DET ODONTOLOGISKE FAKULTET UNIVERSITETET I BERGEN Sak nr. 58/04 Styremøte 28/09/04 DL 04/9355 DOF/pbl BUDSJETTFORSLAG 2005

Transkript

1 DET ODONTOLOGISKE FAKULTET UNIVERSITETET I BERGEN Sak nr. 58/04 Styremøte 28/09/04 DL 04/9355 DOF/pbl BUDSJETTFORSLAG Sammendrag Fakultetet har flere store oppgaver i Planlegging av nybygg og evaluering av fakultetets faglige og administrative organisering vil stå svært sentralt. Videreføring av satsingen i forbindelse med etableringen av Senter for klinisk odontologisk forskning og ansettelse av forskningsleder er også viktig. Utover disse oppgavene vil fakultetet prioritere å videreføre de omstillingstiltak som er satt i gang tidligere og ikke fremme nye tiltak utover de to førstnevnte. Planlegging av nybygg I løpet av høsten 2004 og våren 2005 vil mye tid gå med til planlegging av nybygget. Skisseprosjektet skal være ferdig til nyttår for så å bli avløst av forprosjektet som skal være avsluttet i mai 2005 og som skal legges til grunn for forslag til finansiering. Fakultetet har allerede erfart at prosjektet er tidkrevende og vi må frikjøpe folk for å gi planprosessen den nødvendige tyngde og fremdrift. I tillegg til frikjøp påløper det også utgifter til reiser, møter og studieturer som søkes dekket utover den ordinære rammen. Evaluering av fakultetet Fakultetsstyret vedtok å evaluere organisasjonen i løpet av høsten Evalueringen skal danne grunnlag for å fremme forslag til evt. endringer i den faglige og administrative organiseringen. Fakultetet trenger bistand fra eksterne forskere for å gjennomføre evalueringen, og holder i disse dager på med å etablere prosjektet samt gi det en hensiktsmessig innretting og forankring innad. Evalueringen vil kreve tilførsel av midler utover rammen og vil bli omtalt senere. Evalueringen gjøres som en oppfølging av UiB styrets vedtak om administrative endringer og som en start på en ny faglig styringsperiode fra høsten Treårig tannpleierstudie Fra høsten 2005 vil fakultetet ha tre kull på tannpleierutdanningen. Dette gir 21 studenter i tillegg til dagens 42. Overgangen til bachelorstudiet krever både en styrking av personalet, kjøp av mer undervisningstjenester og etablering av en ny klinikk med 8 uniter. I tillegg gjenstår det noe arbeid med å tilpasse studieplanen. Etableringen av en ny klinikk er lagt inn i Eiendomsavdelingens budsjett for 2005, og utvidelsen av antall studenter må finansieres innenfor en konsekvensjustert budsjettramme fra For 2005 trengs det oppstartsmidler til tre stillinger. Dette betyr en noe større utgift enn det som ble skissert våren 2003 da vedtaket om opprettelse av treårig studium ble vedtatt.

2 Studieplan og kvalitetssikring av studiene Etter at første kull på ny studieplan i odontologi (1998) gikk ut våren 2003 startet prosessen med å vurdere realitetene i forhold til intensjonene i studieplanen. Evalueringen avsluttes i løpet av januar / februar Oppfølgingen vil komme i 2005, men det er for tidlig her å si hvilke endringer som det vil være behov for. Uansett tiltak er det viktig å forankre disse i kvalitetsreformen og i gjeldende undervisningsmål. Parallelt med dette arbeider fakultetet med et opplegg for kvalitetssikring av studiene i tråd med de sentrale retningslinjene som er vedtatt og presentert i kvalitetshåndboken. Arbeidet med å ta i bruk IKT i undervisning fortsetter. Vi regner med å ha fulldigitalisert samtlige undervisningsrom i 2004 og utfordringen blir nå å ta de nye mulighetene i bruk på bred basis. Eksternt finansiert utdanning Fakultetet har to eksternt finansierte utdanningsprogrammer; Lisensprogrammet og Spesialistutdanningen. I 2004 får fakultetet om lag 9,5 mill for begge programmene fra Sosial- og helsedirektoratet. Ingen av programmene er fullfinansierte, men det har skjedd en gradvis økning i disse bevilgningene de siste årene. For 2005 vil den største utfordringen være å øke integrasjonen mellom spesialist- og lisensutdanningene med den øvrige virksomheten slik at presset på grunnbevilgningen blir redusert. Når de eksterne bevilgningene økes, blir det mulig å ansette folk på programmene, og ikke som i dag hvor disse oppgavene er blitt sett på som tilleggsoppgaver for den ordinære staben. På den måten styrkes også primærvirksomheten. Stipendiater Ved inngangen til 2004 hadde fakultetet flere ledige stipendiatstillinger. I løpet av 2004 er det ansatt 3 og utlyst 2, slik at vi nå snart er nær å fylle alle de stillingene det er gitt bevilgninger til. I løpet av 2005 regner vi med at det blir 10 (hvorav 5 er universitetsstipendiater) som er ferdig med dr.graden. I tråd med intensjonene i det nye doktorgradsprogrammet legges det nå stor vekt på en tettere oppfølging av stipendiatgruppen, og dette skjer i samarbeid fakultetet i Oslo. En viktig oppgave blir nå å få post.doc. stillinger til dem som har disputert. Ettersom svært mange av fakultetets vitenskapelig ansatte går av med pensjon i løpet av de nærmeste årene, må vi forsøke å beholde og oppgradere de som nylig har disputert til å kunne erstatte dem som går av. Det er en stor utfordring, ikke minst etter at arbeidsmarkedet for kvalifisert vitenskapelig personell i odontologi i Norden er blitt ytterligere skjerpet etter opprettelsen av tannlegeutdanning i Tromsø. Forskning Det er etablert større forskergrupper i tematiske områder. Disse har samarbeid med forskningsmiljøer ved andre fakulteter. Forskningssamarbeid forplikter til å bidra til fellesskapet og vil derfor ha budsjettmessige konsekvenser. Dersom våre forskere 2

3 skal være interessante samarbeidspartnere, må de være faglig dyktige og disponere midler til forskning. Eksempler på samarbeid og tilknytning i ulike former finnes innen alle tematiske områder (biomaterialer med prosjekter i samarbeid med ortopedisk seksjon og basalforskning med miljøer ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, kraniofacial utvikling og funksjon med hovedaktivitet ved Institutt for biomedisin, atferd med grupper ved Det psykologiske fakultet og utviklingsrelatert forskning ved Senter for internasjonal helse, orale infeksjoner med medisinske og molekylærbiologiske grupper og oral slimhinnepatologi med omfattende prosjekter med cancerforskning og autoimmune lidelser (Sjögrens syndrom). Det er et betydelig potensial for at forskningen på disse områdene kan utnyttes i kliniske prosjekter (translasjonsforskning), og det nyetablerte Senter for klinisk odontologisk forskning skal ha en viktig funksjon i denne utviklingen. Selv om fakultetet satser på å utvikle høy internasjonal kompetanse på visse deler av forskningen, må man også tilstrebe faglig bredde og mangfold fordi forskningskompetanse er nødvendig på alle felter og nivåer i profesjonsutdanningene. Vi merker det spesielt i et profesjonsfag som odontologi med ansvar for både grunnutdanning og spesialistutdanning. Klinikkene I 2004 har fakultetet prioritert klinikkene, og UiB fulgte opp denne satsningen med en bevilgning på kr. 3 mill til utskifting av utstyr. I denne satsingen inngår også arbeidet med den nye spesialistklinikken som skal innredes i løpet av høsten Dette betyr at klinikkene har fått et løft de siste årene, men fremdeles er mye av utstyret svært slitt, og det vil være behov for utskiftninger av uniter også i de kommende årene. Vi forutsetter at nytt utstyr som kjøpes inn vil bli flyttet til det nye bygget. 2. Tiltak innenfor budsjettrammen Hvert år blir fakultetene bedt om å budsjettere realistisk; det vil utarbeide et budsjett som er en fremskrivning av fjorårets budsjett korrigert for vedtak / tildelinger av midler gjort i Det er ikke tatt hensyn til prisstigning eller virkning av det lokale lønnsoppgjøret i 2004 for Fakultetet har valgt å definere pasientregnskapet som eksternt finansiert virksomhet Det kan være litt vanskelig å vurdere om en skal plassere et nytt tiltak innenfor rammen eller ikke. Utvidelsen av tannpleierstudiet er et eksempel for vårt fakultet blir et oppstartsår hvor studiepoeng ikke vil være tilstrekkelig for å finansiere de kostnadene som påløper. Ansettelse av nytt personell må komme før vi får uttelling på resultatsiden. Derfor har vi valgt å legge dette utenfor rammen og søker spesielt om midler til denne oppstarten. 3

4 . Budsjett Forslag 2005 Inntek ter Grunnbevilgning Sum inntekter Kostnader Lønn Drift Husleie Utstyr Sum kostnader Resultat Status økonomisk Fakultetet vil ut fra dagens prognose gå i balanse i Regnskapsteknisk vil det trolig bli et overskudd i 2004, men et eventuelt overskudd vil i stor grad være bundne overføring og investeringer som tidsmessig ikke gjennomføres fullt ut i Ved videreføring av dagens aktivitet vil fakultetet i utgangspunktet få et underskudd i 2005 på omlag 2 mill kr. Vi forventer at dette underskuddet kan dekkes ved å belaste eksterne prosjekter for tjenester fakultetet gir til disse. 2.2 Lønnsandel En relativt stor del av budsjettet er bundet opp i rene lønnskostnader (85%), og andelen som går til lønn øker fra år til år uten økning i staben. Dette skyldes flere forhold som samlet sett gir bakgrunn for en relativt kraftig lønnsglidning for fakultetet som helhet: - studieplanen setter klare krav til hva tannlegeutdanningen skal omfatte i forhold til høy internasjonal standard - en større andel av de vitenskapelige stillingene er omgjort til professorater som en følge av opprykksordningen - som et virkemiddel for å beholde erfarne kliniske instruktører er noen ordinære instruktørstillinger omgjort til spesialtannlegestillinger eller avdelingstannleger - tannlegemangel generelt fører til at tannleger har fått en relativt god lønnsutvikling sammenliknet med andre grupper i samfunnet - det stramme arbeidsmarkedet for vitenskapelige stillinger i odontologi fører til stor konkurranse og krav om høye lønninger - sistnevnte punkt er blitt forsterket etter at det er etablert et nytt odontologistudium i Tromsø Uten å redusere bemanningen er det få virkemidler som er til rådighet. En reduksjon i antall ansatte vil gå ut over kvaliteten på undervisning og forskning, men det er mulig at en bedre samordning av de administrative ressursene kan gi en viss innsparing når dette er realisert. Det mest realistiske vil være å redusere presset på grunnbevilgningen ved at den eksternt finansierte undervisningen blir bedre samordnet med primærvirksomheten. 4

5 Vi kan nevne at spesialistutdanningen først i 2002 fikk tilført egne midler fra helsemyndighetene og at lisensprogrammet nå er gått over i en mer permanent fase. Fra i år vil vi ansette instruktører på disse programmene noe som vil ha en dempende effekt på lønnskostnader som går over grunnbevilgningen. 2.3 Finansiering av satsninger innenfor rammen Fakultetene er blitt bedt om å redegjøre for hvordan og hvilke aktiviteter som kan bygges ned for å finansiere nye tiltak eller satsninger. Det kan være vanskelig å konkretisere tiltak under dette punktet, og vi vil understreke at det gjennom de siste årene har pågått en omstillingsprosess uten at det er tilført midler på det nivået vi ser ved allmennfakultetene. Fakultetet har likevel, uten at vi kan tallfeste dette, satt i gang flere nye tiltak innenfor budsjettrammen. Utdanning I utgangspunktet kan dette synes vanskelig siden profesjonsstudiene er detaljregulert gjennom en studieplan som er fundert på kvalitetskrav til utdanningen. Skal det frigjøres midler må dette tas ved en nedkorting av mengden klinisk trening for studentene. Økt bruk av praksis utenfor fakultetet kan være et virkemiddel, men et slikt tiltak vil også generere et ressursbehov knyttet til veiledning utenfor huset slik at det bare blir en forflytting av penger. Dette vil derfor bare være besparende for UiB ved eventuell ekstern tilførsel av midler. Forskning At forskningen nå primært knyttes opp mot tematiske satsninger, fører til at nye og større forskningsprogrammer kan settes i gang. Her er det snakk om prosesser knyttet til satsingen rundt Senter for klinisk odontologisk forskning og som vil gi virkning over tid. Den vridningen som dette medfører betyr at noe av bredden i forskningen snevres inn og at ny forskning kan realiseres. Organisasjon Det foregår i dag en del dobbeltarbeid ved at fakultetet er delt i to nivåer. Nivådelingen fører også til at flere vitenskapelige ressurser bindes opp i styrer og utvalg, men det er antakelig mest å hente på en effektivisering ved en sammenslåing av administrasjonene på de to nivåene. En slik sammenslåing kan bli et resultat av den tidligere omtalte evalueringen. Av konkrete tiltak kan vi ikke se at noe kan legges ned, men mye kan effektiviseres. Å tallfeste dette finner vi vanskelig. 2.4 Omstilling Fakultetene blir bedt om å gi en status for omstillingsarbeidet innen de administrative og tekniske funksjonene. Fakultetet skal som nevnt gjennomføre en evaluering av den faglige og administrative organiseringen. Resultatet av denne vil få betydning for hvordan vi i fremtiden skal løse faglige og administrative oppgaver. 5

6 For de administrative funksjonene har vi på noen områder kommet rimelig langt, mens vi for andre har lenger vei å gå. Målet må være å få en felles administrasjon for hele fakultetet for på denne måten å redusere ressursbruken til disse tjenestene samtidig som kvaliteten på oppgavene blir bedret. Vi har i dag en felles økonomiseksjon, felles IKT seksjon og godt samordnede personalfunksjoner, men det gjenstår en del arbeid med studie- og forskningsadministrative funksjoner. De tekniske funksjonene er langt på vei kommet på plass i det nye forskningssenteret. Det er blitt satt inn kompetansehevende tiltak samt at våre tekniske tjenester er bedre samordnet med tilsvarende tjenester på Haukeland og andre laboratorier. Vi vil likevel understreke viktigheten av den prioriteringen UiB har gjort for denne gruppen i styrevedtaket fra april 2004, og vi vil følge opp dette i Likestilling I løpet av de siste årene har kvinneandelen i de vitenskapelige stillingene økt betydelig. I 2003 og 2004 fikk fakultetet 3 nye kvinnelige professorer. Kvinnelige professorer utgjør nå 25 % av professorgruppen. I de andre vitenskapelige stillingene er det et klart flertall av kvinner. Rekrutteringspotensialet for kvinner i vitenskapelige stillinger er godt, men i forhold til likestilling og mer generelt om rekruttering, er det viktig at forholdene legges til rette for de enkeltes karriereutvikling. Post doc. stillinger er viktige her. Fakultet vil også legge vekt på å følge opp kvinner som snart er professorkompetent ved å ta i bruk friordninger og lignende slik UiB inviterte til i Kvinner Menn Totalt Professor Professor II Førsteamanuensis Amanuensis 1 1 Universitetslektor 1 1 Postdoctor Stipendiat (2 har permisjon) Sum Innenfor de ledende administrative stillingene som utgjør 4 personer er to menn og to kvinner. 2.6 Finansieringsmodellens resultatkomponenter For allmennfakultetene har kvalitetsreformen betydd at studiene kortes ned med ett år samtidig som en forutsetter at antall studiepoeng opprettholdes på sammen nivå som tidligere. Vårt fakultet har ikke denne problemstillingen. Vi har derimot lagt større vekt på en bevisst overbooking ved inntak av studenter slik at vi skal ligge så nær opp til måltallet som mulig. 6

7 Vi forventer en økning av antall avlagte studiepoeng som følge av at tannpleierstudiet er blitt treårig. Fra høsten 2005 skal vi ideelt sett ha 21 flere studenter på dette studiet, og det vil gi en økning i avlagte poeng. Utover dette vil fakultetet ha behov for en avklaring av hvordan lisensprogrammet og spesialistutdanningen skal vurderes i forhold til FS og beregning av avlagte studiepoeng. Disse programmene er ikke fullfinansierte eksternt, og vi ser det som naturlig at studiepoeng for disse studiene honoreres internt ved UiB på linje med det som gjøres i Oslo. 2.7 Oppfølging av stipendiat og post.doc. stillinger Fakultetet har pr. tiden 14,5 universitetsstipendiatstillinger besatt hvorav 2 av dem er i permisjon. I tillegg er 2 universitetsstipendiatstillinger utlyst med søknadsfrist av disse universitetsstipendiatstillingene blir ledige i løpet av 2005 og vil bli utlyst tidlig vår 2005 for å kunne ha en best mulig kontinuitet i fakultetets satsingsområder innen forskningen. 3 av stipendiene vil knyttes opp mot samarbeidsprosjektene fakultetet har med fremtidige forskerskoler ved UiB, hvor den odontologiske forskningen kan integreres i større forskningsmiljøer. Spesielt vil vi nevne samarbeidet med Broegelmanns forskningslaboratorium, Senter for internasjonal helse og Senter for odontofobis samarbeid med miljøene på Det psykologiske fakultet. 2 av stipendiene prioriteres avsatt til klinisk odontologisk forskning med spesiell vekt på translasjonsrelaterte prosjekter. Besatte postdoktorstillinger ved fakultetet er pr. tiden totalt 2.8, fordelt på 4 forskere, hvorav 1 pr. tiden er i permisjon. Fakultetet har i påvente av avklaring fra UiBs ledelse ikke lyst ut postdoktorstillingene etter hvert som de er blitt ledige, men med muligheten for å videreføre tidligere postdoktorstillinger vil fakultetet kunne ha opp til 4 slike stillinger. Det er et sterkt ønske fra fakultetet å kunne videreføre disse postdoktorstillingene for å ivareta strategiske forskningssatsinger samt sikre rekrutteringen til vitenskapelige stillinger i fremtiden. 3. Tiltak utenfor budsjettrammen Innledningsvis fokuserte fakultetet på to nye tiltak som vil kreve ressurser utover rammen: - planprosess for nybygget - evaluering av fakultetet og utvikling av en ny organisering Planprosess for nybygget Dette arbeidet er omfattende og krever at vi øremerker og frikjøper personer for å gi planprosessen den nødvendige fremdrift. I løpet av 2005 vil det bli mange møter som inkluderer mange personer ved fakultetet. Erfaringene fra denne høsten tilsier at vi må frikjøpe administrativt og vitenskapelig personale samt verneombudet. Vi har beregnet at det trengs 50 % administrativ støtte, 20 % vitenskapelig og for verneombudet er det behov for frikjøp fra ordinær stilling på 20 %. Dette gir et ressursbehov på om lag kr I tillegg vil det være behov for kr til reising (møter i Oslo og studietur) og tilrettelegging for møtene med Statsbygg og arkitektgruppen her i Bergen. Totalt kr for

8 Evaluering av fakultetet / utvikling av en ny organisering Fakultetsstyret har vedtatt at den faglige og administrative organisering skal evalueres og at evalueringen skal følges opp med konkrete tiltak for å få en bedre organisering. I dag ser vi ulempene ved en todelt struktur. Evalueringen vil kreve ekstern bistand og det er tatt kontakt med Rokkansenteret som er interessert i å gjøre en slik evaluering parallelt med en tilsvarende evaluering på HF fakultetet. Vi har foreløpig ikke fått et kostnadsoverslag for dette arbeidet, men vi anslår behovet til om lag kr for I tillegg bør selve endringsprosessen etter evalueringen følges opp med et prosjekt internt ved fakultetet samt et dagsseminar om forslagene til endringer. Denne delen av prosjektet er stipulert til kr Totalt for dette prosjektet kr Tannpleierstudiet treårig Studieplanen er ikke fastlagt i detalj for det tredje året, men det er mulig å stipulere kostnadene med et ekstra kull på 21 studenter. Det er viktig å understreke at det ikke bare er snakk om utvidelse med ett kull, men også at undervisning og veiledning blir mer krevende i et bachelorstudie. Grovt regnet har vi anslått kostnadene med ett nytt kull og ny studieplan til å være om lag 2 mill kr. når vi har trukket fra pasientinntektene. Beløpet dekker en vitenskapelig ansatt og to instruktører (tannpleier og tannlege). For 2005 blir det snakk om halvårsvirkning med en mill. kr. Vi forventer at tannpleierstudentene etter hvert gir uttelling som for tannlegestudenter, og at den videre finansieringen dekkes av studiepoengsatser og produksjon. Oppstart av tredje år: Behov kr 1 mill Forskningssatsninger Senter for klinisk odontologisk forskning er nå i drift, og vi forventer at UiB og NFR viderefører spleiselaget om forskningssatsingen ved fakultetet. Vi har tidligere søkt UiB om kr pr år i tre år og fått tilført midler for halve 2002 og hele Vi forventer også at tilsagnet om tildeling for 2004 blir fulgt opp nå når forskningslederen er på plass. Den øvrige driften av senteret dekkes av fakultetet med om lag 2,4 mill og prosjektmidler fra NFR på kr 1,5 mill. Behov i 2005: kr Utover dette søker vi om å få dekket to postdoktorstillinger. Stillingene er tenkt plassert inn i forskningssatsingene biomaterialer og oral slimhinnepatologi ved cancer gruppen. Dette er begrunnet med at vi nå står ved et punkt hvor vi har kvalifiserte forskere som må sikres muligheter til videre kvalifisering mot en toppstilling. Det er stor konkurranse om denne type kompetanse internasjonalt sett, men det er behov for å holde på den i det odontologiske miljøet ved UiB. Vi er kjent med at UiB ikke kan tildele postdoktorstillinger ennå, men vi har tatt med dette punktet for å markere at også universitetene bør tildele slike stillinger. Behov i 2005: kr

9 Formidling, insentiver De fleste forskningsmiljøene ved Det odontologiske fakultet opererer i såkalte grenseflater mot forskningsmiljø ved andre fakultet. Det er ønskelig å utvikle synergieffekten av translasjonsforskning i disse samarbeidsprosjektene. Fakultetet planlegger et felles forskningsseminar for de involverte tverrfakultære forskningsmiljøene for å kunne fokusere på mulighetene for økt synergi i translasjonsforskningen mellom de tre helsefakultetene. Kr ønskes som tilskudd for å dekke deler av dette seminaret som vil være et fellesseminar for helsefakultetene. Vi anser formidling som en viktig del av vår virksomhet. For å skaffe oppmerksomhet omkring forskning ønsker vi fortsatt å arrangere lokal forskningsdag, holde felles møte for PhD-kandidater fra Oslo, Bergen og etterhvert Tromsø. Videre vil vi delta på de nasjonale forskningsdagene som NFR, universiteter og høyskoler arrangerer hvert år. Midler til møter, symposier og gjesteforelesere bør også synliggjøres i budsjettet. Til dette formålet søkes det tilskudd om Forslag til sum: NOK Utstyrsbehov/vitenskapelig utstyr Som nevnt tidligere i forbindelse med klinikkene, så er det videre i 2005 behov for å skifte ut utstyr, og det er da størst behov for nye tannlegestoler/uniter. Det presiseres at slike tannlegestoler/uniter kan flyttes med til nytt odontologibygg. Det foreslås å kjøpe inn 12 uniter til en samlet kostnad pålydende kr. 2 millioner. Utover intern avsetning til utstyr ved fakultetet vil Odontologisk institutt ytterligere ha behov for kr til vitenskapelig utstyr. Oppsummering av tiltak utenfor budsjettrammen Tiltak: 2005 Planprosess nybygg Evaluering av fakultet Tannpleierstudiet Forskningssatsninger To stipend Utstyrsbehov Sum

10 4. Eksternt finansiert virksomhet Det har vært et mål for fakultetet å øke den eksternt finansierte virksomheten som omfatter pasientinntekter, utdanningsprogrammer og forskningsprosjekter. Virksomheten økte i 2004 og utgjør nå totalt ca kr 31 mill. Pasientinntekter Pasientregnskapet vil gå i balanse i Dette skyldes dels økte satser og dels bedre rutiner for å håndtere disse inntektene. Vi forventer at disse inntektene holder seg på samme nivå i Eksternt finansiert utdanning Fakultetet har to større utdanningsprogrammer med ekstern finansiering, Lisensprogrammet og spesialistutdanningen. I tillegg kommer to mindre delprogrammer innen Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning. Lisensprogrammet har fått en mer formalisert status i og med at det nå er bestemt fra sentralt hold at programmet skal gå så lenge det er mangel på tannleger i Norge og det er søkere. Kapasiteten i denne utdanningen er økt ved at et tilsvarende program går i Oslo og et nytt er etablert i samarbeid med Den offentlige tannhelsetjenesten. Det er også opprettet en nasjonal opptakskomité som koordineres og ledes av fakultetet i Bergen. I 2004 fikk vi 4,0 mill i bevilgning til programmet. Vi forventer det samme for Spesialistutdanningen er også blitt mer formalisert og styrket de siste årene. Utdanningen samordnes nå av Nasjonalt råd for spesialistutdanningen av tannleger slik at rammene rundt utdanningen blir bedre koordinert enn tidligere. Spesialistutdanningen er nå en heltidsutdanning, men det mangler fremdeles midler til avlønning av kandidatene. Bevilgningen er trappet opp fra 2,6 mill kr i 2002 til 5,2 i Vi forventer fremdeles en opptrapping i og med at pris pr kandidat ikke har nådd ønsket nivå. Prosjektene innenfor etterutdanningen var i 2004 på kr. 1,0 mill innen to fagområder. I 2005 vil vi videreføre arbeidet med å få integrert de eksternt finansierte utdanningene i fakultetets øvrige virksomhet. I oppstarten av lisensprogrammet var vi tvunget til å gjennomføre undervisningen som overtid for egne ansatte. Nå vil vi i større grad ansette eget personell for denne virksomheten. Vi får en tilsvarende mulighet for spesialistutdanningen nå når denne aktiviteten blir delvis ekstern finansiert. På denne måten styrker vi fagmiljøene (blir flere ansatte) samt at vi demper presset noe på grunnbevilgningen. Forskningen Fakultetet har tradisjonelt ikke hatt særlig stort volum på den eksternt finansierte forskningen. Vi regner med at organiseringen i tematiske forskergrupper og satsing større, tverrfaglige prosjekter skal gi uttelling i en vekst i den eksternt finansierte forskningen. Trolig er det et lite tegn i riktig retning at vi for første gang på lenge nå har to eksternt finansierte stipendiater. 10

11 Oppsummert volum på eksternt finansiert virksomhet Virksomhet Beløp Pasientinntekter Andre kliniske prosj Forskningsprosjekter Lisensprogrammet Spesialistutd NFR SUM Saken legges frem med følgende forslag til vedtak: Styret for Det odontologiske fakultet slutter seg til budsjettforslag 2005 med de endringer det ble enighet om i møtet. Magne Raadal dekanus Petter Bomann-Larsen fakultetsdirektør 11