Forfall meldes på tlf til sekretær Liv Storhaug, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Nordkapp kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset Dato: Mandag Tidspunkt: 10:00 Forfall meldes på tlf til sekretær Liv Storhaug, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold PS 051/04 Godkjenning protokoll PS 052/04 Referatsaker PS 053/04 Kommunal boligmasse - Framtidig organisering. PS 054/04 Opprusting av kaianlegg servicestasjonene søknad fra Nordkapp Brygge AS PS 055/04 Oppstart av barnehage i Gjesvær PS 056/04 Regnskap og årsberetning Nordkapp kommune PS 057/04 Nordkapp Havn KF - Årsregnskap og Årsberetning 2003 PS 058/04 Innredning og møbler til Honningsvåg skole PS 059/04 Søknad om forretningstomt - Fiskeriveien PS 060/04 Framtidig kommunestruktur - Oppstart av prosjekt Ulf Syversen ordfører Liv Storhaug sekretær

2 PS 051/04 Godkjenning av protokoll Formannskapet godkjenner protokoll av PS 052/04 Referatsaker RS 124/04 Referat fra ledermøte 20. april 2004 RS 125/04 RS 126/04 RS 127/04 RS 128/04 RS 129/04 RS 130/04 RS 131/04 RS 132/04 RS 133/04 RS 134/04 RS 135/04 RS 136/04 RS 137/04 RS 138/04 Tariffestet kollektiv tjenestepensjonsordning. Pensjonskostnader i 2004 Godkjennelse for oppsetting av skiltsøyle for Honningsvåg lufthavn, Valan Tilskudd fra kap post 60 - prosjekter flytebryggeanlegg, fiskerikaier, moloer m.v. Vedr. utslipp av kloakk i indre havn - Kamøyvær Orientering om selskapets virksomhet i Finnmark Miljøtjeneste AS Mindre nedgang i arbeidsledigheten for april måned Skiltsak, fra Fv 156 til Stappan Sjøprodukter AS Priskrig på øl Nordkapp overformynderi - regnskap og revisjonsberetning 2003 Møtebok for generalforsamlingen I Finnmark Miljøtjeneste Innspill II til Distriktskommisjonen Forskrift om levering og mottak av avfall fra skip Forenkling ab søknadsprosedyrer for klarering av lokaliteter, samlokalisering og flytting av oppdrettsproduksjon for la Statstilskudd til drift av barnehager-første tildeling av skjønnsmidler i 2004

3 Nordkapp kommune Arkiv: 613 Saksmappe: 04/ Saksbehandler: Dato: Kommunal boligmasse - Framtidig organisering. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 053/04 Formannskapet Kommunestyret Resymé: Det har pågått en prosess med å avhende den kommunale boligmassen på Hjellplassen i flere år uten at dette er gjennomført. Formannskapet vedtok i januar å opprette et utvalg som skal komme med forslag til fremtidig drifts- og eierform. Utvalget har arbeidet med dette frem til nå. Allerede tidlig i prosessen ble det klart at skulle vi ivareta den verdien som en slik boligmasse utgjør må forvaltning og drift organiseres i et eget selskap. Utvalget anbefaler at dette organiseres i et kommunalt heleid aksjeselskap. I arbeidet er det også lagt vekt på at et nytt selskap må eie alle kommunale utleiebygg. Dette for å sikre en omsetning slik at dette kan drives som eget selskap fordeling av faste kostnader, administrasjon osv. I de foreløpige beregninger som utvalget har gjort viser en mulighet for drift av selskapet med positivt resultat. Derfor anbefaler vi at det arbeides videre med ny organisering for utleiebyggene slik at dette hurtigst mulig kan gjennomføres. Dette for å ivareta våre verdier og leietakernes interesser/krav. Utvalget anbefaler å ikke selge Hjellplassen til de bud som foreligger nå. Rådmannens innstilling: Rådmannen oppretter en arbeidsgruppe som viderefører det arbeidet som utvalget har påbegynt, med sikte på å organisere alle kommunale utleieboliger/bygg i et eget selskap. Dette søkes gjennomført slik at et eventuelt nytt selskap kan starte sin virksomhet i januar Utredningen bør i tillegg ta med hvilke bemanningsmessige konsekvenser selskapsorganiseringen vil få for teknisk sektor. Utredning: Innledning:

4 Det er tidligere vedtatt å avhende de kommunale boligene på Hjellplassen. Det har pågått en prosess med å selge disse byggene i flere år. Status i dag er at det ikke finnes interessenter som er villig til å betale for boligmassen. Dette kan tilskrives svikt i utleiemarkedet og at byggene på Hjellplassen krever omfattende rehabilitering. I januar ble saken tatt opp igjen i formannskapet, og vedtok følgende: Det oppnevnes følgende utvalg som skal komme med forslag til fremtidig drifts- og eierform for boligene på Hjellplassen: Werner Hansen leder Sidsel Skarsvåg Lars Helge Jensen Sigurd Berg Hansen Kari Ekran Gunnar Frank Holst Arbeidsprosessen: Utvalget startet sitt første møte med planlegging av arbeidsprosessen. Det ble da bestemt at en kostnadsvurdering for rehabilitering måtte gjennomføres. Samtidig måtte arbeidet med å vurdere hvor stort lån leieinntektene kan betjene i tillegg til drift og vedlikehold av boligmassen. En befaring på Hjellplassen ble gjennomført Dette viste seg å være en nyttig befaring for å danne seg et riktig bilde av tilstanden på boligmassen og for det videre arbeidet i kostnadsvurderingen. Neste møte ble avholdt Kostnadsberegningen ble vurdert i forhold til de kvalitetskrav som utvalget hadde diskutert tidligere. Det er lagt opp til en rehabilitering med en enkel standard med god kvalitet. Leilighetene er beregnet å beholde sin opprinnelige form. Gjennomgående er det beregnet nye kjøkken og bad i alle leilighetene. Ellers er det basert på innvendig oppussing av alle overflater. Utvendig behandling av alle overflater. Ny tekking av alle takflater(flate tak videreføres), nye trapper og balkonger. Likeledes skifting av alle vinduer og utvendige dører. Totalt kostnadsoverslag for rehabilitering er på ca. 9 mill. Den møttes utvalget igjen. Utvalget ble enig om å vurdere drifts- og eierform for alle kommunale utleiebygg inkl. omsorgsboligene. En ny eierform vil ha størst potensial for inntjening ved å samle alle enheter i et selskap. Siste møte i gruppen var Til dette møte var det utarbeidet et oppsett over faste driftsutgifter for alle bygg, mulige husleieinntekter og en vurdering av årlig vedlikeholdsutgifter. Likeledes er det sett på muligheten for å kunne betjene en investering på 9. mill i tillegg til årlige drifts/vedlikeholdsutgifter. Oversikt over boligmassen som er vurdert: Nordkapp Bo & Servicesenter Elvegården Hjellplassen Midtveien 23, Gjesvær Hovedveien 68, Nordvågen Vinkelen leiligheter, cafe og aktivitetsareal 11 leiligheter 31 leiligheter/hybelleiligheter foruten hybler 2 leiligheter 1 leilighet 8 leiligheter/hybelleiligheter

5 Nordvågveien 14/16 Prestebakken 12 Storgata 25/27 Hovedveien 87/95, Nordvågen 6 leiligheter 2 hybler (dagtilbud), lager hjelpemidler 2 leiligheter 2 leiligheter 5 leiligheter Utvalget har også gjennomført en helt enkel vurdering av tilstanden på byggene. For eksempel må det i det videre arbeidet utarbeides en skikkelig tilstandsanalyse/kostnadsvurdering for hver enkelt enhet med tanke på om det vil være hensiktmessig å rive/selge enkelte enheter i stedet for å rehabilitere. Utgifter og inntekter for den kommunale boligmassen: Etter nødvendige investeringer er gjennomført er det beregnet en husleieinntekt på kr ,-. Da er inntekten 90 % av fullt oppnåelige. Faste driftsutgifter og vedlikehold er beregnet til kr ,-. Av dette er faste utgifter kr ,-. Altså er det i budsjettforslaget beregnet kr ,- til årlig vedlikehold/variable driftsutgifter. Dette er følgelig også et budsjettforslag som er basert på at nødvendige investeringer er gjennomført. Årlige vedlikeholdsmidler dekker ikke større vedlikeholdsoppgaver/investeringer. Til sammenligning har vi i dag et budsjett på kr ,- som skal dekke årlig vedlikehold/variable driftsutgifter for all nevnte bygg. En oppgave som er umulig med det etterslepet som er på vedlikeholdet. Etter utarbeidet forslag til budsjett er det ca. kr ,- igjen til finansiering av kapitalutgifter, evt. vaktmestertjenester og administrasjon. Utvalget har utarbeidet oppsett som viser årlige kapitalutgifter ved låneopptak på ca. 9. mill. Utvalgets konklusjon for fremtidig organisering av kommunale utleiebygg: I og med at det ikke er marked for å selge Hjellplassen til en ønskelig pris anbefaler ikke utvalget at byggene selges til de bud som foreligger. De foreløpige beregninger som er gjennomført indikerer at det skulle være mulig å forvalte den kommunale boligmassen i et eget selskap. Dette vil følgelig avhenge av hvordan eiendomsverdiene overføres til et eget selskap fra kommunen hvilke kapitalutgifter som vil følge med overdragelsen. Etter vurderinger av forskjellige selskapsformer er vi kommet frem til at et heleid kommunalt aksjeselskap vil være den gunstigste eierformen. Et aksjeselskap har helt klare styringsformer. I og med at forvaltning, drift og vedlikehold av alle kommunale boligbygg blir organisert i et eget selskap vil også eventuelle overskuddsmidler tilbakeføres til selskapet eller settes på fond til senere vedlikehold/investeringer. Dette vil være den riktige og sikreste måten for å ivareta verdiene som vi har i vår kommunale boligmasse. Vi anbefaler at det arbeides videre med utredning for drift av de kommunale utleiebyggene i et eget selskap. Oppbygging av en administrasjon for et slikt selskap må evt. ses i sammenheng med eksisterende administrasjon på teknisk sektor. I dag er dette organisert under fellestjenesten som også skal ivareta drift av de øvrige offentlige bygg, vaktmestertjenesten med mer. De økonomiske beregninger må kvalitetssikres og det må utarbeides et driftskonsept for et nytt selskap.

6 For å ivareta både kommunens og leietakernes interesser anbefaler vi at arbeidet med ny organisering prioriteres slik at det nye selskapet tidlig kan starte planlegging og rehabilitering av boligene. I de foreløpige beregninger som utvalget har gjort viser en mulighet for drift av selskapet med positivt resultat. Derfor anbefaler vi at det arbeides videre med ny organisering for utleiebyggene slik at dette hurtigst mulig kan gjennomføres. Dette for å ivareta våre verdier og leietakernes interesser/krav. Utvalget anbefaler å ikke selge Hjellplassen til de bud som foreligger nå.

7 Nordkapp kommune Arkiv: 223 U Saksmappe: 04/ Saksbehandler:, Bjørn-Atle Hansen Dato: Opprusting av kaianlegg servicestaasjonene - Søknad fra Nordkapp Brygge AS Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 054/04 Formannskapet Kommunestyret Resymé: Nordkapp Brygge AS har siden overtakelsen av servicestasjonene fra Fiskarkvinnelaget arbeidet for å avklare hvem som har ansvaret for opprusting og vedlikehold av kaiene som servicestasjonene står på. I den forbindelse har de hatt møter med kommunens og Nordkapp Havn KFs politiske og administrative ledelse uten å komme noe nærmere en løsning. De ber nå Nordkapp kommune/nordkapp Havn KF om å påta seg ansvaret for rehabilitering og vedlikehold av kaiene, slik at Nordkapp Brygge AS kan realisere sine planer med bryggene. Rådmannens innstilling: Nordkapp kommune og Nordkapp Havn KF påtar seg ansvaret for vedlikehold og renovering av kaiene i tilknytting til Servicestasjonene i indre havn. Bruk av kaiarealer som ikke er belagt med bygningsmasse, skal disponeres av Nordkapp Havn KF. Nordkapp Havn KF oppkrever kaiavgift for bruk av kaianleggene. Avgiftsnivået innarbeides i foretakets avgiftsregulativ. Det forutsettes at Nordkapp Brygge AS påtar seg ansvaret for restaurering av den påstående bygningsmassen. Den midtre servicestasjonen prioriteres med hensyn til gjenoppbygging/renovering. Utredning: Nordkapp Brygge AS viser i sin korrespondanse med Nordkapp kommune til hvilke tilskudd som er gitt og under hvilke betingelser, blant annet er ansvar for framtidig vedlikehold presisert. De viser også til den tinglyste bruksretten hvor Nordkapp Havn KF har disposisjonsrett over kaiarealene. I teorien har Nordkapp Havn KF ingen vedlikeholdsutgifter på de omtalte kaiene, kun inntekter gjennom kaiavgiften som innkreves fra fartøy som anløper kaiene. Dette oppfatter Nordkapp Bryggen som urimelig, og juridisk tvilsomt. Til servicestasjonene er det de siste to årene gitt ulike tilskudd til opprusting. I 1996 ble deler av anlegget fredet av Riksantikvaren, og med det som bakgrunn har Finnmark Fylkeskommune bevilget kr (kr i 2003, kr i 2004) til antikvarisk restaurering av kai under bygning, antikvarisk restaurering og istandsetting av vinduer, dører og tak på stasjon 1 (Pir 3 lengst mot syd). Tilsagnet gitt i 2004 er foreløpig ikke bundet i

8 spesielle antikvariske restaureringer da beløpets størrelse er langt mindre enn omsøkt. Tilskuddene må benyttes innen to år fra tilsagnsdato. Erstatningen for den brannen som oppstod utbetales dersom gjenoppbygging foretas innen 5 år fra skadedato. Hvilket beløp det dreier seg om er ikke kjent. Nordkapp kommune v/per Ivar Pettersen har i 2003 utarbeidet en tilstandsvurdering av anlegget og et kostnadsoverslag for rehabilitering av kaier og byggene, basert på prisnivået i Nordkapp juni Dette omfatter alle tre stasjonene. Totale kostnader med å rehabilitere alle kaiene, bygningene samt planarbeidet beløper seg til kr Bare kaiene (alle tre) og deler av plankostnadene vil komme på ca kr Søker ønsker å prioritere den midterste kaien (Pir 2). Dette på grunn av brannskaden i bygget og de planer som de nå jobber med. De ser et potensiale i å benytte bryggen til ulike sosiale og kulturelle formål. I brev til Finnmark Fylkeskommune nevnes mulighetene for å etablere et galleri, lokaler til vandreutstillinger, nytt studio for Radio Nordkapp samt noe velferd for tilreisende fiskere i form av cafè, dusj, klesvask etc. De resterende to stasjonene vil uansett kunne tilfredsstille det nåværende og framtidige behovet fra den lokale og den besøkende fiskeflåten. Men uten en rehabilitering og et trygt fundament under bryggene, vil det være vanskelig å forsvare investeringer oppå kaiene. Servicestasjonene i indre havn har i alle år vært et anlegg som i stor grad har bidratt til å sette sitt særpreg på Honningsvåg som sted og ikke minst på Sjøgata og dets maritime miljø. Utformingen og fargevalg av bryggene har satt standard både for den renovering Honningsvåg Brygge har vært gjennom, Rica Bryggen Hotell og for renoveringen av losbåtstasjonen i Honningsvåg. Men sin beliggenhet, levende miljø og historiske verdi er bryggene på mange måter hjertet i Honningsvåg havn. En realisering av planene integrerer to viktige næringer i Nordkapp- fiskeri og kultur, og ligger sådan innenfor det vi ønsker å prioritere i Nordkapp. Saken dreier seg i utgangspunktet om Nordkapp kommune skal føle seg forpliktet til økonomisk å støtte eierne av servicestasjonene i deres arbeid med å renovere anlegget. Argumentasjonen om at man føler seg forpliktet eller ei, bør også ha rot i det faktum at kommunen har fått tilskudd under visse betingelser (tilskudd 1992 Kystverket), samt det faktum at båtene ved kai, som Nordkapp Havn KF får inntekter av, påfører kaianlegget slitasje og behov for vedlikehold. At eierne var klar over disse heftelsene og utsiktene til betydelige investeringer ved overtagelse av et fredet anlegg kan ikke endre det offentliges ansvar i denne saken. At anlegget er avgiftsbelagt betyr at man er forpliktet til å bruke avgiften til vedlikehold av kaiene. Diskusjonen blir derved om hvor langt inn under kaiene dette ansvaret skal gå. Hvis man kan påvise at fartøy som bruker anlegget også påfører skader og slitasje under selve bryggene så må også avgiften gå til å dekke dette. I følge Per Ivar Pettersen, som har utarbeidet tilstandsrapporten, vil det være mulig at båter ved kai i dårlig vær over tid kan føre til skader under selve bryggene. Men det er vanskelig å påvise og vanskelig å uttale seg bastant om dette. Hvilke løsninger man bør velge slik denne saken står nå kan handteres på flere måter. En idè er at Nordkapp Havn KF kvitter seg med den tinglyste bruksretten og samtidig gir de nye eierne en viss kompensasjon for å sette kaianleggene i stand. Dermed vil kommunen ikke stå ansvarlig for framtidig opprusting og vedlikehold. Ulempen er at Nordkapp Havn KF sier fra seg nesten alle rettigheter i Honningsvåg indre havn. Siden servicestasjonene står så sentralt, i ulike perspektiv, er de av stor betydning for hele lokalsamfunnet. Det er derfor viktig at kommunestyret gir klare signaler om hva man ønsker i saken.

9 ./. Vedlagt følger søknaden fra Nordkapp Brygge AS.

10 Nordkapp kommune Arkiv: 152 A1 Saksmappe: 04/ Saksbehandler: Dato: Oppstart av barnehage i Gjesvær Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 055/04 Formannskapet Oppvekst- og kulturstyret Kommunestyret Resymé: Kommunen mottok i februar henvendelse fra foreldre i Gjesvær som ønsket gjenåpning av barnehagen i Gjesvær fra høsten Saken ble behandlet av avdelingsstyret for oppvekstog kultur den Avdelingsstyret vedtok da å annonsere et eventuelt barnehagetilbud i Gjesvær i forbindelse med hovedopptak for barnehageåret 2004/ Tilbudet har vært annonsert med forbehold om at saken må vurderes av kommunestyret på bakgrunn av kommunens økonomiske situasjon. Det har meldt seg 7 søkere derav 5 barn under 3 år. Rådmannens innstilling: Dagens økonomiske situasjon tilsier at Nordkapp kommune ikke kan prioritere oppstart av barnehage i Gjesvær høsten Utredning: Det ordinære barnehagetilbudet i Gjesvær ble avviklet i juni 2002 fordi det da bare var 4 barn som hadde søkt barnehageplass. Som alternativ ble det i november 2002 etablert familiebarnehagetilbud med 4 barn, hvorav 2 var assistentens egne. Dette tilbudet ble så igjen nedlagt i juni 2003 på grunn av for få søkere. Administrasjonen har hele tiden vært kjent med at Gjesvær kan ha grunnlag for drift av en liten en-avdelings barnehage. Det bor tilstrekkelig mange barn i barnehagealder der. Erfaringene fra de siste årene viser imidlertid at bare omkring halvparten av de aktuelle foreldrene har ønsket å søke barnehageplass for sine barn. Henvendelsen fra foreldrene er uttrykk for optimisme og en noe bedre situasjon på arbeidsmarkedet. Det synes nå som om det er et reelt behov for å gjenåpne ordinært barnehagetilbud i Gjesvær. Eventuelt tilbud har vært utlyst og det meldte seg 7 søkere som fordeler seg slik:

11 Søkere født. plass Søskenmod. Søker % ja Søker % Søker % ja Søker % Søker % ja Søker % Søker % Netto utgift for kommunen vil være avhengig av antall barn i barnehagen og barnas alder. Statstilskuddet til drift av en 100% barnehageplass for barn født i 2001 eller seinere er for tiden kr pr barn pr år, mens tilsvarende for barn over 3 år er kr pr barn pr år. Erfaringstall fra drift av barnehage i Gjesvær og Kamøyvær kan gi et bilde av aktuelle kostnader. Regnskapstall for barnehagene i Gjesvær og Kamøyvær Netto driftsutgift År Gjesvær barnehage Kr Kr Kr Kamøyvær barnehage Kr Kr Kr Kr I 2002 ble barnehagen i Gjesvær bare drevet 1. halvår, mens barnehagen i Kamøyvær ble drevet hele året. Når netto driftsutgift dette året likevel var lavere i Kamøyvær enn i Gjesvær, skyldes det at man i Kamøyvær hadde barn, flere under 3 år, mens man i Gjesvær bare hadde 4-5 barn i barnehagen. Som tabellen viser økte netto driftsutgift i Kamøyvær betydelig i 2003 fordi man dette året bare hadde 7 barn og de fleste var over 3 år. Beregnede kostnader ved drift av barnehage i Gjesvær. Høsten 2004 Hele 2005 Lønnsutgifter Pensjonsutgifter Forbruksmateriell Brutto utgift Foreldrebetaling Statstilskudd Netto utgift Det forutsettes at en eventuell barnehage i Gjesvær må drives som oppvekstsenter på samme måte som i Kamøyvær. Det vil si at rektor er leder for hele virksomheten, både barnehage og skole. Beregningen for hele 2005 forutsetter at dagens driftstilskudd fra staten opprettholdes uendret. Det er for tiden stor usikkerhet omkring hvordan tilskuddsordningen vil bli i Stortinget har vedtatt makspris på kr 1750 pr mnd fra 1. august 2005 og har samtidig lovet at inntektssvikten for barnehagene ved redusert foreldrebetaling skal kompenseres fullt ut av staten.

12 Nordkapp kommune Arkiv: 212 Saksmappe: 04/ Saksbehandler: Dato: Regnskap og årsberetning Nordkapp kommune Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 056/04 Formannskapet Kommunestyret Resymé: Rådmannens innstilling: Utredning: Saken ettersendes..//. Vedlagt følger årsregnskap og årsrapport 2003.

13 Nordkapp Havn KF Arkiv: 212 Saksmappe: 04/ Saksbehandler: Keth Løkke Pettersen Dato: Nordkapp Havn Kf - Årsregnskap og Årsberetning 2003 UtvalgssaksnrF Utvalg Møtedato 024/04 Havnestyret /04 Formannskapet Kommunestyret Resymé: Driftsregnskapet er gjort opp med et netto driftsoverskudd, før interne finanstransaksjoner på kr Etter finanstransaksjoner, - avsetning til fond og overføring til investeringsregnskapet fremkommer et regnskapsmessig overskudd på kr Investeringsregnskapet, som viser at Nordkapp Havn KF`s investeringer i anleggsmidler for 2003 beløp seg til kr , er avsluttet med et udekket underskudd på kr Rådmannens innstilling: Det fremlagte årsregnskap, med driftsregnskap som viser et ikke disponert regnskapsmessig mindreforbruk på kr og et investeringsregnskap som viser et udekket underskudd på kr fastsettes som Nordkapp Havn KF`s årsregnskap Det regnskapsmessige mindreforbruket avsettes til disposisjonsfond. Underskuddet i investeringsregnskapet dekkes ved bruk av disposisjonsfond Kommunestyret tar Nordkapp Havn KF`s årsberetning for 2003 til etterretning. Utredning:./. Vedlagt følger Nordkapp Havn KF`s Regnskap og Årsberetning for Revisjonsberetning, avlagt den 10. april 2004 følger som vedlegg til Regnskap og Årsberetning Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende årsoppgjør ettersendes.

14 Nordkapp kommune Arkiv: 614 A2 Saksmappe: 04/ Saksbehandler: Arvid Bye Dato: Innredning og møbler til Honningsvåg skole Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 058/04 Formannskapet Kommunestyret Resymé: Innredning og møbler til Honningsvåg skole er i opprinnelig skisseprosjekt kostnadsberegnet til 5 mill kr for hele prosjektet. Ved innflytting når 1. byggetrinn står ferdig i august 2004 er det behov for innredning og møbler til undervisningsarealene for ungdomstrinnet, kantina, auditoriet og skolekjøkkenet. Samtidig er det hensiktsmessig å kjøpe bord og stoler til elevene på mellomtrinnet da disse neste skoleår må få sin undervisning midlertidig i biblioteksarealene og i auditoriet. Innredning og møblering for 230 elever det vil si ca ¾ av skolens elever har vært ute på anbud. Rådmannens innstilling: Utredning: Kontrollregning og innstilling vil foreligge fra arkitekten 18. mai. Saken ettersendes.

15 Nordkapp kommune Arkiv: L83 Saksmappe: 03/ Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen/Allan H. Jørgensen Dato: Søknad om forretningstomt Fiskeriveien Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 059/04 Formannskapet Resymé: Idar Jensen, Honningsvåg sendte i februar 2003 en søknad til Nordkapp kommune om å få tildelt en forretningstomt i Fiskerihavna. Søknaden ble i løpet av 2003 behandlet av Nordkapp havnevesen KF og kommunestyret, begge instanser valgte å avslå søknaden. I begrunnelsen for avslaget ble det henvist til dagens bruk av området og reguleringsstatus. Idar Jensen har klaget på avgjørelsen med bakgrunn i begrunnelsens ordlyd. Rådmannens innstilling: Nordkapp Havnevesen KF ønsker som grunneier og med bakgrunn i dagens bruk ikke at området bebygges med en slik bygning som søknaden signaliserer. Kommunestyret er enig i Havnestyrets disponering av området. Utredning: Søknaden fra Idar Jensen ble behandlet i havnestyret d (sak 26/03) og i kommunestyret d (sak 088/03). Vedtaket ble: Området er regulert til fiskeriformål. De oppgaver som utføres på området i dag er av en slik betydning at søknaden ikke kan innvilges. Vedtaket er et enkeltvedtak jfr. forvaltningsloven og i henhold til 28 og 29 er det adgang til å klage på vedtaket. D mottokk Nordkapp kommune en klage på vedtaket med begrunnelse i at saksutredningen og vedtaket fra Nordkapp Havnevesen er basert på en feilopplysning angående reguleringen av området. I gjeldende reguleringsplan (Honningsvåg sentrum, stadfestet d ) er området regulert til parkering. Dessuten er det med tekst nevnt at formålet på sikt skal avløses av fiskerirelatert industriformål. Med andre ord er det et faktum at første setning i havnestyrets og kommunestyrets vedtak ikke er korrekt. Nordkapp Havnevesen KF kan som egen organisasjon og grunneier i utgangspunktet bestemme om deres eiendommer skal bortfestes og i så fall til hvem. Nordkapp kommune er imidlertid enig med søker i at den valgte begrunnelsen er uheldig. Det er viktig at alle saker er tilstrekkelig opplyst og at alle opplysninger er korrekte. Nordkapp kommune ønsker å være sikre på at feilen i saksutredningen fra Nordkapp Havnevesen ikke har påvirket avgjørelsen i

16 havnestyret og kommunestyret. Med bakgrunn i dette ble anken tatt til følge og saken får nå en ny behandling. Havnestyret behandlet saken på nytt d (sak 005/04) og kom med følgende vedtak: De oppgaver som utføres på området i dag er av en slik betydning at søknaden ikke kan innvilges. Med andre ord sier havnestyret nei som grunneier med begrunnelse i områdets bruk. Vedtaket begrunnes med at området benyttes til busser i forbindelse med avvikling av turisttrafikken. I tillegg nevnes det at arealene benyttes i forbindelse med fiskeriaktiviteter.

17 Nordkapp kommune Arkiv: Saksmappe: 04/ Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Dato: Framtidig kommunestruktur - Oppstart av prosjekt Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 060/04 Formannskapet Kommunestyret Resymé: KS har tatt initiativ til et samarbeidsprosjekt med Regjeringen hvor kommunene i løpet av 2004 og våren 2005 utfordres til å diskutere og gi innspill til en framtidig kommunestruktur. Målsettingen med prosjektet er å styrke kommunene som de fremste leverandører av velferdsytelser, som gode samfunnsutviklere og forvaltere av lokaldemokratiet. Resultatene skal legges fram for Stortinget i Rådmannens innstilling: Kommunestyret inviteres til å starte debatten vedrørende Kommunestrukturprosjektet innbefattet de problemstillinger, utfordringer og muligheter samfunnsutviklingen, endrede rammebetingelser og befolkningssammensettingen medfører. Administrasjonen vil den nærmeste tiden utarbeide div. bakgrunnsdokumenter, som i detalj viser status og utviklingstrender. Utredning: Bakgrunnen for at KS nå setter seg i førersetet, er ønske om å bidra til å legge premissene for en utvikling som vil prege kommunene i årene som kommer. Sammen med kommunene har derfor KS tatt på seg ansvaret for å legge til rette for lokale prosesser hvor alle kommunene blir invitert til å drøfte og legge fram forslag om en tjenlig kommunestruktur som kan møte de framtidige utfordringene. Herunder ligger også en kartlegging av hvilke skranker det formelle regelverket setter i forhold til målet om en robust og handlekraftig kommunesektor. Endringer i kommunestrukturen er ett av flere virkemidler for å møte de framtidige utfordringene kommunene står overfor. Hovedjobben for kommunene er å rette blikket framover og foreslå en struktur som vil legge til rette for at kommunene kan være gode tjenesteprodusenter, samfunnsutviklere og demokratiske institusjoner de neste tiårene. Hovedmålet er fornøyde innbyggere i kommunene.

18 Kommunene vil bli stilt overfor store utfordringer som følge av krav fra innbyggerne, økt mobilitet, befolkningsutviklingen og konkurranse om nødvendig kompetanse. Statistiske framskrivinger viser nesten en fordobling av antall 65-åringer i perioden En slik endring i alderssammensetningen stiller kommunene overfor utfordringer. Dette er knyttet til både økt kvalitet og kapasitet som følge av antall brukere, som i tillegg er kvalitets- og rettighetsbevisste. Koblet med rekrutteringsutfordringene for kommunesektoren generelt og pleie- og omsorgssektoren spesielt, er dette en utfordring som krever langsiktige strategier. Samfunnsutviklingen er en sentral oppgave for kommunene. Det handler bl.a. om å ha det nødvendige handlingsrom for å gi et helhetlig og profesjonelt tjenestetilbud til brukere av de kommunale tjenestene, sikre nødvendig bosetting, langsiktig arealforvaltning og næringsutvikling uten ødeleggende lokaliseringskonflikter. En undersøkelse foretatt av NIBR i 2000 viser manglende samsvar mellom Stortingets politikk overfor kommunesektoren og hva som sies i nasjonalforsamlingen knyttet til det kommunale selvstyret. I løpet av de siste 50 årene er kommunal virksomhet blitt undergitt økt statlig styring samtidig som lokal skjønnsutøvelse er blitt redusert gjennom lover, forskrifter og andre reguleringer. Et mottrekk til denne utviklingen kan være etableringen av større kommunale enheter med ressurser til å møte utfordringene. Dette kan skape sterkere og mer kompetente kommuner, og dermed grunnlag for mindre detaljstyring og øremerking. For KS og kommunene er det sentralt at kommunesammenslutning ikke er et mål i seg selv. For å kunne gjennomføre prosjektet om framtidens kommunestruktur, er det oppnevnt prosjektgrupper i samtlige fylker. I Finnmark er følgende med i prosjektgruppa: Rolf E. Mortensen, leder og ordfører i Vardø Kirsti Saxi, fylkesvaraordfører Bjørn Søderholm, ordfører i Porsanger Bjørn-Atle Hansen, leder av Rådmannsutvalget i Finnmark Gunnar Kjønnøy, Fylkesmann i Finnmark Rådmann Øystein Sivertsen er regional prosjektleder og frikjøpt fram til mai Fylkesmannen bistår også i prosjektet med en ressurs tilsvarende 20% stilling. Prosjektgruppene har ansvaret for å legge til rette for diskusjonen i kommunene sammen med prosjektleder. Det er sendt ut en bestilling til prosjektgruppene. Av denne framgår det at prosjektet forutsettes å fremme forslag om en kommunestruktur tilpasset et framtidig behov. Kommunens rolle i velferdspolitikken og som samfunnsutvikler, samt det å fremme lokaldemokratiet er viktige premisser i dette arbeidet. Dette innebærer at: - Det legges til rette for en lokal utviklingsprosess som skal drøfte endringer i kommunestrukturen i fylket/regionen herunder eventuelle sammenslutninger på tvers av fylkesgrensene. - De lokale prosessene skal munne ut i et grunnlag som gjør at de enkelte kommunestyrene kan drøfte og ta stilling til de inndelingsalternativene som er aktuelle for sin kommune. - På grunnlag av kommunestyrebehandlingene utarbeider prosjektgruppene en samlet rapport fra fylket til den sentrale koordineringsgruppe. Fylkesstyrene i KS uttaler seg til rapporten før den sendes videre.

19 Hovedfasen i prosjektet startet i mars i år og går til mai neste år. I denne fasen av prosjektet skal kommunene selv gis anledning til å gi en balansert vurdering av ulike samarbeidsformer, inndelingsalternativer og fatte vedtak i kommunestyrene. De ulike inndelingsalternativene vil framkomme gjennom en prosess og diskusjon i fylkene/regionene. KS legger til rette for denne diskusjonen ved å tilby en arbeidsmetode som innebærer bruk av framtidsbilder, og noe midler til utredning av de inndelingsalternativene som utkrystalliseres i de enkelte regioner og fylker. Prosjektgruppa har som mål at vi i løpet av våren skal få til: a) Bakgrunnskunnskap og relevante fakta som ressurser og muligheter kommunene har i forhold til samarbeid. For eksempel oversikt over omfanget av interkommunalt samarbeid. b) En erkjennelse av et behov for å drøfte tettere samarbeid/nye løsninger. c) Alternative forslag til inndeling i samarbeidsregioner og starte drøftinger av samarbeidsmønstre (hvem hører naturlig sammen og hvordan skal det samarbeides) d) Etablere spilleregler for tillitsbyggende samarbeidsprosesser. e) Få oversikt/klarhet i kommunens ønsker i forhold til opplegg og arbeid med prosjektet. Dette innebærer at kommunene har sin første drøfting av utfordringer/problemstillinger knyttet til prosjektet i løpet av mai/juni Ordfører og Rådmann skal delta på Startkonferanse framtidas kommunestruktur kommuner med ansvar for egen utvikling i Alta 26. mai Prosjektet har ikke ressurser eller kapasitet til å gå inn i kommunesektorene enkeltvis. Derfor er det av praktiske årsaker lagt opp til at formannskapene i vær region møtes to ganger, der første møte omhandler en brei gjennomgang av prosessen, bakgrunn og målsettingen for arbeidet med kommunestrukturprosjektet. Kommunene som er medlem av Vest-Finnmark regionråd vil utgjøre en region/gruppe. Det planlegges for et møte innen utgangen av juni Prosjektgruppa anser det som hensiktsmessig at kommunen så snart som mulig behandler saken i kommunestyret, og vedlegger et forslag/utkast til saksframlegg, som omhandler hva Nordkapp kommune bør vektlegge og uttale seg om. Det er viktig å understreke at kommunestrukturprosjektet gir kommunene anledning til å vurdere styrke og svakheter i forhold til egen kommune, eksisterende samarbeidsformer og eventuell ny struktur../. Vedlagt følger et forslag til problemstillinger og utfordringer som kommunestyret inviteres til å drøfte.