FORSLAG TIL BUDSJETT 2003

Transkript

1 DET ODONTOLOGISKE FAKULTET UNIVERSITETET I BERGEN Styremøte Sak nr. 81/02 FORSLAG TIL BUDSJETT HOVEDLINJER Generelt om økonomien Fakultetet bruker nå over 90 % av grunnbevilgningen til lønnsmidler, og dette er for en stor del betinget av en sterk lønnsgliding i forbindelse med det stramme arbeidsmarkedet for tannleger generelt og spesielt den vanskelige rekrutteringssituasjon for vitenskapelig personell. Det er ventet at denne andelen øker i 2003 på grunn av at vi vil tilsette personer i noen ledige stipendstillinger og en nødvendig styrking av enkelte fagområder for å opprettholde undervisningen i tråd med studieplanen. Selv om situasjonen nå er strammere enn noensinne, har fakultetet hatt en relativt høy lønnsandel gjennom flere år. Dette er svært bekymringsfullt fordi nødvendige investeringer / utskiftninger av utstyr er blitt utsatt. Fakultetene skal budsjettere realistisk i den betydning at en skal holde seg innenfor rammen fra året før. En fremskrivning av inntekter og aktiviteter fra 2002 vil gi oss et underskudd på 3,1 mill kr. for 2003, dersom vi holder spesialistutdanningen utenfor det ordinære budsjettet. Det er fremdeles er uklart hvorvidt myndighetene trapper opp bevilgningen til spesialistutdanningen i 2003 slik det har vært bebudet, og vi ønsker derfor å stå fritt mht eventuell videreutvikling av spesialistutdanningen. Derfor ønsker vi å holde disse midlene utenfor budsjettet i Den vanskelige situasjonen medfører dermed til at vi enten må redusere/effektivisere aktiviteten eller styrke inntektssiden i budsjettet... Rekruttering Rekrutteringssituasjonen for vitenskapelig personell er fremdeles vanskelig og vil være det i flere år fremover. På grunn av at det er vanskelig å få rekruttert personer med dobbeltkompetanse, må vi fremdeles arbeide for selv å bygge opp yngre rekrutter gjennom stipend, post.doc.tilsettinger og midlertidige tilsettinger for kvalifisering. For å videreføre denne linjen er det viktig at vi fremdeles får tilført omstillingsmidler til stipend og post.doc. stillinger. Vi har vurdert behovet til å være 3 stipend og 2 post.doc for Omstillingsprosesser Fakultetet har gjennom de siste tre årene lagt stor vekt på fornying av undervisningen ved bruk av IKT. De digitale hjelpemidler har vært sentrale virkemidler for å få en ny struktur på 1

2 undervisningen, som er blitt mer studentaktiv og konsentrert i blokker. Dette er også en oppfølging av kvalitetsreformen når det gjelder undervisning og evaluering. For 2003 vil innføring av digitalt røntgen og mer aktiv bruk av det pasientadministrative systemet Opus stå sentralt i omstillingsarbeidet. Forskningssenter Senter for klinisk odontologisk forskning vil bli svært viktig i arbeidet med å styrke og effektivisere forskningen. Etablering og oppstart av senteret vil kreve mye oppmerksomhet i Arbeidet med ombygging av lokalene starter høsten 2002 og vil bli ferdigstilt våren Det er søkt om midler fra Eiendomsavdelingen for dette arbeidet i tillegg til de 1,4 mill fakultetet har fått i Våren 2003 skal også forskningsleder og støttefunksjoner være på plass. Undervisning Fra høsten 2002 undervises alle etter ny studieplan. Kvalitetsreformen forutsetter at de fleste studiene skal tilpasses en tidsramme på fem år ut fra en hovedmodell med 3 pluss 2 år. Det forutsettes videre at det skal være et selvstendig skriftlig arbeid av et visst omfang i de to siste årene. Fakultetet har tidligere presisert at dette er en modell som passer dårlig for et profesjonsstudium som odontologi, og at vi i likhet med de øvrige helseprofesjonene bør unntas denne, men uten at vi hittil har fått gjennomslag for det. Skal vi tilpasse tannlegestudiet til en mastergradsmodell slik det nå legges opp til, forutsetter det endringer i undervisningsplanen med en mer intensiv undervisning og/eller innføring av et utvidet praksisstudie evt. turnusordning etter 5 års studium. Høsten 2002 settes det i gang et nasjonalt arbeid som med stor sannsynlighet vil ende opp med at tannpleierstudiet blir tre-årig. Sannsynlig oppstart vil være Det eksternt finansierte lisensprogrammet for utenlandske tannleger fortsetter i 2003 og vi vil i løpet av høsten 2002 få avklart om UiB kommer til å være et nasjonalt knutepunkt for oppfølgingen av tannleger utenfra EØS-området som ønsker norsk lisens. Spesialistutdanningen og kompetansesenter Myndighetene har signalisert ønske om at spesialistutdanningen skal være et satsningsområde i 2003 og påfølgende år. Ved fakultetene i Oslo og Bergen utarbeides studieplaner for 3 (5) års heltidsutdanning, og vi må ha på plass en infrastruktur som gjør det mulig å gjennomføre en utvidelse fra nåværende deltidsstudium til fremtidig heltidsutdanning. Etablering av en spesialistklinikk vil være sentralt i denne opptrappingen; en etablering som vi forutsetter i hovedsak dekkes av bevilgninger direkte fra de sentrale myndigheter. Fakultetet fikk i 2002 kr 2,6 mill fra S&H-dir til å starte opp arbeidet med spesialistutdanningen, og vi forutsetter at bevilgningen øker allerede i 2003 slik at vi også får dekket drift av allerede pågående program. En ny spesialistklinikk betrakter vi som en oppstart av det som i fremtiden vil bli et Kompetansesenter for Vestlandet. Et slikt kompetansesenter vil være viktig for samarbeidet med DOT i de tre Vestlandsfylkene. Bygningssituasjon Fakultetet har prioritert arbeidet med nybygg uten at vi hittil har fått gjennomslag for dette hos myndighetene. Prosjekteringen av nybygg på IKT-tomten er nå satt i gang ved hjelp av UiB-midler, og det arbeides med å få dette bygget forankret i statsbudsjettet for Det er 2

3 imidlertid sterkt beklagelig at vi fortsatt må leve med denne usikkerheten, for det virker sterkt hemmende på den langsiktige planleggingen av fakultets fremtid i forhold til både interne og eksterne samarbeidspartnere. Allerede i dag mangler vi kontorplass for nytilsatte stipendiater, og fra 2003/04 blir situasjonen betydelig forverret når vi får en forventet aktivitetsøkning som følge av at spesialistutdanningen blir et heltidsstudium og at tannpleierutdanningen sannsynligvis blir 3- årig. Signaler fra universitetsledelsen tilsier at vi etter hvert kan få flere arealer i Årstadveien 21. Så lenge spørsmålet om nybygg er uavklart, betyr det at vi må utarbeide alternative planer for en fremtidig bruk av Årstadveien 17 i kombinasjon med nr 21, der det langsiktige behovet for rehabilitering av bygningsmassen og utskiftning av utstyr også må tas i betraktning. Sentrale avsetninger UiB har gjennom de siste årene satt av midler sentralt som kan brukes til prioriterte områder, så som FUGE, SFF, omstillinger generelt og kvalitetsreformen spesielt. Fakultetet faller litt på siden av disse prioriterte områdene, men vi argumenterer med at vi har stort behov for midler knyttet til Senter for klinisk odontologisk forskning, digitalisering, arealutvidelser og utskiftning av utstyr i klinikk og forskning. 2. BUDSJETTFORSLAGET FOR 2003, INTERN DRIFT Som tidligere år blir fakultetene bedt om å budsjettere innenfor rammen av forrige års tildeling justert for tildelinger gitt etter at hovedbevilgningen ble gitt i januar. De nye tiltakene som gir oss inntektsvekst er to stipend og et kvinneprofessorat. Siden vi har disse begrensningene i budsjetteringen, vil ikke forslaget til budsjett være et uttrykk for hva vi har behov for, men mer hva som kan være realistisk å få. Den endelige tildelingen vil være avhengig av Statsbudsjettet og Kollegiets budsjettfordeling i desember. 2.1 Samlet oversikt over fakultetets ressursbehov i 2003 Her legges det fram en samlet oversikt over fakultetets ressursbehov for Oversikten er basert på budsjettrammen for 2002 og investeringsbehov i Tabell 1 viser en samlet oversikt over tildelingen i 2002 og forslag til økninger for Tabell 1: Samlet oversikt over budsjett 2003, intern drift Tekst Tildelt 02 Forslag 03 Inntekter Videreutdanning Sum inntekter Kostnader; Lønn Drift Utstyr Sum kostnader Resultat

4 I tabell 1 har vi stipulert grunnbevilgningen til kr og utgiftene gitt en videreføring av dagens aktivitetsnivå. I tillegg til bevilgningen på kr 77.3 mill vil fakultetet kunne få en andel av UiB s sentrale avsetninger, investeringsmidler, omstillingsmidler og eksterne inntekter slik som Lisensprogrammet og Spesialistutdanningen (kap 2.6) Lønnsbudsjettet for 2003 Tabell 2 spesifiserer de ulike lønnstallene for 2003 sett i forhold til tildelte midler i Oppdaterte lønnstrinn og kjente endringer etter det sentrale lønnsoppgjøret er lagt inn i beregningen. Budsjettet har ikke tatt hensyn til lønnsoppgjør i Tabell 2: Budsjettallene for lønn 2003 Sted Art Tekst Tildelt 02 Budsjett 03 Endring Fakultetssekretariat Universitetsstip/postdoktorer Sum lønn fakultetadm/stip/dok Lønn klinikk Sum lønn klinikk Lønn institutt * Sum lønn institutt Sum lønn * En nedgang i lønnsmidler for instituttet i 2003 er regnskapsteknisk Andre driftsutgifter Driften av fakultets enheter er budsjettert med en moderat prisstigning. Tabell 4: Budsjettallene for andre driftskostnader 2003 Sted Tekst Tildelt 02 Budsjett 03 Endring 1E+05 Fakultet E+05 Od klinik E+05 Od institutt Sum andre driftskostnader Vi forventer at omstillingsmidler blir videreført og søker om nye midler, jfr pkt Vitenskapelig og klinisk utstyr Store deler av Det odontologiske fakultets utstyrsmasse er foreldet og trenger å bli fornyet. Spesielt kan nevnes røntgen, propedeutisk laboratorium, autoklav og tannlegestoler/uniter. Odontologisk fakultet har laget to tabeller hvor en henholdsvis i tabell 5 tar hensyn til oppmodningen om å holde seg innenfor rammen av tildelte midler for 2002 og tabell 6 hvor en har satt opp reelle minimumsbehov for En nærmere beskrivelse av behovene vedlegges. Tabell 5: Vitenskapelig og klinisk utstyr 2003 innenfor ramme 2002 Sted Art Tekst Tildelt 02 Budsjett 03 Endring xxx Od klinik xxx Od institutt Sum fakultet

5 Tabell 6: Vitenskapelig og klinisk utstyr 2003 minimumsbehov Propedeutisk laboratorium Utskifting av autoklav Digitalt røntgen Utstyr Odontologisk institutt Nye uniter til oral medisin og oral kirurgi Støvsugeranlegg, gipsrom Utskifting av utstyr ved Klinikk for tannpleie Diverse utstyr klinikk Sum behov Nye tiltak/investeringer Fakultetets har et stort behov for vitenskapelig utstyr, se punkt 2.1.3, tabell 6. Dette behovet kan ikke dekkes innenfor rammen av grunnbevilgningen,. Ustyret er nødvendig for at driften skal kunne opprettholdes på et forsvarlig minimumsnivå. Det forutsettes at utstyrsbehovet kan bevilges av sentrale avsetninger, jfr punkt 2.4 og Målkrav og oppnådde resultater Universitetene har gjennom Kvalitetsreformen fått en ny budsjettmodell. Kollegiet skulle i sitt siste møte ha godkjent denne for bruk ved UiB, men saken ble utsatt. Det betyr at det vil komme en diskusjon av hva som skal være fremtidige resultatkrav for fakultetene. Vi forutsetter at disse kravene vil bli tatt opp med fakultetet på et senere tidspunkt og vi finner det derfor ikke nødvendig å presentere og drøfte denne problemstillingen her. 2.4 Spesielle satsinger Fakultetene blir bedt om å gi en kort statusrapport for hva som er oppnådd gjennom de sentrale avsetningene. Vi finner det vanskelig å skille disse bevilgningen under egne overskrifter, men ønsker å se dem mer i sammenheng. Vi viser også til kapittel 2.5 hvor omstillingsmidler omtales spesielt. For 2002 var de sentrale avsetningene knyttet til - utdanningsreformen - forskningsstrategier - vitenskapelig utstyr - rekrutteringsstillinger - kollegiets forskningssatsninger Fakultetet har til nå fått: - 2 stipend - 1 mill til oppussing av forskningssenter til drift av senteret til omstilling - og forventer å få midler til digitalt utstyr mot slutten av året 5

6 Innenfor alle disse områdene har fakultetet kommet godt i gang eller har fått iverksatt aktivitet som ikke hadde vært mulig uten disse midlene. I tillegg kommer den U-landsrettede forskningen som har vært viktige som prosjektbidrag og for etableringen av større prosjekter. I 2002 var punktet sentrale avsetninger spesifisert til ulike formål. Budsjettrundskrivet for 2003 er mer åpent på dette punktet, men vi har stort sett fulgt inndelingen fra 2002 nedenfor. Punkt 2.5 (omstilling) må sees i sammenheng med 2.4. Vi viser også til punkt om vitenskapelig utstyr Forskningsbudsjettet Stipendiatstillinger Fakultetet har fremdeles store utfordringer knyttet til rekruttering fordi aldersavgangen de neste 8 årene blir stor. Vi ser nå at interessen for å gå inn i stipendiatstillinger i de kliniske fagområdene er økende som en følge av fakultetets satsing på forskning. Senter for klinisk odontologisk forskning (se nedenfor) er et tiltak som bidrar til å skape sterkere interesse for dette. Fakultetet fikk tildelt to nye stipendiatstillinger med halvårsvirkning i 2002 i forbindelse med Spesielle satsinger. Stipendstillingene er under utlysning og vil bli knyttet opp mot den strategiske satsingen på klinisk odontologisk forskning. Den store aldersavgangen blant det vitenskapelige personellet i de kommende årene tilsier imidlertid behov for flere stipendiatstillinger, og vi søker derfor om 3 nye stipend og 2 post.doc for Senter for klinisk odontologisk forskning I 2001 fikk fakultetet gjennomslag i Forskningsrådet for et nasjonalt program for klinisk odontologisk forskning. Dette har betydd starten på en stor omstillingsprosess hvor både det gamle laboratoriet skal ombygges til formålet og den forskningsmessige satsingen skal reorganiseres og effektiviseres. Satsingen er i tråd med UiBs tematiske satsingsområde for helse- og velferdsforskning, og i tråd med det nasjonale satsingsområdet innen medisin og helse. Det er også en oppfølging av Strategisk plan Det odontologiske fakultet og et spleiselag der fakultetet, Forskningsrådet og UiB bidrar. I 2002 fikk vi bevilget kr fra potten Strategiske forskningsformål til oppstart og drift av det nye senteret, og kr fra EIA til ombygging av de eksisterende lokaler. Vi har søkt EIA om midler til fullfinansiering av ombyggingen, men i tillegg til dette vil vi i 2003 ha behov for midler til drift av senteret og til kompetanseutvikling for det nåværende laboratoriepersonellet. Vi viser i den forbindelse til søknad av 1/2-02 hvor vi skissere et behov for kr i driftsstøtte til senteret. Utviklingsforskning U-landsrelaterte prosjekter innenfor oral helse har fått god uttelling de siste årene fra Kollegiets delavsetning til Utviklingsforskning. Dette er pågående prosjekter som ledes av vitenskapelig tilsatte ved Det odontologiske fakultet. Prosjektene er forankret i Senter for internasjonal helse og i fagmiljøene mikrobiologi, oral patologi og samfunnsodontologi. Gjennom tildelinger hvor fakultetet har bidratt med 50 % har disse forskningsmidlene også gitt grunnlag for nye prosjekter ved fakultetet. 6

7 2.4.2 Etter og videreutdanning, fjernundervisning I 2001 ble det bebudet at Sosial- og helsedepartementet ville ta ansvar for en økning og effektivisering av spesialistutdanningen gjennom en nasjonal bevilgning på kr 10 mill pr. år. Bevilgningen for 2002 ble senere redusert til 7 mill, og fakultetet fikk tildelt kr av disse midlene. På sikt er det tanken at spesialistutdanningen skal kunne gjennomføres med en mer desentralisert modell der utvidet bruk av IKT og telemedisin inngår. Fakultetets økte satsing på digitalisering i grunnutdanningen, vil dermed også være en nødvendighet for å kunne ta del i utvikling av den desentraliserte spesialistutdanningen. Se for øvrig pkt 2.5. I 2002 tildelte Kollegiet Det odontologiske fakultet kr til utvikling av etter- og videreutdanning. Midlene benyttes iht de gitte retningslinjene. Vi vil i løpet av de kommende 12 månedene vurdere behov for prosjekter innen fjernundervisning og nye læringsformer, og fakultetet vil i 2003 søke om kr til dette arbeidet FUGE FUGE-programmet er aktuelt for alle laboratoriefagområdene ved Det odontologiske fakultet, og vitenskapelig personale ved vårt fakultet er involvert i flere prosjekter med relevans for dette programmet. Det ble sendt inn én søknad til første runde, men denne kom ikke gjennom nåløyet. Til neste søknadsrunde vil det bli sendt flere søknader fra Det odontologiske fakultet til FUGE Avansert vitenskapelig utstyr Fakultetet har søkt om og blitt prioritert som nr. 3 blant UiB's søknader til NFR om avansert vitenskapelig utstyr. En slik prioritering forutsetter at vi kan stille med en egenandel på kr Det er imidlertid ikke mulig å dekke en slik sum innenfor de trange driftsrammene som fakultet har, og vi søker derfor om å få dekket denne summen av de sentrale avsetningene. 2.5 Omstillingstiltak, reformarbeid og kvalitetsreformen Oppfølging av igangsatte prosjekter Vi er nå i sluttfasen i gjennomføringen av ny studieplan i odontologi, og det satses i stor grad på nye undervisnings- og læringsformer med bl.a. undervisning med IKT-baserte hjelpemidler. Omstillingsarbeidet er delt inn i tre faser. - opprustning av utstyr og undervisningslokaler - utvikling av nye undervisningsformer basert på IKT - utbygging av IKT som et mer sentralt hjelpemiddel i grunn- og videreutdanningen Fakultetet er nå i de to første fasene og har ved den erfaring som omstillingsprosessen har gitt funnet stadig flere områder hvor IKT kan effektivisere undervisningen. I det internasjonale fagmiljøet utvikles det dessuten stadig flere IKT-baserte hjelpemidler for å gjøre odontologiutdanningen bedre, mer effektiv og mindre personellavhengig. For å delta i denne utviklingen må vi investere både både i utstyr og kompetanseheving, og fakultetet må dermed være aktiv i alle tre fasene samtidig. 7

8 Fakultetet har i 2002 brukt omstillingsmidler til videre utbygging av digitalt utstyr, forskningsteknikker til avlastning og styrking av IKT-personale, og IKT -konsulent til produksjon av digitale videoer/cd-rom og tilrettelegging på web osv videreføring av omstillingsprosjekter og kvalitetsreformen I tråd med det som er nevnt i pkt har en i denne omstillingsprosessen sett at en kan bruke IKT i mange fagområder. For å sikre nødvendig IKT-faglig støtte i dette arbeidet, ser fakultet det som hensiktsmessig at vi også i 2003 engasjerer en IKT-konsulent til deler av arbeidet, og dessuten å investere i undervisningsutstyr hvor digitalt materiale blir tatt i bruk. På fagområdet røntgendiagnostikk er digitalisering en naturlig omstilling i forbindelse med utskifting av foreldet utstyr og er derfor tatt med under punkt I forbindelse med kvalitetsreformen vil fakultetet i 2003 arbeide videre med omleggingen av tannpleierstudiet til et treårig studium, og vi vil også arbeide videre med å tilpasse tannlegestudiet til en mastergrad-modell dersom dette blir nødvendig. Tabell 7: Omstilling og kvalitetetsreformen IKT- konsulent 1/2 stilling ltr IKT utstyr IKT kurs og undervisning i bruk av digitalt materiale Kvalitetsreformen Sum omstillingsmidler og kvalitetsreformen Eksternt finansiert virksomhet. Det odontologiske fakultet har eksterne inntekter av ulike typer: - forskningsbevilgninger - pasientinntekter av grunnutdanningsklinikken - spesialistklinikker - utdanningsprogrammer For 2002 er denne virksomheten stipulert til å bli på 21,4 mill kr. Vi regner med at vi får en økning i 2003 i allerede pågående aktivitet, men vi får også ny aktivitet med 1,5 mill i bevilgning fra forskningsrådet til forskningssenteret og eventuelle midler til spesialistutdanningen. Totalt kan den eksterne virksomheten komme opp i kr 25 til 30 mill alt avhengig av bevilgningen til spesialistutdanningen, prosjektinntekter og pasientinntekter. Omfanget av den eksternt finansierte virksomheten er etter hvert blitt så stor at fakultetet bør vurdere alternative modeller for å organisere denne aktiviteten, der vi som hovedprinsipp ønsker å skille den fra grunnutdanningen rent økonomisk. For spesialistutdanningen, lisensprogrammet og annen eksternt finansiert klinikkdrift bør det vurderes om disse skal skilles ut i en egen enhet, gjerne som starten på et fremtidig odontologisk kompetansesenter. 8

9 Konklusjon Rekrutteringssituasjonen tilsier at vi fremdeles må drive en aktiv rekrutteringsstrategi. Økonomien kan imidlertid sette begrensninger for dette, og noen av fagmiljøene kan derfor risikere å få redusert sin bemanning dersom vi ikke får en økning i inntektene. Fakultetet forutsetter at myndighetene foretar den nødvendige opptrappingen av spesialistprogrammet, og at dette også gir rom for å dekket utgifter til den allerede pågående videreutdanningen. Dersom dette ikke skjer, må fakultetet vurdere å trappe ned denne aktiviteten. Fakultetet må sette i gang / videreføre det arbeidet som er på gang for å effektivisere administrasjon, forskning og undervisning. Samtidig må vi undersøke og utnytte muligheter for å øke inntektene. Forslag til vedtak: Det fremlagte budsjettforslaget for 2003 vedtas i samsvar med saksforlegget og merknader som fremkommer i møte. Magne Raadal dekanus Petter Bomann-Larsen fakultetsdirektør PBL, MR, HCD, THH, RG, JGT

10 Vedlegg budsjettforslag 2003 BUDSJETT 2003 UTSTYR 1. Innledning Store deler av Det odontologiske fakultets utstyrsmasse er foreldet og trenger å bli fornyet. Utstyrsinvesteringene som er listet opp her er moderate investeringer og gjort med tanke på å opprettholde et minimumsnivå i påvente av bestemmelse om det blir nybygg. 2. Forslag Det Odontologiske fakultet vil fremme følgende forslag til investeringer i prioritert rekkefølge: Propedeutisk laboratorium, økning antall arbeidsplasser Utskifting av autoklav Digitalt røntgen Utstyr Odontologisk institutt Nye uniter til oral medisin og oral kirurgi Støvsugeranlegg, gipsrom Utskifting av utstyr ved Klinikk for tannpleie Diverse utstyr klinikk 2.1 Propedeutisk laboratorium I 2001 tok fakultetet opp flere studenter enn det var plasser til. Det ble gitt tilbud til omtrent samme antall som tidligere, men flere takket ja dette året. I praksis betyr dette at vi mangler fire arbeidsplasser på propedeutisk laboratorium, samlet trenger vi 56 arbeidsplasser fra mars Dersom vi antar at vi ikke trenger nevneverdige bygningsmessige endringer, vil kostnadene til boremaskiner, fantomhoder, lamper, stoler, benker m/ låsbart rom, håndinstrumenter samt opplegg for gass med brennere være ca kr pr. arbeidsplass. Dette vil gi en samlet behov på kr Med etablering av fire nye plasser, blir det svært trangt. For at studentene skal få brukbare arbeidsforhold i dette trange lokalet er vi også avhengig av å montere 3 monitorer og kjøpe inn et kamera slik at instruksjonen (veiledningen) kan bli gitt på monitorer. En slik investering passer godt inn i forhold til tidligere innkjøpt utstyr av omstillingsmidler. Kostnad kr Samlet behov propedeutisk laboratorium: kr Utskifting av autoklav. Ved Sterilsentralen finnes det 2 stk 430 l autoklaver og 1stk 120 l autoklav. Alle er av eldre årgang, den eldste ble bygget i Autoklavene er en forutsetning for klinisk virksomhet. Vi er anbefalt av vår serviceleverandør å skifte den eldste autoklaven som vi har hatt flest driftsforstyrrelser med. Dette er en relativt 10

11 stor investering, bl.a. fordi utskiftingen fører med seg kostnader til demontering av vegg, utgifter til elektriker, rørlegger, murer samt kostnader med å fjerne den gamle autoklaven. Ny autoklav inklusiv bygningsmessige tiltak: kr Digitalisering, røntgen Digitalt røntgenutstyr er raskt på vei inn i all tannbehandling. For å kunne tilby våre studenter undervisning i og bruk av utstyr de vil møte etter studiene, må fakultetet investere i nytt digitalt røntgenutstyr. En slik investering vil også være en naturlig forlengelse av det arbeidet fakultetet har hatt de siste tre årene med å integrere IKT og annet digitalt utstyr i undervisning, forskning og formidling. Digitalt røntgenutstyr vil også være en forutsetning for den desentraliserte spesiallistutdanningen vi skal starte opp i Til informasjon kan nevnes at alt digitalt utstyr kan flyttes til eventuelt nybygg. Investeringer i forbindelse med digitalt røntgen: Klinikk for røntgendiagnostikk Klinikk for tannpleie Lisenssklinikken Klinikk for barnetannpleie Sum Samlet behov digitalt røntgen: kr Utstyr Odontologisk institutt Odontologisk institutt har behov for ulike investeringer i utstyr. Samlet behov kr Nye uniter til oral medisin og oral kirurgi Utstyret ved denne avdelingen er det eldste på fakultetet, og vi trenger å skifte ut dagens 6 uniter til en kostnad på kr. 1.2 mill. Den nye studieordningen forutsetter også at fagområdet har ansvaret for to kull til samme tid. Dette inntreffer for første gang våren 2003 og gjør at behovet for stoler øker fra 6 til 8. Klargjøring av areal og kjøp av to stoler vil koste kr. Denne investeringen må finne sted 2003 for at fakultetet skal kunne oppfylle studieplanen. Samlet behov: kr Utskifting av utstyr ved klinikk for tannpleie Klinikk for tannpleie har gammelt utstyr. Unitene er fremdeles i relativt god stand, men det er behov for utskifting av lampene på dem. I tillegg trenger klinikken en ny dental vaskemaskin. 11

12 Samlet behov: kr Støvsugeranlegg, gipsrom For å bedre forholdene for studentene og ansatte ber vi om at det i gipsrommet investeres i et støvsugeranlegg, pris kr Støvsugeranlegg behov: kr Diverse utstyr klinikk Odontologisk klinikk har behov for litt større utstyr på forskjellige klinikker. Dette gjelder scalerer, vaskemaskiner til sterilisering på klinikkene, rense/smøre/autoklav til scalere etc. Samlet behov: kr Oppsummering Fakultetet har følgende behov: Propedeutisk laboratorium Utskifting av autoklav Digitalt røntgen Utsyr Odontologisk institutt Nye uniter til oral medisin og oral kirurgi Støvsugeranlegg, gipsrom Utskifting av utstyr ved Klinikk for tannpleie Diverse utstyr klinikk Sum behov Samlet investeringsbehov kr