FERSKVANNSBIOLOGISKE UNDERSOKELSER I MELTINGVATNET. NORD - TRONDELAG. FIRE OG

Transkript

1 FERSKVANNSBIOLOGISKE UNDERSOKELSER I MELTINGVATNET. NORD - TRONDELAG. FIRE OG Arne Haug Jo Vegar Arnekleiv UNIVERSITETET I T R O N D H E I M K I T E N S K A P S M U S E E T

2 VITENSKAPSMUSEET ZOOLOGISK AVDELINGS OPPDRAGSTJENESTE Utredning og forskning innen anvendt zoologisk miljaproblematikk Helt siden 1969 har Zoologisk avdeling ved Vitenskapsmuseet, UNIT, patatt seg oppdrag innen anvendt zoologisk miljøproblematikk. Et laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) ble da tilknyttet avdelingen. Siden har en ogsa fatt en terrestrisk oppdragsenhet. Zoologisk avdeling har derfor i dag et utrednings- og forskningsmiljø som blant annet tar sikte pa A bista ulike offentlige myndigheter innen stat, fylker, fylkeskommuner og kommuner med miijøkonsekvensanalyser. Vi patar oss ogsa forsknings- og utredningsoppgaver (FoU) i forbindelse med planlagte naturinngrep fra interesserte private bedrifter m.m. Oppdragsvirksomheten har i dag faglig kapasitet innenfor fagfeltene - ferskvannsbiologi - fiskeribiologi - herpetologi (amfibierlkrypdyr) - ornitologi - småvilt - fotodokumentasjon Oppdragsvirksomheten patar seg - faunakartlegging og overvåking - for- og etterundersekelser ved naturinngrep - konsekvensanalyser av planlagte naturinngrep - biologisk verdievaluering/biodiversitetsanalyse - forskningsoppgaver Zoologisk avdelings geografiske arbeidsfelt vil normalt være innenfor Vitenskapsmuseets ansvarsomrade; det vil grovt sett si Qlkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. SA fremt vi har kapasitet bistar vi imidlertid ogsa innen andre landsdeler. Vi har lang erfaring i FoU innen vare fagfelt og bred erfaring fra samarbeid med forvaltningsmyndighetene p4 ulike plan. Dette medfører at vi kan tilby alle vke kunder et ferdig produkt: - av faglig god standard - til avtalt tid - til konkurransedyktige priser For A sikre dette, er det ønskelig at oppdrag blir bestilt i sa god tid som mulig pa forhand. Spesielt er dette viktig ved arbeidsoppgaver som krever større feltinnsats. Adresse: Universitetet i Trondheim Vitenskapsmuseet Zoologisk avdeling 7004 Trondheim Tlf.nr.: (avdelingen) (LFI - ferskvannsøkologi) (ornitologi/smavilt)

3 Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie FERSKVANNSBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I MELTINGVATNET, NORD-TRØNDELAG, FIRE OG FEM AR ETTER REGULERING Arne Haug Jo Vegar Arnekleiv Universitetet i Trondheim Vitenskapsmuseet Laboratoriet for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (rapport nr. 86) Trondheim, mai 1994

4 ISBN ISSN

5 REFERAT Haug, A. & Arnekleiv, J.V Ferskvannsbiologiskeunderwkelser i Meltingvatnet, Nord-Trendelag, fire og fem Hr etter regulering. Universireref i Trondheim, Virenskapsmuseer, Rapport Zoologisk Serie : Denne rapporten gir resultatene av ferskvannsbiologiskeunderwkeiscr i Meltingvatnet i 1988 og 1989, fire og fem Ar etter at innsjeen ble regulert. Foruten pravefiske med garnserier, er det foretatt undersekelser av zooplankton og bunndyr. Vurderinger av forholdene i er gjort med referanse i undersekelser fnr regulering, i 1978fl9. Vannmassene er mringsfattigeog noe dystrofe, med ph= 6.3-6,9 og kalsiuminnhold3,5-5 J mg Cd. Zooplankton, som var viktigste mring for reye ( volum%), hadde lav biomasse ( mgjm2) og lav andel av attraktive cladocerer (17-25 %). Dettc indikerer heyt predasjonstrykk fra fisk pa moplanktonsamfunntt. BAde zooplanktomnengder og artssammensetning var omtrent som fer regulering. Det var stemmengda bunndyr i de delene av strandsona som fortsatt inneholdt finsedimenta, sammenlignet med mer eroderte strandomrader. I dypere omrader (profundalsone, 1-15 m) var biomassen av bunndyr redusert % i forhold til fer regulering, og bunndyrsammensctningtnvar endret mot &irre andel fberstemark. Ørret ble vesentlig fanget ph botngarn, og utbyttet var lavt (0.9 erret pr. garnnatt). men pa samme niva som fer regulering. Utbyttet av reye pa flytegarn var hqt (18,7 reye pr. garnnatt), og fangsten var konsentrert pa finmaska garn (19.5 mm). Fbyebestanden bestod av sma (gj.sn.vekt 103 g) og gammel (76 % > 6 Ar) fisk, mens erretbestanden bestod av noe sterre (gj.sn.vekt 179 g) og yngre ('70 % < 4 Ar) fik Utbynet av reye var sterre enn fer regulering, og reyebestanden er na alt for stor i forhold til næringsgrunnlaget. Det er forventet en fortsatt erosjon i reguleringssona, og at arretbestanden blir mindre. Fbye kan fortsatt gi en brukbar avkastning, men beskatningen ber ekes. Emneord: vannkraftmagasin - zooplankton - bunndyr - erret - reye. Arne Haug & l o Vegar Amekleiv, Universirerer i Trondheim, Virenskapsmuseer, N Trondheim. ABSTRACT Haug. A. & Arnekleiv, J.V Studies on freshwater biology of the Meltingen reservoir, Nord-Trendelag, four and five years after regulation. Universiterer i Trondheim, Virenskapsmuseer, Rapporr Zoologisk Serie : This paper presents the results of studies on freshwater biology of the Meltingen reservoir in four and five years after regulation. Routinegillnet catches were performed to investigatethe fish populations. Also zooplanktonand macroinvertebrates were studied. Data from were compared with data from , before the regulation. The water is oligotrophicand partly dystrophic, and ph ranged between 6.3 and 6,9, the calsium content was 3,s-5,s mg CaJl. Zooplankton, the most important food for char ( by volume) had low biomass ( mglm2), and the proportion of auractive cladocereans was low (17-25 %). This indicates high predation pressure from fish. Both the biomass and the species composition of the zooplankton were much the same as before regulation. The amount of macroinvertebrates in the littoral zone which contained fine sediments, was higher than the amount of macroinvertebrates in the littoral zone of more eroded areas. In the profundal zone (1-15 m depth) the biomass of macroinvertebrates was redused by % compared to the situation before regulation. There were fewer taxa present than before regulation, and the fauna composition was changed to a higher proportion of Oligocaete worms. The catch of brown trout was essential only on bottom gillnets, and the outcome was low (0,9 troutlnetlnight). i.e. at the same Ievel as before regulation. There was a high outcome of char on floating gillnets (18,7 charlndnight) with highest catch on the finest mesh size (19,s mm). The char population consists of small (average weight 103 g) and old (76% r 6 year) fish. while the trout population consists of bigger (average weight 179 g) and younger (70% < 4 year) fish. The outcome of char was larger in than the outcome before regulation, and the char stock is now too large compared to the amount of food organisms present. A further erosion of the littoral zone will be expccted, and also a decrease in the trout population. The outcome of arctic char may continue to be good, but a more extensive harvest of char is recommended. Keywords: reservoir - zooplankton - macronvertebrates - brown trout - Arctic char. Ame Haug and Jo Vegar Amekleiv, University of Trondheim, Museum of Natural Hisrory and Archaeology, N-7004 Trondheim.

6

7 INNHOLD REFERAT. ABSTRACT 3 REGULERINGER METODER OG MATERIALE Hydrografi Zooplankton Bunndyr Fisk RESULTATER OG DISKUSJON Vannkvalitet Zooplankton Bunndyr Bunndyr i strandsona Bunndyr i dypere omrader Fisk Utbytte av prøvefiske Lengde- og aldersfordeling Vekst og kjønnsmodning Fiskens kvalitet Fiskens ernæring SAMMENDRAG OG VURDERINGER 7 LITTERATUR... VEDLEGG...

8

9 1 INNLEDNING Undersøkelsen er utført pa oppdrag fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og har hatt som formal a gi en oversikt over den fiskeribiologiske status i vatnet, fire og fem Ar etter regulering. Som et fiskefremmende tiltak ble det ved reguleringen anlagt en terskel ved tjernet Stryken som ligger inntil Meltingen, slik at vannstanden her opprettholdes ved nedtapping av Meltingen. Det var derfor av interesse A se om fiskebestanden i Stryken var vesentlig forskjellig fra det en fant i reguleringsmagasinet Meltingen. Det ble videre i 1988 startet et prosjekt pa revegetering i strandsona i Meltingen (se Rørslett og Singsaas 1993), og som et delmili har vi undersøkt bunndyrmengder i denne del av strandsona sammenlignet med omrader som har vært mer eksponert for erosjon Undersøkelsene er utført i følgende perioder: juni 1988, august 1988, juni 1989 og august Det er foretatt prravefiske med botngarn og flytegarn, tatt prøver av næringsdyr (zooplankton og bunndyr) og vannkvalitetsmtdinger. Foruten forfatterne har følgende deltatt i feltarbeid ogleller bearbeiding av materialet: Terje Bongard, Johan Nydal, Arne Bretten, Anders Braa, Lars Størset, Lars Rønning. Det meste av Meltingen (fig. 1) ligger i Mosvik kommune, mens sørvestre del av vatnet ligger i Leksvik kommune, kartblad 1622 I og 1622 IV i NGO-serien. Ved fylt magasin (HRV) er vannstanden 216 m 0.h. og overflatearealet er 828 ha. Største registrerte dyp er 95 m (Langeland 1980). Nedbørfeltet til Meltingen er pa 75 km2 og er dominert av barskog og myrdrag. Tregrensa ligger pa m 0.h. Geologisk er omradet dominert av sterkt omdannede kambro-siluriske sedimentærbergarter, med beskjedne innslag av kalkstein. PA nordsida av vatnet langs riksvegen er det fem gilrdsbruk med dyrka mark ned mot vatnet. ellers er næromradene dominert av gran og furuskog med innslag av myr. Stryken ligger pa nordsida av Meltingen og var før regulering naturlig sammenhengende med Meltingen. Stryken er ca. 0,16 km2, er langstrakt med varierende strandlinjer og flere sma holmer. Største malte dyp var 10 m. Store deler av vatnet er grunt med bløtbunn og mye makrovegetasjon. Vatnet er omkranset av barskog med mellomliggende myrpartier. I vestre og østre del av vatnet er det smi innløpsbekker som kan ivareta rekrutteringen av ørret.

10 - H Botngarn Flytegarn Grabb Roteprøver * Hydrografi-/Planktonstasjon Figur 1. Oversikt over Meltingvatnet med avmerkede omrader for prøvetaking. 3 REGULERINGER Meltingen fungerer som reguleringsmagasin ved utbyggingen av Mossavassdraget. Vatnet er regulert mellom kotene +216 (HRV) og +l95 (LRV), en reguleringshøyde pa 21 m. Fra Meltingen føres vatnet i tunnel til Mosvik kraftverk, som ble satt i drift i januar Utløpsdelen av magasinet, Afjorden, brukes b1.a. til A sikre minstevannføring i utløpselva Mossa. Afjorden blir hengende igjen n& vannstanden g k under kote 214 grunnet en sperredam, og har derfor mindre effektiv vannstandsvariasjon enn hoveddelen av Meltingenmagasinet. Meltingen er et nedtappingsmagasin, og maksimal klig nedtapping har variert mellom 4 og 16 m. Tabell 1 viser laveste vannstand for hvert Ar etter regulering.

11 Tabell 1. Laveste vannstand (h.0.h.) og antall meter under HRV (+216) for hvert & etter reguleringen av Meltingen h.) Antall m under HRV 4 METODER OG MATERIALE 4.1 Hydrografi Hydrografiske malinger og innsamling av vannprøver ble utført pa hydrografisk st. MI og MI1 i Meltingen og pa st. SI i Stryken. En del malinger ble gjort i felt: - Temperaturregistreringene ble gjort med termometer montert i vannhenteren. - Siktedyp ble malt mot hvit Secchiskive. - Vannfargen ble bestemt mot Secchiskiva pa et niva tilsvarende det halve av siktedypet. - Malingene av ph ble gjort med Hellige komperator og bromthymolblatt som indikatorvæske. - Vatnets elektrolyttiske ledningsevne ble malt med et instrument av type Delta Scientific De innsamlede vannprøvene ble frosset ned og seinere analysert for følgende parametre: - Total hardhet og kalsiumhardhet ble bestemt ved EDTA-titrering. - Kloridinnholdet ble bestemt ved sølvnitrattitrering. - Pt-verdien er et miil for vatnets humusinnhold og ble registrert med Nesslerrør. 4.2 Zooplankton Innsamlingen av zooplankton ble gjort pa st. MI i Meltingen og st. SI i Stryken med vertikale planktonhavtrekk. Planktonhaven har en havapning pa 660 cm2, og maskevidden er 90 pm. Det ble tatt et planktontrekk (0-50 m) ved hver prøveperiode (juni, august) i 1988 og 1989 i Meltingen, og et planktontrekk (0-10 m) i juni og august 1989 i Stryken.

12 4.3 Bunndyr Bunndyr i gruntvannssona (10-80 cm) ble tatt med sparke-metoden (Frost et al. 1971) i 1-5 minutter. Metoden bes& i A rote i bunnsubstratet i et avgrenset omriide i en bestemt tid. bst materiale og bunndyr blir SA fanget opp i en hiv med kvadratisk Apning, 25 cm x 25 cm, og med maskevidde 500 pm Dyrene blir plukket ut og fiksert i etanol for seinere bearbeiding, Til sammen ble det tatt 10 roteprmer i Meltingen og 3 i Stryken Bunndyrregistreringer i omradet 1-20 m ble utført med van Veen grabb, Det ble tatt 5 kutt fra hvert av dybdeintervallene 1, 3, 5, 7, 10, 15 og 20 m. Substratet ble silt gjennom en hav (500 pm) og dyrene ble plukket ut og fiksert i etanol for seinere veiing og artlgruppe-bestemmelse. Materialet fra Meltingen bestar totalt av 8 grabbserier fordelt pa st. I, ii og Iii. 4.4 Fisk Prøvefiske ble utført med standard bunngarnserier (KWJ-serien) og flytegamserier. Bunngamserien bestod av 7 garn (hvert garn 1,5 x 25 m) med følgende maskevidde i mm (omfar): 45 (14), 39 (16), 35 (18), 29 (22), 26 (24) og 2 x 21 (30). Flytegarnserien som ble brukt bestod av 4 garn med maskeviddene, mm (omfar) 19,s (32), 26 (24), 29 (22) og 35 (18). Hvert flytegarn er 6 x 25 m. Det ble fisket pa faste plasser (fig. 1) og bunngarna ble satt tilfeldig og enkeltvis fra land. Flytegarna ble satt i de frie vannmassene pa de dypeste partier. Prøvefiske med bunngarn omfatter 98 garnnetter i Meltingen og 14 garnnetter i Stryken, mens flytegarnfisket omfatter 24 garnnetter i Meltingen. Fiskens lengde er malt fra snutespiss til sammenklemt halefinne. Vekten er malt til nærmeste hele gram og fiskens kondisjonsfaktor er beregnet etter Fultons formel k = vekt (gram) x 100 lengde3 (cm) Fiskens kjønn og gonadenes utvikling, kjøttfarge og grad av parasittisme ble bestemt i felt. Det ble tatt mageprøver for ernæringsanalyser hvor næringsdyrene ble vurdert volummessig i prosent (Hynes 1950). Av ørreten ble det tatt skjellprøver for bestemmelse av alder og vekst. Av røya ble det i tillegg tatt otolitter for aldersbestemmelse.

13 5 RESULTATER OG DISKUSJON 5.1 Vannkvalitet Hydrografiske malinger og vannanalyser er framstilt i tabell 2. Tabell 2. Hydrografiske mainger fra Meltingen og Stryken i 1988 og 1989 Lokalitet Dato St. Dyp Temp. ph Ledn. Tot. Ca0 C1 Sikt Pt InnsjraEarge m "C evne hardhet mg11 mg11 m K,, Meltingen Stryken Brun Temperaturregistreringene fra Meltingen i august 1988 viste temperaturer pa 16,O-16,4 "C i overflatelagene ned til 7-8 m dyp hvor det var et markert sprangsjikt. I august 1989 var temperaturen i vatnet lavere, 14,7 "C i øvre vannlag. Sprangsjiktet la pa 9-10 m og var ikke sa markert som i I omradet m dyp varierte temperaturen mellom 4,8-5,3 "C. Malingene av ph viste svakt sure vannmasser med verdier mellom 6,7 og 6,9 i overflatevann. Ledningsevne, total hardhet og CaO-hardhet viste lavelmoderate verdier, litt høyere enn forventet for CaO-hardhet. CaO-mengden gir en brukbar buffer mot forsuring i vatnet. At vatnet er humuspavirket bekreftes av vannfargen som ligger i omradet gult/brunt. Pt-verdiene (humusinnhold) viser imidlertid moderate humusmengder, noe som siktedyp pa 5-6 m ogsa bekrefter. Klorid tilføres hovedsakelig gjennom nedbør (regn, snø), og varierer med nedbørmengden. Malingene i 1988 viste 4,5-5,O mgll, mens malingene for 1989 la i omradet 8,O-8,5 mgll. Verdiene er forholdsvis høye, men normale i forhold til beliggenhet og nedbørmengder. Totalt sett viser vannanalysene næringsfattige vannmasser med dystrofe trekk. Undersøkelser i viste tilsvarende vannkvalitet (Langeland 1980).

14 Stryken bestat. av gruntvannsomriider og oppvarmingen av vannmassene pa forsommeren skjer mye raskere enn i Meltingen. Dette forholdet kommer tydelig fram av malingene i midten av juni 1989, da overflatetemperaturen i Stryken var 19,5 "C mot 12,s "C i Meltingen. Likesa skjer nedkjølingen om høsten raskere. I Stryken var temperatuen i øvre vannlag (0-5 m) over 2 "C kaldere enn i Meltingen i slutten av august Stryken er mer humuspavirket enn Meltingen. Vannfargen ligger i omradet brun/gullig-brun og Pt-verdien i overflatevatn var 60 (juni 1989). Siktedypet ble mat til kun 25 m og 1,7 m henholdsvis juni og august Som en følge av større tilførsel av sure humusstoffer var ph lavere enn i Meltingen; 63-6,6 i overflatevatn og 6,O-6,l ved bunnen (10 m). Verdiene for ledningsevne, total hardhet og kalsiumhardhet er litt lavere enn i Meltingen. Mengden kalsium (kalsiumhardhet pa 3,O-3,5 mg/l) er en medvirkende arsak til at vatnet ikke er surere. Totalt sett mi vannmassene betraktes som næringsfattige med sterke dystrofe trekk (skoglmyr - tjern). 5.2 Zooplankton Zooplanktonundersøkelsene ble utført med planktonhav for lettere A kunne sammenligne med undersøkelsene i (Langeland 1980). Planktonhaven tiltettes og forskyver deler av vannmassene foran seg avhengig av tettheten av plante- og dyreplankton. En sammenligning av 94 parallelle prøver med rørhenter og planktonhav i Snasavatnet (Koksvik og Arnekleiv 1988) gav en havfaktor pa ca. 1,8 for biomasser som ligger i det aktuelle omradet for Meltingen. Tallene som er brukt i dette kapitlet er verdiene som planktonhaven viser uten korrigeringer. Gruppen Rotatorier er ikke tatt med i undersøkelsen, da de minste artene delvis passerer gjennom planktonhavduken (90 pm). Denne gruppen er helt uten betydning som næringsdyr for fisk og det ble ikke registrert betydelige mengder i noen av prøvene. Resultatene av zooplanktonundersøkelsen framgir av figur 2 og vedlegg 1. Et gjennomsnitt for 1988 og 1989 i Meltingen viser totale biomasser for zooplankton pa 115 mg tørrvekt/m2 for juni og 359 mg tørrvekt/m2 for august. Gruppen copepoder utgjorde 83 % av zooplanktonet i juniprøvene og 75 % i augustprøvene, og cladocerene henholdsvis 17 % og 25 %. Cladocerene er de viktigste algebeiterne, likesa de viktigste næringsdyra for planktonspisende fisk. Biomasseverdiene for august, som vanligvis er en tid med maksimale zooplanktonmengder, er lave og da spesielt for de viktige cladocerene. Cladocerene har overvintrende hvileegg og lave tettheter pa forsommeren. Med b1.a. økende tilgang pa alger i vannmassene utover sommeren øker tettheten av cladocerer, men av figur 2 ser vi at gjennomsnittlig biomasse av Holopedium gibberum, Daphnia galeata/longispina og Bosmina longispina kun kommer opp i lave verdier pa mg/m2 i august. Beitepresset fra planktonspisende fisk antas A ha en stor innvirkning pa mengden cladocerer i sjøen. Blant copepodene dominerte Arctodiaptomus laticeps og Qclops scutifer med gjennomsnittlige

15 biomasseverdier pi ca. 100 mg/m2 for august. Den største copepoden Heterocope appendiculata hadde tilsvarende verdi pii 58 mglm2 for august. Copepodene er ikke sii attraktive næringsdyr for fisk som cladocerene, sii den totale dominansen av copepodene forsterker inntrykket av et betydelig beitetrykk pi cladocerene. I Stryken ble det tatt zooplanktonprøver i juni og august Totalbiomassen ligger i samme omriide som for Meltingen (vedlegg l), men mengden av cladocerer er høyere enn i Meltingen bade for juni og august (fig. 2). Vannmassene i Stryken blir tidligere oppvarmet enn i Meltingen og produksjonen av spesielt cladocerer (vannlopper) kommer tidligere i gang, Juniprøven viste 118 mg/m2 for cladocerene, og Bosmina longispina (69 mg/m2) var dominerende art foran daphnier og Holopediwn gibberwn (fig. 2). Augustprøven viste klar dominans av vannlopper med 196 mg/m2 og minimale mengder (24 mg/m2) copepoder (hoppekreps). Bosmina longispina hadde størst biomasse av vannloppene ogsii i august med 103 mg/m2 foran Holopediwn gibberurn med 68 mg/m2 og daphnier med kun 25 mg/m2. Biomassen av hoppekreps i august var klart lavere i Stryken enn i Meltingen, men artssammensetningen var den samme. I Cladocerer I Copepoder I Figur 2. Biomasser (mg/m2) for de ulike planktonartene i Meltingen og i Stryken i 1989.

16 Planktonundersøkelsene i (Langeland 1980) viser store likhetstrekk med resultatene fra (fig. 3). Juniprøvene var dominert av copepoder, ca. 100 mglm2, likesa julilaugustprøvene viser fortsatt dominans av copepoder og med noe lavere verdier enn i for copepoder. Flere undersøkelser har vist at dyreplanktonsamfunnene blir relativt lite pavirket av regulering (Løtmarker 1964, Lindstrøm 1973, Jensen 1979), men forholdene kan variere fra magasin til magasin (Langeland 1972, Jensen 1988, 1991). Et gjennomsnitt for julilaugust-prøvene (Langeland 1980) viser ca dyrlm2 for bade Holopediwn gibbenun og Bosmina longispina, mens & mest attraktive cladocerenedaphnia galeata/longispina hadde en tetthet pa bare ca. 635 dyr/m2 mot 3150 dyrlm2 i Det kan tyde pa et større beitepress pa cladocerene i og da spesielt pa daphnier som nesten var ute av systemet. Forholdet mellom artene innen gruppen copepoder var tilnærmet lik i 19781'79 og i Cladocerer Copepodor Cladocerer Copepoder I Juni I Juli/August I Figur 3. Mengden av cladocerer og copepoder i Meltingen i og pa grunnlag av plankton-havtrekk 5.3 Bunndyr Bunndyr i strandsona Ved nedtapping av et magasin vil det generelt foregi en utvasking av strandsona, noe som reduserer den totale næringsdyrproduksjonen. Enkelte næringsdyrgrupper er mer tolerante enn andre med hensyn til tørrlegginglutvasking og overleverlreetablerer lettere. Det ble tatt roteprøver pa tre stasjoner i Meltingen (fig. 1). St. I og st. I1 ligger i et grunt omrade med liten eksponering og substrat dominert av skifrig gruslsmastein og finsedimenter og med innslag av vegetasjon, b1.a. mose. Det er for øvrig i dette omradet det er utført forsøk med revegetering i strandsona i (Rørslett et al. 1993). St. I11 ligger i en dypere del av vatnet med kraftigere eksponering og mer utvasket strandsone. Dominerende bunnsubstrat pa st. I11 var stein 5-30 cm og vannvegetasjon manglet. Antall dyr av ulike grupper i roteprøvene finnes i vedlegg 2, og forholdet mellom de ulike bunndyrgruppene er framstilt i prosent og som et gjennomsnitt for hver stasjon (st. I og st. I1 er slatt sammen, da disse representerte samme omrade) (fig. 4). Resultatene viser at i de grunne

17 omradene med begrenset utvasking (st. 1/11) er det flere bunndyrgrupper til stede enn i det eksponerte omradet (st. 111) og tettheten av dyr var signifikant høyere pa st. 1/11 (226 ind./prøve) enn pa st. I11 (56 ind./prøve) (p < 0,005). Dominerende bunndyrgruppe pa st. 1/11 er fjærmygglarver (40 %) foran vannmidd (21 %), døgnfluelarver (16 %), fabørstemark (9 %) og vannbiller (7 %). De andre gruppene utgjorde bare 1-2 %. St. I11 var totalt dominert av døgnfluelarver (67 %) og vannrnidd (31 76)- Den hqere tetthet av bunndyr pi st. I/iI sammenlignet med st. IIl skyldes trolig at mye av finmaterialet er intakt her, mens dt finmateride er vasket ut pa st. IIL Erosjon og utvasking av finmateriale og næringsstoffer og et ustabilt miljø er de faktorer som i størst grad reduserer bunndyrmengdene i en reguleringssone (Hermann 1985, Nøst et al. 1986), Totalt sett var det til dels stor tetthet av enkelte dyregrupper, reguleringen tatt i betraktning, Det gjelder spesielt døgnfluelarver og fjærmygglarver, som ogsa kan være attraktive næringsdyr for fisk. Andre viktige næringsdyr som vairfluelarver, steinfluelarver og snegler klier reguleringer svært dairlig og ble nesten ikke funnet i strandsona. Det er ikke utført næringsdyrundersøkelser i strandsona i Meltingen tidligere, derfor er det vanskelig a si noe sikkert om utviklingen etter regulering. Bunndyrmengdene tatt med roteprøver i Stryken frarngh av vedlegg 2. Bunnsubstratet var en blanding av grus og bløtbunn med innslag av vannvegetasjon (starr, tusenblad, mose). Bunndyrsammensetningen og mengden har likheter med st. 1/11 i Meltingen. Totalt sett dominerte dyregrupper som fjærmygglarver og vannmidd i antall foran fabørstemark og døgnfluelarver. I Stryken var det større innslag av vairfluelarver og damsnegl enn i Meltingen. Typisk for myrsjøer som Stryken, er mangel av steinfluelarver, men med innslag av øyenstikkerlarver og vannbiller. Figur 4. Bunnfaunaens sammensetning (gj. sn. frekvens-%) pil st. 1/11 og st. I11 i Meltingen pa grunnlag av roteprøver.

18 5.3.2 Bunndyr i dypere omrilder Bunndyrundersøkelser i Meltingen pil 1 m og dypere ble tatt med van Veen grabb. I 1988 og 1989 var maksimal nedtapping henholdsvis 3,6 og 6,3 m (tab. l), sil i undersøkelsesperioden (inkludert vinteren ) har magasinet ikke vært tørrlagt under 6,3 m. PA st. I og st. I1 ble det grabbet i omradet 0-10 m ved fylt magasin. Bunnsubstratet var dominert av silt med innslag av mose og brasmegras pil 1 og 3 m. PA st. I11 viste bunnsubstratet en gradient fra steinlgnislsand til sandlsilt med økende dyp, og hvor vannvegetasjon manglet. PA 3 m dyp var det umulig A grabbe p-g-a. grovt substrat (grus, stein). Vedlegg 3 viser resultatene av bunndyrundersøkelsene for st. I., Il og Iii ved ulike tidspunkt, mens figur 5 viser mengden av filbørstemark og fjærmygg pa de to ulike omrildene. (Resultatene fra 1 m dyp st. 11', august 1988 er holdt utenfor, da de ekstremt høye verdiene for fjærmygglarver og sviknottlarver muligens kan skyldes lokal forurensning og terrestriske innslag p.g.a. meget høy vannstand og oversvømt vegetasjon). For de to klart dominerende gruppene filbørstemark og fjærmygglarver viser figuren en markert større tetthet av begge grupper pil st. 1/11 i omrildet 1-10 m enn pil st De største mengdene pil st. 1/11 ble registrert pa 5 m dyp med 278 mg/m2 filbørstemark og 113 mg/m2 fjærmygglarver. PA st. I11 var mengden av filbørstemark og fjærmygglarver økende under 10 m med de høyeste verdiene pil 20 m; 123 mg/m2 og 125 mglm2 for henholdsvis filbørstemark og fjærmygglarver. Av andre dyregrupper som vllrfluelarver, døgnfluelarver, sviknottlarver, damsnegl og vannmidd var det bare spredte forekomster og smil mengder (vedlegg 4). DYP (m) -7 i St. Ilil 10 O Fåbørstemark Fjærmygglarver - biomasse mg våtvektlm2 Figur 5. Mengde (gjennomsnittsverdier mg/m2) av fabørstemark og fjærmygglarver i Meltingen pil st. 1/11 og st. I ,

19 Før regulering (1979) ble det tatt grabbprøver pa 3 stasjoner (Langeland 1980). Den gang dominerte fjærmygglarver, som hadde høyeste tetthet pa 3 m dyp med gjennomsnittlig 577 ind,/m2. Til sammenligning ble høyeste tetthet av fjærmygglarver registrert pa 5 m dyp etter regulering (1989) med gjennomsnittlig 92 ind.lm2. Figur 6 viser den totale bunndyrmengden (mglm2) i Meltingen fm og etter regulering. I omradet 1-7 m er de totale bunndyrmemgder redusert med 72 % i forhold til fm regulering. I dybdeomridet m er reduksjonen 64 %, mens det for dyp under 15 m ikke foreligger data fra fm regulering. Undersøkelsene fra 1979 (Langeland 1980) viste at bunndyrsamfunnet var fullstendig dominert av fjærmygglarver, mens i utgjorde fabørstemark mengdemessig noe mer enn fjærmygglarver. Fordelingen av bunndyrmengder før og etter regulering er klassisk for reguleringsmagasin med en betydelig reduksjon i bunndyrbiomassen i omradet med klig nedtapping (1-7 m) og noe mindre forskjeller i omradet som unngk tørrlegging (jf. Aass og Borgstrøm 1987, Jensen 1979, Halvorsen 1992). En økning i andel fabørstemark synes ogsa A forekomme vanlig i reguleringsmagasiner (Jensen 1979, Halvorsen 1993), og er sannsynligvis et resultat av mer ekstreme miljøforhold. Det er stedvis fortsatt mye finsediment i reguleringssona og en kan trolig vente en fortsatt utvasking i mange Ar. DYP (m) Figur 6. Totale bunndyrmengder (mg vatvekt/m2) i Meltingen før regulering, 1979, og etter regulering, 1988/89, pa grunnlag av grabbmateriale. (Mengdene er gjennomsnittsverdier for hele grabbmaterialet). 5.4 Fisk Utbytte av prøvefiske Figur 7 viser gjennomsnittlig utbytte av ørret og røye pa flytegarn og botngarn i Meltingen og Stryken, mens enkeltdata fra de ulike prøvefiskeperiodene g& fram av vedlegg 4. I Meltingen var samlet fangst pa flytegarn (19,535 mm) 155 røye og 9 ørret (24 garnnetter). For botngarn (21-45 mm) var resultatet 62 røye og 90 ørret (98 garnnetter). Flytegarnfangsten av ørret var svært lav (fig. 7). Hele materialet samlet viser 0,17-0,83 nrretlgarnnatt for 25)-19,5 mm flytegarn.

20 Ant. fisklgarnnatt 20 i 18 Garnstørrelse Ant. fisk/garnnatt 6 5 Botngarn O Garnstørrelse Ant. ørrettgarnnatt Stryken EB Ant. røyelgarnnatt Meltingen i Ant. ørretlgarnnatt Meltingen Figur 7. Gjennomsnittlig antall fisklgarnnatt for ørret og røye, flytegarn og botngarn for hele fiskematerialet fra Meltingen og Stryken i Røye Meltingen N = 2 17 Ørret Stryken N = 36 Ørret Meltingen N = 99 Figur 8. Lengdefordeling av ørret og røye i Meltingen og ørret i Stryken. Verdiene er gjennomsnittsverdier for hele fiskematerialet.

21 Ørretfangsten pa botngarn var jevnt fordelt pa garnstarrelsene 21 mm, 26 mm og 29 mm med et gjennomsnitt i overkant av 1,s ørret/garnnatt. For hele serien var utbyttet 0,9 ørret pr. garnnatt, noe som er lavt. Fangsten malt i gramlgarnnatt var størst pa 29 mm garn med et gjennomsnitt pa 314 g. Gjennomsnittsvekt. pa ørreten pa bunngarnserien var 179 gram. PA garnstørrelsene mm var utbyttet 142 g pr. garnnatt, noe som er i samme starrrelsesorden som ved prøvefisket før regulering (Langeland 1980). Rqefangsten pi flytegarn viser klart størst fangst pa 19,5 mm garn med gjennomsnittlig 18,7 røye og 1739 gram pr. garnnatt. Tilsvarende for 26 mm flytegam var 6,7 røye og 837 gram pr. garnnatt og for 29 mm flytegarn 03 røye og 83 gram pr. gamnatt. PA 35 m flytegarn ble det ikke fanget røye. Prøvefisket viser et langt siarre utbyite pa finmaska flytegarn enn ved prøvefisket fm regulering hvor utbyttet pa 19,s mm flytegarn var 320 gram pr. garnnatt (Langeland 1980). Gjennomsnittsvekta pa røye tatt pa 193 mm flytegarn var 93 g, og for flytegarnserien (19,535 mm) var gje~0in~nittsvekta 103 g for røye. Nesten hele røyefangsten pa botngarn ble tatt pi 21 mm garn, gjennomsnittlig 2,04 røye og 190 gram pr. garnnatt og med gjennomsnittsvekt 93 g, PA garnsimrelsene mm, ble det tatt kun fem røye pa 70 garnnetter (11,5 glgarnnatt). Resultatene viser at røye i somrnerhalvaret er mye sterkere knyttet til de fri vannmasser enn ørreten, likesa at røyebestanden er langt tettere og dominert av smafallen fisk. I Stryken ble det fisket med en botngarnserie i juni og en i august Data om utbytte av prøvefiske finnes i vedlegg 5. Den totale fangsten var 36 ørret og 1 røye pa 14 garnnetter. Fangsten var tilnærmet lik i juni og august og garnstørrelsene 21, 26 og 29 mm fisket gjennomsnittlig 3-5 ørretlgarnnatt, noe som er bedre enn for Meltingen (fig. 7). Totalfangsten var størst pa 29 mm med gjennomsnittlig 1053 glgarnnatt. Gjennomsnittsvekta pa ørreten var 21 1 g, 163 g og 96 g pa henholdsvis garnstørrelse 29, 26 og 21 mm. Det ble ikke tatt ørret pa garnstørrelsene mm Lengde- og aldersfordeling Fiskens lengdefordeling i Meltingen for hele fiskematerialet er framstilt i figur 8 og viser at det ble tatt mest ørret i lengdegruppe cm, mens mesteparten (83 %) av røya la i lengdegruppe cm. Bare 12 % av ørreten var større enn 30 cm, og det ble ikke fanget røye større enn 30 cm. Andelen av ørret og røye mindre enn 20 cm var under 10 % for begge artene. Grunnlagsdata p4 lengdefordeling er gitt i vedlegg 5. arretfangsten i Stryken bestod av mer smifisk enn i Meltingen (fig. 8). Hovedtyngden av fangsten, 39 %, var i lengdegruppe cm og 31 % i lengdegruppe cm. Fiskens aldersfordeling i Meltingen er framstilt i figur 9. Mesteparten av ørretfangsten (67 %) bestod av ung fisk, 3- og 4-kinger. Det ble ikke funnet ørret som var eldre enn 6 k. Røyefangsten var sammensatt av eldre fisk, der dominerende Arsklasse var 6-kinger med 52 %, og 7-kinger med 24 %. Andelen ung røye var svært liten, og resultatene tyder pa en akkumulert bestand av eldre røye og sannsynligvis en svak rekruttering.

22 Sammenlignet med prøvefiskedata fra før regulering (Langeland 1980), SA bestai: ørretbestanden i Meltingen i dag av litt større fisk med omtrent samme aldersfordeling som i Røyebestanden bestai: n& av enda eldre fisk enn før regulering (76 % 2 6 k) og størrelsen er konsentrert i lengdegruppen cm, dvs. en akkumulert bestand av sma og gammel røye. Fra Stryken ble det aldersbestemt 16 ørreter som viste en klar dominans av 4- og 5-kinger, Figur 9. Prosentvis aldersfordeling av ørret og røye i Meltingen i Antall ørret = 71, antall røye = Vekst og kjønnsmodning Tilbakeberegnet vekst for ørret og røye i Meltingen er framstilt i figur 10. ~ilbakebere~nih~en for ørret er gjort pa grunnlag av skjellanalyser. Røyeskjell er generelt vanskelig A avlese, SA røya er i tillegg aldersbestemt ved otolitter. For røye som viste samsvar mellom skjell og otolitter er skjellene brukt for tilbakeberegning av veksten. En vekst pa ca. 5 cmlk fram til gytemodning er en vanlig vekstutvikling for ørret og røye i vatn med middels/moderat næringsgrunnlag. I Meltingen viste ørreten jevn vekst med ca. 5 cmlk fram til 5 Ar da veksten synes A være sterkt avtagende. Materialet inneholder imidlertid svært fa ørreter eldre enn 5 k. Vekstkurven er nær lik den vekstkurven som ble funnet pa ørret før regulering. Røya viser en vekst pa ca. 5 cmlk de to første k for deretter A avta jevnt. Fra 3. til 6. levek vokste røya henholdsvis 4,2 cm, 3,3 cm, 2,5 cm og 2,l cm pr. k. Dette er dklig vekst, og vitner om en ubalanse mellom fisketetthet og næringstilgang. Veksten er klart dkligere enn det som ble beskrevet for røyematerialet i prøvefisket (Langeland 1980). Veksten for ørret i Stryken er tilbakeberegnet for 16 fisk tatt i august Tallene viser en vekst pa ca. 5 cmhr fram til 5 k før den avtar. Vekstutviklingen er nærmest identisk med vekstresultatene for ørret i Meltingen.

23 Ørre1 88 N = C 0: Alder i Ar Figur 10. Tilbakeberegnet vekst hos ørret og røye i Meltingen i 1988 og Vekst og kjønnsmodning henger nøye sammen. Utviklinga av kjønnsprodukter krever mye energi og veksten reduseres betydelig, og i større grad i lokaliteter med darlig næringstilgang (tett bestand i forhold til næringstilgang). Fiskens størrelse ved kjønnsmodning kan derfor brukes til A vurdere bestandstetthet i forhold til næringstilgang. Det er helst hunnfisk som kan vurderes i denne sammenheng, da en del hannfisk synes A ha tidlig kjønnsmodning uavhengig av næringsforholdene. Fordelingen av gytefisk for de forskjellige prøvefiskedatoene framgk av vedlegg 6. Fiskematerialet viser større andel av kjønnsmoden fisk for august enn for juni. Dette gjelder for ørret > 25 cm og røye > 20 cm. Likesa er det større andel gytefisk i fiskematerialet fra 1989 enn fra 1988, bade n k det gjelder ørret og røye. Et gjennomsnitt for hele fiskematerialet er framstilt i figur 11. For ørret er andelen av ikke kjønnsmoden fisk (gjellfisk) 88 % for lengdegruppe under 20 cm, og jevnt avtagende med lengden av fisken til 50 % gjellfisk i lengdegruppe cm. Andelen av gytehanner er lav og relativt lik for alle lengdegrupper, mens andelen av gytehunner er økende med fiskestørrelsen og utgjør 50 % av fisken i lengdegruppe cm.

24 Lengdeg ruppe Figur 11. Forekomst av gytefisk i hele fiskematerialet framstilt i prosent for ulike lengdegrupper, Meltingen og Stryken Røyematerialet fra Meltingen viser tidlig kjønnsmodning, og hele 58 % av røye < 20 cm var kjønnsmoden. For røye > 20 cm var kjønnsmodningen %. Kjønnsmodne hunner dominerte i lengdegruppe cm (66 %) mens kjønnsmodne hanner dominerte i lengdegruppe cm med 53 %. Det kan tyde p5 tidligere kjønnsmodning for hunner enn for hanner hos røye i Meltingen. At røya har langt tidligere kjønnsmodning enn ørreten har b1.a. sammenheng med større tetthet av røye, en tetthet som er for stor i forhold til næringsgrunnlaget. Det var en større andel kjønnsmoden ørret i Stryken enn i Meltingen (fig. 11). Materialet fra Stryken er imidlertid lite (36 ørret) og forskjellene er ikke store Fiskens kvalitet Fiskens kvalitet blir ofte vurdert i henhold til kondisjonsfaktor (k-faktor), kjøttfarge og mengden av innvollsparasitter. Ved bruk av maksimal fiskelengde (som brukt her) kan ørret med k-faktor p5 0,951,O0 betraktes som normalt feit fisk. Røye med middels god kvalitet kan ha lavere k-faktor, 0,90-0,95 b1.a. p.g.a. en slankere kroppsform og utformingen av halefinnen. Det er vanlig at k-faktoren er økende utover vekstsesongen, likes5 at den er økende med størrelsen p5 fisken. Til vurdering av kjøttfarge brukes graderingen hvit/lyserød/rød. Rødfargen i kjøttet f&r fisken b1.a. ved 5 beite pa krepsdyr og rødfargen er vanligvis tiltagende med størrelsen p5 fisken.

25 Graden av parasittisme vurderes fra 0-3, og det er bendelormcyster det i vesentlig grad dreier seg om. Ved parasittgrad 3 er det ogsil cyster i selve kjøttet slik at innvoller og fiskekjøtt i verste fall er sammenvokst. Kondisjon Fiskens kondisjonsfaktor for de enkelte lengdegnrpper ved ulike tidspunkt framgb av vedlegg 6, En samlet vurdering av hele fiskematerialet fra Meltingen viser gjennomsnittlige k-verdier pil 0,96 og 0,88 for henholdsvis met og røye. Dette er en bedre k-faktor enn for materialet før regulering, særlig for røye, der gjennomsnittlig k-faktor i l var pi 0,75 (Langeland 1980). Dette kan imidlertid dels ha sammenheng med at en større del av røyematerialet i undersøkelsen i er tatt tidligere pil sommeren. Et generelt trekk er økende k-verdi utover vekstsesongen, slik som det tydelig kommer fram i Da var gjennomsnittlig k-verdi for ørret 0,82 i juni mot 0,97 i august, og tilsvarende for røye, 0,74 i juni og 0,91 i august. Ellers viser fiskematerialet liten variasjon i k-verdi mellom lengdegruppene, bortsett fra en tendens til økende k-verdi for ørret > 30 cm arretfangsten fra Stryken 1989 viser en gjennomsnittsverdi pil k = 0,94, nesten like høye som i Meltingen. At k-verdiene fra junimaterialet la noe høyere enn verdiene fra august, er noe uvanlig. Kjøtt farge Fiskens kjøttfarge i henhold til lengdegruppe er framstilt i figur 12 for hele fiskematerialet fra Meltingen. Resultatet viser at ørretlrøye < 20 cm har kjatfarge i omrildet lyserødlkvit. Orretlrøye i lengdegruppe cm er dominert av lyserød kjøttfarge. For ørret > 25 cm er fortsatt lyserød klart dominerende kjøttfarge foran rød. Røye > 25 cm viste kjøttfarge fordelt pil lyserød og rød. Større andel av rød kjøttfarge hos røya har b1.a. sammenheng med at røya i større grad beiter pil krepsdyr (dyreplankton). For Stryken ble hele ørretmaterialet (36 stk.) vurdert til kjøttfarge kvit. Det er en typisk situasjon i et myr-lskogtjern hvor, krepsdyr vanligvis utgjør en beskjeden andel av næringstilgangen. I tillegg bestod ørretmaterialet av relativt ung, smil fisk. Parasitter Figur 13 viser graden av innvollsparasitter i fisk fra Meltingen og Stryken. Bilde ørret og røye fra Meltingen var betydelig infisert av innvollsparasitter. For ørreten fra Meltingen var bare 15 % fri for parasitter, mens 42 % hadde grad 1 (litt parasitter). Resten (42 %) var fordelt pi grad 2 (en del parasitter) og 3 (mye parasitter). Ørret i Stryken var i langt mindre grad befengt med innvollsparasitter (fig. 13). Alle røyene i fiskematerialet hadde innvollsparasitter, og halvparten (50 %) var sterkt infisert (grad 3). Arsaken til at røya hadde langt høyere grad av innvollsparasitter kan være flere. Røya danner b1.a. en tettere bestand, har dkligere vekst og kondisjon, og som typisk planktonspiser

26 beiter de oftere pa hoppekreps, som er mellomvert for masemarken, som er den dominerende innvollsparasitten i fisk fra Meltingen. Sammenlignet med resultatene fra før regulering er imidlertid andelen fisk med kraftig parasittangrep (grad 2 og 3) mindre na bade for ørret og røye. Røye 1 EZZ i H Rød Lyserød v i t Lengdeg ruppe Figur 12. Kjøttfarge hos fisk i ulike lengdegrupper. Meltingen O Grad av parasittisme EZZRøye Melt. i0r.mel t ing 0 r. S t ryken Figur 13. Grad av parasittisme hos fisk i Meltingen og Stryken Verdiene er gjennomsnittsverdier for hele fiskematerialet.

27 5.5 Fiskens ernæring Resultatene av ernæringsanalysene for ørret og rqe i Meltingen er framstilt i figur 14. Bunngarn I Flytegarn Bunngarn N,,= 19 N,,= 13 Flytegarn N, = 43 I JUNI I AUGUST 1988 H 1989 Figur 14. De viktigste næringsdyrenes andel (volumprosent) i mageprøver av ørret og røye i Meltingen

28 Ørretmaterialet fra juni 1988 bestai. av kun fem mager og mageinnholdet viser 90 % vannlevende insektlarver og 10 % luftinsekt. Av insektlarvene dominerte vkfluelarver foran døgnfluelarver og fjærmygglarverlpupper. Ørretmagene fra juni 1989 viser dominans av luftinsekt, 66 % og stingsild 26 % for ørret tatt ptt botngarn. Kun to ørret ble tatt ptt flytegarn og mageinnholdet viste 100 % luftinsekt. Ernæringsanalysene for ørret tatt i august viser et mønster som er tilnærmet likt for bade 1988 og 1989, botngarn og flytegarn. Plankton er dominerende næringsdyrgruppe, , foran luftinsekt og stingsild. Junimaterialet av røye tatt pa botngarn bestair av kun fem mager fra 1988 og syv mager fra materialet viser dominans av fjærmygglarverlpupper (60 %) foran luftinsekt og døgnfluelarver, mens 1989 materialet viser 56 % stingsild, 30 % plankton og 14 % fjærmygglarverlpupper. 29 mager fra røye tatt ptt flytegarn i juni 1989 viser fullstendig dominans av dyreplankton med 92 %. Augustmaterialet for røye er entydig og viser 100 % dyreplankton for bade botngarn og flytegarn i 1988 og Mageprøvene bekrefter at dyreplankton er klart den viktigste næringsdyrgruppen for bade ørret og røye sensommerfhøst, og av stor betydning for røya ogstt tidlig sommer, mens ørreten da tar mer bunndyr og overflateinsekter. Figur 15 viser forhodet mellom planktonartene i mageprøvene fra august sammenlignet med mengden av cladocerer i innsjøen til samme tid. Planktonarten Bythotrepes longimanus er en stor rovform og ble ikke registrert i planktonprøvene (pelagisk). Denne arten kan til tider forekomme i betydelige mengder i littoralsona hvor den beiter ptt b1.a. littorale smilkreps og hjuldyr (rotatorier). Flere undersøkelser har vist at spesielt ørreten beiter selektivt ptt B. longimanus. Av dyreplanktonet i ørretmagene fra august 1988 (botngarn og flytegarn) er forholdet ca. 80 % B. longimanus og ca. 20 % Daphnier, mens tilsvarende analyser fra 1989 viste at ørreten tok omtrent like mye av begge artene. Til tross for større pelagiske konsentrasjoner av Holopedium gibberum (1988) og Bosmina longispina (1989) enn av Daphnier, beitet ørreten konsekvent selektivt ptt Daphnier. Røya er en typisk planktonspisende fisk og augustmaterialet fra Meltingen viste at røya beitet klart selektivt pil daphnier (59-95 %) av de planktoniske (pelagiske) vannloppene (cladocerene). Røya tok ogstt en del B. longimanus (31 % ptt flytegarn 1988) tilsvarende som hos ørret. Andelen av Holopediwn gibberum og Bosmina longispina var svært lave i røyemagene i august til tross for større pelagisk tetthet enn for daphnier. Røyemager fra juni 1989 viste at planktonandelen i magene var dominert av Bosmina longispirul, foran daphnier, Holopediwn gibberum og Bythotrephes longimanus. Mengden av dyreplankton i vannmassene ved detie tidspunkt var svært lave, spesielt for daphnier. Hoppekrepsartene Qclops scutifr, Arctodiaptomus laticeps og Heterocope appendiculata hadde til dels klart hqere biomasseverdier i dyreplanktonprmene enn cladocerene, men ble overhodet ikke registrert i mageprmene ved noe tidspunkt, Bade met og rqe selekterer vannlopper framfor hoppekreps, men ved lave konsentrasjoner av vannlopper, kan fisken, spesielt røya gi over pa hoppekreps.

29 ØRRET RØY E PLANKTONPRØVE Flytegarn N Botngarn Figur 15. De enkelte planktonartenes andel (volumprosent) av planktonet i mageprøver tatt av ørret og røye i Meltingen i august sammenlignet med dyreplanktonprøver tatt ved samme tidspunkt. Verdiene for biomassene av planktonartene er beregnet ved bruk av en havfaktor pa 1,8. N, = antall mageprøver fra flytegarnfiske. NB = antall mageprøver fra botngarnfiske. Undersøkelser i (Langeland 1980) viste at ørreten i julilaugust ernærte seg av luftinsekter foran vkfluelarver og plankton. Røye tatt pa flytegarn i tok mest plankton foran luftinsekt og fjærmygglarver mens røye tatt pa botngarn tok mest luftinsekt foran plankton og fjærmygglarver. Etter regulering har bade ørret og røye i større grad ernært seg pa dyreplankton. Mageprøveanalysene for ørret tatt i Stryken i juni og august 1989 er framstilt i figur 16. Junimaterialet viser at stingsild er viktigste næringsdyr med 47 volumprosent, foran vkfluelarver med 28 % og luftinsekter med 21 %. Vkfluelarver ble mest spist av den største ørreten og luftinsekter av den minste ørreten. Ernæringsanalysene fra august viste totalt sett at ørreten tok mest dyreplankton, 50 % og stingsild, 36 %, og med mindre innslag av vkfluelarver, 9 %. Den minste ørreten tok mest dyreplankton hvor daphnier var klart dominerende med 92 % og Holopedium gibberum med 8 %. Den største ørreten beitet mest pa stingsild.

30 Figur 16. De viktigste næringsdyrenes andel (volumprosent) i mageprøver fra ørret tatt pa botngarn i Stryken Nj- = 15, N, = 11 6 SAMMENDRAG OG VURDERINGER Undersøkelsen har vist at Meltingvatnet har næringsfattige vannmasser med dystrofe trekk. Kalsiuminnholdet ligger i omradet 3-6 mg Ca011 og vannkvaliteten gir tilfredsstillende vilkk for fisk. Vatnet har lav biomasse av zooplankton ( mg tørrvektlm2 i juni-august) og hvor vannlopper (cladocerer) utgjorde bare %. Bade artssammensetning og mengder av zooplankton er omtrent som før regulering, men med en noe større andel vannlopper i I Stryken, som er skilt fra Meltingen ved en terskel og slik har mer stabil vannstand, var zooplanktonrnengdene pa samme niva som i Meltingen, men bestod overveiende av cladocerer (61-89 %). Dette skyldes sannsynligvis en kombinasjon av noe bedre temperaturforhold og lavere beitepress fra fisk enn i Meltingen. Fiskebestanden i Stryken bes& nesten bare av ørret. PA nordsida av Meltingen er det fortsatt mye finsedimenter og noe vegetasjon i strandsona (regulert sone), mens strandsona i andre deler av vatnet er utvasket og best& av grus og stein. Tettheten av bunndyr var signifikant høyere pa finsedimentomradene (226 ind. pr. prøve) enn i eksponert reguleringssone (56 ind. pr. prøve), og det var flere bunndyrgrupper og arter representert. I dypere omrader (profundalsona) er den totale bunndyrmengden (mgim2) redusert med 72% i dybdeomradet 1-7 meter sammenlignet med resultater fra før regulering, og faunasarnmensetningen er endret i retning av færre dyregrupper til stede og dominans av filbørstemark. Pa meter dyp har reduksjonen i bunndyrbiomasse vært 64 %. Fordi det fortsatt er en god del finsedimenter i reguleringssona i deler av vatnet, kan en vente en fortsatt utvasking i mange k. Hvor hurtig finstoffet vaskes ut vil blant annet avhenge av hvordan reguleringsmagasinet utnyttes.

31 Prøvefiske i Meltingen har foregatt med botngarn og flytegarn i juni og august 1988 og Resultatet fra prøvefisket viste relativt lave fangster av ørret pa botngarn (0,9 fisk pr. garnnatt - hele serien) med størst utbytte pa maskeviddene 21,26 og 29 mm. Utbyttet pa de grovere maskevidder mm ga omtrent samme vektutbytte som før regulering (142 g pr. garnnatt), noe som betegnes som lavt. Det ble tatt svært fa ørret pa flytegarn bade i juni og august, noe som viser at ørreten har begrenset utbredelse til strandsona i vatnet. Orretens gjennomsnittsvekt pa botngarnserien var 179 gram mot 133 gram ved prmefisket fm eg ule ring (Langeland 1980). Veksten er middels god med ca. 5 cm tilvekst pr. k til 5 k, og 50% av hunnene er gytemodne først i lengdegruppe cm. Alderssammensetningen viser en overvekt av 3- og 4-kinger i materialet. Ørreten var middels feit (gjennomsnittlig k-faktor 0,96). Bestandssammensetningen synes A ha endret seg forholdsvis lite fra før reguleringen, men best& nil av noe større fisk. For røye viser prøvefisket desidert størst utbytte pa finrnaska (19,5 m) flytegarn med 18,7 røye og 1739 gram pr. garnnatt. Utbytte pa større maskevidder var lavt (275 gram pr. garnnatt). Ogsa utbyttet pa botngarn var konsentrert til finmaska (21 mm) garn med 190 gram pr. garnnatt, mens det pa maskeviddene mm bare ble fanget 11,5 gram pr. garnnatt. Utbyttet av røye pa flytegarnserien er omtrent 5 ganger større enn ved prøvefisket i Røyas gjennomsnittsvekt pa flytegarnserien var 103 gram i mot 64 gram ved prøvefisket før regulering (Langeland 1980). For bunngarnserien var gjennomsnittsvektene henholdsvis 99 gram og 77 gram. En dominerende del av fangsten var i lengdegruppe cm, og 76% av røya var 6 ar eller eldre. Veksten var klart darligere enn det som er beskrevet for røyematerialet i prøvefisket l (Langeland 1980), og andelen gytefisk i totalmaterialet var 74 %. Dataene viser at Meltingen fortsatt har en akkumulert bestand av smilfallen og gammel røye, og tettheten er alt for stor i forhold til næringsgrunnlaget. LFI utførte ogsa de fiskeribiologiske forundersøkelsene i tilknytning til konsesjonssøknaden (Langeland 1980) og vurderte konsekvensene av utbyggingen. Langeland (op.cit) vurderte konsekvensene slik: "Nk det gjelder ørret og røye som finnes i Meltingvatnet er det forventet at røya vil klare seg best i den regulerte innsjøen pa grunn av dens bedre tilpasning til mindre næringsobjekter som planktonkreps." Videre heter det: "Den viktigste ksak til det dklige fisket i Meltingvatnet i dag er for tett bestand av røye pa grunn av gode gyteforhold og for liten beskatning. Reguleringen ma derfor forventes a virke desimerende pa bestanden av røye noe som vil virke gunstig i naværende situasjon." Prøvefisket i , 4 og 5 k etter at reguleringen ble tatt i bruk, viser at utbyttet ved prravefiske er større enn før utbygging, men ogsa at bestanden overveiende bestk av fisk 6 k og eldre. Dette er fisk som er klekket før reguleringen ble tatt i bruk, og som i tiden fram til na har nytt godt av en viss demningseffekt (utvasking av næring fra reguleringssona). Mengden av yngre røye var svært dklig i fangstene, sa det er fortsatt mulig at røyebestanden vil kunne bli mindre, med fisk av noe bedre kvalitet når den eldre fisken dør ut. Røya har imidlertid vist seg fleksibel med hensyn til A finne egna gyteplasser etter en regulering, og sannsynligvis rna en derfor drive et langt hardere fiske for at ikke bestanden skal forbli overtallig. Med hensyn til næringsvalg har røya, som Langeland antok, i større grad ernært seg av dyreplankton etter regulering, bade i juni og august. Ørreten, som i stor grad lever i strandsona var forventet A fa et langt dårligere næringsgrunnlag etter regulering. Resultatene har ogsa vist en reduksjon i bunndyrbiomasse i de dypere partier pa

32 ~an~elkd (1980) skrev om utsiktene for ørretbestanden i Meltingvatnet etter regulering: "Ørretbestanden vil sannsynligvis aldri mer kunne ta seg opp til B bli en nyttbar ressurs. " Prmefiskeresultatene 4 og 5 k etter regulering viser at metbestanden fortsatt gir omtrent samme utbytte som fm, at rekrutteringen synes tilfredsstillende, og at ørreten har en brukbar kvalitet og langt bedre enn kvaliteten pb røye i vatnet. Utbyttet tilsier at bestanden har vært og fortsatt er forholdsvis liten. At ørretbestanden fortsatt holder seg i vatnet skyldes sannsynligvis i alt vesentlig to forhold; for det første er det fortsatt en del finmateriale i strandsona som enda opprettholder en brukbar bunndyrproduksjon, i hvert fall i deler av vatnet. Dette gjelder trolig ogsb Afjorden som har mindre effektiv vannstandsvariasjon enn hovedmagasinet. For det andre virker sannsynligvis Stryken som et bra rekrutterings- og oppvekstomrade for fisk til Meltingen. Det settes i dag ikke ut ørret i vatnet. Det antas at utvaskingen vil fortsette i mange k, og at dette sammen med en positiv virkning av Stryken vil kunne gi et visst utbytte av ørret i Meltingvatnet. Utviklingen av ørretbestanden vil ogsa avhenge noe av utviklingen av røyebestanden siden begge artene vil konkurrere om næring i strandsona pa vken/tidligsommeren. Den langsiktige effekten av reguleringen vil trolig likevel være en sterk nedgang i ørretproduksjonen, mens vatnet fortsatt kan gi en fiskeavkastning av røye av betydning for brukerne forutsatt at tettheten kan kontrolleres gjennom fornuftig beskatning. Prøvefiskeresultatene viser at det foreløpig ikke er noe grunnlag for A sette ut fisk i Meltingvatnet, og beskatningen av røye bør økes. 7 LITTERATUR Arnekleiv, J.V. & Koksvik, J.I Fisk, zooplankton og Mysis relicta i Bangsjøene K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Ser. 1986,3: Borgstrøm, R., Brabrand, A. & Solheim, T.J Effects of siltation on resource utilization and dynarnics of allopatric brown trout, Salmo trutta, in a reservoir. Environ. Biol. Fish. 34: Halvorsen, G Bunndyr- og planktonsamfunn i innsjøer. I Faugli et al. (red.): Inngrep i vassdrag; konsekvenser og tiltak - En kunnskapsoppsummering. W, NVE Publikasjon nr. 13: Hermann, J Bottenfaunaen i reglerade vattendrag - internationella erfarenheter. Hydroconsult, Stockholrn/Uppsala, rapport HC : Hynes, H.B.N The effect of water-leve1 fluctuations on littoral fauna. Verh. Internat. Verein. Limnol. 14: Jensen, J.W A check on the invertebrates of a Norwegian hydroelectric reservoir and their bearing upon fish production. Rep. Inst. Freshw. Res. Drottningholm 60= Jensen, J.W Crustacean plankton and fish during the first decade of a subalpine, manmade reservoir. Nordic J. Freshw. Res. 64: Jensen, J.W The crustacean plankton and fish in a subalpine reservoir subject to oxygen deficiency. Nordic J. Freshw. Res. 66: Koksvik, J.I. & Arnekleiv, J.V Zooplankton, Mysis relicta og fisk i SnAsavatn Vitenskapsmuseet, Rappon Ser. 1988,3: Langeland, A A comparison of the zooplankton comrnunities in seven mountain lakes near

33 Lillehammer, Norway (1 896 and 1971). Nonu. J : Langeland, A Fiskeribiologiske undersøkelser i vassdrag i Mosvik og Leksvik kommuner i 1978 og 1979 (Meltingvatnet m.fl.). K. norske Vidensk. Sekk. Mus. Rapport Ser. 1980,l: Lindstrøm, T Life in a lake resemoir: Fewer options, decreased production. Ambio 2: Lotmarker, T Studies onplanktonic crustacea in thirteen lakes in northern Sweden Rep. Inst. Freshw. Res Drottningholm 45: Nøst, T., Aagaard, K., Arnekleiv, J.V., Jensen, J.W., Koksv'ik, J.L & Solem, J.O Vassdragsreguleringer og ferskvannsinvertebrater, En oversikt over kunnskapsnivkt. Økoforsk utredninger 1986,l: Rørslett, B., Johansen, S.W. & Singsaas, S Vegetasjonsetablering i reguleringssoner. I Faugli et al. (red.): Inngrep i vassdrag; Konsekvenser og tiltak - En kunnskapsopp summering. VR, NVE, Publikasjon nr. 13: Aass, P. & Borgstrøm, R Vassdragsreguleringer. s i: Borgstrøm, R. & Hansen, L.P. (red.). Vassdragsreguleringers biologiske virkninger i magasin og lakseelver. NVE og D W Rapp. : 293 s.

34

35 VEDLEGG 1-5

36 O O oom m o m ood' ehl a hl* C)b O d W t3 m ZQ) E E E '; s m m &ICC a, 4.d PP n m m d44 m m m c c E 0 0 u W 'WCldm U at4c O P C 4 n O S E u.+am cl o m 0 U x n m.. a rl P P0 h sva, m w c.d

37 Vedlegg 2. Bunnfaunaens sammensetning pil de ulike stasjonene i Meltingen og Stryken basert pil roteprmer. L.>, 'O Dato St. Metode > Stryken

38 Vedlegg 3. Bunndyrmengder, mg/m2, i Meltingen i tatt med van Veen grabb. Tallene i parantes er antall dyr pr. m St. I FBberstemark 12 (20) 81 (40) 309 (60) 163 (50) Fjærmyggl. og p. 38 (120) 73 (40) 17 (40) 43 (30) Sviknott l. 8 (10) Diptcra 1. ind. 7 (10) Vannmidd 21(20) lo(10) lo(10) Totalt mg/m St. I1 Ftiberstemark 13 (30) 598 (130) 55 (10) 115 (35) 188 (40) Fjærmyggl. og p. 47 (40) 66 (230) 4 (10) 35 (30) 91 (60) Sviknott1. 14 (10) Vannmidd l l (20) 5 (10) 5 (10) 7 (40) Totalt mg/m St. ii Ftiberstcmark 6 (10) 33 (20) 51 (60) 43 (20) Fjærmyggl. og p (940) 163 (290) 72 (110) 55 (20) Sviknottl. 365 (470) 10 (10) Diptera 1. ind. 3 (10) Totalt mglm O St. I11 FBbrarstemark Fjænnyggl. og p. 55 (110) Totalt mg/m St. I1 Filberstemark 85 (40) 703 (140) 94 (40) 107 (60) Fjærmyggl. og p. 102 (40) 386 (160) 39 (120) 63 (90) Dipteral. ind. 17(30) lo(10) Damsnegl 234 (10) Vannmidd 13 (10) Totalt mg/m St. I11 Filberstemark Fjærmyggl. og p. Totalt mg/m2 O O St. I1 FBberstemark 271 (90) Degn fluel. 3 (10) 1 (10) Vtirfluel. 233 (20) Fjærmyggl. og p. 64 (100) 1 (10) 86 (120) Vannmidd 18(50) 14(40) l(10) Totalt mg/m2 St. 111 FBberstemark Fjærmyggl. og p. Vannmidd Totalt mg/m

39 ---pw- Vedlegg 4. Utbytte av prøvefiske i Meltingen og Stryken Antall Total fangst Antall Antall mm gam- Antall ftsk ve& (g) ftsklgarnnatt gramfgamnatt netter 0 R T Ø R T 0 R T 0 R T Sum Meitingen, Flytegarn 35 2 O 0 0 O 0 0 O O O O O O 29 2 O 1 1 O O 0,50 0,50 O 75,OO 75,OO ,50 8,50 9,OO 83,OO 976' ,OO 19% ,OO 17,50 19,50 318,OO 1650,OO 1967,OO Sum Bunngam O O 0,20 0,20 O 26,OO 26,OO O ,80 O 0,80 229,OO O 229,OO O 679 0,80 O 0,80 136,OO O 136,OO ,30 2,O 3,30 166,OO 162,OO 328,OO Sum Meitingen, juni 1989 Flytegam 19% 2 O O ,OO 27,50 27,50 O 2233,OO 2233,OO ,50 1,50 2,OO 77,OO 161,OO 249,OO O 206 0,50 0,OO 0,50 103,OO O 103,OO 35 2 O 0 0 o o 0 0,OO ,OO O o o Sum Bunngam ,37 1,OO 2,37 214,OO 124,SO 338, O 696 1,25 O ,OO O 174,OO ,50 0,75 2,25 363,OO 138,OO 502,OO 35 4 O 0 0 o 0 0 o o o O O o O 420 0,25 O 0,s 105,OO O 105,OO O 492 0,25 O ,OO O 123,OO Sum

40 -p- -v p vedlegg 4, forts. Antall Total fangst Antall Antall mm gam- Antaii fisk vekt (g) fisklgamnatt gramtgamnatt netter 0 R T Ø R T 0 R T 0 R T Meltingen, august 1989 Sum Bunngam ,12 257,87 553, O O O O O O 1, O 236,OO 35 4 O 0 0 O 0 0 o O o o o o 39 4 O 0 0 o o o o o o o o O O O ,75 O " Sum Stryken, juni 1989 Bunngarn O O O ,00 O 643, O O 4,00 712,00 O 712, O 750 4,00 O 4,oo O O o o o o O O o 39 1 O 0 0 O 0 0 o o O o O o 45 1 O 0 0 O 0 0 O o o o o o Sum Stryken, august 1989 Bunngam ,00 0, , O 268 2,00 O 2, O O O O 6, ,OO O O 0 0 o o 0 o o o o o o 39 1 O 0 0 o o o o o o O o o 45 1 O 0 0 O 0 0 o o o o O O Sum

41 Vedlegg 5. Lengdefordeling, kondisjonsfaktor, antall gytefisk (ant. gytehanner i parentes) og antall med lyserød og rsd kjøttfarge (rødfarget i parentes) i Meltingen og Stryken Lengde i cm Sum Meltiogen, juni 1988 Antall Bunngam Ørret O Rnye 1 Kondisjon Bunngam Ørret R8yt 0.83 Gytefisk Bunngam Ørret 6+9(9) R8yc O(0) Kjmfarge Bunngam Ørret lysered (red) R8ye o(0) Meltingen, august 1988 Antall Flytegam Bunngam Ørret R8ye Ørret Kondisjon Flytegam Bunngam Reye Ørret bye Ørret Gytefisk Flytegam R8ye Ørret 66+99(99) Reye Bunngam Ørret W e Kjmfarge Flytegam Ørret farget (riadt) Reye Bunngam Ørret Riaye Meltingen, Antall Flytegam Bunngam Ørre R8ye Ørret Kondisjon Flytegam Roye Ørret Rnye Ørret Rnye Gytefisk Flytegam Ørret a 9 Reye Bunngam Ørret R8ye Kjettfarge Bunngam Flytegam Reye Ørret R8ye Ørret

42 vedlegg 5, forts. Lengde i cm > 40 Sum Meltingen, Antall Kondisjon Gytefuk Kjcittfarge Flytegam Bunngam Fiytegmn Bunngam Flytegam Bunngam Flytegam Bunngam Ørret W e Ørret W e Ørret R8yc Ørret R8ye Ørre4 Reye Ørret Reye Ørret Reye Ørret Reye Stryken, AntaU Bunngam Ørret 2 Kondisjon Bunngam Ørret 0,89 Gytefisk Bunngam Ørret O(0) Kjettfarge Bunngam Ørret O(0) Stryken, Antall Bunngam Ømt 5 Reye O Kondisjon Bunngam Ørret 0,92 R8ye Gytefisk Bunngam Ørret O(0) Rsye O(0) Kjmfarge Bunngam Ørret O(0) Reye O(0)

43 TIDLIGERE UTKOMMET I K. NORSKE VIDENSK. SELSK. MUS. RAPPORT ZOOL. SER. ( ) VITENSKAPSMUSEET, RAPPORT ZOOLOGISK SERIE ( Jensen, J.W. Fisket i Ringvatnene, Åbjøravassdraget. (LFI-19). 14 s. Langeland, A. Virkninger p3 fiskebestand og næringsdyr av regulering og utrasing i Storvatnet i Rissa og Leksvik kommuner. (LFI-20). 20 s. Heggberget, T.G. Fiskeribiologiske undersøkelser i de lakseførende deler av Åbjøravassdraget (LFI-23). 15 S. Jensen, J.W. En hydiografisk og biologisk inventering i Åbjaravassdraget. Bindalen. 30 s. Lundquist, P. Brukerbeskrivelse for EDB-program. Plankton 2, vertikalfordeling - pumpepraver. 19 s. Langeland, A. Gjødsling av naturlige innsjøer -en litteraturoversikt. (LFI-22). 16 s. Holthe, T. Resipientundersøkelse av Trondheimsfjorden. Bunndyrsundersakelser; Reliminærrapport. 45 s. Lundquist, P. & Holthe, T. Brukerveiledning til fire datamaskinprogrammer for kvantitative makrobenthosundersøkelser. 54 s. Lande, E. Resipientundersøkelsen av Trondheimsfjorden. Årsrapport Langeland, A. Ørretbestanden i Holden i Nord- Trøndelag etter 60 ars regulering. (LFI-23). 21 s. Koksvik, J.I. Fiskeribiologiske og hydrografiske undersøkelser i Nesjøen (Tydal) fjerde ar etter oppdemningen. (LFI-24). 43 s. Heggberget, T.G. Habitatvalg hos yngel av laks, Salmo salar L. og ørret, Salmo trutta L. 75 s. Langeland, A. Fiskeribiologiske undersøkelser i Storvatnet, Åfjord kommune, før regulering. Haukebø, T. En hydrografisk og biologisk inventering i Forra-vassdraget. 57 s. Suul, J. Ornitologiske undersøkelser i Rusasetvatnet, Ørland kommune, Sør-Trøndelag. 32 s. Langeland, A. Fiskeribiologiske undersøkelser i Frøyningsvassdraget, Namsskogan, (LFI- 26). 23 s. Aagaard, K. En ferskvannsbiologisk undersøkelse i Norddalen og Stordalen, Åfjord. 39 s. Jensen, J.W. & Holten, J. Flora og fauna i og omkring Rusasetvatn, Ørland. 30 s. Sivertsen, B. Fiskeribiologiske undersøkelser i Huddingsvatn, Røyrvik, i 1974, etter to Ars gruvedrift ved vatnet. 22 s. Heggberget, T.G. Produksjon og habitatvalg hos laks- og ørretyngel i Stjørdalselva og Forra (LFI-27). 24 S. Dolmen, D., Sæther, B. & Aagaard, K. Ferskvannsbiologiske undersøkelser av tjønner og evjer langs elvene i Gauldalen og Orkdalen, Sør-Trøndelag. 46 S. Lundquist, P. & Strømgren, T. Brukerveiledning til fire datamaskinprogrammer for kvantitative zooplanktonundersøkelser. 29 s. Frengen, O. & Rov, N. Faunistiske undersøkelser pa Froøyene i Sør-Trøndelag, s. Suul, J. Ornitologiske registreringer i Gaulosen, Melhus og Trondheim kommuner, Sør-Trøndelag. 43 s. Moksnes, A. & Vie, G.E. Ornitologiske undersøkelser i reguleringsomradet for de planlagte Vefsna-verkene i s. Langeland, A., Kvittingen, K., Jensen, A., Reinertsen, H., Sivertsen, B. & Aagaard, K. Eksperiment med gjødsling av en naturlig innsjø. Del I. Forundersøkelser i eksperimentsjøen Langvatn og referansesjøen Malsjøen. (LFI-28). 65 s. Suul, J. Ornitologiske registreringer i Vega kommune, Nordland. 54 s. Langeland, A. Ørretbestandene i Øvre Orkla, Falningsjaen, Store Sverjesjaen og Grana sommeren (LFI-29). 30 s. Jensen, A.J. Statistiske beregninger av kvantitativt zooplanktonmateriale. Datamaskinprogram med brukerveiledning. (LFI-30). 29 s. Frengen, O., Karlsen, S. & Røv, N. Observasjoner fra en kalvingsplass for tamrein. Silda i Vestfinnmark s. Jensen, J.W. Fisket i endel av elvene og vatnene som berøres av Eidfjord-Nord utbyggingen. 37 s. Langeland, A. Virkninger p3 fiskeribiologiske forhold i Tunnsjøflyene etter 11 års regulering. (LFI-31). 27 S. Karlsen, S. & Kvam, T. Undersøkelser omkring forholdet ørn-sau i Sanddøladalen, s. Jensen, J.W. Fiskeribiologiske undersøkelser i Storvatn og Utsetelv, Tingvoll. 24 s. Langeland, A., Jensen, A., & Reinertsen, H. Eksperiment med gjødsling av en naturlig innsjø. Del Il. (LFI-32). 53 s. Nygard, T., Thingstad, P.G., Karlsen, C., Krogstad, K. & Kvam, T. Ornitologiske undersøkelser i fjellomradet fra Vera til Sørli, Nord-Trøndelag. 91 s. Koksvik, J.I. Hydrografi og evertebratfauna i Vefsna-vassdraget s. Langeland, A. Fiskeribiologiske undersøkelser i Selbusjøen (LFI-33). 74 s. Dolmen, D. Biologi og utbredelse hos Triturus vulnaris (L.), salamander, og T. cristatus (Laurenti), stor salamander, i Norge, med hovedvekt p3 TrøndelagsomrAdet. 164 s. Langeland, A. Vurdering av fysisklkjemiske og biologiske tilstander i Øvre Gaula, Nea og Selbusjøen. (LFI-34). 27 s. Jensen, J.W. Hydrografi og ferskvannsbiologi i Vefsnavassdraget. Resultater fra 1973 og en oppsummering. 36 s. Thingstad, P.G., Spjøtvoll, 0. & Suul, J. Ornitologiske undersøkelser pa Rinnleiret, Levanger og Verdal kommuner, Nord-Trøndelag. 39 s. Karlsen, S. Ornitologiske undersøkelser i Fossemvatnet, Steinkjer, Nord-Trøndelag, s. Jensen, J.W. En hydrografisk og ferskvannsbiologisk undersøkelse i Grøvuvassdraget s. Koksvik, J.I. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersøkelser i Saltfjell-/SvartisomrAdet. Del 1. Stormdalen, Tespdalen og Bjøllådalen. 60 s. Moksnes, A. Fuglefaunaen i Forraomradet i Nord- Trøndelag. Sluttrapport fra undersøkelsene s. Venstad, A. ORNITOLOGG. En beskrivelse av et programsystem for foredling og informasjonsuttrekking av materiale samlet inn med datalogger.

44 12 s. -5 Suul, J. Fuglefaunaen og en del vatmarker av ornitologisk betydning i fjellregionen, Ser-Trandelag. 81 s. -6 Langeland, A. Fiskeribiologiske undersakelser i Stuesjeen, Grensjeen, Mosjaen og Tya sommeren (LFI-35). 30 S. -7 Solhjem, F. & Holthe, T. BENTHFAUN. Brukerveiledning til seks datamaskinprogrammer for behandling av faunistiske data. 27 s. -8 Spjetvold, 0. Ornitologiske undersekelser i Eidsbotn, Levangersundet og Alfnesfjæra, Levanger kommune, Nord-Trendelag. 41 s. -9 Langeland, A., Jensen, A.J., Reinertsen, H. & Aagaard, K. Eksperiment med gjedsling av en naturlig innsje. Del Ill. (LFI-36). 83 s. -10 Hindrum, R. & Rygh, O. Ornitologiske registreringer i Brekkvatnet og Eidsvatnet, Bjugn kommune, Ser-Trendelag. 48 s Holthe, T., Lande, E., Langeland, A., Sakshaug, E. & Stremgren, T. Resipientundersekelsen av Trondheimsfjorden. Biologiske undersekelser. Sammendrag og sluttrapporter. 228 s. -12 Slagsvold, T. Bird song activity in relation to breeding cycle, spring weather and environmental phenology - statistical data. 18 s. -13 Bernhoft-Osa, A. Noen minner om konservator Hans Thomas Lange Schaanning. 40 s. -14 Moksnes, A. & Vie, G.E. Ornitologiske undersekelser i de deler av SaltfjelC/Svartisomradet som blir berert av eventuell kraftutbygging. 78 s. -15 Krogstad, K., Frengen, O. & Furunes, K.A. Ornitologiske undersekelser i Leksdalsvatnet, Verdal og Steinkjer kommuner, Nord-Trøndelag. 37 s Koksvik, J.I. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser i Saltfjell-/Svartisomradet. Del Il. Saltdalsvassdraget. 62 s Langeland, A. Fiskeribiologiske undersekelser i Store og Lille Kvernfjellvatn, Garbergelva ved Strasjeen og Prestayene sommeren (LFI- 37). 12 s. -18 Koksvik, J.I. & Dalen, T. Kobbelv- og Serfjordvassdraget i Sørfold og Hamarey kommuner. Foreløpig rapport fra ferskvannsbiologiske undersekelser i s Ekker, Aa.T., Hindrum, R., Thingstad, P.G. & Vie, G.E. Observasjoner fra en kalvingsplass for tam rein. Kvaleya i Vestfinnmark s. -2 Reinertsen, H. & Langeland. A. Vurdering av kjemiske og biologiske forhold i Neavassdraget. -2 (LFI-41/39). 55 S. -3 Moksnes, A. & Ringen, S.E. Vurdering av ornitologiske verneverdier og skadevirkninger i forbindelse med planene om tilleggsreguleringer i Neavassdraget, Tydal kommune. 28 s. -4 Langeland, A. Bestemmelsestabell over norske Cyclopoida Copepoda funnet i ferskvann (34 arter). 21 s. -5 Koksvik, J.I. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser i Saltfjell-/Svartisomradet. Del Ill. Vassdrag ved Svartisen. 57 s. -6 Bevanger, K. Fuglefaunaen i Kobbelvomradet, Serfold og Hamarøy kommuner. Kvantitative og kvalitative registreringer sommeren s. 7 Langeland, A. Fiskeribiologiske undersøkelser i vatn i Sanddelavassdraget, Nord-Trendelag, somrene 1976 og (LFI-40). 27 s. Sivertsen, B. Fiskeribiologiske undersekelser Huddingsvatn, Reyrvik, s. Koksvik, J.I. Ferskvannsbiologiske og hydrogra fiske undersekelser i Saltfjell-ISvartisomr8det. De IV. Beiarvassdraget. 66 s. Dolmen, D. Norsk herpetologisk oversikt. 50 s. Jensen, J.W. Hydrografi og evertebrater i trc vassdrag i Indre Visten. 23 s. Koksvik, J.I. Ferskvannsbiologiske og hydrogra fiske undersekelser i Saltfjell-/Svartisomrildet. De V. Misværvassdraget. 43 s. Baadsvik, K. & Bevanger, K. Botaniske og zoo logiske undersekelser i samband med planer on tilleggsregulering av Aursjeen; Lesja og Nesse kommuner i Oppland og Mare og Romsdal fylker 44 s Bevanger, K. & Frengen, O. Ornitologiske verne verdier i Ørland kommunes vatmarksomrader, Ser Trøndelag. 93 s. Jensen, J.W. Plankton og bunndyr i Aursjemaga sinet. 31 s. Langeland, A. Fisket i Sevatnet, Hemne, Rindal o( Orkdal kommuner, i ar etter reguleringen. (LFI-41). 1 8 S. Koksvik, J.I. Ferskvannsbiologiske og hydrogra fiske undersekelser i Saltfjell-Isvartisomradet. De VI. Oppsummering og vurderinger. 79 s. Koksvik, J.I. Kobbelvutbyggingen. Vurdering a\ virkninger pa ferskvannsfaunaen. 22 s. Langeland, A. Fiskeribiologiske undersøkelser Holvatn, Redsjøvatn, Kringsvatn, Østre og Vestrc Osavatn sommeren (LFI-42). 26 s. Langeland, A. Fisket i Tunnsjeelva 15 ar ette reguleringen. (LFI-43). 16 s. Bevanger, K. Fuglefauna og ornitologiske verne verdier i Hellemoomradet, Tysfjord kommune Nordland. 122 s. Koksvik, J.I. Hydrografi og ferskvannsbiologi Eiteraga, Grane og Vefsn kommuner. 34 s. Koksvik, J.I. &Dalen, T. Hydrografi og ferskvanns biologi i Krutvatn og Krutaga, Hattfjelldal kom mune. 45 s. Bevanger, K. Fuglefaunaen i Krutagas nedslagsfelt Hattfjelldal kommune, Nordland. Kvantitative o! kvalitative undersøkelser sommeren s. Langeland, A. Fiskeribiologiske undersekelser vassdrag i Mosvik og Leksvik kommuner i 1978 o! 1979 (Meltingvatnet m.fl.). (LFI-44). 47 s. Langeland, A. & Reinertsen, H. Resipientforhold ene i Meltingvassdraget og Innerelva, Mosvik o{ Leksvik kommuner. (LFI-45). 16 s. Bevanger, K. Fuglefaunaen i Eiteraga, Grane o( Vefsn kommuner, Nordland. Kvantitative og kva litative undersekelser sommeren s. Krogstad, K. Fuglefaunaen i Meltingenomriidet Mosvik og Leksvik kommuner. 49 s. Holthe, T. & Stokland, 0. Biologiske undersekelse - Kristiansunds fastlandssamband. Bunndyrundei sekelser s. Arnekleiv, J.V. & Koksvik, J.I. Ferskvannsbia logiske og hydrografiske undersekelser i Stjei dalsvassdraget s. Langeland, A., Brabrand, Å., Saltveit, S.J., Styr vold, J.-O. & Raddum, G. Fremdriftsrapport Betydningen av utsettinger og bestandsreguler inger for fiskeavkastningen i regulerte innsjeer

45 (LFI-46). 47 S. Nest, T. & Koksvik, J.I. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser i Nesavassdraget S. Langeland, A. & Koksvik, J.I. Fiskeribiologiske og andre faunistiske undersekelser i Greavassdraget (b1.a. Svartsnytvatn og Dalavatn) sommeren (LFI-47). 46 S. Koksvik, J.I. & Dalen, T. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser i Hellemoomradet, Tysfjord kommune. 57 s. Bevanger, K. Fuglefaunaen i Gaulas nedberfelt, Ser-Trendelag og Hedmark. 156 a Nest, T. & Koksvik, J.L Ferskvannsb~logiske og hydrografiske undersekelser i Serlivassdraget s. Reinertsen, H & Langeland, k Kjemiske og biologiske forhold sommeren 1980 i Bjnrra, Eida og Seraa i Nord-Trendelag. (LFI-49). 22 s. Koksvik, J.I. & Haug, k Ferskvannsbiolugiske ag hydrografiske undersekelser i Verdalsvassdraget s. Langeland, A. & Kirkvold, I. Fisket i Grmsjeen, Tydal (LFI-50). 28 s. Bevanger, K. & Vie, G. Fuglefaunaen i Smlivassdraget, Lierne og Snasa kommuner, Nord-Trendelag. 65 s. Bevanger, K. &Jordal, J.B. Fuglefaunaen i Drivas nedberfelt, Oppland, Mere og Romsdal og Ser- Trendelag fylker. 145 s. Rev, N. Ornitologiske undersekingar i vestre Gradalen, Sunndal kommune, sommaren S. Rygh, O. Ornitologiske undersøkelser i forbindelse med generalplanarbeidet i Åfjord kommune, Ser- Trendelag. 57 s. Nest, T. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser i Drivavassdraget s. Reinertsen, H. & Langeland, A. Kjemiske og biologiske undersekelser i Leksdalsvatn og Hoklingen, Nord-Trendelag, sommeren (LFI-5 l I. 32 s. Nest, T. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser i Todalsvassdraget, Nord-Mere s. Bevanger, K. Fuglefaunaen i Istras nedbarfelt, Rauma kommune, Mere og Romsdal. 37 s. Nest, T. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser i Istravassdraget s. Bevanger, K. Fuglefaunaen i Nesaas nedbedelti Nord-Trendelag. 51 s. Bevanger, K., Gjershaug, J.O. & Albu, 0. Fuglefaunaen i Todalsvassdragets nedberfelt, Mere og Romsdal og Ser-Trøndelag fylker. 63 s. Bevanger, K. Fuglefaunaen i Ognas nedberfelt, Nord-Trendelag. 58 s. Bevanger, K. Fuglefaunaen i Skjækras nedberfelt, Nord-Trendelag. 42 s. Nest, T. & Koksvik, J.I. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser i Snasavatnet s. Arnekleiv, J.V. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser i Lomsdalsvassdraget s. Bevanger, K., Rofstad, G. & Sandvik, J. Fuglefaunaen i Stjerdalsvassdragets nedberfelt, Nord- Trendelag. 88 s. Bevanger, K. & Albu, 0. Fuglefaunaen i Loms- dalsvassdraget, Nordland. 46 s. Nest, T. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser i Garbergelvas nedslagsfelt s. Koksvik, J.1, & Nest, T. Gaulavassdraget i Ser- Trendelag og Hedmark fylker. Ferskvannsbiologiske undersekelser i forbindelse med midlertidig vern. 96 s. Nest, T. & Koksvik, J.I. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser i Ognavassdraget s. Langeland, A. & Reinertsen, H. Phyto- og zooplanktonundersekelser i Jonsvatnet 1977 og 198Q. Ufl-!Z). 1 9 S. Bevanger. K. Ornitologiske observasjoner i Haylandsvassdraget, Nord-Trendelag. 57 s. Nest, T. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersakelser i H~ylandsvassdraget s. Moksnes, A. Undersekelser av fuglefaunaen og smaviltbestanden i de omradene som blir berert av planene om kraftutbygging i Garbergelva, Rotla og Torsbjerka. 91 s. Langeland, A., Reinertsen, H. & Olsen, Y. Undersekelser av vannkjemi, fyto- og zooplankton i Namsvatn, Vekteren, Limingen og Tunnsjeen i 1979, 1980 og (LFI-53). 25 S. Haug, A. & Kvittingen, K. Kjemiske og biologiske undersekelser i Hammervatnet, Nord-Trnrndelag sommeren (LFI-54). 27 s. Thingstad, P.G. & Nygard, T. Ornitologiske undersekelser i Sanddela- og Luruvassdragene. 112 s. Thingstad, P.G. & Nygard, T. Smaviltbiologiske undersekelser i Sanddela- og Luruvassdragene 1981 og s. Nest, T. Hydrogtafi og ferskvannsevertebrater i SanddelaLuru-vassdragene 1981 i forbindelse med planlagt vannkraftutbygging. 86 s. Koksvik, J.I. & Arnekleiv, J.V. Fiskeribiologiske undersekelser i Sanddela-lLuruvassdraget med konsekvensvurderinger av planlagt kraftutbygging. (LFI-55). 108 S. Jordal, J.B. Ornitologiske undersekingar i Meisalvassdraget og Grytneselva, Nesset kommune, i samband med planer om vidare kraftutbygging. 24 S. Reinertsen, H., Olsen, Y., Nest, T., Ruesl3tten, H.G. & Skotvold, T. Resipientforhold i Sanddnrlaog Luruvassdraget i Nordli, Grong og Snasa kommune i Nord-Trendelag. (LFI-56). 57 s. Nest, T. & Arnekleiv, J.V. Fiskeribiologiske og ferskvannsfaunistiske undersekelser i Meisalvassdraget (LFI-57). 25 s. Nest, T. Hydrografi og ferskvannsevertebrater i Raumavassdraget s. Arnekleiv, J.V. Fiskeribiologiske undersekelser i Lysvatnet, Afjord kommune (LFI-58). 27 s. Jensen, J.W. & Olsen, A.J. Fjærmygg (Chironomidae) i oppdemte magasin. Et forprosjekt. 33 s. Bevanger, K., Rofstad, G. & Ålbu, 0. Vurdering av ornitologiske verneinteresser og konsekvenser for fuglelivet ved eventuell kraftutbygging i RaumaNlvaa. 87 s. Thingstad, P.G. Sm~viltbiologiske undersakelser i Raumavassdraget 1982 og s. Arnekleiv, J.V. & Koksvik, J.I. Fiskeribiologiske forhold, evertebratfauna og hydrograf i i Ormsetom-

46 rddet, Verran kommune, (LFI-59). 76 s. -8 Albu, 0. Kraftlinjer og fugl. 60 s. -9 Koksvik, J.!. & Arnekleiv, J.V. Fiskeribiologiske undersekelser i Børsjeen, Tynset kommune. (LFI- 60). 27 s Sandvik, J. & Thingstad, P.G. Midlertidig rapport om vannfuglpopulasjonene ved Nedre Nea, Selbu. 33 s. -2 Koksvik, J.I. & Arnekleiv, J.V. Fiskebestand og næringsforhold i Nidelva ovenfor lakseferende del. (LFI-61). 38 S. -3 Nest, T. Hydrografi og ferskvannsevertebrater i Raumavassdraget i forbindelse med planlagt kraftutbygging. 36 s. -4 Nest, T. Hydrografi og evertebrater i lndre Visten, Nordland fylke, s. -5 Thingstad, P.G. Resultatene av de avbrutte smaviltbiologiske undersekelsene i Indre Visten, Vevelstad. 28 s. -6 Albu, 0. & Bevanger, K. Vurdering av ornitologiske verneinteresser og konsekvenser ved eventuell kraftutbygging i Indre Visten. 57 s. -7 Thingstad, P.G. Produksjonspotensialet. En indeks for produksjonssammenligninger av ulike f uglesamfunn. 27 s Arnekleiv, J.V. & Koksvik, J.I. Fiskeribiologiske undersøkelser i Raumavassdarget med konsekvensvurderinger av planlagt vannkraftutbygging. (LFI-62). 68 S. -2 Stremgren, T. & Stokland, 0. Hydrologiske og marinbiologiske undersekelser i Visten juni november s. -3 Nøst, T. Hydrografi og ferskvannsevertebrater i øvre deler av'stjerdalsvassdraget i forbindelse med planlagt vannkraftutbygging. 52 s. -4 Arnekleiv, J.V. Fiskeribiologiske undersøkelser i evre deler av Stjørdalsvassdraget i forbindelse med planlagt vannkraftutbygging. (LFI-63). 87 s. -5 Koksvik, J.I. Ørretbestanden i Innerdalsvatnet, Tynset kommune, de tre ferste arene etter regulering. (LFI-64). 35 s Arnekleiv, J.V. Ungfiskundersøkelser i øvre deler av Stjørdalsvassdraget i (LFI-65). 29 s. -2 Langeland, A., Koksvik, J.I. & Nydal, J. Reguleringer og utsetting av Mvsis relicta i Selbusjøen - virkninger pa zooplankton og fisk. (LFI-66). 72 s. -3 Arnekleiv, J.V. & Koksvik, J.I. Fisk, zooplankton og Mvsis relicta i Bangsjeene (LFI-67). 23 s. VITENSKAPSMUSEET, RAPPORT ZOOLOGISK SERIE Jensen, J.W. Faunaen i Rusasetvatn etter at vanndybden ble redusert fra 1,3 til 0.3 m. 20 s. -2 Strømgren, T., Bremdal, S., Bongard, T. & Nielsen, M.V. Forsøksdrift med blaskjell i Fosen s. -3 Arnekleiv, J.V. & Nest, T. Fiskeribiologiske undersøkelser i Homlavassdraget, Sør-Trendelag, 1985 og (LFI-68). 32 s. -4 Koksvik, J.I. Studier av ørretbestanden i Innerdalsvatnet de fem ferste arene etter regulering. (LFI-69). 22 S. Bongard, T. & Arnekleiv, J.V. Ferskvannsekologiske undersøkelser og vurderinger av Sedalsvatnet, Mere og Romsdal (LFI-70). 25 s. Cyvin, J. & Frafjord, K. Sylaneomradet - bruken og virkninger av bruken. 54 s. Koksvik, J.I. & Arnekleiv, J.V. Zooplankton, Mvsis relicta og fisk i Snasavatn (LFI-71). 50 S. Arnekleiv, J.V. & Nydal, J. Fiskeribiologiske undersøkelser i Nordelva-vassdraget, Ser-Trendelag, med konsekvensvurdering av planlagt vannkraftutbygging. (LFI-73). 57 s. Amekleiv, J.V., Bongard, T. & Koksvik, J.I. Resipientforhold, vannkvalitet og ferskvannsinvertebrater i Nordelva-vassdraget Fosen, Ser-Trendelag &Fl-74)- 45 s Haug, A. Phyto- og planktonundersekelser i Granavatn, Nord-Trendelag s. -2 Bongard, T. & Koksvik, J.I. Lokal frnurensning i Nidelva og en del tilløpsbekker vurdert pd grunnlag av bunnfaunaen. &Fl-75). 20 s. -3 Dolmen, D. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser av 20 vassdrag i Mere og Romsdal 1988, Verneplan W. (LFI-78). 105 s Eggan, G. Lake i Selbusjeen. Ernæring og bestandsvariabler i 1988 og (LFI-76). 21 s. -2 Dolmen, D. & Arnekleiv, J.V. En zoologisk befaring av karstomrader og grottesystemer i Grane og Rana kommuner, Nordland. (LFI-77). 43 s. -3 Olsvik, H., Kvifte, G. & Dolmen. D. Utbredelse og vernestatus for eyenstikkere pa sør- og østlandet, med hovedvekt pd forsurnings- og jordbruksomradene. (LFI-79). 71 s. -4 Koksvik. J.I., Arnekleiv, J.V. & Winge, K. Undersekelser av bunnfauna og fisk i forbindelse med kanalisering av Sokna ved Støren i Ser-Trendelag. (LFI-80). 30 S. -5 Koksvik, J.I., Arnekleiv, J.V., Haug, A. & Jensen, J.W. Verneplan IV. Ferskvannsbiologiske undersekelser og vurdering av 21 vassdrag i Nordland. 98 s. -6 Dolmen, D. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersøkelser av Verneplan IV-vassdrag i Trøndelag (LFI-81). 72 s. -7 Bongard, T., Arnekleiv, J.V. & Solem, J.O. Bunn. dyr og fisk i Rotla fei og etter regulering. I. Situasjonen før regulering. (LFI-82). 30 s Johnsen, B.O., Koksvik, J.I., Jensen, A.J. & Haker, M. Alternativ produksjon av laksesmoll basert pa yngelutsetting i elv. Bunndyr og fisk I Litjvasselva, Vef~fIava~sdraget. 48 s. -2 Arnekleiv, J.V., Hellesnes, I., Jensen, A. & Lindstram, E.A. Vannkvalitet, begroing og bunndyr I Nea 1988 og Del I. Forholdene før regulering, uten Nedre Nea kraftverk. (LFI-83). 53 s. -3 Dolmen, D. & Strand, L.A. Evjer og dammer lang5 Glomma (Hedmark) og Gaula (Ser-Trendelag). Er zoologisk undersekelse over status og verneverdi, med hovedvekt pa Tjønnomradet, Tynset. (LFI-84) 23 s. -4 Jensen, J.W. Fiskebestandene i Langvatn og Raudvassdga, et brepavirket vannsystem. 19 s.

47 Arnekleiv, J.V. Fiskebestanden i Nedre Nea og vurdering av skadevirkninger av Nedre Nea kraftverk. (LFI-85). 41 s Jensen, A.J., Koksvik, J.I., Jensen, J.W., Jenstis, J.G., Johnsen, B.O., Møkkelgjerd, P.I. &Winge, K. Stor-Glomfjordutbyggingen i Nordland: Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Beiarelva før utbygging ( ). 48 s. -2 Thingstad, P.G. Ornitologiske etterundersøkelser ved Nerskogmagasinet, Rennebu kommune. Sammendrag av prosjektarbeidet s. -3 Thingstad, P.G. Ornitologisk artsmangfold og verifisering av nekkelfaktorer for fuglelivet i ulike skoghabitater innen Trondheim Bymark. 37 s. -4 Jensen, J.W. Fiskebestandene i Essand-Nes@ magasinene etter 22 tir. 19 s Koksvik, J.I. Økologisk tilstandsrapport med hovedvekt pa relasjoner mellom plankton og reye i Leksdalsvatn s. -2 Haug, A. & Arnekleiv, J.V. Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Meltingvatnet, Nord-Trøndelag, fire og fem ar etter regulering. (LFI-86). 31 s.

48

49

50 NSSI l-ts8-921 L-28 N8SI