Sprinternettverket. - Praksisrapport

Transkript

1 Sprinternettverket - Praksisrapport Patricija Olchoviciute

2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Metode og gjennomføring Sprinter Kvinnenettverket Måloppnåelse Drivere, ressurser og barrierer Erfaringer Konklusjon... 9 Tabelliste Tabell 1- Styringsgruppen... 2 Tabell 2 Effektmål... 4 Tabell 3 - Resultatmål... 5 Tabell 4 Sprinter - drivere, ressurser og barrierer... 7 Tabell 5 Kvinnenettverket - drivere, ressurser og barrierer

3 1. Bakgrunn Sprinternettverket jobber med aktiviteter som skal fremme næringsutvikling blant flyktninger og innvandrere i Tromsø kommune. Prosjektet er et resultat av at 40 % av besøkende hos Gründerhjelpa i Tromsø kommune hadde utenlandsk bakgrunn. Dette skapte et behov for en ny metodikk i førstelinjetjenesten. Formålet med tilskuddsordningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er å legge til rette for utvikling av det ordinære etableringstilbudet som tilbys i kommuner og fylkeskommuner. Prosjektet skal resultere i økt sysselsetting og vekst. 2. Metode og gjennomføring Sprinternettverket er et partnerskap mellom Tromsø kommune, Flow Coworking, Karriere Troms, Flyktningstjenesten, NAV Tromsø, Skatt nord, Tromsprodukt og Norges Arktiske Universitet. Representanter fra organisasjonene utgjør styringsgruppen som koordineres av prosjektleder Øyvind Rasmussen. Under styringsgruppemøtene kommer prosjektgruppen med konkrete tilbakemeldinger om fremgangen og problemstillinger som dukker opp for å kunne sammen vurdere det fra et faglig perspektiv. Tabell 1- Styringsgruppen Nr. Navn Arbeidsgiver 1 Øyvind Rasmussen Tromsø kommune 2 Evariste Nshimiyimana Tromsø kommune 3 Finn Magne Spjelkavik Karriere Troms 4 Anne Uwase Karriere Troms 5 Vanja Marita Jensen Flyktning Tjenesten 6 Gerd Lockertsen Skatt Nord 7 Ingvild Kielland Flow Coworking 8 Andreas Giævar Nilsen Flow Coworking 9 Grete Elvebo Tromsprodukt 10 Inger Anita Markussen Voksenopplæringa 2

4 11 Per Loretsen NAV 12 Patricija Olchoviciute Student ved UIT I 2017 ble det gjennomført et forprosjekt med hensikt i å utvikle en metodikk for Sprinternettverket Sprinternettverket består av Sprinter og Kvinnenettverket. 2.1 Sprinter Prosjektet har fulgt arbeidspakke 4 og gjennomført forretningsplankurs uke 26, 31, 32 og 33 i sommerferien. Uke 40 i høstferien var også satt av til kurs, men som følge av deltakelse på matfestivalen ble denne uken kuttet for å holde seg innenfor budsjettet. Kurset ble holdt hovedsakelig på Flow Coworking i innovative lokaler, et miljø der andre gründere og bedrifter holder til. Deltakere var veldig fornøyd med lokalet og følte seg velkommen i gründermiljøet. Den første uken bestod av «bli kjent» opplegg og idemyldring. De neste tre ukene gikk ut på å en blanding mellom forelesning, workshops og individuelt arbeid, der deltakere lærte om forretningsplanen for å så utarbeide den. Sprintere lagde undersøkelser (noen tok med smaksprøver) for å så møte Tromsø-væringene i sentrum og få konkrete tilbakemeldinger. Tallet av deltakere under kurset kunne variere der det på det meste var åtte deltakere. De fire deltakere som fulgte kurset ut ønsker alle å satse innen serveringsbransjen. Da matfestivalen SMAK var en måned ifra satt vi oss mål om at deltakere skulle få stille som utstillere og teste sin forretningside. 2.2 Kvinnenettverket Kvinnenettverket har en samling i måned med et nytt tema hver gang. Siden april har det blitt gjennomført fem samlinger, med opptil fem deltakere tilstede. Kvinnene har hatt positive tilbakemeldinger om å ha en arena for gründere og setter stor pris på en flerkulturell arena som åpner opp for forskjellige synsvinkler. Vi har gått ut bredt for å rekruttere, dette også gjennom private kanaler. Kvinnenettverkets største utfordring har til nå vært oppmøte blant deltakere. Når spurt om kvinnene er åpen for et nettverk for begge kjønn, ble dette tatt veldig positivt imot. Styringsgruppen har dermed konkludert med at kvinnenettverket skal fremover bli til et 3

5 kjønnsnøytralt nettverk. Dermed vil deltakere fra kvinnenettverket, Sprinter og innvandrere fra Gründerhjelpen få et tilbud om å fortsette i Nettverket. På denne måten skaper vi et gründernettverk, noe undersøkelsene viser at både Sprinter deltakere og kvinnenettverket ønsker å ta del i. Uke 44 ble det første møte med Nettverket arrangert der deltakere fra Kvinnenettverket og Sprinter deltok. Denne samlingen var det 8 gründere til stede, 6 menn og 2 kvinner. Kvinnene ble rekruttert gjennom kvinnenettverket, 3 menn ble rekruttert gjennom Sprinter, mens de 3 resterende ble engasjert som følge av Sprinter sin deltakelse under matfestivalen. To av kvinnene som var tilstede og ei kvinne som ikke kunne komme vil stille med sine forretningsideer på senteret Veita i desember. 3. Måloppnåelse Tabellene som viser til effektmål og resultatmål er hentet fra søknaden til IMDi. Vurderingen er lagt til. Tabell 2 Effektmål Effektmål viser til ønskelig effekt som skal fremkomme ved prosjektslutt. Nr. Effektmål Kriterium for måloppnåelse Vurdering Etablering av flere og varige bedrifter blant flyktninger og innvandrere Det etableres en pilot av arbeidspakke 4 (se vedlegg) fra forprosjektet. Det utarbeides et årshjul med aktiviteter for flykninger og innvandrere i Tromsøregionen * Dette gir Bedriften er i gang og tjener penger - Årshjulet blir utviklet, kommunisert og tatt i bruk av flyktninger og innvandrere. Sprinternettverket har i dag seks personer som ønsker å satse på gründervirksomhet. Deltakere har/vil i løpet av prosjektet tjene penger. Fire av deltakere har stilt under matfestivalen med sin ide, de to resterende (pluss ei som har deltatt på matfestivalen) vil stille med sine produkter på Veita. Arbeidspakke fire er gjennomført med en endring. Uke 40 har gått bort som følge av økonomiske endringer knyttet til matfestivalen. Nettverket er nå blitt etablert og har gjennomført sitt første møte. Deltakere som ønsker blir også fulgt opp av Gründerhjelpa. 4

6 forutsigbarhet for brukere og for virkemiddelapparat Det utarbeides en markedsplan til årshjulet. Gjennom mer -systematikk i markedsføring får flere potensielle brukere kjennskap til tiltakene Det utarbeides informasjonsmateriell for spredning av kunnskap om prosjektet UiT internship og studentoppgaver i samfunnsplanlegging knyttet til case eller resultater av prosjektet Av budsjettmessige hensyn er det ikke rom for en internship. Ambisjonsnivået reduseres til studentoppgaver Markedsplanen utvikles og implementeres Implementeres * Avtale om internship og studentoppgaver inngås * Det gjennomføres bachelor / Masteroppgaver Underveis har Sprinter og Kvinnenettverket brukt Facebook for å vise seg. Sprinternettverket holdt foredrag under Energetics for å dele sine erfaringer fra prosjektet. Det er ikke utviklet en markedsplan. Sprinter har brukt Gründerhjelpa sin Facebook side samt delt informasjon gjennom opprettelse av arrangement på Facebook. Kvinnenettverket har annonsert gjennom Facebook. Patricija Olchoviciute fra studiet samfunnsplanlegging og kulturforståelse har gjennomført et praksissemester tilknyttet prosjektet Sprinternettverket. Det har blitt gjennomført flere studentoppgaver og det vil bli skrevet en semesteroppgave med problemstilling tilknyttet prosjektet. Tabell 3 - Resultatmål Resultatmål viser til hva som skal være oppnådd når prosjektet er ferdig. Nr. Resultatmål Kriterium for måloppnåelse Vurdering Flere deltakerne er i gang med å etablere egen bedrift. Reduksjon i antall som følge av reduksjon i tidsrammen og budsjett. Tallet betraktes som et minimumstall 6 stk. bedrifter Det er i dag seks stk. som er i gang med å etablere bedrifter. 50 % av etablerte bedrifter eies av kvinner Etablert et økosystem for næringsutvikling som Antall som har etablert egen bedrift Flyktninger og innvandrere finner sin naturlige plass i Tre av seks er kvinner. Sprinternettverket har lagt opp kurs og samlinger på Flow 5

7 ivaretar flyktninger i introduksjonsprogrammet og øvrige innvandrere i Tromsøregionen Etablert et årshjul som markedsføres ved hjelp av markedsplanen i de rette markedskanaler. Digitalisering vil her stå i fokus innovasjonssystemet i Tromsøregionen Faste tiltak settes i system og kan forutses bedre Coworking sine lokaler, et sted der flere gründere holder til og det daglig foregår næringsutvikling. Gjennom deltakelse i Sprinternettverket har deltakere blitt noe kjent med hverandre. Dette er likevel ikke fult ut blitt et nettverk, dermed er det fremover viktig med fokus på dette. Til tross for at Sprinter og Kvinnenettverket har vært synlig på Facebook burde det etableres et årshjul for markedsføring hvis prosjektet skal implementeres i daglig drift. Det at flere av våre deltakere skal starte opp en bedrift uten økonomisk kapital bremser ned fremgangen når forutsetningen for oppstart krever økonomiske midler. Deltakere har ikke fått noe økonomisk støtte, bortsett fra deres fortjeneste under matfestivalen. De solgte til sammen for ,- kroner. Prosjektgruppen rådet deltakere til å bruke pengene på sin gründerdrøm, for eksempel på etablererprøven og kjøp av det mest nødvendige utstyr. Med dette på plass vil sprintere kunne bygge opp sin egenkapital gjennom å stille på messer og festivaler. To av deltakere er nå i gang med etablererprøven. Til tross for at bedriftene ikke er i gang med daglig drift har prosjektet ført med seg mange positive ringvirkninger. Under matfestivalen stilte Sprinter deltakere med fire konsepter: Adams corn dogs, Lille rulle, Reishi-Coffee og Eritreisk mat. For å fortelle kunder som besøkte Sprinter standen om konseptet og høre tilbakemeldinger deltok prosjektgruppen begge dagene og snakket med forbigående. Med dette var både prosjektet og deltakere veldig synlig under matfestivalen og fikk mange flotte tilbakemeldinger samt tips fra Tromsøværingene. På et tidspunkt var køene så lange at de sperret storgaten. Gjennom avisoppslag og gjentatte møter med Tromsø-væringene fikk deltakere vist sitt engasjement og skapt nye kontakter. Under kurset hadde deltakere tilgang til tolk, men ikke under matfestivalen. Flere av deltakere som hadde brukt tolk underveis i kurset overrasket oss med å lett kunne kommunisere på norsk under matfestivalen. Mens noen kom positivt ut av 6

8 det, var det også en som forsvant i bakgrunnen da den enkelte deltakeren ikke var trygg på språket. 4. Drivere, ressurser og barrierer Tabellene viser til hvilke drivere, ressurser og barrierer prosjektet støter på. Tabell 4 Sprinter - drivere, ressurser og barrierer Drivere Ressurser Barrierer Sprinternettverket Kulturbakgrunn Kulturbakgrunn Gründerhjelpa Erfaring Språk IMDi med økonomiske Utdanning Data kunnskaper drivere Forskning (formidling av kunnskap som skaper ressurser) Økonomiskstøtte fra drivere Økonomiske midler Arbeidspakke 4 Motivasjon Punktlighet Veiledning Tabell 5 Kvinnenettverket - drivere, ressurser og barrierer Nettverk Mangel på plass for serveringsvogner i Tromsø kommune Drivere Ressurser Barrierer Kvinnenettverket Kulturbakgrunn Kulturbakgrunn Gründerhjelpa Erfaring Språk IMDi med økonomiske Utdanning Økonomiske midler drivere Forskning (Formidling av Økonomisk støtte fra drivere Oppmøte kunnskap som skaper kunnskap) Veiledning Motivasjon Rekruttering Nettverk 5. Erfaringer For å se nærmere på hvordan deltakere oppfatter kurset ble det gjennomført både en individuell undersøkelse og en fellessamtale. Funnene viste blant annet at flere deltakere var veldig fornøyd med kursets opplegg og hadde høy oppfatning av mulighet for suksess med sin ide. Økonomiske midler blir oppfattet både av deltakere og prosjektet som den største barrieren. Det som kom frem som et hovedfunn var at deltakere som var rekruttert tidlig inn i introduksjonsprogrammet følte seg ikke klar for å følge Sprinter eller for å starte opp for seg selv. En av deltakere la frem at han har lyst å bli gründer, men at hodet rett og slett ikke er 7

9 tilstede som følge av hans familiesituasjon. De deltakere som følte seg ikke klar var rekruttert 2-4 måneder inn i introduksjonsprogrammet, deltakere som var rekruttert 10 måneder eller lenger inn i introduksjonsprogrammet følte seg klar og ønsker å satse på gründervirksomhet. Foreleser i forretningsplan Andreas Nilsen resymerer at i forberedelsene til prosjektet var det lett å ta forgitt at deltakere var kjent med aktiviteter som for eksempel tankekart eller dataprogrammene som ble brukt underveis i kurset. Sprintere trengte i stor grad individuell oppfølging og kvaliteten på kurset var høyest da det var fire deltakere tilstede. Noen av deltakere møtte sporadisk, dette resulterte i gjentakelse for deltakere som var tilstede. Etter matfestivalen har prosjektgruppen diskutert med deltakere, kjøkkenpersonalet og foredragsholdere om forbedringspotensialene. Her kommer det frem at deltakere burde fått bedre tid på seg på matlaging og andre forberedelser. Som følge av at matfestivalen kom brått på prosjektgruppen erfarte vi at deltakere ikke fikk klare nok retningslinjer knyttet opp mot innkjøp av varer. Dette resulterte i for eksempel at en deltaker bestilte inn 60 kg. kylling, når dette allerede var kjøpt av prosjektgruppen. For å forenkle innkjøp burde vi også ha benyttet oss av avtalene kjøkkenet på rådhuset har med leverandører, dette ville ha kuttet ned på kostnadene. Et annen eksempel på dette var en bestilling av varer fra utlandet der frakten var mye dyrere enn verdien av varene. Fremover er det viktig med klare retningslinjer for å unngå misforståelser. De fleste som var innom Sprinter ønsker å starte opp innen serveringsbransjen. Da dette er mennesker som har utdanning innen diverse felt fra sitt hjemland lurer vi på hvorfor valget faller innen denne bransjen, til tross for at det er behov for deres kompetanse innen andre bransjer. Fremover ønsker vi å innlede slike kurs med å legge frem hvor behovet ligger i kommunens marked. Under konferansen Energetics utrykte kunstner og daglig leder Dhita Siauw at hvis Norges svarte gull er olje, så er Norges hvite gull faste jobber. (Dhita Siauw, tale Energetics 2018) Prosjektgruppen har erfart at noen av deltakere i Sprinter og Gründerhjelpa opplever det vanskelig med å skaffe seg fast jobb. Etter samtale med de virker det som om noen satser på gründervirksomhet fordi de ser for seg at det å drive for eksempel en matvogn er lettjente penger. I slike tilfeller er det viktig med et apparat som viser til realiteten i å starte opp en bedrift, Sprinternettverket har i løpet av prosjektet jobbet med dette. Under styringsgruppemøte ble det diskutert rundt hvordan et nettverk formes. Anniken Førde nevner det at Kvinnenettverket aldri ble et nettverk. Fremover kan det være en fordel å planlegge aktiviteter der deltakere i større grad selv bestemmer dagsorden. På denne 8

10 måten kan vi unngå at deltakere blir «snakket til» men heller har en dialog med hverandre og knytter nettverk imellom seg. Videre nevner Vanja Marita Jensen at det hadde vært spennende å se hvordan en kan implementere en ordning lik elevbedrift i Sprinternettverket. 6. Konklusjon Energetics ble innledet av Kronprins Haakon som trakk frem hvorfor det er viktig å jobbe for flerkulturelt entreprenørskap. «For det første det gir økonomisk mening, for det andre vi trenger rollemodeller og for det tredje vi trenger å bryte ned skepsisen ovenfor det ukjente.» (Kronprins Haakon, tale Energetics 2018) Til tross for at det er ingen av bedriftene som er i gang med daglig drift som resulterer i økonomisk gevinst og sysselsetting har prosjektet skapt rollemodeller og vært synlig tilstede i Tromsø. Under matfestivalen var det mange flyktninger og innvandrere som ble kjent med deltakere og prosjektet. Flere av flyktningene var ofte tilstede rundt Sprinter teltet over lenger tid under matfestivalen. Vi merket oss at flere med utenlandsk bakgrunn tok kontakt med servicetorget og Flow Coworking angående etablering av serveringsvirksomhet etter matfestivalen. De har prosjektgruppen vært i kontakt med og rekruttert til nettverkets samling uke 44 for videre oppfølging. Deltakere har vært synlig i Tromsø gjennom markedsundersøkelser både i sosiale medier og gjennom møter med innbyggere i Tromsø sentrum. Dette vil kunne være med å bryte ned skepsisen ovenfor det ukjente. Det vil videre ikke være naturlig at Tromsø kommune fører dette igjen som et prosjekt, da det burde legges inn i driften til Tromsø kommune. Dette vil kunne videreføres for eksempel gjennom Flyktningstjenesten som et kurs i introduksjonsprogrammet. Ved en slik videreføring er det viktig å legge til rette for at deltakere som ikke er en del av introduksjonsprogrammet har tilgang til kursvirksomheten. Avsluttende vil jeg takke styringsgruppen for lærerike diskusjoner under møtene, deltakere i Sprinternettverket for erfaringen og Anniken Førde, Andreas Nilsen og Øyvind Rasmussen for veldig god veiledning under praksisoppholdet. 9