Møteinnkalling. Stavanger kirkelige fellesråd. Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler / /14 Svein Inge Thorstvedt,

Transkript

1 Den norske kirke Stavanger kirkelige fellesråd Kirkevergen Møteinnkalling Stavanger kirkelige fellesråd Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler / /14 Svein Inge Thorstvedt, Møtested: Kirkevergekontoret, Klubbgt 6 Møtedato: Tid: Medlemmer: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Kristin Torp, Bekkefaret, Per Andreassen, Domkirken, Ben Harald Nygård, Gausel, Eirik Olimstad, Hafrsfjord, Kirsten Klungtveit, Hillevåg, Sveinung Espedal, Hinna, Bente Ofstad Skeie, Hundvåg, Lars Magne Aksnes, Kampen, Liv Grahl-Jacobsen, Madlamark, Atle Johansen, St. Johannes, Arne Kristian Espedal, St.Petri, Øivind K. Holtedahl, Stokka, Kjetil Wirak, Sunde, Rune Skagestad, Tasta, Jens Petter Aabel, Tjensvoll, Berit Bue, Varden, Svein Størset, Vardeneset, Sigfred Sørensen, geistlig repr., Thor Bjarne Bore, kommunens repr Svein Inge Thorstvedt, Arne S. Mossige, Unn Rosenberg, Per Øyvind Skrede, Merknader: Saker til behandling: 17/14 29/14 Eventuelt forfall meldes på epost til sthorstv@stavanger.kommunet.no eller som SMS til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Forfall meldes snarest mulig. Varamedlem underrettes. Adresse Klubbgata 6 Postboks Stavanger Telefon Telefax Org.nr NO Bankkonto E-post kirken@stavanger.kommune.no Web

2 Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/14 14/510 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE 18/14 14/510 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FR /14 14/526 HØRINGSITTALELSE KIRKEBYGG 20/14 14/527 HØRINGSUTTALELSE VIGSLING OG LITURGISK DRAKT FOR KANTOR 21/14 14/537 ÅRSMELDING FOR 2013 STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD 22/14 14/548 GARANTI FOR KOSTNADER TIL JUBILEUMSBOK ST.PETRI KIRKE 23/14 14/539 HONORARER FOR FELLESRÅDETS MEDLEMMER 24/14 14/546 REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2014 (PR 30/4-2014) 25/14 14/538 ÅRSOPPGJØR FOR 2013 FOR STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD 26/14 14/510 REFERATSAK: MØTEPROTOKOLL FRA MØTE I SK-ADMU /14 14/510 REFERATSAK: MØTEPROTOKOLL FRA MØTE I SK-DU /14 14/510 ORIENTERINGSSAKER 29/14 14/510 EVENTUELT ARNE KRISTIAN ESPEDAL LEDER SVEIN INGE THORSTVEDT KIRKEVERGE

3 Sak 17 / 14 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler SIT- 14/ /14 Svein Inge Thorstvedt, Forslag til vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes. Saken gjelder: Møtet godkjennes ved starten av møtet Sakens behandling: Sak nr.: Møtedato: FELLESRÅDET / Svein Inge Thorstvedt Side 3 av 62

4 Sak 18 / 14 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FR Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler SIT- 14/ /14 Svein Inge Thorstvedt, Forslag til vedtak: Møteprotokoll fra møte i fellesrådet godkjennes Saken gjelder: Møteprotokoll fra forrige møte. Sakens behandling: Sak nr.: Møtedato: FELLESRÅDET / Vurdering: Konklusjon: Vedlegg: Møteprotokoll fra møte i fellesrådet Svein Inge Thorstvedt Side 4 av 62

5 Sak 18/14 Den norske kirke Stavanger kirkelige fellesråd Kirkevergen Møteprotokoll Stavanger kirkelige fellesråd Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler / /14 Svein Inge Thorstvedt, Møtested: Kirkevergekontoret, Klubbgt. 6 Møtedato: Tid: 19:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Kristin Torp, Bekkefaret, Per Andreassen, Domkirken, Ben Harald Nygård, Gausel, Eirik Olimstad, Hafrsfjord, Kirsten Klungtveit, Hillevåg, Sveinung Espedal, Hinna, Bente Ofstad Skeie, Hundvåg, Lars Magne Aksnes, Kampen, Liv Grahl-Jacobsen, Madlamark, Atle Johansen, St. Johannes, Arne Kristian Espedal, St.Petri, Øivind K. Holtedahl, Stokka, Kjetil Wirak, Sunde, Rune Skagestad, Tasta,, Berit Bue, Varden, Svein Størset, Vardeneset, Sigfred Sørensen, geistlig repr., Thor Bjarne Bore, kommunens repr Jens Petter Aabel, Tjensvoll Ayeshri Ranawerrea, Tjensvoll Svein Inge Thorstvedt, Arne S. Mossige, Unn Rosenberg, Per Øyvind Skrede, Jan Henrik Kauf Behandlede saker: 10/14 16/14 Side 5 av 62

6 Sak 18/14 Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/14 14/361 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE 11/14 14/361 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FR /14 14/137 BUDSJETTARBEID HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN (HØP) INVESTERINGER OG VOLUMØKNINGER 13/14 14/361 REFERATSAK: MØTEPROTOKOLL FRA MØTE I ADMU /14 14/361 REFERATSAK: MØTEPROTOKOLL FRA MØTE I FR-DU /14 14/361 ORIENTERINGSSAKER 16/14 14/361 EVENTUELT Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Arne Kristian Espedal Leder Svein Inge Thorstvedt Kirkeverge Side 6 av 62

7 Sak 18/14 10/14 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Forslag til vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes 11/14 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FR Forslag til vedtak: Møteprotokoll fra møte i fellesrådet godkjennes. Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Møteprotokoll fra møte i fellesrådet Vedtak: Møteprotokoll fra møte i fellesrådet godkjennes. 12/14 BUDSJETTARBEID HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN (HØP) INVESTERINGER OG VOLUMØKNINGER Forslag til vedtak: Det fremlagte forslag til handlings- og økonomiplan for perioden fastsettes som fellesrådets forslag til budsjett for investeringsdelen. Administrasjonen kan justere kostnadsrammene før videreforsendelse til kommunen dersom det kommer nye opplysninger vedrørende det enkelte tiltak. Vedtak fattes med hjemmel i kirkelovens 4. Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Budsjettnotat. Vedtak: Det fremlagte forslag til handlings- og økonomiplan for perioden fastsettes som fellesrådets forslag til budsjett for investeringsdelen. Administrasjonen kan justere kostnadsrammene før videreforsendelse til kommunen dersom det kommer nye opplysninger vedrørende det enkelte tiltak. Vedtak fattes med hjemmel i kirkelovens 4. 13/14 REFERATSAK: MØTEPROTOKOLL FRA MØTE I ADMU Forslag til vedtak: Side 7 av 62

8 Sak 18/14 Møteprotokoll fra møte i administrasjonsutvalget tas til orientering. Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Møteprotokoll fra møte i administrasjonsutvalget Vedtak: Møteprotokoll fra møte i administrasjonsutvalget tas til orientering. 14/14 REFERATSAK: MØTEPROTOKOLL FRA MØTE I FR-DU Forslag til vedtak: Møteprotokoll fra møte i Domkirkeutvalget tas til orientering. Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Møteprotokoll fra møte i Domkirkeutvalget Vedtak: Møteprotokoll fra møte i Domkirkeutvalget tas til orientering. 15/14 ORIENTERINGSSAKER Forslag til vedtak: De fremlagte sakene tas til orientering Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Følgende ble lagt frem til orientering 1 Svar fra Stavanger bispedømmeråd vedrørende klage på vedtak om betaling for leie av kirke fra Alpha begravelsesbyrå. 2 Høring om vigsling og liturgisk drakt for kantorer. Stavanger kirkelige fellesråd er bedt om uttalelse. 3 Høring om kirkebygg 4 Ansettelser Trosopplærer Bekkefaret Kendra A. Hoover Trosopplærer St. Johannes Anette Dagfinnsrud Kateket Vardeneset Sara R. Loka Katedralvert Artur C. Pinto Driftsleder, Lagård Mari Varhaug 5 Rekruttering under arbeid Kantor, Sunde, kantor Madlamark, kantor Vardeneset, kantor Kampen kirketjener/vaktmester Tasta og Vardeneset, diakon Vardeneset, diakon St. Johannes kateket Hinna (vikariat), 6 Henvendelse fra Vardeneset menighetsråd vedr honorar til fellesrådets medlemmer 7 Brev til Kulturdepartementet ved Kirkeavdelingen vedrørende fellesrådets juridiske kompetanse i kirkebyggspørsmål. 8 Fellesrådets leder har godkjent at kirkevergen kan veles som medlem av styret for KA. Side 8 av 62

9 Sak 18/14 9 Kirkevergen har skrevet innlegg i Vårt Land og Stavanger Aftenblad vedrørende betaling for bruk av kirke. 10 Brev fra Stavanger bispedømmeråd, datert vedr spørsmålet om deling av Hundvåg sokn. 11 Administrasjonen ved kirkevergekontoret arbeider med mulig flytting ut av nåværende lokaler. Vedtak: De fremlagte sakene tas til orientering. Spørsmålet om honorar til fellesrådets medlemmer bes utredet til neste møte. 16/14 EVENTUELT Forslag til vedtak: Intet forslag til vedtak Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Vedtak: Side 9 av 62

10 Sak 19 / 14 HØRINGSITTALELSE KIRKEBYGG Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler SIT- 14/ / Svein Inge Thorstvedt, Forslag til vedtak: Det fremlagte forslag til uttalelse oversendes Kirkerådet. Saken gjelder: Høring vedr bruk og forvaltning av kirkebygg. Bakgrunn for saken: Brev fra Kirkerådet, datert Svarfrist Sakens behandling: Sak nr.: Møtedato: FELLESRÅDET / Vurdering: Utkast til svarbrev er vedlagt Konklusjon: Vedlegg: Forslag til høringsuttalelse Svein Inge Thorstvedt Side 10 av 62

11 Sak 19/14 Den norske kirke Stavanger kirkelige fellesråd Kirkevergen Kirkerådet Dato Deres ref Sid Journal Arkiv Saksbehandler / / Svein Inge Thorstvedt, SVAR: HØRING OM KIRKEBYGG Generelt Stavanger kirkelige fellesråd takker for anledningen til gi uttalelse vedrørende forvaltningen av kirkebygg. Vår tilnærming til tema vil være våre praktiske erfaringer og fokus på hensiktsmessighet. Forvaltningen av kirkebygg, arbeidsgiveransvaret og økonomiansvaret er de viktigste oppgavene til de kirkelige fellesrådene. Samvirket mellom de to organene som opptrer på vegne av soknet er regulert ved lov. Det er viktig at dette er nøye gjennomtenkt for å få til en hensiktsmessig og godt organisert virksomhet i den lokale kirke. Det er også viktig at konsekvensene av de valg man gjør er nøye vurdert ut fra det man mener vil være praktiske ordninger i det daglige. Soknet er den grunnleggende enheten i vår kirkeordning. Soknet som en fullverdig juridisk person må danne utgangspunktet for all juridisk tilrettelegging. Det er derfor avgjørende både at man ikke etablerer et motsetningsforhold mellom de organene som representerer soknet og/eller etablerer regelverk som undergraver soknets selvstendige juridiske handleevne. Vi merker oss at det ikke er lagt opp til kommentarer til kapittel 3. Det mener vi er utilfredsstillende og kan vanskelig forstå grunnen til det. Det kirkerettslige berører den daglige drift direkte og dermed regler for bruk av kirke. Vi mener også at vi som utøvende i det daglige har særskilte forutsetninger til å bidra. Vi velger derfor å komme med en særskilt kommentar til kapittel 3. Utgangspunkt for vår forståelse av fellesrådets funksjon. Frem til og med 1996 var den lokale kirke ikke eget rettssubjekt. De fellesråd som fantes var en frivillig ordning. Det var kommunen som på vegne av soknene stod som hjemmelshaver og formelt rettslig ansvarlig for kirkebyggene og gravlundene. Kommunen var forvalter, ivaretok alle plikter knyttet til kirkebyggene, det vil anskaffelse/bygging av kirke, drift og vedlikehold og hadde også samtidig det formelle ansvaret. Dersom noe skjedde med kirkebygget ble kommunen holdt ansvarlig. Menighetsrådene hadde ikke noe formelt juridisk ansvar fordi de ikke var et rettssubjekt. Kommunen representerte soknet fullt ut. Fra og med 1997 ble soknet rettssubjekt og hele ansvaret ble overført fra kommunen til kirkelig fellesråd. Fellesrådet var et helt nytt organ i den lokale kirke som faktisk var ønsket av menighetsrådene. I den omfattende høringen som ble gjennomført som forberedelse til ny kirkelov ønsket ikke menighetsrådene at fellesrådene skulle være bare en frivillig ordning. Som representant for soknene i kommunen fikk fellesrådet derfor alt det ansvar kommunen før hadde inklusive plikter og rettigheter. Grunnboken skulle rettes slik at eiendomshjemlene skulle derfor overføres til soknet ved fellesrådet. Det foreligger et rundskriv V-6/2002 som redegjør for hvordan dette rettslig skulle skje. Dette ble gjort med bakgrunn i de kirkelige økonomiske ordninger. Kommunen skulle utrede midlene til den lokale kirkelige virksomheten og fellesrådet skulle på Side 11 av 62

12 Sak 19/14 vegne av soknene og som en samarbeidsordning forvalte midlene. På den bakgrunn ble fellesrådet gitt fulle eierbeføyelser for kirkebyggene av hensiktsmessighet. Vi ser det slik at utredningen sår tvil om fellesrådets juridiske status og dets rettslige handleevne. Det følger av kirkeloven 5 at menighetsrådets myndighet er negativt avgrenset og fellesrådets er positivt avgrenset. Det er imidlertid ikke slik at det er en hovedregel at det er menighetsrådet som opptrer på vegne av soknet. Begrepet basisorgan eller at menighetsrådet er soknets «unike» organ er ikke en riktig beskrivelse. Gjeldende rett er at menighetsråd og fellesråd er likestilte organer med hvert sitt kompetanseområde. Det er beskrevet i 9 og 14 i kirkeloven. Holder man disse to bestemmelsene sammen, ser man at fellesrådet ikke er noe sekundært organ i forhold til menighetsrådet. Fellesrådet utfører minst like mange basisoppgaver som menighetsrådet på vegne av soknet. Fellesrådet er opprettet for å ta seg av bestemte oppgaver, og 5 er utformet med dette for øyet og uten at bestemmelsen legger begrensninger på hva soknet totalt sett kan drive med. Fellesrådets myndighet må hjemles i loven, men det er i dagens lovverk ikke vanskelig å definere hva som ligger i kirkeloven 18. Bestemmelsen derfor er klar nok til å hjemle myndighet for fellesrådet. Vi ser det slik at Kirkerådet kommer med en helt ny rettsforståelse når det hevdes at fellesrådet ikke har myndighet til å treffe beslutninger om nedleggelse, salg eller eventuelt utleie av kirker. Vi mener også at henvisningen til Kartverkets praksis er irrelevant som begrunnelse. Det er andre grunner til at soknet og menighetsrådet i sin tid ble gitt samme organisasjonsnummer i enhetsregisteret. Vi mener at Kirkerådets nye rettsforståelse kan ha sin årsak i at overskriften til 18 overses ved tolking av første og andre ledd. Med forvaltning av kirkene menes utøvelse av eierrådigheten. Det er nettopp eierrådigheten andre ledd legger begrensninger på ved forbud mot salg og pantsettelse. Det samme gjelder formuesrettigheter etter tredje ledd og kirkefond etter 19. Det er også en nær sammenheng mellom fellesrådets myndighet etter 14 til å bygge kirker og myndigheten til å ta kirker ut av bruk etter 18. Det er derfor overraskende at Kirkerådet uten noen nærmere argumentasjon fastslår at fellesrådet har full myndighet etter 18 når kirkene er i sameie mellom soknene i en kommune.. I forarbeidene (kommentar til 5 side 52-53) står det at «myndigheten til å treffe avgjørelse på vegne av soknet på flere viktige området ligge til kirkelig fellesråd» med henvisning til 14. Dette taler mot det synspunktet kirkerådet hevder. I spørsmålet om hvilket organ som har myndighet til å utøve eierrådigheten, hevder kirkerådet at det som utgangspunkt er menighetsrådet. Oppgavene til menighetsrådet er i all hovedsak knyttet til utvikling av menighet og forkynnelse samt medvirkning til ansettelser og ikke noe som går i retning av å opptre som eier av kirkebygget. Kirkerådet påpeker at det ville vært naturlig av lovgiver å skrive at kirkelig fellesråd skal utøve eierbeføyelsene dersom dette var meningen. Det er ikke mulig å vite hva lovgiver har tenkt om dette spørsmålet, da det ikke er spesifikt nevnt i loven eller forarbeidene. Det kan like godt handle om at man ikke har ønsket å sette dette på spissen eller mente at dette følger implisitt av loven. Fellesrådet er enig i at menighetsrådets rett til å låne ut kirken gjelder enkeltutlån en eller flere ganger. Annen type utleie må ligge til fellesrådet som del av forvaltningsmyndigheten. I forarbeidene til kirkeloven gjennomgås kirkelovutvalgets forslag om at forvaltnings- og tilsynsansvaret legges til menighetsråd. Departementet gjør rede for sin vurdering: «Imidlertid mener departementet at forvaltningsansvaret for kirkene ikke bør legges til det enkelte menighetsråd, slik Kirkelovutvalgets flertall foreslår, men til fellesrådet, i tråd med den generelle utvidelse av fellesrådets myndighet som departementet ellers har lagt opp til. Det daglige tilsyn med kirkene vil fortsatt være menighetsrådets ansvar.» Videre sier departementet at «Ansvaret for gjennomføringen av byggesaken (byggherreansvaret), vil imidlertid ligge til kirkelig fellesråd.» Dette taler for at eierrådigheten ligger hos forvalteren, altså kirkelig fellesråd, og ikke hos menighetsrådet. I samme retning taler departementets rundskriv V-6/2002 B. Rundskrivet legger til grunn at arbeidet med overføring av hjemler for kirkelige eiendommer legges til kirkelig fellesråd. Sammenhengen mellom det å opptre som eier og økonomisk ansvar er viktig. Det kan ikke være slik at menighetsrådet kan ta beslutninger som eier uten å ha det økonomiske ansvaret. Eier av en eiendom har et juridisk ansvar. Dersom menighetsrådet skal opptre som eier, følger det juridiske ansvaret med. Side 12 av 62

13 Sak 19/14 Dette har helt praktiske konsekvenser. I brannforskriften av (sist endret ) heter det i definisjonsavsnittet 1-3 Eier: Den som har grunnbokshjemmel til et brannobjekt. Videre heter det i 2-1.Generelle krav til eier 1 ledd: Eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at dette bygget er utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebygging av brann. Siste ledd: Eiers forpliktelser kan ikke fraskrives gjennom avtale. Disse bestemmelsene viser at det er ikke bare hensiktsmessig, men også nødvendig at fellesrådet opptrer som eier og har både de plikter og de rettigheter som derav følger. Brannvesenet og for den saks skyld forsikringsselskapene forholder seg til eier. Det vil også innebære f. eks. ansvar for skade etter at det har falt ned en takstein i hodet på en besøkende til kirken. Det vil være veldig krevende for et råd sammensatt av personer på frivillig basis å ta et slikt ansvar, særlig når man ikke forplikte soknet økonomisk. Det handler om å plassere ansvaret der det best kan håndteres, og det er hos kirkelig fellesråd. Det vil selvsagt være naturlig at noen beslutninger løftes opp for en bredere vurdering og vedtak slik som f. eks. nedleggelse og salg. Vi legger til grunn som en forutsetning at den nåværende økonomiske ordning for kirken skal fortsette. Kommunene skal utrede midler til de felt som er nevnt i KL 15 og som er fellesrådets oppgave i henhold til KL 14. Dette må ha betydning for hvilken kompetanse som skal legges til de to organer. Det innebærer at den kirkelige virksomheten i en kommune har en felles økonomi etter et fordelingsprinsipp som er utviklet som følge av kirkelovens bestemmelser. Fellesrådet er gitt myndighet for å kunne være et samarbeidsorgan mellom menighetene og mellom menighetene og kommune. Det innebærer at fellesrådet må kunne ha styring på bruk av midler og alle sider som får konsekvenser for den økonomi menighetene har felles. Derfor kan det ikke være slik at det enkelte menighetsråd kan treffe beslutninger eller drive virksomhet som også økonomisk går ut over de øvrige menighetene. Det er særdeles viktig at regelverket ikke deler opp virksomheten på en slik måte at helheten faller fra hverandre eller at enkelte menigheter driver for seg selv. Det vil også kunne bli særdeles utfordrende i relasjon til kommunens budsjettarbeid dersom den kirkelige virksomheten ikke henger sammen. Så til spørsmålene: Samtale- eller høringsspørsmål 1: A. Hva betyr deres kirkebygg for lokalbefolkningen? Vi tror vi i Stavanger har kirkebygg som medlemmene lokalt føler tilknytning til. Det er mye i bruk i ukedagene til ulike typer aktiviteter for alle aldersgrupper. B. Er dere enige i de to svarene som gis på spørsmålet om hvorfor kirken trenger kirker? De to svarene slutter vi oss til. C. Hvordan mener dere disse to hensynene er ivaretatt i deres lokale kirkebygg? Kirkebyggene er i hovedsak godt vedlikeholdte og tilrettelagt for ulike typer virksomhet. Samtale-eller høringsspørsmål 2: A. Hva i dette avsnittet opplever dere som særlig relevant i forhold til det/de kirkebygg dere kjenner og går til gudstjeneste i? På generelt grunnlag vil vi si at et fast gudstjenestested med som fremhever og bygger opp om at det holdes gudstjenester er viktig. B. Hva mener dere om de seks bestemmelsene om hva som kan være et økumenisk luthersk kirkerom? Vi synes de seks bestemmelsene er relevante og dekker våre synspunkter. Side 13 av 62

14 Sak 19/14 C. Gi gjerne andre kommentarer til det som er beskrevet i kapittel 2, og hva som burde vært mer utdypet. Vi har ingen ønsker ut over det som er sagt i kapittelet. Samtale- eller høringsspørsmål 4: A. Bør en bruke ordet vigsling/vigslet kun om kirkebygg og ikke om lokale til kirkelig bruk? Nei B. Bør ordet velsignelse/velsignet brukes om lokale til kirkelig bruk? Nei C. Bør det utformes nærmere retningslinjer og en kort liturgi eller bønn når et nytt lokale velsignes til kirkelig bruk? Nei Samtale- eller høringsspørsmål 5: a. Har dere fått forespørsler om å leie ut kirkerommet til andre seremonier enn kristne? Ja b. Bør det gis mulighet til å leie ut kirkerommet til andre seremonier enn kristne? Nei c. Bør det gis mulighet til å ha et livssynsnøytralt/livssynsåpent rom som en del av kirkerommet i en vigslet kirke? Nei Samtale- eller høringsspørsmål 6: a. Bør det fortsatt være krav om at kirker skal være selvstendige bygg? Ja b. Bør kirkelovens krav om at soknet eier bygget fortsatt gjelde? Ja c. Bør kirke være sambygg bare når det allerede finnes et selvstendig kirkebygg i soknet? Ja Samtale- eller høringsspørsmål 7: a. Bør kirkebyggutvikling i større grad skje ved bygging av flere mindre kirker eller kirkerom i sambrukshus/flerbrukshus som ikke trenger oppfylle kirkelovens krav om eierskap og størrelse? Det kan gjøre det. b. Utdyp gjerne på en konkret måte hva dere tenker kan være en god kirkeromstrategi? Samtale- eller høringsspørsmål 8: a. I hvilke typetilfeller og i hvilken grad bør lov og regelverk gi mulighet til utleie av kirken altså til andre formål og på lengre basis enn det som det er adgang til etter dagens Regler for bruk av kirkene? Det bør lovfestes at fellesrådet kan leie ut kirken til annet kristent trossamfunn når kirken er tatt midlertidig ut av bruk og ellers når langvarig utleie kan tilpasses menighetens egen bruk. b. Bør vedtak om utleie undergis en godkjenningsordning? Hvilket organ bør i så fall være godkjenningsinstans? Det bør ikke være godkjenningsordning fordi biskop og bispedømmeråd har vedtatt at kirken tas ut av bruk. c. Hvilket organ bør være godkjenningsinstans for vedtak om nedleggelse eller avhending av kirker? Departementets myndighet bør ikke legges lavere enn Kirkerådet. d. Er de foreslåtte vurderingstemaer knyttet til prosessen i forkant av et vedtak om nedleggelse og avhending tilstrekkelig? Er det andre viktige hensyn som bør vurderes før vedtak kan treffes? Samtale- og høringsspørsmål 9: A. Er dere enige i at Kirkemøtets regler gjelder kirkerommet og at regler for de øvrige rom fastsettes av menighetsrådet, jf. 3 annet ledd? Nei. Når det i innledningen til regelverket står at det gjelder for det vigslede kirkerom, bør det ikke gis regler for andre rom i 2 andre ledd og 3 c. Ordningene for andre rom varierer mye fra kirke til kirke, og det er derfor ikke mulig å ha en generell regel om at menighetsrådet fastsetter nærmere regler. En slik regel bør heller ikke fastsettes for andre vigslede lokaler. Det må være den aktuelle bruker som tilpasser reglene. Side 14 av 62

15 Sak 19/14 2 tredje ledd er uklar. Det bør fremgå klart at reglene bare gjelder for tilstøtende rom når disse er slått sammen med kirkerommet til et storrom. Har dere merknader til at midlertidige installasjoner i forbindelse med arrangementer tas inn i regelverket, jf. 4 siste ledd? Midlertidige installasjoner etter 4 siste ledd kan være så mangt og bør ikke være en sak for menighetsrådet. Det fins eksempler på at det har vært store kostnader ved å utbedre skader etter slike installasjoner. Man kan ha en regel om dette, men da slik at fellesrådet må samtykke. Har dere merknader til at biskopen blir klageinstans? Nei Vi er enige i at biskopen er klageinstans, men dette må sies uttrykkelig i reglene om klage. B. Er det andre bestemmelser i Regler for bruk av kirken som bør endres? Er det bestemmelser som bør tas inn eller tas ut? Hva er begrunnelsen for dette. Vi er enige i at fellesrådet ikke bør gis en selvstendig rett til å bruke kirken i dette regelverket. I 5 er det imidlertid nevnt flere former for bruk av kirkerommet som vi ikke er enig i er det som måtte kalles bruk av kirken og som følgelig faller inn under fellesrådets forvaltningsmyndighet etter kirkeloven 18 første ledd. Vi går bestemt mot at Kirkerådet arbeider videre med retningslinjer for bruk av kirker som ikke er i ordinær bruk som menighetskirker. Vi mener dette anliggendet baserer seg på en ny og uriktig forståelse av kirkeloven 18. Samtale- eller høringsspørsmål 10: A. Er det inventar eller utstyr som burde vært nevnt i forslaget til regelverk, eller som burde tas ut av det? B. Bør det åpnes for at lesepult og talerstol kan kombineres i ett inventar? Ja C. Er dere enige i reglene om kirkerommets hovedalter og andre altere? Ja D. Er det andre endringer eller kommentarer dere vil gi til forslaget til regler? Det er ikke greit at myndigheten i 28 til å anskaffe og midlertidig fjerne inventar og utstyr legges til menighetsrådet. Grunnen til det er at det er fellesrådet som står for bygging og innredning og derfor også må ha myndigheten i 28. Fellesrådet har ansvaret for kostnadene, og slike vil lett påløpe også om man mottar gaver eller når man må foreta fysiske endringer i bygget. Samtale- eller høringsspørsmål 11: A. Støtter dere forslagene i punkt 1-4 i innledningen ovenfor? Støttes. Vi er enig i at det i 10 settes forbud mot å bruke klokkene ved aksjoner mv B. Er det noen endringer i regelverket nedenfor som dere vil foreslå? Med vennlig hilsen STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD Arne Kristian Espedal Leder Svein Inge Thorstvedt Kirkeverge Side 15 av 62

16 Sak 20 / 14 HØRINGSUTTALELSE VIGSLING OG LITURGISK DRAKT FOR KANTOR Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler SIT- 14/ / Svein Inge Thorstvedt, Forslag til vedtak: Det fremlagte forslag til uttalelse sendes kirkerådet. Saken gjelder: Høring vedr vigsling av kantorer og liturgisk utstyr Bakgrunn for saken: Brev fra Kirkerådet, datert Sakens behandling: Sak nr.: Møtedato: Fellesrådet / Vurdering: Se vedlagt forslag til høringssvar Det er hentet inn synspunkter fra MFO ved henvendelse til MFO,s lokallagsleder Anne Jordheim, Hinna Synspunkter på Vigsling av kantorer og liturgisk drakt, fra Medlemsmøte i MFO-klubben Stavanger 22. april. Alle aktive medlemmer fikk innkalling med høringsdokumentet og har hatt mulighet til å uttale seg. Ett medlem ga slik tilbakemelding pr. tlf.: Vedkommende er i mot vigsling, dette er unødvendig når man er døpt. Tilstede på møtet var 6 medlemmer. 3 av disse er vigslet etter ordningen Vigsling til fast kirkelig tjeneste, 3 er vigslet som kantor. Nesten alle fortalte om selve handlingen som en spesiell og stor dag, og at det i tjenesten opplevdes som «bra å være vigslet» Om vigsling De tilstedeværende mener at nåværende ordning for vigsling av kantorer bør videreføres, men at det bør hete at vigsling er «normalordning» og ikke som nå at det er «obligatorisk». Klesdrakt: Av de tilstedeværende: 2 bruker ikke liturgisk drakt. 1 bruker alba fast. 3 bruker alba sjelden men av og til, 1 av dem bruker ofte grønn snippskjorte sammen med sivilt tøy, noen var ivrigst rett etter vigsling, praktiske årsaker når den ikke brukes Vi syns det er viktigere å kle seg i lignende drakt, altså alba, som de man jobber sammen med i gudstjenesten, enn som kirkemusikere i andre land.det bør være mulig å se på drakten at man er kantor. Side 16 av 62

17 Sak 20/14 Den må være praktisk utformet i forhold til direksjon, spilling osv. Tiltak for å styrke rekruttering: Å heve statusen, god lønn. Orgelklubb og barnekor er viktige rekrutterings-arenaer for å skape interesse hos barn, men da må det legges til rette for slikt arbeid i stillingene. Orgelklubb kan gjerne drives i samarbeid med kulturskole. Tiltak for å styrke utdanning: Mer samarbeid med andre kirkelige utdanninger, menighetspraksis med veiledning. Negativt selvforsterkende for rekruttering at det nå er færre utdannnings-steder. Viktig for eksisterende alternativ med 1-årig påbygning til bachelor i musikk, at denne videreutdanningen er fyldig nok. Både orgelspill og andre fag krever modning over tid. Tiltak for å forbedre kantortjenesten i menighetene Dette punktet har flere tolkninger, vi har bare sett på hvordan tjenesten kan bli bedre for kantorene. At tjenesten løftes fram og framsnakkes av andre enn kantor selv, for eksempel daglig leder og menighetsråd. Viktig med kirkemusikkplan. Synspunktene fra MFO er i hovedsak lagt til grunn for et mulig svar fra Stavager kirkelige fellesråd, men med tilpasninger. Spørsmålsstillingene gir ikke rom for mellomløsninger. Måten å svare på er et uttrykk for ønske om noe nyansering. Som en generell kommentar foreslår kirkevergen følgende innledning til svaret: Stavanger kirkelige fellesråd har i henhold til ønske fra Stavanger biskop de senere årene i tilsettingsbrevet til kantor stilt krav om om vigsling og at tilsettingen har forbehold om at biskopen kan vigsle den tilsatte. Unntak for dette kravet har vært dersom den tilsatte har vært tilsatt i annen sammenheng som kantor uten vigsling og har har lengre tjenestetid som kantor. Stavanger kirkelige fellesråd er kjent med at praksis omkring vigsling er ulik i de forskjellige bispedømmene. Det har praktiske konsekvenser når rekruttering til stilling skjer fra bispedømmer som ikke vektlegger vigsling. For Stavangers vedkommende har ønsket om vigslede kantorer vært uttrykk for en tenkning om kantors rolle i gudstjenesten og i tjenestefellesskapet. Vi er samtidig også klar over at teologien omkring vigslingspraksis ikke er entydig. Vigsling kan forstås på ulike måter. Vi mener at kantors rolle i det gudstjenestefeirende fellesskap og i stab bør markeres ved starten av tjenesten. Det behøver ikke nødvendigvis skje ved en vigslingshandling slik den praktiseres i dag. For Stavanger kirkelige fellesråd sin del er det et primærønske at det er ens praksis i landets bispedømmer. Dersom vigslingsordningen skulle bli frivillig er også viktig at det ikke oppstår et skille i status i forhold til biskopens tilsynsfunksjon, for eksempel ved visitaser. Vedlegg: Høringsnotat (tidl. Utsendt) Forslag til uttalelse Svein Inge Thorstvedt Side 17 av 62

18 Sak 20/14 Den norske kirke Stavanger kirkelige fellesråd Kirkevergen Kirkerådet Dato Deres ref Sid Journal Arkiv Saksbehandler / / Svein Inge Thorstvedt, HØRINGSUTTALELSE VIGSLING OG LITURGISK DRAKT FOR KANTOR Stavanger kirkelige fellesråd takker for muligheten til gi uttalelse til spørsmålet om vigsling av kantor og til spørsmålet om liturgisk drakt for kantor. Stavanger kirkelige fellesråd har i henhold til ønske fra Stavanger biskop de senere årene i tilsettingsbrevet til kantor stilt krav om om vigsling og at tilsettingen har forbehold om at biskopen kan vigsle den tilsatte. Unntak for dette kravet har vært dersom den tilsatte har vært tilsatt i annen sammenheng som kantor uten vigsling og har har lengre tjenestetid som kantor. Stavanger kirkelige fellesråd er kjent med at praksis omkring vigsling er ulik i de forskjellige bispedømmene. Det har praktiske konsekvenser når rekruttering til stilling skjer fra bispedømmer som ikke vektlegger vigsling. For Stavangers vedkommende har ønsket om vigslede kantorer vært uttrykk for en tenkning om kantors rolle i gudstjenesten og i tjenestefellesskapet. Vi er samtidig også klar over at teologien omkring vigslingspraksis ikke er entydig. Vigsling kan forstås på ulike måter. Vi mener at kantors rolle i det gudstjenestefeirende fellesskap og i stab bør markeres ved starten av tjenesten. Det behøver ikke nødvendigvis skje ved en vigslingshandling slik den praktiseres i dag. For Stavanger kirkelige fellesråd sin del er det et primærønske at det er ens praksis i landets bispedømmer. Dersom vigslingsordningen skulle bli frivillig er også viktig at det ikke oppstår et skille i status i forhold til biskopens tilsynsfunksjon, for eksempel ved visitaser. Så til spørsmålene: Høringsspørsmål 1a: Slutter høringsinstansen seg til høringsforslaget om at vigsling av kantor endres fra å være en obligatorisk vigslingsordning til å bli en frivillig handling ved inngangen til tjenesten som kantor? Svar: Vi slutter oss til forslaget om at vigsling av kantor ikke lenger er oblgatorisk. Den kan være frivillig. Vi ønsker likevel at det for den som ikke velger vigsling skal være en obligtorisk markering ved starten av tjenesten som markerer tjenestens karakter og rolle. Den bør være en forbønnshandling. Høringsspørsmål 1 b: Hvis høringsinstansen sier ja til høringsspørsmål 1a, slutter en seg til valget av ordet ordet «forbønn» om handlingen? Svar: Handlingen bør være en forbønnshandling. Høringsspørsmål 1c: Hvis høringsinstansen ikke slutters seg til ordet «forbønn», foretrekker en da å bruke ordet «innvielse», «velsignelse», «sendelse»,«vigsling» eller et annet ord? Svar: Side 18 av 62

19 Sak 20/14 Høringsspørsmål 1 d: Hvis høringsinstansen sier ja til høringsspørsmål 1 a, anbefaler en også at en korkappe (eller svart cassock) kan brukes av alle kirkemusikere som liturgisk drakt, og med røklin (en kort messeskjorte) over denne for dem som har hatt en slik forbønnshandling for sin tjeneste som kantor? Svar: Kirkemusikeren kan bære en hvit kappe tilsvarende alba med påsydd symbolikk på kappen. Det bør være en frivillig ordning. Høringsspørsmål 1 e: Hvis høringsinstansen sier ja til høringsspørsmål 1a, anbefaler en at det fortsatt skal finnes en egen vigslingsliturgi for kantor, forestått av biskopen eller den biskopen bemyndiger til dette? Svar: Dersom vigsling fortsatt skal være et alternativ, bør den primært utføres av biskopen. Høringsspørsmål 2a: Slutter høringsinstansen seg til det alternative forslaget om at vigsling av kantor forblir en obligatorisk ordning og forstås som en vigsling ved en biskop til en livslang tjeneste under biskopens særlige tilsyn og med skråstilt stola som vigslingstegn over en alba? Svar: Nei. Vigsling bør være frivillig. Høringsspørsmål 2b: Hvis høringsinstansen sier ja til høringsspørsmål 2 a, anbefaler en også at liturgisk drakt for kantorer skal være alba og skråstilt stola, med psalter som kjennetegn på stolaen? Svar: Vi ser ikke behovet for liturgisk drakt ut over hvit kappe. Høringsspørsmål 3: Hvilke tiltak mener høringsinstansen gjennomføres nærmere for å styrke rekrutteringen til kantortjenesten? Svar: Å sikre tjenestens status. Lønns- og arbeidsforhold. Orgelklubb og barnekor er viktige rekrutteringsarenaer for å skape interesse hos barn, men da må det legges til rette for slikt arbeid i stillingene. Orgelklubb kan gjerne drives i samarbeid med kulturskole. Høringsspørsmål 4: Hvilke tiltak mener høringsinstansen bør iverksettes for å styrke utdanningen til kantortjenesten? Svar: Mer samarbeid med andre kirkelige utdanninger, menighetspraksis med veiledning. Negativt selvforsterkende for rekruttering at det nå er færre utdannnings-steder. Viktig for eksisterende alternativ med 1-årig påbygning til bachelor i musikk, at denne videreutdanningen er fyldig nok. Både orgelspill og andre fag krever modning over tid Høringsspørsmål 5: Hvilke tiltak mener høringsinstansen kan gjennomføres for å forbedre kantortjenesten i menighetene? Svar: At tjenesten løftes fram, verdsettes og framsnakkes av andre enn kantor selv.. Viktig med kirkemusikkplan. Høringsspørsmål 6: Hvilke andre synspunkt vil høringsinstansen gi til høringsdokumentet? Med vennlig hilsen STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD Arne Kristian Espedal Leder Svein Inge Thorstvedt Kirkeverge Side 19 av 62

20 ÅRSMELDING FOR 2013 STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD Sak 21 / 14 Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler SIT- 14/ / Svein Inge Thorstvedt, Forslag til vedtak: Det fremlagte utkast til årsmelding fastsettes som årsmelding for Stavanger kirkelige fellesråd for Saken gjelder: Årsmelding for fellesrådets virksomhet. Bakgrunn for saken: Det skal hvert år lages årsmelding for virsomheten. Sakens behandling: Sak nr.: Møtedato: Fellesrådet / Vurdering: Årsmelding i eget vedlegg. Utkast. Vedlegg: Årsmedling for Stavanger kirkelige fellesråd. Svein Inge Thorstvedt Side 20 av 62

21 Sak 22 / 14 GARANTI FOR KOSTNADER TIL JUBILEUMSBOK ST.PETRI KIRKE Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler SIT- 14/ / Svein Inge Thorstvedt, Forslag til vedtak: Stavanger kirkelige fellesråd stiller til disposisjon inntil kr til produksjon og utgivelse av jubileumsbok i forbindelse med kirkens 150 års jubileum i Saken gjelder: Midler til produksjon av jubileumsbok. Bakgrunn for saken: St. Petri kirke feirer 150 års jubileum i Det er ønske om å utgi en jubileumsbok. Sakens behandling: Sak nr.: Møtedato: Fellesrådet / Vurdering: Det er under planlegging et bokprosjekt med arbeidstittelen «St.Petri kirke ». Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av Arne Kristian Espedal, Hanne Windsholt, Gunnar Roaldkvam, Live Gram, Per Schjelderup, Bjørg Leidland og Svein Inge Thorstvedt. Initiativet er kommet fra St.Petri menighetsråd. I 2008 var kirken ferdig restaurert. Arkitekt Helge Schjelderup utarbeidet en skisse til en bok om byggets arkitekturhistorie og restaureringsarbeidene. Skissen inneholdt ulike tilnærmeringer, blant annet byggets betydning i Stavanger kirke- og kulturliv. Han arbeidet med disse planene frem til sin død i januar 2013 og overlot materialet og ideene til sin kompanjong Live Gram. Det foreligger en foreløpig disposisjon. I 2013 vokste imidlertid ideen om en jubileumsbok seg sterkere. Prosjektet som det nå arbeides med er et større verk hvor Schjelderups skisser utgjør en viktig del. Prosjektet er grovkalkulert til å koste mellom og kroner. Dette er midler som er tenkt skaffet til veie blant annet ved eksterne givere. St.Petri kirke er et viktig signalbygg med stor plass i byens bevissthet. Som byggforvalter og byggherre for St.Petri kirke er det naturlig at Stavanger kirkelige fellesråd bidrar med midler. Kirkevergen foreslår en garantiordning for inntil kr med utgangspunkt i at en søker givere, stiftelser og legater til prosjektet. En garantiordning innebærer at midlene kommer til anvendelse hvis en fullfinansiering ved givere ikke lykkes. Konklusjon: Stavanger kirkelige fellesråd stiller til disposisjon inntil kr som en garanti til bokprosjektet. Svein Inge Thorstvedt Side 21 av 62

22 HONORARER FOR FELLESRÅDETS MEDLEMMER Sak 23 / 14 Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler SIT- 14/ / Svein Inge Thorstvedt, Forslag til vedtak: Ordningen med honorar til fellesrådets medlemmer opprettholdes. Saken gjelder: Vurdering av honorarordningen for fellesrådets medlemmer. Bakgrunn for saken: Vedtak i Vardeneset menighetsråd Sakens behandling: Sak nr.: Møtedato: FELLESRÅDET / Vurdering: Vardeneset menighetsråd fattet i møte følgende vedtak: «Vardeneset menighetsråd oppfordrer Stavanger kirkelige fellesråd om å benytte honorarene til fellesrådsrepresentantene til menighetsbyggende arbeid istedenfor private honorarer, i tråd med kirkens tradisjon for frivillighet.» Stavanger kirkelige fellesråd har hatt honorar for sine medlemmer siden ordningen med fellesråd ble innført. I kirkelovens forarbeider ble spørsmålet om honorar drøftet og det ble pekt på at verv i menighetsråd på lik linje med verv i kommunestyre er et pliktverv. Kirkelovens 6 3.ledd sier: Valgbar til menighetsråd og pliktig til å ta imot valg, er den som har rett til å stemme ved valget og som senest i det år det stemmes vil ha fylt 18 år. Bare bestemte grunner kan tilsi at man kan kreve fritak fra vervet. Det er der hemed lovpålegg om å ta imot verv dersom man blir valgt. Det er ikke frivillig verv etter loven. Lovens forarbeider slår dermed fast at det er naturlig at også kirkelige verv er betalt. Forarbeidene gjør ikke forskjell på menighetsråd og fellesråd. De fleste lar seg velge helt frivillig etter en nominasjonsprosess. Man respekterer at man ikke har lyst eller tid til vervet. Det finnes imidlertid eksempler på at listen over kandidater må settes opp med den myndighet nominasjonskomiteen råd over. Det er også blitt mer vanlig at nominasjonskomiteen ikke får nok kandidater og det velges slengere mer eller mindre mot sin vilje. Forutsetningene for komme inn i menighetsråd kan dermed være ulike. Under behandling av kirkeloven i Stortinget i 1996 uttalte et flertall i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende (Innst. O. nr 46 ( ): Ein er kjent med at mange tillitsvalde gjer ein stor innsats i kyrkja. Utan denne innsatsen ville mykje av verksemda i kyrkja liggje nede. Som andre demokratiske organisasjonar krev òg den norske folke-kyrkjemodellen at tillitsvalde får arbeidstilhøve som gjer det mogleg å gjera eit godt arbeid. Fleirtalet meiner dette òg må gjelde økonomisk godtgjersle for arbeidet. Stavanger kirkelige fellesråd drøftet saken i 2000, 2001 og 2002 og fremmet sak overfor kommunestyret i tilknytning til volumøkninger i 2002 for å få et mer ordnet forhold vedrørende honorarer. Det ble også fremmet forslag om honorarer til menighetsrådets medlemmer. Kommunestyret økte volumet noe, men forutsatte at menighetsrådsmedlemmer ikke skulle gis honorar. Ettersom fellesrådets medlemmer har et Side 22 av 62

23 Sak 23/14 ekstra offentlig verv, ble resultatet at disse skulle honoreres. Regler for folkevalgtes arbeidsvikår i kommunen ble lagt til grunn for et tilsvarende reglement for fellesrådets medlemmer og det ble funnet frem til et nivå for honorering som tilsvarer et av de lavere nivå i kommunestyret. Honorar til fellesrådets medlemmer praktiseres noe forskjellig i landet. KA anbefaler at det gis honorar. De fleste fellesråd har honorar i større eller mindre grad, nettopp fordi det er knyttet til plikter. Stavanger kirkelige fellesråd har knyttet satser for fellesrådsleder og godtgjørelse for fremmøte til prosent og promille av kirkevergens lønn. Fellesrådets leder i særdeleshet, men også nestleder møter i ulike sammenhenger knyttet tilrepresentasjon. Medlemmene i AU og ADMU har flere møter i tillegg til fellesrådsmøter. Dette er oppgaver som tar tid. De samlede kostnadene for godtgjørelser er i 2013 på kr ,- I 2012 var beløpet ,-. Varasjon kan skyldes antall fremmøtte. Noen få eksempler fra byer eller større kommuner: Sandnes sier at det ikke er midler til honorar. Drammen har ikke honorar. Bærum honorerer leder med 0,5 % av kirkevergens lønn og 0,01% i møtegodtgjørelse til øvrige. Skedsmo honorerer med kr til leder og kr 1000 per fremmøte. Tønsberg honorerer leder med og kr. 400 per fremmøte. Oslo har 10% av kirkevergens lønn til leder, 3% til nestleder og kr. 300 per fremmøte. Tromsø honorerer leder kr og for fremmøte 3% av leders honorar per møte. Trondheim har leder 5% av kirkevergens lønn og kr 1000 per møte i godtgjørelse. Molde honorerer leder med kr. 965 per møte og 644 for medlemmer. Hamar honorerer fellesrådsleder med per år, menighetsrådsleder med kr og for øvrig alle i fellesråd og menighetsråd med kr, 375 per møte. Eksempler fra Stavanger bispedømme Sola Leder av menighetsråd og fellesråd får en fast årlig godtgjøring tilsvarende 8 % av kirkevergens lønn. Det utbetales ingen møtegodtgjøring i tillegg til den faste godtgjøringen for møter i rådet. Møtegodtgjøringen for møter i menighetsråd, kirkelig fellesråd, kirkelig administrasjonsutvalg og forhandlingsutvalg gis uansett møtets varighet etter følgende satser: 0,15 % av kirkevergens lønn. For leder av kirkelig administrasjonsutvalg og forhandlingsutvalg etter følgende satser: 4 % av kirkevergens lønn. Har lederen forfall, får fungerende leder godtgjøringen. Når nevnte råd / utvalg foretar befaringer regnes dette som møter. Ledergodtgjørelsene og møtehonorarene utbetales av kommunens lønningskontor, og innberettes til skattemyndighetene som lønn på vanlig måte. Karmøy: Årlig godtgjørelse fellesrådsleder: , menighetsrådsledere: Møtegodtgjørelse fellesråd: 400,- pr møte. Møtegodtgjørelse administrasjonsutvalg: 350,- pr møte. Time: Vi har for eit par år sidan avvikla ordninga med godtgjersle for fellesrådet sine medlemmar. Sokneråda har framleis møtegodtgjersle Eigersund: Leder av fellesråd mottar kr pr år, med tillegg av kr 400 pr møte. Medlemmer av fellesrådet mottar kr 400,- pr møte. Leder av kirkelig administrasjonsutvalg mottar en godtgjørelse på kr 500 pr møte. Medlem av kirkelig administrasjonsutvalg mottar kr 250 pr møte. Menighetsrådene i Eigersund har litt forskjellige satser, men i hovedsak gjelder samme prinsipp som for fellesrådet. En fast godtgjørelse til leder som også får pr møte. Rådsmedlemmene får pr møte Randaberg: Ikke honorar til FR eller MR medlemmer. Det er budsjettert med at leder av MR får en godtgjørelse på kr pr år, men det har i flere år vært praksis på at dette gis fra FR til menighetene. Tysvær: Alle rådsledere får 1,7% av kirkevergens årslønn. Møtegodtgjørelse alle råd 0,017 % av kirkevergens årslønn per møte. Side 23 av 62

24 Sak 23/14 Vedlegg: Reglement Svein Inge Thorstvedt Side 24 av 62

25 Sak 23/14 Stavanger kirkelige fellesråd REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR. I STAVANGER KRIKELIGE FELLESRÅD. Vedtatt i Stavanger kirkelige fellesråd (Erstatter vedtak fra 2002) 1. Refusjon for tapt arbeidsfortjeneste. 1.1 For legitimerte krav til tapt arbeidsfortjeneste fra selvstendig næringsdrivense under oppdrag for Stavanger kirkelige fellesråd, dekkes inntil kr per arbeidsdag. Tap knyttet til pensjon og arbeidsgiveravgift dekkes i tillegg. For kortere tid enn 7,5 timer beregnes timesats. Underskrevet erklæring fra selvstendig næringsdrivende om slikt tap betraktes som legitimasjon Ulegitimerte krav om refusjon for tapt arbeidsfortjeneste fra selvstendig næringsdrivende under oppdrag for Stavanger kirkelige fellesråd utbetales med inntil kr. 500,- per arbeidsdag. For kortere tid enn 7,5 timer beregnes timesats. Grunnlaget for utbetaling av ulegitimert inntektstap skal sannsynliggjøres. 1.2 Lønnsmottakere som blir trukket i lønn får refundert det faktiske tap, inklusive feriepenger. Det kan inngås avtale om at oppgjør skjer mellom den enkelte arbeidsgiver og fellesrådet. Regning sendes kvartalsvis og må være attestert av den regningen gjelder for. 1.3 Utgifter til eventuell stedfortreder, pass av barn, syke, eldre og funksjonshemmede mv. likestilles med tap av arbeidsfortjeneste. 1.4 Kirkelig tillitsvalgte som på kirkelig fellesråds anmodning deltar i møter og kurs skal ha refusjon for evt. tapt arbeidsfortjeneste. 1.5 Ved beregning av tid før og etter møter skal det tas hensyn til arbeidets art og forhold til stedfortreder. 2. Skyss-, kost og overnattingsutgifter. 2.1 Tillitsvalgte har rett til å få dekket skyss-, kost- og overnattingsutgifter etter gjeldende regulativ for oppdrag utenfor kommunen. 3. Fast godtgjøring - møtegodtgjøring. 3.1 Leder av Stavanger kirkelige fellesråd får en fast årlig godtgjøring tilsvarende 3,5 % av kirkevergens årslønn. Det utbetales ingen møtegodtgjøring i tillegg til den faste godtgjøringen for møter i rådet. 3.2 Møtegodtgjøring for møter i fellesrådet, administrasjonsutvalget, arbeidsmiljøutvalget Side 25 av 62

26 Sak 23/14 og lønnsutvalget gis uansett møtets varighet som 0,01 % av kirkevergens lønn. For leder av de nevnte utvalg, dersom det ikke er fellesrådets leder, gis 0,015 % av kirkevergens årslønn. Har lederen forfall, gis fungerende leder 0,015% av kirkevergens årslønn. Når nevnte råd/utvalg foretar befaringer, regnes dette som møter. 3.3 Møtegodtgjørelse utbetales i tillegg til refusjon for tapt arbeidsfortjeneste eller erstatning til nødvendig stedfortreder. 3.4 Når arbeidsutvalg og administrasjonsutvalg holdes som fortløpende møter, regnes dette som ett møte for de folkevalgte representantene. 4. Avgjørelsesmyndighet/utbetaling. 4.1 Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår vedtas av fellesrådet. 4.2 Kirkevergen utbetaler godtgjøring for tapt arbeidsfortjeneste, skyss-, kost- og overnattingsutgifter og møtegodtgjøring etter ovennevnte bestemmelser. 4.3 Godtgjøringen utbetales fortløpende i forbindelse med ordinære lønnskjøringer. 5. Reglementets gyldighetsområde 5.1 Reglementet gjelder for Stavanger kirkelige fellesråd, arbeidsutvalget, administrasjonsutvalget, arbeidsmiljøutvalget og lønnsutvalget. 6. Ikrafttredelse 6.1 Reglementet trer i kraft fra 1. jan Side 26 av 62

27 REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2014 (PR 30/4-2014) Sak 24 / 14 Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler ASM- 14/ /14 Arne Mossige, Forslag til vedtak: Regnskapsrapporten for 1. tertial 2014 tas til orientering. Saken gjelder: Regnskapsrapport for perioden Bakgrunn for saken: Sakens behandling: Sak nr.: Møtedato: Fellesrådet / Vurdering: Kortfattet samlet regnskapsrapport for 1. tertial 2014 Det har fra tidligere fellesråd vært uttrykt ønske at regnskapsrapporter er på et så overordnet nivå som mulig. Denne tradisjon videreføres nå ved følgende oversikt. Side 27 av 62

28 Regnsk Budsj Avvik i % (lønn 36,24 Annet 33,33) Regnsk Sak 24/14 Budsj Avvik i % (lønn 36,24 Annet 33.33) Utgifter (i hele 1000) Lønn (fast og variabel), inkl sosiale kostnader , ,37 Driftskostnader - Varer og tjenester , ,64 Driftskostnader - Varer og tjenester, Utstyr og vedlikehold (bygg og eiendomsrelatert) , ,01 Driftskostnader - refusjoner , ,21 Tilskudd, gaver, overf til andre. (Inkl mva. komp) , ,10 Finansieringstransaksjoner, utgifter , ,94 Sum utgifter , ,46 Salg, egenbetaling og avgifter , ,73 Refusjoner inntekter, interne overf (inkl mva.komp) , ,00 Tilskudd, gaver, overf fra andre. (Inkl mva. komp) , ,50 Finansieringstransaksjoner, inntekter , ,71 Sum inntekter , ,30 Resultat Det vil til enhver tid være noen forskjeller fra år til år på hvor stor del av driftsutgiftene som faller innenfor den enkelte periode. For de sentrale utgiftspostene under lønn og driftskostnader er forbruk på et naturlig nivå, også sammenlignet med tilsvarende periode for Administrasjonen ser på nåværende tidspunkt ingen grunn til å sette i verk særskilte tiltak for å korrigere driften. En vesentlig forskjell fra fjoråret er at festeavgift i år er innkrevet i april, mens dette tidligere år har vært innkrevet på høsten. I tillegg har satsen for festeavgift økt, slik at vi har en inntekt på ca 3,5 mill under posten salg, egenbetalinger og avgifter som ikke var kommet på tilsvarende tidspunkt i fjor. Samlet for alle utgifter ligger vi på 30,86% av årsbudsjett, noe som er i underkant av 2,5% lavere enn hva det for perioden naturlig skulle vært. For 2013 var forholdet på tilsvarende tidspunkt ca 29,46%. Det er etter administrasjonens syn derfor ingen grunn til å forberede tiltak for å bremse aktiviteten. På inntektssiden ligger vi også på et nivå som synes å være helt «i rute» på dette tidspunkt av året, nærmere bestemt ca 33,58% av budsjetterte inntekter. Vi vil for siste tertial få innslag av reguleringspremie KLP, samt lønnsmerutgifter inneværende år grunnet tariffoppgjøret, noe vi tradisjonelt får full inndekking av fra Stavanger kommune. Administrasjonen er av den oppfatning at vi ligger omtrent der vi naturlig bør være på både utgifts- og inntektssiden. Rapporten fra 1. tertial 2014, vil for de av fellesrådets medlemmer som måtte ønske det, kunne suppleres med detaljert rapport fordelt på arter. Rapporten vil ha samme inndeling som samlerapporten som er presentert i denne sak. Svein Inge Thorstvedt Kirkeverge Arne Sigurd Mossige økonomisjef Side 28 av 62

29 Sak 25 / 14 ÅRSOPPGJØR FOR 2013 FOR STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler ASM- 14/ / Arne Mossige, Forslag til vedtak: Stavanger kirkelige fellesråd godkjenner det fremlagte regnskap for 2013 med et overskudd stort kr i driftsregnskapet, og et underskudd stort kr i investeringsregnskapet. Driftsregnskapets overskudd, kr settes av til disposisjonsfond, og investeringsregnskapets underskudd kr dekkes inn ved bruk av samme disposisjonsfond. Samlet sett vil disponering av overskudd, samt inndekking av underskudd for hhv drifts- og investeringsregnskap 2013 tilføre virksomhetens disposisjonsfond kr Den fremlagte revisjonsberetning tas til orientering. Saken gjelder: Årsregnskap for 2013 for Stavanger kirkelige fellesråd. Bakgrunn for saken: Regnskapet for 2013 er avsluttet og legges fram for fellesrådet for endelig fastsetting i henhold til 5-7 i forskrift om økonomiforvaltning for kirkelige fellesråd. Driftsregneskapet for 2013 viser et overskudd stort kr , og investeringsregnskapet for 2013 viser et underskudd stort kr Dersom en ønsker å se resultatet for fellesrådets virksomhet i 2013 samlet vil det da utgjøre et mindreforbruk/overskudd stort kr Regnskapene føres og presenteres separat, og det må fattes vedtak om disponering av overskudd, samt inndekking av underskudd. Regneskapet er ferdig revidert ved utgangen av mai Sakens behandling: Sak nr.: Møtedato: FELLESRÅDET / Vurdering: Regnskapet er avsluttet i løpet av mai Under revisjonens arbeid er foreslåtte endringer vurdert gjennomført fortløpende. Årets resultat er etter vår mening et godt resultat. Et samlet resultat for drift og investering på kr , med et driftsregnskap hvor samlede driftskostnader er i underkant av 109 mill. må kunne sies å være bra. Også i år er resultatet påvirket av de merinntekter virksomheten har hatt for utleie og avgifter, samt høyere refusjoner knyttet til fødselspermisjoner og sjukdom enn budsjettert. Dette er forhold som er medvirkende i inndekking av de merutgifter som kommer innenfor kjøp av varer og tjenester, og hvor det med unntak av 1% kompensasjon i 2013, ikke har vært lagt inn kompensasjon for prisstigning de siste 6 år. Vakanser ved sjukdom og ledighet i stillinger vil også i en viss utstrekning være med å gi en effekt som for virksomheten samlet sett bidrar til at vi ikke går med underskudd. Side 29 av 62

30 Sak 25/14 For enkelte av våre vanligste utgiftsposter har prisstigningen for de siste tre år ligget merkbart over den generelle prisstigning i samfunnet. Det mest tydelige eksempel på dette har vært byggrelaterte varer og tjenester. Konklusjon: Stavanger kirkelige fellesråds samlede resultat for året 2013 er et godt resultat, som har gitt rom for avsetning til prosjekter på vedlikeholdssiden med kr ihht vedtak i FR sak 45/13. Også i 2013 har merinntekter bidratt til at regnskapet tross mangelfull prisstigningskompensasjon gjennom flere år, kom ut i balanse. Vedlegg: Årsregnskap for 2013 (driftsregnskap, investeringsregnskap og balanseregnskap) med noter. Årsoppgjørsnotat for 2013 fra revisor. Revisjonsberetning for Svein Inge Thorstvedt Kirkeverge Arne S. Mossige Økonomisjef Side 30 av 62

31 Sak 25/14 Regnskapsskjema DRIFTSREGNSKAPET Regnsk Regulert budsjett Oppr. Budsj. Regnsk. Noter Linje Art Inntekter Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter Salg av driftsmidler/fast eiendom Refusjoner / overføringer Kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting Statlige tilskudd Rammeoverføring/tilskudd fra egen kommune Tilskudd fra fellesråd/menighetsråd Andre tilskudd, gaver, innsamlede midler Sum Driftsinntekter Utgifter Lønn og sosiale utgifter og Kjøp av varer og tjenester Refusjoner og overføringer Kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting Tilskudd og gaver Sum Driftsutgifter Brutto Driftsresultat Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån, kjøp av aksje, andeler og lignende Netto finansinntekter/utgifter Avskrivninger , 10, Motpost avskrivninger , 10, Netto driftsresultat Interne finansieringstransaksjoner Bruk av udisponert fra tidligere år (overskudd) Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsatt til dekning fra tidligere år (underskudd) Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til styrking av likviditetsreserve Overført til investeringsregnskapet Sum avsetninger REGNSKAPSMESSIG MINDREFORBRUK (OVERSKUDD) REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK (UNDERSKUDD) 0 0 Side 31 av 62

32 Sak 25/14 Regnskapsskjema INVESTERINGSREGNSKA Investeringer PET - Regnskap Regulert budsjett Opprinneli g budsjett Regnskap Noter Linje Art Investeringskostnader Investeringer i anleggsmidler , 11 og Kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting Mva på vederlag, mva pliktige anskaffelser (inv) Renteutgifter, låneomkostninger Avdrag på lån (ekstraordinært) Utlån, kjøp av aksjer, andeler o.l Dekning av tidligere års udekket resultat Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av driftsmidler/fast eiendom Refusjoner Kalkulatoriske inntekter ved 790 kommunal tjenesteyting Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån (ekstraordinært) Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års udisponert resultat 17 Sum finansiering /980 Udekket/udisponert Side 32 av 62

33 BALANSEREGNSKAP FOR STAVANGER FELLESRÅD 2013 Sak 25/14 KONTO TEKST NOTE 31-des des-12 EIENDELER Kap 2.2 SUM ANLEGGSMIDLER , , * FASTE EIENDOMMER OG ANLEGG, STVGR KIRKELIGE FELLESR , , * UTSTYR, MASKINER OG TRANSPORTMIDLER , , AKSJER OG ANDELER (EIERANDEL I KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE (KLP)) 15 og , ,00 Kap 2.1 SUM OMLØPSMIDLER , , * MVA - NY KOMPENSASJONORDNING , , * KORTSIKTIGE FORDRINGER, KUNDER , , til ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER , , KONTANTKASSE , , BANKKONTO , , BANKKONTO 8160, NY OCR , , BANKKONTO , DOM SOMMERÅPENT , , BANKKONTO , SK.TR , , BANKKONTO KLP-BANKEN ,00 0, BANKKONTO GRAVFOND og , , BANKKONTO FELLESFOND og , ,00 SUM EIENDELER , ,48 EGENKAPITAL OG GJELD KAP2.5 EGENKAPITAL , , HINNA KIRKES STIFTELSE ,35 0, GRAVSTELL, BUNDET FOND 13 og , , GRAVFOND, FELLES (ALLMENN FORSKJØNNELSE) 13 og , ,00 DISPOSISJONSFOND STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD 5 og , , AVSETNINGER SOMMERÅPEN DOMKIRKE ,90 0, HUNDVÅG KIRKE, MUR RUNDT KIRKEN ,00 0, MADLAMARK KIRKE - TAKTEKKING ,00 0, VARDEN KIRKE - SKIFTE VINDUER ,00 0, EGENANDELSFOND VED FORSIKRINGSOPPGJØR 5 og , , AVSETNING KOMPETASNEUTVIKLING GRAVLUND 5 og , , AVSETN. TIL PER. ETTERSYN 5 OG 10 ÅR, OVNEN ,61 0, BRANNSIKRINGSTILTAK - SØPPELHÅNDTERING 5 og , , LYDANLEGG KIRKER, UTSKIFTNING 5 og , , AVSETNING NY SALMEBOK og 6 0, , KIRKEMUSIKALSK MYLDRING 5 og ,00 0, ONSDAGSKONSERTER, HETLANDKIRKA 5 og , , REHABILITERING DOMKIRKEN STAT/KOMUNE 5 og , ,55 Side 33 av 62

34 Sak 25/ TROSOPPLÆRINGSPROSJEKT ST. PETRI 5 og , , VEDLIKEHOLDSFOND FLYGEL I ST. PETRI 5 og , , MADLAMARK KIRKE - TAKTEKKING 5 og 6 0, , STOKKA KIRKE - AVSETNING TAKTEKKING 5 og 6 0,00 0, VARDEN KIRKE - SKIFTE VINDUER 5 og 6 0, , TROSOPPLÆRINGSPROSJEKT GAUSEL 5 og , , ORGELFESTIVALEN - "FONDSKONTOEN" 5 og , , FELLESDIAKONALT ARBEID - SORG 5 og , , FELLESDIAKONALT ARBEID - ALTERNATIVMESSEN 5 og 6 0, , FELLESDIAKONALT ARBEID - SAMLIV , PROSJEKT TRYKKVANN/VANNPOSTER GRAVLUND 5 og , , NYTT URNEFELT EIGANES 5 og 6 0,00 0, UTBEDRING NY VEI EIGANES 5 og 6 0,00 0, NYE URNEFELT OG KISTEGRAVER TJENSVOLL ,00 0, AVSETNING TIL UTSMYKNING LAGÅRD KAPELL 5 og 6 0, , AVSETN. TIL PER. ETTERSYN 5 OG 10 ÅR, OVNEN 5 og 6 0, , DRENERING KISTEGRAVFELT, HINNA , AVSETN. TIL OPPARBEIDING DEPOTPLASS HINNA GRL 5 og , , TROSOPPLÆRING SAA-FELLES SKF 5 og , , * REGNSKAPSMESSIG MINDREFORBRUK DRIFT , , * UDEKKET I INVESTERINGSREGNSKAPET , , KAPITALKONTO , ,25 GJELD , ,26 KAP 2.4 LANGSIKTIG GJELD 0,00 0,00 KAP 2.3 KORTSIKTIG GJELD , , SKATTETREKK , ,75 MVA RELATERT KORTSIKTIG GJELD ( og ) , , SKYLDIGE FERIEPENGER , , SKYLDIG ARB.G.AVGIFT AV FERIEPENGER , , ARBEIDSGIVERAVGIFT/FOLKETR , , LEVERANDØRGJELD, UNIQUE , , PENSJONSAVGIFT 0,00 0, INTERIMSKONTO KORTS. GJELD 0,00 0, HJELPEKONTO OPPGJØR NAV/SJUKEPENGER/FP 0, ,00 235* - 239* ANNEN KORTSIKTIG GJELD , ,97 SUM GJELD OG EGENKAPITAL , ,48 Side 34 av 62

35 REGNSKAPSOVERSIKT FOR GRAVFOND 2013 INNTEKTER OG UTGIFTER FORDELT PÅ HOVEDPOSTNIVÅ Sak 25/14 Utg./ Regnskap Budsjett Forbr. Regnskap Tekst Note Inntekt i % 2012 Hovedpost 0, lønn inkl. sosiale kostnader Utgift 0,00 0,00 0,00 Hovedpost 1, Utstyr og vedlikehold Utgift ,00 0, ,00 Hovedpost 2, Andre driftsutgifter Utgift 4 500,00 0, ,00 Hovedpost 3, Overføringsutgifter 13 Utgift ,00 0, ,00 Hovedpost 5, Avsatt til fond Utgift ,00 0, ,00 Hovedpost 7, Overføringsinntekter Inntekt ,00 0, ,00 Hovedpost 9, Renteinntekter Inntekt , ,00 Hovedpost 9, Bruk av fond ,00 0, ,00 Sum (Resultat) 0,00 0,00 0,00 BALANSEREGNSKAP FOR GRAVFOND 2013 EIENDELER : Endr Note 31-des des Bankkonto, gravfond, , , ,00 Bankkonto, fellesfond, , , ,00 Bankkonto, interrimskto 0,00 0,00 0,00 Kortsiktige fordringer 0,00 0,00 0,00 Sum eiendeler , , ,00 GJELD: Interrimskonto kortsiktig gjeld 0,00 0,00 0,00 Sum gjeld 0,00 0,00 0,00 EGENKAPITAL : Gravfond , , ,00 Fellesfondet , , ,00 Sum egenkapital , , ,00 Sum gjeld og egenkapital , , ,00 Side 35 av 62

36 NOTER TIL STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅDS REGNSKAP ÅR 2013 : Sak 25/14 Her gis enkelte tilleggskommentarer (i form av noter) til regnskapet for Dette vil i hovedsak knytte seg til forhold hvor beløpets størrelse eller andre forhold tilsier at informasjonen kan være viktig for forståelsen av regnskapstallene. Detaljert regnskap for virksomheten vil kunne utleveres på anmodning. Innledende kommentarer Avskrivninger skal etter forskriftene innarbeides i driftsregnskapet, og ikke bare synliggjøres i balanseregnskapet. Avskrivninger skal ikke ha resultateffekt i et regnskap ført etter kommunale regnskapsprinsipper, og en vil derfor finne en motpost til avskrivningene som eliminerer resultateffekten. Dette skyldes at anleggsmidlene utgiftsføres ved anskaffelsen, og følgelig ville avskrivninger med resultateffekt samlet sett gitt dobbel resultateffekt ved avskrivningsperiodens utløp. Regnskapsprinsipper: Regnskapet føres etter anordningsprinsippet. Det betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapsåret avsluttes. Regnskapet skal videre føres etter bruttoprinsippet. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. Dette gjelder også for de interne finansieringstransaksjonene. Det skal altså ikke gjøres fradrag for tilhørende inntekter til utgiftene, og heller ikke skal inntektene fremstå med fradrag for eventuelle tilhørende utgifter. Note 1: Inntekter For år 2013 er inntekter i tilknytning til sykepengerefusjoner, samt refusjoner i forbindelse med svangerskapspermisjoner samlet sett ca. kr høyere enn budsjettert. Forutsigbarheten knyttet til sykepengerefusjoner er naturlig nok ikke lett, men erfaringstall fra flere år tilbake i tid viser at vi vanligvis ender opp med sjukepengerefusjoner på omkring kr og høyere. Momskompensasjonen ligger omtrent på nivå med budsjettert. For 2013 er merinntekter på brukerbetaling, avgifter, salgs- og leieinntekter på i overkant av 1 mill. i forhold til budsjettert. Et vesentlig bidrag kan tilskrives høyere inntekter på feste avgift en budsjettert. Merinntekter knyttet til utleie ved vielser og konserter, vil ha sin naturlige motpost i merutgifter knyttet til bygningsmasse og ansatte (kostnader til lønn, renhold og energi osv). Merinntektene er naturlig nok en viktig faktor i inndekking av de merutgifter virksomheten har hatt på kjøp av varer og tjenester i I den anledning er det naturlig å peke på at vi de siste 6 år kun har fått delvis kompensert for prisvekst i våre tilskudd fra kommunen i budsjettet for 2014 (1%). Statlige og kommunale tilskudd er i all hovedsak i overensstemmelse med budsjett. Note 2: Tilskudd fra staten Statlige tilskudd er i 2013 på omkring kr Størstedelen er tilskudd til trosopplæring, med ca. kr Tilskuddene for 2013 gjelder både Ytre Stavanger prosti samt Domprostiet som fikk tildeling fra Tilskudd til stillinger som kateket og diakon utgjorde samlet ca. kr , noe som er en nedgang på ca Nedgangen skyldes perioder med ledighet i stilling, noe Bispedømmerådet justerer for i sine tildelinger. Dette er tilskudd som er rimelig forutsigbare og som har sine helt klare formål. Note 3: Utgifter På utgiftssiden er forskjell mellom budsjett og regnskap på lønn (hovedpost 0) på omlag kr. 1,2 mill i mindreforbruk. Dette utgjør ikke mer enn ca. 1,7% av lønnsbudsjettet og er slik sett et relativt lite avvik. Går en litt dypere inn i tallene vil en finne vikarutgifter som er ca. kr høyere enn budsjettert, samtidig som lønn fast ansatte er ca kr lavere enn budsjettert. Dette er jo en høyst naturlig sammenheng, og medvirkende til det mindreforbruket som ble nevnt innledningsvis. Videre er det tilbakeført midler fra premiereserven i KLP til delvis dekning av 3. kvartals faktura for pensjonspremie. Dette er helt i tråd med hvordan KLP håndterer premiereservekontoen, og reduserer årets samlede pensjonskostnader med ca kr. Side 36 av 62

37 Sak 25/ , noe som gjenspeiles i differansen mellom budsjettert pensjonspremie på kr. 4,96 mill mot regnskapsført 4,19 mill. Ved sjukepermisjon eller foreldrepermisjon mottar den ansatte sin ordinære lønn fra arbeidsgiver, mens de økte lønnsutgifter til vikar i hovedsak dekkes inn av sjukepengerefusjoner. For kjøp av varer og tjenester (hovedpost 1 og 2) er merforbruket på 3,2 % (kr. 0,84 mill). Det er her viktig å gjøre oppmerksom på at vi de siste 6 år kun i 2014 har fått delvis kompensert for prisvekst i tilskuddene fra kommunen, med 1%. Virksomhetens merforbruk må sees i sammenheng med merinntekter kommentert foran, samt samlet mindreforbruk på lønn. Virksomheten har gjennom merinntekter fra avgifter, leieinntekter, merinntekter fra refusjoner NAV, mindreutgifter til pensjonskostnader samlet sett et driftsresultat på ca. kr. 1.mill. Det er foretatt avsetninger i henhold til vedtak i fellesrådet i sak 45/13 i møte 18/ Vi har i flere år hatt en situasjon hvor driftsutgiftsnivået har blitt dekket inn ved merinntekter fra salg og leie av tjeneseter, samt ved at sjukepengerefusjoner har vist seg å bli høyere enn forutsatt. Dette er ikke en ideell situasjon, men har så langt medført at vi har sluppet å måtte innføre begrensninger i innkjøp (ved såkalt innkjøpsstopp) også i Våre tilskudd fra kommunen er ikke prisjustert i mer en ett av de siste seks år. Det er en vesentlig faktor når en skal forklare de overskridelser som vi ser på kjøp av varer og tjenester. Vår virksomhet har bl.a. en stor andel utgifter knyttet til drivstoff og vedlikehold av kjøretøy og maskiner, en utgift som har hatt prisstigning langt utover de 0% driftstilskuddet for varer og tjenester er justert med. Videre har prisstigningen i samfunnet generelt økt for de fleste varer og tjenester vår virksomhet gjør seg nytte av. Denne prisstigning skjer i ulik grad og styrke, men i særdeleshet gjelder dette på håndverkstjenester, og bygningsrelaterte varer. For året 2013 er kostnadene til elektrisitet omkring kr høyere enn for 2012, og kr høyere enn budsjett for Dette viser med tydelighet behovet for alltid å ha fokus på energiutgiftene. Kostnader til annonser ( i hovedsak gudstjeneste- og stillingsannonser) utgjør for året 2013 kr , en økning på hele 25%. I forhold til budsjett på kr utgjør merforbruket hele 105%. Dette har blant annet sin forklaring i mange ansettelser gjennom Det vil alltid være varierende grad av mer- og mindreforbruk på ulike typer varer og tjenester, men her er gitt noen eksempler som i kroner er av en viss betydning. Det at vi igjen gjennom ulike elementer på utgifts- og inntektssiden får et resultat som samlet for drift- og investering er rimelig nær balanse, må ikke hindre oss i å sette søkelys på den ubalanse flere års manglende prisjustering har ført til. Vi vil i vårt forslag til driftsbudsjett for 2015 fortsette å kommunisere behovet for kompensasjon for prisstigning. For regnskapsåret 2014, er det innvilget en prisjustering på 1%, noe som er første justering på seks år. Note 4: Renteinntekter og renteutgifter Virksomheten har i 2013 budsjettert med kr i renteinntekter. Rentenivået gjennom 2013 har vært omtrent på nivå med/tidvis noe høyere enn i 2012, og vi har i år en renteinntekt på kr som er til dels betydelig høyere enn fjorårets Dette skyldes i hovedsak to forhold. Det ene er tilskudd fra kommunen til store prosjekt på gravlund, hvor midlene har vært innestående på konto store deler av året. Vider har vi plassert kr i KLP bank til en rente som er høyere enn rentesatsen vi på brukskonto i Danske Bank. I KLP bank er betingelsen at man ikke har anledning til å ha høyere innskudd en kr til denne gunstige rente. Vi mottar kommunale tilskudd forskuddsvis hver fjerde måned ihht avtale. Dette forhold bidrar til et gjennomsnittlig høyere innestående beløp på vår bankkonto enn om vi hadde mottatt månedlige tilskudd. Virksomheten vår er med nevnte tilskuddsordning tjent med et høyt rentenivå. For 2014 ser det ut til å bli et stabilt lavt rentenivå, uten signaler som gir forventning til økning i renteinntektene for inneværende år. Side 37 av 62

38 Sak 25/14 Note 5: Bruk av bundet drifts- og investeringsfond Bruk av bundet drifts- og investeringsfond kr består av følgende: Bruk av bundet driftsfond til Stavanger domkirke/bispekapellet: kr Bruk av bundet driftsfond kirkemusikalsk myldring kr Bruk av bundet Trosopplæringsprosjekt SAA-Felles (YSP) kr Bruk av bundet driftsfond Trosopplæringsprosjekt SAA Hinna kr Bruk av bundet driftsfond, avsetning til onsdagskonsertene kr Bruk av bundet driftsfond, avsetning til orgelfestivalen kr Bruk av bundet driftsfond, avsetning til orgel i sentrum kr Bruk av bundet driftsfond, til vedlikehold av kremasjonsovn kr Bruk av bundet driftsfond vedr depotplass Hinna gravlund kr Bruk av bundet driftsfond, løst opp avsetningen til utsmykning Lagård kr Bruk av bundet driftsfond til Salmebøker 2013 kr Sum : kr Note 6: Avsetning til bundet drifts-, og investeringsfond Avsetning til bundet drifts- og investeringsfond kr består av følgende: Avsatt tilskudd til rehabilitering Stvgr. Domkirke: kr Avsatt avviklingsbeløp Hinna kirkes stiftelse kr Avsatt til kirkekulturell myldring kr Avsatt Trosopplæringsprosjekt SAA-Felles (YSP) kr Avsatt Trosopplæringsprosjekt SAA-Domkirken (DP) kr Avsatt Trosopplæringsprosjekt SAA-St. Petri (DP) (gml prosjekt) kr Avsatt Trosopplæringsprosjekt SAA-St. Petri (DP) kr Avsatt Trosopplæringsprosjekt SAA-Bekkefaret (DP) kr Avsatt Trosopplæringsprosjekt SAA-Hinna (YSP) kr Avsatt Trosopplæringsprosjekt SAA-Hundvåg (YSP) kr Avsatt Trosopplæringsprosjekt SAA-Tasta (YSP) kr Avsatt Trosopplæringsprosjekt SAA-Hafrsfjord (YSP) kr Avsatt Trosopplæringsprosjekt SAA-Stokka (DP) kr Avsatt Trosopplæringsprosjekt SAA-Varden (DP) kr Avsatt Trosopplæringsprosjekt SAA-Gausel (YSP) kr Avsatt midler fellesdiakonalt arbeid-samliv kr Avsatt midler fellesdiakonalt arbeid-alternativmesse kr Avsatt midler fellesdiakonalt arbeid-sorggrupper kr Avsatt resultat Orgelfestivalen 2012 kr Sum : kr Note 5: Bruk av ubundet fond Bruk av ubundet fond kr. 0,00 består av følgende: (Her vil fra neste år bruk av fond til periodisk vedlikehold kremasjonsovn komme fondet er omklassifisert i balansen fra 2014) Brukt av egne avsetninger f eks gjennom vedtak i fellesrådet kr. 0 Sum: kr. 0 Note 6: Avsetning til ubundet fond Avsetning til ubundet fond kr består av følgende: Avsatt til intervallvedlikehold - kremasjonsovn kr Side 38 av 62

39 Sak 25/14 Avsatt - Resultat sommeråpen domkirke kr Avsatt - Kompetanseutvikling gravlund kr Avsatt - ihht vedtak FR 45/13 - Utbedring tak Madlamark kirke kr Avsatt - ihht vedtak FR 45/13 - Utbedring mur Hundvåg kirke kr Avsatt - ihht vedtak FR 45/13 - Skifte vinduer Varden kirke kr Avsatt positivt resultat i driftsregnskapet 2012 kr Sum : kr Side 39 av 62

40 Til note 5 og 6 : (Tabellarisk oversikt avsetning til, og bruk av fond) Bundne fond Sak 25/14 Fond pr. Avsetninger Bruk av fond Fond pr Bundet driftsfond, Rehab. Stavanger Domkirke, midler , , , ,00 fra kommune og stat. Oppgjør - Hinna kirkes stiftelse 0, ,00 0, ,00 Trosopplæringsprosjekt, Gausel menighet ,00 0,00 0, ,00 Trosopplæringsprosjekt, St. Petri menighet , ,00 0, ,00 Trosopplæringsprosjekt SAA-Felles (YSP) , , , ,00 Trosopplæringsprosjekt SAA-Domkirken (DP) 0, ,00 0, ,00 Trosopplæringsprosj SAA-St.Petri (Ny Ordn) , ,00 0, ,00 Trosopplæringsprosjekt SAA-Bekkefaret (DP) 0, ,00 0, ,00 Trosopplæringsprosjekt SAA-Hinna (YSP) , , , ,00 Trosopplæringsprosjekt SAA-Hundvåg (DP) 0, ,00 0, ,00 Trosopplæringsprosjekt SAA-Tasta (YSP) 0, ,00 0, ,00 Trosopplæringsprosjekt SAA-Madlamark (YSP) 0,00 0,00 0,00 0,00 Trosopplæringsprosjekt SAA-Hafrsfjord (YSP) , ,00 0, ,00 Trosopplæringsprosjekt SAA-Stokka (DP) 0, ,00 0, ,00 Trosopplæringsprosjekt SAA-Varden (DP) 0, ,00 0, ,00 Trosopplæringsprosjekt SAA-Gausel (YSP) 2 289, ,00 0, ,00 Trosopplæringsprosj SAA-Vardeneset (YSP) 750,00 0,00 0,00 750,00 Brannsikkerhetsprosjekt ,00 0,00 0, ,00 Kirkemusikalsk mylding (Kultur) 0, , , ,00 Onsdagskonserter i Frue kirke ,00 0, , ,00 Vedlikeholdsfond, Stainway flygel ,00 0,00 0, ,00 Lydanlegg kirker. Utskiftning ,00 0,00 0, ,00 Prosjekt trykkvann/vannposter gravlund ,00 0,00 0, ,00 Avs gave til utsmykning Lagård Kapell 6 081,00 0, ,00 0,00 Orgelfestivalen , , , ,00 Fellesdiakonalt arbeid - Sorgarbeid , ,00 0, ,00 Fellesdiakonalt arbeid - Alternativmessen , ,00 0,00 0,00 Fellesdiakonalt arbeid - Samliv 0, ,00 0, ,00 Depotplass Hinna gravlund ,00 0, , ,00 Avsatt til ny salmebok i ,00 0, ,00 0,00 Nye urnefelt og kistegraver på Tjensvoll 0, ,00 0, ,00 Drenering kistegravfelt, Hinna 0, , ,00 Total , , , ,00 Side 40 av 62

41 Sak 25/14 Ubundne fond Fond pr. Avsetninger Bruk av fond Fond pr Disposisjonsfond, Stavanger kirkelige fellesråd , , , ,00 Avsetninger Sommeråpen Domkirke 0, ,00 0, ,00 Hundvåg kirke, mur rundt eiendommen 0, ,00 0, ,00 Madlamark kirke, utbedring tak , ,00 0, ,00 Varden kirke, Skifte vinduer , ,00 0, ,00 Egenandelsfond ved forsikringsskader ,00 0,00 0, ,00 Kompetanseutviklingsfond, gravlund 6 000, ,00 0, ,00 Avsetning til 5 og 10 års vedl hold kremasjonsovn , , , ,00 Total , , , ,00 Note 7: Kortsiktige fordringer, kunder (kto , 11 og 12) Beløpet for kundefordringer pr på omkring kr er i all hovedsak knyttet til gravferdsvirksomheten (festeavgifter, kremasjonsavgift med mer). Pr er kundefordringer med forfallstidspunkt fra før ca. kr ,-. Vi har allerede en delkredereavsetning på kr Det er derfor solid dekning for fordringen på dersom vi ikke skulle få inn beløpet. Det foretas fortløpende vurderinger av hvorvidt fordringene bør avskrives eller om ytterligere inndrivingsarbeid skal gjennomføres. Note 8: Andre kortsiktige fordringer Av et totalbeløp på ca. kr utgjør størstedelen menigheters andel strøm kr , interrimskonti sjukepengerefusjoner ca. kr , kr vedr kunstforeningen, div tilskudd/refusjoner for 2013 som mottas i 2014, ca. kr Ved utløpet av mai gjenstår fordringen vedrørende tilskudd fra Norsk Kulturråd til Orgelfestivalen på kr , og kr vedr kunstforeningen som gjelder tilskudd verneverdige graver. Alle fordringene ansees å være sikre. Note 9: Aktivert utstyr, maskiner og transportmidler Vi har i 2013 anskaffet følgende utstyr, maskiner og transportmidler som har en verdi og forventet levetid som tilfredsstiller regnskapsforskriftenes krav til aktivering (inkl. mva.) og avskrivning i balanseregnskapet: Oppgradering av trådløse sender til lydanleggene, (endr. frekvens) kr Lydanlegg, Hundvåg kirke kr Lydanlegg, Tasta kirke kr Minigraver, Eiganes gravlund kr Hjullaster, Lagård gravlund kr SUM: kr Avskrivning av nye og tidligere anskaffelser skjer i forhold til følgende avskrivningssatser; Maskiner, transportmidler, inventar og utstyr avskrives over 10 år, (10 % pr. år.), eller 5 år (20% pr år) (Det foretas en konkret vurdering hvor inventar og utstyr med kortere forventet levetid plasseres i en gruppe med kortere avskrivningstid). Datautstyr avskrives over 3 år, 33,33 % pr. år. (Se for øvrig etterfølgende talloppstilling) Side 41 av 62

42 Sak 25/ MASKINER OG UTSTYR OG INV. TOTALT TRANSPORTMIDLER) (5 ÅRS AVSKRIVN.) ANSKAFFELSESKOSTNAD , , ,00 TILGANG i år(spesifisert i tekst) , , ,00 AVGANG, TAP/GEVINST 0,00 0,00 0,00 NEDSKRIVNING, AKKUMULERT , , ,00 AVSKRIVNING BOKFØRT VERDI (før avskrivn.) , , ,00 ÅRETS ORD. AVSKRIVNING , , ,00 BOKFØRT VERDI , , ,00 Note 10: Aktiverte anleggsmidler/eiendeler Bygninger og anlegg har fram til 1997 vært aktivert i Stavanger kommunes balanse. De bygninger og anlegg som Stavanger kommune hadde aktivert i sitt regnskap er tatt inn i Stavanger kirkelige fellesråds balanse f.o.m Avskrivninger i år 2013 er gjennomført etter samme prinsipp som tidligere er benyttet. Nye bygg innarbeides i balanseregnskapet med den verdi som fremkommer ved oppgjør av byggeregnskap. Fra regnskapsåret 2007 har vi tatt inn i balanseregnskapet anlegg under oppføring. Dette er gjort etter rundskriv fra kirkedepartementet av nov Prosjektene samles på en balansepost med navnet anlegg under oppføring, og vil ved ferdig prosjektregnskap overføres til en egen balansepost i regnskapet. Anlegg under oppføring avskrives ikke før prosjektregnskap for ferdigstillelse foreligger. Bygningsmassen til Stavanger kirkelige fellesråd avskrives over 80 år. 1,25% pr. år GRAVLUNDER (og andre ikke avskrivbare tomter) ØVRIGE ANLEGGSMIDLER TOTALT ANSKAFFELSESKOSTNAD , , ,00 TILGANG (spesifisert i tekst) 0, , ,00 AVGANG, TAP/GEVINST 0,00 0,00 0,00 NEDSKRIVNING, 0, , ,75 AKKUMULERT AVSKRIVNING BOKFØRT VERDI (inkl , , ,25 tilgang år 2013) ÅRETS ORD. AVSKRIVNING 0, , ,25 BOKFØRT VERDI , , ,00 Side 42 av 62

43 Sak 25/14 Anlegg under oppføring bestod for 2009 av: 1. St. Petri kirke: kr St. Johannes kirke kr Krematoriet ny ovn / ombygging / utbygging kr Hundvåg gravlund utvidelse (ferdig 07 men ventet på sluttregnskap) kr Hundvåg gravlund ny driftsbygning kr Tjensvoll gravlund ny driftsbygning kr Jåtten gravlund kr Eiganes urnelund kr Eiganes Depot kr Hundvåg kapell kr Hinna kirke rehabilitering kr Orgel St. Johannes kirke kr Kontorer Hundvåg kirke kr Sum : kr Anlegg under oppføring bestod for 2010 av: 1. St. Petri kirke: kr St. Petri kirke: (Overført til vår balanse) - kr St. Johannes kirke kr Krematoriet ny ovn / ombygging / utbygging kr Hundvåg gravlund utvidelse (overført til vår balanse) - kr Hundvåg gravlund ny driftsbygning kr Tjensvoll gravlund ny driftsbygning kr Hundvåg kapell kr Hundvåg kapell: (overført til vår balanse) - kr Hinna kirke rehabilitering kr Frue kirke (Hetlandskirka) kr Orgel St. Johannes kirke kr Kontorer Hundvåg kirke (overført til vår balanse) - kr Sum : - kr Anlegg under oppføring bestod for 2011 av: 1. Jåttå gravlund, driftsbygning: kr St. Johannes kirke: kr St. Johannes kirke: (Overført til vår balanse) kr Krematoriet ny ovn / ombygging / utbygging kr Krematoriet ny ovn: (Overført til vår balanse) kr Hundvåg gravlund ny driftsbygning kr Hundvåg gravl ny dr.bygn. (Overført til vår balanse) kr Tjensvoll gravlund ny driftsbygning kr Tjensvoll grav ny dr.bygn. (Overført til vår balanse) kr Hinna kirke rehabilitering kr Frue kirke (Hetlandskirka) kr Orgel St. Johannes kirke kr Orgel St. Johannes kirke (Overført til vår balanse) kr Stavanger Domkirkes orgel, reparasjon: kr Stavanger Domkirke, Søndre tårn, restaurering: kr Revheim kirke, rehabilitering: kr Sum : - kr Side 43 av 62

44 Sak 25/14 Anlegg under oppføring bestod for 2012 av: 1. Hinna kirke rehabilitering kr Stavanger Domkirke, Søndre tårn, restaurering kr Domkirken, Søndre tårn, (overf. Til vår balanse) kr Jåtten gravlund, ny driftsbygning kr Jåtten gravlund, Driftsbygn (Overf. til vår balanse) kr Frue kirke (Hetlandskirka) trinn 1 kr Frue kirke (Hetlandsk.) tr. 1 (Overf. Til vår balanse) kr Frue kirke (Hetlandskirka), trinn 2 kr Stavanger Domkirkes orgel, reparasjon: kr Revheim kirke, rehabilitering: kr Sum : - kr Anlegg under oppføring bestod for 2013 av: 1. Hinna kirke rehabilitering kr Frue kirke (Hetlandskirka), trinn 2 kr Stavanger Domkirkes orgel, reparasjon: kr Revheim kirke, rehabilitering: kr Sum : kr Note 11: Kapitalkonto. (jfr. opplysninger under note 9 og 10) Kapitalkonto pr ,25 Tilgang Egenkap krav KLP (Andeler) ,00 Tilgang biler/maskiner/utstyr/inventar (aktiverbart) ,00 Tilgang nybygg, Garasje Eiganes gravlund ,00 Tilgang anlegg under oppføring i ,00 Avskrivninger ,25 Kapitalkonto pr ,00 Note 12: Kapitalregnskap/Investeringsregnskap 2012 Kapitalregnskapet gir oversikt over hvilke investeringer som er gjort. Det er et krav at anskaffelser av maskiner/utstyr/bygninger/ (anleggsmidler) til en verdi av kr eller mer, og med en forventet levetid på minimum 3 år føres i kapitalregnskapet og aktiveres. Ingen byggeprosjekter/anlegg fikk avsluttet sitt byggeregnskap fra Stavanger kommune i Det er byggeregnskap fra Stavanger kommune som danner grunnlaget for hvilket beløp som skal aktiveres i Stavanger kirkelige fellesråds balanseregnskap, noe som er nærmere redegjort for både i tekst og tabelloppstilling foran. Nye garasjer på Eiganes gravlund er oppført uten at prosjektet har gått via Stavanger Eiendoms prosjektavdeling. Investeringer i nye maskiner og utstyr ved gravlundene som oppfyller kravene for å defineres som investering, er innarbeidet i kapitalregnskapet (jfr. note 9 foran). I kapitalregnskapet for 2013 er det et merforbruk, som vil bli foreslått inndekket gjennom det mindreforbruk en har hatt i driftsregnskapet samme år. Det er kjøpt inn hjullaster til Lagård gravlund og minigraver til Eiganes gravlund, som i sum utgjør ca. kr (ex mva). Det representerer mer enn maskinbudsjett i kapitalregnskapet, og utgjør sammen med årlig Side 44 av 62

45 Sak 25/14 kapitalinnskudd til KLP, som i år utgjorde ca , utgjør hovedforklaringen på merforbruket på investeringsregnskapet for 2013, stort ca. kr Resultatet påvirkes også av andre størrelser som inntekter fra salg av utrangert utstyr. Det er gjort innkjøp av lydutstyr, samt oppgradering av lydutstyr som er ført i investeringsregnskapet. Gjennom budsjettendringsvedtak er det overført midler fra driftsbudsjettet. For regnskapsåret 2013 er det overført 80% av momskompensasjonen knyttet til investeringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Dette er en overgangsordning hvor det fra 2015 vil være 100% inntektsføring av momskompensasjon av investeringer i investeringsregnskapet. Beløpet for 2013 utgjorde kr Note 13: Regnskap for gravfond Stavanger kirkelige fellesråd har inngått avtale om stell av graver for personer som av forskjellige grunner måtte ønske å kjøpe denne tjenesten. Regnskap for det arbeid som utføres i og av virksomheten vil en kunne finne i fellesrådets ordinære regnskap under formål 1500 (Gravfond). Gravlundssystemet Ecclesia brukes til å holde kontroll med hvilke avtaler som gjelder og hvor omfattende stell som er avtalt. Ved fakturering foretas filoverføring fra gravlundssystemet til kommunens faktureringssystem slik at oppfølging av fakturaene skjer i et velprøvd og sikkert system. Det er fra år 2000 bestemt at det skal føres ett regnskap for de samlede gravfondsmidler, og ikke bare det detaljerte regnskap over det enkelte fond som gjøres i gravlundssystemet. Betalingen for stell belastes en gang pr. år og utgjorde for år 2013 i underkant av kr Fondets samlede avkastning fordeles forholdsmessig mellom gravfondene, basert på hva som har vært innestående på det enkelte fond gjennom året. Fra og med regnskapsåret 2010, er innestående på konti for gravstell innarbeidet i fellesrådets ordinære balanse, i tillegg til den separate talloppstilling som utarbeides for gravstell/gravfond. Beløpene er tatt med under eiendeler/bankinnskudd, med motpost under bundne fond på egenkapitalsiden av balanseregnskapet. For regnskapsåret 2013 utgjør konto for gravstell, kr , mens konto for allmenn forskjønnelse av gravlundene (fellesfondet se note 14) utgjør kr Note 14: Regnskap for gravfond, fellesfondet Når en stellavtale går ut vil eventuelle restbeløp tilfalle fellesfondet. Forvaltningen av fellesfondet er beskrevet i bestemmelsene som gjelder for gravstellsavtaler. Midlene skal gå til prosjekter innenfor gravlundssektoren, som f. eks tiltak til forskjønnelse av fellesområdene ved byens gravlunder. Note 15: Pensjonsforpliktelser Stavanger kirkelige fellesråds pensjonsforpliktelser er dekket gjennom forsikring i Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Premien dekkes ved trekk i ansattes lønn tilsvarende 2% av brutto lønn. Resterende premie belastes arbeidsgiver. Premien for 2013 er i sin helhet utgiftsført med kr Vår virksomhet er inne i KLP s utjevningsordning for AFP år og for AFP år. Noe som gir sikkerhet mot uventede ekstra pensjonskostnader dersom antall AFP pensjonister skulle øke. Vår virksomhets beregnede andel av KLP s forsikringsfond (fellesrådets pensjonsforpliktelser) utgjør pr kr Øvrige tall knyttet til KLP for 2013 er hentet fra noteopplysninger fra KLP pr. januar Side 45 av 62

46 Sak 25/14 Note 16: Eierandel i Kommunal landspensjonskasse (KLP) Det ble i 2013 innkrevd egenkapitaltilskudd fra KLP. Egenkapitaltilskuddet var på kr som også er lagt til verdien i balanseregnskapet pr Vår virksomhets samlede verdi av egenkapitalinnskudd verdsatt til anskaffelseskost, utgjør pr kr Den beregnede egenkapitalandel etter KLP s vedtekter utgjør kr Side 46 av 62

47 Sak 26 / 14 REFERATSAK: MØTEPROTOKOLL FRA MØTE I SK-ADMU Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler SIT- 14/ /14 Svein Inge Thorstvedt, Forslag til vedtak: Møteprotokoll fra møte i administrasjonsutvalget tas til orientering. Saken gjelder: Protokoll fra utvalgsmøte Sakens behandling: Sak nr.: Møtedato: Fellesrådet / Vedlegg: Møteprotokoll fra møte i administrasjonsutvalget Svein Inge Thorstvedt Side 47 av 62

48 Sak 26/14 Den norske kirke Stavanger kirkelige fellesråd Kirkevergen Møteprotokoll Administrasjonsutvalg Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler / / Svein Inge Thorstvedt, Møtested: Kirkevergekontoret, Klubbgt. 6 Møtedato: Tid: 0900 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Arne Kristian Espedal, Kristin Torp, Lars Magne Aksnes, Anne Jordheim, Kari Wathne Motland, Jan Arild Lunde Per Andreassen Atle Johansen Svein Inge Thorstvedt Innkalling: Merknader: Behandlede saker: Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/14 14/461 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE 11/14 14/461 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA MØTE I ADMU /14 14/462 REKRUTTERING KANTOR MADLAMARK 13/14 14/461 EVENTUELT Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Arne Kristian Espedal Leder Svein Inge Thorstvedt Kirkeverge Side 48 av 62

49 Sak 26/14 10/14 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Forslag til vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes 11/14 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA MØTE I ADMU Forslag til vedtak: Møteprotokoll fra møte i administrasjonsutvalget godkjennes Behandling: Saksdokumenter Saksfremlegg fra administrasjonen Møteprotokoll fra møte i administrasjonsutvalget Vedtak: Møteprotokoll fra møte i administrasjonsutvalget godkjennes 12/14 REKRUTTERING KANTOR MADLAMARK Forslag til vedtak: Gethin Davis-Jones tilsettes som kantor i Madlamark menighet. Dersom Gethin Davis-Jones takker nei, innkalles flere søkere fra søkerlisten til intervju. Behandling: Saksdokumenter Saksfremlegg fra administrasjonen Utvidet søkerliste Uttalelser Ved starten av behandling av saken ble det lagt frem epost fra Gro Årsvoll datert kl som sier at hun trekker sin oppsigelse med ønske om å fortsette i stillingen som kantor i Madlamark. Kirkevergen refererte brev av fra særskilte forhandlinger for å beholde arbeidskraft. Kirkevergen er gjort kjent med at Madlamark menighetsråd ut over dette har tilbudt en bonus på kr per år. Administrasjonsutvalget er urolig for fremgangsmåten til Madlamark menighetsråd. Det er fellesrådet som har ansvar for tilsettinger og lønnsforhold og er forpliktet på de tariffavtaler som gjelder for KA-området. Eksterne godtgjørelser og lønn ut over fellesrådets plikter og vedtak vil ikke kunne påvirke fellesrådets lønnsarbeid. Vedtak: Administrasjonsutvalget er blitt forelagt epost fra Gro Årsvoll med tilbaketrekking av oppsigelse. Tilbaketrekkingen av oppsigelsen aksepteres og Årsvoll fortsetter i sin stilling. Side 49 av 62

50 Sak 26/14 De lønnsbetingelser som er tilbudt i brev av fastholdes. Det forutsettes at stillingsvolumet på 100% stilling står fast. Enstemmig vedtak 13/14 EVENTUELT Forslag til vedtak: Intet forslag til vedtak Behandling: Ingen saker foreslått. Vedtak: Side 50 av 62

51 Sak 27 / 14 REFERATSAK: MØTEPROTOKOLL FRA MØTE I SK-DU Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler SIT- 14/ /14 Svein Inge Thorstvedt, Forslag til vedtak: Møteprotokoll fra møte i Domkirkeutvalget tas til orientering. Saken gjelder: Møteprotokoll fra utvalg Sakens behandling: Sak nr.: Møtedato: Fellesrådet / Vedlegg: Møteprotokoll fra møte i Domkirkeutvalget Svein Inge Thorstvedt Side 51 av 62

52 Sak 27/14 Den norske kirke Stavanger kirkelige fellesråd Kirkevergen Møteprotokoll Domkirkeutvalg Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler / / Svein Inge Thorstvedt, Møtested: Kirkevergekontoret, Klubbgt 3 Møtedato: Tid: 13:30 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Sveinung Espedal, Magne Olav Bergesen, Britta Goldberg, Kristian Utkilen, Hanne Windsholt. Johan M. Andersen Svein Inge Thorstvedt, Jan Henrik Kauf, Randi Dykesteen, Anne Lise Ådnøy Innkalling: Merknader: Behandlede saker: 7/14 12/14 Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 7/14 14/463 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE 8/14 14/463 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I KF-DU /14 14/249 STATUS OG PLANER FOR RESTAURERINGSARBEIDENE STAVANGER DOMKIRKE 10/14 13/10 STAVANGER DOMKIRKE. SERVICEBYGG. 11/14 14/463 ORIENTERINGSSAKER 12/14 14/463 EVENTUELT Side 52 av 62

53 Sak 27/14 Møtet startet med befaring på arbeidene med klebersteinen. Britta Goldberg redegjorde for status og aktuelle problemstillinger. Møtet fortsatte med møte med SINUS as som redegjorde for vurderinger av akustiske virkninger av ulike tiltak i kirkerommet. Notat ble utdelt. Møtet flyttet til Kirkevergekontoret for behandling av sakslisten. Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Sveinung Espedal møteleder Svein Inge Thorstvedt Kirkeverge Side 53 av 62

54 Sak 27/14 7/14 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Forslag til vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes. Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Leder Johan M. Andersen måtte på kort varsel melde forfall. Sveinung Espedal ble foreslått som møteleder. Enstemmig valgt. Vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes. Sveinung Espedal velges som møteleder. 8/14 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I KF-DU Forslag til vedtak: Møteprotokoll fra møtet i SK-DU godkjennes. Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Møteprotokoll fra møtet i SK-DU Vedtak: Møteprotokoll fra møtet i SK-DU godkjennes. 9/14 STATUS OG PLANER FOR RESTAURERINGSARBEIDENE STAVANGER DOMKIRKE Forslag til vedtak: De fremlagte planene tas til orientering. Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Britta Goldberg redegjorde for status for de pågående restaureringer, planarbeidet og finansieringsspørsmålet. Riksantikvaren har lang saksbehandlingstid. Det forsinker arbeidenes fremdrift. Arkeologisk museum skal gjennomgå fremdriftsplanene. Det arbeides med forlengelse av gesimssteine. Arbeidene på vestveggen tar trolig lenger tid enn beregnet. Det gjennomføres ny undersøkelse av fugene. Det kan synes som om det er nødvendig å fjerne sementfugene. Nye kalkmøtelfuger kan bli nødvendig. Som følge av dette vil det trolig bli nødvendig å hvitkalke kirkebygget. Det foreligger notat fra vurdering fra Forsvarsbvgg Side 54 av 62

55 Sak 27/14 Vedtak: Redegjørelsen tas til orientering. 10/14 STAVANGER DOMKIRKE. SERVICEBYGG. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Britta Goldberg redegjorde for status servicebyggsaken. Det er sendt forespørsel til Riksantikvaren, avdeling Bergen for vurdering av grunnforholdene for et eventuelt servicebygg på nordsiden av kirken. Det er ikke mottatt svar. Arkitektene Schjelderup og Gram har fått i oppdrag å gjennomgå og kvalitetssikre et romprogram Vedtak: Saken tas til orientering 11/14 ORIENTERINGSSAKER Forslag til vedtak: De fremlagte sakene tas til orientering. Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen 1 Riksantikvaren har godkjent beskyttelsen av glassmaleriene Vedtak: De fremlagte sakene tas til orientering. 12/14 EVENTUELT Forslag til vedtak: Intet forslag til vedtak Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Det ble lagt frem tre saker til behandling under eventuelt 1 Godkjenning av kostnader for sikring av glassmaleriene. Notat fremlagt. Totale kostnader kr ,- inkl mva 2 Installasjon av nytt sikkerhetsskap for sølvtøy, Nordre sakristi Totale kostnader kr ,- inkl. mva Side 55 av 62

56 Sak 27/14 3 Forslag om nye glassmalerier i forhallen/våpenhuset. Forslaget fremmet ved domprost Anne Lise Ådnøy Vedtak: Kostnadsramme for sikring av glassmaleriene østvegg godkjennes i henhold til fremlagt notat. Kostnadsramme for installasjon av skap for sikring av sølvtøy, Nordre sakristi godkjennes i henhold til fremlagt notat. Kirkevergen bes om å arbeide videre med forslaget om nye glassmalerier i forhallen i samarbeid med Anne Lise Ådnøy. Stig Ellingen, medlem i Domkirken menighetsråd, anmodes om å tiltre gruppen. Side 56 av 62

57 Sak 28 / 14 ORIENTERINGSSAKER Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler SIT- 14/ /14 Svein Inge Thorstvedt, Forslag til vedtak: De fremlagte sakene tas til orientering Saken gjelder: Div til orientering Sakens behandling: Sak nr.: Møtedato: FELLESRÅDET / Følgende legges frem til orientering: 1 Svarbrev fra Kulturdepartementet vedr fellesrådets forvaltningsansvar. (vedlegg) 2 Kristin Torp og Svein Inge Thorstvedt har deltatt på Storkommunekonferanse i KA 2. juni 3 Leder, kirkeverge og økonomisjef møtte ordfører, varaordfører og økonomidirektør i Stavanger kommune 22. mai. 4 NOU : Lik og likskap. Utgreing om økonomisk likestilling av kremasjon og kistegravlegging, ei utviding av høvet til å bli gravlagt i ein annan kommune enn der avlidne budde, og andre spørsmål om betaling for gravlegging og grav. Høring med frist Rapport bestilt av kulturdepartementet utarbeidet av IRIS i Stavanger: Samstyring i ubalanse. Evaluering av den lokale kirkens ordning ble lagt frem En evaluering av kirkens lokale ordning. Sentralt i undersøkelsen har vært å se på hvordan soknet, som er kirkens grunnenhet, er organisert og i praksis fungerer sett i forhold til rettsgrunnlaget, særlig med henblikk på de endringer som kom i forbindelse med Kirkeloven av Vedlegg: Svarbrev fra Kulturdepartementet Svein Inge Thorstvedt Side 57 av 62

58 Side 58 av 62 Sak 28/14

59 Side 59 av 62 Sak 28/14

60 Side 60 av 62 Sak 28/14