SY Operasjonssykepleie, kirurgi, patofysiologi og intensivmedisin 1

Transkript

1 KANDIDAT 9803 PRØVE SY Operasjonssykepleie, kirurgi, patofysiologi og intensivmedisin 1 Emnekode SY-421 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :10 Opprettet av Digital Eksamen 1/13

2 1 SY-421 forside Emnekode: SY Emnenavn: Operasjonssykepleie, kirurgi, patofysiologi og intensivmedisin 1 Dato: 19. desember 2016 Varighet: Tillatte hjelpemidler: ingen Merknader: Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. Ved tegning benytt utdelt ark Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. Knytte håndtegninger til denne oppgaven? Bruk følgende kode: Oppgave 1 Felles tema (totalt 20 %) Oppgave 1 Hygiene, mikrobiologi 20 % Gjør rede for smittekjeden og hvordan denne kan brytes. Ta utgangspunkt i en situasjon fra egen spesialitet. Tegn gjerne! Skriv ditt svar her... For at man kan spre en smitte, så må alle leddene i en smittekjedene være tilstede. Som en operasjonssykepleier er det også viktig å vite hvordan leddene kan brytes. Når en klarer å bryte kjeden, vil smitten hindres. Jeg vil i denne oppgaven ta for meg hvet ledd i smittekjeden. Under hvert enkelt ledd vil jeg komme inn på hvordan leddet kan brytes. Under smittevei, vil jeg skrive om hvordan de ulike smitteveiene kan brytes. Når det gjeder en spesiell situasjon så har jeg ikke så mange, så jeg velger å ta for meg en vanlig vanlig operasjon over hva enn må foreta seg for å hinder at pasienten vil kunen bli smittet. Pasienten min skal utføre en valig laparoskopisk operasjon hvor galleblæren ska fjernes og ut i fra denne situasjonen vil forklare om smittekjeden og alle tankene som slår meg for å kunne bryte kjeden ovenfor opersajoner. Jeg nerver ikke selve operasjonen vider underveis, men vil ja den i bakhodet når jeg skriver om den videre. Smittekjeden består av et smittestoff, smittekilde, utgansport, smittevei, inngangsport og man må ha en smittemottaker. Smittestoff: Et smittestoff kan være ulike mikrober som: - Bakterie - Virus - Sopp 2/13

3 - Parasitt - Prioner Mengden bakterer som er tilstede vil avgjør omfanget av smitten. Virulensen har endel å si. Dette leddet i smittekjeden kan brytes ved å ha kjennskap til de ulike mikrorganismene, deres antigen og virulens. Leddet kan også brytes ved hjelp av desinfisering hvor mikrobene blir drept, men at den har liten virkning på sporer og ingen på prioner. Sterilisering derimot har virkning på alle de nevnte ovenfor (bakterier, virus, sopp, parasitter og prioner) og det er sjeldent mikrober overlever en korrekt utført steriliserings form. Antibiotika profylakse hemmer eller dreper mikroorganismene ved at den ødelegger mikrobens cellevegg. Dette er alle ting jeg må tenke på når min pasient skal opereres. Jeg må passe på å spørre om pasienten skal ha antibiotika profelakse, noe også anestesipersonell vil gjøre. Smittekilde: Smitten (mikroorganismene) kan komme fra naturen og dyrene som lever der. Smittekilden kan også komme fra mennesker, både friske som syke. Friske i form av smittebærere (bære mirkoben uten å selv å ha symptomer på å være syk). I følge pensumbøkene i oprasjonssykepleie, er det "de syke" menneskene som er den størse smittekilden. Dette leddet i smittekjeden kan brytes å ta en tett bandajse over et sår og/eller ha kontroll på smittestoffene. Isolerin av eksempel en smittet pasient kan alt gjøres i dette leddet. Ved å oververe hunden til pasienten min, så vil se om pasienten har sår eller andre skader som vil kunne være mottalige for mibrober, eller har mikrober over seg. I dette tilfellet her så har pasienten ikke det. Utgangsport: Smittevei: Smittevei blir også omtalt som smittemåte og denne kan skje på mange ulike måter. Man har kontaktsmitte. Innenfor kontaktsmitte har man direkte og indriekte smitte. Direkte kontaktsmitte innebærer at man er i direkte kontakt med smittestoffet og den syke i for av direkte kontakt som håndtrykk, klem, og evt. samleie. Indirekte kontakt innebærer at smittestoffet eks. bakterien er kommet på gjenstander som bekken, dyner, puter, håndkle osv. Og når man tar på slike gjenstander, så blir man eksponert for de aktuelle mikroorganismene som finner der. Feka- oral smitte sjer ved at man er i kontakt med avføring, for å så smitter den til sin engen munn, eller er i driekte kontakt med eks. mat som serveres til en annen person og derav får det inn via munnen. Kontaktsmitte kan brytes ved å utføre korrekt håndhygiene. Som operasjonssykepleier innebærer det at ufører korrekt håndhygene til det daglige ved å desinfisere hendene i sek med korrekt mengde desinfiseringsmiddel (hvis hendene ikke er synlige skittene), håndhygiene med såpe og vann i 30 - til helst 60 sekuneder. Men man har også kirurgisk håndvask. Dette er en med utfyllende og omstendelig form for håndvask hvor en reduserer den permanente floren med % og den permanente hudfloran med 99,9 %. Med tanke på operasjonsspasienten, så der det i dette leddet også viktig å desinfisere det kirurgiske området, da man tilstreber for å hinder at mirkober kommer ned såret. Ovenfor pasienten min så er dette ting jeg må ta hensyn til. Står jeg ikke sterilt, er det viktig å utføre vanlig håndseinfeksjon og håndvask, men er jeg steril så må jeg foreta meg kirurgiskhåndvask. Innenfor smittevei er det også luftsmitte. Dette vil innebære at mikroorganismene spres med luften. Det kan være i form av dråper av ulike størrelser som kommer bant annet av at man hoster, nyser, snakker, synger. Dråpene kan være store og kan kun komme i kontakt med øyne, nese og munn. Store dråper vil ikke kunne sveve så lenge i luften, toppen noen sekunder for å så falle ned i en rekkevidde på 1 meter. De vil da kunne legge seg på ulike genstande og kan da videre smitte gjennom indriekte kontakt smitte. Dråpene kan også være små og da har mulighet til å komme ned i lungene og alveolene. tuberkelbaktereien er en slik mirkobe som kan komme ned i alveolene til et smittemottaker. Når dårpene er små så kan fde sveve i luften og fordame der (areosoler). Luftsmitte kan brytes ved å smitteisolere pasienten. Det er da viktig å kunne vite smittestoffet for å iversetet smitte etter gjeldene anbefalinger. Som operasjonssykepeier er det også viktig hindre uftsmittestpredning ved å bruke ventilasjonen på operasjonsstuen riktig, ( konversiell ventilasjon, LAF- ventilajson). Det er også viktg å begrense antall personer som er på operasjonsstuen, og man bå bevege seg målrettet til de oppgavene man skal utføre. Trafikken inn og ut av operasjonsstuen må også begrenses. Man hindrer da også støvpartikkelvirulens som også kan ha mirkober festet til seg. Et anet tiltak for å bryte luftsmitte som operajsonssykepleier er å kle seg rikig korrekt med tøy i riktig størrese, ta på munnbindet korret. Ved operasjoner av pasienten som har en pågående luftsmitte, eks, lungetuberkulose, så må operasjonesstuen isoleres etter gjedene retningslinjer for sykehuset. Ved å utføre det, hindres videre smitte. Med tanke på min operasjon, så er det viktig å tenke på dette for å hindre virulens av mirkober og støvpartikler. 3/13

4 Inokulasjonssmitte innebærer at man blir smittet gjennom for eksempel blodtransfusjon, eller stikkskader. Denne formen for smitte kan brytes som operasjonssykepleier ved at man håndterer skarpe gjenstander forsvarlig, forsiktig og kaster det i risikoavfall. Bruk dobbelhansker korrekt. Under operasjonen må jeg tenke være på passlig med å ikke ta direke på nåler og knivbladet når de har falt på gulvet eller ta på de direkte hvis jeg skal stå sterilt. Jeg vil hindre med selv å bli smittet av pasientens mikorber under veis i operasjonen. Man har også venhikkelsmitte smitte som kort kan innebære at man smittes gjennom et biestikk. Inngangsport: Smittemottaker: Tilslutt er det en smittemottaker. Det kan være friske som syke. Det er individets immunforsvar som avgjør hvorvidt en blir smittet eller ikke. Et sykt menneske vil kunne ha redusert immunforsvar grunnet ulike årsaker som eksempelvis pågående cellegiftbehandling, får kortikosterioder, ingen milt. Pasienten er lett smittemottakelig som er nyoperet, og ved å hindre smitteleddene under veid, har man gjort det ebste for å forebygge at pasienten under det lapareskopiske inngrepet ikke vil bli påført smitte av for eksempel da gule stafylokokker som er en kjent baktereie for å lage sykehusinfeksjon. For å hindre dette leddet kan det være lurt å kjerme den syke. Utføre håndhygiene korrekt mellom ulike prosedyrer, samt mellom urene og rene. Knytte håndtegninger til denne oppgaven? Bruk følgende kode: Oppgave 2 Fagspesifikke tema Oppgave 2 Gynekologi: 10% 2a) Beskriv indikasjoner for sectio cesarea. Vis inndeling i elektive og akutt sectio. 2b) Illustrer, med navngitt tegning, kvinnelig indre kjønnsorganer. Skriv ditt svar her... Oppgave 2a) Indikasjoner for sectio cesarea hvor en viser innelding i både elektive og akutt sectio: Ved elektiv sectio som vil indikasjoner være: - Ulike psykiske lidelser som for eksempel angst, at pasienten blitt utsatt for voldtekt eller fordi pasienten rett og slett ikke ønsker å føde barnet vaginalt. - Tvillinger kan være en årsak. - Barnets stilling i magen som eksempel seteleie - Stort barn da mor har diabetes. - Evtelle feil på barn som tiliser at en vaginal fødsel ikke vil kunne være aktuelt. Indikasjoner for akutt scetio vil kunne være: - Navlestreng rundt barnets hode. - Preeklampsi, HELLP. - Uterusruptur. - Plasecetaforløsning. - Fettemboli i forstervannet - Mor er død Oppgave 2b) Se egen tegning. 4/13

5 Knytte håndtegninger til denne oppgaven? Bruk følgende kode: /13

6 Håndtegning 1 av 1 4 Oppgave 3 6/13

7 Oppgave 3 Nyre urinveier 20% 3a) Gjør rede for og begrunn operasjonssykepleie faglige vurderinger og tiltak ved mottak og klargjøring av en pasient som skal til cystoscopi. 3b) Beskriv den operative prosedyren cystoscopi. 3c) Nevn anatomiske strukturer ut i fra figuren ovenfor. Skriv ditt svar her... Oppgave 3a Når en pasient skal til cystoskopi er det en del oppgaver en operasasjonssykepleier skal foreta seg med tanke på vurderinger og tiltak ved mottak og kargjøring av en pasient. For det første så må operasjonssykepleieren lese seg litt opp i journalen på den aktuelle pasienten. Man leser da kun innkomst av pasient hvis det foreligger noen, eller så leser man det siste dokumentet som urologen i dette tilfellet har skrevet. Deretter lleser man operasjonsmeldingen for å se om det er noe behov for spesialutstyr, og i såfall hvilke. Videre ser man hvilket leie pasienten skal ligge i, det bruker ihvert fall som regel å stå på. Som operasjonssykepleierer man også på utkikk om det står noe under diagnosene som er ført på operasjonssmeldingen om pasienten har noen sykdommer som gjør at leiringen kan bli utfordende. Etter at man har lest seg opp på pasienten finner man frem det ønskelige utstyret slik at det ligger klart før pasienten kommer inn. Det aktuelle utstyret vil bli hentet ut fra den gjeldene prosedyren som er tilstede i det foretaket. I dette tilfellet vil det kunne stå i prosedyren at man vil kunne trenge - Biopsiglass - Zylocain gel 2% - Temperet natriumklorid skyllevæske (37 grader på væsken) - Turp Dekkesett - Absorberende underlag ( med tanke på vanngris). - Skyllesett - Avløpsledning. - Cytoskop - Cytoskoprack: På den må det inneholde, lyskylde, diatermi, videokilde, datamaskin, tastatur. - Lysledning - Fiberledning - Kamera - Kompress Som operasjonssykepleier er det veldig viktig å se igjennom Cystoskopi Racken for å se om utstyret virket. Se om suget virket, er det vakum i det?, Viker lyskilden og diatermien. Kan man skrive på datamaskinen, lat det seg gjøre å hente opp pasientens navn? kan man spile inn? Slike ting kan sjekkes før pasienten er tilstede i operasjonsstuen, eller man kan gjøre en raskt sjekk før pasienten hentes. Hensikten med å sjekke om utstyret stemmer er forebygge mulie utfordringer som kan oppstå under operasjonen. Det er veldgi uhelig å ha leiret pasienten bra, og alt er dekket vakset og dekket sterilt og krirgen sitter klar til å begynne, men så virker ikke utstyret. Man forebygger da eventuelle komplikasjoner og bortfall av tid. 7/13

8 Når utstyret er funnet frem, må man ut og hente pasienten. Det er det operasjonssykepleier og anestesisykepeier som gjør. Det er ofte anestesi som snakker nøye med pasienten, men man har noen spørsmål som operasjonssykepleier også. Det som veldig vesentlig for oss å spørr om er er "du" pasienten nydusjet og smurt deg med noen fuktighetskrem i dag? Har "du" pasienten noen metall i kroppen?, Har "du" pasienten spist eller drukket noe siden midnatt?. Man kan også spørr pasienten om det er noe som man må ta hensyn til under leiring. Pasientens identitet blir sjekket, og pasienten blir spurt om navn, fødselsdato og gjerne hvilket inngrep som pasienten skal gjennomføre i dag. Man ser at ringer, smykker, klokker og percinger er fjernet eller fjernes og blir behandlet som de er kontaminert (legges i sterilt vann i en egen kopp). Før pasienten leires tilstrekkelig vil anesteipersonell ha utøret sin oppgave. Venefloner er satt, og elektodene er plassert slik at de ikke kommer i veien for operasjonen. Ofte til cystoskopi er det spinal eller epidual som brukes, men noen ønsker generell anestesi i form av narkose. Pasienten måtte sette seg på operasjonsbenken, og bli lagt ned på på den. Man passer på at pasienten ligger midt på benken og ikke heller mot den ene sidene. Dette er viktig for å forebygge trykk og nerveskader. Under cytoskopi inngerpet er det litotomileie som er det leiet man bruker. Det er vanligst at ved urologiske inngrep at man bruker et lavt litotomileie hvor pasiente har hofeleddet bøyd gader. Pasienten får avlastet de trykkutsatte områdene på som er bakhode, albuer, skulderblad, torakal virvlen og halebeinet. Man legger puter, geleputer på de trykkutsatte områdene, samt at man hele tiden må vurdere om madrassen pasienten ligger på er tilstrekkelig nok. Pasientens høyre arm legges på armbord, mens pasientens venstre arm legges inntil kroppen. Skulderstøtte bør kanskje monteres ved pasientens venstre skulder med polstring for å støtte hvis en må vitte bodret litt "nedover" ved hodet. Men da må en også passe å at skulderstøtten ikke kommer for langt inn på kragebeindet for å gi klem på nerver og blodkar. Komplikasjoener i form av nerve- og trykkskader bør man har respekt for å forsøke å hinder i de situasjonene man kan. Med tanke på armen som skal ligge inntil kroppen, bør en polstre albuen da med tanke på N. ularis og N. radialis. Armen må ligge i en nøytral posisjon med håndlaten inn til beinet. Fingrene må holdes rette og man må passe på at de ikke kommer i klem når man tar å løfter opp beina. Den armen som ska ut må passes varsomt på, gjene en pyte under albuen, og håndflaten skal egentlig vendes opp, men dette kan bli en utfordring ovenfor ansestesipersonell. Normal skal begge beina opp samtidig i litiotomileie slik at trykket blir fordelt likt, men ende anestesipersonell liker ikke dette dette da med tanke på de vitale parameterene som blodtrykk. Så dette må avtalse med den aktuelle anestesisykepleieren som er tilstede. Sete skal ligge ca. 1 håndbredde ut fra bordet for å få riktig tilgang. Pasienten bein festes med borreløs før se tas opp (ikke for stramt med tanke på compartment fare). Pasienten sikrets på operasjonsbordet. Videre når pasienten er lagt i det i det optimale leiet vil den operasjonssykepleieren som er steril gå ut å foreta seg kirurgisk håndhygiene (+ ta på munndet før håndvask). Mens den koordinerende tar å gjør klart utstyret så langt en kan for å ivareta utststyrets sterilitet. Det aktuelle kirurgiske området blir inspisert med tanke på om barbeingen er gjort tilstrekkelig. Er det synlig skrap på hude, som operasjonssykepleier vet man jo at rifter gir god grodbunn for bakterier og de lar seg vanskelig å desinfisere. Er det ikke godt nok barbert, må dette gjøres på operasjonssalen før inngrepet og desinfiseringen begynner. Er omårdet helt og fint, samt hår fjernet kan man begynne å desinfisere som dette tilfellet er nedentil ved urinrør (evt vagina, men ikke endetarmen, man vasker ikke så langt bak). Er det en mann så vaskes penis og slimhinner først med 0,5 mg/ml Klohexidin, for så å vaske rundt med lyske og ved symfyse med 5 mg/ml klorhexidin. De må ikke blandes, og det må vaskes med sirkebevegelser. Er det kvinne vasker en rundt urinrør og vagina med klorhexidin 05, mg/ml for å så vaske rundt lyske og symfyse ed klorhexidin 5 mg/ml. Sirkebevegelser her også. Pasientens hud og slimhinner vil hele tiden bli vurdert. Er det hel hud, er den rød, skrap. Reagerer pasienten på desinfeksjonsmiddelet. Viktig å si at den som vasker må under denne prosedyren ha på seg sterilehansker. Det er viktig å unngå å ikke søle med desinfeksjonsmiddelet, da dette kan trekke inn i underlag og både øke faren for at pasienten blir hypoterm samt skalpe friksjon hvis en må forflytte pasienten under leiet. Når området er desinfisert vil den sterile utdøveren som nå har kledd seg opp i sterilt tøy (evt. sterilfrakk og munnbin) dekke pasienten med steriltdekke som holdes i midtlinje høye, og hvor et bein av gangen tres inn på i dekket for å så dra det over pasientens kropp og over til aneststipersonell som fester det hos dem, på en forsvarlig måte som beverer dekkets sterilitet. Før dekket tres på har den sterile utdøveren smørt på litt xylocain gel på den sorte tuppen som stikke ut av dekkematerialet i tilfellet den skal brukes til i kjenne på feks. prostata hvis det er en mann (eksplorasjon). Underveis vil også den koordinerene pakke opp det angitte utstyret som er skrevet oppe i teksten og gi det til den sterile utøveren på en forsvarlig måte hvor enn ivaretar utstyrets sterilitet. Den sterile utøveren kobler utstyret sammen og gir nødvendige ledninger til den koordinerende, hvor den koordinerende kobler det til. Lysledning kobles til, skyllesettet kobles til syllevannet som nå henger oppe. Avløpsslangen kobleder den korrdinerende til og putter den inn i avløpshullet i gulvet. Den sterile utøvene sjekker at utstyret og cystoskiopet virker og bildet er klart hved hjelp av å lyse det mot en hvit kompress på ca 2 cm. 8/13

9 Når den sterile utøveren og anestesi er klar, ringer den korrdinerende operasjonssykepleieren på kirurgen som står angitt i operasjonssmeldingen. Xylocain gel man for eksempel ved en mann føre inn og bedøve penis i e 5-10 min mens man venter på kirurgen. Videre under klargjøringen av pasienten som skal til cystoskopi er det trygg kirurgi som må gjøres. Del 1 må gjøres når pasienten er våken. Trygg kirurgi del 2 gjøres når kirugren er kommet inn og holder på å kle på seg sterilfrakk og del 3 av trygg kirurgi gjøres når kirurgen er ferdig med inngrepet og holder på å avslutte. De nødvendige jorunaldokumentene som operasjonssykepleier skal skrive, vil bli åpnet og begynt på av den koordinerende operajonssykepleieren for å ivareta pasientens sikkerhet og videre forøp. Oppgave 3b) Den operative prosedyren til en cystoskopi er at kirugen vil sterilt sette seg ned på en stol hvor han tar de ferdig tilkoblede cystoskopet med lyskilde, skyllesystemet koblet på og optikken er på plass, og føre opp gjennom urinrøret og undersøke urinrører og urinblære. Blæreveggene bli bli nøye inspisert, da man vet at en cystoskopi gjøres som for med tanke på en diagostisk undersøkelse eller etterkontroll av blæretumor, gjetatte uvi tiltstander. Under en cystoskopi kan kirurgen ta biposier, noe han da vil gi beskjed om. Under det operative ingrepet vil det kanskje bli mye syll av vann, så en må hele tiden passe på at det er nok skyllevæsle. Den sterile utøveren må stå å assisiere kirurgen under ingrepet i form av å gi nødvendig utstyr, ta evtentuelle biopsier oppe i biopsiglass som er kanskej alerede fylt med formalin. Når kirurgen har sett nøye og tatt sine vurderinger vil han ta ut cystoskopet gi evtuelle beskjeder som er viktig for det videre forlåpet på postoperativ oppvåkning som den koordinerene operasjonssykepleieren skal si. Oppgave 3c) 1: Ureter leder 2: 3: Snitt av peritoneum 4: Trigone 5: Ureter åpning 6: 7: Indre urinørs muskel 8: Prostatakjertelen 9: Verumontanus 10: Prostatic kjertel 11: Bakre urether 12: Periuretheral tverrstripet muskulatur 13: Cowpers kjertel 14: 15: Bulbavavernosus muskulatur 16: Membronus urethra 17: Bulba urethra 18: Fremre urether 19: Svamplegemet 20: Corpus spongiosum 21: Penile urethra 22: Gland 23: Forhud: 24: External urethra opening. Knytte håndtegninger til denne oppgaven? Bruk følgende kode: Oppgave 4 Oppgave 4 Ortopedi- 30% Henrik på 29 år kjørte ut av veien på motorsykkel i ukjent hastighet natt til en søndag og hadde en tydelig feilstilling i venstre lår og noe pustevansker. Han ankom sykehuset ca 35 min etter traume, og ble tatt imot av traumeteam. Primærundersøkelsen avdekket en venstresidig pneumothorax og en venstresidig diafysær 9/13

10 femurfraktur (knusningsfraktur). Det ble innlagt et thoraxdren i akuttmottaket, og pasienten ble stabilisert på intensiv. Sekundærundersøkelse avdekket ingen ytterligere skader. Søndag morgen ble han tatt inn på operasjonsstuen for operativ behandling av hans femurskaftfraktur. 3a) Ut fra skademekanisme defineres dette som et høyenergibrudd. Beskriv hovedforskjellene mellom lav- og høyenergibrudd. 3b) Nevn ulike typer frakturmønstre. 3c) Hva er målet med bruddbehandlingen? 3d) Hvilke stabiliseringsalternativer er aktuelle, og krever dette bruddet absolutt eller relativ stabilitet? Pasienten opereres i spinalanestesi med sedasjon. Leires på strekkbord med høyre underekstremitet i beinholder for å få tilfredstillende peroperativ røntgengjennomlysning. Operasjonstid på ca 2,5 timer. 3e)Hva er vanligste operative behandling av dette diafysære midtskaftsbruddet? Skriv ditt svar her... Oppgave 4a) Hovedforskjeller mellom et høyenergibrudd og lavenergibrudd vil nok være omfanget av bløtvevsksader. I et høyenergibrudd vil det være mye energi til stede og en vil da kunne få betydelige bløtvevsskader i form av blodårer og nerver som er skader, oppsamling av hematomer og sener som er avrivd. Selve frakturbruddet kan være omfattende ved en høyenergiskade. Ved en høyenergiskade er det mer energi under bryddet som medføre i at "sterke" bein som femurskaft fraktue vil brekke. Ved en lavenergiskade vil det også oppstå bløtvevskadaer, men i et minder omfang. En vil også ha et mer kontrollert brudd. Lav eneriskade er skader hvor enn ikke trenger så mye energi for at et fraktur skal kunne oppstå eks crusfractur etter fotball. Oppgave 4b) Av ulike frakturmønstre man har så er det: - Kompresjonsfraktur - Avulsjonsfraktur - Torsjonsfraktur ( spiralfraktur). - Knusninsfraktur - Skjæringsfraktur Oppgave 4c) Da beinet til vanlig er utsat for vekt og ulike stillingsmuligheter, er bruddbehandlingens mål av et femurskaftfraktur er å bevare beinets lengde, akse og rotasjon. Oppgave 4d) Av stabiliseringsmuligheter som kan være aktuelle er sperrenagle som gir bruddet relativ stabilisering. Av andre stabiliseringsmetoder kan man stabilisere bruddet ved hjelp av overbord som en kan festes med eks sperreskrue. Man kan stabilisere bruddet ved hjelp av hoffmann, en ekstern metode, man går da ikke direkte inn på bruddspalten, men jar små snitt i huden til stålstenene. Det er også en mulighet å stabilisere bruddet ved hjelp av open reduktiv internal fiksasjon (ORIF), ved hjelp av osteosyntese. Man man kan da stabilisere bruddet ved hjelp av å lafe intramedulær kompresjon hvor en foretar seg reduksjon av bruddet, lage glidehull, kjernehull, for å så forsenke, måle, gjenge og skru inn skruen. Man kan også skur inn en plate for å la bruddet bli enda med stabilt. Men anvendes plate akkurat rett å bryddet, så må perioster skrapes vekk. Da det ble avdekket venstresidig diafysær femurfraktur vil dette bruddet kreve relativ stabilitet hvor lenge, akse og rotasjon bevares. Oppgave 4e) Det vanligste operative behandlingen av det diafysære midtskaftsbruddet er intramedullær stabilisering med sperrenagle som festes med sperreskruer. Denne bruddbehandlingen bevarer femuskaftets lendge, akse og rotasjon, samtidig som en lar bruddet bli behandlet med callusdannelse. 10/13

11 Knytte håndtegninger til denne oppgaven? Bruk følgende kode: Oppgave 5 Oppgave 5 Gastrokirurgi (20%) 5a) Hva er en rectumreseksjon? 5b) Du er koordinerende operasjonssykepleier og skal ta imot en pasient som skal gjøre en laparoskopisk reseksjon av rectum. Beskriv hvordan du vil gjøre pasienten klar til inngrepet. Hvilke tiltak gjør du for å forebygge komplikasjoner? 5c) Du er sterilt utøvende operasjonssykepleier ved samme inngrepet. Forklar dine oppgaver før under og etter inngrepet. Skriv ditt svar her... Oppgave 5a) En rectumresekjon er et operativt ingrep hvor en fjerner en del av rectum grunner ulike årsaker som for ekesmpel en tumor. Etter man har fjernet en del av recrum, vil en kunne lage en anastomose mellom evt. resterende rectum og sigmoid hvis det er pass og hvor det er stor mulighet for at anastemosen blir avastet med en utlagt stomi i en liten stund. Oppgave 5b) Når jeg ska gjøre klar en pasient til en laparoskopisk reseksjon av rectum, må jeg gjøre pasienten klar. Jeg vil først sjekke pasientens ID, da for å se om det er riktig pasient. Jeg vil lese meg opp på operasjonsmedlingen for å se om det står noe spesielt om leiet der. Deretter vil jeg se om pasienten har på seg noen ringer eller smykker, klokker eller percinger. Når alt av juveler er tatt av pasiente, vil jeg spørre pasienten om dette: - Er du nydusjset? - Har du spist eller drukket noe siden midnatt? - Har du noe metall i kroppen? - Er du allergisk mot noe? - Har du smurt deg med fuktighetskrem i dag? - Har du sminket deg? Jeg vil også se fort om pasienten har neglelakk på neglene sine. jeg vil høre om pasienten har høreapparat og gepis. Disse tas ut rett før inngerpet begynner. Videre for å klargjøre pasienten vil jeg leire pasienten på operasjonsbordet. Pasienten blir lagt på ryggleie på et gynbord. Selv om det er laparoskopisk, så må da ha rectum inngang. Når pasienten er langt på ryggen vil jeg leire de trykkutsatte omrdene til pasienten. Jeg vil da passe på de trykkutsatte omårdene som bakhode, skulderblad, torakal virvlen, halebienet og hælene. jeg vil passe på at det ikke er noe skrukker under pasienten, ikke la pasienten ligge på knappene fra "nakkskorten". Under hodet legger legger jeg en pute eller en gelepute. Under skulderblader vil jeg legge en liten pute. Jeg vil passe på ribbeina til pasienten og crista slik at de ikke blir liggende å presser på. Kan legge en pute ser. Når det gleder armer så må jeg passe på at nerver og blodkar ikke kommer i klem. La oss si at pasientens venstre arm skal inn mot kroppen, da må albuen polstres god for å unngå skade på n. ulnaris og n. radialise. Håndflaten må vende inn mot kroppen. Her må man passe på å kanskje polstre hånleddet da også med tanke på n. unaris og n. radialis. På den siden bør en montere en skuldersrøtte som polstres for å unngå at den presser på clavicula og ikke klemmer plexus bracihalis. På motsatt side, så må en passe på at venstre arm ikke abduserer mer enn 90 grader. Dette for å ikke få klem på plexus brachialis. Armen skal legges på et armbord eventuelt et flexibord. Det er viktig å også her polstre pasientens albue da med tanke på nerveskader. Passe på at armene ikke detter av brdet nå også gjøres, så armene må festets evt, med stikklake. Man må unngå at pasienten får dråphand. Beina vil plasseres i beinholdere. De sjekkes at er montert riktig og at beinholderen ikke er snudd. Jeg ser at det er godt med polstring for å så legge beina oppi. Videre vil jeg pakke inn beina med de kirurgiske grønne lakene på begge bein med et teppe over hvert bein, for å så sikre beina, men ikke strame de for hardt igjen, da jeg er er klar over at compartmentsyndrom vil kunne forekomme ( trykk i muskellosjene hvor fascien ikke har mulighet til å utvide seg og etter hvert som trykket øker vil det føre til avklemninger på nerver og blodkar og sirkulasjonen vil bli redusert og etter hvert vil det føre til skader perifert for trykkstedet). Jeg vet da N. Fibularis, 11/13

12 n. Ishadichus, N. fibularis og n. pronius er veldig utsatt ved bruk av beinoldere. Grunnen til at jeg legger pasienten i beinhodere er at kirurgen vil kunne bruke rectum i forbindelse med evt, anastemoselaging. Jeg er litt usikker på om pasienten i dette tilfellet vil bli vippet slik at den høyre siden kommer opp Hvis pasienten skal det, vil jeg polstre pasientens venstre side ekstra godt, samt armene måtte da ha blitt leiret på en litt anderleses måte og da ville lagt den armen på motastt side av der kirurgen skal stå på et flexibord. Skal bordet vippes litt. Trendelenburger, må en pulstre skuderstøttende for å unngå trykk mot skuldrene. For å forbygge hypotermi så lar det seg vanskelig gjøre å legge et teppe over pasienten når det er abdomen kirurgen skal bruke. Men jeg vil brette opp skjoten til pasienten så langt det lar seg gjøre, men ikke ta den av. Når pasienten er leiret optimalt vil jeg inssiere huden på abdomen, og se om umbillicus er ren. Er ikke den ren, må den vaskes med såpe og vann før desinfeksjonen begynner. Jeg vil først desinfesere nedentil i rectum før jeg foretar meg å vasker abdomen. Jeg vil da bruke sterile hansher, et separay vaskesett med korntang og tupfere, samt klorhexidin 0,5 mg/ml hvis pasienten ikke har noe allergi for dette. Rundt lyskene kan en desinfesere med klorhexidin 5 mg/ml. Vasker sirkelvask. Deretter kan evt den sterie utøveren dekke der. Videre som mine koordinerende oppgaver vil jeg vasker abdomen. Jeg vil ser at huden er fin og rein, ingen hår tilgjengelig da jeg vet at limkaten på dekket lar seg vanskelig å feste. Jeg ser om huden har skap, sår eller kviser. I dette tilfeller er den fin. Derettet gjør jeg klart et nytt vaskesett. Heller oppi klorhexidin 5 mg/ml. Tar på meg en steril hanske og arm, og desinfiserer abdomen. Jeg begynner i umbullicis. Jeg kan sirke vaske runt da fra rent til uret, eller jeg jan lage en ytre ramme etter umbillicus og hode med innenfor den og vaske med friksjon. Det som er viktig er at skal jeg være uheldig å kumme utenfor sirkelen min, eller da den ytre rammen, så må jeg kaste tupferen umiddelbart. Jeg må ikke føre den inn på det vaskete områdete da det vil bli utsatt for mikrober. Jeg hver vaske runde utføre 5 ganger. Dette for å tilstrebe at området bir mirkobefrtitt slik at en kan forebygge fare for sårinfeksjon. Gule stafylokokker er en kjent sykehusinfeksjon. 5c) Som steril må jeg telle at alt av utstyr stemmer i det jeg pakker det ut. Jeg må hele tiden da passe på utstyrets sterilitet og min sterilitet ovefor utstyret. Sterilt dekke blir varsom ført over assistansebodet og det nødvendige utstyret legges der. Når utstyret stemmer må jeg har monter utstyret og sjekket at det er riktig satt sammen og fungerer, er det min oppgave som steril utøver å dekke pasienten med sterilt dekke. Jeg må passe å å ha dekket i midten for å bevare dens sterilitet. Jeg dekker fra 10 cm inn fra desinfiseringen på starter fra midten og jobber meg utover det utsteile. Klemmed dekket ned. Videre festes de på utstyrsposer slik at det instrumentene kan festes der. Bein dekker jeg med hver sitt lagen og dekker godt nedetil, evt må en feste bedre med libarierer for at dekket skal sitte. Videre er min oppgave som sterilutøver å gjøre ferdig utstyret og feste det i poser og borrelåser, gi ledninger til den koordienerede å en steril g forsvarlig måte slik at alt stemmer før kirurgen kommer. Under inngrepet er min jobb å gi instrumenter til kirurgen på en forsvarlig og effektiv måte. Jeg må ikke "gå" i kirurgens synsfelt og jeg må unngå å krysse hendene mine med jeg gir. Jeg må passe på ergomentrien. Videre må jeg under inngrepet telle instruemenne og ha kontroll på dem hele tide. Jeg må passe på at det er kompresser tilgjengelig og hele tiden har oversikt over hvor mange som er i feltet og som er tatt vekk. Det samme må jeg gjøre hvis det er nåler i feltet. Jeg må også passe på at mellom hvert "hull de lukke" så jeg telle igjennom alt av utstyr, kompress, tupfere, nåler, instrumenter. Samt jeg må passe på at hele inngerpet bevarer sin sterilitet og at det ikke blir noe hull på dekkematerialet. Når det gjelder pasienten, må jeg passe på at ingen lener seg oppå vedkommende, for å lage trykkskader. Beina som ligger i beinholdere må en være ekstra oppmersom på at ikke ligger mer enn 2 timer før de må tas ned for å hvile 10 min med tanke på compartment syndrom. Jeg må hele tiden påse at pasienten blir ivaretatt, samtdig som jeg må gi instrumnter på en slik måte at kriurgen kan bruke de med en gang. I forbindelse med at det er en rectun reseksjon, vil utstyret bli kontarminer Jeg må ta tenke igjennom hvordan jeg skal håndtere det, og hvor det skal legges på mitt bord. Jeg vil nok også måtte få råd av min koordinerende på siden. Etter operasjonen må jeg telle over instrumenter, nåler, tupfere, kompresser. Jeg må legge på bandasje snittstedene som er sydd og påse at utstyret er i orden. Utsyret må demonters av meg og legges i rister for å vaskes i dekonterinatoren 12/13

13 Knytte håndtegninger til denne oppgaven? Bruk følgende kode: /13