Til Samferdselsdepartementet Søknad om belønningstilskudd

Transkript

1 7. desember 2017 Til Samferdselsdepartementet Søknad om belønningstilskudd

2 Side 2 Søknad om belønningstilskudd , Nedre Glomma. Juni Foto: Ove Töpfer/fmv.no, Østfold kollektivtrafikk, Anne Skauen, Charlotte Iversen, Cathrine Laursen, Vibeke Weibell Eliassen Grafisk utforming: Dinamo AS

3 Innhold Søknad om belønningstilskudd Tiltakene virker trafikkveksten har stanset 6 2. Videreutvikle tilbud for kollektiv, sykkel og gange og inngå om byvekstavtale 8 3. Samarbeidsavtale, mål om nullvekst og temaplaner under arbeid Konkretisering gjennom årlige tiltaksplaner Finansieringsbehov 15 Side 3

4 Side 4

5 Søknad om belønningstilskudd I Nedre Glomma samarbeider Fredrikstad kommune, Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet om å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken, blant annet ved bruk av statlige belønningsmidler. De årlige rapportene viser at vi er på rett vei med tiltakene. Ved utgangen av 2017 løper inneværende fireårige avtale med Samferdselsdepartementet ut. Det er likevel tydelig at vi fortsatt har utfordringer i regionen som må løses for at vi skal nå det overordnede målet om en attraktiv og bærekraftig region. Samarbeidet i Nedre Glomma søker derfor nå om en ny avtaleperiode med statlige belønningsmidler. Søknaden er lagt opp med et fireårsperspektiv, men det er et klart og tydelig ønske fra regionen om at vi så snart som mulig kan starte forhandlinger om en byvekstavtale. En byvekstavtale vil gi mulighet for mer helhetlige sammensetning av tiltak, godt tilpasset vår region og med en tidshorisont som synes mer riktig for denne type tiltak. Fredrikstad kommune, Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune søker om 300 millioner kroner for den nye perioden. Søknaden er utformet i samarbeid mellom søkerne og Statens vegvesen har bidratt med faglig innspill. Bypakke Nedre Glomma ser fram til et fortsatt konstruktivt samarbeid med Samferdselsdepartementet. Ole Haabeth leder av styringsgruppa for Bypakke Nedre Glomma Side 5

6 1. KORT OPPSUMMERING AV GJELDENDE BELØNNINGSAVTALE FOR NEDRE GLOMMA: Tiltakene virker trafikkveksten har stanset Nedre Glomma fikk belønningsmidler fra Samferdselsdepartementet for perioden Målet for avtaleperioden: I avtaleperioden skal det bli bedre framkommelighet, miljø og helse. Personbiltrafikken skal ha nullvekst, med utgangen av 2013 som referansetidspunkt. Antall kollektivreiser, samt gang- og sykkelreiser, skal øke på bekostning av reiser med privatbil. Trafikkutviklingen i de tre første årene av avtaleperioden viser at det går riktig vei. I årsrapporten for 2016 fra Bypakke Nedre Glomma til Samferdselsdepartementet ble utviklingen oppsummert slik: Trafikkregistreringene viser at personbiltrafikken i Nedre Glomma gikk ned med 2 prosent i I de foregående årene var det en svak, avtagende vekst i personbiltrafikken. I sum er trafikkmengden nå den samme som i 2013, som er basisåret for nullvekstmålet i belønningsavtalen. Med andre ord: Målet er foreløpig nådd. Kollektivtrafikken har hatt en sterk økning i antall passasjerer i den perioden hvor personbiltrafikken går ned. Antall passasjerer på bussrutene i Nedre Glomma økte med 9 prosent i 2016, og har hatt en økning på 14,6 prosent siden oppstarten av belønningsavtalen. Glommaringen er den bussruten det har vært satt inn flest tiltak på (8 avganger per time, Nedre Glomma-kort, holdningskampanjer med mer). På den ruten er veksten fra 2013 på hele 27,2 prosent. Personfergene i Fredrikstad ble gratis i Etter det har kommunen, med belønningstilskudd, satt i verk flere tiltak for å øke trafikken. På tre fergestrekninger ble det fraktet 1,2 millioner passasjerer i Det var 27 prosent flere enn året før, og 50 prosent flere passasjerer enn i I forhandlingene om nye statlige avtaler må arealbruk inngå. Vår reviderte samarbeidsavtale for Nedre Glomma, og prosessen med rullering av fylkesplanen og kommuneplaner, tar høyde for dette. En viktig utfordring framover er å finansiere driften av de kollektivtilbud som har gjort det mulig å nå nullvekstmålet fram til 2017, men som mangler finansiering fra 1. januar Utviklingen hittil i 2017 tyder på at trafikken vil øke noe igjen i år (foreløpig prognose er en vekst på 1 prosent). I avtalens siste år er det ikke satt i gang nye, store busstiltak dels fordi videre finansiering ikke har vært avklart, dels fordi det pågår en større utredning som skal resultere i et nytt rutetilbud. Videre er åpning av bomringen rundt Fredrikstad blitt forsinket. Ved inngåelsen av dagens avtale om belønningsmidler, var planen at bomringen skulle åpne høsten 2017, og dermed bidra til lavere trafikktall for Innføring av bompenger er et sterkt bilrestriktivt tiltak som kommer i 2018, og som gjør oppnåelse av målet om nullvekst realistisk i en ny belønningsperiode. Side 6

7 Det er også slik at økningen i den trafikken som registreres av tellepunktet på E6 på Sandesundsbrua veier tungt når utviklingen i regionen måles. Dette er det tellepunktet med høyest registrert årsdøgntrafikk (ÅDT) i regionen, og her er prognosene for 2017 en ÅDT på Dette tilsvarer en økning på 17 prosent fra 2013 til Til sammenligning er tellepunktet ved Fredrikstadbrua det tellepunktet med nest høyest antall registreringer og her er det registrert en ÅDT på omtrent Det viser at E6-trafikken veier svært tungt i beregningen av om vi når målet om nullvekst. Kun en tredjedel av trafikken over Sandesundsbrua regnes for å være lokaltrafikk. Det betyr at to tredjedeler av denne trafikken er trafikk som våre virkemidler ikke er rettet mot. Dette betyr at trafikktellingene kan sies å være misvisende for å vurdere om våre virkemidler er nyttige og tilstrekkelige. Dette illustreres ved et regneeksempel som viser at dersom vi bare tar med halvparten av personbilene på Sandesundsbrua, har det vært nullvekst i Nedre Glomma I sum for alle de andre 13 tellepunktene (alle unntatt E6), har det vært en nedgang i personbiltrafikken på 1,5 prosent i samme periode. Side 7

8 2. HOVEDUTFORDRINGEN FRAMOVER Videreutvikle tilbud for kollektiv, sykkel og gange og inngå byvekstavtale Nedre Glomma er en region som består av to store norske bykommuner med Hvaler og Rakkestad kommuner som mindre, nære naboer. Både Fredrikstad og Sarpsborg kommuner består av en rekke tidligere kommuner og har en relativ kort historie med dagens kommunegrenser. Dette har betydning for dagens bosetningsmønster der reisene internt i Nedre Glomma sprer seg over hele området og interne reiser er 90 prosent av daglige reiser som berører Nedre Glomma. Det er altså få tunge reiserelasjoner. Nedre Glomma er en region med tradisjonelt høy andel reiser med personbil, lav andel reiser med sykkel og gange og lav andel som bruker kollektivtilbud sammenlignet med de andre ni byområdene. Nå har vi hatt stor suksess med utviklingen av fergetilbudet i Fredrikstad og særlig Glommaringen har vært et mye brukt busstilbud. Allikevel ser vi i 2017 at veksten flater ut og tallene er mindre positive i andre tertial enn hva de var ved inngangen av året. For å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken, må tilbudet for kollektiv, sykkel og gange forbedres ytterligere. Fordelingen mellom de tre miljøvennlige transportformene med hensyn til hvor stor del av transportveksten hver av dem bør ta, avhenger av hvordan byområdet ser ut i dag når det kommer til andel korte og lange reiser og ikke minst hvordan byområdet utvikler seg. Partene i samarbeidet vil samordne arealutviklingen slik at byområdene fortettes, og sykkel og gange kan ta en større del av transportveksten enn i dag. Kollektivtransport har et fortrinn på lengre reiser, men det er nødvendig med en god arealutvikling for å ha et effektivt rutetilbud. I tillegg er det nødvendig med et samarbeid med staten blant annet for en god lokalisering av statlige arbeidsplasser slik at de bygger opp under nullvekstmålet. I tillegg stiller befolkningsveksten transportsystemet overfor utfordringer. Fra 2016 til 2030 er det forventet en befolkningsvekst i Nedre Glomma på 13 prosent (Statistisk sentralbyrås middelalternativ). Dette vil gi en forventet transportvekst i området på 12,4 prosent. Dette betyr cirka flere reiser per dag (ÅDT). Disse reisene må håndteres uten økning i bilreiser dersom nullvekstmålet skal nås. Regionen står også ovenfor omfattende utbyggingsprosjekter for veg og bane. Hensikten er å øke framkommeligheten for kollektivtrafikk og legge bedre til rette for syklister. Det skal opprettes bomringer for å finansiere vegprosjektene (jfr. kapittel 3h) i søknaden). Alle utbyggingsprosjekt styres gjennom de samme samarbeidsorganene som belønningstilskuddet, slik at tiltakene kan sees i en helhet og være best mulig samordnet. Det overordnede målet som tiltakene skal måles etter, er nullvekstmålet. Andelen av nærings- og nyttetransport og gjennomgangstrafikk gir visse utfordringer knyttet til dette målet. Det er forventet at nærings- og nyttetransporten vil få en økt andel av bytrafikken, men i dag har vi ikke tilgang på informasjon som skiller dette ut fra personbiltransport. Side 8

9 Korridoren mellom Oslo og Svinesund er den viktigste landbaserte transportforbindelsen mellom Norge og Europa for både person- og godstransport (jfr. Nasjonal transportplan ). På Sandesundbrua telles trafikken uten at gjennomgangstrafikken tas ut av materialet. Tallene fra dette tellepunktet veier tungt i utregningen av veksten, uten at vi regionalt sitter med virkemidler for å påvirke gjennomgangstrafikken. I tillegg er det behov for bedre kunnskap om utviklingen av sykkelbruken og gående. Overgang til kontinuerlige nasjonale reisevaneundersøkelser vil være et godt bidrag. I tillegg utfører vi årlige spørreundersøkelser som også inkluderer spørsmål om reisevaner. I Nasjonal transportplan sier regjeringen at målet er at de fire største byområdene skal ha inngått byvekstavtale i løpet av For de øvrige fem byområdene vil byvekstavtaler bli inngått på grunnlag av erfaringene fra inngåelse av avtalene med de fire største byområdene. I Nedre Glomma er arbeidet med en byutredning i gang (se kort omtale i kapittel 3g). Når byutredningen foreligger ved årsskiftet bør den være et godt grunnlag for å se hvordan virkemidlene skal settes sammen for vår region slik at vi kan inngå en byvekstavtale. Behovet for statlige tilskudd fra 2018 og fram til en byvekstavtale, må sikres gjennom en fornying av dagens belønningsavtale. Nedre Glomma søker Samferdselsdepartementet om en belønningsavtale for , men ønsker så snart som mulig å komme i gang med forhandlinger om å gjøre belønningsavtalen om til en byvekstavtale. Behovet for belønningstilskudd innen hvert programområde (tiltaksgruppe) er oppsummert i kapittel 5 i denne søknaden. Side 9

10 3. GRUNNLAGET FOR NESTE PERIODE: Samarbeidsavtale, mål om nullvekst og temaplaner under arbeid Sarpsborg kommune, Fredrikstad kommune, Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket (nå Jernbanedirektoratet) underskrev i 2016 en fornyet samarbeidsavtale, hvor oppgavene, særlig innenfor arealutviklingen, ble tydeliggjort: Samarbeid om felles arealstrategi Forpliktende og forutsigbare arealplaner som bygger opp under nullvekstmålet Utrede og anbefale innholdet i en felles parkeringspolitikk i byområdene En arealutvikling og parkeringspolitikk som sikrer de mål og tiltak som følger av avtaler med staten (som belønningsavtale og byvekstavtale) Partene i samarbeidsavtalen er godt i gang med utredninger på de ulike innsatsområder. På grunnlag av disse skal innretningen på politikken for innsatsområdene defineres og dimensjoneres, slik at målene i samarbeidsavtalen og nullvekstmålet også nås i kommende periode. Dette dreier seg om følgende politikkområder: a. Kollektivutredningen Det er utarbeidet et forslag til kollektivtilbud som tar hensyn til nullvekstmålet og de utfordringene som er i byområdet. I forslaget er ti strekninger prioritert i såkalte stamlinjer. Med stamlinje menes en høyfrekvent busslinje med fast kjøretrasè og lengre driftsdøgn. Strekninger med færre bosatte og mindre reiseaktivitet skal dekkes av tilbud med mindre frekvens (sekundærlinje) eller med bestillingstilbud. Det nye rutetilbudet vil være vesentlig enklere å orientere seg i, ikke minst for de som ikke bruker tilbudet i dag. De fleste områder får et uendret eller bedre tilbud både i og utenfor rushtiden. Det foreslåtte kollektivtilbudet er fleksibelt med hensyn til frekvens og sammensetning av linjene. Helheten av nytt busstilbud i Nedre Glomma må også sees i sammenheng med regionbusser, ekspressbusser og skolebusser. Hovedmålet for nytt kollektivtilbud er enklere, raskere og oftere! Det arbeides videre med sammensetningen og justeringer av stamlinjene, samt det øvrige tilbudet slik at rutetilbudet skal være klart til behandling senest i desember Det forventes statlige belønningsmidler for å drifte den nye rutestrukturen. Det nye rutetilbudet skal være operativt når bomringen rundt Fredrikstad settes i drift våren En fornyet belønningsavtale for Nedre Glomma gjør det mulig å opprettholde og ytterligere forbedre kollektivtilbudet. b. Regional parkeringspolitikk Regulering av tilgang på parkering er et nødvendig, bilrestriktivt element for å nå målene i belønningsavtalen, og det skal derfor utformes en regional parkeringspolitikk i Nedre Glomma-regionen. Partene i samarbeidet vedtok i høst at: 1. Følgende prinsipper legges til grunn i en felles parkeringspolitikk for Nedre Glomma: a. Avgiftssone i bykjernen for handlende og besøkende i sentrum med korte besøk. Pris- og tidsreguleringer skal sikre gjennomtrekk på brukere av parkeringsplassene. Avgrensingene skal komme frem i de neste reviderte sentrumsplanene. b. Parkeringshus/-kjellere for handlende og besøkende i sentrum med lengre besøk. Etableres mellom boligsone og langtidsparkering. Avgrensingene skal komme frem i de neste reviderte sentrumsplanene. c. Boligsone utenfor avgiftssonen. Denne Side 10

11 sonen er forbeholdt beboere fra kl mot beboerlisens. Avgrensingene skal komme frem i de neste reviderte sentrumsplanene. d. Langtidsparkering i utkanten av sentrum for arbeidsparkering. Gratis/lav parkeringsavgift. Langtidsparkeringsplassene skal komme frem i de neste reviderte sentrumsplanene. e. Prioritere viktige byutviklingsformål framfor flateparkering. Dette vurderes i sentrumsplanarbeidene f. Sikre bestemmelser som forbyr midlertidige parkeringsplasser i sentrum. Bestemmelsene innarbeides/videreføres i sentrumsplanene g. Felles pris- og tidsregulering i Sarpsborg og Fredrikstad sentrum. Gjeldende par-keringsregime i Fredrikstad brukes som modell. I Sarpsborg vil det være behov for å vente noe med å avgiftsbelegge langtidsparkeringsplassene ved innfartsårene på grunn av manglende arbeidsplassetablering i sentrum. Reguleringen justeres i forbindelse med kommunenes årlige budsjett- og handlingsplanarbeid. h. Felles parkeringsnorm i sentrum og i kommunene for øvrig. Felles parkeringsnorm drøftes i rullering av fylkesplanen. I fylkesplanens retningslinjer innarbeides en overordnet retningslinje som detaljeres ut i de neste arealplanene i kommunene. i. Sikre tilstrekkelig andel kommunalt eide parkeringsplasser. I Sarpsborg skal det innen utgangen av 2017 iverksettes en utredning som ser på muligheter og kostnader knyttet til kommunalt erverv/leie av parkeringsplasser. j. Sykkelparkering prioriteres foran bilparkering i tilknytning til sentrale målpunkt, og bilparkeringsplasser fjernes i gater med høyfrekvente bussruter og hovedsykkelruter i sentrum. k. Sikre at parkeringspolitikken legger til rette for at det er attraktivt å velge fossilfrie kjøretøy fremfor fossile kjøretøy. l. Etablering av parkeringshenvisning. 2. Partene i Bypakke Nedre Glomma innfører avgifter på parkeringsplasser for egne ansatte i sentrum innen utgangen av Det foreligger en felles «mal» for mobilitsarbeidet til bruk i dialog med næringslivet og mobilitetsplanlegging i løpet av Innen utgangen av 2018 skal det foreligge en samlet vurdering for trinnvis avvikling av overflateparkering og gateparkering til fordel for byutviklingsprosjekter og sykkel-/ kollektivfelt. Disse skal brukes som underlag for sentrumsplanene. 5. Det skal prøves ut innfartsparkering ved innfartsårene til sentraene i Nedre Glomma. Det etableres 1-3 innfartsparkeringsplasser i løpet av Ordningen evalueres etter 3 5 år. Partene behandler forslag til regional parkeringspolitikk før jul Forslaget som behandles skal være utformet slik at det bidrar til mål om nullvekst i samsvar med indikatorene for en byvekstavtale. c. Arealutvikling Arealbruk er styrket som virkemiddel både i samarbeidsavtalen og i retningslinjene for belønningsordningen og byvekstavtalene. Samarbeidspartene i Nedre Glomma har derfor igangsatt en prosess som starter med revidering av fylkesplanens langsiktige arealstrategi for regionen. Dette gjøres også i tråd med de indikatorene som departementet legger til grunn for byvekstavtalene, og ut fra de mål som beskrives i samarbeidsavtalen og i fylkesplanens samfunnsmål. Deretter går kommunene i gang med sine arealplaner basert på disse prinsipper og rammer. Fylkeskommunens dialog med regionen om revisjon av arealstrategien i fylkesplanen, er lagt til samme organer som for oppfølging av belønningsmidlene. Når det gjelder byutredningen, behandles den også i de samme organene (tilnærmet likt). Dette for å best mulig ivareta koblingene mellom det som skjer delvis parallelt, og som henger tett sammen. Side 11

12 Målet er å utvikle Nedre Glomma som en attraktiv og konkurransedyktig region basert på bærekraftige virkemidler innen areal- og transportsektoren. d. Sykkelplanen Hovedsykkelplanen for sykkelveier, som ble vedtatt i 2017, vil gi en klarere prioritering for videre utbygging av sykkelveier på tvers av kommunegrenser. Denne legges til grunn for videre prioriteringer av sykkelinfrastrukturen og finansiering av denne. Her må både ordinære midler fra partene, belønningsmidler og bompenger inngå. Planen består av en strategidel og en handlingsdel. I strategidelen vises ambisjonene for sykkelsatsingen og prinsipper for hovedsykkelveinettet, mens handlingsdelen konkretiserer tiltaksbehovet og prioritering mellom rutene. Planen hovedbudskap er at det satses på sykkel slik at sykkelandelen økes fra 5-6 prosent til 12 prosent. Partene vil se på organisering og ressursbruk for å være bedre rustet til den innsats som kreves for en måloppnåelse. e. Mobilitetstiltak Partene i samarbeidsavtalen har satt i gang mobiltetstiltak hos store arbeidsgivere i regionen. Disse foregår nå ved fylkeshuset og ved det nye sykehuset på Kalnes. Det er også i gang et samarbeidsprosjekt med arbeidsgivere på Grålum (Smart City-prosjektet), og dette kan utvides til også å ha Fredrikstad som nedslagsfelt. Partene ønsker å videreføre erfaringer fra disse prosjektene til andre store arbeidsgivere og i områder med store konsentrasjoner av arbeidstakere (som Øraområdet og FMVområdet). Dette blir særlig aktuelt når det nye kollektivtilbudet og bomringen kommer på plass. f. Innfartsparkering I Fredrikstad hvor det først etableres en bomring, er arbeidet i gang med å vurdere muligheter for innfartsparkering på områder som i dag er opparbeidet til formålet eller som lett kan omdisponeres midlertidig uavhengig av om arealene er i offentlig eller privat eie. I forbindelse med kommunens arbeid med kommuneplanen arealdelen, søkes det etter steder å etablere permanente innfartsparkeringsplasser. Det er aktuelt også å etablere trygge sykkelparkeringer ved disse områdene. g. Byutredning for Nedre Glomma Parallelt med utredningene a. f., er partene nå i gang med byutredningen med prosjektleder fra Statens vegvesen og en egen styringsgruppe. Arbeidet harmoniseres med de regionale utredningene/ politikkutformingen som er nevnt over. Siden arealpolitikken har fått større oppmerksomhet enn tidligere, har partene i det regionale samarbeidet prioritert å bemanne byutredningen særlig med arealplanfaglig kompetanse (tilsvarende gruppe som arbeidsgruppe for by- og arealutvikling under samarbeidsavtalen). Byutredningen skal avsluttes i løpet av inneværende år og skal danne grunnlag for forhandlinger om en byvekstavtale. Når byutredningen foreligger, skal den være et godt grunnlag for å velge riktig sammensetning av virkemiddelbruken for vår region. h. Fase 2 for bompengefinansierte vegprosjekter i Nedre Glomma Lokalt er det vedtatt en omfattende pakke av delvis bompengefinansierte vegprosjekter i Nedre Glomma. Hovedkonseptet er å bygge ut dagens tofelts og købelastede vegstrekninger med et nytt kollektivfelt/sambruksfelt i hver retning, samt å bygge ut gode sykkelveier (jfr. Konsekvensutredning (KVU). Transportsystem for Nedre Glommaregionen. og kvalitetssikring, KS1-rapport. fra 2011). Fase 1 av bompengeprosjektene er godkjent av Stortinget og er under bygging. (jfr. Stortingsproposisjon 50 S ( ). Rv.110 Ørebekk-Simo skal åpnes for trafikk sommeren 2018, og dermed kan bompengeringen rundt Fredrikstad etableres. Ved inngåelsen av nåværende avtale om belønningstilskudd, var bomringen planlagt høsten Utsettelsen innebærer at målet om nullvekst må nås uten bidrag fra den avvisende effekten av bomringen. Det jobbes for tiden med å forberede fase 2, som legger grunnlaget for en utvidelse av bompengeringen til også å gjelde for Sarpsborg. Dette arbeidet er også en forberedelse til en byvekstavtale med eller uten faseinndeling av de delvis bompenge finansierte prosjektene. Side 12

13 4. Konkretisering gjennom årlige aktivitetsplaner Ut fra hovedmålsettinger og overordnede planer (jfr. kapittel 2 og 3), og avtalte rammer for belønningsmidlene, fastsetter styringsgruppa nærmere budsjett og handlingsprogram. Handlingsprogrammet vil være bestilling av oppgaver hos arbeidsgruppene i Bypakke Nedre Glomma, eller tiltak som en ansvarlig partner i bypakkesamarbeidet skal gjennomføre. På grunnlag av budsjett og handlingsprogram skal det utarbeides årlige aktivitetsplaner. Aktivitetsplanene revideres årlig, på grunnlag av oppnådde resultater for trafikkutviklingen. Gjennom aktivitetsplanene må det sikres midler til planlegging av vedtatte prosjekter og som forberedelse til kommende prosjekter. Generelt for alle tiltak gjelder at de: skal bidra til å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken skal være i samsvar med felles arealstrategier og overordnede planer skal bygge opp under hensikten med bompengeprosjektene i Bypakke Nedre Glomma Hovedoppgaver i de ulike tiltaksgruppene i : a. Bilrestriktive tiltak (byutvikling) Ulike tiltak i forbindelse med innføring av bompengeringen(e) Oppfølging av felles parkeringspolitikk, blant annet ved utvikling av attraktive sentrum, boligsoneparkering og anlegg med innfartsparkeringer Oppfølging av tiltak fra byutredningen, inkludert oppfølging av felles arealstrategi Følge opp planarbeid for sykkelfelt i bygater, sykkelparkering og utarbeide en gåstrategi Oppfølging av Smart City Nedre Glomma, tilrettelegging for ladbare kjøretøy og andre tiltak for miljøvennlige arbeidsreiser Fellestiltak som bygger opp under InterCity og utvikling av knutepunkt b. Kollektivtransport Oppfølging av kollektivutredningen og sikre støtte til drift Være pådriver for tiltak som gjør kollektivreisen mer attraktiv (takst- og billettsystemer, informasjonssystemer, snarveier, kombinasjon med sykkel, direktebusser, med mer.) Anlegge snuplasser og nye holdeplasser tilpasset nye ruter Oppgradere bussterminal(er), innføre sanntidsinformasjon, oppgradere bussholdeplasser Framkommelighetstiltak på eksisterende vegnett Forlenget fergetilbud, bedre fergekai med leskur, ny el-ferge, eventuelt ferge mellom byene Informasjon og holdningskampanjer Side 13

14 c. Sykkel Oppfølging av hovedsykkelplanen, med prioritering av ruter som går fra sentrum og utover, tiltak som bygger opp under øvrige infrastrukturtiltak og holdeplasstruktur for buss Bedre koordinert satsing på sykkel Oppgradering av eksisterende sykkelnett og snarveier, bygge ut manglende lenker Følge opp og være pådriver for drift og vedlikehold av sykkelveier Gjennomføre eventuell bysykkelordning Trygge sykkelparkeringer Sykkelkampanjer, sykkelkonferanse og tiltak for økt bruk av el-sykkel, blant annet ved sykkelparken på Inspiria d. Prosjektadministrasjon, inkludert kommunikasjon og holdningsskapende arbeid styrke gjennomføringskraften i Bypakkeorganisasjonen ved å øke personellressursene økt analysekompetanse for reisevaner og trafikkutvikling styrke strategisk ledelse og økt samordningsbehov for store vei- og jernbaneprosjekter økt innleie/ konsulenttjenester fra byrå til materiell og kampanjer Side 14

15 5. Finansieringsbehov Det er beregnet rammebeløp til hver av tiltaksgruppene som er beskrevet i kapittel 4. Det blir utarbeidet nærmere tiltaks lister og årlige handlings program for bruk av belønningsmidlene. Vår søknad for tar sikte på å videreføre dagens tilskuddsnivå til Nedre Glomma. For noen tiltak, særlig tiltak for sykkel, vil det være behov for reguleringsarbeid før utbygging kan starte. Vi tar forbehold om justering av fordelingen mellom tiltaksgruppene ved den politiske behandlingen av de årlige tiltaksplanene. Tiltaksgruppe Søknad Bilrestriktive tiltak (byutvikling) Kollektivtransport Sykkel Kommunikasjonsarbeid og holdningskampanjer Prosjektledelse SUM, belønningstilskudd i perioden * Alle beløp i millioner 2017-kroner Samarbeidet i Nedre Glomma søker om 300 millioner kroner i belønningstilskudd for perioden Side 15

16 I Bypakke Nedre Glomma jobber vi sammen for å utvikle effektive og miljøvennlige transportsystemer. Slik legger vi grunnlaget for en attraktiv region hvor det er godt å bo. Mange bekker små bypakkenedreglomma.no