Reguleringsplan Storåsen

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE 2016 Reguleringsplan Storåsen Martyna Anna Trot Arealplanlegger

2 Innhold 1. Innledning Formål Planområdet Beliggenhet og størrelse Beskrivelse av tiltaket Formål i planforslaget Eiendomsforhold Gjeldende planer Planprosess Kunngjøringer Innspill til planarbeidet/ Forhåndsuttalelser Eksisterende situasjon Eksisterende bebyggelse og stedskarakter Topografi og klimatiske forhold Naturressurser Kulturminner Prosjektbeskrivelse Kartgrunnlag og planfremstilling Plandokumenter Bygeområde Tomteutnyttelse Uteområder Universell utforming Hensynet til barn og unge Infrastruktur\kommunikasjon\trafikksikkerhet\trafikkløsninger a Adkomst og trafikkmengder b Parkering c Gang- og sykkelveinettet: d Vann, avløp kommunaltekniske forhold ROS analyser Risiko og sårbarhet... 21

3 6.1. Miljømessige forhold Vannmiljø Forholdet til naturmangfold

4 3 1. Innledning Figur 1: kilde internett Leirfjord kommune utarbeider foreliggende forslag til detaljreguleringsplan «Storåsen» (plan- ID: ). Formålet med reguleringen er å tilrettelegge området til barnehageformål. Samtidig varsles oppstart av arbeid med oppheving av reguleringsplan «Kirkelia Vest» (plan- ID:30012). Bakgrunnen for denne reguleringsplanen er øktende behovet for utbygging av barnehagekapasiteten. Planen som skal oppheves er i kraft fra 1988 og ikke lenger er aktuell. For at den aktuelle del av arealet ikke lenger skal være båndlagt til boligformål men til offentlig barnehage. Gjeldende plan som skal oppheves er vist i figurene nedenfor:

5 4 Figur 2: Gjeldende detaljregulering Det er nå et behov for å bygge ut barnehagekapasiteten for Leland, og det har vært en intern drøftingsprosess på den konkrete plasseringen av en eventuell ny barnehage. Det ble da prioritert å føre denne til Leland-området. Det finnes kun en kommunal barnehage i denne delen av Leirfjord kommune i dag. Utbyggingen av barnehagen er budsjettert i 2015 fra Leirfjord kommune.

6 5 Figur 3: Oversikt over barnehagene i Leirfjord kommune 1.1 Formål Formålet med reguleringen er å tilrettelegge bygeområde til barnehageformål for Leland. Kommunen planlegger å sanere eksisterende barnehage, og overflytte til ny bygning (tidligere stadbygning barnehjem) med kapasitet på 128 barn fordelt på 7 avdelinger. Innenfor dette arealet er det flere små eiendommer. Planområdet er markert med rød strek i figur 4. Figur 4: Oversiktsbilde/flyfoto over Storåsen område.

7 2. Planomra det Reguleringsplan Storåsen 2.1 Beliggenhet og størrelse Planområdet ligger på Storåsen i Leirfjord og omfatter ca. 73,7 daa areal. Regulert areal til offentlig barnehage er på 8.7 daa og regulert område til landbruksareal er på 53 dekar, boligområder på 9.1 daa og friområde på ca.2,3 daa Beskrivelse av tiltaket Planforslaget legger til rette for 6 felt med boligbebyggelse og barnehage. Tillegg er det planlagt adkomstveg, gang og sykkel veg og parkeringsplasser for barnehagen. Det vil også bli tilrettelagt for lekeplass samt friområdet og landbruk/ skogbruk. Det legges vekt på at området skal få en god og funksjonell tilpasning til sitt formål. 2.3 Formål i planforslaget Området er regulert til følgende formål (kart- og plan formskriften av ): Kode 1161: Barnehage Kode 1110: Boligbebyggelse Kode 2011: Kjøreveg Kode 2015: Gang og sykkel vei Kode 2019: Annen veggrunn- grøntareal Kode 140: Sikringssone, Frisikt Kode 3040: Friområdet Kode 5110: LNFR området

8 2.4 Eiendomsforhold Planområdet omfatter eiendommene: del av eiendommen 58/11, 58/10 og hele eiendommer: 58/20, 58/237, 58/255, 58/289,58/360, 58/282, 58/265, 58/264, 58/102, 58/274, 58/299. Eiendommene: 58\255, 58\282, 58\289, 58\299, 58\360, skal bli gjenstand for en eiendomsopprydding i forbindelse med dette planarbeidet, og alle vil da gå inn i samme eiendomsenhet og bli en del av den nye barnehagetomta. 7 Figur 5: Planforslag Storåsen datert

9 2.3 Gjeldende planer Gjeldende planer i området: a) Reguleringsplan Kirkelia Vest, Tomt for ny barnehage er i gjeldende arealplan disponert til bolig. Den planen skal oppheves. b) Reguleringsplan Sør-Vestre del av Leland, Nabotomta til barnehagen er i dag regulert til boligformål. c) Reguleringsplan Leland Sentrum 2 Tomt for eksisterende barnehage «Leland barnehage» og park og idrett anlegg. 8

10 3. Planprosess Reguleringsplan Storåsen Plan- og bygningslovens generelle bestemmelser er fulgt i forhold til informasjon og medvirkning. Berørte naboer og borettslag er varslet i tidlig fase, for å fange opp relevante innspill så tidlig som mulig. Oppstart av er også varslet i Helgeland blad og på kommunens hjemmesider. Planarbeidene blir kunngjort ved oppstart, når planen legges ut til offentlig ettersyn og i etterkant av kommunestyrets sluttbehandling. Alle innkomne innspill, kommentarer og merknader vil da bli innlemmet i sakens dokumenter Kunngjøringer Varsel om igangsettelse av planarbeid ble annonsert i Naboer og rettighetshavere i området ble på ordinært vis tilskrevet med varsel om igangsettelse av planarbeid i brev datert Tidsplan Planforslag behandles i Plan- og næringsutvalget for 1 gangs behandling 2.mars Innspill til planarbeidet/ Forhåndsuttalelser Det kom inn 2 skriftlig innspill til planarbeidet: Nordland fylkeskommune, brev datert Planfaglig uttalelse: - Det bør tas hensyn til fremtidige klimaendringer i planlegging og utbygging. Dette er spesielt viktig i forhold til utbygginger, plassering og dimensjonering av viktig infrastruktur. Sårbarhet for klimaendringer skal vektlegges i kommunenes ROSanalyser. - Alternative energikilder bør alltid vurderes. Det bes om at bygninger og tiltak oppføres med tanke på fremtidige klimaendringer, og med tanke på å redusere energibehov og klimagassutslipp. - Kommunen må planlegge med tanke på en utforming som er tilrettelagt for alle grupper. Dette vil blant annet si at interessene til personer med funksjonsnedsettelser må ivaretas.

11 - Hensynet til barn og unge må ivaretas i planleggingen. Sikker skolevei, samt god tilgang til lekearealer og andre uteområder er viktige hensyn som bør være i fokus. Det bes også om at man i planleggingen fokuserer på sikring av områder der barn og unges ferdsel og tilstedeværelse kan utgjøre en særlig risiko for liv og helse. - Eventuell ny bebyggelse og rom mellom bebyggelsen må vise hensyn til de estetiske forhold, jfr. plan- og bygningsloven l-l. I sentrumsområder bør det legges særlig vekt på utforming av tilgjengelige og attraktive byrom. - Planprosessen skal legge opp til en medvirkning i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser. Det vil si at berørte parter i området må trekkes aktivt inn i prosessen. - Det vises til naturmangfoldlovens 7 som gir prinsipper for offentlig beslutningstaking naturmangfoldloven Kommunen bes om å legge opp til en arealforvaltning med tanke på å sikre god vannkvalitet i sjøer, elver, grunnvann og kystvann. 10 Statens vegvesen, brev datert Vurdering av planarbeidet: - Det er viktig at planforslaget viser gode trafikale løsninger for myke trafikanter, og det bør tas et særlig hensyn til barn og funksjonshemmede. - Ved regulering av barnehageformål bør det sikres god adkomst for alle brukergrupper. Det anbefales videre å sette av tilstrekkelig areal for parkering med funksjonell og trygg løsning for levering og henting av barn.

12 4. Eksisterende situasjon 11 Figur 6: En av bygninger Storåsen barnehage. 4.1 Eksisterende bebyggelse og stedskarakter Området er i dag regulert til boligbebyggelse. Nabotomta i nord er regulert til offentlig formål, park og idrettsområde. Arealet sørover er regulert til jordbruk, skogbruk. Tomter både øst og vest er regulert til boligbebyggelse. I dag er det seks bygninger som er lokalisert innenfor barnehagetomta. Disse bygningene skal enten ombygges eller det blir endring av funksjoner. Innenfor planområdet ligger også et lekeareal som skal renoveres og utbygges. Bak barnehageområdet ligger friområdet. Det blir brukt for utelek og pedagogisk formål til barn.

13 12 Figur 7: Situasjonsplan datert Storåsen barnehjem. 4.2 Topografi og klimatiske forhold Tomta ligger på Storåsen vestområde i Leland. Den er kupert og har gode sol- og lysforhold. Etter vurderinger, reguleringsområdet viser seg sterkt preget av sand og steinholdig sand. I kombinasjon med ortofoto, anslår man at det er minimal fare for skred. Og det bærer ikke preg av tidligere historiske skred. Beliggenheten for aktuell plan, er omkranset av små fjellknauser, som stikker opp i dagen. Dette skjermer godt mot arealet med antatt marin avsetning.

14 13 Figur 8: Oversiktskart fra NGU som viser løs masse fordelingen i området. 4.3 Naturressurser Viser og til at det er godt utviklet vegetasjonsdekket over store deler av planområdet. Det består av skog både høg bonitet og uproduktiv, innmarksbeite og åpen skrinn fastmark. Området har ingen spesielle geologiske ressurser.

15 14 Figur 9: Kartutsnitt fra naturbase- miljødirektoratet, informasjon om arealressurser: 4.4 Kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner på tomta etter Kulturminnelovens 3.

16 5. Prosjektbeskrivelse 5.1 Kartgrunnlag og planfremstilling Fremstilling av planen i henhold til plan- og bygningslovens krav til digital framstilling. 5.2 Plandokumenter Reguleringsplanen er en detaljreguleringsplan og består av plankart, reguleringsbestemmelser og planbeskrivelsen. Plankartet og bestemmelsene er juridiske dokument som fastsetter bruken av arealene innenfor plangrensen Bygeområde Det planlegges i utgangspunktet en barnehage med kapasitet til 128 barn fordelt på 7 avdelinger. Dette kan utvides i framtiden. På uteområdet planlegges mindre bygninger for utelagret og grill hus. I tillegg er det planlagt installasjoner for ulike uteaktiviteter som akebakke, sandkasse, huskestativ, hinderløype osv. vedlegges 5.4 Tomteutnyttelse Maksimalt tillatt tomteutnyttelse for bygeområde o_ Barnehage er 50% BYA og boligområdet 35% BYA. 5.5 Uteområder Det er trær og busker ved uteoppholdsarealet ved barnehagen. Trær er for å skape noen skyggeområder og samtidig skjerme mot den mest fremtredende vindretningen. Det etableres gjerde rundt hele uteleker arealet. Gjerdet utformes slik at klatring unngås og med en høyde som gjør at gjerdet fungerer som et hinder også når det er mye snø på bakken. 5.6 Universell utforming

17 16 All utbygging innenfor planområdet skal gjøres i henhold til prinsippene for universell utforming. Dette er også nedfelt i reguleringsbestemmelsene, og hjemlet i lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Hensynet til barn og unge Ved all planlegging skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstsvilkår (jfr. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen). Denne retningslinjen skal ivareta både barn og unge.

18 Det er lansert problemstillinger knyttet til Storåsen som kombinert skolevei og adkomstvei, og dette er en problemstilling som berører planen og som det må utredes en løsning på. Dette er omtalt spesielt under avsnittet adkomst og trafikk, nedenfor her. En viktig problemstilling i forhold til barn og unge er trafikkavviklingen. Kirkelia Vest benyttes daglig av mange barnehage og skole barn, og er samtidig mye trafikkert. De gående og kjørende er ikke separert i trafikkbildet, og dette er kommentert fra mange hold etter varselet om oppstart av planarbeidene. En barnehage er i seg selv ment å tilrettelegge for barns opphold fortrinnsvis i nærhet til eget boligmiljø, og det kan legges til rette for dette i Storåsen. Eiendomsgrensene til Storåsen slik den ligger i dag tilsier at det er tilstrekkelig bredde til å etablere et ensidig gang og sykkelvei. Det blir svært viktig å utforme spesielt utearealene slik at de ikke innbyr til uønsket opphold eller aktivitet. Dette blir et viktig moment som må jobbes videre med i samarbeid med detaljplanleggingen av bygningsmessige og utearealene Infrastruktur\kommunikasjon\trafikksikkerhet\trafikkløsninger 5.7.a Adkomst og trafikkmengder Adkomsten til barnehagen vil skje via Tømmervikveien. Denne inn- og utkjøringen sammen med trafikkmengden på Tømmervikevien er meldt inn til planarbeidet av flere beboere, som en vesentlig problemstilling. Tømmervikeveien blir trafikkert i barnehagetiden, og trafikk til/fra Tømmervikveien i rushtiden holder høy fart ifølge beboere i området. Trafikken og utkjørselsproblematikken er spesielt stor i morgentimene og på ettermiddagen, på den tiden da det også foregår mye kjøring og henting til barnehagen. Tømmervikveien er den eneste adkomstveien til Storåsenområdet, noe som også omfatter en rekke boliger. Det er ca. 40 boenheter som benytter Tømervikveien som adkomstvei i dag og det er barnefamilier i Kirkelia og Storåsenområdet.

19 En ny barnehage på sju avdelinger kan gi plass til maksimalt 128 barn og ca ansatte. Erfaringstallene til Leirfjord kommune indikerer at mange av brukerne vil komme til fots/på sykkel. Det er antatt at en del av barnehageplassene vil dekke behovet til de som bor i Kirkelia og Storåsenområdet. Det vil da bli en fremmedgjøring på biler, fordelt i tidene fra kl til kl på morgenen, og tilsvarende fra kl. 15 til kl. 17 på ettermiddagen. Utover disse tidene vil ikke trafikken til barnehagen være merkbar b Parkering Trafikkmengden til barnehagen tilsier et parkeringsbehov på minimum 30 plasser i vanlig drift. Ved enkelte arrangement/handelser kan dette øke til 70. Det er satt tilstrekkelig areal for parkering med funksjonell og trygg løsning for levering og henting av barn. Parkering er fordelt på 2 parkeringsplasser: en til foresatte ved barnehage(p-hente\bringe), og en til ansatte ved idrettsanlegget. Parkering til ansatte er vist på planen Leland II ID Se bilde nedenfor. Figur 10: Parkering til ansatte vist både på plan kart og på flyfoto. Parkeringsplass for barnehagen (P-hente\bringe) er planlagt med god kapasitet, 18 ordinære p- plasser og 2 plasser for handicappede, nærmest mulig inngangspartiet. Barnehagen selv har kun behov for disse parkeringsplassene i arbeidstiden. Utenom barnehagens åpningstid er barnehagens egen bruk av parkeringsplasser begrenset til enkelte foreldremøter på kveldstid ca. to ganger i året, og til enkelte arrangementer i helgen. Videre skal det legges til rette for sykkelparkering, nærmest mulig inngangspartiet.

20 19 Figur 11: skyss over planlagt hente\bringe parkering. Det er sikret god adkomst for alle brukergrupper særlig til barn og funksjonshemmende. Det er utomhusplanen som skal vise en trafikksikker løsning for adkomst, snuplasser og parkering. 5.7.c Gang- og sykkelveinettet: Det er stilt krav til gang- og sykkelsti langs kommunalvegen. Det er regulert gang- og sykkel vei langs Tømmervik veien frem til avkjørsel til barnehagen og den kontinueres videre til tomtegrenden. Gang- og sykkel veien er regulert og vist på eldre reguleringsplanen Leland Sentrum II. Gang og sykkelvei blir regulert opp også på andre siden av veien. Den vil sikre sammenhengende gang\sykkelatkomst for boligene på Storåsen\Kirkelia.

21 20 Figur 12: oversikt bilde av gang- og sykkel nette i området. 5.7.d Vann, avløp kommunaltekniske forhold Området ligger godt til rette for tilkobling til dagens vann- og avløpsnett, som har god kapasitet. Avløp er en selvfallsledning, men er vurdert som god. Ved ny barnehage vil planarbeidet vurdere videre hensiktsmessig lokalisering av avfallscontainer i forhold til renovasjonsbil.

22 6. ROS analyser Reguleringsplan Storåsen I ROS-analysen er følgende tema vurdert mht. potensiell risiko/sårbarhet: -grunnforhold. Leirfjord kommune har gjennomført vurdering av planområdet og utarbeidet en rapport datert basert på tidligere befaringer og undersøkelser i nærområdet. På bakgrunn av grunnlagsmaterialet antas grunnen å bestå av det er primært tykke strandavsetninger, i kombinasjon med noe morene og tynn marin avsetning. Sistnevnte anses ikke som noe faremoment for kvikkleireskred eller lignende.. 21 Risiko og sårbarhet Det er utarbeidet egen risiko- og sårbarhetsanalyse, som er vedlagt planbeskrivelsen. Det foreligger ingen vesentlige forhold som berører risikoområder, men registreringene i grunnen vil avdekke om området er sårbart med tanke på geotekniske forhold eller evt. forurenset grunn. Det er ingen indikasjoner på slike sårbarheter foreløpig Miljømessige forhold Nye offentlige bygninger skal tilstrebes å ha lavenergi-/passivhusstandard. Det er derfor nedfelt et krav om dette i reguleringsbestemmelsene. 6.2 Vannmiljø Det er et krav at nye bygge- og anleggstiltak ikke skal medføre merutslipp til vann og vassdrag, jfr. vannressursloven Forholdet til naturmangfold Naturmangfoldloven stiller krav om hensyn til naturmangfoldet i den kommunale planleggingen. Det skal kunne dokumenteres i hvilken grad et tiltak påvirker naturmangfoldet, og hvilke tiltak som eventuelt er nødvendige for at naturmangfoldet skal ivaretas i størst mulig grad. Det arealet som berøres av reguleringen direkte er kun dyrket mark, og naturmangfoldet skal således kunne være intakt. Det blir viktig å ivareta dagens vegetasjon ved å avmerke den fysisk i en anleggs-/utbyggingsfase, og dette er nedfelt som krav i reguleringsbestemmelsene. Utover dette vil ikke naturmangfoldet bli berørt av planforslaget.

23 22