DET ODONTOLOGISKE FAKULTET UNIVERSITETET I BERGEN Styremøte Sak nr. 3/03 FORSLAG TIL BUDSJETTFORDELING 2003

Transkript

1 DET ODONTOLOGISKE FAKULTET UNIVERSITETET I BERGEN Styremøte Sak nr. 3/03 FORSLAG TIL BUDSJETTFORDELING Hovedlinjer Inntekter Fakultetets inntekter består av en grunnbevilgning (internt finansiering) og eksterne midler fra pasientbehandling, forskningsprosjekter og midler til spesialklinikker. Grunnbevilgningen for 2003 er i grove trekk en fremskriving av samme aktivitetsnivå som i På grunn av at vi ikke får full kompensasjon for lønnsveksten i 2002, representerer årets budsjett en innstramming i forhold til fjoråret. De eksterne inntektene vil øke noe i Dette skyldes at vi får det første året med bevilgning fra Forskningsrådet på 1,5 mill og at spesialistprogrammet trolig trappes opp noe. De andre eksternt finansierte aktivitetene forventes å ligge noenlunde på nivå med 2002, men vi kan forhåpentligvis øke prisene våre noe i klinikken. For 2003 vil fakultetet holde spesialistprogrammet og annen eksternt finansiert virksomhet atskilt fra grunnbevilgningen. Utgifter Fremskriver vi aktivitetene fra 2003 til i år vil fakultetet få et underskudd på om lag 3,9 mill kroner forutsatt at spesialistprogrammet holdes utenfor grunnbudsjettet. At underskuddet kan bli så høyt i 2003 skyldes flere forhold: - fakultetet har hatt et aktivitetsnivå i flere år som har ligget over det vi har fått bevilgning til - lønnsveksten og glidningen har vært større ved vårt fakultet enn det som er gjennomsnittet i staten - spesialistprogrammet vil bli holdt utenfor budsjettet i 2003 og ikke tatt inn i sin helhet slik som i 2002 Det vil være et mål å få budsjettet i balanse innen utgangen av Resultat 2002 Fakultetet vil, etter de foreløpige beregningene vi har, gå ut med et overskudd på kr i Dette er klart bedre enn det vi forventet. Årsaken til dette gode resultatet ligger i at UiB fikk tilført mer midler som kompensasjon for lønnsoppgjøret enn antatt. Vi hadde kalkulert med og fått signaler om mellom kr og 1 mill, men fikk 2,7 mill. Med disse midlene fikk fakultetet slettet underskudd fra 2001 og slapp en ytterligere akkumulering av underskuddet i Resultatet ble også styrket ved at vi i grove trekk klarte å realisere et kutt som ble foretatt i budsjettrevisjonen i september 2002.

2 Utover dette generelle overskuddet har fakultetet 2.4 mill kr. i midler som blir overført fra Dette er midler som er bundet opp i aktivitet som går over årsskiftet eller midler som er tildelt sent på året, slik at de ikke har vært mulig å få brukt dem i tildelingsåret. Det står om lag 1,1 mill til digitalt røntgenutstyr til disposisjon i 2003, kr til PC-kjøp i påvente av en bedre innkjøpsordning, kr står som ubrukte forskningsmidler og kr i løpende omstillingsprosjekter. Selv om en del av disse midlene er lett forklarlige med hensyn til overføring, er det likevel grunn til å fremheve at overførte forskningsmidler øker noe fra år til år, og at noen av de samme midlene blir overført flere ganger. Sentrale føringer i UiB budsjettet UiB viderefører budsjettprofilen fra Det betyr at det legges opp til en rammebevilgning og øremerkede midler for strategiske satsinger. De viktigste føringene i budsjettopplegget er: - sterk prioritering av kvalitetsreformen - videreføring av satsingen på sentre for fremragende forskning - konsentrasjon av forskning i større tverrfaglige enheter knyttet til et utvalg tema - resultatbaserte inntekter (undervisning og forskning) - iverksetting av internhusleieordningen De øremerkede midlene er knyttet til kvalitetsreformen, forskningssatsinger, omstilling og undervisningsreformer. Prioriterte arbeidsområder for fakultetet Oppstart av forskningssenteret Oppstart av det nye senteret er en høyt prioritert oppgave i Ombyggingskostnader (ca 5 mill) vil bli dekket av UiB og NFR har gitt tilsagn om 1,5 mill til forskning/drift av senteret. UiB stiller også opp med omstillingsmidler på kr (jfr. tildeling av omstillingsmidler i 2002). Alt er lagt til rette for realisering av det nye forskningssenteret og det er opp til fakultetet å fylle dette med et innhold. Allerede i slutten av januar vil det bli arrangert et forskningsseminar hvor forskningsstrategi og senterets innhold vil stå sentralt. Stillingen som forskningsleder vil bli utlyst i mars, og det vil bli tilsatt fire nye stipendiater i år. Den overordnede strategien for forskningen må være å konsentrere aktiviteten rundt noen utvalgte områder. Det betyr at noe må prioriteres og andre områder må tones ned. Etablering av spesialistutdanningen som heltidsstudium Myndighetene tok et større ansvar for spesialistutdanningen i Det ble totalt satt av 7 mill kr. som en start på den nye spesialistutdanningen. Fakultetene forventet en betydelig opptrapping av disse midlene i 2003, men de foreløpige signalene går ut på at programmet styrkes kun med 3 mill slik at den nasjonale rammen til fordeling blir kr. 10 mill i Med en slik ramme er det lite trolig at de to fakultetene kan realisere de planene som er lagt for spesialistutdanningen. Ser vi bort fra de økonomiske begrensningene vil fakultetet prioritere følgende tiltak: o Tilsetting av faglig leder og administrativ medarbeider for spesialistutdanningen o Etablering av en spesialistklinikk fra

3 o Innføre digitalt røntgenutstyr Spesialistklinikk I 2002 arbeidet vi med planer for forskningssenteret. I 2003 må spesialistklinikken prioriteres, og ettersom den skal ligge i etasjen rett over forskningssenteret, må planene sees i sammenheng med det arbeidet som skal gjøres med senteret slik at vi slipper unødig dobbeltarbeid i himling / gulv mellom 2 og 3. etasje. Fakultetet vil derfor raskt ta kontakt med Eiendomsavdelingen for å få startet den endelige planleggingen av denne klinikken. Spesialistklinikken må stå klar til oppstart av studieprogram høsten Opprette tannpleierutdanningen som 3 årig studium for bachelorgraden Det nasjonale fakultetsmøtet gikk i november 2002 inn for at tannpleierutdanningen skal være et treårig studium. Fakultetet slutter seg til denne planen og tar sikte på å starte dette studiet høsten Det opprettes nå et hurtigarbeidende utvalg som skal komme med et forslag til plan for oppstart av utdanningen som et integrert studium. Oslo vil fra samme tidspunkt starte sin treårige utdanning. Vurdere stillingsstrukturen ved fakultetet Fakultetet må spare penger samtidig som det er viktig å få satt av mer tid til forskning for de vitenskapelige ansatte. Gjennom opprykksordningen har fakultetet fått en stillingsstruktur som er topptung på flere fagområder. Både budsjettsituasjonen og stillingsstrukturen gjør det nødvendig å vurdere om en skal lyse ut et ledig professorat eller ikke. Et alternativ kan være å utlyse slike professorater som U-lektor eventuelt som avdelingstannlege. Disse stillingene har en større undervisningsplikt enn en professor. Selv om det på papiret kan se ut som om den vitenskapelige kapasiteten på fagområdene kan bli svekket på denne måten, er det rimelig å tro at en slik praksis kan øke toppstillingenes mulighet til å forske ved at de fristas for klinisk undervisning. En slik omlegging av praksis trenger derfor ikke bety endringer i negativ retning. Dessuten er det et faktum at man har underskudd på personer med dobbeltkompetanse i det nordiske markedet, og vi bruker ofte ressurser på å få konstatert at vi ikke får kvalifiserte søkere til et professorat eller en mellomstilling og derfor må ty til midlertidige ordningen som i seg selv ikke styrker muligheten verken for forskning eller undervisning. Eksternt finansiert virksomhet For 2003 er det en prioritert oppgave å integrere den eksternt finansierte virksomheten slik at den faglig og økonomisk støtter opp om primærvirksomheten. I 2003 vil fakultetet vurdere de ulike aktivitetene slik at vi fra 2004 kan iverksette en mer enhetlig organisering av disse aktivitetene. Fakultetet har ulike former for eksternt finansiert virksomhet: - pasientinntekter fra universitetsklinikken - inntekter til å drive spesialklinikker (lisensklinikken, SFO, Leppe-kjeve-gane prosjektet f. eks) - forskningsprosjekter Organisering og oppfølging av disse er forskjellig, og dermed også problemstillinger knyttet til integrasjon av disse i virksomheten ved fakultetet. 3

4 2 Fakultetsbudsjettet ordinær drift 2003 Budsjettet er en videreføring av driftsåret Fakultetets inntekter er i 2003 kompensert med delvis dekning av lønnsoppgjøret for 2002 og økte pensjonskostnader. I tillegg er den interne husleien steget med Denne økningen blir ikke fakultetet fullt ut kompensert for. Det er blitt bevilget kr i omstillingsmidler og kr til kvalitetsreformen. Tabell 1: Intern bevilgningsfinansiert virksomhet Bevilgningsfinansiert virksomhet Inntekter Kostnader Resultat Overført fra Korrigert resultat Lønn Ved beregning av lønnskostnadene har fakultetet tatt utgangspunkt i dagens drift ved de forskjellige enhetene. Lønnsbudsjettet for 2003 inneholder kompensasjon for lønnsoppgjøret i Avsetning til årets lønnsoppgjør (1,5 %) er gjort etter prosentsats gitt av økonomiavdelingen. Fakultetets erfaring tilsier at denne prosentsatsen kan være lav. Tabell 2 : Lønnsbudsjettet Lønn Fakultetsadm, postdok, stip Odontologisk institutt Odontologisk klinikk Sum Driftsbudsjett Bevilgningen til driftsbudsjettet for enhetene blir som for Driftsbudsjettet for fakultet inneholder omstillingsmidler kr og kr til bruk i forbindelse med kvalitetsreformen. Tabell 3 : Driftsbudsjettet Drift Fakultetsadministrasjon Odontologisk institutt Odontologisk klinikk Sum Internhusleie Fakultetet får ikke dekket 100% av internhusleien. Differansen på kr skal finansieres av eksternt finansiert virksomhet. Tabell 4: Internhusleie Internhusleie Internhusleie

5 2.4 Utstyr I bevilgningsbeløpet til fakultetet har Universitetsdirektøren lagt til grunn at 1% av den total bevilgingen skal avsettes til innkjøp av utstyr. Fakultetet har økt bevilgningen med kr Tabell 5: Utstyr Utstyr Odontologisk institutt Odontologisk klinikk Sum I samsvar med fakultetets budsjettforslag for 2003, vedtatt i september 2003, vil fakultetet fremme forslag om betydelig større utstyrsbevilgning utover dette. 3 Eksternt finansiert virksomhet Den eksternt finansierte virksomheten var i 2002 på om lag Vi forventer en viss økning i 2003 og havner antakelig på ,-. Den eksternt finansierte virksomheten fordeler seg på tre hovedkategorier: - forskning - pasientbehandling (pasientregnskapet) - spesialklinikker - utdanningsprogram For alle kategoriene vil vi ta sikte på en økning i omfanget og en revurdering av måten vi organiserer og integrerer denne aktiviteten på. Det vil være et mål å legge opp til rutiner, organisering og økonomiske betingelser, som gjør at denne aktiviteten støtter opp om primærvirksomheten (integrering). Vi vil legge følgende føringer til grunn: - ekstern virksomhet skal i utgangspunktet være fullfinansiert og selv dekke kostnader til infrastruktur, administrativ oppfølging og husleie - all ekstern virksomhet regnskapsføres separat - ansatte ved fakultetet kan ha arbeidsplikten knyttet til både grunnutdanning og eksternt finansiert virksomhet - fakultetet vil søke å kombinere grunnbevilgning og eksterne midler på en slik måte at fakultetet kan opprettholde eller øke bemanningen på fagområdene Vi skal ikke gå i detalj på hver av de eksternt finansierte virksomhetene i dette budsjettet, men trekke frem noen eksempler som kan være med på å belyse viktige problemstillinger. Lisensprogrammet og spesialistutdanningen Vi vet det kommer midler til Lisensprogrammet, men vi vet ikke helt sikkert hvor mye. For spesialistutdanningen er forholdene enda mer uklare. Opprinnelig hørte vi at de 7 mill kr. som ble avsatt til formålet i 2002 skulle økes til kr 17 mill i De signalene vi nå har mottatt tyder på at det bare legges opp til en minimal økning på omlag 3 mill kr. 5

6 Uansett står det klart at vi vil få midler, og vi må forvalte disse på en måte som styrker fakultetet. I 2002 tok vi disse midlene inn i budsjettet slik at vi kunne hindre en utarming av flere fagmiljø. En slik strategi går ikke i år, og vi må være mer konkrete i planer og oppfølging enn i Begge disse programmene gir grunnlag for å tilsette i faglige og administrative stillinger. Vi vil derfor foreslå at de to stillingene (hver 50 %) som faglige ledere av henholdsvis Lisensprogrammet og spesialistutdanningen sees i sammenheng med bemanningsbehovet på de ulike områdene. Dette kan gjøres ved at vi tilsetter to personer i 50 % stilling som leder for hver av de to aktivitetene og tar de to andre halvdelene fra egne midler. Et annet alternativ kan være at disse lederstillingene lyses ut som to halve stillinger hvor det stilles krav til faglig bakgrunn fra nærmere angitte fagområder. Det siste alternativet vil være med på å øke bredden i et miljø, men ikke virke direkte avlastende i forhold til løpende oppgaver i miljøet. For Lisensprogrammet kan det også være aktuelt å lyse ut instruktørstillinger for å overta noe av det arbeidet som i dag går som betalt overtidsarbeid. I så fall må vi bruke våre mer erfarne lærer på programmet og heller erstatte disse med nye instruktører som kan gå inn i grunnutdanningen. På den administrative siden er situasjonen i realiteten parallell, men siden de to programmene til sammen gir grunnlag for å tilsette en person i hel stilling, vil dette være den mest hensiktsmessige løsningen. I dag mangler vi en øremerket stilling for oppfølging av videreutdanningen, og den oppfølging som gjøres finansieres av fakultetet. Med den skisserte løsningen får mulighet til å gi oppfølgingen en sårt tiltrengt styrking uten at dette går utover fakultetets økonomi. Eksemplene er tatt med som illustrasjon på hvordan eksterne midler kan brukes til å styrke fakultetet både faglig og administrativt. Forskningssenteret Når forskningssenteret er etablert, vil det være et naturlig administrativt apparat for å følge opp samtlige forskningsprosjekter ved fakultetet, i tillegg til hovedfunksjonen som skal være møteplass for de vitenskapelig ansatte for planlegging og utdyping av forskningsaktiviteten. I denne sammenhengen må det være en viktig målsetting å utvikle funksjoner som gjør det lettere for forskerne å skaffe ekstern finansiering av prosjektener.. Det er rimelig å anta at Senteret vil avlaste instituttet for en del oppgaver som går på eksterne prosjekter, og det bør derfor vurderes hvordan oppgavefordelingen skal være når senteret er på plass. Pasientinntekter Fakultetet har i lengre tid hatt satser for tannbehandling som har ligget langt under det offentliges satser. I siste halvdel av 2002 tok klinikken initiativ til en gjennomgang for å få satsene mer i tråd med det som brukes utenfor fakultetet. Selv om vi ikke nødvendigvis skal legge oss på samme nivå, vil det være en del midler å hente inn på en viss heving og standardisering internt ved de ulike klinikkene med studentbehandling. Satser for behandling i våre spesialklinikker bør oppjusteres til markedsnivå. Pasientregnskapet har ved utgangen av 2002 et akkumulert underskudd på om lag kr. 1,7 mill. Med en heving av satsene er det et mål at regnskapet skal komme i balanse i løpet av tre år. 6

7 Utviklingen i 2002 tyder på at dette er et realistisk mål i og med at det årlige underskuddet allerede har vist en fallende tendens. 4 Foreslåtte nye tiltak i Det er signalisert behov for flere nye tiltak eller utlysning av stillinger som i 2003 vil gi budsjettmessige virkninger. Kort oppsummert går disse på følgende områder / tiltak: - En midlertidig stilling i periodonti. Stillingen ble ikke lyst ut i 2002 og skulle tas opp til vurdering i forbindelse med budsjettet for Grunnet problemer med koordineringen av undervisningen i blokken allmennodontologi, ble det høsten 2002 lagt frem forslag om å opprette en halv stilling som koordinator for blokken. Forslaget ble lagt på is som følge av den økonomiske situasjonen og henvist til budsjettbehandlingen for Fakultetet må lyse ut en stilling som faglig leder for Lisensprogrammet. Dagens leder går av med pensjon til høsten og vi må raskt se etter hans avtaker - Også for spesialistprogrammet må det tilsettes en faglig leder i halv stilling. Stillingen skal imidlertid finansieres av spesialistprogrammet og er derfor avhengig av størrelsen på bevilgningen til dette - For å kunne følge opp lisensprogrammet og spesialistutdanningen bør det lyses ut en administrativ stilling for de midlene som bevilges til dette formålet. - Fakultetet har tidligere vedtatt at det skal ansettes en leder for den nye IKT-seksjonen. Ved første gangs utlysning fikk vi ikke gode nok søkere, og stillingen bør vurderes for ny utlysning når bevilgningen til spesialistutdanningen er kjent. 50 % av stillingen skal finansieres av dette utdanningsprogrammet. 5 Budsjettbalanse Med unntak av det litt overraskende overskuddet vi fikk i 2002 har fakultetet hatt større driftsutgifter enn inntektene skulle tilsi helt fra 1997 og overskuddet er gradvis blitt snudd til underskudd. Samtlige fakultet har opplevd budsjettkutt på om lag 1 % pr år i 10 år. Ved vårt fakultet har vi dessuten etter hvert fått en lønnsøkning og glidning som større enn det vi har fått kompensert. Siden vi ikke har redusert aktiviteten i de samme årene, har vi fått en stadig større lønnsandel og tilhørende kutt i driftsbudsjettet. For at vi på sikt ikke skal miste alle handlingsmuligheter, må vi i løpet av to år få tilpasset aktivitetsnivået til inntektene. Dette kan gjøres på to måter; enten ved å redusere inntektene eller øke inntektene. Reduksjon av utgifter Vi vil sterkt fraråde generelle kutt i utgifter etter ostehøvelmetoden da dette vil ramme vilkårlig uten en mer grunnleggende prioritering av fakultetsstyret. Nedenfor er det satt opp ulike alternativer til innsparinger. Alternativene er ikke gjensidig utelukkende, men må sees som elementer i en strategi hvor flere virkemidler må tas i bruk. - Kutt i driftsbudsjettet Fakultetet kan teoretisk sett videreføre dagens stillingsnivå. Dette alternativet betyr at vi tilsetter i stillinger som blir ledige, men uten å øke i forhold til tidligere. En slik strategi vil måtte føre til en reduksjon av driftsmidlene med minimum 3,7 mill for året. En slik reduksjon synes ikke å være et alternativ i og med at driftsmidlene allerede er sterkt beskåret fra tidligere år. 7

8 - Innføre stillingsstopp for internt finansierte stillinger Fakultetet bør kritisk vurdere hver stilling som blir ledig. I dag er det en stilling som står tom i fakultetsadministrasjonen og to i vitenskapelige stillinger går av med pensjon i Å holde disse stillingene ledige vil kunne gi en årlig i innsparing på 1,8 millioner kroner. - Vurdere stillingsstrukturen ved fakultetet. I dag har flere fagområder en relativ topptung vitenskapelig kompetanse eller vil kunne få det som en følge av opprykksordningen. Istedenfor å utlyse tidligere professorater i samme stillingskategori er det en mulighet å ta i bruk Universitetslektorstillingen eller avdelingstannlegestillingen. I praksis kan dette gjøres ved at vi omgjør instruktør- eller spesialtannlegestillinger til avdelingstannlegestillinger ved ledighet i professorater. Eventuelt tap av instruktørøkter kan dekkes opp ved tilsetting av nye instruktører. Teoretisk sett kan dette gi 60 % mer undervisningen pr stilling enn om vi tilsatte en professor og reduserer instruktørstaben med 0,6 stilling. En slik praksis kan svekke fagmiljøene rent vitenskapelig, men det kan også gi personer i toppstillinger mer tid til forskning ved at de selv slipper å delta i like stor grad i undervisningen. Ønsket om at de vitenskapelig ansatte skal organisere seg i større team på tvers av de gamle faggrensene, vil også kunne kompensere for dette når det gjelder effektiviteten i forskningen. - Redusere tallet på kliniske økter Et budsjettunderskudd på om lag 3,9 mill kr. bør stimulere til at vi vurderer alternative måter å gjennomføre undervisningen på, og eventuelt endrer studieplanen slik at antall kliniske økter reduseres. Tar vi for eksempel bort en klinisk økt for ett kull tilsvarer dette 0,8 stilling som instruktør pr år i gjennomsnitt. For tre kull blir dette tallet 2,4 stillinger eller omlag 1,2 mill pr år. Økning av inntekter Fakultetet har to ulike typer inntekter; grunnbevilgningen og eksterne inntekter. Grunnbevilgningen skal dekke primæraktiviteten og de eksterne skal dekke faglig aktivitet som støtter opp om primæraktiviteten eller er en forutsetning for denne (for eksempel pasientinntekter fra klinikken) Økning av inntekter kan gjøres på forskjellige måter; ved at grunnbevilgningen økes, de eksterne inntektene blir større eller at eksternt finansiert virksomhet betaler mer til fakultetet for husleie, infrastruktur eller administrativ oppfølging. - Økning av grunnbevilgningen Gjennom flere år har samtlige fakultet opplevd kutt i budsjetter. Det er derfor lite sannsynlig at fakultetet vil nå frem med et krav om en særskilt økning i grunnbevilgningen på bekostning av andre fakultet. Andre fakultet har måttet redusere aktivitet, og det samme kravet vil nok bli stilt til oss. 8

9 Riktignok har for eksempel UiO større bevilgninger enn oss og dermed også en større stab å fordele undervisningen på, men sammenlikner vi oss med andre læresteder i Norden er det flere tannlegeutdanninger som har mindre ressurser enn oss. - Øke de eksterne inntektene Dette er et alternativ i den grad vi klarer å få integrert denne på en fornuftig måte på fakultetet. Med integrasjon sikter vi til at denne virksomheten er fullfinansiert og setter fakultetet i stand til å gjøre viktige faglige oppgaver som ikke kan dekkes av grunnbudsjettet. Prosjekter kan dekke lønn til vitenskapelige og teknisk ansatte og på den måten gjøre fagmiljøene større og mindre sårbare enn om vi skulle ha drevet uten slike prosjekter. En økning i antall eksternt finansierte stipendiater er et annet eksempel. Flere fakultet har i dag relativt sett klart færre UiB stipendiater enn tidligere på grunn av at flere finansieres eksternt. - Eksternt finansiert virksomhet bør inngå som en del av finansieringsgrunnlaget for fakultetets ordinære virksomhet. Dette betyr at lisens- og spesialistprogrammet (som to eksempler) blir tettere integrert enn i dag, f eks ved at ansatte får arbeidsplikt både i forhold til grunnutdanning og eksternt finansiert utdanning. Dette vil redusere bruken av overtid og gjøre det mulig å ansette flere personer på fakultetet. Siden mye av denne aktiviteten krever personell med bred kompetanse innen tannlegeutdanningen, vil vi i praksis måttet tilsette ordinære instruktører for grunnutdanningen og bruke mer erfarne på de tyngre virksomhetene slik som lisensprogrammet og spesialistprogrammet. - Håndheving av Utdannings- og forskningsdepartementets regler for beregning av dekningsbidrag for eksternt finansiert virksomhet. Satsene for dekningsbidrag, enten vi organiserer virksomheten selv eller via Unifob, er 40 % påslag på lønnsrelaterte kostnader. Bruker vi ikke denne satsen vil den eksternt finansierte virksomheten bli subsidiert av grunnbudsjettet uten at fakultetsstyret har gjort vedtak om en slik subsidiering. - Dersom det er virksomhet ved de ulike klinikkene eller fagområdene som gjennomføres med fakultetets ansatte og som gir inntekter, så bør disse inntektene tilføres fakultetet. Dette alternativet må sees som en forlengelse av punktet over og inntektene bør inngå som en del av finansieringen av fakultetet og dermed en styrking av budsjettet. - Administrativ oppfølging av eksternt finansiert virksomhet skal finansieres av denne virksomheten og ikke fakultetet. I dag finansieres for eksempel oppfølgingen av videreutdanningen av fakultetet, men skal fra 2003 trekkes av midler til spesialistprogrammet. Antakelig vil det finnes flere slike eksempler. - Øke inntektene fra pasientbehandlingen Fakultetet har på gang en gjennomgang og revisjon av satsene for pasientbehandlingen. Revisjonen omfatter både de generelle satsene og de ulike klinikkenes praktisering av satsene. - Midler fra Norges forskningsråd til forskningssenteret må også være med på å finansiere drift av senteret. Senteret skal være en katalysator i kraft av faglig og administrativ støtte til forskerne. Faglig leder skal finansieres av fakultetet, men vi må 9

10 vurdere hvilke andre stillinger og infrastruktur som skal dekkes av midler fra Norges Forskningsråd. Det er et mål at senteret skal generere mer og bedre forskning ved mer samarbeid mellom fakultetets vitenskapelig ansatte. 6. Konkrete tiltak Fakultetet har et underskudd på kr.4,717 mill dersom vi viderefører aktiviteten fra Trekker vi et stipulert overskudd på kr reduseres underskuddet til 3,9 mill kr. Med dette utgangspunktet er det ikke rom for utvidelser, men heller en løpende kritisk vurdering av de ulike tiltakene. Utlysninger av stillinger på grunnbudsjettet Fakultetsledelsen vil ikke anbefale utlysning av stillingene på periodonti og allmennodontologi slik de er blitt foreslått tidligere. I forhold til budsjettet vil en slik utlysning være uforsvarlig og det bør vurderes alternative løsninger. For å imøtekomme behovet for en bedre klinisk koordinering av blokken allmennodontologi, samt foreta en viss styrking av noen fagområder, vil vi foreslå å opprette en stilling som avdelingstannlege. Stillingen bør deles i tre slik at den kan øremerkes for fagområdene kariologi, protetikk og periodonti. Stillinger som blir ledige i løpet av året lyses i utgangspunktet ikke ut før det er foretatt en vurdering i forhold til budsjettsituasjonen og om det er mulig å dele en stilling slik det er skissert under punktet med ekstern finansiering. Den ledige stillingen som kontorsjef i fakultetsadministrasjonen lyses ikke ut, men funksjonen som kontorsjef bør innarbeides som en del av de stillingene som finnes i dag. Det lyses foreløpig ikke ut en stilling som IKT-leder på grunn av usikkerhet med bevilgningen. Stillingen var opprinnelig tenkt finansiert av spesialistutdanningsmidler og 40 % av ikke-disponerte midler til IKT ved instituttet. Dette gir en innsparing på 40 % stilling i budsjettet. Totalt gir disse forslagene en innsparing på kr for Driftsbudsjettet Grunnet at driftsbudsjettet er kuttet gjennom flere år og senest ved budsjettrevisjonen september 2002, vil vi ikke anbefale ytterligere kutt. Antakelig er driftsbudsjettet så stramt at vi kan komme til å måtte øke dette ved en senere revisjon. Vurdering av stillingsstruktur I utgangspunktet bør fakultetet sikre og opprettholde dagens undervisningstilbud. I en tid med reduserte budsjettrammer, kan dette gjøres ved å omdefinere vitenskapelige stillinger til avdelingstannlege eller U-lektor. Ved å gjøre dette, vil en få 60 % mer undervisning pr stilling. En slik omgjøring kan bare gjøres på områder som har en eller flere faglige toppstillinger, og spesielt der en med rimelig grad av sikkerhet vet at det er vanskelig å få rekruttert til vitenskapelig stilling. Med en slik ordning forutsetter vi at dagens toppstillinger kan avlastes for undervisningsoppgaver, både for kliniske økter og teoretisk undervisning. Spart tid skal gå til forskning. 10

11 Vi foreslår ikke hvor og når dette tiltaket bør brukes for første gang, men vil komme tilbake til dette ved en senere i Reduksjon i tallet på kliniske økter. En reduksjon i tallet på kliniske økter forutsetter endringer i studieplanen. Forslaget om å redusere antallet økter pr uke med 1 er i denne sammenheng økonomisk motivert. For kull 4 og 5 kan en derimot se en slik reduksjon som en mulighet for å få innført en mastergradsoppgave med tilstrekkelig antall studiepoeng. Fakultetsledelsen vil foreslå at studieutvalget vurderer mulighetene for en slik reduksjon i kliniske økter for å legge grunnlaget for at studentene kan få tid og anledning til å arbeide med en masteroppgaven. Forslaget bør legges frem for fakultetsstyret i juni Lisensprogrammet Vi forutsetter at Lisensprogrammet er kommet over i en mer permanent fase. Programstrukturen vurderes i disse dager av myndighetene, men i en eller annen form vil det bli opprettholdt. UiO starter sitt program til høsten. Ettersom den nåværende leder går av med pensjon fra høsten 2003, foreslår vi å tilsette en faglig leder i 50 % stilling. For å få integrert programmet i den øvrige virksomheten, må vi arbeide ut fra en hovedmodell om at fakultetets kliniske lærere også arbeider på lisensprogrammet som en del av sin ordinære arbeidsplikt. For å kompensere for at vi bruker de erfarne lærerne på programmet, må vi tilsette instruktører (opp til 50 %) som kan gå inn i grunnutdanningen. Det vil ligge en viss innsparing i en slik løsning, men den kan være vanskelig å beregne. Vi antar likevel en innsparing på kr i Spesialistprogrammet Vi forutsetter at spesialistprogrammet får den forventede opptrappingen. Det betyr at vi kan: - tilsette faglig leder og administrativt personell - utvikle studieplaner for heltidsstudium - starte arbeidet med spesialistklinikk - videreføre innføringen av digitalt røntgenutstyr - etablere rom og infrastruktur for videokonferanse Med den forventede opptrappingen forutsetter vi også at kr. 1 mill av tilførte midler kan gå til gjennomføringen av dagens videreutdanning. Midlene vil bli fakturert spesialistprogrammet for å kompensere for noe av tidsbruken våre faglige tilsatte bruker på videreutdanningen. Stillingen som faglig leder i 50 % stilling lyses ut umiddelbart. Det samme gjør den administrative stillingen (50%). Denne stillingen må sees i sammenheng med tilsvarende stilling på Lisensprogrammet. 11

12 Eksternt finansiert virksomhet Fakultetet har ikke full oversikt over den eksternt finansierte virksomheten. Erfaringene viser at rutiner og rammer for denne virksomheten varierer, en variasjon som kan forklares ut fra historiske forutsetninger om når prosjektet eller spesialklinikken ble etablert. Fakultetet vi i 2003 vurdere de ulike eksternt finansiert tiltakene og legge opp til en modell som gir større grad av likhet i økonomiske og organisatoriske rammer. I praksis betyr dette en tydeligere håndheving av UiB og UFD s retningslinjer for slik virksomhet. All virksomhet må betale det det faktisk koster å opprettholde virksomheten. Avvik fra retningslinjene må vedtas av fakultetsstyret. Innspringene ved en sterkere oppfølging av eksternt finansiert virksomhet er vanskelig å anslå, men i forutsetter at vi fra 2004 vil kunne tydeliggjøre disse. Pasientbehandling Pr i dag har pasientregnskapet et underskudd på om lag 1,7 mill kr. Underskuddet er redusert det siste året. For å kunne få dette regnskapet i balanse, må klinikken vurdere satsene for pasientbehandlingen. I dag ligger disse klart under de offentlige satsene og bruken av satsene varierer også noen mellom de ulike klinikkene. Satsene må derfor settes opp slik at pasientregnskapet kan gå i balanse i Underskuddet skal være slettet innen utgangen av Samlet innsparing Samlet innsparing med de foreslåtte tiltakene ligger på omtrent 2,3 mill kr. I forhold til et stipulert underskudd på 3,9 mill, som vil bli resultatet med en fremskrivning av aktivitetsnivået fra 2002, vil dette budsjettet gjøres opp med et underskudd på 1,6 mill kr. Tallmessig oppsummering ordinær drift Tabell 6: Oppsummering ordinær drift Inntekter: Bevilgningsfinansiert virksomhet Overskudd Overføret bundne midler Til disposisjon Utgifter: Lønn Drift Internhusleie Utstyr Bundne midler Sum utgifter Underskudd før korrigeringer Innsparinger Økte inntekter Estimert underskudd

13 7 Forslag til vedtak Fakultetstyret ser med bekymring på at grunnbevilgningen ikke lenger er tilstrekkelig for å opprettholde grunnutdanningen på sammen nivå som tidligere. Fakultetsstyret slutter seg til behovet for å effektivisere aktiviteten og på den bakgrunn slutter styret seg til følgende forslag til vedtak: - Budsjettet gjøres opp med et underskudd på 1,6 mill for 2003, men det skal bringes i balanse for Det settes i gang arbeid for å få mer ensartede rammer for den eksterne virksomheten ved fakultetet. Konkrete tiltak skal godkjennes av fakultetsstyret - Fakultetet må vurdere stillingsstrukturen ved de ulike fagområdene i tråd med drøftingen i budsjettnotatet - For å koordinere den kliniske undervisningen i allmennodontologi lyses det ut stilling som avdelingstannlege. Stillingen deles på tre delstillinger som skal dekke områdene periodonti, kariologi og protetikk - De foreslåtte stillingene i allmennodontologi (50 %) og periodonti (100 %) lyses ikke ut i den form de var foreslått - Studieutvalget skal vurdere om det er mulig å redusere kliniske økter for kull 4 og 5 med 1 pr. uke for å legge forholdene til rette for innføring av en masteroppgave - Stillingen som kontorsjef ved fakultetet lyses ikke ut som en ren kontorsjefstilling, men en søker å innpasse denne stillingen i stillingsstrukturen uten at antall ansatte økes. - På grunn av usikkerhet med størrelsen på bevilgningen til spesialistutdanningen lyses ikke stillingen som IKT-leder ut foreløpig. - Det skal lyses ut to faglige lederstillinger i 50 % stilling for henholdsvis lisensprogrammet og spesialistutdanningen. Stillingene finansieres av eksterne midler - Det lyses ut en administrativ stilling som skal ha det daglige administrative ansvaret for lisensprogrammet og spesialistutdanningen THH, ME, JGT Magne Raadal Dekanus Petter Bomann-Larsen Fakultetsdirektør 13