske meldinger for dagligvarebransjen Institute Scandinavia er konferansepartnere. Ved å samle disse i én felles profil sikrer man at alle meldinger av meldingene ansvaret Handelsprisen for vedlikehold 2011 blir utdelt på konferansen. til enhver tid er tilpasset hverandre, samtidig som det gir brulevelse av STAND-standardene. STAND har stort fokus på etter- Viktig møteplass. Handelskonferansen skal være en viktig møteplass for faglig påfyll. Her skal vi presentere de viktigste trendene kerne en mer kompakt og bedre Dette medfører revisjoner av Arne Hjeltnes vil diskutere funnene og andre spennende temaer med disse og flere på scenen: Rune Bjerke (DnBNOR), Jon Fredrik Baksaas (Telenor), Sverre Leiro (Norgesgruppen og president HSH), Marius Varner (Varner-gruppen), Lucas Seifert (H & M), Christian Lykke (Bunnpris), standardene som ofte også får telse, pakkseddel og faktura, Ola H. Strand (Coop), Vibeke H. Madsen (HSH), Ole Petter Nyhaug (Onen direkte konsekvens på samhandlingen publisert på Live Research), mellom Kjersti Hobøl handel (Kid) og og Elin Standarden Carlsen (Bianco). består av fire deler: industri, og derved også de elektroniske ikke minst meldingene. mulighetenestand innen norsk > > Del handel. 1 som I tillegg gir et sammendrag blir det et og spennende besluttet derfor utstillingsområde, i 2013 å ta over sier kurs- av og standarden konferanseansvarlig og beskriver de Solveig ansvaret M. for Laake vedlikeholdet i GS1 Norway. av enkelte handelsprosessene meldingene for lettere å kunne ordre, ordrebekreftelse, pakk- med plenumsforedrag og faktura. Denne ogde- debatt. endringer Reidar på meldingene. Mueller fra Hartmark Consulting len er beregnet presenter på gjennom dem som Plenumsdebatt. beslutte hva som Konferansen må gjøres av innledeseddel flere Mens innlegg STAND funnvil fra være årets ansvarlig for Hvem selve innholdet er vekstvinnerne i meldin- og -taperne? sjonsområdet Hvem leverer til standarden best på ULTIMA analyser ønsker omen vare- oversikt og detaljhandelen: over funk- lønnsomhet? gene, vil GS1 Hvem Norway kaprer sørge nyefor kunder? og hvilke prosesser den dekker. at innholdet blir beskrevet teknisk korrekt i fortsetter STAND013, med og tre også delseminarer: Konferansen > > Del 2 og del 3 er beregnet for Smartere utføre det kjededrift. praktiske vedlikeholdet, på oppdrag Her er det to temaer: spesialistene, Hva betyr dvs. valg de av som for-skaretningsmodell og fra strategi STAND. for kundetilfredshet implementere og lønnsomhet? meldingene, Videre Fra på tidligere programmet har står kjedene endrede finansiert en kostnadsfri web- forbrukerpreferanser, og beskriver strukturen trender ogpå konseptuelle utfordringer. meldingene, meldingsinnhold tjeneste for validering av de og hvordan de skal implementeres, fokuserer med eksempler. på en elektroniske meldingene, administrert av GS1 Norway. Denne Smartere verdikjede. Det andre delseminaret smartere verdikjede hvordan gjøre mer for mindre med høyere tjenesten fortsetter som før. Søknadsskjema for å få tilgang til på overordnet måte beskriver > > Del 4 er en endringslogg som kvalitet! Sentralt her står trender i verdikjeden, innovasjon gjennom utnyttelse av teknologi, samarbeid og nødvendigheten av bærekraftig tjenesten kan lastes ned fra hva som er endret i standardene fra forrige gang. Denne utvikling. skal hjelpe deg til raskt å finne Smartere STAND013 administrasjon DEDIP og butikk. ut Det om tredje endringen delseminaret får konsekvenser for samt din bruk fremtidens av stan- tar for Den segnye rightsourcing standarden vil muligheter få navnet STAND013 handelskonsepter. DEDIP Elektrodarden. og tilnærming, virtuelle nisk utveksling av handelsinformasjon medi det dagligvarebransjen. beste. - HSH, HartmarkEtter og GS1 en Norway høring har som erfaringer nå pågår Tar fra Den å arrangere erstatter større alle ogtidligere lignende konferanser, vil standarden som nå bli ertilgjengelig slått sammen. versjoner Viav har elektroniske tatt med ossmel- dinger for ordre, den 23. ordrebekref- november, sier Frode Laake. Aspevik. det beste på når vi nå lanserer avslutter Handels-Jakonferansen gs1fokus Ny og bedre kontrolltjeneste for strekkoder Riktig kvalitet på strekkoder er viktig. GS1 Norway har nå investert i nytt utstyr, som verifiserer alle typer strekkoder, også todimensjonale koder. Den utvidede tjenesten tilbys GS1 Norways medlemmer fra 1. april i år. GS1 internasjonalt har satt fokus på kvaliteten på strekkoder, og har laget retningslinjer for hvilke krav som skal innfris. Dette er felles for alle GS1 sine medlemsland. Situasjonen i dag er langt fra tilfredsstillende. Mange aktører har strekkoder som ikke tilfredsstiller kravene, og som skaper problemer både i logistikken og i kassene i butikkene, sier Terje Menkerud fagspesialist datafangst i GS1 Norway. Kontrollerer komplekse etiketter Det lese- og kontrollutstyret for strekkoder som GS1 Norway hadde, var modent for utskiftning for å kunne tilfredsstille de kontrollkravene som GS1 internasjonalt har satt. GS1 Norway er nå også i stand til å lage rapporter som kan brukes som dokumentasjon på at strekkoden er OK. Dette er et krav som gs1fokus stadig flere aktører møter i kontakt med sine kunder. Slike rapporter var ikke mulig å lage på en enkel og effektiv måte med det gamle utstyret. I tillegg er det de siste årene tatt i bruk flere nye strekkodetyper. Det nye utstyret kan kontrollere mer komplekse etiketter, for eksempel palleetiketter. Både struktur og innhold på strekkodene inngår i testen. I tillegg får man standardiserte rapporter både på norsk og engelsk, sier Menkerud. Det nye kontrollutstyret er levert av LVS Europe. De vanligste feilene Kontrolltjensten for strekkoder er populær, og GS1 Norway foretar daglig tester av strekkoder fra sine medlemmer. Hvilke feil er de vanligste? Det er dessverre mye feil. Det er særlig tre ting som går igjen for dårlig trykk på strekkoden, størrelsen er feil ofte er de for små, samt at de hvite margene på begge sider av selve strekkoden på etiketten er for små. Slike feil skaper problemer i verdkjeden, som for eksempel vanskeligheter i de automatiserte avlesningsprosessene og ekstraarbeid som oppstår. Videre oppstår det skanningsproblemer i butikkene, med ekstraproblemer for de ansatte og køer med irriterte kunder, sier Menkerud. GS1 Norway investerer i nytt kontrollutstyr for strekkoder. Fra venstre Robert van der Laan fra LVS Europe som har levert utstyret sammen med Geir Ingulstad og Terje Menkerud fra GS1 Norway. 17

10 tekstil Sterk satsing på RFID store effektivitetspotensialer En rekke større tekstilaktører i USA og Europa satser sterkt på RFID. Eksempler er Macy s, American Appareal, Levis, Walmart, Marks & Spencer, Gerry Weber og Decathlon. Utviklingen går fort, og norske aktører har en klar utfordring. Verdens største sportsvarehuskjede, Decathlon, annonserte i desember at 85 prosent av alle artikler ville være RFID merket i løpet av våren 2014 og at de sikter mot 100 prosent merking innen Sterke resultater Hvorfor denne satsingen på RFID? Man oppnår raskt store effektiviseringsgevinster. Undersøkelser for handelsleddet i tekstilbransjen viser salgsøkninger på fra to til 20 prosent, varetelling opp fra 200 til stk. pr. ansatt/time, økt lagernøyaktighet fra 65 til 95 prosent, 15 prosents reduksjon i varebeholdning og prosent reduksjon i arbeidstid. Svinnet reduseres kraftig som følge av mer synlige prosesser. Dette er meget sterke tall, og viser klart hva slags muligheter man har. Det sier Anders Askevold, leder av GS1 Smart Centre i forbindelse med RFID-teknologiens inntog i tekstilbransjen. Hans klare råd er: Begynn å samarbeide nå! Grip mulighetene. RFID bidrar til store effektiviseringsgevinster for tekstilbransjen, sier Anders Askevold leder av GS1 Smart Centre. Trussel og muligheter Norsk varehandel preges av overetablering, stagnerende og fallende omsetning, samt økende kostnader. Kjedene vil i økende grad bruke sin innkjøpsmakt. Det er en trussel for leverandørsiden, men samtidig også en mulighet. En trussel for de som velger å sitte på gjerdet, og en mulighet for de som tar i mot utfordringen til å bli en bedre leverandør for sine eksisterende og potensielt nye kunder. Samarbeid er et viktig stikkord. Bruk av GS1-systemet og EPC/RFID kan bidra til mer effektive prosesser, bedre kontroll, lavere kostnader og økt kundetilfredshet, fortsetter han. Vinn-vinn-situasjon RFID er en vinn-vinn-situasjon for tekstilbransjen. Innen handelen øker installasjonene globalt, og RFID gir gjennomgående svært rask tilbakebetaling på investerte penger. Omsetningen øker, og svinnet blir redusert. RFID er dessuten en viktig brikke dersom man skal lykkes med en multikanal-strategi. Dette er ikke bare for de store vertikalintegrerte aktørene, noe Follestadcaset er et godt eksempel på. Du trenger ikke nødvendigvis «full pakke», men kan installere og implementere etter behov, sier Askevold. Viktig for kundetilfredshet RFID har betydelig effekt på en rekke områder som kjennetegner en god handleopplevelse, herunder bl.a. at produktet er tilgjengelig i hyllen, at produkt er lett å finne og at betaling kan foregå raskt og effektivt. Kundetilfredshet er viktig. En undersøkelse fra Capgemini viser at 73 prosent av kundene går til en annen butikk dersom de ikke finner produktet de leter etter. 40 prosent velger et annet merke, 29 prosent kjøper ikke noe og 24 prosent er villig til å betale mer for samme produkt i en annen butikk! Feilleveranser og forsinkelser topper listen over hva som irriterer kunder mest og hele 89 prosent av kundene sier det er mindre sannsynlig at de vil handle hos leverandører som leverer en eller flere dager for sent, sier Askevold. Hovedutfordringen er å dele informasjon som allerede finnes En optimal verdikjede krever full synlighet, samarbeid og deling av data. Teknologien muliggjør dette, og mye av dataene finnes. Hovedutfordringen er effektivt å fange og dele informasjonen i verdikjeden. RFID og EPCIS står sentralt i dette effektiviseringsarbeidet. Supply Chain Visibility står for evnen til eksakt å vite hvor et objekt befinner seg til enhver tid eller hvor det har vært og hvorfor, langs de ulike punktene i verdikjeden. Synlighet avgjørende EPCIS muliggjør synlighet. Dersom du ikke kan se det, kan du ikke måle det. Dersom du ikke kan måle det, kan du ikke kontrollere det. Dersom du ikke kan kontrollere det, koster det deg antagelig mye og du vet sannsynligvis heller ikke hvor mye, sier Anders Askevold leder for GS1 Smart Centre. Han peker på at de beste innen varehandel kutter kostnader og samtidig øker kvalitet og service. Påvirker verdikjeden i fremtiden Her er en del av trendene som påvirker fremtidens varehandelsverdikjede: Supply Chain Visibility sikrer sporing og kontroll > > Konsumenten blir bedre orientert, får større innflytelse og blir mer kravstor. Han/hun krever bedre service, vektlegger helse, trygghet og velvære, er mer opptatt av bærekraftig utvikling, involvering, bruker smarttelefoner, sosiale medier og er «digitalt innfødte». > > Retail eller handelsleddet, er inne i et paradigmeskifte. Her dreier det seg om multikanal, netthandel, pop-up retail, lokasjonsbasert service, virtuelle penger og mobil handel. > > Samfunnsutviklingen preges av mer regulering og forskyving av makt. Befolkningen blir eldre, økt fokus på miljø og bærekraftig utvikling, flytte av økonomisk makt, Europa vil være volatilt i mange år fremover, urbanisering, mangel/kamp om naturressurser og økt reguleringsiver. Innen logistikk handler det om å gjøre mer for mindre, med høyere kvalitet. Den viktigste fordelen for produsent og vareeier i tekstilbransjen er Supply Chain Visibility sporing og kontroll. Pr. i dag er det imidlertid over 60 ulike bruksområder for RFID i bransjen. Salget av RFID-brikker forventes å øke kraftig fremover, sier Anders Askevold leder av GS1 Smart Centre. På globalt plan er antall RFID-installasjoner økende. Enda flere kjører pilotprosjekter med gode resultater. Noen av disse er store utenlandske aktører som opererer i Norge og Norden, men det er også økende interesse blant nasjonale aktører. Det er spennende muligheter for alle aktører i bransjen, sier Askevold. Lang rekke med fordeler I tillegg til full synlighet i verdikjeden, trekker han frem en rekke fordeler for produsent og merkevareeier: Prosessoptimering varemottak, varetelling samt plukk, pakk og ekspedisjon, videre svinn, piratkopiering, gråsoneimport, reklamasjoner og multikanalsatsing. GS1 bidrar aktivt GS1 internasjonalt og i Norge er en aktiv partner når det gjelder RFID. Det er aktiv kontakt med bransjeorganisasjoner gjennom nettverk med produsenter, merkevareeiere og kjeder. Det arrangeres konferanser og events, det utarbeides guidelines for eksempel innen brikkenes ytelse og plassering, implementeringsguider m.m., sier Askevold. tekstil Økt fleksibilitet Ser vi på IT, så handler det om økt fleksibilitet som en del av produkter og tjenester. Sentralt her står samarbeid, automatisering, logistikkoptimering gjennom hele verdikjeden, «Realtime visibility», RFID, internett, spesialisering/outsourcing, globalisering, etterspørselsdrevet planlegging, økte kvalitetskrav, effektiviseringskrav, samt økt kompleksitet og tettere link mellom IT og forretning. Det sorte hull! Hendelsesdata blir viktig fremover, i dag er det et sort hull! Det sa Michael Stegger Nielsen, logistikksjef i Norrøna Sport i forbindelse med undersøkelsen «Supply Chain 2013» i regi av GS1 Norway. Event Data dreier seg om logging av hendelser knyttet opp mot RFID og EPC, ved bruk av ulike datafangstmetoder for eksempel mobiltelefon. I EPCIS registreres hva, hvor, når og hvorfor. Hendelsene deles mellom aktørene i verdikjeden og muliggjør Supply Chain Visibility, sier Askevold. Samarbeid gir positive gevinster En undersøkelse foretatt av PostNord Logistics viser at 81 prosent mener at tettere samarbeid i logistikkjeden kan gjøre dem mer konkurransedyktig. De som benytter logistikkleverandøren som en ressurs presterer bedre innen kjedeeffektivitet. FAKTA Klesmarkedet Butikk, post- og netthandel med klær omfatter om lag 3400 foretak med 5600 bedrifter. Bransjen omsatte for 32,5 milliarder eksklusive merverdiavgift i Klesbransjen opplevde høykonjunktur frem til Årene har vist svakere utvikling med vekst rundt 2 prosent. Prisene på klær har falt sammenhengende siden Butikkhandel med fottøy omfatter rundt 500 foretak med 950 butikker. Bransjen omsatte for 4,5 milliarder eksklusive merverdiavgift i Skofaghandelen har utviklet seg forholdsvis flatt de senere årene. Det er stor konkurranse fra bransjer og særlig sportsbransjen. Bransjene klær og sko sysselsetter mer enn mennesker kilde: virke E 18 19

11 detaljhandel detaljhandel Arbeidsprosessene må forenkles og effektiviseres Utfordringen for detaljhandelen er å forenkle, forbedre og effektivisere sine arbeidsprosesser. Inntjeningen må opp. I denne forbindelse er økt bruk av ny teknologi et viktig virkemiddel. RFID erobrer handelen internasjonalt. Nå er det på tide at også norsk faghandel griper mulighetene før det er for sent. Det sier Reidar Mueller, partner og bedriftsrådgiver i Varde Hartmark. Han er blant annet kjent for sine tall og prognoser gjennom presentasjoner av utviklingen for norsk faghandel på Virkes årlige Handelskonferanse. Konkursspøkelset øker Utviklingen er ikke god. Vi ser en moderat markedsutvikling, skjerpet konkurranse og presset lønnsomhet. Det kan ikke fortsette. Gjennomsnittlig lønnsomhet for kjedebutikkene i faghandelen er nå på 3,4 prosent, en nedgang fra 5,5 prosent for fem år siden. Over en tredjedel av faghandelsbutikkene driver med uansvarlig lav lønnsomhet på mindre enn halvannen prosent. En fremskriving basert på tallene fra perioden viser store og akselererende problemer i årene fremover. De totale kostnadene vil overskride inntektene i Hvis trenden med lav omsetningsvekst og fortsatt økte driftskostnader for kjedebutikkene i faghandelen fortsetter, vil en tredjedel av bedriftene ha gått konkurs før Med oppdaterte og lavere omsetningstall fra 2012 og 2013 vil lønnsomheten bli ytterligere svekket fordi prognosene er basert på 2,7 prosents årlig inntektsøkning. Det betyr at problemene faktisk kommer tidligere enn antatt. Konkurstallene hittil i år ligger høyere enn i 2008, da vi hadde finanskrisen. Dårlig realitetsorientering Klesbransjen klarer seg bedre? Ja, her ligger inntjeningen for alle kjedebutikkene i bransjen målt etter driftsmargin på 5,9 prosent. Men man må ikke la seg blende. Det er et fåtall store aktører som gjør det veldig bra. De store er og blir større og tjener mest, mens et betydelig antall mindre aktører opplever magrere tider. Det er prispress, kanalglidning, samt netthandel og kunder som blir mer og mer bevisste i sin orientering mot pris og kvalitet i et marked som er svært gjennomsiktig. Det er nok også mange kunder som har fulle skuffer og skap, og andre som bremser opp aktiviteten når det gjelder kjøp, bruk og kast. Vi kan godt si at kundene har tatt kontrollen, og aktørene følger ikke helt med. Har faghandelen tatt endringene og den negative utviklingen innover seg? Nei. Mange drømmer om at gullårene på midten av 2000-årene skal komme tilbake for faghandelen. Det gjør de ikke. Man hadde riktignok et lite blaff i 2010, men det gikk fort over. Man kan nok si at faghandelen aldri har kommet seg etter finanskriseåret, og å ha tro på noen bedring vitner mest om dårlig realitetsorientering, sier Mueller. De store blir større Detaljhandelen domineres av noen få store aktører. Kun 0,4 prosent av selskapene stod for hele 46 prosent av totalomsetningen. Den samme gruppen selskaper stod for 34 prosent av driftsresultatet samme år, sier Mueller. Dette viser tydelig i hvilke grupper avselskaper hvor det er mest ressurser til forbedringstiltak bl.a. i logistikkdelen for økt effektivisering, legger han til. Kaken blir mindre Det er en stadig mindre kake å konkurrere om for butikkene i faghandelen. Omsetningsveksten i 2012 og 2013 var på rundt to prosent pr. år, mens den for dagligvare var på over tre prosent. Muligheter og potensial fremover for tradisjonell handel ligger i å ta endringene i kundeadferd på alvor, og tilpasse forretningsmodell og kostnadsnivå til et svakere marked, sier Reidar Mueller partner og bedriftsrådgiver i Varde Hartmark. Detaljhandelen i Norge utfordres av netthandelen og et bedre tilbud utenlands. Frem mot 2020 viser beregninger at ytterligere 50 milliarder i omsetning vil forsvinne ut fra de fysiske butikkene, fortsetter han. Ser vi på handlemønster står kanalglidning og handelslekkasje i dag for 13 prosent av en total omsetning på 466 milliarder kroner. I 2020 beregnes andelen å ligge på 23 prosent av en totalomsetning på 582 milliarder kroner! Når vi ikke handler i fysiske norske butikker utgjorde netthandelen 47 prosent av 63,7 milliarder kroner, grensehandel 18 prosent og fysisk handel i utlandet 35 prosent i følge beregninger for Handler vi på nett, stod rene norske nettbutikker for 46 prosent, norske kjeder som praktiserer en multikanal strategi for 28 prosent og utenlandske nettbutikker for 26 prosent. Her venter vi økning særlig for rene norske nettbutikker og multikanaler, sier Mueller. Må tilpasse seg Han mener at muligheter og potensial fremover ligger i å tilpasse seg endringene i kundeadferd, og tilpasse forretningsmodell og kostnadsnivå til et svakere marked. Det er helt avgjørende å være innovativ på kostnadssiden når vi ser på de utfordringene faghandelen står overfor. Det er klart enklere for større virksomheter med ressurser, kompetanse og god økonomi til å drive systematisk forbedringsarbeid, blant annet med fokus på logistikkfunksjonene. Men også mindre virksomheter har absolutt muligheter, for eksempel gjennom samarbeid med andre virksomheter i verdikjeden, bransjeorganisasjoner m.m. Et alternativ er også å søke seg til større enheter, og dermed øke produktiviteten. Ny teknologi står uansett sentralt det gir en mer effektiv verdikjede med oversikt, full kontroll og synlighet. Nye teknologiske løsninger er derfor viktig å inkludere når forretningsmodell og kostnadsnivå skal tilpasses et svakere marked, sier Reidar Mueller. E 20 21

12 tekstil norsk handel Varetelling fra dager til minutter Før tok varetellingen 96 timer seks personer var i sving i opptil to dager. Nå bruker én person minutter! Nøyaktigheten er på ca. 98 prosent. Ingen tvil om at RFID er et svært effektivt hjelpemiddel for kontroll og oversikt. Nå er utfordringen å få utvidet bruksområdene. Det sier Ken-Ole Olsen, butikksjef i Follestad på Majorstua i Oslo. Her tok man som første butikk i Follestad-gruppen i bruk RFID i april i fjor. Deretter fulgte butikken i Akersgaten, og i dag er RFID i bruk i samtlige butikker unntatt i outlet-butikken i Vestby. Erfaringene er meget gode. Det frister å gå videre med teknologien. Mulighetene er mange og spennende, sier Olsen. Fornyelse og flere butikker Follestad & Co ble etablert i Oslo i 1923 av Enoch Follestad, og første butikk ble åpnet i Akersgaten. Opprinnelig dreide det seg om herrekonfeksjon, men etter hvert også damekonfeksjon i de største butikkene. Siden år 2000 er virksomheten fornyet, og det er etablert flere butikker. I dag er det to butikker i Oslo, en i Sandvika, Strømmen, Jessheim, Ski og Vestby (outlet). To nye butikker i Bærum og Oslo kommer i løpet av inneværende år, og i tillegg har man en egen webshop. Nytt kassasystem med RFID Vi var nødt til å gå et langt skritt videre med vårt kassesystem. Det tidligere PLUbaserte systemet kunne ikke vise lagerstatus for egen butikk eller andres, det var ikke mulig å få rapporter utenom en enkel salgsrapport, og det var manuell varetelling. Det var ingen vareflytting mellom butikker, og ingen rapporter på til gode- og gavekort, samt vareflytting mellom avdelinger. Det nye kassesystemet som ble implementert, er nettbasert og har en integrert RFID-løsning, skreddersydd for tekstilbransjen. Det inneholder en ordremodul, er integrert mot regnskap og til webshoppen, sier Olsen. RFID-teknologien brukes til månedlige varetellinger i Follestads butikker. Effektiviseringsgevinstene er betydelige. Her butikksjef Ken-Ole Olsen og assisterende butikksjef Kim Sagbakken i gang med skanningen i butikken på Majorstua. Månedlig varetelling Hver butikk har egne RFID-printere for merking, og RFID varetellingsskannere. Systemet brukes hovedsakelig til månedlig varetelling. Det hadde vært en klar fordel for varemottaket om klærne hadde vært ferdig RFID-merket fra leverandørene. Vi har ingen egne merker, og leverandørene vi bruker har av ulike årsaker ennå ikke kommet i gang med RFID-merking. Det innebærer at vi må stå for merkingen selv, sier han. En ny verden Tidigere var varetelling en arbeids- og tidkrevende affære. Seks personer holdt på i to dager eller 96 arbeidstimer. Første dag gikk med til å telle lager og butikk. Andre dag ble brukt til summering. Det var ingen rapporter utenom de Excel-arkene man laget selv. Med RFID åpnet det seg en ny verden! Nå bruker én person minutter, og rapportene er tilgjengelig umiddelbart. De viser nøyaktig hvilke varer som mangler. Ved siste telling oppdaget vi kun én eneste tellefeil. Hundre prosent nøyaktig er selvsagt det vi ønsker, men statistiker viser at vi ligger på ca. 98 prosent og det må vi være fornøyd med. Ved hjelp av RFID er det også mulig å søke opp de varer som mangler og ikke er svinn. Det kan for eksempel dreie seg om varer som slås ut og kommer i retur, som ikke blir registrert. Eller varer til og/eller fra andre butikker som av en eller annen årsak ikke er registrert. Være åpne mot hverandre Hvilke erfaringer har dere gjort når det gjelder de ansattes bruk av RFID-teknologien? Det krever større nøyaktighet ved vareregistrering, og opplæring er derfor viktig. Vår erfaring er at opplæringen går greit, og at de ansatte er interessert og ser fordelene knyttet til RFID-teknologien. Men menneskelige feil blir veldig tydelige? Ja, og det kan være både positivt og negativt. Hver butikk er et lite miljø, og vi jobber nær hverandre. Da er det viktig å være åpne mot hverandre, lære av feil og lære av hverandre. Det er et aktivt samspill mellom teknologi og dyktige ansatte, som fører oss videre fremover, sier Olsen. RFID og fremtiden I dag brukes RFID hovedsakelig til månedlige varetellinger. Men hva skjer fremover? Vi ser potensialene i teknologien, og fremover vil vi vurdere RFID-portaler mellom butikk og lager, samt varemottak, varesikring og vareposisjonering med RFID og vareflyt mellom butikker. For å få til dette, og dermed øke effektiviteten må leverandørene også akselerere implementeringstempoet når det gjelder RFID. De neste stegene slik det nå ser ut er sannsynligvis RFID i varemottak og varesikring, avslutter Ken-Ole Olsen. Handelskonferansen 2014: Sett av 23. september! Tirsdag 23.september samles over 400 deltakere til Norges største konferanse for handelsbransjen. Hit kommer de fremste ekspertene og de mest betydningsfulle lederne i norsk handel. Påmeldingen er nå i gang! Handelskonferansen har etablert seg som årets viktigste møteplass for norsk handel. De siste årene har vi sett et økende antall deltakere, og det er hyggelig å registrere at de første påmeldingene kom inn bare minutter etter at vi sendte ut den første invitasjonen, sier Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Veiskille Programmet for konferansen som arrangeres på Radisson Blue Scandinavian Hotel i Oslo er fortsatt under utvikling, men vil i tillegg til å handle om ferske tall og analyser bære preg av at norsk handel står ved et veiskille. Raske endringer, hurtigskiftende trender og veien til kjøp er i ferd med å bli mer kompleks. På årets Handelskonferanse vil vi derfor fortsette å se fremover, og gi innsikt i fremtidens handel. Blir alle butikker like? Hvordan vil de nye Handelskonferansen har etablert seg som Norges største møteplass for norsk handel, sier adm. dir. Vibeke Hammer Madsen i Hovedorganisasjonen Virke. nettbutikkene utfordre de etablerte? Og vil vi se nye former for samarbeid mellom handel og leverandører? Vi er opptatt av historien bak tallene. Med dette som utgangspunkt legger vi vekt på å finne frem til de gode eksemplene som illustrerer utviklingen innen viktige bransjer, og som er betydningsfulle for norsk handel. Dette er spennende historier vi alle kan lære av, sier Madsen. Fokus på handelsverdikjeden Administrerende direktør i GS1 Norway, Sigmund Berle Jensen (bildet), ser frem til spennende innlegg og diskusjoner den 23. september. For å være en konkurransedyktig handelsaktør, må man også se på hele handelsverdikjeden. Fremtidens verdikjede må være strømlinjeformet og veltrimmet. Sentralt står struktur og helhet, optimalisering, samarbeid, utnyttelse av ny teknologi og kompetanse, og disse temaene vil vi også løfte frem på årets konferanse, sier Jensen. Viktig møteplass Ved siden av det faglige innholdet som konferansen tilfører deltakerne, representerer dagen en unik mulighet for nettverksbygging i en bransje der aktørene er mange og muligheten for samarbeid til felles nytte er stor. Med over 400 deltakere er Handelskonferansen Norges største møteplass for toppledere, leverandører og eksperter innen norsk handelsbransje. Muligheten for å vedlikeholde og utvikle eget nettverk er stor og betyr mye for mange av deltakerne, sier Sigmund Berle Jensen. For påmelding og oppdatert informasjon om program se

13 edi bygg edi bygg Storsatsing på EDI faktura og ordre Viktig å involvere fagpersonell Coop Norge Handel AS omsetter faghandelsvarer for 4,6 milliarder kroner. Nå skal økt statsing på EDI bidra til å gjøre handelen enklere og mer effektiv. Fokus er på faktura og ordre, samt å få til en raskere implementering. Først ut er byggevarer og et prosjekt med Södra Interiør AS. Det vil i løpet av våren bli tatt initiativ overfor flere leverandører for oppstart av EDI. Byggevarer er det klart største vareområdet til Coops faghandel. Andre varegrupper er barneklær, sport/fritid, underholdning, boligartikler og elektriske artikler. Faghandelsprodukter selges hovedsakelig i kjedene Obs Hypermarked, Coop Obs!, Bygg, Coop Byggmix, Coop Extra og Coop Extra bygg. Nær halvparten av omsetningen gikk over sentrallageret på Langhus, som er en av Norges største logistikkenheter. Her er det ca varelinjer på lager til enhver tid, og utgående leveranser er på ca kubikkmeter pr. år. Faghandelsdelen i Coop har 260 ansatte. Skjerpet fokus på EDI Vi har i flere år hatt et sterkt fokus på EDI innen faktura, ordre, ordrebekreftelse og pakkseddel. Faktura er allerede etablert med et bra volum, og en del av leverandørene har ordre på plass. Men det går for sakte. Farten må opp. Nå inviterer vi med et antall aktuelle direkteleverandører innen byggevarer til prosjekter som går på rask implementering av EDI, primært med vekt på ordre. Sødra er først ute, og har implementert EDI for utrulling om kort tid, sier Yngve Jensen avdelingssjef for vare- og prisinformasjon (VPI) i Coop Norge Faghandel. Han er for øvrig sentral i koordineringen av EDI-satsingen. Coop Faghandel satser stort på økt bruk av EDI faktura og ordre, samt en raskere implementering. Her konsulent Caroline Sanne og avdelingssjef for vare- og prisinformasjon (VPI) Yngve Jensen. Fordeler for hele verdikjeden EDI-satsingen er sterkt forankret i ledelsen, bevisstheten omkring fordeler og gevinstpotensialet er stor i organisasjonen. Når byggevarer er representert med den største andelen av faghandelen er det naturlig at satsingen nå skjer her. Det handler om forenklinger og effektivisering i håndtering av bestillinger gjennom elektroniske og standardiserte rutiner. Det er fordeler for hele verdikjeden også for leverandørene hvor gevinsten i første rekke ligger i ordremottaket, sier VPI-konsulent Caroline Sanne. Aktiv samhandling i verdikjeden er avgjørende for å kunne utløse gevinstpotensialene. Sentralt her er felles engasjement og at man snakker «samme språk» sier Jensen. Flere utfordringer En av utfordringene er at faghandelen er forskjellig fra dagligvarehandelen. Det går ikke å designe én løsning og tro at den skal passe for alle. Det er mange komplekse leveranser, for eksempel garderobeinteriør som består av både skreddersøm og standardiserte løsninger. Derfor blir det gjerne en-til-en løsninger, sier Sanne. Raskere implementering Sammen med GS1 Norway har man utarbeidet en EDI Sjekkliste en veiledning for effektiv og rask implementering av EDI mellom Coop Norge Faghandel og direkteleverandører av byggevarer og trelast. Formålet med sjekklisten er å sikre en rask og enhetlig implementering av elektroniske meldinger med fokus på EDI-meldingene ordre og faktura. Sjekklisten skal bidra til økt fokus og kvalitet for alle deltagende parter. Vår mål er å få redusert tiden fra oppstart av prosjekter til implementering fra syv åtte måneder til maksimum tre måneder! Klarer dere det? Det er i alle fall målsettingen, og jeg har sterk tro på at det skal gå med det verktøyet vi nå har, sier Jensen. Fire viktig områder Sjekklisten består av en rekke aktiviteter som må gjennomføres av leverandør, enten selvstendig eller sammen med Coop Norge Faghandel. Aktivitetene er gruppert i følgende områder: > Masterdata/kategori Dette er aktiviteter knyttet til å avtale sortiment, informasjonsbredde og kvalitetssik- ring av masterdata som inngår i EDIutvekslingen. > Prosess Dette er aktiviteter som har fokus på å beskrive hvilke prosesser som blir berørt ved oppstart EDI. Det dokumenterer både interne prosesser hos deg som leverandør, og samhandlingsprosesser med Coop Norge Faghandel. > EDI Her beskrives hvilke aktiviteter som må gjennomføres for å få på plass korrekte EDI-meldinger, og øvrig informasjonsutveksling som avtales. > Implementering Her beskrives aktiviteter som må gjøres som del av prosjektet, og som ikke omfattes av EDI-, prosess- og masterdataaktiviteter. Suksesskriterier Hva er suksesskriteriene for en vellykket EDI-implementering? Det er viktig å ha ting på plass i begynnelsen av prosessen, ikke å komme løpende etter, sier Jensen. Kvalitet på masterdata er uhyre viktig. Her står det dessverre ikke alltid like bra til. Vi forholder oss til NOBB, som også har utfordringer når det gjelder EDI. ERP-systemene er ellers ikke alltid synkroniserte med NOBB, sier Sanne. Verdifullt samarbeid Coop Norge Faghandel har i den økte EDI-satsingen samarbeidet med GS1 Norway. Dette gjelder særlig utarbeidelsen av EDI-Sjekkliste, men også andre tjenester knyttet til EDI-implementering. GS1 Norway er en verdifull sparringspartner når det gjelder muligheter og begrensninger knyttet til EDI. De har betydelig kompetanse, samt lang og bred erfaring fra mange andre tilsvarende prosjekter bl.a. i dagligvaresektoren, sier Yngve Jensen. Vi har vært en aktiv faglig partner for Coop Faghandel og Sødra i alle EDI-spørsmål. Det går på endringer av prosesser som er nødvendig å gjøre for å kunne gå i gang med EDI, hvordan EDI-formatene ser ut og hva som skal fylles inn i de enkelte felter i EDI-meldingene. Vi har i sammenheng med prosjektet også bistått Coop Faghandel med å utarbeide en sjekkliste for innføring av EDI, som Coop vil sende ut til leverandører de har planer om å gå i gang med på EDI. Det sier fagspesialist Jan Frode Aspevik i GS1 Norway. Sjekklisten beskriver en rekke aktiviteter som leverandøren må gjennomføre før første møte (kick-off ) med Coop, hva som skal gjennomgås i kick-off møtet, og aktiviteter etter kick-off møtet. Hensikten med sjekklisten er å få til en raskere oppstart av EDI med den enkelte leverandør. Det kan i dag gå et halvt år eller mer fra man starter opp et EDI-prosjekt med en leverandør, til man er i produksjon, sier han. Samspill med byggevarebransjen GS1 Norway har tidligere utarbeidet en Standard for identifisering og merking av byggevarer for Virke. Denne er basert på GS1s standarder for identifikasjon og merking, og beskriver i tillegg hvordan lastbærere skal merkes med transportetikett. I inneværende år har GS1 Norway hatt et oppdrag for NOBB med å utvikle et kurs som skal fokusere på kvalitet på grunndata, og bevisstgjøring rundt hva som må til for å komme i gang med EDI mellom leverandør og byggevarekjede. Dette kurset som skal gå en rekke ganger utover våren og høsten gjennomføres i våre lokaler. Samarbeidspartner innen EDI For GS1 Norway er handel med byggevarer og trelast, samt byggeplasslogistikk et satsningsområde. Gjennom de standarder som bransjen har valgt, og det samarbeidet vi har hatt med så vel bransjeorganisasjoner som enkeltaktører ser vi klart at vi har mye å bidra med her: > > Analysearbeid/kartlegging i forhold til å kunne komme i gang med EDI. > > Lønnsomhetsvurderinger knyttet til gevinster ved å starte opp med EDI. > > Prosjektledelse. > > Mellommann mellom virksomheten/forretningssiden og ERP-/EDI-leverandør. > > Rådgivning basert på kundens behov og ønsker. Med deltakelse i dette prosjektet har GS1 Norway fått en grundig gjennomgang i praktisk samhandling mellom partene i byggevarehandelen. Dette i tillegg til vår kompetanse på EDI og prosjektgjennomføring, gjør oss godt skodd til videre aktiviteter og prosjekter i byggevarebransjen, sier Jan Frode Aspevik. Vellykket EDI-implementering Hvordan lykkes med EDI-implementering? Jan Frode Aspevik svarer: Det finnes flere suksesskriterier for å lykkes med dette, men noen av de viktigste vil jeg si er: > > Kompetanse på gjennomføring av EDIprosjekter involver fagpersonell som har gjennomført EDI-prosjekter tidligere, interne eller eksterne. > > Kvalitet på grunndata et absolutt krav at grunndata om produktene som er omfattet av EDI er komplette, er korrekte, og at vedlikeholdet av disse tar hensyn til at grunndataene også brukes av flere aktører. > > Gode og dokumenterte forretningsprosesser - tilpasset en automatisk behandling av informasjonsflyten. > > Involvering god organisering hvor beslutningstakere og premissgivere for prosjektet er aktive deltakere er en forutsetning for et vellykket prosjekt. > > Informasjon om prosjektet til alle som blir berørt skaper engasjement og innsikt. > > Opplæring i nye rutiner og løsninger til riktig tid dette gjøres ofte alt for sent. E 24 25

14 edi bygg byggevare Administrasjonskostnadene ned og økt kundeservice Krafttak for bedre grunndata og elektronisk samhandling Reduserte administrative kostnader, bedre kvalitetssikring av prosesser, raskere behandlingstider i ordremottak og økt service overfor kundene. Det er forventningene til Södra Interiør i EDIsamarbeidet med Coop Faghandel, som nå utvides betydelig, særlig innen ordre. Vi startet faktisk opp med utveksling av elektroniske meldinger for ti år siden, og var således svært tidlig ute. Det dreide seg i først rekke om faktura, men etter hvert startet vi også med ordre. I dag er ca. 15 prosent av ordremassen via EDI. Volumet øker, men det går for sakte. Södra er en innovativ virksomhet og vil helst være i forkant. Da forespørselen fra Coop Faghandel kom om deltagelse i et EDIprosjekt hvor også GS1 Norway var samarbeidspartner var det helt naturlig for oss å delta, sier Mette Wathne. Hun er leder av kundeservice, som har ansvar for ordre, reklamasjoner, logistikk og grunndata. Stor aktør i Norge Södra Interiør inngår i det svenske skogbrukskonsernet Södra Skogsägerne med ansatte og hovedkontor i Växjö. Interiørdelen omsetter for ca. 1,2 milliarder, hvorav ca. 450 millioner kommer fra det norske markedet. Södra Interiør produserer lister, paneler, tregulv, parkett og andre trebaserte produkter som leveres via byggevarehandelen. Administrasjonen ligger på Gardermoen, mens hovedlager og produksjon ligger i Brumunddal. Det er også lagre i Arendal og Namsos, samt lager og produksjon på Skodje. Den norske virksomheten har litt i underkant av 100 ansatte. De aller fleste store byggevarekjedene står på kundelisten. Norge er et viktig marked. Viktige stikkord er stor fleksibilitet, produktbredde, service og effektiv logistikk. Vi har pr. i dag ca produkter, sier Wathne. Kunnskap og erfaringer viktig EDI er i vekst og utvikling. Det setter krav til kunnskap og erfaringer. Pilotprosjektet med Coop Faghandel om økt fokus på EDI-ordre har vært en lærerik og spennende prosess. Særlig nyttig har det vært å kunne se Coop Faghandels systemer og behov i samspill med våre egne prosesser, og ut fra det skape løsninger for elektronisk samhandling som fungerer godt for begge parter, sier Wathne. EDI er ganske kompleks i sin oppbygging. Hun peker derfor på at kunnskap og erfaringer er avgjørende for å kunne lykkes. Derfor var det viktig at GS1 Norway var med i prosjektet som faglig støttespiller. GS1 Norway har god kunnskap, samt bred og dyp erfaring og kan formidle det på en grundig og ikke minst forståelig måte, sier hun. Mer strukturerte rutiner Nå har man løftet EDI-kompetansen ytterligere et hakk opp, blant annet ved å engasjere en koordinator som skal fungere som et bindeledd mellom kunde, IT og EDI-leverandører. Dere har lagt om administrative rutiner? Ja, vi har lagt om rutiner knyttet til ordremottak og har fått bedre struktur på behandlingen av ordre, og funnet mer riktige rutiner. I tillegg har vi sjekket kvaliteten på grunndata nøye. Vi har lært oss også å se ting fra kundens side vi forstår dessuten hverandres systemer bedre og hvordan de fungerer sammen. Nå skal systemet rulles ut, og etter hvert omfatte ca. 40 av Coop Faghandels byggevarebutikker som får leveranser direkte fra Södra. Klare gevinster Hva forventer dere skal komme ut av prosjektet og økt bruk av EDI i hverdagen? EDI innebærer en klar effektivisering. Administrasjonskostnadene vil bli redusert, og vi kvalitetssikrer ordreprosessen. I tillegg går behandlingstiden ned. Vel så viktig som reduserte kostnader, er at servicenivået overfor kundene øker, sier Mette Wathne. E Vi har lagt om rutiner knyttet til EDI i ordremottak og har fått bedre struktur på behandlingen av ordre, sier Mette Wathne leder av kundeservice i Södra Interiør i Norge. NOBB og bruk av elektroniske meldinger er konkurransekraft! Nå skal vi ta et krafttak, og satser stort på opplæring. Gjennom et banebrytende samarbeid har vi sammen med GS1 Norway og de største byggevarekjedene utviklet et spesialdesignet kompetansekurs med praktisk bruk av grunndatainformasjon og elektronisk samhandling. Det sier avdelingssjef Ole Gunnar Honningsøy i Norsk Byggtjeneste AS, som blant annet administrerer NOBB-basen. Her er det pr. i dag ca artikler registrert fra ca. 710 leverandører, og det er tusenvis av brukere. Norsk Byggtjeneste er Norges største formidler av byggeregler og byggevaredata. Selskapet tilbyr unike informasjonsprodukter gjennom Norges største produktinformasjonssystem (NOBB) til byggenæringen. Fokus på effektivisering De store byggevarekjedene forventer økt digital handel, og satser for fullt på å ta i bruk digital informasjon for å effektivisere egne driftsprosesser. Kjedene har gjennom flere år arbeidet med effektiviseringstiltak og kvalitetssikring av grunndata. Men vi har ikke kommet så langt når det gjelder å ta i bruk elektronisk samhandling. Bare leverandører gjør bruk av digital BYGG FAKTA Fordeler ved elektronisk handel PPSikker identifisering og sporbarhet av artikler og gods. PPRaskere håndtering fra lossing til varen er på lager og registrert i systemet. PPKortere leveringstid takket være mindre administrasjon. PPStørre sikkerhet ettersom risiko for feil minsker. PPLavere kostnader ettersom mengden manuelt arbeid reduseres. Gjennom et banebrytende samarbeid vi har utviklet et spesialdesignet kompetansekurs med praktisk bruk av grunndatainformasjon og elektronisk samhandling, sier avdelingssjef Ole Gunnar Honningsøy i Norsk Byggtjeneste AS. samhandling fullt ut. Det betyr at vi har et stykke igjen å gå. Nå skal farten opp, sier han videre. Spesialdesignet kompetansekurs Sammen med de seks byggevarekjedene Løvenskiold (MaxBo), Byggeriet, Optimera (Montér. Trend, Byggi, m.fl.), Coop Bygg, Byggmakker og XL-Bygg satte Norsk Byggtjeneste og GS1 Norway seg ned og utviklet et spesialdesignet kompetansekurs for leverandørene. Sentralt står kjedenes bruk av NOBB, forretningsprosesser i byggevarehandelen, verdikjedeutvikling og elektronisk samhandling i byggenæringen. I tillegg ser vi på faktorer som endringsmotstand og fremtidig utvikling både i inn- og utland, sier Honningsøy. Økt forståelse og motivasjon Det legges opp til over 20 en-dags kurssamlinger fra mai til oktober i år. Målet er å gi deltagerne økt forståelse, inspirasjon og motivasjon til videre arbeid for å gjøre bransjen mer lønnsom. Kurset arrangeres i samarbeid med GS1 Norway, og GS1 Smart Centre vil benyttes for å simulere vareflyt fra produsent, via grossist og til butikk, fortsetter han. I GS1 Smart Centre fokuseres det på: > > Fremtidens verdikjedeintegrasjon og samarbeid i verdikjeden, og hvordan det kan oppnås med felles «språk». > > Vise den fysiske og logiske verdikjeden, og hvordan de kan interagere for å skape effektivitet. Byggevarekjedene har en sentral rolle i NOBB og i gjennomføringen av kurset. Det vil være en representant tilstede fra kjedene på hvert kurs, og sammen har de samlet seg rundt et felles budskap til sine leverandører. Spennende og engasjerende Utfordringen har vært å designe et kompetansekurs som er spennende og engasjerende. Det har vi fått til igjennom samarbeidet med GS1 Norway og GS1 Smart Centre. Vi har dessuten lagt stor vekt på visuelle presentasjoner, blant annet har vi laget en film hvor aktørene selv forteller hvordan de bruker informasjonen og hvorfor kvaliteten på informasjonen er så viktig. Vi får frem suksesshistoriene, sier Honningsøy. Han forteller også at hver deltager får med seg en koffert med verktøy hjem til egen bedrift, som gjør at man kan forbedre arbeidet med korrekte grunndata i NOBB og komme i gang med elektronisk samhandling

15 eu- og eøs-området fiskeseminar Ny matinformasjonsforordning Mattrygghet og effektiv sporing for fiskeindustrien Den nye matinformasjonsforordningen (Regulativ 1169/2011) gjøres gjeldende fra 13. desember 2014 i Norge, og innebærer at reglene for nærings-, ingrediens- og allergi-informasjon skjerpes i EU- og EØS-området. Dette innebærer også en del «hjemmelekse» for både kjede- og leverandørsiden i norsk dagligvarehandel. Matinformasjonsforordningen skal sikre bedre lesbarhet på forpakningene, samt tydeligere merking av hva varene inneholder og varenes opprinnelse. Forordningen gjelder også ved fjernsalg, for uemballerte varer, samt for varer som selges i restauranter og kafeer. Målet med regulativet er å sikre at forbrukerne har den riktige informasjonen tilgjengelig før de kjøper varen. Det dreier seg f.eks. om informasjon om næringsinnhold, ingredienser og bruksanvisning. Mer utfyllende informasjon om Matinformasjonsforordningen GS1 Norway har lagt ut informasjon om Matinformasjonsforordningen på følgende link: Her finner du henvisning til selve forordningen både på norsk og engelsk. Vi henviser også til mer utfyllende informasjon fra Mattilsynet. Vi henviser også til Tradesolution sin hjemmeside hvor du kan finne de spesifikke kravene som gjelder mht. registrering av produktinformasjon i EPD-basen. Videre finner du også informasjon og brosjyremateriell som er publisert av GS1. Netthandel Regulativet setter også nye krav til hvilken informasjon som skal være tilgjengelig ved netthandel. GS1 har bedt Mason, Hayes & Curran (et advokatfirma med erfaring fra både matvarebransjen og EU-lovgivning) om å vurdere hvilke konsekvenser den nye matinformasjonsforordningen får for leverandører og forhandlere. Noen av konklusjonene er: 1. EU-regulativet krever at en betydelig mengde informasjon skal være tilgjengelig for forbrukerne før de kjøper matvaren på nettet. 2. Den påkrevde informasjonen skal være gratis og tilgjengelig på eller via nettsiden før kjøp. 3. Hvis informasjonen ikke er tilgjengelig før kjøp, kan matvaren ikke selges via nettsiden. 4. Hvis varemerkeeier ikke stiller informasjonen til rådighet for forhandleren i et format som lett kan overføres til nettet, vil det være vanskelig for forhandleren å selge varen i sin nettbutikk. 5. Å sikre at korrekt og fullstendig informasjon er tilgjengelig for forbrukerne før kjøp vil kreve samarbeid mellom leverandører og handelen. Aktiviteter for kjedene og leverandørene Siden forordningen trer i kraft 13. desember 2014, betyr dette at både kjede- og leverandørsiden er godt i gang med forberedelsene. På kjedesiden må all nødvendig informasjon om produktene være på plass i deres produktregistre i løpet av september 2014, dvs. innen uke 40. For leverandørene betyr dette at registrering av spesifikk produktinformasjon i EPD-basen da må være på plass. Videre må den samme informasjonen synliggjøres på selve produktene. Kurs i regi av EPD-basen De personene som skal arbeide med dette i praksis må sette seg godt inn i regelverket, se hvilken betydning dette har for sine egne produkter og sette i gang og gjennomføre selve arbeidet. Tradesolution/EPD-basen arrangerer flere kurs med fokus på Matinformasjonsforordningen i løpet av juni Påmelding gjør du på Informasjonsmøte for Dagligvarebransjen GS1 Norway og Tradesolution vil i fellesskap arrangere et informasjonsmøte om Matinformasjonsforordningen i august. Møtet vil avholdes i uke og finner sted i Oslo. Målgruppen for møtet er både leverandørog kjedesiden i Dagligvarebransjen. Vi vil komme tilbake med nærmere detaljer om tidspunkt, sted og agenda. Følg med på vår hjemmeside: Vi holder deg oppdatert! Mattrygghet og effektiv sporing i fiskeindustrien står i fokus på seminaret som Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforbund (FHL) og GS1 Norway arrangerer på Gardermoen den 16. september. Seminaret skal bidra til økt entusiasme og gjennomføringskraft for implementering av standarder i sporingsprosessene. Målet er å øke kjennskapen til nasjonale og internasjonale regelverk blant norske aktører innen fangst og fiskeindustri, samt å belyse sporbarhetskrav og krav fra lovgivende myndigheter. Vi setter fokus på implementering av NS 9405:2014 hos FHLs Fyrtårnsprosjekt, hvor fem små og mellomstore virksomheter får bistand til implementering. Prosjektet får støtte fra Innovasjon Norge, sier Solveig M. Haaland kurs- og opplæringsansvarlig i GS1 Norway. Konkurransedyktig i markedet Seminaret ser på hvordan man kan innfri krav til mattrygghet og sporing, og forskjeller og likheter mellom Norge og EU når det gjelder forordninger og regelverk. Videre hva som forventes av industrien og støtteapparatet, og hva som må til for å være konkurransedyktig i markedet. Her inngår aktørene i markedet, kjeder og leverandører i fiskeindustrien, samt transport og leverandører av hard- og software. Standarder står sentralt Sentralt her står hva de norske dagligvarekjedene krever, og hvilke tiltak som kan iverksettes for å være konkurransedyktig. Hvordan har aktørene fulgt opp dette? Videre hva tredjepart kan tilby, og hvordan man skal få dette til gjennom forbedringer hvor samarbeid og betydningen av standarder står helt sentralt, sier Haaland. Stor målgruppe Hvem er målgruppen for seminaret? Det er aktører innen fangst og fiskeindustri. Små og mellomstore produsenter og leverandører av pelagisk, hvitfisk og oppdrett. Videre norske og skandinaviske aktører som opererer både nasjonalt og internasjonalt. Målgruppe er også transportører og andre tjenesteytere med relasjon til fangst og fiskeindustri. Seminaret er gratis for deltagerne, avslutter hun. Fisk viktig vekstkategori PPNorges sjømatråd skal satse på torsk i det kinesiske markedet. PPNordmenn handler sjømat stadig oftere, og laks er den mest populære fisken. PPSjømat har i løpet av de siste årene blitt en av dagligvarehandelens viktigste vekstkategorier. PPNorge eksporterte sjømat for 16,8 milliarder kroner i årets første kvartal. Økningen totalt sett er på 25 prosent målt mot PPDet eventyrlige skreifisket har bidratt til en økning i eksporten av fersk torsk på over 65 prosent PPI første kvartal 2014 var gjennomsnittlig eksportpris for fersk hel laks på 47,60 kroner FAKTA per kilo. Dette er 31 prosent eller 11,22 kroner høyere enn i 1. kvartal PPEksport av norsk sjømat til Asia hadde størst vekst i 2013 med en økning på 24 prosent, totalt 9,8 MRD. PPEksport av norsk sjømat til EU hadde størst verdi i 2013 med 36,1 MRD, en økning på 20 prosent. Kilde: Norsk Sjømatråd 28 29

16 siste siden Dagboken 2014 kurs og arrangementer fra gs1 norway / gs1 smart centre dato tittel kategori 3. juni NOBB Kurs for leverandører i bruk av digital informasjon Grunnkurs 4. juni NOBB Kurs for leverandører i bruk av digital informasjon Grunnkurs 11. juni Betydningen av gode grunndata Grunnkurs 18. juni Betydningen av gode grunndata Grunnkurs 25. juni Betydningen av gode grunndata Grunnkurs 17. sept. GS1 Standardene Grunnkurs 23. sept. Handelskonferansen 2014 Konferanse 19. nov. GS1 Standardene Grunnkurs 30 Vi holder deg faglig oppdatert. Besøk oss på Informasjon om GS1 Norway Søknadsskjema Kurs, konferanser og seminarer Servicetorg Ti trinn til en strekkode Kontrollsifferberegning GEPIR Kontaktinformasjon Oversikt over informasjonsmateriell og -brosjyrer Nyheter Nyttige linker GTIN regler GS1 FOKUS-utgaver UNSPSC EPC/RFID ecom GLN GS1 Validering GS1 Consulting GS1 Smart Centre GS1 Norway Strekkodeverksted Utgitt av GS1 Norway GS1 FOKUS utkommer to ganger årlig. GS1 og GS1 Norway GS1Norway er en brukerstyrt, not-forprofitorganisasjon som er medlem av en global organisasjon GS1 som utvikler, vedlikeholder og tilbyr standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt mellom handelspartnere verden over. Hjertet i virksomheten er GS1-systemet som effektiviserer aktørenes handelsprosesser, og forenkler handel og logistikk globalt og lokalt. GS1 er representert i 111 land og over 1 million bedrifter bruker GS1s standarder. For at aktørene i verdikjeden skal kunne kommunisere med hverandre på en effektiv måte, kreves det at de bruker samme språk. GS1-systemet er et slikt felles språk, som kan forstås på tvers av bransjer og landegrenser. Grunnsteinene i GS1-systemet er siffer som kombineres på en standardisert måte GS1 nummerstandarder som sikrer unik identifikasjon av varer, gods og aktører. For at et GS1-nummer skal kunne leses maskinelt overfører man opplysningene i nummeret til en såkalt informasjonsbærer, for eksempel en strekkode eller en RFID-brikke. Maskinell lesing av dataene kalles datafangst. Å sende data elektronisk i stedet for på papir øker effektiviteten, samtidig som risiko for feil reduseres. For å få en effektiv datadeling, kreves at partene bruker standarder for elektroniske meldinger. Fokus i GS1s virksomhet er konsentrert om disse tre faktorene: Identifikasjon, datafangst og datadeling. GS1 Norway tilbyr også implementasjonsverktøy og kompetanse i form av rådgivningstjenester og opplæring. Målet med GS1 Norways arbeid er å gi våre brukere merverdi ved å utvikle standarder, systemer og løsninger som muliggjør økt effektivitet, sporbarhet og samhandel i verdikjeden. GS1 Norway har også den viktige rollen å utdanne og informere om disse standardene, systemene og løsningene, og sist men ikke minst, bistå brukerne med implementering. GS1 Norway har i dag mer enn 5000 brukere i stadig flere bransjer. adresse: Postboks 454 Økern 0513 Oslo Telefon: telefax: web: E-post: firmapost@gs1.no Adm. dir.: Sigmund Berle Jensen Redaktør: Inger Trine Langelo Redaksjon: Amundsen Informasjon AS Telefon: Annonser ADDmedia AS mobil: Fokus grafisk produksjon design/layout: Morten Hernæs, 07 Media 07.no Trykk: 07 Media 07.no Skandinavia Skandinavia et selskap i ACT Gruppen et et selskap et selskap i ACT i ACT Gruppen Skandinavia i ACT Gruppen et et selskap i ACT i ACT Gruppen Programvareløsningen Setter produksjon lager superdagfinn Programvareløsningen superdagfinn i system Logistikk esporing Setter produksjon EDI og og Solgt lager i i system over 150 lisenser! Logistikk esporing Setter produksjon EDI og og Solgt lager i i i i system over 150 lisenser! Logistikk esporing EDI Solgt i i over 150 lisenser! Plukk kontroll Plukk Plukk-kontroll kontroll Plukk-kontroll kontroll Plukk-kontroll Våre løsninger kommuniserer med ALLE ERP/økonomiløsninger Våre Våre Våre løsninger kommuniserer kommuniserer som SAP, med med med M3, ALLE ALLE ALLE Navision, Axapta, ERP/økonomiløsninger Våre ERP/økonomiløsninger Våre VISMA og kommuniserer Mamut med flere. som som som SAP, SAP, med SAP, med M3, M3, M3, ALLE ALLE Navision, Navision, Axapta, Axapta, ERP/økonomiløsninger VISMA VISMA og og og Mamut Mamut som som med med med SAP, SAP, flere. flere. flere. M3, M3, Navision, Løsningen Axapta, VISMA benyttes og og av Mamut alle med bransjer med flere. flere. og bedriftstørrelser. Løsningen Løsningen benyttes benyttes av av av alle alle alle bransjer bransjer og og og Løsningen bedriftstørrelser. bedriftstørrelser. benyttes av av alle alle bransjer og og bedriftstørrelser. RFID løsninger RFID- RFID løsninger løsninger og RFID- og løsninger og strekkodeløsninger RFID- og strekkodeløsninger medlem av medlem medlem av av medlem av strekkodeløsninger medlem av medlem medlem av av medlem av Vi har utviklet og levert strekkodebaserte systemløninger til industrien siden superdagfinn er Vi Vi Vi har har har fullt utviklet utviklet integrert og og og Vi med levert levert har ERP/økonomiløsninger. strekkodebaserte strekkodebaserte utviklet industrielle systemløninger systemløninger Vi systemløsninger kommuniserer til til til industrien industrien med blant siden siden annet SAP, superdagfinn superdagfinn M3, VISMA, Mamut, er er Vi er Vi har fullt fullt har fullt integrert Navision, utviklet integrert og og med IFS, med ERP/økonomiløsninger. flere. Bruk løsningen Vi kommuniserer som standard! med superdagfinn blant annet SAP, Vi med Vi med levert har har ERP/økonomiløsninger. strekkodebaserte utviklet industrielle systemløninger Vi Vi systemløsninger kommuniserer til til industrien med med blant blant siden annet SAP, SAP, superdagfinn meget M3, M3, M3, VISMA, VISMA, funksjons Mamut, er Mamut, er fullt fullt rik Navision, og integrert Navision, Se driftsikker. mer med IFS, IFS, med IFS, på med med med Du ERP/økonomiløsninger. våre får flere. flere. flere. stålkontroll nye Bruk Bruk Bruk ERP websider: løsningen løsningen produksjon Vi Vi kommuniserer som som som og standard! standard! lager. med med superdagfinn blant superdagfinn blant annet SAP, er SAP, er meget M3, meget M3, funksjonsjons Mamut, VISMA, funksjons rik rik rik og og Navision, Se og driftsikker. Se driftsikker. mer IFS, IFS, på med på Du Du med Du får får flere. våre får flere. stålkontroll stålkontroll nye Bruk nye Bruk ERP ERP websider: i produksjon i løsningen produksjon som og og som og lager. standard! lager. superdagfinn er meget funk- act-system.no Alt innen industrielle System- merke- og hardwareløsninger kontroll- systemløsninger Telefon Tlf: sjons sjons rik rik og og driftsikker. Du Du får får Alt stålkontroll System- og i og i produksjon hardwareløsninger og og lager. act-system.no Alt innen industrielle merke- kontroll- og og systemløsninger Telefon Tlf: +47 Tlf: act-system.no Alt innen industrielle merke- kontroll- og systemløsninger Tlf:

17 Returadresse: GS1 Norway, Postboks 454 Økern, 0513 Oslo Online Control TM Norsk software for tidens logistikkutfordringer Automatisk Sammenhengende Dataflyt Sammenhengende Dataflyt l Lagerstyring/WMS l Elektronisk samhandling (EDI) med kunder og leverandører l Sporbarhet i produksjon og vareflyt l Integrert løsning fra ERP til produksjonslinje l Bransjetilpassede løsninger for bl.a. Lagerstyring/WMS Elektronisk næringsmiddel- samhandling og (EDI) byggevarebransjen med kunder og leverandører Sporbarhet i produksjon og vareflyt Kom innom vår stand B to the på future MAT & EMBALLASJE TOTALLEVERANDØR: ERP- systemer IT-drift og infrastruktur Bransjeløsninger og utstyr Konsulenttjenester og implementering ERP - løsninger IT - løsninger Datasikkerhet Kommunikasjon Bransjeløsninger WLCOM AS \ Industrivegen 23A \ 2069 Jessheim \ Norway \ Tel.: \