Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbeh.: Arkivkode: Dato: 14/ Kristin Meløe

Transkript

1 Kirkerådet Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbeh.: Arkivkode: Dato: 14/ Kristin Meløe KIRKEBYGG - HØRING ANG. ENDRING I REGELVERK Tromsø kirkelige fellesråd har mottatt høringsdokumentene om forvaltningen av kirkebygg, forslag til Regler for bruk av kirkene og Forslag til Regler om liturgisk inventar og utstyr. Vi takker for anledningen til å avgi uttalelse og for at vi fikk utsatt fristen til 20. juni. Tromsø kirkelige fellesråd (TKF) gir nedenfor sine synspunkter på spørsmålsgruppene Når det gjelder kap 3 (og vedlegget til kap 3 og 8), slutter vi oss til Stavanger kirkelige fellesråds synspunkter. Stavangers svar på dette følger med som vedlegg. Saken ble behandlet som sak 38/14 på Tromsø kirkelige fellesråds møte 19. juni. Fellesrådets svar er innført med blå skrift. (Tromsø kirkelige fellesråd = TKF) Samtale- eller høringsspørsmål 1: A. Hva betyr deres kirkebygg for lokalbefolkningen? Kirken er både universell og lokal. Kirkebygget fastholder dette perspektivet. Den lokale kirke er i tillegg til stedet for gudstjeneste og kirkelige handlinger et sted som den enkelte og lokalsamfunnet knytter livshendelser og begivenheter til. Kirkebygget gir tilhørighet, understreker historiens og livets lange linjer, gir stedet identitet og særpreg. Dette gjelder også for våre kirkebygg i Tromsø. B. Er dere enige i de to svarene som gis på spørsmålet om hvorfor kirken trenger kirker? C. Hvordan mener dere disse to hensynene er ivaretatt i deres lokale kirkebygg? Kirkene må være tilgjengelige, åpne og tilrettelagt for fellesskap (også utenom gudstjenesten).

2 Samtale-eller høringsspørsmål 2: A. Hva i dette avsnittet opplever dere som særlig relevant i forhold til det/de kirkebygg dere kjenner og går til gudstjeneste i? Et kirkerom som inviterer til deltakelse. B. Hva mener dere om de seks bestemmelsene om hva som kan være et økumenisk-luthersk kirkerom. De seks bestemmelsene er relevante beskrivelser. C. Gi gjerne andre kommentarer til det som er beskrevet i kapittel 2, og hva som burde vært mer utdypet. Ingen kommentarer. 3 Kirkerettslige perspektiver for kirkebyggene Det er ikke gitt noen samtale- eller høringsspørsmål til dette kapittelet i høringsdokumentet. Tromsø kirkelige fellesråd finner dette underlig, all den tid problemstillinger belyst i dette kapittelet har direkte relevans og resultatet vil berøre både menighetsråd og fellesråd. Som fellesråd mener vi at vi har sakssvarende og viktige synspunkter på kirkerettslige perspektiver på kirkebyggene, ikke minst ut fra erfaringer knyttet til dagens regelverk. Tromsø kirkelige fellesråd er kjent med Stavanger kirkelige fellesråd sitt høringssvar hvor føringer lagt i høringsdokumentets kap 3 problematiseres. Vi slutter oss til Stavanger kirkelige fellesråd sine synspunkt, og vil i tillegg særlig peke på -høringsdokumentet (og vedlegget til kap 3 og 8) introduserer en ny forståelse når det gjelder hva som ligger i at fellesrådet har forvaltningsansvaret for kirker. Veien til denne nye forståelse går i høringsdokumentet gjennom å bestemme soknet som «den grunnleggende enhet» (KL 2), via en forståelse av soknet som «basisenhet» til å ende med menighetsrådet som soknets «unike organ». Dette er etter vår mening en uheldig måte å beskrive rolle- og ansvarsfordelingen mellom fellesrådet og menighetsrådet på. Menighetsråd og fellesråd er likestilte organer med hvert sitt kompetanseområde beskrevet i KL 9 og 14. Samtale- eller høringsspørsmål 4: A. Bør en bruke ordet vigsling/vigslet kun om kirkebygg og ikke om lokale til kirkelig bruk? B. Bør ordet velsignelse/velsignet brukes om lokale til kirkelig bruk? C. Bør det utformes nærmere retningslinjer og en kort liturgi eller bønn når et nytt lokale velsignes til kirkelig bruk? Samtale- eller høringsspørsmål 5: a. Har dere fått forespørsler om å leie ut kirkerommet til andre seremonier enn kristne? Det har vært spørsmål om å få gjennomføre human-etiske gravferdsseremonier.

3 b. Bør det gis mulighet til å leie ut kirkerommet til andre seremonier enn kristne? Nei. c. Bør det gis mulighet til å ha et livssynsnøytralt/livssynsåpent rom som en del av kirkerommet i en vigslet kirke? Nei. Samtale- eller høringsspørsmål 6: a. Bør det fortsatt være krav om at kirker skal være selvstendige bygg? Ja, men med relativt vide dispensasjonsmuligheter. Noen steder er det naturlig at bygget er en del av et større byggkompleks (nye Hunstad kirke i Bodø, Frogner kirke i Oslo.) b. Bør kirkelovens krav om at soknet eier bygget fortsatt gjelde? c. Bør kirke være sambygg bare når det allerede finnes et selvstendig kirkebygg i soknet? I idealenes verden, ja. Realistisk: nei. Å bygge f.eks et «kultur- og kirkebygg» vil noen steder (bl.a. i Tromsø) være eneste mulighet for et sokn å skaffe seg kirke. Kommunen vil ikke gi tilskudd til å bygge kirke, men kan muligens tenke seg å gi tilskudd til en flerbruksbygning hvor en del av bygget er kirke. Samtale- eller høringsspørsmål 7: a. Bør kirkebyggutvikling i større grad skje ved bygging av flere mindre kirker eller kirkerom i sambrukshus/flerbrukshus som ikke trenger oppfylle kirkelovens krav om eierskap og størrelse? b. Utdyp gjerne på en konkret måte hva dere tenker kan være en god kirkeromstrategi? Samtale- eller høringsspørsmål 8: a. I hvilke type tilfeller og i hvilken grad bør lov og regelverk gi mulighet til utleie av kirken altså til andre formål og på lengre basis enn det som det er adgang til etter dagens Regler for bruk av kirkene? Det bør lovfestes at fellesrådet kan leie ut kirken til annet kristent trossamfunn når kirken (midlertidig) er tatt ut av bruk eller at utleien ikke hindrer menighetens bruk. b. Bør vedtak om utleie undergis en godkjenningsordning? Hvilket organ bør i så fall være godkjenningsinstans? Dersom er kirke er tatt ut av bruk, er dette allerede godkjent av biskop og bispedømmeråd. Noen ytterligere godkjenning synes unødvendig. c. Hvilket organ bør være godkjenningsinstans for vedtak om nedleggelse eller avhending av kirker? Kirkerådet (eller det kirkelige organ som overtar departementets oppgave på dette området).

4 d. Er de foreslåtte vurderingstemaer knyttet til prosessen i forkant av et vedtak om nedleggelse og avhending tilstrekkelig? Er det andre viktige hensyn som bør vurderes før vedtak kan treffes? Ettersom TKF ikke slutter seg til høringsdokumentets argumentasjon for at menighetsrådet er soknets «unike organ», mener vi denne avgjørelsen ikke skal tas av menighetsrådet men av kirkelig fellesråd. Høringsdokumentet viser selv det umulige i at menighetsrådet skal kunne avgjøre nedleggelse og avhending av kirkebygg i 2. avsnitt på s 29, ved å «sende» saken til bispedømmerådet slik at dette kan foreta sokneregulering. Dette er en konfliktskapende og særdeles byråkratisk måte å behandle saken på. Når det gjelder spørsmålene 1-7, går vi ikke nærmere inn på dem her. Vi ønsker likevel å peke på den opplagte sammenhengen mellom den som beslutter (nedlegging eller avhending av kirke, eller ikke), også må ha en økonomisk forpliktelse til å gjennomføre beslutningen. Dette perspektivet er ikke ivaretatt i høringsdokumentet. Samtale- og høringsspørsmål 9: A. Er dere enige i at Kirkemøtets regler gjelder kirkerommet og at regler for de øvrige rom fastsettes av menighetsrådet, jf. 3 annet ledd? Har dere merknader til at midlertidige installasjoner i forbindelse med arrangementer tas inn i regelverket, jf. 4 siste ledd? Har dere merknader til at biskopen blir klageinstans? «Midlertidige installasjoner» er et uklart begrep og kan romme mye. Kirkelig fellesråd bør være den instans som godkjenner midlertidige installasjoner, ettersom det er fellesrådet som får kostnadene ved å utbedre eventuelle skader og er ansvarlig for skader som blir påført andre (snubling f.eks). Vi har erfaring fra at det kan bli dyrt. B. Er det andre bestemmelser i Regler for bruk av kirken som bør endres? Er det bestemmelser som bør tas inn eller tas ut? Hva er begrunnelsen for dette. Når det gjelder hvem som kan bruke kirken og til hvilket formål, er de foreslåtte (og de eksisterende) unødvendig detaljerte. TKF er enig i at det ikke er noen grunn til at fellesrådet skal ha en selvstendig rett til å bruke kirken. Når det gjelder prestens rett til å bruke kirken, ut over det som er prestens rett jfr Tjenesteordning for prester 11, mener TKF at det ikke er nødvendig eller tjenlig at presten har en slik rett. Presten skal forvalte ord og sakrament. Dette gjør presten gjennom gudstjenester og kirkelige handlinger, dåpssamtaler, konfirmasjonsundervisning mv samt forberedelser til dette. Presten har en udiskutabel rett til å bruke kirken til slike formål. Når det gjelder «ekstraordinære gudstjenester, foredrag og andre arrangementer som fremmer menighetens oppbyggelse» (Forslag til regler for bruk av kirker 12), mener TKF at dette må skje i forståelse med menighetsrådet, jfr Tjenesteordning for prester 2 litra d. Dette synpunktet har en hensiktsmessighetsside: menighetsrådet har som særlig mandat å «vekke og nære det kristelige liv i soknet». (KL 9). Det er følgelig naturlig at menighetsrådet har kontroll med hva kirken benyttes til og når og hvilke ressurser som brukes. I de aller fleste situasjoner vil menighetsrådet sikkert glede seg over prestens initiativ til f.eks. et foredrag, og det vil være helt uproblematisk at presten bruker kirken. Men regler er først og fremst til for å hindre konflikter og om konflikt oppstår gi hjelp til å løse den. TKF mener dagens regler verken hindrer konflikter eller gir hjelp til å løse dem på lavest mulig nivå. Dette understrekes ved menighetsrådets klageadgang etter 13 til biskopen over prestens disposisjoner. Synspunktet på prestens bruk er også teologisk begrunnet. I en luthersk kirke har ikke presten ut over tjenesten og ansvaret med å forvalte ord og sakrament - noen særstilling framfor andre menighetslemmer. Prestetjenesten har selvstendighet og frihet i utøvelsen av den ordinerte

5 tjenestens særlige oppgaver. Prestene tilhører ikke en særlig «stand» i en luthersk kirke (i motsetning til den romersk katolske) som skulle gi grunnlag for fortrinn i forhold til menighetsrådets bruk av kirken. I en demokratisk (menighetsrådet er folkevalgt) åpen, evangelisk luthersk folkekirke kan det ikke være annet enn en anakronisme at presten skal ha særlige rettigheter ut over det som ligger i den ordinerte tjeneste med ord og sakrament. Når det gjelder 11 om Utgiftsdekning og vederlag ved utlån Betaling for bruk av kirken, sier KL 20 at det ikke kan tas betaling for bruk av kirken til gudstjenester eller kirkelige handlinger som utføres i forbindelse med en gudstjeneste. Her bør det presiseres at det gjelder for menighetens (eller en annen menighet innenfor DnK) gudstjenester og kirkelige handlinger. Man må kunne ta betaling dersom kirken lånes ut til en vigsel eller en gravferdsseremoni i regi av et annet kristent trossamfunn. Den katolske kirke har Requiem-messe og brudemesse; da er den kirkelige handling inkorporert i en gudstjeneste. Samtale- eller høringsspørsmål 10: A. Er det inventar eller utstyr som burde vært nevnt i forslaget til regelverk, eller som burde tas ut av det? Jfr 16 Liturgiske klær som brukes av prest, kan gjerne finnes i ulike størrelser i kirken, men hvem skal bære utgiftene for dette? TKF mener at prestenes arbeidsgiver må betale for dette. Fellesrådet betaler for dem fellesrådet er arbeidsgiver for. 18: Det er i mange tilfeller ikke praktisk at soknebudsett er kirken. Soknebudsett bør være hos den presten som har beredskap. B. Bør det åpnes for at lesepult og talerstol kan kombineres i ett inventar? C. Er dere enige i reglene om kirkerommets hovedalter og andre altere? D. Er det andre endringer eller kommentarer dere vil gi til forslaget til regler? Det er foreslått i 28 at menighetsrådet skal avgjøre om gjenstander som kan, men ikke må, være i et kirkerom skal inngå som inventar og utstyr. Det er også foreslått at menighetsrådet skal godkjenne om midlertidig inventar kan flyttes ut av kirkerommet. All den tid det er fellesrådet som har ansvar for innredning og bygging, er det også fellesrådet som må ha ansvaret som er foreslått lagt til menighetsrådet. Til slutt: TKF har svart på spørsmålene om Forslaget til Regler for bruk av kirkene og Forslag til Regler om liturgisk inventar og utstyr, men mener primært at disse bør legges helt bort. Forslagene framstår som kompliserte, byråkratiske og unødvendig detaljerte. Framfor å revidere et regelverk som allerede er i overkant byråkratisk og preget av en tid med statskirke og embetsverk til å styre kirken, bør man benytte anledningen til å tenke helt nytt heller enn å flikke på det gamle. Målsettingen må være å være tydelig, forenkle, rasjonalisere og effektivisere den kirkelige forvaltningen på alle nivåer.

6 Det er i hele høringsdokumentet en gjennomgående ubevissthet i forhold til å tenke økonomiske konsekvenser. Den helt opplagte og nødvendige sammenhengen mellom beslutningsmyndighet og økonomisk ansvar er ikke reflektert. Tidligere kunne departementet instruere kommunen om å gi kirken midler til f. eks innføring av ny salmebok. Med endrede relasjoner mellom stat og kirke, skjer ikke dette. Vi er i en situasjon hvor kirken på en helt annen måte enn før er nødt til å forholde seg til spørsmålet om «hvem betaler», slik at man ikke gjør opp regning uten vert. TKF mener det er viktig at kirken bruker sine ressurser mest mulig på det vesentligste: å forkynne, døpe, bygge fellesskap og løfte fram menneskeverdet. Til å gjøre dette behøves kirkebygg, ansatte og en forvaltning, men denne bør rasjonaliseres og avbyråkratiseres slik at det blir mest mulig ressurser til det viktigste. Med vennlig hilsen TROMSØ KIRKELIGE FELLESRÅD Jan Magnus Henriksen (sign) Nestleder Kristin Stang Meløe (sign) kirkeverge