Boring linje- og fordypningsfag ITC endelig fagplan. ITC - fagplaner for fagskolen i petroleum, boreteknikk
|
|
- Cathrine Sunniva Simensen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ITC - fagplaner for fagskolen i petroleum, boreteknikk Innhold: 3 Felles linjefag Produksjon Reservoargeologi Brønnplanlegging Helse, miljø, sikkerhet og kvalitet (HMS&K) Borerelatert mekanikk Materiallære Brønnvæsker Reguleringssystemer Vedlikeholdsstrategi Trykkontroll LØM-fag, petroleum 1 og Fordypningsfag boring Borekunnskap Boreteknologi Trykkontroll Bore- og kompletteringsvæsker Foringsrør Pneumatikk og hydraulikk Hydraulisk utstyr Fordypning Kommunikasjonsfag Norsk Engelsk Undervisning Vurdering IKT Mål: Delmål 1: Delmål 2: Undervisning: Vurdering: Undervisningsmidler Realfag Matematikk Fysikk Prosjektoppgave Fag og time/poengfordeling (ITC): Rammeplan ITC ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
2 3 Felles linjefag 3.1 Produksjon Faget gir 5 studiepoeng Boring linje- og fordypningsfag ITC endelig fagplan Mål for faget: Studenten skal ha kunnskaper om hydrokarboners egenart samt oppbygging, operasjoner og utstyr i tilknytning til produksjonsbrønner og reservoar. Delmål 1 Hydrokarboner a) gjøre rede for grupper av hydrokarboner, gjøre rede for aggregattilstander og faseoverganger, bestemme Z-faktor, viskositet og densitet og kunne beregne formasjonsvolumfaktor. b) vurdere risiki i forbindelse med håndtering av hydrokarboner, blandingsforhold oksygen/hydrokarbon, bruk av nøytralgass, samt kunne forklare vanlige forurensninger i hydrokarboner. c) utføre enkle beregninger med tilstandsligningen. Delmål 2 Produksjons- og injeksjonsbrønner Studenten skal kunne gjøre rede for: a) valg av rør, brønnhode og ventiltre til produksjons- og injeksjonsbrønner, samt ha kjennskap til pakninger, sikringsventiler, forankingsprofiler, sirkulasjonsventiler og kompenseringsutstyr. b) belastninger som kan oppstå i en produksjonsstreng. c) ulike metoder som benyttes ved klargjøring av vertikale, horisontale og avviksbrønner for produksjon og injeksjon. Delmål 3 Reservoar a) forklare strømningsforløp i reservoar, strømningsregimer, strømningsforløp i overflateutstyr, kunne gjøre beregninger av trykkfall gjennom reservoar og i brønn. b) vurdere årsaker til vansker med produksjon, gjøre rede for drivmekanismer i reservoar og metoder for opprettholdelse av trykk, vurdere preventivt og korrektivt vedlikehold i forbindelse med korrosjon og erosjon, kunne drøfte årsaker til formasjonsskader og hvordan slike kan forhindres. c) gjøre rede for skader ved sandproduksjon og hvordan slik skade kan forhindres, dannelse av voks og belegg og hvordan brønner kan stimuleres. ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
3 Delmål 4 Brønnvedlikehold Studenten skal kunne gjøre rede for: a) de vanligste metodene for dreping av produserende brønner b) oppbygning, funksjon og virkemåte av brønnsikringsutstyret for produksjon- og injeksjonsbrønner. c) hvilke typer jobber som kan utføres med kabelutstyr, kveilerør og trykkrør d) hva slags utstyr som kreves for å gjøre jobber med kabelutstyr, kveilerør og trykkrør samt hvilke svakheter og ulemper bruk av slikt utstyr har. e) metodene for trekking av rør med tilhørende regler for arbeid på trykksatt brønn, samt gjøre rede for generell brønnsikring under produksjon og brønnvedlikehold. ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
4 3.2 Reservoargeologi Faget gir 4 studiepoeng Mål for faget: Studenten skal ha generell kunnskap om reservoargeologi for petroleumsvirksomheten. Delmål 1 Jordens geologiske historie og sammenhengen mellom geologi og petroleumsvirksomhet. Studenten skal kunne gjøre rede for: a) teorien om platetektonikk og jordens geologiske historie. b) definisjonen av mineraler og sammenhengen mellom mineraler og bergarter med hovedvekt på sedimentære bergarter. c) ulike sedimentasjonsbassenger og sedimentasjon i disse bassengene, samt omdanning og egenskaper til sedimentære bergarter. d) hvordan petroleum dannes, migrerer og til slutt fanges opp i ulike varianter av oljefeller. Delmål 2 De viktigste parametrene som inngår i en reservoarbeskrivelse. Studenten skal kunne gjøre rede for: a) begreper som porøsitet, permeabilitet, relativ permeabilitet og væskemetning og kunne gjøre enkle beregninger med dem. b) vann-olje- og gass-olje-kontakter og endring av disse. c) de grunnleggende forskjellene mellom et sandsteinsreservoar og kalksteinsreservoar. d) reservoarets fuktegenskaper og hvordan denne påvirker strømningen. Delmål 3 Metoder og utstyr som benyttes til kartlegging av bergarter og reservoarer. Studenten skal kunne gjøre rede for: a) letemetoder som for eksempel gravimetri, magnetometri og seismikk. b) slamlogging og ulike loggemetoder, samt vurdering av usikkerheten ved metodene og hva som kan gjøres for å forbedre kvaliteten på arbeidet. c) de helsemessige farene ved bruk av radioaktive kilder til brønnlogging. d) hvordan informasjon innhentet fra MWD/LWD brukes i forbindelse med boring. ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
5 Delmål 4 Brønntester samt utstyr og metoder som benyttes i forbindelse med en brønntest. Studenten skal kunne gjøre rede for: a) hensikten med ulike tester og gjeldene sikkerhetsregler, samt prosedyrer som brukes ved målinger og prøvetaking. b) oppbygningen av og virkemåten til teste-, overflate- brønnutstyret. Delmål 5 Norske felt og viktige internasjonale petroleumsregioner Studenten skal kunne gjøre rede for: a) hvor de største petroleumsfeltene på norsk sokkel ligger, hva de produserer, type reservoar, vanndyp, operatør og i hvilken geologiske epoke de ble dannet b) den historiske produksjonsutviklingen og de fremtidige prognosene på norsk sokkel. c) hvor de største petroleumsregionene ligger internasjonalt og hvor stor produksjon hvert oljeland har. d) verdens oljeforbruk og gjenværende resurser ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
6 3.3 Brønnplanlegging Faget gir 4 studiepoeng Evaluering: Tverrfaglig eksamen med Brønnplanlegging og Foringsrør pkt 4.5 ( , sf/sb) Mål for faget Studenten skal ha kunnskaper om design av ulike brønner samt planlegging av boreaktiviteter på grunnlag av informasjon om reservoaret og geologiske forhold. Delmål 1 Planlegging design, hulldimensjon, brønnbaner og spesifikt utstyr ved boring av ulike brønner. Studenten skal kunne gjøre: a) rede for valg av hulldimensjon, valg av foringsrør og settedyp for foringsrør. b) rede for valg av brønnbane og brønnmål ved leteboring og ved boring av produksjonsbrønner på grunnlag av de geologiske forhold. c) rede for valg av brønnbane og brønnmål ved boring av injeksjonsbrønner på grunnlag av informasjon om reservoaret og geologiske forhold. d) et grafisk foringsrørdesign når prognoser for pore-, kollaps- og oppsprekningstrykk er kjent. Delmål 2 Poretrykk og spenningsforhold i bergartene. Studenten skal kunne gjøre rede for: a) normalt poretrykk, unormalt poretrykk, overlagringstrykk og overlagringsspenning, hvordan disse beregnes og hvilke data som benyttes i forskjellige stadier i et felt utvikling b) den generelle spenningssituasjonen i bergarten (in situ-spenninger), fraktureringstrykk, minste hovedspenning, spennings- eller trykkgradienter, effektspenning, samt sammenhengen mellom effektspenning og deformasjon av bergarter. c) forskjellige leak-off tester, hva som finnes ved hjel av dem og gjøre enkle beregninger basert på innsamlede feltdata. Delmål 3 Flergrensbrønner Studenten skal kunne gjøre rede for: a) fordeler og ulemper med flergrensbrønner brønner sett i forhold til vanlige engrensbrønner b) utstyr og metoder som benyttes i forbindelse med boring av flergrensbrønner. c) ulike metoder som benyttes ved klargjøring av flergrensbrønner for produksjon og injeksjon ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
7 Delmål 4 Datainnsamling, behandling og format. I denne delen av faget inngår demonstrasjon av aktuell programvare for utvikling av brønnplan og behandling av brønndata. Studenten skal kunne forklare: a) gangen i innsamling av forskjellige dybderelaterte data til bruk i brønnplanlegging før, under og etter en boreoperasjon. b) hvordan vi importerer data fra forskjellige databaser inn i et dataverktøy for å gjøre ulike beregninger slik som poretrykk, overlagring, øvre og nedre slamgrense, litologi og registrering av borehendelser. c) forskjellige dataformat som benyttes under boring og ved nær sanntidsoperasjoner og ved kommunikasjon mellom forskjellige datasystemer. ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
8 3.4 Helse, miljø, sikkerhet og kvalitet (HMS&K) Faget gir 4 studiepoeng Mål for faget: Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om aktuelle lover, myndighetsforskrifter, HMS-arbeid og kvalitetssikring. Delmål 1: Lover og forskrifter. Studenten skal kunne redegjøre for følgende sentrale lover og forskrifter som gjelder i petroleumsvirksomheten: a) Petroleumsloven b) Arbeidsmiljøloven c) Forurensingsloven d) Rammeforskriftene e) Styringsforskriftene f) Opplysningsforskriftene g) Innretningsforskriftene h) Aktivitetsforskriftene Delmål 2: Sikkerhetskultur (HMS kultur). a) gjøre rede for begrepet sikkerhetsfilosofi. b) gjøre rede for begrepet sikkerhetskultur. c) gjøre rede for holdningsskapende atferd. Delmål 3: Barrierer Studenten skal kunne forklare følgende typer barrierer: a) Tekniske barrierer. b) Administrative barrierer. c) Menneskelige barrierer. d) Organisatoriske barrierer. ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
9 Delmål 4: Risikoreduksjon Studenten skal kunne forklare risikobegrep, samt følgende prinsipper for risikoreduksjon: a) ALARP-prinsippet (as low as reasonable practicable). b) BAT- prinsippet (best available technology). c) Føre var -prinsippet. d) Substitusjonsprinsippet. Delmål 5: Menneske, teknikk og organisasjon (MTO) a) vise tverrfaglig forståelse for HMS-arbeidet. b) forklare sammenhengen mellom HMS, forebyggende tiltak, avviksbehandling og korrektive tiltak. Delmål 6: Kvalitet a) forklare hensikten med kvalitetssikring. b) forklare hensikten med avviksregistrering. c) forklare hensikten med avviksbehandling. d) forklare oppbygningen for internkontrollsystemer. e) forklare hensikten med dokumentasjonsplikten i internkontrollsystemet. ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
10 3.5 Borerelatert mekanikk Faget gir 5 studiepoeng. Mål for faget: Studenten skal kunne utføre beregninger på rør og brønner og forstå de operasjonelle konsekvensene av beregningene. Delmål 1 Rørmekanikk Studentene skal kunne: a) utføre kraft-, trykk- og spenningsberegninger og se disse beregningene i sammenheng med relevante operasjoner innen fagfeltet petroleum. b) utføre beregninger knyttet til elastisitet, flytgrense og vite bransjen sikkerhetsfaktorer for aktuelle belastninger. c) beregne ekvivalent ytre og indre trykk på rør med tanke på sprenging og kollaps. d) beregne arealmomenter på rør og rektangler. e) utføre beregninger knyttet til oppdrift se disse beregningene i sammenheng med relevante operasjoner innen fagfeltet petroleum. f) utføre beregninger knyttet til dreiemoment på rør, bøyemoment og sammensatte momenter og se disse beregningene i sammenheng med relevante operasjoner innen fagfeltet petroleum. g) beregne og gjøre rede for belastninger og dimensjonere rør ut fra gitte sikkerhetsfaktorer. Delmål 2 Avviksbrønner Studentene skal kunne: a) beregne, dekomponere og gjøre rede for sammensetningen av krefter i forbindelse med avviksbrønner. b) beregne friksjon og friksjonskoeffisienter. c) beregne forlengelse i opphengt drill pipe i en brønn d) utføre beregninger knyttet til temperaturutvidelse av rør som er satt i brønnen. e) forklare hva buckling er, hvor det oppstår og gjøre enkle beregninger knyttet til det. Delmål 3 Belastningsberegninger på utstyr i produksjons- og injeksjonsbrønner Studentene skal kunne: a) beregne krefter som virker på utstyr i produksjons- og injeksjonsbrønner under ulike operasjoner. b) bruke belastningsberegningene slik at arbeidet kan utføres på en sikker og effektiv måte. ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
11 3.6 Materiallære Faget gir 3 studiepoeng. Mål for faget: Studenten skal ha kjennskap til materialegenskaper og kunne vurdere bruksområder av forskjellige materialer som er relevante innen fagfeltet petroleum samt ha kunnskaper om korrosjon og korrosjonsvern. Delmål 1 Materialer og standarder. Studentene skal kunne: a) vurdere bruk av ulike ståltyper og metallegeringer i brønnoperasjoner og prosess. b) vurdere bruken av kompositter og nye materialtyper i brønnoperasjoner og prosess. c) utføre enkle destruktive og ikke-destruktive tester. d) vurdere materialvalg ut fra gjeldende krav til bruksområder. e) gjøre rede for de brukte standarder som NACE, Norsok og API med tanke på valg av materiale til ulike bore- og brønnaktiviteter. Delmål 2 Korrosjon. Studentene skal kunne: a) gjøre rede for de kjemiske prinsippene for korrosjon og de ulike korrosjonsformer. b) vurdere ulike metoder for korrosjonsvern på metall. c) gjøre rede for hvordan H 2 S kan skade borestreng og foringsrør og vite hvordan slik skade kan forebygges. ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
12 3.7 Brønnvæsker Faget gir 5 studiepoeng. Evaluering i faget er gjennom mappearbeidet som gir endelig karakter for dette faget. Mål for faget: Studenten skal ha kunnskap om de forskjellige brønnvæsker som blir brukt i petroleumsvirksomheten. Studenten skal i dette faget utføre laboratorieøvinger. Delmål 1 Borevæsker. a) gjøre rede for borevæskens funksjoner, valg av densitet til borevæsken under ulike driftsforhold, samt utføring av densitetskontroll. b) gjøre rede for ulike formasjoners påvirkning av borevæskens funksjoner og borevæskens rolle i forbindelse med hullproblemer. c) gjøre rede for spesielle forhold knyttet til oljebasert borevæske. a) gjøre rede for testing av borevæsken samt kjemiske reaksjoner relatert til bruk av borevæsker. b) være i stand til å veie opp og tynne ut boreslam og kunne beregne volumøkninger knyttet til dette. Delmål 2 Servicevæsker. Studenten skal kunne gjøre rede for: a) servicevæskens hovedfunksjon, vurdering av ulike typer servicevæsker ut fra sammensetningen samt ulike typer av korrosjon ved bruk av servicevæsker. b) kontroll av servicevæskens egenskaper. Delmål 3 Sement. Studenten skal kunne gjøre: a) rede for fremstillingsmetoder for sement, sementblandingens primære funksjon, sementsatsens sammensetning og tilsetningsstoffer samt utstyr og metoder for kontroll av sementblandingen. b) rede for funksjon og virkemåte til sementeringsutstyret. c) rede for hovedprinsippene for primærsementering, balansert pluggsementering og trykksementering samt foreta nødvendige beregninger. d) beregninger av tetthet og utbytte for enkle sementblandinger og det nødvendige sementvolumet for en gitt jobb. ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
13 Delmål 4 Slamkjemi. Studenten skal kunne gjøre rede for: a) emulsjon og bruken av ulike emulgatorer for å oppnå dette b) oppbyggingen og strukturen til ulike leirer og hvordan disse reagerer når de kommer i kontakt med vann. c) ulike kjemiske tester som gjennomføres på boreslam d) ulike typer av kjemisk forurensing av boreslam ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
14 3.8 Reguleringssystemer Faget gir 2 studiepoeng. Mål for faget: Studentene skal kunne bruke ulike hydrauliske, pneumatiske og elektriske styresystemer som nyttes i brønnoperasjoner og til produksjon, samt kombinasjoner av disse styresystemene. Videre skal studentene ha kunnskaper om ulik måle- og reguleringsteknikk i forbindelse med brønnoperasjoner og produksjon, samt hvordan sikringssystemer er bygget opp og nedstengningsprosedyrer gjennomføres. Delmål 1 Styresystemer a) funksjonsteste og feilsøke på hydrauliske anlegg og vurdere bruken av anlegget. b) funksjonsteste og feilsøke på pneumatiske anlegg og vurdere bruken av anlegget. c) gjøre rede for elektriske anlegg som brukes i styring i utstyr til brønnoperasjon og produksjon. d) gjøre rede for systemer der man kombinerer ulike styresystemer som benyttes til brønnoperasjoner og produksjon. Delmål 2 Måle- og reguleringsteknikk Studenten skal kunne gjøre rede for: a) prinsippet for aktuelle måleinstrumenter som benyttes for kontinuerlig og av/påregulering. b) virkemåten til regulatorer og hvordan regulatoren styrer pådragsorganet. c) prinsippene for PLS-styring. Delmål 3 Sikringssystemer og nedstengningsprosedyrer Studenten skal kunne gjøre rede for: a) hvordan sikringssystemene er oppbygd. b) nedstegningsprosedyrer ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
15 3.9 Vedlikeholdsstrategi Faget gir 3 studiepoeng. Mål for faget: Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om teknisk vedlikehold og organisering av vedlikehold offshore. Han/hun skal forstå offshorebransjens sikkerhetsfilosofi og HMSprinsipper, samt vedlikeholdets innvirkning på driftsikkerhet, driftskvalitet og økonomi. Delmål 1 Vedlikeholdsledelse og vedlikeholdssystemer a) gjøre rede for hensikt og målsetning med planlagt vedlikehold. b) gjøre rede for den prinsipielle oppbygging og bruk av relevante vedlikeholdssystemer. c) gjøre rede for databaserte vedlikeholdssystemer og bruken av disse. d) planlegge, lede og kontrollere vedlikeholdsaktiviteter, foreta vedlikeholdsanalyser og målinger, samt analysere måleresultater. e) tilrettelegge opplæring og kompetanseutvikling for vedlikeholdspersonell. f) gjøre rede for og benytte sentrale definisjoner og termer innenfor landbasert/offshore relatert vedlikehold både på norsk og engelsk. g) vurdere/analysere fremtidig vedlikeholdsbehov og driftsikkerhet. h) beskrive prinsipper for kjøp og salg av vedlikeholdstjenester. i) gjøre rede for økonomistyring/kontroll av vedlikeholdsaktiviteter. Delmål 2 Miljøforhold og myndighetskrav. Studentene skal kunne: a) gjøre rede for hvordan velferd, sikkerhet og de rette miljøforhold kan ivaretas internt og eksternt ved hjelp av vedlikehold. b) definere de viktigste krav til kvalitet, miljø, energi osv. i forbindelse med vedlikehold. c) forklare hvilke relasjoner som finnes mellom HMS, kvalitet og vedlikehold og vise tverrfaglig forståelse mellom disse faktorene i arbeidssituasjonen. d) gjøre rede for Petroleumstilsynets forskrifter og krav mht vedlikeholdsstyring og HMS. ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
16 3.10 Trykkontroll 1 Faget gir 5 studiepoeng. Mål for faget: Studenten skal ha kunnskap om trykkforholdene i en brønn og trykkontrollutstyr som brukes i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner. Deler av læringen skal foregå på simulator. Delmål 1 Trykkforhold i brønnen under ulike faser av bore- og brønnoperasjonen. a) gjøre rede for ulike metoder for å observere og beregne poretrykket under boring. b) gjøre rede for trykkforhold i brønnen ved inn- og utkjøring av utstyr. c) gjøre rede for trykktap i sirkulasjonssystemet. d) gjøre rede for barrierefilosofier ved ulike boreoperasjoner og boremetoder. e) gjøre rede for vurdering av brønnens stabilitet i ulike situasjoner. f) gjøre rede for de vanligste drepemetodene. g) fylle ut IWCF kill sheet for vertikal brønn og gjøre nødvendige beregninger knyttet til dette. h) gjøre rede for innstegnings og avhengingsprosedyrer ved mistanke om uønsket innstrømning i brønnen. i) gjøre rede for hvordan borekakset kan benyttes for å gi informasjon om forholdene i brønnen. Delmål 2 Trykkontrollutstyr i forbindelse med bore- og brønnoperasjonen. Studenten skal kunne gjøre rede for: a) BOP-ventilens oppbygning og funksjon. b) BOP-kontrollenhetens funksjon og virkemåte. c) stigerørets og diverterens funksjon og virkemåte. d) regelverket for trykkontrollutstyret som er brukt på norsk sokkel. Delmål 3 Drepemetoder i produksjons- og injeksjonsbrønner. a) gjøre rede for barrierefilosofier ved ulike operasjoner i en produksjonsbrønn. b) gjøre rede for og gjennomføre prosedyrene ved ulike drepemetoder. c) gjøre rede for valg av riktig drepemetode. ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
17 3.11 LØM-fag, petroleum 1 og 2 - Ledelse og organisasjon, Økonomistyring, & Markedsføringsledelse Antall studiepoeng: 14 Fellesmål Studentene skal kunne identifisere et problem, analysere dets årsaker og virkning og kunne sette mål for ønsket utvikling og velge virkemiddel for å nå målet kunne bruke sine faglige kunnskaper til å utvikle forretningsplaner kunne vurdere og utvikle forretningsideer og ha innsikt i hva som skal til for å etablere egen virksomhet kunne foreslå og eventuelt iverksette handlingsstrategier på bakgrunn av fastlagte mål kunne gjøre rede for sammenhenger mellom økonomi og økologi kunne arbeide med egne holdninger og forstå betydningen av god arbeidsmoral og god forretningsskikk kunne samarbeide med andre og vise evne til god skriftlig og muntlig kommunikasjon vise evne til selvstendig og kritisk tenking og evne til problemformulering og problemløsning kunne vise en atferd som fremmer likeverd og likestilling ha innsikt i bedriftens betydning i samfunnet og dens rolle som ressursforvalter kjenne til arbeidslivets organisasjoner og de verdier og normer arbeidslivets parter vektlegger kjenne til de lover og avtaler som regulerer forholdet mellom partene i arbeidslivet kunne ta ansvar for egen læring kunne delta i veiledning av medarbeidere ha kjennskap til viktige internasjonale forhold som påvirker ressursfordelingen nasjonalt og internasjonalt kunne bruke tilgjengelig informasjonsteknologi ha grunnlag for videre studier i fagområdet Mål 1 Studentene skal ha kjennskap til det strategiske arbeidet i en bedrift og hvordan dette kan uttrykkes i planer for hele virksomheten og være angitt i økonomiske målbare størrelser. De skal kunne se sammenhengen mellom planer og løpende registrering og kunne bruke kunnskaper om økonomistyring ved planlegging, analyse og beregninger Hovedmomenter Studentene skal 1a kunne utarbeide mål og planer på ulike nivåer i en bedrift og kunne ta hensyn til usikkerhet ved beslutninger 1b kunne beregne kapitalbehovet for en mindre eller mellomstor bedrift 1c kunne sette opp enkle budsjetter og kunne se hvordan ulike tiltak vil påvirke lønnsomhet og likviditet 1d kunne føre og avslutte enkle regnskaper 1e kunne gjennomføre fortløpende budsjettkontroll og kunne foreslå tiltak for bedre måloppnåelse 1f kunne bruke budsjettmodeller med hovedbudsjett og underbudsjett, resultatbudsjett og likviditetsbudsjett 1g kunne beregne og forklare hvordan en bedrift, med grunnlag i inntekts- og kostnadsteorier, kan tilpasse sin produksjon og sitt salg under ulike markedsforhold ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
18 1h kunne beregne nøkkeltall, kunne analysere og vurdere bedriftens soliditet, lønnsomhet, finansiering og likviditet 1i kunne bruke tilgjengelig informasjonsteknologi i de ulike fasene av økonomistyring Mål 2 Studentene skal kjenne de grunnleggende forhold av betydning for en bedrifts verdiskapning og lønnsomhet i et konkurransesamfunn og det forvalteransvar som følger med Hovedmomenter Studentene skal 2a kunne anvende grunnleggende metoder for lønnsomhetsberegninger som investeringskalkyler, produktkalkyler, produktutvalg og dekningspunktanalyser, og forstå hvordan miljømessige hensyn kan påvirke modellene og de beslutninger som fattes 2b kunne foreta enkle beregninger for styring av innkjøp og lagerhold 2c kunne vurdere hvordan bedriftens egne miljøkrav, offentlige avgifter og tilskudd påvirker bedriftens markedstilpassing og lønnsomhet 2d kunne gjøre rede for bedriftens betydning i samfunnet og dens rolle som ressursforvalter 2e kunne gjøre rede for konflikter mellom fellesskapsverdier og markedskreftenes verdier 2f kunne følge etiske spilleregler overfor ansatte, kunder, leverandører og samfunnet Mål 3 Studentene skal kunne sette opp driftsregnskapet for ulike bedriftstyper og kunne foreta lønnsomhetsberegninger, kontroll og vurderinger ut fra gjeldende bestemmelser Hovedmomenter Studentene skal 3a kunne gjøre rede for formålet med driftsregnskapet og verdikretsløpet i ulike bedrifter 3b kunne gjøre rede for sammenhengen mellom utgift og kostnad og ulike kostnadsarter og deres forskjellige beregningsgrunnlag 3c kunne sette opp driftsregnskap etter selvkost- og bidragsmetoden og kunne benytte dette for analyser, kontroll og styring 3d kunne anvende ulike kalkulasjonsmetoder (for- og etterkalkyler) 3e kjenne til forskjellen mellom drifts- og finansregnskap 3f kunne forholde seg til sentrale bestemmelser i lover, forskrifter og regnskapsstandard Mål 4 Studentene skal ha kjennskap til hvordan en bedrift etableres og avvikles, de skal ha kjennskap til ulike selskapstyper og kjenne til det aktuelle lovverket Hovedmomenter Studentene skal 4a ha kjennskap til ulike selskapsformer 4b kjenne til de viktigste finansieringskilder, kunne vurdere kostnadene og kunne foreslå hvordan bedriften bør finansiere gitte kapitalanvendelser 4c kjenne bestemmelser som regulerer etablering og avvikling av en bedrift Mål 5 Studentene skal kjenne grunntrekkene i personlighetsutvikling og forstå betydningen av motivasjon. Hovedmomenter Studentene skal 5a kunne gjøre rede for hovedtrekkene i sentrale motivasjonsteorier og kunne sette i verk ulike motivasjonstiltak i ulike situasjoner og rettet mot ulike individer ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
19 5b kunne gi en oversikt over hovedtrekkene i grunnleggende gruppeteori og kunne bruke de sentrale fagtermene på dette området Mål 6 Studentene skal finne løsninger som bedrer kommunikasjonen i organisert samarbeid Hovedmomenter Studentene skal 6a vise at de forstår betydningen av informasjon i organisasjonen 6b kunne vurdere andres og eget arbeid og gi tilbakemeldinger som medarbeiderne kan vokse på 6c kunne gjennomføre en medarbeidersamtale 6d kunne legge til rette for samarbeid og gjennom ulike tiltak forebygge konflikter 6e kunne bistå ved løsning av konflikter 6f kunne planlegge, gjennomføre og sørge for oppfølging av møter 6g kunne presentere ulike emner for et større publikum Mål 7 Studentene skal ha kjennskap til lover, forskrifter og avtaleverk som regulerer området de virker innenfor Hovedmomenter Studentene skal 7a kjenne til hvilke lover som regulerer området 7b kjenne til intensjonen med lovene og innholdet i dem 7c ha en etisk bevissthet som gjør at de følger gjeldende lov- og avtaleverk i sin virksomhet Mål 8 Studentene skal ha kunnskaper om grunnleggende utviklingstrekk og egenskaper ved organisasjoner og kjenne sentrale organisasjonsteoretiske begreper Hovedmomenter Studentene skal 8a kunne gi en kort fremstilling av den historiske og økonomiske utviklingen som har ført til behov for nye organisasjonsmodeller 8b kunne gjøre rede for hovedtrekkene i klassiske og nyere organisasjonsteorier og kunnedefinere sentrale begreper knyttet il organisasjonsteori 8c kunne identifisere og vurdere prinsipper som brukes ved utforminene av en organisasjon 8d kunne bruke organisasjonsteoretisk kunnskap for å finne en hensiktsmessig organisering av egen bedrift, avdeling eller enhet 8e kunne beskrive aktørene i en beslutningsprosess 8f kunne beskrive barrierer og motstand i organisasjonsutvikling Mål 9 Studentene skal kunne identifisere og vurdere ulike faktorer som utgjør en organisasjons rammebetingelser Hovedmomenter Studentene skal 9a kjenne til viktige indre og ytre rammebetingelser for en organisasjon og kunne forklare rammebetingelsenes betydning for etablering, endring og nedlegging av organisasjoner 9b ha oversikt over ulike kvalitetssikringsverktøy 9c kjenne til de viktigste hovedorganisasjonene i arbeidslivet, hovedavtalene, tariffavtale og interne overenskomster ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
20 Mål 10 Studentene skal kunne vurdere hvordan ulike ledelsesformer og styringsprinsipper påvirker en organisasjons effektivitet, arbeidsmiljø og evne til endring. De skal kunne bruke og vurdere prosjekt som organiseringsform Hovedmomenter Studentene skal 10a kunne gjøre rede for forskjellige typer mål og kunne definere og formulere konkrete mål for en organisasjon 10c kunne identifisere og løse målkonflikter 10c kunne beskrive og utføre relevante lederoppgaver 10d kunne gi en enkel beskrivelse av noen kjente ledelsesteorier 10e kunne bruke forskjellige prinsipper for ledelse, gjøre rede for lederroller, ledelsesformer og lederstiler 10 kunne beskrive forskjellige former for styring 10g kunne velge riktig ledelsesform i konkrete situasjoner 10h kunne utvikle en etisk bevissthet som styrer funksjonen som leder 10i kunne sammenlikne organisasjoner med ulik struktur med tanke på konsekvenser for effektivitet, arbeidsmiljø og evne til læring 10j kunne identifisere og formulere problemstillinger 10k kunne bruke ulike prosjekteringsverktøy 10l kunne sette i verk tiltak som fremmer samarbeid 10m kunne utnytte ressursene i gruppa og i omgivelsene 10n kunne sette opp en enkel plan for personalplanlegging (behovsanalyse, rekruttering og ansettelse, personal- og kompetanseutvikling) Mål 11 Studentene skal kunne gjøre rede for sentrale elementer i et arbeidsmiljø Hovedmomenter Studentene skal 11a kjenne organisasjonskulturens betydning for det indre liv i organisasjonen og kunne gi eksempler på ulike organisasjonskulturer 11b kunne identifisere og drøfte sentrale etiske problemstillinger i en organisasjonskultur 11c kjenne sentrale lovbestemmelser som hjemler rett til ulike grader av deltakelse og medinnflytelse 11d kjenne lovens krav til fysiske og psykososiale betingelser og ha bevissthet om konsekvensene av et godt eller dårlig arbeidsmiljø 11e ha kunnskap om hvilke tiltak som kan settes i verk for å påvirke organisasjonskulturen og arbeidsmiljøet i positiv retning Mål 12 Studentene skal kjenne til de overordnede målene som styrer en bedrifts eller organisasjons valg av forretningsidé og bedriftsstrategi Hovedmomenter Studentene skal 12a kjenne til, forstå hensikten med og kunne gi eksempler på forretningsideer 12b kunne beskrive en forretningsidé ved å definere hvilke markeder bedriften eller virksomheten skal rette seg mot, hvilke behov som skal dekkes og hvordan behovene kan dekkes 12c kjenne til ulike overordnete mål for en bedrift som økonomiske mål, ideelle mål, mål for sysselsetting og politiske mål ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
21 Mål 13 Studentene skal ha kunnskaper om markedenes forskjellige karakter og sammensetning Hovedmomenter Studentene skal 13a kjenne til og forstå kjøpsprosessen på forbruker- og bedriftsmarkedet 13 kjenne til og forstå motiver og særtrekk som påvirker kjøpsatferden i forbruker- og bedriftsmarkedet 13c kjenne til og forstå betydningen av segmentering og de krav som stilles til segmenter Mål 14 Studentene skal kunne foreta en situasjonsanalyse av arbeidsbetingelser og informasjonsbehov som kan få betydning for bedriftens beslutninger. De skal kunne foreta enkle markedsundersøkelser Hovedmomenter Studentene skal 14a kjenne til begrepet arbeidsbetingelser og kunne bruke leteskjema for arbeidsbetingelser 14b kunne finne fram til bedriftens sterke og svake sider - og dens muligheter og trusler 14c kunne beskrive og drøfte arbeidsbetingelser og kunne gi en oppsummering og et beslutningsgrunnlag for videre markedsføringsplanlegging 14d kunne beskrive bedriftens informasjonsbehov på bakgrunn av et definert problem 14e kjenne til ulike metoder som kan benyttes ved markedsundersøkelser 14f ha kjennskap til ulike typer prognoser og vanlige prognosemetoder Mål 15 Studentene skal ha kunnskaper om og oversikt over de mest sentrale lover og etiske prinsipper som gjelder for markedsføring Hovedmomenter Studentene skal 15a kjenne til gjeldende lover og forskrifter for markedsføring og sentrale bestemmelser om merking av forbruksvarer, varemerker og patenter 15b kjenne til bestemmelser om produktkontroll, produktansvar, åndsverk, angrefrist og kredittkjøp samt bestemmelser i kjøpslov, avtalelov og lov om håndverkertjeneste 15c kunne gjøre rede for hvordan etikk virker inn på bruken av konkurransemidlene Mål 16 Studentene skal kjenne til og forstå begrepet markedsstrategi og de beslutningsområder markedsstrategien omfatter Hovedmomenter Studentene skal 16a kjenne til produktbegrepet i en utvidet sammenheng, hva et sortiment er, produktets utvikling fra idé til ferdig produkt og produktets livssykluskurve (PLS-kurven) 16b kunne gjøre rede for valg av produktpolitikk, distribusjonspolitikk, pris og påvirkning 16c kunne velge og begrunne samlet markedsstrategi i forhold til marked 16d kunne utarbeide en markedsplan ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
22 Mål 17 Studentene skal kunne utarbeide handlingsplaner med mål, tiltak, ansvar, tidspunkt og budsjett. De skal ha kjennskap til utvikling og bruk av forskjellige former for kontroll innenfor markedsføring Hovedmomenter Studentene skal 17a kunne utarbeide en skjematisk framstilling av en realistisk handlingsplan hvor mål, målgruppe, aktiviteter, tidspunkt, ansvar, kostnader og kontroll framgår 17b ha kunnskap om medier brukt i markedsføring, valg av medier og hvordan disse kan brukes i en kampanje 17c kunne bruke tilgjengelig informasjonsteknologi i planarbeidet 17d ha kjennskap til forskjellige former for resultatvurdering i markedsføringen Mål 18 Studentene skal kjenne til og forstå begrepene tjenestemarkedsføring og internmarkedsføring. De skal kunne vurdere hvordan tjeneste- og internmarkedsføringen kan påvirke kundeservicen og de ansattes egen trivsel på arbeidsplassen Hovedmomenter Studentene skal 18a kunne gjøre rede for begrepet tjenestemarkedsføring og hva som kjennetegner tjenester i forhold til andre produkter 18b kunne drøfte personalets rolle for tjenestebedrifter og kunne foreslå tiltak som øker personalets kunnskaper, motivasjon og serviceinnstilling 18c kunne forklare begrepet internmarkedsføring og hvordan internmarkedsføring kan være viktig for bedriften og de som arbeider der 18d kunne beskrive ulike aktiviteter innen internmarkedsføring og hvordan disse kan gjennomføres på en måte som øker personalets interesse og motivasjon for arbeidet 18e kunne gjøre rede internmarkedsføringens betydning for kvalitetssikringsarbeidet i bedriften Evaluering Mappeoppgaver etter hver modul som teller 30% av sluttkarakteren. Eksamen på 5 timer. Foreslått tidsforbruk: Ledelse - 2 timer Markedsføringsledelse - 1,5 timer Økonomistyring - 1,5 timer ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
23 4 Fordypningsfag boring 4.1 Borekunnskap Faget gir 4 studiepoeng. Mål for faget: Studenten skal ha generell kunnskap om boring og det utstyr som er nødvendig i de forskjellige operasjoner, samt kunne rapportere gjennom nettbaserte løsninger. Studenten skal også ha kunnskap om instrumentering, signaltolkning og kunne forstå utstyrsvalg ut fra dette. Delmål 1 Valg av overflateutsyr til boreoperasjoner Studenten skal kunne gjøre rede for: a) funksjon og virkemåten til alle typer heisespill, ram-rig, alternative løftesystemer, topdrive, alternative rotasjonssystemer, rørhåndteringsutstyr på dekk, alternative typer rørhåndteringsutstyr, rørhåndteringsutstyr i boretårn, alle typer catwalk, systemer for rørkoblingsbehandling, løfteutstyr på boredekk, annet aktuelt utstyr på boredekk. b) alle aktuelle boreparametre og samt utstyr og ytre faktorer som virker inn på disse parametrene. Delmål 2. Borestrengens sammensetning i ulike faser av boreoperasjonen. a) gjøre rede for borestrengens sammensetning ved boring av ulike seksjoner. b) begrunne valg av utstyr i forskjellige situasjoner. c) gjøre rede for hensikten med de forskjellige komponentene i borestrengen. d) gjøre rede for funksjon og virkemåte til utstyr som brukes ved ulike styrbare boresystemer. e) gjøre rede for prinsipp og metoder for boring med styrbare nedihullssystemer. f) gjøre rede for utstyr og metoder som benyttes i forbindelse med kjerneboring. g) gjøre rede for utstyr og metoder som benyttes i forbindelse med fiskeoperasjoner. ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
24 Delmål 3 Bruk og virkemåte av ulike boreinstrumenter og tolkning av signalene disse gir. a) registrere boreparametre ved bruk av ulike instrumenter. b) gjøre rede for funksjon og virkemåte til instrumentene som benyttes i forbindelse med retningsmålinger. c) gjøre rede for, tolke og vurdere signaler fra retningsmålinger. d) drøfte ulike boreproblemer og kunne forklare ulike indikasjoner på fastkjøring av borestrengen. Delmål 4 Rapportering ved hjelp av informasjonsteknologi og nettbaserte løsninger. a) skrive borerapporter og bruke informasjonsteknologi til å distribuere disse. b) hente inn rapporter og maler ved hjelp av IKT-teknologi og bruke datasystemer i rapporteringen. c) bruke nettbaserte løsninger i sitt daglige arbeid. Delmål 5 Valg av borekroner og boresystemer basert på formasjonstyper. a) gjøre rede for funksjon, virkemåte og oppbygning til ulike typer borekroner. b) vurdere tilstanden på de ulike borekronene. c) velge riktig borekrone. d) vurdere og velge riktige dyser ut fra situasjonen. ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
25 4.2 Boreteknologi Faget gir 6 studiepoeng. Mål for faget: Studenten skal ha utfyllende kunnskap om belasningsberegninger, brønnbaneberegninger og kunne lese og forstå boreprogrammer. Studenten skal også planlegge og gjøre rede for alle typer boring og problemer knyttet til store havdyp og HTHP-brønner. Studentene skal i tillegg vise tverrfaglig forståelse gjennom egne prosjektarbeider. Delmål 1 Belastninger på overflateutstyr. a) beregne alle krefter som virker på borelinen ved hjelp av API-standarder og Drilling Data Handbook. b) gjøre rede for belastninger, sikkerhetsfaktorer og toleranser på boreliner og utstyr. c) beregne all belastning og slitasje på borelinen. d) gjøre rede for vedlikehold, slipp og kutt av boreliner. Delmål 2 Krefter og belastninger som borestrengen utsettes for under ulike operasjoner. a) utføre nødvendige beregninger av belastninger på borestreng og utstyr. b) beregne moment og rotasjonshastighet på borekronen ved bruk av styrbar motor. c) dimensjonere en borestreng ut fra gitte kriterier og i henhold til API-standarder og ved hjelp av Drilling Data Handbook. d) bruke API-standarder og Drilling Data Handbook og gjøre rede for belastningstoleranser og sikkerhetsfaktorer. e) utføre beregninger knyttet til oppdrift og se disse beregningene i sammenheng med relevante operasjoner innen fagfeltet petroleum. f) gjøre enkle beregninger over de belastningene borestrengen utsettes for ved bruk av slaghammer og vite i grove trekk hvordan den er satt sammen og virker. ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
26 Delmål 3 Brønnbaner og vinkelavvik a) gjøre rede for ulike metoder for bygging av vertikale og horisontale brønner. b) forstå og tolke boreprogrammer. c) gjøre rede for nødvendige prinsipper og parametere for konstruksjon av en brønnbane. d) utføre nødvendige beregninger i forbindelse med planlegging av og kontroll av brønnbaner. e) beregne alle vinkelavvik, hullvinkler, hullretninger, lengder og dybder som er nødvendig ved planlegging av ulike brønnbaner. f) sette opp ulike brønnbaner ved bruk av koordinater og sette disse inn i et tre-akset koordinatsystem. g) beregne riktig knekkvinkel på slammotor ut fra en gitt brønnbane samt å kunne gjøre nødvendige beregninger for å oppnå målene i boreprogrammet ved bruk av tidsriktig utstyr. h) gjøre rede for ulike prinsipp for vinkelendring under boring. i) gjøre rede for spesielle utfordringer ved horisontalboring. ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
27 4.3 Trykkontroll 2 Faget gir 7 studiepoeng. Mål for faget: Studenten skal ha utfyllende kunnskap om trykkforholdene i en brønn og kunne foreta alle nødvendige beregninger både før, under og etter en situasjon hvor brønnen kommer i ubalanse eller ved andre kritiske brønnsituasjoner. Studenten skal også ha kunnskap om funksjon og virkemåte til det trykkontrollutstyr som til en hver tid er i bruk og kunne bruke dette. Deler av læringen skal foregå på simulator. Delmål 1 Trykkontroll under boring Studentene skal kunne: a) vurdere og drøfte bruk av instrumenter i boreprosessen med tanke på å oppdage unormale forhold på et tidlig stadium. b) gjøre rede for de prosedyrene som brukes ved de ulike drepemetodene. c) velge og bruke de ulike drepemetodene på en sikker og effektiv måte og dermed være i stand til å utføre en kontrollert brønndreping (utføres på simulator). d) vurdere og drøfte forhold rundt boring i områder med grunn gass, samt å kunne foreta nødvendige beregninger i en grunngass-situasjon. e) gjøre rede for funksjon og virkemåte for trykkontrollrelaterte instrumenter og trykkontrollutstyr (utføres på simulator). f) gjøre rede for og vurdere spesielle forhold som angår boring i underbalanse. g) fylle ut et IWCF kill sheet for retningsbrønner og brønner med trinnet borerør og gjøre nødvendige beretninger knyttet til dette. Delmål 2 Trykkontroll på dypt vann og i forbindelse med HP/HT-brønner. Studentene skal kunne: a) drøfte ulike problemer ved bruk av stigerør på ulike havdyp. b) vurdere spesielle tiltak i forbindelse med boring og brønnservice på store dyp. c) vurdere spesielle tiltak ved boring av brønner og brønnserviceaktiviteter i brønner med høyt trykk og høy temperatur (HP/HT-brønner). Delmål 3 Bruk av trykkontrollutstyr og instrumenter ved spesielle bore- og brønnoperasjoner. Studentene skal kunne gjøre rede for: a) utstyr som brukes i forbindelse med brønnservice- og boreoperasjoner i underbalanse med tradisjonelt utstyr. b) bruken av nødvendige instrumenter som benyttes ved arbeid på trykksatte brønner og under spesielle boreoperasjoner. ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
28 Delmål 4 BOP og styringssystemet. a) gjøre rede for virkemåte og operasjon av hele BOP-systemet. b) gjøre rede for virkemåte og operasjon av kontrollsystemet for BOP. c) gjøre rede for samspillet mellom elektriske-, pneumatske- og hydrauliskesignaloverføringer. d) utføre beregninger på akkumulatorer og gjøre rede for bruken av disse innen de forskjellige bruksområdene. e) utføre beregninger over forbruket ved åpning og stegning av BOP ventiler samt den nødvendige akkumulatortrykket for å utføre operasjonen f) gjøre rede for regelverket knyttet til oppbygging og operasjon av trykkontrollutstyret. ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
29 4.4 Bore- og kompletteringsvæsker Faget gir 5 studiepoeng. Mål for faget: Studenten skal ha kunnskap om bore- og kompletteringsvæsker og kunne gjøre rede for miljøproblemer og farer ved bruk av de forskjellige væskene. Studenten skal i dette faget utføre laboratorieøvinger. Delmål 1 Utstyr for slambehandling. a) gjøre rede for sammensetningen av og egenskapene til ulike typer borevæsker. b) gjøre rede for oppbygning av borevæskers sirkulasjonssystem og for virkemåte til utstyret som benyttes. c) vurdere optimal bruk av slambehandlingsutstyr og kunne bruke dette. Delmål 2 Borevæsker. a) gjøre rede for borevæskens betydning for formasjonens stabilitet. b) gjøre rede for borevæskens betydning ved boring gjennom sensitive formasjoner. c) vurdere miljø og helsefarer forbundet med de ulike væskene. d) begrunne et optimalt valg av borevæsker. Delmål 3 Boreslamanalyse a) måle og beregne slammets egenskaper. b) vurdere tiltak for å endre slammets reologiske egenskaper med hensyn til strømning og boring. Delmål 4 Kompletteringsvæsker a) begrunne et optimalt valg av servicevæsker. b) gjøre rede for ulike kjemikalier som benyttes. c) vurdere miljø og helsefarer forbundet med de ulike væskene. ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
30 Delmål 5 Sementering Studenten skal kunne gjøre: a) rede for utstyr som benyttes ved en sementjobb. b) rede for de ulike sementeringsmetodene slik som primærsementering og reparasjonssementering (trykksementering). c) beregninger av optimal fortregningsrate og gjøre rede for trykkforhold i brønnen ved pumping og størkning av sement. d) rede for ulike evalueringsmetoder og problemer som kan oppstå ved dårlig sement. e) beregninger knyttet til balansert plugg, sammensatte sementoppskrifter og bentonittsement. Delmål 6 Slam og miljø Studenten skal ha kunnskaper om: a) de ulike kategoriene kjemikalier grupperes inn i og hva som ligger til grunn for inndelingen. b) den helsefaren arbeiderne utsetter seg for ved å arbeide med slamkjemikalier og de vanligste skadene og ubehagene ved kontakt med slike kjemikalier. c) produktmerking som yrkeshygienisk luftbehov, kjemiske faresymboler og HMS-datablad. d) begreper som indre og ytre miljø og kunnskaper om de vanligste utslippene til luft og sjø som følge av boreaktiviteten e) utstyr og metoder i forbindelse med reinjeksjon av borekaks og annet avfall inn i formasjonen ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
31 4.5 Foringsrør Faget gir 3 studiepoeng. Evaluering: Tverrfaglig eksamen med Brønnplanlegging, pkt 3.3 og Foringsrør. ( sf/sb) Mål for faget: Studenten skal ha kunnskap om foringsrørprogram, beregne belastninger og ha kunnskap om håndtering av foringsrør. Delmål 1 Foringsrørprogram a) gjøre rede for hensikten med brønnhodet og kunne forklare hvordan brønnhodet er bygd opp. b) velge foringsrør, koblingstype og utstyr som brukes på og i foringsrøret og planlegge et foringsrørprogram. c) forklare hensikten med utstyret Delmål 2 Håndtering av foringsrør. a) gjøre rede for gjeldende prosedyrer for klargjøring av og kjøring av foringsrør. b) drøfte bruk av utstyr og metoder som benyttes ved kutting og fjerning av foringsrør. c) vurdere utstyr og metoder som benyttes ved kjøring, trekking og håndtering av foringsrør. Delmål 3 Belastninger på foringsrøret a) beregne kreftene som kan virke på foringsrøret og dimensjonere et foringsrør. b) bruke designfaktor/sikkerhetsfaktor i beregninger og kunne forklare hensikten med dem. c) benytte en foringsrørshåndbok fra en operatør. ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
32 4.6 Pneumatikk og hydraulikk Faget gir 2 studiepoeng. Mål for faget: Studenten skal ha utfyllende kunnskaper om funksjon og virkemåte til de pneumatiske og hydrauliske komponentene og systemene som til en hver tid er i bruk. Han/hun skal også ha utfyllende kunnskap om drift og styring av alle pneumatiske og hydrauliske systemer som er involvert i bore- og brønnoperasjoner. Delmål 1 Pneumatiske systemer a) utføre beregninger med gassloven for å belyse sammenhenger mellom trykk og volum innen de forskjellige bruksområdene. b) gjøre rede for pneumatiske komponenter og deres virkemåte. c) gjøre rede for vedlikehold av pneumatiske komponenter og utføre enkel feilsøking på slike anlegg. d) beregne krefter og kraftoverføring i et pneumatisk system og i denne sammenheng gjøre rede for begrepene arbeid og effekt. Delmål 2 Hydrauliske systemer. Studentene skal kunne: a) beregne krefter og kraftoverføring i et hydraulisk system og i denne sammenheng gjøre rede for begrepene arbeid og effekt. b) gjøre rede for sammenhengen mellom strømningsareal og hastighet. c) utføre beregninger med kontinuitetslikningen. d) gjøre rede for bruken av Bernoullis ligning og utføre beregninger med dem e) beregne trykktapet i sirkulasjonssystemet basert på rørlengde, rørdiameter og hastighet. f) gjøre rede for hva som ligger i begrepene strømningsregime, kritisk hastighet g) beregne nødvendig pumpetrykk og gjøre rede for sammenhengen mellom pumpetrykk og volumstrømning. ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
33 4.7 Hydraulisk utstyr Faget gir 2 studiepoeng. Mål for faget: Studenten skal ha utfyllende kunnskap om funksjon og virkemåte til trykkontrollutstyr og annet hydraulisk utstyr som til en hver tid er i bruk og kunne bruke dette. Han/hun skal videre ha utfyllende kunnskap om drift og styring av alle hydrauliske systemer som er involvert i bore- og brønnoperasjoner. Deler av læringen skal foregå på simulator. Delmål 1 Hydraulisk utstyr som benyttes i boreoperasjonen. a) gjøre rede for styringsfunksjon og virkemåte til hydraulisk opererte heisespill (drawworks) med tilhørende systemer. b) gjøre rede for styringsfunksjon og virkemåte til hydraulisk operert tårnmontert boremaskin (top drive). c) gjøre rede for styringsfunksjon og virkemåte til ulike hydraulisk opererte systemer som rørhåndteringssystem, jernroughneck og rotasjonsbord. d) gjøre rede for hivkompensering og det utstyret som brukes til dette formålet samt utføre alle nødvendige beregninger av trykk og volum i denne sammenheng. Delmål 2 Vedlikehold av trykkontrollutstyr og øvrig hydraulisk utstyr. Studentene skal kunne gjøre rede for: a) vedlikehold av trykkontrollutstyr og annet hydraulisk overflateutstyr. b) vedlikehold av hydraulisk nedihullsutstyr. c) sammenhenger og på dette grunnlag oppnå helhetlig forståelse for forholdet mellom HMS, vedlikeholdsstrategi og det praktiske vedlikeholdsarbeidet (prosjektarbeid). ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
34 4.8 Fordypning 2 moduler, til sammen 7 studiepoeng Fagene skal gjenspeile de områdene der ITC har omfattende kunnskaper, og samtidig være anvendelige innenfor operasjonell bore og brønnteknikk. Delmål 1 Kompenseringssystemet c) funksjon og virkemåten til alle typer borestrengskompensatorer. d) funksjon og virkemåten til alle typer strekk og kompenseringsutstyr på en flyterigg. e) alle aktuelle boreparametre og samt utstyr og ytre faktorer som virker inn på disse parametrene. Delmål 2 Boring med kveilerør, foringsrør, trykkrør og boring i underbalanse. a) drøfte hensikten med å kunne bore i underbalanse. b) Gjøre rede for utstyr og systemer som brukes ved underbalansert boring. c) gjøre rede for muligheter og begrensninger ved boring med kveilerør og trykkrørsutstyr. d) vurdere bruken av ulike typer kveilerør og trykkrør for boring. e) gjøre rede for funksjon og virkemåte til og oppbygningen av boreutstyr som brukes ved boring med kveilerør, foringsrør og trykkrørsenhet. f) gjøre rede for funksjon og virkemåte til og oppbygningen av boreutstyr som brukes ved boring i underbalanse med tradisjonelt boreutstyr. Delmål 3 Boring på store havdyp og problemer ved HT/HP-boring. Studenten skal kunne gjøre rede for: a) begrensninger og utfordringer ved boring på store havdyp og i HT/HP-brønner. b) nødvendige tiltak og nødvendig utstyr ved boring på store havdyp. c) nødvendige tiltak og nødvendig utstyr ved boring av HT/HP-brønner. d) nødvendige tiltak og nødvendig utstyr ved boring uten riser (riserless drilling) ITC_Fagplan_2006 (nokut).doc Sist revidert
Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24. juni 2005
Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24. juni 2005 1 Rammeplan for fagteknikerutdanning... 4 1.1 Innledning... 4 1.2 Mål med fagteknikerutdanningen... 4 1.3 Opptakskrav... 5 1.4 Struktur
DetaljerModul Fag/emne Fagskolepoeng. Modul 2 Petroleum FTP00D Helse, miljø, sikkerhet og kvalitet 4. Modul 7 Petroleum FTP00B Reservoargeologi 3
FORDYPNING: BORING NETTBASERT Modulstruktur Studiet består av moduler som gjennomføres som følger: 1. halvår Modul Fag/emne Fagskolepoeng 52TP00B Modul 2 Petroleum FTP00D Helse, miljø, sikkerhet og kvalitet
DetaljerProgramområde for brønnteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for brønnteknikk - Læreplan i felles programfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. februar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerTeknisk fagskole Boreteknologi
Teknisk fagskole Boreteknologi Utdanningens navn: Petroleumteknisk akademi Utdanningsnivå : Trinn 5.2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Studiet er på 120 fagskolepoeng, med total arbeidsbelastning på
Detaljerwww.ue.no Copyright UE Forlag
Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Utdanningsprogram for studiespesialisering, Næringslivsøkonomi, markedsføring, ledelse og organisasjon og fellesfag, Vg2 Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling
DetaljerUngdomsbedrift i Kunnskapsløftet Utdanningsprogram for studiespesialisering, Samfunnsfag og økonomi Vg2 Markedsføring og fellesfag
Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Utdanningsprogram for studiespesialisering, Samfunnsfag og økonomi Vg2 Markedsføring og fellesfag UB-året Etablering Markedsføring 1 Norsk/Matematikk Introduksjon Idémyldring
DetaljerKjemiprosessfaget Produksjon og vedlikehold
Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Kjemiprosessfaget
DetaljerProgramområde for industriteknologi - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for industriteknologi - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BRT2005 Leting og boring. Sist redigert 26/02/19. Gjelder frå eksamen 2019.
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BRT2005 Leting og boring Sist redigert 26/02/19. Gjelder frå eksamen 2019. Eksamensveiledning
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell produksjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerIt s learning benyttes til: - Planer og informasjon - Lærestoff - Kommunikasjon med nettlærer - Oppgaveløsning og veiledning
Stavanger offshore tekniske skole arrangerer teknisk fagskole petroleumsteknologi som nettbasert studie. Nettbasert studie innebærer at studenten har tilgang til læringsplattformen It s learning. It s
DetaljerLæreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 23. mai 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerUngdomsbedrift i Kunnskapsløftet Teknikk og industriell produksjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag
Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Teknikk og industriell produksjon, Vg1 UB-året Design og håndverk Norsk Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder velge utstyr og arbeidsmetoder
DetaljerOPPLÆRINGSBOK Opplæring i boreoperatørfaget Tilhører:...
OPPLÆRINGSBOK Opplæring i boreoperatørfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift
DetaljerInnhold. Oversikt Over kompetansemålene... 14
Innhold Oversikt Over kompetansemålene... 14 Kapittel 1 entreprenørskap Og entreprenører... 17 1.1 Entreprenørskap... 20 1.1.1 Hva er entreprenørskap?... 20 1.1.2 Ulike former for entreprenørskap... 22
DetaljerVurderingskriterier for BRT2001 Revidert 29.01.2015
Vurderingskriterier for BRT2001 Revidert 29.01.2015 Felles programfag: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne A: Leiting, boring og komplettering Dette målet har et høyt taksonomisk nivå Veiledende
DetaljerLæreplan for videregående opplæring
Læreplan for videregående opplæring Ledelse og økonomisk styring Valgfag Oslo, oktober 1997 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Forord Læreplanverket for videregående opplæring omfatter all
DetaljerProgramområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel
Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole
Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole
Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Reiseliv (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Service og Samferdsel Planlegging Kode: SSA1001 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
DetaljerVurderingskriterier for BRT2001 Leting, boring og komplettering - Programområde Teknikk og industriell produksjon
Vurderingskriterier for BRT2001 Leting, boring og komplettering - Programområde Teknikk og industriell produksjon Felles programfag: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne A: Leiting, boring og komplettering
DetaljerLæreplan i markedsføring og ledelse - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i markedsføring og ledelse - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra
DetaljerLæreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplankode: XX- XXXX Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Formål I en global kunnskapsbasert økonomi
DetaljerProgramområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProgramområde for plast og komposittfaget - læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk
Programområde for plast og komposittfaget - læreplan i felles Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med et felles Vg2 plast for fagene polymerkomposittfaget, termoplastfaget
DetaljerProgramområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerNasjonal plan for. Havbunnsinstallasjoner
Nasjonal plan for Havbunnsinstallasjoner Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning under fagretning petroleum. Fagskoleloven av 2003 flyttet ansvaret for planverk i fagskolen fra myndighetene
DetaljerMESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I BEDRIFTSLEDELSE. Vedtatt av Mesterbrevnemnda i 2014
MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I BEDRIFTSLEDELSE Vedtatt av Mesterbrevnemnda i 2014 Sist oppdatert 30. mai 2017 1 Generell informasjon... 3 Innledning... 3 Inntakskrav... 3 Omfang og organisering... 3 Vurdering...
DetaljerProgramområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerBoring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen
Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen Vi deler erfaring for å bli bedre Det er nedsatt en felles arbeidsgruppe bestående av personell fra operatørselskapene og boreentreprenørene under ledelse
DetaljerLæreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september
DetaljerProgramområde for salg, service og sikkerhet - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for salg, service og sikkerhet - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerPlan for. Teknisk fagskole. Linje for Elektro
Plan for Teknisk fagskole Linje for Elektro Fordypning: Elkraft www.nettfagskolen.no Fordypning Elkraft 1 www.nettfagskolen.no 1 Rammeplan for fagteknikerutdanning... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Mål med
DetaljerIndustriell matproduksjon Råvarer, produksjon og kvalitet
Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Industriell matproduksjon
DetaljerProgramområde for salg, service og sikkerhet - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for salg, service og sikkerhet - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Kjøretøy (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) VG1 Teknikk og industriell produksjon Produksjon Kode: TIP1001 Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerFORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)
FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2014
RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SAM3028, SAM3030 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Språk,
DetaljerAKUTTE UTSLIPP RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET 2015
AKUTTE UTSLIPP RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET 2015 RNNP - et integrert sikkerhetsbegrep Beskyttelse av både mennesker, miljø og økonomiske verdier. Helhetlig tilnærming til ulykkesforebygging
DetaljerANBEFALTE RETNINGSLINJER. for. Kompetansekrav til bore- og brønnpersonell
ANBEFALTE RETNINGSLINJER for Kompetansekrav til bore- og brønnpersonell Nr.: 024 Gjeldende fra dato: 01.01.93 Rev. nr: 02 Rev. gjeldende fra: 01.08.07 Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING...
DetaljerEnergioperatørfaget Elenergiproduksjonsdrift og produksjon
Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Energioperatørfaget
DetaljerIndustrimekanikerfaget Tilvirkning og montering
Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Industrimekanikerfaget
DetaljerProgramområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 12. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i industrimontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i industrimontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2018 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SAM3028, SAM3030 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Språk,
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MARKEDSFØRING OG LEDELSE 1 OG 2 ELEVER 2016
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MARKEDSFØRING OG LEDELSE 1 OG 2 ELEVER 2016 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SAM3005, SAM3007 Programområde: Språk, samfunnsfag og økonomi Valgfrie programfag
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønnene 8 brønner på Varg (PL 038) Talisman Energy Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
DetaljerSkal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.
Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift
DetaljerLæreplan i felles programfag Vg2 programområde for maritime fag
Læreplan i felles program Vg2 programområde for maritime Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel
DetaljerUngdomsbedrift i Kunnskapsløftet Design og håndverk, Vg1. Lise Cathrine Pedersen og Yvonne Bunes
Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Design og håndverk, Vg1 Lise Cathrine Pedersen og Yvonne Bunes Design og håndverk, Vg1 UB-året Design og håndverk Norsk* Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MARKEDSFØRING OG LEDELSE 1 OG 2 ELEVER 2015
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MARKEDSFØRING OG LEDELSE 1 OG 2 ELEVER 2015 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SAM3005, SAM3007 Programområde: Språk, samfunnsfag og økonomi Valgfrie programfag
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2015
RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2015 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SAM3028, SAM3030 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Språk,
DetaljerANBEFALTE RETNINGSLINJER. for. Kompetansekrav til bore- og brønnpersonell
ANBEFALTE RETNINGSLINJER for Kompetansekrav til bore- og brønnpersonell Nr.: 024 Gjeldende fra dato: 01.01.93 Rev. nr: 04 Rev. gjeldende fra: 01.4.2010 Side 2 av 14 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING...
DetaljerBli foretrukket. - ta teknisk fagskole
Bli foretrukket - ta teknisk fagskole Stavanger offshore tekniske skole arrangerer teknisk fagskole petroleumsteknologi som nettbasert studie. Nettbasert studie innebærer at studenten har tilgang til læringsplattformen
DetaljerMiljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005?
Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Unn Orstein 17.02.2005 Situasjonen i dag Boring pågår 2006: Snøhvit gass/kondensat Norsk sokkel har noen av de strengeste
DetaljerPetroleumstilsynet arrangerer internt fagseminar som adresserer Brønndesign og avlastningsboring.
Innhold 1 Introduksjon... 3 2 Hovedinntrykk... 4 3 Regelverk og Norsok krav til avlastningsboring... 5 4 Industripraksis... 7 4.1 Robust brønndesign... 7 4.2 Utvikling av nytt utstyr/rutiner basert på
DetaljerLæreplan i markedsføring og ledelse - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i markedsføring og ledelse - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 23. juni 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013
Detaljer- uke ikke bestemt (tirsdag/onsdag) - uke ikke bestemt (4/5 dager)
Stavanger offshore tekniske skole arrangerer teknisk fagskole som nettbasert modulkurs. Nettbasert modulkurs innebærer at kursdeltakerne har tilgang til internett plattform, kalt It s learning. Internett
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Salg, service og sikkerhet (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Service og Samferdsel Planlegging Kode: SSA1001 Mål for opplæringen er at
DetaljerEksamen. 28. mai BRT2006 Komplettering, produksjon og brønnvedlikehald/ Komplettering, produksjon og brønnvedlikehold
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 28. mai 2018 BRT2006 Komplettering, produksjon og brønnvedlikehald/ Komplettering, produksjon og brønnvedlikehold Programområde: Brønnteknikk Nynorsk/Bokmål Nynorsk
DetaljerGenerell kontrakt gjeldene fra 16.02.2011 Kun til informasjon
Dette er en generell kursavtale til informasjon - og skal ikke signeres. Likelydende nummerert avtale med eventuelle fritak utstedes for hver enkelt elev etter at studenten er tatt inn på skolen. 1. Om
DetaljerBEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING
BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter
DetaljerEmneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen
Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1
DetaljerMESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I BEDRIFTSLEDELSE
MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I BEDRIFTSLEDELSE Vedtatt av Mesterbrevnemnda i 2014 1 Generell informasjon... 3 Innledning... 3 Inntakskrav... 3 Omfang og organisering... 3 Vurdering... 3 Eksamen... 4 Læringsutbytte...
DetaljerStudieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi
Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk
DetaljerLOKAL FAGPLAN NATURFAG
LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon (Kongsvinger) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium
DetaljerRevisjonsrapport y Rapport
Revisjonsrapport y Rapport Rapporttittel Tilsyn med selskapets planer for permanent plugging og forlating (PP&A) av brønner/brønnløp på Kvitebjørn Aktivitetsnummer 001193012 Gradering Offentlig Unntatt
DetaljerLandbruksmekanikerfaget Feilsøking og diagnose
Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Landbruksmekanikerfaget
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MARKEDSFØRING OG LEDELSE 1 OG 2 ELEVER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MARKEDSFØRING OG LEDELSE 1 OG 2 ELEVER 2018 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SAM3005, SAM3007 Programområde: Språk, samfunnsfag og økonomi Valgfrie programfag
DetaljerState of the art Boreteknikk
State of the art Boreteknikk Arne Schram Simonsen, Multiconsult og Geir Veslegard, Hallingdal Bergboring 2014-01-15 1 Metode for boring med støttevæske uten rør i løsmasser og berg med moderat trykkstyrke
DetaljerPetroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA
Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 Ptils rolle Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse, miljø, sikkerhet
DetaljerUngdomsbedrift i Kunnskapsløftet Elektrofag, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag
Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Elektrofag, Vg1 UB-året Elektrofag PTF Opplæring i bedrift, eks Elektriske bygningsinstallasjoner Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerFjell- og bergverkfaget Boring, sprenging og sikring
Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Fjell- og bergverkfaget
DetaljerPlan for 2-årig teknisk fagskole. Datateknikk
Plan for 2-årig teknisk fagskole Datateknikk Fordypningene: Drift og sikkerhet 1 RAMMEPLAN FOR FAGTEKNIKERUTDANNING... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 MÅL MED FAGTEKNIKERUTDANNINGEN... 3 1.3 OPPTAKSKRAV... 4
DetaljerEksamen høst - 2013. Fag: Produksjon og brønnvedlikehold. Fagkode: BRT 2002. Eksamensdato: 19.11.2013. Kunnskapsløftet. Videregående trinn 2
Eksamen høst - 2013 Fag: Produksjon og brønnvedlikehold Fagkode: BRT 2002 Eksamensdato: 19.11.2013 Kunnskapsløftet Videregående trinn 2 Yrkesfaglig programområde Privatister Målform: Bokmål Eksamensinformasjon
DetaljerVURDERINGSKRITERIER INDUSTRIMONTØRFAGET Til vurdering Bestått meget Bestått Ikke bestått Planlegging:
Prøvekandidat: Bedrift: Dato for gjennomføring - oppstart/slutt: Nemdas Leder: Leders telefon nr: VURDERINGSKRITERIER INDUSTRIMONTØRFAGET Til vurdering Bestått meget Bestått Ikke bestått Planlegging: *Framdriftsplan
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ØKONOMISTYRING OG ØKONOMI OG LEDELSE ELEVER 2015
RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ØKONOMISTYRING OG ØKONOMI OG LEDELSE ELEVER 2015 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SAM3034, SAM3036 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Språk, samfunnsfag
DetaljerRullerende opptak: Opptak bekreftes etter at skriftlig søknad er innlevert og vurdert.
Stavanger offshore tekniske skole arrangerer teknisk fagskole petroleumsteknologi som nettbasert studie. Nettbasert studie innebærer at studenten har tilgang til læringsplattformen It s learning. It s
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen BRT2004 Tverrfagleg eksamen / Tverrfaglig eksamen. Programområde: Brønnteknikk.
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 21.11.2018 BRT2004 Tverrfagleg eksamen / Tverrfaglig eksamen Programområde: Brønnteknikk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Informasjon
DetaljerMatindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSBOK FOR INDUSTRIMEKANIKERFAGET
Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSBOK FOR INDUSTRIMEKANIKERFAGET Gjennomføringsskjema for opplæring i bedrift Industrimekanikerfaget Lærlingens navn: Bedriftens navn: Læretid:
DetaljerKjennetegn på måloppnåelse for Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 SAM3028
RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2016 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SAM3028, SAM3030 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Språk,
DetaljerVURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL INDUSTRIMEKANIKERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE
VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL INDUSTRIMEKANIKERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE Hovedområder Ordning Tilvirking og montering Vedlikehold og reparasjon Alle skal
DetaljerGjennomgående plan ARBEIDSLIVSFAGET (ALF) for trinn ved Atlanten ungdomsskole. Side 1
Side 1 Innholdsfortegnelse: s. 2 Kunnskapsløftets kompetansemål etter 10. årstrinn s. 3-4 8. TRINN: KOMPETANSEMÅL, TEMA, TID, KILDER, VURDERING AV LÆRING s. 7-8 9. TRINN: KOMPETANSEMÅL, TEMA, TID, KILDER,
DetaljerVurderingskriterier til kompetansemålene
Kompetansemål Du skal kunne: Planlegge, montere, sette i drift og dokumentere enkle direkte og indirekte. Utføre risiko- og funksjonsvurdering, sluttkontroll og gi en estetisk vurdering av eget arbeid.
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4
DetaljerUngdomsbedrift i Kunnskapsløftet Service og samferdsel, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag
Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Service og samferdsel, Vg1 UB-året Service og samferdsel Norsk* Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne og vurdere andre
DetaljerLUB-beskrivelser: MASKIN
LUB-beskrivelser: MASKIN Innhold Emneoversikt for fordypning maskin:... 2 Emne 1:... 3 Emne 2:... 4 Emne 3:... 5 Emne 4:... 6 Emne 5:... 7 Emne 6:... 8 Emne 7:... 9 Emne 8:... 11 Emne 9:... 12 Emne 10:...
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN AUT Automatiseringssystemer. - om vurdering av eksamensbesvarelser
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN AUT2001 - Automatiseringssystemer Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen
Detaljer024 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for Kompetansekrav til bore- og brønnpersonell. Original versjon
024 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for Kompetansekrav til bore- og brønnpersonell Original versjon Nr: 024 Etablert: 01.01.1993 Revisjon nr: 5 Rev. dato: 10.06.2013 Side: 2 FORORD Denne retningslinjen
DetaljerTillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Draupner S/E - Gassco AS
Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Draupner S/E - Gassco AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6,
DetaljerBedre gjennom kunnskapsdeling" Grunn gass hendelse på jack-up
Bedre gjennom kunnskapsdeling" Grunn gass hendelse på jack-up Vi deler erfaring for å bli bedre Det er nedsatt en felles arbeidsgruppe bestående av personell fra operatørselskapene og boreentreprenørene
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN PIN2002 Reparasjon- og vedlikehold. - om vurdering av eksamensbesvarelser
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN PIN2002 Reparasjon- og vedlikehold Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen
DetaljerLæreplan i heismontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i heismontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 10. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerKJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE LAV MIDDELS HØY LAV MIDDELS HØY
Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Kran- og løfteoperasjonsfaget
DetaljerKapittel 1 Entreprenørskap Kapittel 2 Idéutvikling Kapittel 3 Forretningsplanen
Kapittel 1 Entreprenørskap... 9 1.1 Hva er en bedrift?... 10 1.2 Nyetableringer er viktig... 11 1.3 Grunnlaget for næringsvirksomhet... 14 Naturressurser... 14 Menneskelige ressurser... 15 Kapital... 17
Detaljertil boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS
01.06 Tillatelse etter forurensningsloven til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.
Detaljer