NYTT VESTRE VIKEN SYKEHUS SKISSEPROSJEKT 2

Transkript

1 NYTT VESTRE VIKEN SYKEHUS SKISSEPROSJEKT 2 1

2 1 INNLEDNING 03 2 PROSJEKTETS UTFORMING 05 KONSEPT 05 FLEKSIBILITET, GENERALITET OG ELASTISITET 06 ETAPPEVIS UTBYGGING 06 KUNST 06 UTOMHUS 09 3 FUNKSJONELL BESKRIVELSE 16 BESKRIVELSE AV FUNKSJONSLØSNINGER 17 LOGISTIKK OG FLYT 19 UNIVERSELL UTFORMING 22 HOVEDATKOMST OG PRINSIPPER FOR FORDELING 23 AKUTTMOTTAK OG OBSERVASJONSSENGER 25 BILDEDIAGNOSTIKK 25 LABORATORIER 25 PATOLOGI, MORS OG KAPELL 25 STRÅLETERAPI 25 POLIKLINIKKER / DAGBEHANDLING 27 OPERASJON / FØDE 29 SENGEOMRÅDET SOMATIKK 31 IKKE-MEDISINSK SERVICE 33 PASIENT- OG PERSONALSERVICE 33 FORSKNING OG UNDERVISNING 33 APOTEK 33 KONTOR OG ADMINISTRASJON 33 PSYKIATRI 35 ALTERNATIV TEKNISK BESKRIVELSE 37 MILJØ OG KLIMAGASSER 37 ENERGI 37 BRANNTEKNIKK 38 AKUSTIKK 40 BYGNINGSMESSIG BESKRIVELSE 41 BYGGTEKNISK BESKRIVELSE INKL GEOTEKNIKK OG MILJØGEOLOGI 42 VVS TEKNISK BESKRIVELSE 48 ELKRAFTINSTALLASJONER 52 TELE OG AUTOMATISERING 56 LANDSKAPSTEKNISK BESKRIVELSE 59 VA TEKNISKE INSTALLASJONER 65 BIM 66 5 AREALOPPSETT 67 6 TEGNINGER OG ILLUSTRASJONER 69 ARKITEKT 68 LANDSKAPSARKITEKT 86 RÅDGIVENDE INGENIØR BYGG 94 7 VEDLEGGSLISTE 99 2 INNHOLDSFORTEGNELSE

3 1 INNLEDNING «Fremtiden er ikke hva den en gang var» En fremtidsforsker har uttalt at for 50 år siden var vår samlede kunnskap kun 5% av det vi vet i dag. Vår viten om fremtiden er tilsvarende begrenset. I helsesektoren skjer utviklingen spesielt raskt. Sykehus skal utformes for morgendagens samfunn og teknologi, og samtidig forankres i dagens realpolitiske situasjon og rammebetingelser. Vestre Viken HFs visjon, «Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi», svarer godt til dette, og har derfor også vært en tydelig og god visjon for CURAs arbeider med skisseprosjektet for Nytt Vestre Viken Sykehus (NVVS). Prosjektgruppen Cura består av arkitektselskapene Bølgeblikk arkitekter, Henning Larsen Architects med Søren Jensens rådgivende ingeniørfirma og Link Arkitektur med LINK landskap og Metier, samt rådgiverselskapene Multiconsult, Hjellnes Consult og Erichsen & Horgen. Selskapene som utgjør «CURA» har bred erfaring innen sykehusplanlegging, både nasjonalt og internasjonalt. Mandat Konseptfasen for Nytt Vestre Viken Sykehus i regi av Vestre Viken Helseforetak (VVHF) har pågått i perioden fra november 2014 til august 2015 og igjen en ny fase fra september til desember Skisseprosjektet er et vedlegg til den komplette Konseptrapporten. Mandatet til konseptfasen var i sin helhet gitt av Idéfaserapporten, datert , der prosjektet skal omfatte utredning av tre likeverdige alternativer: 0-alternativet,(utvikle eksisterende sykehus) alternativ 1 (full utbygging på Brakerøya) og alternativ 2 (delvis utbygging på Brakerøya, men alderspsykiatri lokalisert på Bærum). Skisseprosjektet viser ikke alderspsykiatri plassert på Bærum. I konkurransegrunnlaget for konseptfasen er det videre angitt at det er alternativ 1 som skal dokumenteres i detalj. For alternativ 2 skal avvik fra alternativ 1 dokumenteres. Alle avvikene skal dokumenteres så godt at de gir et konsistent grunnlag for ekstern kvalitetssikring, og at de kan vurderes i forhold til kriteriene på en likeverdig måte. 0-alternativet dokumenteres i sin helhet i konseptfaserapporten og vises ikke her i skisseprosjektrapporten. I juli 2015 ble prosjektet gitt et revidert mandat. Bakgrunnen for mandatet var at prosjektet var blitt gitt en økonomisk ramme på 8 mrd. kr, noe som førte til at programmet og prosjektet måtte reduseres. I tillegg ønsket byggherre å se på muligheten for gjenbruk av prosjektet slik det er utformet på Kalnes i Østfold, tegnet av Eliassen og Lambertz-Nilssen Arkitekter (ELN), Arkitema og Aart, plassert på Brakerøya. Oppstart for arbeidene i henhold til revidert mandat var august Det reviderte mandatet førte til at det både skulle utredes et redusert alternativ basert på CURAs løsninger fra våren 2015 (skisseprosjekt 1) og et alternativ basert på løsningslikhet med NØS (skisseprosjekt 2), med ev. korreksjoner eller kommentarer for endrede lover, forskrifter, standarder og nye, førende prosedyrer eller retningslinjer innen spesialisthelsetjenesten. Alternativ 1 illustreres i sin helhet i skisseprosjektrapporten, mens alternativ 2 skal vises ved at alderspsykiatrien er mulig å fjerne uten at dette gir store konsekvenser for helheten i prosjektet. Prosjekteringsforutsetninger og prosess I tillegg til offentlige, standardiserte dokumenter slik som Tidligfaseveileder, rapport 2 fra delprosjektet «Bygg og Miljø» etc., er det i hovedsak det reviderte mandatet og BIM-modellen fra NØS som er lagt til grunn for prosjektet. Samtidig nevnes det at overordnet teknisk program(otp), datert , har gitt enkelte føringer for prosjektet. INNLEDNIG 3

4 Både hovedfunksjonsprogram (HFP) og delfunksjonsprogram (DFP) har vært under utvikling i hele perioden, og kan følgelig ikke regnes som et grunnlagsdokument, men mer som en toveis avstemming og vurdering av at både bruttoog nettoarealer er innenfor kostnadsrammen, samtidig som man svarer ut VVHFs visjon med et sykehus som ivaretar de nødvendige funksjoner for dets befolkning. De viktigste forutsetningene har imidlertid kommet frem i samarbeids- og arbeidsmøter mellom CURA, VV HF, HSØ og representanter fra medvirkerne. Disse møtene har vært avholdt tirsdager og fredager i hele perioden, og har vært avgjørende for hurtige og ikke minst riktige avgjørelser og beslutninger. Tomten og regulering Tomten på Brakerøya er i ferd med å bli omregulert til sykehusformål. Den umiddelbare nærhet til en bymessig struktur, landskapelige kvaliteter, utsiktsforhold og nærhet til fjorden, men også nærhet til store infrastrukturelle systemer som veinett, jernbane og annen offentlig trafikk er egenskaper ved tomten. Hele området omkring Brakerøya er i utvikling, derfor må det tas hensyn til både eksisterende forhold og fremtidige utviklingsmuligheter ved utviklingen av Nytt Vestre Viken Sykehus. En ny gate med direkte forbindelse fra Drammen by til den kommende Fjordby skal etableres på Brakerøya. Denne gate inkluderer en trasé til buss eller bybane, og vil i bymessig sammenheng koble sykehuset til Drammen by og den kommende Fjordby. Mot jernbanen ved tomtens nordvestlige grense, er det satt av ca. 15 m bredt areal til eventuell utvidelse av sporområdet mot sykehusanlegget. Videre vil det på sikt bli anlagt en ny og større stasjon umiddelbart nordøst for anlegget som erstatning for de eksisterende Brakerøya og Lier stasjoner. De geotekniske analyser i forbindelse med reguleringsarbeidet for tomten viser utfordringer ift. sikring mot mot stormflo. Det er i skisseprosjektet tatt hensyn til dette ved at terrenget er hevet på byggegrunnen med 2-3 m. På grunn av tomtens tidligere industrianlegg, bør avhending av forurenset masse begrenses. De nærliggende industrier og infrastruktur som containerhavn og motorvei, vil kunne gi lydmessig påvirkning eller støypåvirkning på det nye sykehuset. Containerhavnen på Holmen, umiddelbart syd for Brakerøya, utvides sannsynligvis til ca. det dobbelte areal i fremtiden. Dette reduserer utsiktsmulighetene fra sykehusets tomt og kan bidra til lydmessig påvirkning på sykehuset. Det er i den gjeldende reguleringsplan tatt høyde for å videreføre grøntdraget langs fjorden, som en m bred sone for gående og syklende mellom Drammen by og den kommende Fjordby. Illustrasjon tomtens plassering på Brakerøya Illustrasjon tomtens forutsetninger 4 INNLEDING

5 Illustrasjon konsept hjertet i bygget / sentralrommet. Illustrasjon konsept byggets to deler; somatikk og psykiatri 2 PROSJEKTETS UTFORMING KONSEPT Tomten på Brakerøya er spesiell med tanke på nærheten til fjorden og byen i tillegg til avgrensninger som trafikk og industri gir. Tomten er horisontal og heves til flomsikkert nivå på ca kote Det bygde konseptet for Nytt Østfoldsykehus (NØS), som opprinnelig er plassert på en skrånende tomt kote +60, er søkt tilpasset tomten ved at anlegget er speilvendt om den langsgående hovedkorridoren som binder avsnittene sammen og ved å fjerne rom i U1 som på denne tomten vil ligge under terreng. Sykehuset blir koblingspunktet mellom den eksisterende Drammen by og den fremtidige Fjordby. Det totale areal på ca m2 for sykehusanlegget er organisert i funksjonsområder rundt et fellesområde med hovedinngang. Konseptet er sentralrommet som husets hjerte eller møtested hvor pasienter, besøkende og ansatte ankommer og beveger seg videre i hovedkorridoren. Sentralrommet gir identitet til og oversiktlighet i anlegget og er lett å orientere seg fra. Prosjektets utgangspunkt er å etablere en hensiktsmessig fordeling av de ulike hovedfunksjonene i sykehuset. Sykehuset er delt i to deler; somatikk og psykiatri, som bindes sammen av fellesområdet med sentralrommet og hovedinngangen. Videre er anlegget disponert i fire hovedområder rundt sentralrommet; behandlingsbygg somatikk, sengebygg somatikk, servicebygg og psykiatribygg. Samtidig er det foretatt en avveiing av de bygningsmessige løsningene for de ulike delene av prosjektet. Hvert hovedområde av anlegget skal kunne bygges ut fra sine funksjonelle behov og de medfølgende krav til bygning og tekniske anlegg. Hovedvolumen er plassert slik at behandling somatikk ligger ut mot atkomstplassen og sengefløyene ligger mot fjorden. Det er etterstrebet å skape et kompakt og effektivt anlegg med korte avstander. Områdene bindes sammen av en langsgående hovedkorridor i hver etasje hvor også de vertikale hovedforbindelser hekter seg på. Hovedkorridoren er et overdekket og oppvarmet areal. Langs hovedkorridoren er det utsikt til lukkede atrium på U1. Dette bidrar til variasjon i romopplevelse og letter orienteringen i anlegget. Ytre og indre grønne miljøer skaper imøtekommende, nære omgivelser og viktige orienteringspunkter for pasienter, pårørende og personale. Byggets funksjonsområder er: Behandlingsbygg for somatikk Sengeområder og poliklinikk somatikk Psykiatriske døgnenheter Fellesområde med kontor, administrasjon og pasientfasiliteter Varemottak, service og tekniske funksjoner Illustrasjon konsept byggets hovedmråder PROSJEKTETS UTFORMING 5

6 FLEKSIBILITET, GENERALITET OG ELASTISITET Med fleksibilitet menes bygningens tilpassingsevne til andre funksjoner enn det de er bygget for, uten å endre basisinstallasjoner eller konstruksjon. Den bygningsmessige fleksibiliteten varierer i de enkelte hovedavsnitt. Behandlingsområdet har størst bygningsbredde og teknisk utrustning som gjør det egnet til de fleste sykehusfunksjoner. Det har dermed en høy fleksibilitet. Sengeområdet har en smalere bygningskropp og enklere teknisk anlegg. Det har middels fleksibilitet ved at det er mindre tilpasset endringer og andre funksjoner. Psykiatridelen har mest begrenset fleksibilitet i forhold til mulighet for ombygging til tunge sykehusfunksjoner i forhold til den bygningsbredde og teknisk anlegg som delen prosjekteres med. Med generalitet menes bygningen og strukturens evne til å benyttes til ulike funksjoner uten endring eller ombygging. Det er etterstrebet generelle romstørrelser. Nøktern og spesialtilpasset arealbruk og planløsninger avveies i forhold til en fremtidig annen bruk av arealene. Med elastisitet menes prosjektets utvidelsesmuligheter eller mulighet for tilvekst og endringsevne. Prosjektet har søkt å etablere et utbyggingsmønster med «åpne ender» ved at plassering av hovedfunksjoner ikke sperrer for videre utvikling av sykehuset. ETAPPEVIS UTBYGGING Elastisitet gir mulighet til endringer ved påbygging og utvidelser av bruksareal. Behovet for elastisitet vil endre seg gjennom prosjektets utvikling og faser. Det er i prosjektet planlagt for tilbygg i stedet for påbygg. Tilbygg påvirker sykehus i drift i mindre grad, og gir konseptet større elastisitet. Kostnader ved å bygge ut er erfaringsvis høyere enn ved å bygge i høyden på eksisterende bygg. og struktur som legger til rette for både utvidelser og reduksjoner i alle retninger. Utvidelser er tenkt som tilbygg og bygningene er differensiert i noen hovedgrupper av funksjoner som gjør at det er vel egnet til etappevis utbygging. Anlegget er delt i to deler, somatikk og psykiatri, med sentralrommet i midten. Denne todelingen muliggjør bygging i to uavhengige etapper. Servicebygget må inn i etappe 1 da det inneholder funksjoner som trengs for drift av anlegget. Selv om de to delene er likeverdige kan de bygges uavhengig av hverandre. Konseptet muliggjør at noen deler ikke bygges eller bygges senere enn resten av anlegget. Både somatikk og psykiatri kan utvides mot nord. Somatikk kan utvides mot vest mens psykiatri kan utvides mot sør. KUNST Kunsten skal forholde seg aktivt til sykehusanlegget på en meningsfull måte og med det bli et vesentlig element i anlegget. Kunsten skal tilføre anlegget en visuell og meningsdannende dimensjon, og stimulere det offentlige miljø. Kunstprosjektet skal som helhet fungere som meningsfullt, kvalitetshevende og tidløst. Etappe 1: Servicebygg Etappe 1: Somatikk og fellesbygg Etappe 2: Psykiatri Illustrasjon etappevis utbygging Hovedkonseptet for sykehuset er tenkt som et helhetlig, robust konsept som har en plassering Illustrasjon utvidelsesmuligheter 6 PROSJEKTETS UTFORMING

7 Konsept kjernen i bygget / sentralrommet Hovedkorridor Atkomst Himmelretning Landskap / grønn struktur Utsikt Terreng og natur. Konseptsnitt. Fremkomstmiddel Organisering Støv og støy på tomten Brannkonsept Utvidelse PROSJEKTETS UTFORMING 7

8 8 PROSJEKTETS UTFORMING

9 Illustrasjon atkomst fra byen (sørvest) Illustrasjon trafikkflyt; akomst trafikk og parkering UTOMHUS Atkomst, trafikk og parkering Atkomsten til sykehuset er på nordsiden av bygget. Her er også alle parkeringsplassene for sykkel og bil samt flere kollektivtilbud. Dette gjør at sørsiden av bygget holdes åpen og tilgjengelig som offentlig tilgjengelig fjordpark til glede for både pasienter, ansatte, besøkende og offentligheten for øvrig. Reisende til sykehusanlegget kan benytte både bil, kollektivtilbud, sykkel og gange. Det etableres en ny atkomstgate som inneholder fire felt; to kollektivtraseer og to bilfelt. Langsmed veien legges det opp til gang- og sykkelvei på ca 4 meter. Fremtidig hovedatkomst for biler vil være fra ny avkjøring fra E18 i nordøst, mens den nye atkomsten fra sørvest i hovedsak vil være forbeholdt kollektivreisende, syklister og fotgjengere. Atkomsten fra sørvest oppgraderes med et nytt kryss og avkjøring i Strandveien og en ny og utvidet kulvert under jernbanen som gir tilstrekkelig høyde for kollektivtrafikk og en god atkomst som gir mulighet for etablering av bybane i fremtiden. Varelevering vil også kunne benytte seg av denne atkomsten. Endelig kryssløsning i Strandveien er ikke avklart, men vist med det kalkulerte alternativet. Ettersom arbeidene knyttet til ny avkjøring fra E18 ikke er besluttet, antas det at atkomst fra sørvest vil være mer sentral i en periode før endelig avkjøring og atkomst etableres til sykehustomten fra nordøst. Det vil legges til rette for atkomst også fra eksisterende bro fra nordøst, som spesielt for de ansatte sannsynligvis vil være en viktig atkomst. Atkomst fra nordøst vil være den stormflosikre atkomsten til området. Dette forutsetter at veien som ligger der i dag heves med ca 1 m og oppgraderes med veilys. Dette er tatt med i prosjektet. Togstasjonen på Brakerøya vil sannsynligvis opprettholdes i en ti-års periode etter at sykehuset er i drift. Det forutsettes derfor at det opprettes en ny gang- og sykkelkulvert fra Brakerøya stasjon til sykehuset. Fremtidig er togstasjonen tenkt flyttet et sted mellom Brakerøya og Lier stasjon. Totalt er det antatt et behov for ca 2000 parkeringsplasser for besøkende, pasienter og ansatte, ihht Overordnet teknisk program (OTP). I en overordnet trafikkanalyse utført av PG vil et forventet parkeringsbehov ligge på mellom ca1150 og 1500 parkeringsplasser (det laveste antallet er basert på en fremtidig situasjon med doblet kollektivandel og økt gang- og sykkelandel). Det vil sannsynligvis i en tidlig fase legges opp til en midlertidig flateparkering som på sikt blir erstattet av et p-hus som bekostes av eksterne aktører. Parkeringshuset vil kunne etableres som et sammenhengende bygg mot tog og E18 og dermed fungere som en støyskjerm for det indre atkomstområdet. Det settes av mellom 2-5 % HC-parkering i tråd med forventet krav i ny reguleringsplan. Ved atkomstplassen er det lagt opp til «Kiss & Ride» (av- og påstigning), som gjør at det er lett å sette av personer før man kjører videre eller parkerer et annet sted. For at det skal være attraktivt å bruke bærekraftige fremkomstmidler til sykehuset er området rundt atkomstplassen tenkt som et knutepunkt der det er lett å komme med sykkel, kollektivtransport og til fots. Sykkelparkeringsplasser er plassert i nærheten av inngangene. En tredel av disse under tak. Bussholdeplass er også foreslått ved atkomstplassen. Ny gang- og sykkelkulvert fra Brakerøya stasjon vil komme i relativt kort avstand (250 m) fra hovedinngangen. Akuttmottaket ligger på plan 2 med både atkomst for ambulanse og selvhenvendelse som atskilles med to ramper. Atkomst for selvhenvendelse til akuttmottak skjer via hovedatkomsten mens atkomst for ambulanse skjer via egen rampe direkte fra hovedveien. Det er lagt opp til parkering og stopp for Helseekspressen på atkomstplassen i nærheten av hovedinngang. Helseekspressen kan bruke rampe for ambulanse opp til stopp ved akuttinngangen og kan benytte rampen for selvhenvendelse for å kjøre videre ned til hovedinngangen. Det er avsatt PROSJEKTETS UTFORMING 9

10 fem parkeringsplasser for ambulanse utenfor ambulanseinngangen i plan 2. For notat se Dokument.nr: ALT1-RIT- NOT-001 Landskap Tomtens plassering er unik og gir fantastiske muligheter for etablering av et helende sykehus med gode koplinger til både Drammen by, Fjordbyen og fjordparken. Samtidig gir det også føringer og forutsetninger som prosjektteamet har måttet hensynta. De ytre føringene har blant annet vært knyttet til forventet fremtidig utvikling av området øst for tomten og tilgrensende områder som utvidelse av jernbanen, nye veiføringer med ny atkomst fra E18, ny jernbanestasjon, utvidelse av Holmen og forlengelse av Fjordparken. Tomten ligger ved utløpet av Drammenselva til Drammensfjorden, og har derfor påvirket høydesetting av bygget og landskapet med veiføringer for utrykningskjøretøy. Basert på innspill fra reguleringsarbeidet ved oppstart av prosjektet i november 2014, gjør sikring for flom og stormflo at vei ligger på kote 3 og bygget er lagt på kote 3,5 for å sikre fall fra bygget. Videre har Drammen og Liers «Strategisk plattform med Masterplan, okt 2014» vært førende og har gitt visjoner og mål for området som har vært nyttig å ta med seg inn i utviklingen av planen. I forhold til sistnevnte har både fortsettelsen av den langsgående grøntstrukturen - elveparken og en ny tverrgående grøntstruktur mellom sykehusanlegget og Fjordbyen, vært en viktig premiss for prosjektets utvikling og et positivt innspill i forhold til plassering av psykiatriavdelingen. Videre har Drammen og Lier kommuner tenkt seg en fremtidig kollektivtrase/bybane fra Engene under E18 og jernbanen. Dersom denne fremtidige underjordiske bybanen blir slik tidligere rapport har vist, «Mulighetsstudie for kollektivtrasé på Brakerøya og Lierstranda, »), vil det være mulig å integrere et underjordisk stopp rett i nærheten av hovedinngang til sykehusanlegget. Inntil videre ser vi for oss at kollektivtraseen og en fremtidig bybane vil være mulig å ivareta via ny atkomst i sørvest som da sannsynligvis også vil være en billigere løsning enn å lage en lang kulvert under E18 og jernbanen. Landskapskonseptet spiller videre på og forsterker de kvalitetene som ligger i landskapet og omgivelsene i dag, som nærhet til byen, den offentlige fjordparken med utsikt over fjorden og nærhet til offentlig kommunikasjon. Landskapskonseptet favner om helheten og har hatt fokus på å knytte sykehuset og tomten til omgivelsene på en god måte. Dette gjøres blant annet ved å: Skape gode gangforbindelser langsmed Drammensfjorden, mellom parkeringsarealene og innganger og ifm. atkomstplassen Sammenveve atkomstgaten med nærliggende områder gjennom etablering av en naturlig trafikktrasé nord for sykehusbygget med en tilstøtende bymessig opparbeidelse Sikre lesbarhet og veifinning via åpne siktlinjer og oversiktlig landskapsbearbeiding Etablere gode uterom som er behagelig å være i og pene å se på som igjen har en helende effekt for pasienter og som gir forkortede oppholdsperioder (Ulrich/1991), samt redusert stress og trøtthet for ansatte (Cooper-Marcus and Barnes/1995). Landskapskonseptet handler også om å skille de ulike områdene basert på funksjonen de innehar og kvaliteter de ulike sonene har og kan få. Uterommene har en variasjon i landskapstypologier og dermed opplevelser. Dette for å gjøre helheten lesbar og innbydende. Området er ut fra dette delt i 3 hovedområder: Atkomstsonen bymessig opparbeidelse i møtet med byen og som lesbar atkomst til sykehusanlegget Fjordparken en forlengelse av elveparken i Drammen. Et parkmessig opparbeidet landskapsrom mot fjorden Atrium byggets indre landskap og hagerom Illustrasjon atkomstsone, atrium og fjordpark Foto eksisterende situasjon 10 PROSJEKTETS UTFORMING

11 Illustrasjon atkomstsone Illustrasjon overflater atkomstsone Atkomstsonen «First impressions count!» Dette området binder dagens elveby sammen med den fremtidige fjordbyen retning Lier. Åpen og inviterende atkomst for både harde og myke trafikanter gjør det lett å finne frem. Atkomstgaten med prioritert kollektivtrafikk og gang- og sykkelveier, leder frem til en innbydende atkomstplass med oppholdsarealer og trær. Dette vil bli sykehusets hovedadresse og en levende utendørs møteplass. Atkomstplassens gulv trekkes over atkomstgaten og tar imot besøkende og brukere av sykehuset og leder dem videre til hovedinngangen, som ligger i direkte tilknytning til atkomstplassen. Illustrasjon overflater atkomstsone Illustrasjon skjermet sykkelparkering Illustrasjon 3D hele anlegget inngangssituasjon sett fra veien. PROSJEKTETS UTFORMING 11

12 Illustrasjonsnitt hovedinngang Diagram fremkomstmiddel Illustrasjon 3D hele anlegget sett fra fjorden Illustrasjon 3D hele anlegget med grøntområdet sett fra fjorden med psykiatri i forgrunnen 12 PROSJEKTETS UTFORMING

13 Illustrasjon snitt atkomstgate, bekkeåpning og parkering Illustrasjon 3D ned i atrium Illustrasjon planter i atrium PROSJEKTETS UTFORMING 13

14 Fjordparken Fjordparken har flotte solforhold, nærhet til vannet og vegetasjon som gir variasjon i farger og tekstur gjennom året. Vegetasjon i samspill med terrengforming gir parkrom av ulik størrelse som innbyr til ulik bruk. Landskapsplanen bygger videre på og forsterker dagens Fjordpark med å videreutvikle den i samspill med den nye sykehusbygningen. Bredden mellom sykehuset og vannkanten varierer fra 40 m på det minste opp til 150 m på det meste. Bygget er plassert slik at fjordparken fremstår som attraktiv og tilgjengelig for alle Drammens innbyggere. I tillegg vil fjordparken være en viktig ressurs for sykehusets brukere, både pasienter, ansatte, besøkende og offentligheten for øvrig. Brannatkomst rundt bygget danner en ekstra gangforbindelse rundt bygget og med forbindelser på tvers forbindes denne med eksisterende gangvei langs fjorden slik at det blir et nettverk av veier og stier som gir mulighet for ulike bevegelser gjennom området og langsmed fjorden. I noen områder vil det være behov for ekstra skjerming av uteområdene nærmest sykehuset Blant annet ved psykiatrien vil det skapes et avskjermet område ved hjelp av terrengforming og vegetasjon som danner et naturlig skille mellom den offentlige parken og de mer private/ kravspesifikke sonene tilknyttet sykehuset. I forlengelsen av kantinen og hovedinngangen legges det til rette for uteplass og opphold med sikt utover fjorden. Denne er synlig fra forplassen og utgjør en attraktiv destinasjon både for besøkende, pasienter og ansatte. Her er det mulig å ta en prat ute over en kopp kaffe mens barn er med og leker på lekeplassen ved siden av. Illustrasjon fjordpark, skjermede områder Fjordpark eksisterende situasjon Illustrasjon konseptskisse fjordparken Fjordpark eksisterende situasjon Fjordpark eksisterende situasjon Fjordpark eksisterende situasjon 14 PROSJEKTETS UTFORMING

15 Illustrasjon konseptskisse atrium Illustrasjon lek i atrium Atrium byggets indre landskap De interne atriene er det indre landskapet i bygget. Disse grønne rommene er viktige for både pasienter, ansatte og besøkende. Bruk av vegetasjon i form av trær, busker og stauder er viktig for å oppnå den beste effekten av atriene. Forskning viser at utsyn på grønne hagerom og mulighet for å komme ut i disse er viktig i forhold til helse og reduksjon av stress. Det er derfor svært naturlig at dette vektlegges spesielt i et sykehus der mange av brukerne er på sitt svakeste og mest sårbare (både i pasientgruppen og blant besøkende) og hvor de ansatte har et høyt tempo i hverdagen som fort kan oppleves som stressende. Ettersom atriene i hovedsak er på plan U1 er det viktig at disse kan oppleves fra hovedkorridoren i plan 1. Størrelsen på atriene gir plass til trær. Trekronene gir både skjerming, litt skygge om det er varmt og ikke minst variasjon og tekstur gjennom året som ikke bare kan oppleves på bakkeplan men like bra oppover i etasjene. Trærne er også viktige for å begrense innsynsproblematikk mellom fløyer. designløsninger. Landskap og uterom kan fremme helse og psykisk velvære blant mennesker, med å legge til rette for: Trygghet, bla gjennom romdannende vegetasjonsbruk, gjenkjennelse osv. Økt aktivitet og bevegelse Forfriskende frirom som danner en positiv distraksjon fra bekymringer, angst, smerte og stress Det er tydelige indisier på at pasienter som har utsikt mot grønt blir raskere friske enn de som har utsikt mot bygg. Undersøkelser gjaldt for operasjonspasienter og oppholdet ble redusert med ca 1 døgn (Ulrich). Her spiller landskapsarkitekten en sentral rolle i å ivareta og prosjektere løsninger som svarer på denne kunnskapen. Videre ivaretas dette i samarbeid med arkitekt slik at det blir et samspill mellom bygg og landskap for å skape gode uterom, lesbarhet, utsikt og siktlinjer mellom ute og inne. Illustrasjon utsikt mot atrium Illustrasjon helseperspektiv Det er viktig at atriene vies tilstrekkelig oppmerksomhet og vektlegges spesielt i neste prosjekteringsfase. Atriene vil måtte legge til rette for ulike brukergrupper og det vil være naturlig med en tett dialog og brukermedvirkning med både sykehusets ansatte og representanter for pasientgrupper og ev. pårørende. Uteområdets betydning i et helseperspektiv Generelt er det avgjørende å benytte seg av forskning knyttet til uteområdets betydning sett i et helseperspektiv. Tomtens plassering, byggets utforming og Lier og Drammen kommune sin visjon for området gjør det mulig at sykehuset kan bli et forbildeprosjekt som svarer på moderne forskning knyttet til effekten av landskapskvaliteter, grøntområder og utsikt til det grønne. Illlustrasjon helseperspektiv Illustrasjon utsikt mot atrium Gjennom evidensbasert design, hvor forskningsresultatene brukes aktivt i designprosessen, kan vi møte fremtidens utfordringer med bruk av målrettede PROSJEKTETS UTFORMING 15

16 3 FUNKSJONELL BESKRIVELSE BESKRIVELSE AV FUNKSJONSLØSNINGER Det nye sykehusanlegget består av to hoveddeler, somatikk mot vest og psykiatri mot øst. I møtepunktet mellom de to hoveddelene ligger sentralbygget med hovedinngang plan 1. Sykehuset fremstår som en helhetlig struktur med sammenhengende fasadeliv mot nord og en mer oppløst form med fløyer mot syd, med fem etasjer i somatikkdelen og tre etasjer i psykiatridelen. Varemottak er plassert i eget bygg i to etasjer, Servicebygget, mot vest. Sentralbygget I sentralbygget ligger sentralrommet som er vestibyleområdet og «hjertet» i sykehusanlegget. Herfra fordeles pasienter og besøkende langs hovedkorridoren som binder sammen hele anlegget. Hovedkorridoren gir adgang til vertikal hovedkommunikasjon og innganger til poliklinikker både i somatikk og psykiatri. Det er tilsvarende hovedkorridor på øvrige plan. Sentralbygget har flere fellesfunksjoner både for pasienter, besøkende og personalet: hovedresepsjon, kantine, møterom og auditorium i plan 1 samt forskning og undervisning i plan 2, og kontorer for både administrasjon og klinisk personale i plan 3, 4 og 5. Somatikk Denne delen av sykehuset består av to bygningsdeler med forskjellig karakter, en nordlig del som i hovedsak inneholder tunge behandlingsfunksjoner og en sydlig del som i hovedsak inneholder sengeområder og poliklinikker. Sengebygget har gode utsiktsforhold med mange av sengerommene vendt mot fjordsiden. Behandlingsbygget har i tillegg til inngang via hovedinngang og hovedkorridoren, egne akuttinnganger både for ambulanse/ helikopter og selvhenvendelser på plan 2. Det er egen akuttheis opp til plan 3. Plan 1 inneholder 7 grupper med poliklinikker, prøvetagning og apotekutsalg, og lengst vest et område for poliklinisk bildediagnostikk. For å gi god tilgjengelighet til det store antallet poliklinikker er disse samlet på inngangsplanet på begge sider av gaten. Plan 2 inneholder infeksjonsområde og barneavdeling med både akuttmottak, poliklinikk og sengeområde, i tillegg er det også noen ordinære sengegrupper. På nordsiden ligger akuttmottak med observasjonspost og bildediagnostikk. Plan 3 inneholder på nyfødtintensiv, føde- og barselavdeling og noen ordinære sengegrupper. På nordsiden ligger hovedoperasjon og deler av dagkirurgiavdeling, med pre- og postoperative funksjoner, i tillegg til intensivavdeling. Plan 4 inneholder sengegrupper, et hotellsengeområde og laboratoriefunksjonene, i tillegg til dagkirurgisk enhet. Plan 5 inneholder VVS- og elektrotekniske rom. Plan U1 inneholder garderober, sterilsentral, apotekproduksjon, og en del ikke-medisinsk service. Det er også innpasset overnattingsrom for personalet og kontorarealer. Plan U2 inneholder kulvert og noen tekniske rom. Psykiatri Psykiatri ligger på østsiden av hovedinngangen, og nås via hovedkorridoren. I tillegg er det integrert en egen skjermet akuttinngang på nordsiden. Hovedkorridoren binder sammen tre U-formede bygninger i tre plan. Sammen med hovedkorridoren danner bygningene tre lukkede atrier på plan 1, som gir mulighet for skjermet uteopphold for pasientene. Det er tre plan med pasientfunksjoner. Polikliniske funksjoner er innpasset i tilknytning til døgnenhetene, også behandlingsrom, og er løst delvis like utenfor og dels integrert i døgnenhetene. Barneavdelingen ligger på sydsiden med god kontakt til uteareal. Akutt og sikringsenheter er plassert på nordsiden av hovedgaten. Foto hovedkorridoren som går gjennom hele anlegget 16 FUNKSJONELL BESKRIVELSE

17 Funksjonsdiagram Diagram kapasitet FUNKSJONELL BESKRIVELSE 17

18 Illustrasjon hovedkommunikasjonsprinsipper Diagram kapasitet fortsetter Illustrasjon hovedkorridor og atrium 18 FUNKSJONELL BESKRIVELSE

19 LOGISTIKK OG FLYT Logistikkløsningene er et viktig virkemiddel for å oppnå målsettingen om driftsøkonomisk gevinst og for å oppnå en mer optimal funksjonalitet. Det er lagt overordnede logistikkprinsipper til grunn ved plassering av både funksjons- og transportarealer. De overordnede prinsipper for logistikk og vareflyt er utviklet for å legge til rette for effektive arbeidsprosesser, samt at de skal gi god forsyningssikkerhet og fleksibilitet. Prinsippet omfatter: All dagbehandling og poliklinikk legges til plan 1 med enkel tilkomst via hovedinngang Alle varer mottas i sentral varemottak i servicebygget Planleggingen bygger på just-in-time leveranser og prinsippet for aktiv forsyning. Dette reduserer behovet for desentral lagerplass. Sykehuset bygges ikke med eget sentrallager, men skal benytte foretaksgruppens eksterne forsyningssenter (EFS) Kirurgiske instrumenter og annet sterilt gods håndteres av sterilsentralen Desentral sengevask på avdelingene Desentrale avdelingskjøkken i hvert plan i sengebygget Sentralt prøvemottak for alle laboratorieprøver Horisontal pasienttransport via hovedkorridor Tydelig markerte innganger for pasienthenvendelser, med skille mellom øyeblikkelig hjelp og planlagt virksomhet Heiser for forskjellige typer transport: akuttheis, sengeheiser, interne heiser En avfallssentral til samling av kildesortert avfall. Rørpost Vareleveranser Alle varer leveres inn til sykehuset via det sentrale varemottaket. Det legges opp til hyppige leveranser av mat, tøy og forbruksmateriell. Det etableres tørrlager, kjøle- og fryselager for oppbevaring av matvarer i det sentrale varemottaket. Varer fra EFS ankommer mottaket i vogner pakket til den enkelte avdeling. Avdelingspakkede vogner fra EFS utgjør ca 80 % av all godstransport. Disse transporteres videre til avdelingene med AGV. AGV AGV kjører på U1-plan fra servicebygg og i hovedkorridor. Videre brukes hovedheisene for vertikal forbindelse frem til stasjoner i hver av avdelingene. Pasientflyt For illustrasjoner av pasientflyt, se skjema neste side. Følgende logistikksystemerer valgt for det nye sykehuset: Automatisk gående vogner (AGV) Avfallssug Illustrasjon flytprinsipper kjøkken, tøy og avfall FUNKSJONELL BESKRIVELSE 19

20 Diagram pasientflyt fra sengeposter til bildediagnostikk Diagram pasientflyt fra sengeposter til OBS-post Diagram pasientflyt fra polikliniks prøvetaking til poliklinikker Diagram pasientflyt fra sengeposter til hovedoperasjon Diagram pasientflyt fra poliklinikk til bildediagnostikk Diagram pasientflytfra akuttmottak til sengeposter 20 FUNKSJONELL BESKRIVELSE

21 Diagram pasientflyt til og fra røntgen Diagram pasientflyt veien inn for barn Diagram pasientflyt mellom klinisk virksomhet og kontorplasser FUNKSJONELL BESKRIVELSE 21

22 UNIVERSELL UTFORMING Universell utforming skal sikre at det tas hensyn til pasienter, ansatte og besøkende også med bevegelseshemming, orienteringshemming, nedsatt syn, nedsatt hørsel, forståelseshemming eller hukommelseshemming. Alle skal, uavhengig av funksjonsevne, på lik linje få adgang til å anvende bygningen og tilhørende utearealer uten å være avhengig av assistanse fra andre. Hovedløsningene skal være utformet slik at de kan brukes av flest mulig på en likestilt måte. Universell utforming AS gjennomførte høsten 2015 en kvalitetssikring av underlagsmateriale til Nytt Vestre Viken sykehus skisseprosjekt 2 med tanke på universell utforming. Det er gjennomført kvalitetssikring av avvik i forhold til krav i TEK10. Avvik som er funnet er registrert i rapport. Parkering, av- og påstigning og atkomstveier Det er satt av plass til handikap P-plasser rett ved alle innganger: Hovedinngang, akutt mottagelse, hjelpemiddelsentral, inngang til visningsrom, samt mottagelse i psykiatrien. Dessuten for mulighet av og påstigning, «Kiss and Ride», ved de samme innganger. Videre er det etablert kortest mulig atkomstveier til og fra stoppesteder for offentlig trafikk, med mulighet for merket og sikker kryssing av kjøreveier og sykkelstier. Atkomstveier i bygning Alle atkomstveier frem til innganger og atkomstveier til oppholdsarealer i ytre nærområder som atrier og kantineterrassen, er nivåfri eller etableres med kun svak stigning (maks 1:20). Prosjektet skal følge gjeldende krav om universell utforming med tanke på krav til plassbehov som sideplass ved åpning og lukking av dør i tillegg til snubredder og snulengder i tillegg til krav om åpninger både i korridorer og inn til rom. Det er utviklet syv prinsipper for universell utforming som viser hvilke funksjons- og ytelseskrav som produkter, byggverk og løsninger må tilfredsstille for å være gode i bruk for personer med ulike forutsetninger: Like muligheter for bruk Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. Fleksibel i bruk Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter. Enkel og intuitiv bruk Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. Forståelig informasjon Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter. Toleranse for feil Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, og minimaliserer utilsiktede handlinger. Lav fysisk anstrengelse Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær. Størrelse og plass for tilgang og bruk Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet. Standardløsninger Alle standardløsninger og rom i prosjektet dimensjoneres i henhold til gjeldende forskrifter slik at det er tilpasset tilstrekkelig plass for utstyr, plass til å snu en rullestol i tillegg til seng der det er behov for det. 22 FUNKSJONELL BESKRIVELSE

23 HOVEDATKOMST OG FORDELINGSPRINSIPPER Sykehuset har en sentralt plassert hovedinngang for pasienter, ansatte, besøkende og offentligheten for øvrig. Hovedinngangen til sykehuset ligger på plan 1, mellom sengebygg, psykiatribygg og behandlingsbygg og leder inn til sentralrommet som inneholder hovedresepsjon og andre publikumsrettede funksjoner. Herfra fordeles pasienter og besøkende langs den interne hovedkorridoren til somatiske og psykiatriske avdelinger. I tilknytning til hovedkorridoren ligger trappe- og heisforbindelser til sengeområdene og de ulike behandlingsområdene. I tillegg etableres det akuttmottak med egne innganger, to for somatikk og et for psykisk helsevern. Øyeblikkelig hjelp- henvendelser til barneavdelingen går via akuttmottak somatikk til akuttmottak for barn. Kapellet har egen inngang. All vareforsyning går via sentralt varemottak i servicebygget. Illustrasjon hovedinngang Overordnet mål Det er et overordnet mål å skape et klart og oversiktlig anlegg med god logistikk. Dette oppnås ved kommunikasjonsveier og fordeling av trafikk på de ulike plan. Følgende hovedpunkter har vært vektlagt: En langsgående hovedkorridor gjennom hele anlegget som bidrar til god kommunikasjon mellom de enkelte bygningsavsnitt De vertikale hovedforbindelsene er samlet langs hovedkorridoren Kombinasjonen av vertikal og horisontal kommunikasjon gir korte transportavstander Plan U1 er hovedtransportåre for vareforsyning og automatisk gående vogner (AGV) Interne korridorer i behandlingsbygg og sengebygg skal ikke benyttes til tverrgående pasienttransport Polikliniske pasienter fordeler seg i bygget på plan 1 Sengetransport foregår i hovedsak på plan 2, 3 og 4 i tillegg til i barneavdelingen på plan 1 Illustrasjon ambulanse og akuttinngang med helikopterlandingsplass i forkant FUNKSJONELL BESKRIVELSE 23

24 Flytdiagram patologi og mors Flytdiagram akutt 24 FUNKSJONELL BESKRIVELSE

25 Flytdiagram akuttmottak plan 2 Planutsnitt plan 2 akuttmottak AKUTTMOTTAK OG OBSERVASJONSSENGER Akuttmottaket ligger i plan 2 i behandlingsbygget. Pasientstrømmen inn til akuttmottaket er delt mellom selvhenvendelse og ambulanse- og helikoptertransport, med egne innganger. Akuttheis ligger mellom disse inngangene og gir god vertikal forbindelse til operasjon i plan 3. Fra inngang for selvhenvendelse kommer man rett inn til resepsjon og til venteområde, og korridor til barneavdeling med eget akuttmottak for barn. Akuttmottaket har direkte forbindelse til observasjonspost, skadepoliklinikk og til radiologiske laboratorier for rask diagnostisering. BILDEDIAGNOSTIKK Området for bildediagnostikk inneholder akutt- og poliklinisk hovedrøntgen, nukleærmedisin og brystdiagnostisk senter (BDS). Hovedrøntgen akutt ligger i plan 2 vest for akuttmottaket. Øvrig radiologi ligger i plan 1 sammen med poliklinikkene. Atkomst til hovedrøntgen akutt skjer i hovedsak fra akuttsporet eller fra hovedkorridoren. Hovedrøntgen akutt består nærmest akuttområdet av generell røntgen, ultralyd, angio og CT. Videre innover ligger også MR- og angiostuer pluss ytterligere modaliteter for generell røntgen. Området avgrenses i sør av kontorområde for personalservice og administrasjon. Atkomst til poliklinisk hovedrøntgen og BDS skjer via respektive innganger fra hovedgaten. Området for nukleærmedisin ligger samlet bakerst uten gjennomgang, men med god kontakt til både radiologien og BDS. Den polikliniske hovedrøntgen inneholder rom for generell røntgen og gjennomlysningsrøntgen, ultralyd, CT og MR. Modalitetene for MR ligger skjermede fra gjennomgangstrafikk. Det er en ekstra MR-stue i nord, som i videre arbeid bør vurderes flyttet sammen med de to andre. Brystdiagnostisk senter inneholder undersøkelse og behandlingsrom for mammografi, ultralyd mv. Screeningen er lokalisert som en egen enhet nært sentralrommet ved siden av nevrologisk og reumatologisk poliklinikk. LABORATORIER Laboratoriene inneholder patologi, mikrobiologi, medisinsk biokjemi, blodbank, prøvetaking og tilhørende underavdelinger og fellesfunksjoner. Laboratoriene er i hovedsak plassert nordvendt i plan 4 rundt to atrier. De nås fra hovedkorridoren via tre inngangssoner. Via den østlige inngangen når man blodbanken og farmakologien. Det meste av blodbanken sin virksomhet foregår her oppe, men tappeseksjon ligger som en satellitt nede i plan 1, sør for hovedgaten, nær sentralrommet for å ha nærhet til inngangen og kort vei for blodgivere. Fellesfunksjoner hvor den store analysehallen inngår, nåes via den midterste inngangen og grenser i nord mot medisinsk biokjemi og mikrobiologi. Patologien med sine laboratorier og kontorarbeidsplasser ligger i plan 4 mot nord. Obduksjonssaler, kjøle- og stellerom, kapell mv. er plassert i plan U1 lengst i vest, med atkomst til heis for transport ut fra sykehuset. Prøvetakingen ligger i plan 1 på den nordre siden av hovedkorridoren, tett på sentralrommet. PATOLOGI, MORS OG KAPELL Kapell og mors ligger i plan U1 sammen med obduksjonssal med tilhørende støttefunksjoner. Kapellets atkomstområde ligger med direkte tilgang fra heisvestibylen, adskilt fra øvrige patologifunksjoner. Det er egen inngang for bårebil og pårørende i plan 1. STRÅLETERAPI Det er tilrettelagt for eventuell integrering av avdeling for stråleterapi på nordvestre hjørne. Integrering av stråleterapiavdeling vil kunne skje både i senere prosjektfaser og som senere tilbygg. Dette inkluderer tilrettelegging for sammenkobling med kommunikasjonsakse og tekniske systemer. FUNKSJONELL BESKRIVELSE 25

26 Flytdiagram personal poliklinikk kontor og sengepost Flytdiagram pasient poliklinikk, kontor og sengepost 26 FUNKSJONELL BESKRIVELSE

27 Planutsnitt plan 2 poliklinikker Planutsnitt plan 1 poliklinikker POLIKLINIKKER / DAGBEHANDLING Med unntak av poliklinikk for Øyeavdelingen, barn og skadepoliklinikk, ligger alle poliklinikkene i plan 1, fordelt på behandlingsbygg og sengebygg, og har således god forbindelse til hovedinngangen. I plan 1 i behandlingsbygget ligger også bildediagnostikk og prøvetaking, hvilket gir god forbindelse og kort avstand til poliklinikkene som har pasienter som ofte skal innom disse funksjonene. Poliklinikkenes innbyrdes plassering tar utgangspunkt i pasientmengde og pasientflyt sammen med ønske om størst mulig nærhet for fagområder med innbyrdes avhengighet og nytte. Noen pasientgrupper er innom flere områder under sitt opphold på dagbehandling eller poliklinikk, og personell ambulerer ofte mellom flere områder og har behov for nærhet mellom disse. Poliklinikk for kirurgi, gastrologi, ortopedi, nevrologi, og revmatologi ligger i behandlingsbygget. Kirurgi og gastrologi har felles ekspedisjon og venteområde og ligger ved siden av området for bildediagnostikk som er plassert lengst unna hovedinngangen. I fløyen nærmest hovedinngangen ligger poliklinikkene for revmatologi og nevrologi. Disse har felles ekspedisjon og venteareal. Nærmest hovedinngangen, med sin egen ekspedisjon og venteområde ligger prøvetakingsenheten. I samme bygningskropp som kirurgi/endoskopi ligger ortopedisk poliklinikk som har felles ekspedisjon og venteområder med Fysio-/ ergoterapi samt sosionomer. I plan 2, nærmest sentralbygget, ligger poliklinikk for Øye. Denne har heisforbindelse, og således kort avstand fra hovedinngangen. I plan 1, på sydsiden av hovedgaten ligger poliklinikk for kreft/blod, ØNH, gynekologi/føde, hjerte/lunge samt dialyse og poliklinikk for nyre. Poliklinikk for kreft/blod er plassert lengst unna hovedinngangen og dermed mest skjermet fra pasienttrafikk. Poliklinikk for gynekologi/føde er ligger i plan 1 under føde/barsel avdelingen som ligger i plan 3, med heisforbindelse direkte mellom avdelingene. I hver poliklinikk blir pasientene møtt av åpne resepsjoner, som regel felles for to eller flere poliklinikker. Poliklinikkene er utformet med felles arbeidsområder og en rekke standardiserte undersøkelses- og behandlingsrom for fleksibel bruk og god utnyttelse av arealene. Primærrommene innen hver poliklinikk er i hovedsak plassert langs fasaden. Støttefunksjoner er plassert sentralt i avdelingene. Funksjoner med ekstra behov for skjerming er søkt plassert innerst i de enkelte avdelingene. FUNKSJONELL BESKRIVELSE 27

28 Flytdiagram personal behandling Flytdiagram pasient behandling kontor og sengepost 28 FUNKSJONELL BESKRIVELSE

29 Planutsnitt plan 4 dagkirurgi (DKI) Planutsnitt plan 3 operasjon, dagkirurgi og føde OPERASJON / FØDE Under dette avsnittet omtales følgende enheter; Sentraloperasjon med pre- og postoperative funksjoner Dagkirurgi (DKI), med pre- og postoperative funksjoner, samt SDI-enhet (Samme-Dags- Innleggelse) Intensivavdeling Pacemakerstue Fødeavdeling Nyfødtintensiv (NI) Avdelingene ligger i plan 3 og delvis i plan 4 (del av DKI), i behandlingsbygget og sengebygget (føde/ barsel og NI). Sentraloperasjonen med tilhørende perioperative (pre-, intra- og postoperative) funksjoner, ligger i direkte tilknytning til akuttheisen med kort forbindelse til intensivavdelingen. Avdelingen utgjør 11 stuer, hvorav én robotstue og én hybridstue. Akutt- og sectiostue er plassert nærmest akuttheis og fødeavdeling. Avdelingen har tilgang på to heiser for persontrafikk til og fra grønn garderobe og transport av instrumenter fra sterilsentralen. En separat heis frakter brukt utstyr tilbake til sterilsentralen. Postoperativ enhet ligger vegg i vegg med operasjonsavdelingen. Området vil ivareta både pre- og postoperative funksjoner. Enheten har en sentralt beliggende arbeidsstasjon med god oversikt over de 22 plassene (16 senger og 6 stoler). Pasienter til samme-dags-innleggelse (SDI) møter direkte på operasjonsområdet via hovedkorridoren til operasjonsresepsjonen. Dagkirurgisk enhet med tilhørende perioperative funksjoner er delt i to avdelinger, DK1 og DK2. De er plassert i vestre fløy, fordelt på plan 3 og 4. DK1 ligger vegg i vegg med sentraloperasjon og utgjør 5 stuer, mens DK2 ligger rett over og utgjør 7 stuer, hvorav 2 mindre stuer for tannbehandling. Intensivavdelingen ligger på plan 3 på motsatt side av akuttheisen for sentraloperasjon. Intensiven utgjør til sammen 24 senger, hvorav 8 intermediærsenger fordelt på 4 stk. 2-sengsrom, samt 4 luftsmitteisolater. De 12 intensivsengene er organisert som énsengsrom. Avdelingen er delt i to og utgjør én medisinsk og én kirurgisk enhet, med felles personal- og støttefunksjoner sentralt plassert i avdelingen. Pacemakerstuen ligger i direkte tilknytning til akuttheisen med kort forbindelse til intensivavdelingen. Stuen ligger som en egen enhet med tilhørende støttefunksjoner, i kjernen, delvis i sambruk med intensivavdelingen. Nyfødtintensiv (NI) ligger i sengebygget, med direkte tilknytning til føde/barsel på samme plan som operasjonsavdelingen. Avdelingen utgjør til sammen 24 senger, hvorav 10 intensivrom, 7 familierom, 3 isolater (ett for tvillinger), samt 1 trillingrom. Avdelingen skal drives etter kengurumetoden, som innebærer at barna legges hud-til-hud på foreldres bryst istedenfor å ligge i egen seng. Foreldre og barn tilbringer timer sammen på denne måten. Hensikten med metoden er å fremme fysisk vekst og velvære hos barnet, fremme kroppsvarme, stimulere respirasjon, fremme amming og stimulere mor og barn-tilknytning. Barn har rett til samvær med en forelder eller tilsvarende under hele oppholdet. Det er derfor lagt til rette for at foreldre og barn kan sove på samme rom og intensivpleien kan foregå i en egen sone av rommet med skyve-/ foldevegger mot foreldresengene. Utformingen av rommene bidrar til en bedre overgang mellom intensivpleie og hjemreise. Det er etablert et spise-/ oppholdsrom for pårørende i tilknytning til familierommene, nær utgangen fra avdelingen. Føde-/barselavdelingen er plassert i sengebygget, vegg i vegg med nyfødtintensiven på plan 3. Avdelingen består av tre enheter med integrerte føde- og barselfunksjoner med til sammen 7 fødestuer, hvorav to litt større for sete-/ tvillingfødsler, og 26 barselsenger organisert som énsengsrom, hvorav ett kontaktsmitteisolat. I tillegg etableres 6 observasjonssenger for gravide. Området har en sentralt plassert vakt- og overvåkingsenhet. Her ligger i tillegg andre fellesfunksjoner som spise-/ oppholdsrom og personalfasiliteter. De fleste undersøkelsesrommene ligger samlet og vil fungere som et mottaksområde. FUNKSJONELL BESKRIVELSE 29

30 Ilustrasjon sengefløyene mot fjordparken og fjorden Planutsnitt plan 2 sengeområde Planutsnitt plan 3 sengeområde 30 FUNKSJONELL BESKRIVELSE

31 Planutsnitt sengerom Planutsnitt plan 4 sengeområde SENGEOMRÅDE SOMATIKK Sengeområde Somatikk ligger fordelt i plan 2-4 mot sør, og er formet etter en T-struktur. En sengepost (en T) består av 36 ensengsrom inndelt i fire enheter bestående av 9 ensengsrom. I krysningspunktet for hver T ligger vertikale kommunikasjonsarealer som trapper og heiser, samt støtterom og teknikkarealer. I sørenden av hver T løper en rømningstrapp fra plan 5 ned og ut på terreng i plan 1. Denne fungerer også som interntrapp mellom sengepostene. De fleste sengeområdene og sengepostene er utformet like, men det er også noen spesialområder med egen planløsning; barn- og ungdom og infeksjonsmedisin i plan 2, føde og barsel i plan 3 og hotellsengepost i plan 4. Intensiv og intermediærsenger sammen med OBS-senger for voksne er lokalisert på nordsiden av sykehuset, sammen med operasjon respektive akuttmottak. Der er overnattingsrom for pårørende ved heisene til hotellsengepost i plan 4. Føde og barsel har overnattingsmulighet inne på rommene. En standard sengepost består av 1 undersøkelses - og behandlingsrom på 14 m2, 1 pause/møterom for ansatte på 15 m2, 1 medisinrom på 7 m2, 1 lager for utstyr og forbruksmaterial på i alt ca 23 m2. Disse er plassert sentralt for å minimere gangavstand for de ansatte. I hver sengepost deler to enheter et desinfeksjonsrom på 12 m2 i tillegg til nisjer for oppstilling av tøyvogner. Disse depotarealer kan holdes relativt små grunnet bruken av AGV og hyppig forsyning. AGV-transporten stopper og parkerer vis á vis heisene. Trallene flyttes manuelt inn til ønsket nisje i sengepostene. I hvert plan ligger avdelingskjøkkenet som håndterer maten til sengepostenes bufféserveringer og til de sengeliggende pasienter. Sengepost for barne- og ungdom ligger i plan 2, rett over hovedkorridoren fra akuttmottaket. Denne sengepost består både av sengerom, mottaksenhet og poliklinikk. Her er det 20 sengerom med overnattingsmulighet for pårørende, hvorav 4 kontaktsmitteisolat og 2 luftsmitteisolater. Det er i tillegg undersøkelses- og behandlingsrom, samtalerom, spesiallaboratorier, dagplasser, møte og undervisningsrom, oppholds/lekerom, forskole, buffekjøkken med spiserom med videre. Føde/barsel sengepost ligger i plan 3 med horisontal kontakt i nord til operasjonsavdelingene, i vest med nyfødtintensiv. Føde/barsel sengepost består av 26 sengerom, hvorav ett er kontaktsmitteisolat, og 7 fødestuer og 6 observasjonssenger. Her finnes også et oppholdsrom for pasientene. Infeksjonsmedisin ligger lengst i vest i plan 2. Denne sengposten består av 15 ensengsrom, hvorav 4 luftsmitteisolater og 4 kontaktsmitteisolater. Standardutformingen på et en-sengsrom varierer mellom 14 m2 og 18 m2, hvor flertallet er på 14 eller 17 m2. Samtlige rom har eget dusj/wc. FUNKSJONELL BESKRIVELSE 31

32 32 FUNKSJONELL BESKRIVELSE Flytdiagram apotek sterilsentral og sengehåndtering

33 IKKE-MEDISINSK SERVICE Ikke-medisinsk service er organisert i eget servicebygg og i plan U1 og U2. Servicebygget ligger ved økonomigården lengst vest. Varemottak og avfallshåndtering ligger på plan 1 i servicebygget med lasterampe ut mot inngjerdet økonomigård. Varemottaket er organisert med mottak og utpakkingsområde på plan 1 og vognrangering og intern distribusjon med AGV i plan U1. De to planene er knyttet sammen med egne heiser. FDVU, medisinteknisk avdeling, renholdsavdeling, senge- og tøyhåndtering og IKT-drift ligger i kjeller i tilknytning til hovedgate. Dagslyskrevende arealer er lagt til byggets atrier. KONTORER OG ADMINISTRASJON Kontorarbeidsplassene er fordelt på flere etasjer/plan. Det er grupperom for 2-8 personer og noen enkeltkontorer. Det er te-kjøkken, møterom, stillerom, kopirom og wc fordelt på alle kontorarealene. Administrasjonens kontorer ligger i plan 2 over kantine- og personalkantineområdet. Forskning og undervisning ligger i plan 2 sammen med administrasjonen, mens auditoriet ligger i plan 1 ved kantinen. Ellers ligger det kontorer i plan 3 og 4 i samme området. Det er i tillegg kontorer i plan 5 mot sør. Illustrasjon servicebygget PASIENT- OG PERSONALSERVICE Garderober ligger i kjeller, hovedsakelig plassert under administrasjonsbygg ved hovedinngang, og grønn garderobe ved ren heis fra sterilsentral til operasjonsavdeling. Overnatting for personalet ligger hovedsakelig i kjeller, fordelt ved de ulike heiskjernene. FORSKNING OG UNDERVISNING Forskning og undervisning, både kontorer og spesialrom, er i hovedsak samlet på plan 2 i sentralbygget. I plan 1 ligger auditorium og noen møteromsfasiliteter som også er for bruk til undervisning. Det finnes i tillegg en del kontorer og forskningsrom desentralisert i poliklinikk og andre avdelinger. APOTEK Apotekets tilvirkningsavdeling og sykehusekspedisjon, er plassert i plan U1 nær sentralbygget. Apotekutsalget er plassert i plan 1. Planutsnitt plan U1 servicebygget FUNKSJONELL BESKRIVELSE 33

34 Illustrasjon sykehusanlegget på tomten sett fra fjorden med psykiatridel mot øst Planutsnitt plan 1 psykiatri og sentralbygget med Forskning og undervisning Planutsnitt plan 2 psykiatri og sentralbygget med Forskning og undervisning 34 FUNKSJONELL BESKRIVELSE

35 PSYKIATRI Det er lagt vekt på at anlegget, med sin nærhet til sjøen og det åpne landskapet, skal framstå som trygt og vakkert for pasienter, ansatte, besøkende og offentligheten for øvrig. Psykiatridelen av prosjektet inneholder 167 senger, herav 3 leiligheter for funksjonshemmede og 1 familieleilighet. I tillegg er det poliklinikker både for barn og voksne. Lokaler for ECT-behandling, treningsrom med fysioterapi, kontorarbeidsplasser og møterom er også integrert i psykiatridelen. De psykiatriske døgnenhetene er fordelt på tre U-formede karréer, to på nordsiden og en på sørsiden. Karreene er i 3 etasjer og er sammenbundet med hovedkorridor i alle tre plan, og det er 3 heiser i området. Hver karré har et åpent atrium med tilgang fra plan 1. Akuttmottak/ atkomst er lagt mellom to av karreene slik at denne er skjermet fra resten av anlegget. I alle plan består hver karré av to avdelinger. Disse avdelingene har sambruk av flere støttefunksjoner så som kjøkken, skyllerom, mm. I de to karreene på nordsiden er de voksenpsykiatriske avdelingene akutt, sikkerhet og psykose plassert, i tillegg til rus. På sørsiden ligger barneposter med familieleilighet og leiligheter for funksjonshemmede, i øverste etasje ligger utredningspost for ungdom. Poliklinikker og behandlingsrom er knyttet til avdelingene, det er også fordelt noen kontorområder nær hovedkorridor. Planutsnitt plan 3 psykiatri og sentralbygget med Forskning og undervisning FUNKSJONELL BESKRIVELSE 35

36 ALTERNATIV 2 Alternativ 2 innebærer også utbygging på Brakerøya, men med alderspsykiatri lokalisert på Bærum. I konseptet for NVVS er det lagt vekt på at det i et så stort prosjekt som dette nye sykehusanlegget er vil det forekomme både utvidelser og reduksjoner undervis i planleggingen. Kombinasjonen av en sammenhengende struktur og frittliggende bygninger er gir mulighet til både reduksjoner og utvidelser uten at det går ut over helheten. Sykehusanlegget er hovedsakelig prosjektert som en helhet med alderspsykiatri integrert på en helhetlig måte. Alternativ 2 innebærer også utbygging på Brakerøya, men med alderspsykiatri lokalisert på Bærum. Alderspsykaitrien er i alternativ 1 plassert i plan 3 i karréen mot sør. I alternativ 2 vil denne karréen kun være i to etasjer. Illustrasjon plan 3 uten alderspsykiatri 36 FUNKSJONELL BESKRIVELSE

37 Illustrasjon sengefløyer sett fra fjorden 4 TEKNISK BESKRIVELSE MILJØ OG KLIMAGASSBEREGNINGER Det er utarbeidet en miljøoppfølgingsplan som angir alle energi- og miljømål for sykehusanlegget samt anbefalte tiltak for å oppnå målene. Målene og flere av de foreslåtte tiltakene i miljøoppfølgingsplanen er hentet fra rapporten «Miljø- og klimatiltak innen bygg og eiendomsforvaltning i spesialisthelsetjenesten, Delrapport 2: Bygg og miljø» utarbeidet av flere av de regionale helseforetakene i Noen mål og tiltak er også satt på bakgrunn av kartlagte miljørisikofaktorer i den overordnete risikoanalyse for prosjektet. Miljøoppfølgingsplanen skal være et levende dokument og bør oppdateres og konkretiseres etter hvert som nye krav og løsninger identifiseres. Miljøoppfølgingsplanen omfatter både prosjektering og bygging og retter seg mot både Vestre Viken HF, CURA og fremtidige entreprenører. Det er avgjørende at innholdet i oppfølgingsplanen blir forankret hos alle involverte parter for å sikre at miljømålene blir etterfulgt og at de blir adressert til rett tid i prosjektet. Klimagassberegninger av materialbruk Det er utført forenklede beregninger av klimagassutslippet fra prosjektert materialbruk i skisseprosjekt 2 i henhold til mål og tiltak i miljøoppfølgingsplanen ( ALT2-RIM- RAP-001). De foreløpige beregningene viser at materialene fra byggingen av skisseprosjekt 2 vil gi et klimagassutslipp på tonn CO2 ekvivalenter ( ALT2-RIM-NOT-001). Dette inkluderer utskiftninger av bygningsdeler i løpet av byggets levetid på 60 år. Resultatene er usikre og klimagassutslippet er trolig underestimert pga. forutsetninger i programmet som er benyttet, formen av bygget og grunnforholdene på tomten. I forprosjektet bør det gjøres mer detaljerte klimagassberegninger som tar utgangspunkt i reelle materialmengder fra BIM modellen. Det bør også gjøres vurderinger av hvordan utslippene kan reduseres på en best mulig måte, hvor det tas hensyn til fleksibilitet, funksjon og økonomi. Noen forslag til tiltak for hvordan klimagassutslippene fra materialbruk kan reduseres er beskrevet i notat. For notat se vedlegg Dokument. nr: ALT2- RIM-NOT-001. ENERGI Sykehuset skal tilfredsstille energiklasse A, TEK10, samt passivhuskriteriene i NS Det må i senere prosjekteringsfaser vektlegges at det oppnås lekkasjetall og gjennomsnittlig U-verdi på vinduer og dører for å oppfylle passivhuskravene. I tillegg vil redusert lekkasjetall og U-verdi på dører og vinduer bidra til til å redusere energibruk ved varmegjenvinning, balansere bruk av vindusareal mht. energibruk, dagslys og elektrisitet til belysning. Det planlegges at varme og kjøling kjøpes fra en ekstern leverandør, og at denne produksjonen er utenfor byggets eget grensesnitt ved vurdering av energimerkekarakter. Et eget varmepumpesystem basert på CO2 varmepumper vil etableres for å gjenvinne kontinuerlig kjøling og levere denne til tappevann. Valgt kvalitetsnivå samt denne løsningen medvirker til at bygget vil kunne oppnå energimerkekarakter tilsvarende A etter dagens merkesystem. Bemerk at energimerkekarakterskalaen oppdateres løpende, slik at den til enhver tid er tilpasset gjeldende rammekrav angitt i forskriften. Kravene til passivhus i NS 3701 er strenge og det er viktig med fokus på de sentrale forutsetningene i energiberegningen. I neste fase bør det fokuseres på følgende: Vindusareal inkl. glasstak og overlys Alternative løsninger for snøsmelting på overlys istedenfor å bruke vinduer med høy U-verdi Temperaturgjenvinning i ventilasjonssystem for behandlingsbygget Energibruk til belysning og optimal styring av dette (LENI-tall) Optimalisert bruk av dagslys Spesifikk vifteeffekt i gjennomsnitt i driftstiden For notat se vedlegg Dokument.nr: ALT2- RIEN-NOT-001 TEKNISK BESKRIVELSE 37

38 BRANNTEKNIKK Brannsikkerhetsnivå Brannkonseptets ytelser skal samlet sett gi tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå der personsikkerhet, verdisikkerhet, samfunnsmessige hensyn og sikkerhet for rednings- og slokkeinnsats skal ivaretas. Vestre Viken HF (VVHF) har ikke stilt krav til sikkerhetsnivået utover minimumskravene i den til enhver tid gjeldende Byggteknisk forskrift (TEK). For prosjekteringen gjelder per i dag Byggteknisk forskrift (TEK) utgave TEK gir i stor grad funksjonskrav til ytelser, mens Veiledning om tekniske krav til byggverk (VTEK) gir såkalte preaksepterte ytelser som skal tilfredsstille minimum sikkerhetsnivå i TEKs funksjonskrav. Risikoklasser Risikoklasser (RKL) beskriver virksomheten og de forutsetningene menneskene i byggverket har for å bringe seg selv i sikkerhet ved brann. Det er i TEK stilt ulike krav til brannsikkerhet avhengig av virksomhet (RKL). Sykehusfunksjonene med sengerom og de fleste behandlingssoner plasseres i den strengeste klassen, dvs. RKL 6, men eksempelvis kontorer og enkelte poliklinikker tilsvarende «legekontor» der alle kan evakuere umiddelbart ved brannalarm og der pleie/pasientforholdet er høyt, kan vurderes plassert i lavere risikoklasse (RKL 2). Brannseksjonering Byggverk skal i henhold til TEK deles opp, og NNVS er delt opp, i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap og slik at det er mulig å evakuere sengeliggende pasienter horisontalt til nabobrannseksjon. Brannklasser Brannklasser (BKL) bestemmes ut fra hvilken konsekvens en brann i byggverket kan få. Bygninger hvor konsekvensen av en brann kan bli svært stor, for eksempel i form av trussel for et stort antall mennesker, plasseres i BKL 4. For bygninger i BKL 4 må brannkonseptet dokumenteres utførlig med analyser. Med valgte brannseksjoneringsprinsipp vurderer RIBr at sannsynligheten er liten for at konsekvensen av brann blir særlig stor (BKL 4 iht TEK). RIBr mener derfor preaksepterte løsninger kan legges til grunn for NVVS med det valgte brannseksjoneringsprinsipp, dvs plasseres i BKL 3 - med unntak av Servicebyget som kan plasseres i BKL 1. Fokus i neste faser Erfaringsmessig vil det likevel bli behov for fraviksanalyser i forhold til ytelser i VTEK for å optimalisere løsninger i forhold til krav til bruk samt særskilte forhold i U2 og resepsjonsområdet. Det vil derfor være naturlig at brannteknisk konsept dokumenteres utførlig og at konseptet minimum underbygges med komparativ analyse i henhold til NS 3901 Krav til risikovurderinger av brann i byggverk. Eksempelvis blir det en spesiell utfordring i den videre prosjektering å imøtekomme funksjonelle og trivselsmessige ønsker om åpenhet og innslag av sittegrupper og lignende i rømningskorridorer innenfor krav til brannsikkerhet, eventuelt om krav til rømningskorridorer og tett branncelleinndeling kan reduseres ved at enkelte «sykehusfunksjoner», tilsvarende «legekontorer», kan plasseres i RKL 2. Akseptable løsninger på å sikre utganger til det fri fra trapper som ender i korridorer eller i lukkede gårdsrom (atrium) trenger også særskilt fokus. Rømningsdører må i henhold til TEK generelt ha slagretning i rømningsretning. Dette kravet er vanskelig forenlig med røykskiller i korridor og vanlig praksis i dagens sykehus er at én av flere alternative rømningsveier kan ha motadslående dør. Motadslående dører i rømningsvei er imidlertid et avvik fra TEK, dvs. krever formelt at byggesaksmyndigheter gir dispensasjon. Det skal gjennomføres ROS-analyser for viktige funksjoner der blant annet hovedelementene i brannkonseptet er sentrale tema. Resultater fra ROS-analysene vil kunne danne grunnlag for justering/endring av valgte løsninger. Illustrasjon angrepspunkter brannvesenet. Brannredningsareal. 38 TEKNISK BESKRIVELSE

39 Det er ikke avholdt møte med Drammenregionens brannvesen (DRBV) i skisseprosjekt for dette alt 2. Møte med DRBV for å avklare tilrettelegging for rednings- og slokkepersonell anbefales avholdt tidlig i forprosjekt og påfølgende faser. Før bygning tas i bruk må det foreligge evakueringsplaner som blant annet omfatter oppgavebeskrivelse for personer som har en rolle under evakueringen, i tillegg til generell FDVdokumentasjon. Etablering av rutiner for assistert evakuering er et organisatorisk ansvar som tilligger eier og bruker og må tilpasses behovet til den enkelte. Det må derfor i forprosjekt gjennomføres ROSanalyse i forhold til valg av evakueringsstrategi der pasienter som i praksis kan eller ikke kan, dvs. behov/muligheter for midlertidig å bli på plassen/ rommet, er blant aktuelle tema. Det gjelder også det «klassiske problemet rømningsveier versus sikkerhet», som gjengitt fra OTP. De endelige løsningene må implementeres i beredskapsplaner for sykehuset og dets virksomhet. Kjørevei rundt hele bygningen og oppstillingsplasser for høydeberedskap ved hvert bygningsavsnitt. Redundant forsyning for brannvesenets slokkevann. Stor grad av branncelleinndeling og at korridorer utføres som rømningsvei der det er «sykehusfunksjoner» i behandlingsbygg, i psykiatribygg og i poliklinikkene. Brannseksjoneringsprinsipp tilrettelagt for høy drifts-/verdisikring. Lagring og håndtering av brann- og eksplosjonsfarlig vare i henhold til bestemmelser fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Helikopterlandingsplass utført i henhold til Luftfartstilsynets Bestemmelser for Sivil Luftfart (BSL) For notat se vedlegg Dokument.nr: ALT2- RIBr-NOT-002 Krav til midlertidige tekniske tiltak og krav til organisatoriske rutiner for brannvern i byggefasen må vurderes i senere faser. Illustrasjon brannkonsept. Rømningsveier og seksjonering. Hovedelementer i brannkonseptet: Rømnings-/fluktveier og angrepsveier for rednings og slokkepersonell hovedsakelig i henhold til VTEK Mulighet for evakuering horisontalt til/fra annen brannseksjon. Heldekket med automatiske slokkeanlegg og manuelt slokkeutstyr, med unntak av nettstasjoner. Tørropplegg for brannvesenets slokkevann. Heldekket med brannvarslingsutstyr og nød-/ledesystem. Ventilasjonsanlegget utformes slik at det ikke bidrar vesentlig til økt fare for brann og røykspredning. Røykluker i trappe- og heissjakter, samt åpningsbare vinduer i sengerom for mulighet for utlufting. Sikker strømforsyning i minst 60 minutter til branntekniske installasjoner. TEKNISK BESKRIVELSE 39

40 AKUSTIKK CURA har utarbeidet støyberegninger fra veg, tog og industri i området. I tillegg til beregninger, er det utført overordnede vurderinger av støy fra havnevirksomhet, (basert på beregninger utført av Multiconsult i 2015 og av SWECO i 2012) og fra helikopteraktivitet. Beregningene viser at det vil være behov for vinduer med forbedret lydisolasjonsevne for mesteparten av de planlagte bygningene. Støy fra vegtrafikk er den dominerende støykilden i området og er vist i illustrasjon. Beregnet lydnivå på utendørs oppholdsarealer viser at det vil være vanskelig å oppnå tilfredsstillende lydnivå for mesteparten av planområdet. Unntaket er de helt lukkede atriene, hvor krav til lydnivå på utendørs oppholdsareal vil være tilfredsstilt. Illustrasjon rød og gul sone for planområdet, fra bane De akustiske premisser som skal legges til grunn for prosjektering av nytt Vestre Viken sykehus er angitt i RIA-NOT-001. Byggene skal prosjekteres og utføres i henhold til Plan- og Bygningsloven, Forskrift om Tekniske krav til byggverk (TEK 10). Det spesifiseres krav til luftlydisolasjon, trinnlydnivå, etterklangstid, støy fra tekniske installasjoner, støy fra utendørs lydkilder og retningslinjer for støy i bygge- og anleggsperioden. For notat se vedlegg Dokument.nr: ALT2- RIA-NOT-003 Illustrasjon rød og gul sone for planområdet, fra vegtrafikk. Illustrasjon rød og gul sone for planområdet, fra fragmenteringsverk. Beregningshøyfr 4 m over terreng. I tillegg kommer støybidraget fra Drammen Havn fra sør som ikke er medtatt her. 40 TEKNISK BESKRIVELSE

41 BYGNINGSMESSIG BESKRIVELSE Generelt benyttes det konstruksjoner og materialer som er kjente, robuste, miljøsertifiserte og som har lang levetid. Valg av materialer er også tilpasset den økonomiske rammen for prosjektet og det er søkt å finne materialer og løsninger som er kostnadseffektive. Utvendige bygningsdeler og materialer Yttervegger er i utgangspunktet forutsatt løst som plassbygde konstruksjoner, men kan også ved videre bearbeiding tilpasses elementproduksjon. Det anvendes i hovedsak sementbaserte platematerialer som ytterkledning. I områder med krav til ekstra robusthet vurderes glassfiberarmerte plater. Det vil også være innslag av områder med falsede metallplater eller kassetter. I noen områder, særlig i inngangsone benyttes glassystemer over større partier. Store deler av ytterveggene er støybelastet og oppbyggingen av veggen har derfor måttet tilpasses disse lydkravene. Vindusløsning er tilpasset både lyd-og energikrav, det er forutsatt brukt pulverlakkerte aluminiumsvinduer, for store deler av fasaden er det integrert sol-og stråleskjerming med persienner for å oppfylle energikrav. Tetthet er spesielt ivaretatt ved systemløsning for innsetting i vindsperreskikt. For å sikre mot luftlekkasje er det et gjennomgående innvendig utforingssjikt, innvendig side av yttervegg er normalt kledd med to lag gips, men følger for øvrig krav til rom. På takflater anvendes takpappsystem eller annet membransystem av høy kvalitet. Gesimser og andre oppstikk i takflaten tekkes og beskyttes med beslag. Terrasser med forbindelse inn mot bygningen utføres med dekke av egnete tresorter. Innvendige bygningsdeler og materialer På de innvendige bygningsdeler er det tatt hensyn til miljøkvalitet, drift og vedlikehold, renholdsvennlighet og sklisikkerhet. Det er også søkt å finne kostnadseffektive løsninger. Innerveggene er for det meste lettveggskonstruksjoner, ikke bærende, med stålstendersystem tilpasset forskjellige etasjehøyder og belastninger. Innvendige vegger er kledd med 2 lag gips på begge sider (preaksepterte løsninger). Veggtypene vil variere i forhold til funksjonskravene. I områder med krav til ekstra robushet benyttes forsterkede gipsplater eller andre tilsvarende produkter eller løsninger. I områder med strålingsbelastning benyttes blyskjerming mellom gipslag eller andre tilsvarende systemløsninger. I operasjonssaler og andre områder med spesielt høye hygienekrav benyttes overflateforsterkning og malingssystemer eller systemløsninger med sveiset vinyl. I tillegg er det i noen områder behov for å benytte veggflater for å oppnå tilstrekkelig akustisk demping og det er også tenkt en høyere detaljeringsgrad og finere finish på veggoverflatene i bl.a. sentralrommet. Innvendige dører utføres generelt med pulverlakkerte stålkarmer og med laminat dørblad. Tre benyttes som dørblad i deler av fellesområdene. Glasspartier, vinduer og dører utføres i pulverlakkerte stål- og aluminiumspartier. Gangbro, trapper og heiser utføres med rekkverk utført i stål og glass. Gulv i både våte og tørre rom har i all hovedsak banebelegg av vinyl. Type vinylbelegg er tilpasset funksjonskrav i de enkelte rom i forhold til sklisikkerhet og vannbelastning. I områder med krav til elektrisk ledeevne for gulvoverflate legges spesialbeleggsystem. I noen fellesområder vurderes benyttet tre eller parkettgulv. I sentralrommet legges naturstein. Himlinger utføres i det vesentligste som modulære akustiske regulerende systemhimling i oppheng av standard profilsystem. I områder med høye hygienekrav benyttes hygieneplater. I områder med høye krav til inneklima benyttes gipsplater. I områder med høye sikkerhetskrav benyttes låsbare stålkasetthimlinger, i noen fellesområder benyttes spesialhimlinger av høyere visuell kvalitet. Fast inventar utføres i forhold til funksjon og i rustfritt stål, laminat og tre. Illustrasjon hovedinngang TEKNISK BESKRIVELSE 41

42 BYGGETEKNISK BESKRIVELSE, INKL. GEOTEKNIKK OG MILJØGEOLOGI Bygning generelt Lokalisering av nytt sykehusanlegg på Brakerøya med sin beliggenhet på en tidligere utfylt industritomt ved fjorden og Drammenselvas utløp gir en rekke forutsetninger og premisser. Hovedutfordringene med hensyn til det bygningsmessige er knyttet til de geotekniske grunnforholdene, mulige flomsituasjoner og behandling av forurensninger i grunnen. De bygningsmessige utfordringene kan deles i to grupper, det vil si: Bygg og konstruksjoner opp til terreng Bygg og konstruksjoner over terreng Bygg og konstruksjoner opp til terreng er utviklet som en konsekvens av nærhet til fjorden, prognose for mulige fremtidige flomsituasjoner, geotekniske forhold og plassering i forhold til eksisterende og fremtidig infrastruktur for samferdsel med hensyn til bane og veier. Flom krever generelt terrengheving fra eksisterende terreng til fremtid terreng med ca. 1 m og nødvendigheten av å etablere en tørr byggegrop av en spuntkonstruksjon for sikker bygging av fundamentering og kjellerkonstruksjoner. Alle byggene forutsettes fundamentert med stålkjernepeler eller tilsvarende til fjell med lengder fra 30 til 70 m. Antatt gjennomsnittslengde til fjell tilsvarer 60 m. Alle kjeller- og kulvertkonstruksjoner støpes med vanntett betong opp til overkant dekke plan 1. Det vil si til kote +3,5 m. Plan 1 er lagt på kote +3,5 m for å oppnå fall fra bygget til flomsikker vei på kote +3 m. Bygg og konstruksjoner over terreng etableres fra fastsatt planum. Konstruksjonene vil i prinsippet være identisk med Nytt Østfoldsykehus. Hovedprinsippet for søyle og dekkespenn er et akseraster på 7,2 m. For fasader er det etablert et raster for søyler og bjelker på 3,6 m, som muliggjør innbygging av søyler i klimaveggene. Alle undersider av dekker forutsettes tilnærmet plane med unntak av lavtbyggende underflenser på bjelker. Bygg og konstruksjoner over terreng etableres fra fastsatt planum med følgende brutto etasjehøyder: Plan 01 og 02: 4,35 m (både somatikk og psykiatri) Plan 03: 4,524 m (både somatikk og psykiatri) Plan 04: 4,35 m (kun somatikk, tekniske rom psykiatri ikke medtatt her) Plan 05: 5,3 m (tekniske rom, kun somatikk) Sengebygg fra plan 1 til 5 og psykiatribygg fra plan 1 til 4 utføres av prefabrikkerte betong hulldekkeelementer med en konstruktiv påstøp av betong. Alle tekniske rom på tak etableres som lette ståloppbygg med tak av stålbjelker som spenner fra fasade til fasade med korrugerte stålplater, isolasjon og tekking. Behandlingsbygg og servicebygg utføres som plasstøpte flatdekkekonstruksjoner. Alle tekniske rom på tak etableres som lette ståloppbygg med tak av stålbjelker, korrugerte stålplater, isolasjon og tekking. Utomhus-konstruksjonene inkluderer rampe på plan 2 foran behandlingsbygg, helikopterplattform, 2 stk. pumpestasjoner for håndtering av spillvann til offentlig nett, nødvendige støttemurer, fundamenter for landskapselementer, betongplater på mark for gassanlegg og vaskehall og fundament for pipe ved servicebygg. Illustrasjon sykehusanleggets alle bygg Illustrasjon hovedsnitt gjennom poliklinikk- og behandlingsbygg med rampe og helikopterplattform. 42 TEKNISK BESKRIVELSE

43 Grunnforhold -Typisk profil nord-syd, utdrag av rapport RIG-RAP-002 Illustrasjon utbyggingstomten pr 2013 med inndeling iht historikk Områdestabilitet, byggegrop og fundamentering Grunnforhold og grunnvannsnivå Følgende oppsummerer grunnforhold, byggegrop og fundamentering for skisseprosjekt 2. For mer detaljerte beskrivelser vises til egne notater. Grunnforholdene på tomten er generelt beskrevet i egne geotekniske rapporter. Store deler av området er tidligere oppfylte områder. Terrenget ligger i dag stort sett mellom kote +1 og kote +2. På store deler av området står det i dag industribygg. Dette er nærmere beskrevet under i kapitlet om eksisterende konstruksjoner. Generelt består løsmassene av fyllmasser over en middels fast siltig leire. Mot øst er det stedvis også registrert lag av sand og treflis. I dybden er det i områder moreneavsetninger over berg. Dybder til berg varierer fra ca m i nordøst, til mer enn 80 m i sydvest. Grunnvannsnivået antas å ligge ca. 1 2 m under terreng. Det må antas at fyllmassene er åpne og at grunnvannstanden inne på området vil fluktuere med vannstanden i sjøen. For notat se vedlegg Dokument. nr: ALT2- RIG-001 og ALT2-RIGm-002 Forurensning i grunnen Sykehuset skal bygges på en tomt hvor det er to kjente forurensningslokaliteter, hhv. ABB-tomten og ROM- tomten. Dagens forurensningssituasjon er kort beskrevet nedenfor, basert på en områdeinndeling som vist i figuren med utbyggingstomten pr For mer detaljert informasjon vises til notat. ABB-tomt (A) Detaljerte miljøgeologiske undersøkelser er utført på utendørsområdene mens det er begrenset kunnskap om forurensningssituasjonen under eksisterende bygninger. Det meste av tomten er forurenset. Det ble i gjennomført tiltak mot forurenset grunn på ubebygde områder på eiendommen. Totalt ble det fjernet ca m3 forurenset masse. Det er konkludert med at det ikke er behov for ytterligere tiltak for å hindre spredning, men Miljødirektoratet har ikke tatt stilling til denne konklusjonen pr. oktober ROM-tomt (B) Kreosotimpregnering medførte grunnforurensning på en stor del av eiendommen. Tiltak ble utført fra 2009 til 2012 på de ubebygde deler av tomten (på den gråfargede flaten vist i illustrasjonen, øst for bygningen), hvor det ble fjernet ca m3 forurenset masse. Undersøkelser har vist at også den vestre, ca 100 m brede, bebygde del av eiendommen er forurenset, til dels også sterkt forurenset. Utfylt område (C) Dette er et forholdsvis nytt område som ifølge representant for eier skal være fylt ut med rene masser i en periode på noen år fra Eiendommens historie gir ingen grunn til mistanke om grunnforurensning. For notat se vedlegg Dokument. nr: Alt 2-RIGm-NOT-002. Behov for videre undersøkelser og tiltak mot forurenset grunn Det må gjennomføres nye miljøgeologiske undersøkelser som supplement til tidligere utførte undersøkelser. Det vil være særlig viktig å undersøke grunnen under eksisterende bygninger etter at disse er revet. Det må deretter lages en tiltaksplan for forurenset grunn som beskriver hvordan gravemassene skal håndteres og vurderer behov for ytterligere tiltak basert på en risikovurdering av forurensningssituasjonen. Tiltaksplanen skal godkjennes av Drammen og Lier kommuner. Forurensede overskuddsmasser må leveres til godkjente eksterne mottak. I hvilken grad det vil være geoteknisk og miljømessig mulig å gjenbruke noe av de forurensede gravemassene på tomten må utredes nærmere. For en mer detaljert vurdering av behov for tiltak på de ulike delene av tomten vises til notat. For notat se vedlegg Dokument. nr: ALT2- RIGm-002 og RIG-RAP-002 TEKNISK BESKRIVELSE 43

44 Konstruksjoner i grunnen Før byggearbeidene med sykehusanlegget starter forutsettes eksisterende bygningsmasse å være revet. Det må allikevel påregnes at det vil være gjenstående peler i grunnen og som kan komme i konflikt med fundamenteringen for sykehuset. Områdestabilitet Områdestabilitet er nærmere behandlet i det parallelt pågående reguleringsprosjektet. Det er registrert mindre lommer av kvikkleire på området, men de ligger innelukket og inne på området, og ikke slik at større kvikkleireskred kan utløses. Stabiliteten ut mot sjøen er tilfredsstillende forutsatt at det ikke fylles opp på den ytre delen av området nærmest sjøen. Etablering av byggegrop Det er i skisseprosjektet forutsatt at alle bygningskonstruksjoner etableres i tørr byggegrop. I skisseprosjektet er det lagt til grunn følgende grave-/oppfyllingsnivåer: Plan 1: oppfylling til ca. kote +2,7 (fra dagens terreng på ca. kote +1,5 til +2) Plan U1: gravenivå ca. kote -2,0 Atrium: gravenivå ca. kote -2,7 Plan U2 Teknisk kulvert: gravenivå ca. kote -5,5 Den aktuelle tomten er et tidligere utfylt område ut i sjøen. Nærhet til sjøen og antatt permeable masser gjør at det må ventes at graving under havnivået vil medføre problemer med innstrømmende vann. For å sikre tørr byggegrop for kjelleren må derfor byggegropen sikres med en tettevegg rundt det hele. Det må benyttes robuste løsninger som sikrer at veggene er tette rundt hele byggegropen. I skisseprosjektet forutsettes tette-/sikringsveggen utført som en kontinuerlig rammet spuntvegg med tette hjørner og tettemiddel i låser. Spuntnålene må rammes gjennom åpne fyllmasser og godt inn i tett leire. Arealet som kjelleren og teknisk kulvert omfatter er svært stort, m bredt og ca. 500 m langt for somatikk/poliklinikk og psykiatridel til sammen. For å avgrense eventuelle lekkasjer gjennom spuntveggene, bør det i tillegg til spunt rundt byggegropen også etableres 3 4 tverrvegger. I tillegg til å forenkle ev. lekkasjesøk, kan man, selv om det registreres lekkasjer starte utgraving og bygging i deler av byggegropen samtidig som det utføres tetting i andre. For å minimalisere risikoen for lekkasjer bør det utføres omfattende forgraving gjennom fyllmasselaget før spuntramming. Spuntveggenes hovedformål er å sikre byggegropen mot innstrømming av vann gjennom åpne fyllmasser. Det er ingen nærliggende konstruksjoner som styrer plasseringen av spuntlinjene. For å redusere behovet for avstivning av spunten, foreslås derfor at det avlastes ned til ca. kote 0 i en ca m bred sone på utsiden av spunten. Graving til generelt kjellernivå kan da utføres uten avstivning. Mot teknisk kulvert foreslås at spuntlinjen flyttes ut og at det graves med graveskråning innenfor spunten, se skisser. Det forutsettes etablert et arbeidsdekke på utgravd planum. Topp spunt settes til ca. kote +2 for å hindre at det strømmer vann over spunttoppen i en ev. flomsituasjon, og det er i skisseprosjektet lagt til grunn en spuntlengde på ca m. Illustrasjon spunt og kjeller Illustrasjon prinsipp - generell utgraving for teknisk kulvert U2 Illustrasjon prinsippsnitt - utgraving for teknisk kulvert U2 44 TEKNISK BESKRIVELSE