SY Operasjonssykepleie, kirurgi, patofysiologi og intensivmedisin 1

Transkript

1 KANDIDAT 9807 PRØVE SY Operasjonssykepleie, kirurgi, patofysiologi og intensivmedisin 1 Emnekode SY-421 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :07 Opprettet av Digital Eksamen 1/15

2 1 SY-421 forside Emnekode: SY Emnenavn: Operasjonssykepleie, kirurgi, patofysiologi og intensivmedisin 1 Dato: 19. desember 2016 Varighet: Tillatte hjelpemidler: ingen Merknader: Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. Ved tegning benytt utdelt ark Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. Knytte håndtegninger til denne oppgaven? Bruk følgende kode: Oppgave 1 Felles tema (totalt 20 %) Oppgave 1 Hygiene, mikrobiologi 20 % Gjør rede for smittekjeden og hvordan denne kan brytes. Ta utgangspunkt i en situasjon fra egen spesialitet. Tegn gjerne! 2/15

3 Smittestoff, smittekilde, utgangsport, smittemåte, inngangsport og smittemottaker. Alle ledd må være tilstede for smitte. se tegning. Jeg starter med Smittestoff, kan være virus, bakterie, prioner, parasitter og sopp, smittekilde, det kan være pasient eller personal, utgangsport, det kan være et sår i huden, smittemåte eller smittevei kan være kontaktsmitte(direkte eller inndirekte), dråpesmitte( dråpene er for store til å sveve mer enn ca 1m, så faller de ned og kan fortsette spredning via indirekte kontaktsmitte), dråpekjerne (gule stafylokokker, influensa) små og kan sveve over lange avstander, kan overleve i støv i lang tid, kan virvles opp. Så har vi en inngangsport, som sår. slimhinner, så har vi smittemottaker som kan være pasienten. Jeg tar utgangspunkt i pasienter som skal til operasjon. Første ledd, fra smittestoff til kilde, har vi huden vår som har en normalflora (samt midlertidigflora) denne utkonkurer patogene smittestoffer. Nesten ingen mikroorganismer som kan penetrere inntakt hud. Men har vi en svakhet som skade i huden, kan det være en inngangsport. For eksempel så lager vi en skade når pasienten skal opereres ved å kutte i huden. Har vi nedsatt immunforsvar av diverse grunner kan det også gi inngang for mikrobene.( i tillegg spiller operasjonenes tid, anestesi, pasientens alder og om han blir hypoterm/nedkjølt, bakteriens virulens,-evne til sykdomsfremkalling, måten operasjonsteamet er kledd og måten man beveger seg inne på stuen inn på mottakelighet for infeksjon) Har vi en smittekilde som vi vet om kan pasienten isoleres eller vi kan isolere/dekke til såret som er infisert. ( har pasienten kviser i operasjonsfeltet kan operasjon bli utsatt) for å hindre at smittestoffet skal spres kan vi gjøre flere viktige tiltak som håndvask, desinfisere og sterilisere. Med dette vil vi redusere patogene mikrober. Ved håndvask og desinfisering uskadeliggjøres 99,9% av den midlertidige normalflora samt en reduksjon av permanent flora. Sterilisering er en absolutt prosess hvor til og med sporer blir fjernet (de tåler opptil 120 grader) i en dampautoklave går temperaturen opp i 134 grader og varer i over 4 minutter, da blir utstyr sterilisert. Ikke alt utstyr kan steriliseres med varm damp. Kan også bruke kjemisk sterilisering. Som operasjonssykepleier vasker vi og desinfiserer hendene våre flere ganger løpet av dagen, samt som en del av kirurgisk håndvask. Også operasjonsfeltet på pasienten blir desinfisert før operasjon, hovedsaklig med klorheksidinsprit 5mg/ml på hel hud og klorheksidin 0,5mg/ml til slimhinner, evt kun NaCl til sår. Noen er allergiske og da kan man bruke jodløsning. Vaske/desinfisere hender er den viktigste og enkleste måten å stoppe smittespredning på. Både før og etter diverse prosedyrer. Utstyr som vi tar på håndterer kan være indirekte smittekilder. Videre kan vi også beskytte oss for smitte ved å bruke hansker og munnbind. For eksempel så beskytter vi oss mot inokulasjonssmitte (smitte direkte i blodbanen) ved å bruke doble hansker under operasjon. Vi bruker noe engangsutstyr. Utstyr som blir brukt i operasjon blir umiddelbart vasket, spylt og desinfisert etter bruk. Rustene instrumenter kan være kilder til mirkober og må ikke brukes. Utstyr skal kontrolleres. Det er også en del krav til operasjonsavdelingen som kan hindre smitte, glatte vegger og gulv som lett lar seg vaske og tåler desinfeksjonsmiddler. Vi har pasientsluser og personalsluser hvor personalet skifter til rent grønt tøy hver arbeidsdag, vi bruker hetter for å unngå dryss fra hår. Ingen ringer, klokker eller neglelakk. Pasienten kommer i ren seng og rent tøy. Vi må tenke på at vi drysser ca 10 millioner hudpartikkler hver dag, derfor er det viktig at vi ikke beveger oss fort inne på operasjonsstuen, da føyker det rundt, vi må ikke lene oss over desinfiserte eller sterile områder, da kan det drysse, vi må holde anntall personer inne på operasjonsstuen til et minimum. Vi bruker bla. LAF-tak som sender luftstrømmer i pralelle strømmer fra tak over pasient og ut gjennom dørerne, det er overtrykk. Vi må unngå åpning av dørene for det vil gi turbulens i luften som kan få mikrober til å føyke over pasienten. Ikke alle stuer har LAF-tak, men likevel god ventilasjon, luften skla være ren og skiftes ut 15-20ganger i timen.(overtrykk) (Ved kjent smitte hos pasienten skal det bruker undertrykk) Hvis smitte likevel kommer til pasient kan vi vaske, rense og skylle for å prøve å "utvanne" mikrober. (det må et visst anntall til for å lage infeksjon.) Gule stafylokokker (fra personal, luft/støv) og E-coli (fra tarm) er de vanligste bakteriene som gir sårinfeksjon. Pasienten kan bli smittet av endogene bakterier, altså fra egen flora,(e. coli) eller fra eksogene bakterier som kommer utenfra eks fra personalet.(eks gule stafylokokker) Hvem som helst kan være bærer av gule stafylokokker uten å være klar over det, de kan overleve på hud uten å fremkalle sykdom. Når de kommer i vev hvor de trives kan de begynne å formere seg og lage infeksjon. De er dråpekjerner og kan overleve i støv og lett føyke rundt. MRSA er en fryktet gul stafylokokk som er meticillin resistent og vanskelig å bekjempe. E- coli kan produsere betalaktamaser som inaktiverer penicilling, ESBL er en slik bakterie, og den formerer seg raskt ved å overføre/"smitte" andre E.coli med samme egenskap. E.coli er en del av vår normalflora og finnes i avføringen vår, den produserer K-vitamin. Der den hører hjemme er den grei å ha, først når den kommer plasser den normalt ikke hører hjemme at den lager infeksjoner. Spesielt sårinfeksjoner ved operasjon i tarm, og urinveisinfeksjoner ved katetrisering. Ved å ha kunnskap om ulike bakterier og virus, om hvordan de spres og hvor de befinenr seg kan operasjonssykepleieren lettere bekjempe spredning av dem og forhindre infeksjon. En annen form for infeksjonsforebygging er vaksinasjon. Besvart. Knytte håndtegninger til denne oppgaven? Bruk følgende kode: /15

4 4/15

5 Håndtegning 1 av 1 3 Oppgave 2 Fagspesifikke tema 5/15

6 Oppgave 2 Gynekologi: 10% 2a) Beskriv indikasjoner for sectio cesarea. Vis inndeling i elektive og akutt sectio. 2b) Illustrer, med navngitt tegning, kvinnelig indre kjønnsorganer. 2a.) Hvem får sectio. Selektiv: Det kan være på grunn av -tidligere utført keisersnitt, - tidligere traumatisk fødsel(keisersnitt eller vaginal) Det kan være fosterets leie, seteleie, tverrleie, - tvillingfødsel, -eget ønske? (psykiske grunner), -overvekt hos foster "fat baby", preeklampsi, plascenta ligger i veien for vaginal fødsel, Haste: HELLP, uterusruptur, plascenta løsning, lav hjertefrekvens/livløshet hos babay, langsom/treg/ingen fremgang i fødsel. Preeklampsi er når spiralarteriene i plascenta ikke utvider seg som de skal mot slutten av svangerskapet og gir dermed dårligere sirkulering av blodgjennomstrømning til plascenta/baby. Det gir symptomer som høyt blodtrykk og proteinuri (samtidig ødemer) hos mor. De som er mest utsatt er blant annet førstegangsfødende, de som har hatt tidlig preeklampsi tidligere fødsler, familiemedlemmer som har hatt det/arv, kort tid disponering for fars antigener. 2b.) Se tegning. Besvart. Knytte håndtegninger til denne oppgaven? Bruk følgende kode: /15

7 Håndtegning 1 av 1 4 Oppgave 3 7/15

8 Oppgave 3 Nyre urinveier 20% 3a) Gjør rede for og begrunn operasjonssykepleie faglige vurderinger og tiltak ved mottak og klargjøring av en pasient som skal til cystoscopi. 3b) Beskriv den operative prosedyren cystoscopi. 3c) Nevn anatomiske strukturer ut i fra figuren ovenfor. 8/15

9 3a) Indikasjoner: blod i urinen (synlig/usynlig), Urininkontinens, gjentatte urinveisinfeksjoner, utredning av kreft, kontroll etter tidligere fjerning av kreft. urinstein. Operasjonssykepleier må finne frem nødvendig utstyr før operasjon, som cystoskop, skyllevæske (nacl) xylocain til lokalbedøvelse, dekkesett, her brukes et dekkesett som kalles Tur-sett, det har et hull til genitaler/inngang urinrør, et lite hull på magen til eventuellt innleggelse av kateter gjennom abdomen. Et hull med en slags kondom for å kunne palpere fra endetarmen uten å bli usteril (vikig at denne smøres hvis prostata skal undersøkes) Rack må klargjøres med kamera, optikk, sug/spyl. Diverse sterilt utstyr som skal brukes. Biopsiglass må være klart. Pasient må tømme blæren før inngrep. Ved mottak av pasient, forsikre deg om riktig identitet, tilpasse informasjon, har pasienten noen spørsmål? Gi rom til pasienten. Operasjonssykepleier skal være imøtekommende, trygg og ha innhentet nødvendige og riktige opplysninger, vite at det er riktig pasient til riktig tid og sted, riktig personell til riktig tid og sted. Pass på at pasienten ikke fryser/taper kroppsvarme/hypotermi ( sirkulasjon blir dårligere, infesjonsfare stiger, lettere utvikling av trykksår, redusert sårtilheling) ved å unngå for mye avkledning, legg tepper/laken lagvis for å beholde isolerende luftlag, unngå varmeledning ved å komme borti kaldt utstyr. Litotomileie, hvor beina ligger i beinholdere. Ved dekking og leiring tenk også på pasientens integritet. Unngå blotting. Husk at pasient er stresset/ engstelig (forventet at de fleste operasjonsspasientene som kommer til slike ukjente omgivelser opplever ulike grader av engstelse) Forklar hva som skal skje og hvorfor, informasjon øker til mestring som igjen minsker stress og gir bedre resultater etterpå. Ved leiring, tenk på trykkutsatte områder som hæl, halebein/korsrygg, albuer, skulderblad og bakhodet. Pasienten ligger på rygg med bein i beinholdere, pass på lateralsiden (utsiden) av knærene, her går nervus fibularis som kan komme i klem mot beinholderene, pasient skal ikke ligge i beinholdere i mer enn 2timer. (da skal det sirkuleres ved å legge ned bena) Her ligger pasient i lavt litotomileie, da unngår man strekk på plexus lumbosacralis. (se eventuellt tegning til oppgave5. Trykk og leiringsskader har sammenheng med tid, to timers grense så skal det sirkuleres et kvarter, dette er neppe aktuelt ved cystoskopi som ikke tar så lange tiden. Operasjonssykepleier skal tenke på sine holdninger, ha gode ferdigheter og kunnskaper. Pasienten skal få individuell og profesjonell behandling, tilpasset informasjon, og operasjonssykepleier skal handle på bakgunn av kunnskapsbasert og verdibasert holdninger, samt være oppdatert på forskning og bidra til god pasientsikkerhet. Trygg kirugi skal gjennomgås ved hver pasient. Operasjonssykepleier skal bidra til god kommunikasjon (verbal og nonverbal) i teamet. Sørge for nødvendig utstyr, sikre flyt av utstyr til kirurgen, vite at alt fungere før start. Overvåk hygiene, vask og desinfisering av hender og operasjonsfelt, klorheksidinsprit 5mg/ml til hel hud også skrotum, klorheksidin 0,5mg/ml til slimhinner, også penis. 3b.) Cystoskopi er et skop (fleksibelt eller stivt) som føres inn urinveiene og inn i blæra. blæren fylles med vann (nacl), man kobler til lys, kamera og vann/sug så kan man inspisere og evt ta biopsi. Man kan ikke bruke diatermi ved cystoskopi, da trenger man et resectoskopi. ( som man bruker ved Tur-b og tur-p) Man starter prosedyren ved å flylle urinveiene med xylocain som skal få virke 5-10minutter (hos mannfolk kan man sette på en klemme ytterst på penis så ikke xylocain renner ut igjen. Så innføres cystoskopet, blæren fylles og kirurgen gjør det han skal, evt biopsi legges på biopsiglass (som fylles med formlin for bevaring) 3c.) 1.Ureteres/urinleder, 2. ligament, 3. Peritoneum, 4. urinblærepyramide, 5. Ostier, 6. Ostier, 7. Sfinkter, 8.Prostata, 9. urinrør/urethra gjennom prostata, 10. Urinrør/urethra gjennom prostata, 11. Prostata og indre sfinkter. 12. Indre sfinkter, 13. Bekkenbunn/sfinkter 14. Bekkenbunn/sfinkter, 15. Yttre lukkemuskel/sfinkter(viljestyrt), 16. Bekkenbunn/sfinkter, Penis, 19. Svampelegemer, 20. Svampelegemer Forhud, 23. Glans, 24. urinrørsåpning. Besvart. Knytte håndtegninger til denne oppgaven? Bruk følgende kode: Oppgave 4 Oppgave 4 Ortopedi- 30% Henrik på 29 år kjørte ut av veien på motorsykkel i ukjent hastighet natt til en søndag og hadde en tydelig feilstilling i venstre lår og noe pustevansker. Han ankom sykehuset ca 35 min etter traume, og ble tatt imot av traumeteam. Primærundersøkelsen avdekket en venstresidig pneumothorax og en venstresidig diafysær femurfraktur (knusningsfraktur). Det ble innlagt et thoraxdren i akuttmottaket, og pasienten ble stabilisert på intensiv. Sekundærundersøkelse avdekket ingen ytterligere skader. Søndag morgen ble han tatt inn på operasjonsstuen for operativ behandling av hans femurskaftfraktur. 3a) Ut fra skademekanisme defineres dette som et høyenergibrudd. Beskriv hovedforskjellene mellom lav- og høyenergibrudd. 9/15

10 3b) Nevn ulike typer frakturmønstre. 3c) Hva er målet med bruddbehandlingen? 3d) Hvilke stabiliseringsalternativer er aktuelle, og krever dette bruddet absolutt eller relativ stabilitet? Pasienten opereres i spinalanestesi med sedasjon. Leires på strekkbord med høyre underekstremitet i beinholder for å få tilfredstillende peroperativ røntgengjennomlysning. Operasjonstid på ca 2,5 timer. 3e)Hva er vanligste operative behandling av dette diafysære midtskaftsbruddet? 3a.) Høyenergibrudd er ved store traumer, ofte ved høy hastighet, for eksempel ulykker hvor det er store skader både på knokkel og omliggende vev eksempel ved trafikkulukker. Kan være knusningsbrudd med store vevsødleggelser. (I dette tilfelle ser det ikke ut til å være utvendige vevskader (?) og ukjent hastighet så her kan det være en beruset mann som ikke har kommet så langt før sykkelen har veltet over han. og knust lårbeinet.) Lavenergibrudd er brudd forårsaket av mindre traume, som fall, mindre skader på omliggende vev og gjerne mindre dislosering av brudd. Ofte lukket brudd, vev rundt er mer inntakt. "penere" brudd. Kan ramme alle men er vanligere hos osteoporotiske og eldre. 3b.) Knusningsbrudd, rotasjonsbrudd/spiralbrudd, komprimerende brudd, skjærende brudd, rette udisloserte brudd, rette disloserte brudd. 3c.)målet med bruddbehandlingen er å oppnå alignement, altså lengde, akse og rotasjon. Dette er brudd i låret som er en vektbærende knokkel. Det er brudd i diafysen på knokkelen altså "på midten" ikke et leddnært brudd så her er ikke absolutt stabilitet nødvendig men relativ stabilitet hvor man oppnår alignement det viktigste. 3d.) Ved brudd i diafysen i en vektbærende knokkel er relativ stabilitet nok. Da kan man bruke margnagling. Altså en nagle som føres gjennom benet, stabiliserende skruer i metafysen som holder naglen stabil. se tegning. Eventuellt overbroende plate. Kanskje må det ekstern fiksering til hvis det er mye vevsskade.( ser ikke ut til at det var mye vevskade/blodtap i dette tilfellet) Vi får her en sekundær tilheling ved kallusdannelse. 3e.) Jeg vil tro de velger margnagling i dette tilfellet. Operasjonen varer over 2timer så her må man være observang med tanke på benet som ligger i benholder (maks 2 timer) Man må også tenke på en eventuell bruk av blodtomhet, den skal heller ikke være på i mer enn to timer. Kanskje må benene sikruleres underveis. Dette er mestsannsynlig ikke en osteoporotisk mann så trenger ikke ta hensyn til det ved valg av skruer/metode. For at denne skaden skal gro må man tenke på blodtilførsel, hvordan er vevet rundt skaden. Ved margnagling er det en lukket reponering. det vil si at man ikke åpner opp hud/fascie der hvor bruddet er. Slik reduserer man faren for infeksjon og vevet rundt for "være i fred" og dermed gro bedre. Her må man passe på så ikke det oppstår compartment syndrom, det er når muskler, nerver og blodårer ligger i et uettergivelig fascierom, ved hevelse vil det klemme av blodforyning og klemme på nervene, dette vil gi smerter som er ut av proposjoner forhold til skaden. Man vil da se at huden blir hvit og kald nedenfor brudd/skade. Hvis dette skjer må trykket/området åpnes umiddelbart. Spesielt leggen som er utsatt. Man må tenke på begge bena i dette tilfelle, også det som ligger i benholder er utsatt. Man må også ta hensyn til andre nerver i forhold til leiring. viktig at pasienten ikke blir hypoterm/kald under inngrep da det gir dårligere sårtilheling og øker sjansen for infeksjon. (nedstt blodgjennomstrømning). Besvart. Knytte håndtegninger til denne oppgaven? Bruk følgende kode: /15

11 Håndtegning 1 av 1 6 Oppgave 5 Oppgave 5 Gastrokirurgi (20%) 11/15

12 5a) Hva er en rectumreseksjon? 5b) Du er koordinerende operasjonssykepleier og skal ta imot en pasient som skal gjøre en laparoskopisk reseksjon av rectum. Beskriv hvordan du vil gjøre pasienten klar til inngrepet. Hvilke tiltak gjør du for å forebygge komplikasjoner? 5c) Du er sterilt utøvende operasjonssykepleier ved samme inngrepet. Forklar dine oppgaver før under og etter inngrepet. 12/15

13 5a.) rectum og anus er siste del av tykktarmen, rektum kommer etter sigmoideum. rectum er ca 15cm lang. Ved rectumreseksjon fjernes denne delen og det blir enten lagt ut en stomi (Hartmann) som trolig bare er midlertideig, eller de kan sy en anastomose altså sy sigmoid rett til anus. Vanlig å ha en avlastende stomi i ca 3 måneder for så å sy anastomose. Ved operasjon får de antibiotikaprofylakse samt tromboseprofylakse. 5.b) Ved laparaskopi brukes skopi for å komme inn i bukhulen. Rack må klargjøres og testes (diatermi, sug/spyl, kamera, optikk, gass) Det brukes trokarer av ulike størrelser (12mm og 5mm er vanlig) gjerne tre steder. her kan man bruke skopi utstyr som tenger og sakser, kamera, lys og sug/spyl. Abdomen fylles med Co2 gass. Dette foregår alltid i narkose. Ved mottak av pasient må man på forhånd gjøre seg kjent med pasienten ved å lese journal, ha nødvendig kunnskap om operasjonen som skal gjennomføres og kjenne til prosedyren. Man håndhilser på pasienten, kontrollerer identitet, får svar på aktuelle spørsmål om allergier, metall i kroppen, markert området. Gir rom for pasienten til å stille eventuelle spørsmål. Pasienten skal være nydusjet og ikke smurt seg med krem i operasjonsfeltet. Her starter også forebygging mot hypotermi, blottlegg minst mulig for å bevare varme samt tenke på pasientens integritet. Pasienten kommer inn på operasjonsstuen og legger seg på operasjonsbordet, operasjonssykepleier veileder og informerer pasienten om hvordan hvorfor og hva som skjer og skal skje. Pasienten skal ligge på ryggen og får bena i benholdere sidene man trenger vaginal/rektal tilgang. Vurder hudstatus før operasjon/dekking. Trendelenburg leie (pasient vippes med hodet ned og bena opp) kan være aktuelt underveis, samt manipulering av bena. Dette må tas i betraktning når pasienten skal dekkes. Det er viktig at ikke det bli gliper i dekkingen da det kan gi inngang for mikrober. Kan være lurt å dekke når pasienten ligger flatt. Når pasienten er i narkose dekkes det til firkantdekking, stort område med tanke på muligheten for at skopi kan bli til tomi, altså åpen operasjon. Man må også bruke beinposer eller eget dekkesett til bena siden man trenger vaginal/rektal tilgang. Abdomen desinfiseres med klorheksidinsprit 5mg/ml minimun 5 ganger, ved å gni tuper over området, begynn sentralt. Vask gjerne navlen/umbilicus med Q-tips først. Slimhinner skal vaskes med klorheksidin 0,5mg/ml. Man må også leire på en forsvarlig måte, når pasienten er i narkose må operasjonssykepleieren ivareta pesientens egenomsorg. Ved leiring må man påse at ingen nerver er i klem, og forebygge trykksår. Ved ryggleie må man tenke på n.ulnaris(enkemannstøt) som går ved albuen rett ved knokkelfremspring og er spesielt utsatt for trykk ved innsiden av albuen, armen skal helst ligge med håndflaten ned. Det skal heller ikke være drag i armen/albuen da er plexus brachialis spesielt utsatt. Ved overarmen langs humerus ligger n.radialis som kan komme i klem ved fiksering av armen. Ved trendelenburg leie kan pasienten skli og må må ha skulderstøtte, armen på denne siden skal ligge inntil kroppen og støtten må ikke komme for nærme halsen da vil den trykke på plexus brachialis. Armene skal heller ikke bøyes utover mer enn 90 grader. Ved å ha beina i beinholdere er nervus fibularis spesielt utsatt ved utsiden av knærene, n. femuralis er utsatt ved reimer over lår, og plexus lumbosakralis og n.ischiadikus er utsatt ved fleksering av hofteleddet mer enn 90 grader. Ved ben i benholder pass på 2timers grensen. For å unngå hypotermi som kan føre til redusert sårtilheling og øke sjangsen for sårinfeksjon. Ved operasjon i tarmen er det stor fare for at E.coli kan komme i kontakt med såret og skape infeksjon. Tiltak for å unngå varmetap: Ved forventet lange operasjoner bruk varmluftsteppe et kvarter på forhånd over pasienten (ikke undervarme, det kan øke sjansen for trykksår), unngå blottlegging, unngå kontakt med kalde gjenstander, bruk isolerende luftlag ved å legge varmeteppe/laken i flere lag. Vær observang på at ikke pasienten blir mer våt enn nødvenfig ved desinfisering, det skal ikke være vått under pasienten. Anestesi, blodtap, fordamping fra sår, kalde instrumenter, skyllevæsker osv kan være med på å kjøle ned pasienten, samt lang varighet av operasjon. Ved laparaskopi blir det mindre varmetap enn ved åpen kirugi. Ikke dra i pasienten men løft om det er nødvendig å flytte på han. Da er pasient klar for operasjon. 5c.) Før inngrepet må sterilt utøvende gjennomføre kirurgisk håndvask, hendene skal vaskes med såpe (spesielt ved synlig forurensning eller før første operasjon) så desinfiseres som prosedyren sier (starte med fingertuppene og sirkulære bevegelser nedover underarmen osv) Dette skal luftørke før påkledning. Ved påkledning av steril tøy (non-woven, papirlaminat med plas) er det viktig å ha riktig teknikk så ikke man er borte sterile områder, doble hansker tas på med riktig teknikk og koordinerende sykepleier knytter bak. Dobble hansker for å beskytte mot mikrober, begge veier, fra sykepleier til pasient og fra pasient til sykepleier, eksempel inokulasjonsmitte (blod smitte). (eventuellt se oppgave 1.) Viktig å forebygge infeksjon ved å tenke på partikkeldryss, langsomme bevegelser, ikke len over sterilt utstyr, dekk det evt til hvis man må vente på kirurg. Ferrest mulig personer på stua for minst mulig partikkler i luften. Hold dører lukket. Sørg for at alt utstyr er på plass før operasjonen starter. Også laparatomi rist tilfelle konvertering. Sterilt utøvende skal til en hver tid ha kontroll på utstyr som er i bruk, så ikke det blir liggende igjen i pasienten, hun skal ha kontroll slik at operasjoen blir effektiv, ha klart neste instrument slik at ikke man bruker mer tid enn nødvendig. Pass på nåler og tråder, legg bort eventuelt konterminert utstyr, ha kontroll på sterilt og usterilt. Overvåk hygiene. Se til at ikke noen lener seg på pasienten, spesielt fingre kan være utsatt. Etter operasjonen skal Sterilt utøvende vaske sår, legge på bandasje, huske å telle alle kompresser og utstyr (gjøres også underveis). Dekkingen tas av og pasienten dekkes med sine klær/laken. Viktig at alt utstyr ryddes, spisser skal kastes forsvarlig, utstyret skal rett til vask/desinfisering. Unngå inntørket blod(tørk/vask av). Se tegning for illustrasjon av tarm og nerver. Besvart. 13/15

14 Knytte håndtegninger til denne oppgaven? Bruk følgende kode: /15

15 Håndtegning 1 av 1 15/15