Driftsassistansen i Aust-Agder

Transkript

1 Driftsassistansen i Aust-Agder Bykle Valle Bygland Gjerstad Åmli Vegårshei Evje og Hornnes Iveland Birkenes Froland Arendal Risør Tvedestrand Grimstad Lillesand Årsrapport 214

2 I N N H A L D S F O R T E G N E L S E 1. SAMANDRAG 3 2. KOMMENTARAR TIL ÅRS SAMANDRAG FOR HEILE FYLKET 7 3. GJENNOMFØRING VANN ÅRSRAPPORT FOR ALLE ANLEGG - FYLKESRAPPORTAR KOMMENTARAR TIL KVART ANLEGG 21 Risør kommune Søndeled renseanlegg Bosvika renseanlegg Randvik renseanlegg Røed renseanlegg Grimstad kommune Groos renseanlegg Homborsund renseanlegg Drottningborg Arendal kommune Narestø renseanlegg Saulekilen renseanlegg Gjerstad kommune Gjerstad renseanlegg Sunde renseanlegg Østerholtheia renseanlegg Vegårshei kommune Myra renseanlegg Ubergsmoen renseanlegg Tvedestrand kommune Gjeving renseanlegg Tvedestrand renseanlegg Froland kommune Neset renseanlegg Lillesand kommune Fossbekk renseanlegg Skottevik Camping renseanlegg Høvåg renseanlegg Vallesverd renseanlegg Kjøbmannsvik renseanlegg Birkenes kommune Herefoss renseanlegg Birkeland renseanlegg

3 Åmli kommune Nelaug renseanlegg Åmli renseanlegg Iveland kommune Skaiå renseanlegg Vatnestrøm renseanlegg Birketveit renseanlegg Evje og Hornnes kommune Moi renseanlegg Fennefoss renseanlegg Gautestad renseanlegg Bygland kommune Nesmoen renseanlegg Byglandsfjord renseanlegg Valle kommune Valle renseanlegg Rysstad renseanlegg Bykle kommune Bykle renseanlegg Hartevatn renseanlegg

4 1 SAMANDRAG 1.1. Anleggsstruktur Driftsassistansen i Aust-Agder er i 214 gjennomført på 37 renseanlegg. I tillegg tas med resultat frå toalettanlegget på Østerholtheia rasteplass. Resultata frå Østerholtheia er ikkje med i kap. 1 og 2. Den praktiske gjennomføringa av driftsassistansen er utført av SWECO Norge AS, avd. Seljord Anlegga fordelar seg på reinseprosess og storleik etter hydraulisk kapasitet slik: Tabell 1a Størrelse 5 pe 51-2 pe pe 2 pe Prosess Biologisk 1 2* Kjemisk Biologisk-kjemisk * Randvik RA er eit reint biologisk renseanlegg men driftast i periodar med ei støttedosering av PAX for utfelling av fosfor. I tabell 1b er reinseanlegga i Aust-Agder fordelt etter utsleppsstad (ferskvatn, elvemunning, sjø), tilhørande tettbebyggelsens størrelse, kva for forurensningsmyndighet anlegget sorterar under og anleggets størrelse i samsvar med avløpsdelen i forurensingsforskrifta. Tabell 1b Anlegg Kommune Tettbebyggels ens størrelse PE 1) Resipient type Forurensingsmyndighet Tilknytt pe Randvik Risør 5 Sjø Kommunen Søndeled Risør < 5 Sjø Kommunen 238 Røed Risør < 5 Sjø Kommunen 345 Bosvika Risør < 5 Sjø Kommunen 91 Groos Grimstad 11 Sjø Fylkesmannen Homborsund Grimstad < 1 Sjø Kommunen 724 Drottningborg Grimstad < 5 Sjø Kommunen 3 Narestø Arendal < 2 Sjø Kommunen Saulekilen Arendal 4 Sjø Fylkesmannen Gjerstad Gjerstad < 5 Ferskvatn Kommunen 218 Sunde Gjerstad < 1 Ferskvatn Kommunen 442 Myra Vegårdshei < 1 Ferskvatn Kommunen 75 Ubergsmoen Vegårdshei < 2 Ferskvatn Kommunen 14 Tvedestrand Tvedestrand 3 Sjø Kommunen 4 58 Gjeving Tvedestrand < 1 5 Sjø Kommunen 1 73 Neset Froland < 3 Ferskvatn Fylkesmannen Fossbekk Lillesand > 1 Sjø Fylkesmannen

5 Anlegg Kommune Tettbebyggels ens størrelse PE 1) Resipient type Forurensingsmyndighet Tilknytt pe Høvåg Lillesand < 1 Sjø Kommunen 387 Vallesverd Lillesand < 2 Sjø Kommunen 59 Kjøpmannsvik Lillesand < 2 Sjø Kommunen 81 Skottevig Lillesand < 5 Sjø Kommunen 315 Birkeland Birkenes < 315 Ferskvatn Fylkesmannen 3 55 Herefoss Birkenes < 2 Ferskvatn Kommunen 183 Nelaug Åmli < 2 Ferskvatn Kommunen 19 Åmli Åmli < 1 Ferskvatn Kommunen 95 Skaiå Iveland < 2 Ferskvatn Kommunen 297 Vatnestraum Iveland < 2 Ferskvatn Kommunen 245 Birketveit Iveland < 3 Ferskvatn Kommunen 393 Moi Evje & < 5 Ferskvatn Kommunen 4 Hornnes Fennefoss Evje & < 2 2 Ferskvatn Fylkesmannen 2 7 Hornnes Gautestad Evje & < 1 Ferskvatn Kommunen 75 Hornnes Nesmoen Bygland < 1 Ferskvatn Kommunen 1 Byglandsfjord Bygland > 2 Ferskvatn Fylkesmannen 725 Valle Valle < 5 Ferskvatn Kommunen 466 Rysstad Valle < 3 Ferskvatn Kommunen 2 Bykle Bykle < 5 Ferskvatn Kommunen 21 Hartevatn Bykle < 9 Ferskvatn Fylkesmannen ) Vurdering på bakgrunn av KLIF s kart over innbyggarar i tettstader samt kjente aktivitetar i tettbebyggelsen Prøvetaking Som ein konsekvens av ny avløpsforskrift, er ikkje føresetnadane i resultatbasera utsleppskontroll nytta til utarbeiding av prøvefrekvensar etter 27. Prøvefrekvensen er satt m.o.t. anleggets storleik og føresetnadane i forureiningsføreskrifta. Parametervala og frekvens er vurdert i høve til gjeldane utsleppstillatinga og av forureiningsføreskrifta. 4

6 1.3 Reinseresultata Årstal Gjennomsnittleg reinseeffekt for kvart enkelt anlegg bereknast på bakgrunn av midlare tilførsel (kg/år) og midlare utslepp (kg/år) for dei anlegga som har vassmengdemålar. Eventuelle utslepp via overløp tas med i berekninga når det registeras. For anlegg utan vassmengdemålar bereknast gjennomsnittleg reinseeffekt som aritmetisk middel av reinseeffekten frå kvar enkelt kontrollprøve. Middelverdi av reinseeffekt for anlegg der reinseeffekten som bereknast er negativ og er openbart feil, tas ikkje med. Tabell 2 Parameter Total fosfor Tot-P, % Organisk stoff BOF7, % Organisk stoff BOF5, % Organisk stoff KOF, % Berekning av gjennomsnittleg reinseeffekt for dei tre ulike reinseprosessane som dei 36 anlegga representerar, gjev for 214 fylgjande resultat: Tabell 3 Parameter Antall anlegg Organisk stoff Total fosfor Prosess BOF5 Biologisk 2 97, % 92,5 % Kjemisk 21-9 % Biologisk-kjemisk 13 95,9 % 92 % For biologiske anlegg er reinseeffekten for organisk stoff (BOF5) auka frå 95,4 % til 97 % og for fosfor er den auka frå 92 % til 92,5 %. For dei kjemiske anlegga har reinseeffekten for fosfor vært i 29, 93,6 % i 21, 92,1 % i 211, 95 % i 212, 93% i 213 og 9 % i 214. For dei biologisk-kjemiske reinseanlegga er reinseeffekten for organisk stoff minka frå 97,5 % i 213 til 95,9 % i 214. For fosfor er det ein reduksjon frå 95 % i 213 til 92 % i

7 Frå og med fekk alle renseanlegg som er tilknytta Driftsassistansen i Aust- Agder krav til 9 % reinseeffekt for fosfor. Dei aller fleste anlegga klarer dette med eksisterande prosessutrusting. For anlegg med periodevis mykje innlekk av framandvatn, kan det i nedbørs- eller i snøsmeltingsperiodar være vanskeleg å tilfredstille kravet. Gjennomsnittleg reinseeffekt m.o.t total-fosfor (Tot-P) var i 214 på 93,1%. Den gjennomsnittlige konsentrasjon i utløpsvatnet har dei siste åra vært: Tabell 4 Årstal TOC Alle anlegg g/m 3 BOF7 Alle anlegg g/m 3 BOF5 Alle anlegg g/m 3 Total fosfor Alle anlegg g/m 3 Total fosfor Anlegg m/fosforkrav g/m ,38, ,6,41, ,8,51, ,6,43, ,4,5, ,1,5, ,9,46, ,5,3 1),3 2) 28 28,7,47 1),48 2) 29 33,4 Alle har kravet,36 1) 21 37,4,6 3) ,3,69 4) ,8,28 5) ,7,31 4) ,7,51 5) 1) 35 anlegg har levert prøver 2) 36 anlegg har levert prøver 3) 34 anlegg har levert prøver 4) 36 anlegg har levert prøver 5) 38 anlegg har levert prøver 6

8 2. KOMMENTARAR TIL ÅRS SAMANDRAGET FOR HEILE FYLKET I års samandraget for 214 inngår 38 renseanlegg. Ikkje alle driftsjournalar er levera frå Drottningborg RA og Skottevik. I tabell 5 (i kapittel 3, årsrapport for alle anlegg) er antall prøver, gjennomsnittlege utløpskonsentrasjonar og gjennomsnittlege reinseeffektar for dei relevante parameter referera. - Antall prøver: Det er tatt ut i alt 349 kontrollprøver på dei 38 reinseanlegga i 214. Dette er 11 færre enn prøveprogrammet. Prøvetakinga har fungert bra i Organisk stoff: I forurensingsforskrifta er relevante parameter for organisk stoff BOF5 og KOF. Alle anlegg som kjem inn under forskriftas kapittel 14 skal ha rutinemessig analysering av begge parameter for organisk stoff. Øvrige anlegg med krav til analyse m.o.t organisk stoff som biokjemisk oksygenforbruk har også nytta parameteret BOF5. Det er det tiande året ein har analysert BOF5. Gjennomsnittleg utløpskonsentrasjon for alle anlegg har minka frå 41,7 g/m 3 i 213 til 34,7 g/m 3 i Total fosfor: Gjennomsnittleg utløpskonsentrasjon for alle anlegg er auka frå,31 g P/m 3 i 213 til,51 g P/m 3 i Det har i 214 vore ein generell reduksjon av tilført mengde fosfor på 6,9 % og ein reduksjon i tilført organisk stoff på 2,6 %. Utslepp av fosfor hadde ein auke på 18,2 % og organisk stoff var tilnærma lik som i 213 I tabell 6 (i kapittel 3, årsrapport for alle anlegg) er det angitt kor mange personekvivalentar (pe) som er oppgitt og vere tilknytta anlegga og kor mange pe som er berekna å bli tilført anlegga basert på tilført mengde fosfor (P) og organisk stoff (BOF5). Kvar person produserer ca. 1,6 g P/d og ca. 6 g BOF5/d (det er nytta 6 g BOF5/d då det er verdien som brukast i rapporteringa til KOSTRA og er den verdien ein nyttar ved berekningar i samsvar til NS 9426). I reinsedistrikt der det i hovudsak er tilknytta bustader bør det over år være ein balanse mellom antall tilknytta pe og berekna tilknytta pe. I dei tilfella det er stort avvik mellom tilknytta og tilført antall pe, bør ein vurdere om oppgitt tilknyting er feil eller om det er større lekkasjar på leidningsnettet fram til reinseanlegget. Ein typisk feil kan være at prøvetakinga ikkje er representativ, for eksempel at rejektvatn forureinar innløpsprøva og gjev for høge innløpsverdiar, plassering av sugeslange, reingjering, manglande overløpsregistrering under prøvetaking, stikkprøver. Det må også vurderast om registrera vassmengder er korrekt (tilbakestrøming, kalibrering av utstyr, utforming målekasse). Til forskjell frå reinsedistrikt som i all hovudsak har tradisjonell busetnad/hushaldning vil det i reinsedistrikt med innslag av næringsverksemd og institusjonar være vanlig/sannsynleg med større ubalanse av tilknytta pe berekna og oppgitt. Dette fordi det frå næringsmiddelbedrifter kan være store variasjonar på både mengde og innhald i avløpsvatnet, slik at forholdet mellom vassmengde, fosfor og organisk stoff ikkje samsvarar med utslepp frå hushaldning. Det er vidare angitt utslepp i tonn/år for dei vanlegaste analyseparametrane. Oppgitt samla antall tilknytta pe til renseanlegg har på fylkesbasis minka frå pe i 213 7

9 til pe i 214. Dette skuldas at talla årleg reviderast. Enkelte anlegg har og i samband med fordeling av forurensningsmyndighet etter ny forskrift, fått vurdera tettstadens og anleggets størrelse, og i denne samanheng oppjustera antall pe tilknytta. For total fosfor har samla utslepp auka med 26,1 % frå 211. Behandla vassmengde har minka med 8,4% i same periode. 2.1 HMS Det generelle inntrykket er at det framleis er eit godt fysisk arbeidsmiljø på reinseanlegga i Aust-Agder. Mange anlegg nærmar seg eller har passert 2 år. Nokon av desse anlegga er oppgradera. Vi ser at andre anlegg nå er nedslitne. For desse anlegga har kommunane starta ein prosess med tanke på å oppgradere anlegga eller å bygge nye. For dei anlegga som ikkje er oppgradera, må ein rekne med eit aukande vedlikehaldsbehov eller behov for utskifting av heile eller delar av anlegget. Ved rehabilitering eller nybygging er det viktig å ta omsyn til drift/reingjering i anlegget. Etter vår erfaring kan det være svært nyttig å trekke inn driftsoperatør(ane) i planleggingsfasen, slik at desse får bidra med sine erfaringar. I 28 gjennomførte arbeidstilsynets ein kontroll på mange av avløpsanlegga i fylket. Som ein konsekvens av kontrollen/tilsynet blei det gjennomført målingar av mikroorganismar i arbeidsatmosfæren på 31 av anlegga i fylket. Målingane vist generelt gode forhold. Det er for øvrige naudsynt å være oppmerksam på at dette er augeblikksprøver, og ikkje syner forhold under alle forskjellige arbeidsoppgåver som utføras på anlegget. Det er og eit generelt behov at kommunane må få eit betre opplæringssystem i høve til HMS for nytilsette. 2.2 Nødvendige tiltak Leidningsnett I figur 1 ser vi spesifikk tilrenning basert på opplysningar om antall pe tilknytta anlegga og behandla vassmengde gjennom anlegga. Eventuelle nødoverløpsmengder er ikkje tatt med. Dei fleste anlegga har behov for å betre registreringa av nødoverløpsmengder. Generelt er tendensen positiv med ca. 3 % reduksjon av spesifikk vassmengde sidan Framleis er ein vesentlig del av vatnet som går gjennom anlegga framandvatn, og at det framleis er behov for utbetringar på leidningsnettet. 8

10 6 Spesifikk tilrenning 5 4 l/pe,d År Figur 1 Kontroll av abonnentar Vi ser at det på enkelte anlegg kjem olje- og feitthaldig avløpsvatn. Andre anlegg har problem med støtbelastningar eller periodevis høg ph på innløpsvatnet. Dette er problem vi ser att år etter år. Nokon av desse problema kan være årsak til svekka reinseresultat eller i verste fall ingen reinsing i det heile tatt. Kommunen må få ei systematisk oversikt over "vanskelege" abonnentar og kontrollere at avskiljarar og/eller utjamning og ph-regulering fungerer etter føresetnadane. Spesielt vil vi peike på nødvendigheta av kontroll med feittavskiljarar. Det kan være nødvendig å inngå påslippsavtaler med enkelte abonnentar. Kommunen har nå støtte frå forurensingsforskriftas avløpsdel m.o.t. å kunne gje pålegg eller opprette påslippsavtaler og stille krav til kvalitet (forbehandling) av avløpsvatn før påslepp på offentleg nett. Kontroll av abonnentar er forhold kommunane bør ta med i sine internkontrollsystem. Kjemikaliedosering Kjemikaliedoseringen er viktig, og det vil alltid være aktuelt å foreta/vurdere forbetringar på denne. Innblandingspunktet må vurderast og doseringsmengder må optimaliserast. Løpande kontroll og styring av tilhøyrande instrumenter er vesentlege i denne samanheng. Særleg gjeld det kjemikaliepumper, motorar, vassmålarar og phmeter (for dei som har ph-overstyring). For nye anlegg ser vi nå at det kun blir installert doseringsutstyr for flytande fellingskjemikaliar. Dette er og ein tendens ved oppgradering av eldre anlegg. 9

11 Drift Driftsoperatørane på reinseanlegga i Aust-Agder er gjennomgåande både flinke og interessera. Dei fleste kommunar har også brukbar dekning i samband med feriar og sjukdom. Vi ser likevel at det av og til skjer feil i den samanheng. I enkelte kommunar med kun ein fast driftsoperatør er journalføringa dårleg ved fråvær av den faste driftsoperatøren. Det er derfor behov for enkelte kommunar å gå gjennom rutinane med avløysar/vikar. Internkontroll Innføring av internkontrollsystem har vært eit krav frå myndigheitene sidan 1. januar Av kommunane i Aust-Agder har nå dei fleste kommunar et operativt internkontrollsystem for ytre miljø. Driftsassistansen har dei siste åra hjelpt fleire kommunar med å utarbeide internkontrollsystem for avløpsanlegg. Vi har nå eksempel som lett kan tilpasses andre kommunar. Eksempla bygger på framlegg som driftsassistansen tidligare har utarbeidd. Alle kommunane i Aust-Agder fekk i 27 tilsendt eit eksempel på e-post. Driftsassistansen kan ved behov være behjelpeleg med tilpassing til den enkelte kommunes system/organisasjon. Dei fleste kommunar har oppgradera sitt internkontroll system i samband med at Arbeidstilsynet hadde ei tilsynsrunde i 28. Minner om at internkontroll systemet skal oppdateras annakvart år. 2.3 Samarbeidsavtale mellom Driftsassistansen og Norsk Vann (tidlegare NORVAR) Driftsassistansen i Aust-Agder er medlem av Norsk Vann frå Fire kommunar i fylket valde direkte medlemskap i Norsk Vann framfor eit medlemskap gjennom driftsassistansen. Dei øvrige kommunane får nokon av Norsk Vann s medlemsfordelar direkte, slik som VA-bulletin, tilgang til VA-torget (Internett-adresse og deltaking i konferansar/kjøp av rapporter til redusera pris. Gjennom samarbeidsavtala forutset ein at driftsassistansen spelar ein aktiv rolle i Norsk Vann -samarbeidet og bidreg med innspel og erfaringsformidling til Norsk Vann som ein del av sitt arbeid for kommunane. Årsmøtet i 23 i Norsk Vann vedtok eit nytt prosjektsystem med tilhøyrande finansiering, slik at ein kan tone ned spleiselagsverksemda og få ein meir permanent og lik ordning med alle Norsk Vann - medlemmer. Driftsassistansens årsmøte slutta seg til det nye prosjektsystemet for 24, men tok atterhald om vidare tilknyting til Norsk Vann dersom prosjektsystemet som blei vedtatt for 24 blir vidareført frå 25. Årsmøtet for Driftsassistanse i Aust-Agder vedtok på årsmøtet 25 og framleis delta i ordninga inntil styret ser det hensiktsmessig og fremje framlegg om utmelding for årsmøte. Det er Norsk Vann s medlemmar som fremjar prosjektframlegg. D.v.s. at kommunar som ikkje er direktemedlem kan fremje framlegg gjennom driftsassistansen. Norsk Vann `s Prosjektutvalg PU, som m.a. består av to representantar frå to driftsassistansar, innstiller for styret i Norsk Vann kva for prosjekt som skal gjennomførast. Kommunane kan, enten som direktemedlem eller som medlem i driftsassistansen, påverke prosjektutvalets avgjersler. Argument/uttale m.o.t. val av prosjekt formidlast driftsassistansanes representantar i prosjektutvalet direkte, eller til driftsassistansen. 1

12 For tida er driftsassistansane representert i utvalet ved: Ellisiv Hovig, Nord-Odal kommune Sigurd Larsen, Songdalen kommune Driftsassistansen i Aust-Agder fremja i 26 et framlegg om å skaffe dimensjoneringsgrunnlag, spesifikke belastingstal frå fritidsbebyggelse. Dette framlegget er integrert i prosjektet Revidering av retningslinjene for dimensjonering av avløpsrenseanlegg og blei satt i gang i 27 og avslutta i 29. DA i Aust-Agder har vært/ er engasjert i følgjande arbeider og spleiselagsprosjekt i Norsk Vann: 23 Erfaringar med klor og UV for desinfeksjon av drikkevatn. Avslutta 24 Mal for forenkla VA-norm. WEB-løysning. Avslutta hausten Spleiseprosjekt over tre år der formålet er og undersøkje om langtidslagring av slam er egna til og hygienisere slam i samsvar med krava i Gjødselvareforskrifta. Prosjektet ble sommaren 26 sett i gang på tre ulike stadar i landet, m.a. på Langemoen avfallsanlegg i Nissedal kommune. Aquateam står som leiar/koordinator for prosjektet, men driftsassistansen i Aust-Agder og Telemark hjelper med dette arbeidet på Langemoen. Rapport klar i februar Teknisk assistanse I handlingsplanen til driftsassistansen er det konkretisert at Driftsassistansen skal gje driftsoperatør/teknisk etat ei enkel lett tilgjengeleg mogelegheit for å få utført supplerande undersøkingar eller utredningar knytt til anlegget. Utøvande assistanseorgan kan utføre/avtale enkeltoppgåver innanfor ramma på 15 timer pr. oppgåve utan styrebehandling. Av oppgåver som vert utført i teknisk assistanse kan nemnast. - Tilpassing av driftsjournalar. - Kapasitetsvurderingar. - Innhenta opplysningar/tilbod vedrørande utskifting av sentrifuge. - Innhenta opplysningar/tilbod vedrørande utskifting av innløpsrister. - Gassmåling. - Vurdering av luftreinsing i forbindelse med slamavvatning. - Vurdert mogelege kjelder til tungmetall i avløpsslam/avløpsvatn. - Tettstadsberekning og berekning av anleggsstorleik. - Delaktig i arbeid med industripåslepp - Opplæring av nye driftsoperatørar. - I gangkøyring av avvatningsskrue. - KOSTRA rapportering - IK system 11

13 Vedtekne oppgåver av felles interesse Vedtatt oppgåver i 27 Skifte av analyselaboratorie. Etter utarbeiding av grunnlag og innhenting av analysetilbod ble det i utgangen av 27 inngått avtale med Eurofins Norge AS. Frå og med utfører Eurofins alt analysearbeid innan vatn og avløp for kommunane i Aust-Agder. I avtala inngår det at Eurofins etter ein på forhand oppsett tidsplan og har ansvar for innhenting av prøver frå den enkelte kommune. Rutene er forankra i intervalla for levering av vassprøver. Avløpsprøver som tas ut frysast og leverast i frosen tilstand samtidig med fyrstkommande henting av vassprøver. Eurofins si avdeling i Kristiansand har ansvaret for avtala. For tida analyserast avløpsprøvene ved Eurofins sitt laboratorium i Moss og vassprøvene ved deira laboratorium i Kristiansand. Driftsassistansen har avtale med Eurofins Norsk Miljøanalyse AS om leveranse av analysetenester med varigheit fram til Analysetenesta vart lagt ut til fornya anbod i 211. Av dei tre tilboda som kom inn var det Eurofins kom vart vald på grunnlag av pris og kvalitet. Vedtatt oppgåve i 28 Det vart av driftsassistansen i Telemark og Aust-Agder våren 28 vedtatt å inngå eit samarbeid med Sweco Norge AS for utarbeiding av søknad om akkreditering. Systemet er sett i verk på alle 8 anlegga som har kravet. Dette er Neset RA, Saulekilen RA, Fossbekk RA, Birkeland RA, Hartevatn RA, Fennefoss RA, Groos RA og Byglandsfjord RA.. Akkreditert prøvetaking 27-31/1 gjennomførte Norsk Akkreditering oppfylgings bedømming av systemet for akkreditert prøvetaking hos Sweco AS i Seljord. Det vart bedømt to nye anlegg - Byglandsfjord RA og Groos RA. Samling for kontrahert personell i systemet, dette var i slutten av august på Eikely i Froland. Vi har oppnådd status som akkreditert for prøvetaking på avløp. Akkrediteringsbevis for fyrste gong akkreditering den av Norsk Akkreditering. Vedtatt oppgåver 21 I samarbeid med driftsassistansen i Telemark er det sett ned eit Rekrutteringsutval som skal arbeide med tiltak for å auke rekrutteringa til vatn og avløpsfag. Utvalet vil rette si merksemd mot alle skuletrinn samt mot myndigheitsorgan. Utvalet har førebels gjennomført ei undersøking for å belyse behovet for fagfolk på alle nivå innan det kommunale VA faget i Aust-Agder og Telemark. 12

14 Utvalet består av: Anton Thomassen Arild Metveit Sigbjørn Åge Fossdal Silje Haugane Jørund Ofte Tvedestrand kommune Fyresdal kommune Bykle kommune Nome kommune Sweco / Driftsassistansen Driftsassistansen er gjennomført i samsvar med handlingsplanen og det er m.a. gjennomført anleggsbesøk på 37 anlegg. I tillegg er det arrangera felles anleggsbesøk på 5 ulike anlegg der ein samla driftspersonell frå fleire anlegg og hadde som tema: "Driftsoptimalisering bruk av fellingskjemikaliar og polymer" Vi fekk hjelp av Morten Tømmernes frå Kemira til desse samlingane. Anleggsbesøka er gjennomført i tråd med vedtaket frå årsmøtet i 24 der det heiter: Alle driftsoperatørar skal få minimum tre tilbod om anleggsbesøk (sum eigne og andres anlegg) pr. år. Det gjennomførast 3 seriar med anleggsbesøk årleg og reinseanlegga skal besøkast høvesvis 2 og 3 gonger pr. år annakvart år. 2 besøk gjennomføras med bare utøvande organ og kommunens eigne folk til stades Samlingar/kurs. VA dagane på Sørlandet i Sørlandsparken mars i samarbeid med DA i Telemark og DIVA (Driftsassistansen i Vest Agder) med 229 deltakarar frå 26 kommunar i Aust Agder, Telemark og Vest Agder. Dette var ein suksess og ein har planar om ei ny felles samling i 216. Driftsassistansen arrangera ein fagtur til Namsos med 24 deltakarar frå 11 kommunar den november. Der var vi på bedriftsbesøk til Salsnes Filter og såg på produksjon av filtra. Vi var på Tiendeholmen RA som er eit primærreinseanlegg og reinsar avløpsvatnet frå Namsos og som har Salsnes Filter installera. Og vi var innom Tavlåa VV som forsyner vatn til Namsos by Rapportering Driftsassistansen har i 214 rapportert om fylgjande: - Anleggsbesøk og kommunebesøk er rapportert etter kvart og distribuert teknisk etat, driftsoperatørar og evt. andre møtedeltakarar. - Årsrapport for 213 for kvar kommune. Distribuert kommunar, driftsoperatørar og Fylkesmann. - Teknisk assistanse oppgåver er rapportert aktuelle partar i kvart tilfelle. 13

15 14

16 4. ÅRSRAPPORT FOR ALLE ANLEGG 15

17 16

18 Årsrapport for alle anlegg Tilførsler og utslipp Resultat av kontrollprøver for året: 214 Prøvetype: Rutinekontroll Side: 1 Tilført KOF Tilført Utslippsmengder Tot-P BOF5 Tonn/år Rense- Antall Tilknyttet pe pe Anlegg nr. Anleggsnavn metode prøver PE Middelverdi Middelverdi Tot-P BOF5 Tot-N Søndeled RA Primærfelling ,15 1,463, Bosvika RA Primærfelling ,3,452, Randvik RA Biologisk fosforfjerning ,182 1,488 5, Røed RA Sekundærfelling ,8,963 1,61 94 Groos RA Biologisk fosforfjerning ,812 19,647 36, , Homborsund RA Simultanfelling ,16,1 945 Drottningborg RA Primærfelling , Narestø RA Primærfelling ,43 3,168 3, Saulekilen RA Primærfelling ,4 361,641 17, , Gjerstad RA Primærfelling ,9 1, Sunde RA Sekundærfelling ,11 3, Østerholtheia Lecafilter Myra RA Sekundærfelling ,1 2, Ubergsmoen RA Primærfelling ,1, Gjeving RA Simultanfelling ,78,554 2, Tvedestrand RA Simultanfelling ,118 1,293 4, Neset RA Simultanfelling ,75 2,77 14, Fossbekk RA Primærfelling ,194 65,274 38,2 128, Skottevig Camping RA Primærfelling ,2,642, Høvåg RA Primærfelling ,16 1,7, Vallesverd RA Primærfelling ,17 1,475, Kjøpmannsvik RA Primærfelling ,4,673, Herefoss RA Simultanfelling ,6, Birkeland RA Sekundærfelling ,27 13,24 25, Nelaug RA Simultanfelling ,8, Åmli RA Sekundærfelling ,21 3, Skaiå RA Primærfelling ,13, Vatnestrøm RA Simultanfelling ,18, Birketveit RA Simultanfelling ,12, Moi RA Simultanfelling ,1, Fennefoss RA Primærfelling ,94 11,628 27, Gautestad RA Biorotor Nesmoen RA Simultanfelling ,1, Byglandsfjord RA Primærfelling ,2 1,786 4, Valle RA Simultanfelling ,4,92

19 Årsrapport for alle anlegg Tilførsler og utslipp Resultat av kontrollprøver for året: 214 Prøvetype: Rutinekontroll Side: 2 Utskrevet: Rense- Antall Tilknyttet Anlegg nr. Anleggsnavn metode prøver PE Tilført Tilført Utslippsmengder Tot-P BOF5 pe pe Middelverdi Middelverdi Tot-P BOF5 Tot-N 948 Rysstad RA Simultanfelling ,4, Bykle RA Primærfelling ,9, Hartevatn RA Simultanfelling ,36 1,14 3,445 7,268 Tonn/år KOF Sum ,91 53,73 269, ,118 SWECO Norge AS, avd. Seljord 18

20 Side: 1 Årsrapport for alle anlegg Utløpskonsentrasjon og renseeffekt - middelverdier Resultat av kontrollprøver for året: 215 Prøvetype: Rutinekontroll Rense- Antall Utløpskonsentrasjon Renseeffekt, inkl. overløp mg/l % Anlegg nr. Anleggsnavn metode prøver Tot-P BOF5 Tot-N KOF Tot-P BOF5 Tot-N KOF Søndeled RA Primærfelling 6,72 73,33 33, Bosvika RA Primærfelling 6,34 62,83 35, Randvik RA Biologisk fosforfjernin 1,3 2,33 8, Røed RA Sekundærfelling 4,19 29,25 32, Groos RA Biologisk fosforfjernin 32,39 5,87 27,69 67, Homborsund RA Simultanfelling 7,28 1, Drottningborg RA Primærfelling 7 1, Narestø RA Primærfelling 13,31 26,94 33, Saulekilen RA Primærfelling 18,37 68,63 37,6 146, Gjerstad RA Primærfelling 6,11 17, Sunde RA Sekundærfelling 6,9 3, Østerholtheia Lecafilter 4 16,5 25, Myra RA Sekundærfelling 6,12 37, Ubergsmoen RA Primærfelling 6,1 116, Gjeving RA Simultanfelling 12,8 5,21 21, Tvedestrand RA Simultanfelling 12,22 1,7 1, Neset RA Simultanfelling 12,42 11,82 82, Fossbekk RA Primærfelling 26,22 71,5 43,56 137, Skottevig Camping RA Primærfelling 3,27 95,67 97, Høvåg RA Primærfelling 6 1,45 128,17 52, Vallesverd RA Primærfelling 7 1,21 13,57 19, Kjøpmannsvik RA Primærfelling 6,24 34, 3, Herefoss RA Simultanfelling 6,41 7, Birkeland RA Sekundærfelling 12,12 62,75 116, Nelaug RA Simultanfelling 6,16 3, Åmli RA Sekundærfelling 12,21 33, Skaiå RA Primærfelling 6,42 56, Vatnestrøm RA Simultanfelling 6,96 22, Birketveit RA Simultanfelling 6,47 16, Moi RA Simultanfelling 5,42 5, Fennefoss RA Primærfelling 12,17 35, 69, Gautestad RA Biorotor 6 3,76 7, Nesmoen RA Simultanfelling 4,38 1, Byglandsfjord RA Primærfelling 11,25 26,39 62, Valle RA Simultanfelling 6,17 3,

21 2

22 5. KOMMENTARAR TIL KVART ANLEGG 21

23 22

24 ÅRSRAPPORT 214 RISØR KOMMUNE 23

25 24

26 SØNDELED RENSEANLEGG KOMMENTARAR OG RESULTAT Prøvetaking: Total fosfor: VURDERING AV KONTROLLPRØVER Det er tatt ut 6 kontrollprøver ved anlegget i 214. Det er i fylgje kravet. Kravet til reinseeffekt er ikkje tilfredsstilt. Driftsstabiliteten er tilfredsstillande med unntak av ei prøve. Berekna totalt utslepp er auka frå 2,4 kg i 213 til 3, kg i 214, ein auke på 25 %. Organisk stoff: Kravet til midlare utløpskonsentrasjon er ikkje tilfredsstilt, og maksimal utløpskonsentrasjon er overskride på 2 prøver. Driftsstabiliteten kunne vært betre. Berekna totalt utslepp har minka frå 1.91 kg i 213 til 453kg i 214, ein reduksjon på 58,5 %. Slam: Slammet frå Søndeled renseanlegg transporterast til Frivold pumpestasjon og vidare til Randvik RA for avvatning og vidare behandling der. Det er ikkje analysert egne slamprøver ved Søndeled renseanlegg i 214. AVVIKSMELDINGER Risør kommune har et operativt internkontrollsystem. Det er ikkje meldt avvik ved Søndeled renseanlegg i 214. Drift: KOMMENTARAR Det er i 214 oppnådd tilfredsstillande reinseresultat for fosfor og organisk stoff om ein ser vekk frå ei prøve som var for dårleg. Vassmengder: Dei totale vassmengdene gjennom anlegget er redusera frå 25 m 3 i 213 til 1895 m 3 i 214. Det kjem inn mykje framandvatn når det er mykje nedbør eller snøsmelting. Dette er noko ein bør ta tak i og utbetre leidningsnettet. Total fosfor: Tilsyn og vedlikehald: Tilført mengde fosfor omrekna i antall pe er auka frå 12 i 213 til 135 i 214. Vedlikehald av anlegget er bra. Tilsyn på anlegget kan med fordel aukast noko. For optimal driftskontroll bør anlegget besøkast minimum to gonger i veka. KONKLUSJON Anlegget har oppnådd tilfredsstillande reinseresultat for 214 med unntak av ei prøve. For oversikt og bruk i vurderingar av anlegget er det helt nødvendig med rutinemessig føring av driftsjournal og registrering av vassmengd gjennom anlegget. 25

27 , 2,9,14 24, 29, , 3,3,16 25, 21, , 4,7,39 67, 49, , 9,5 3,4 21, 55, , 3,4,12 84, 34, , 1,8,12 3, 15, 93 Middel 4,27,72 73,33 33,83 84 Grenseverdi 68, 9 Tot-P BOF5 Tot-N Renseeffekt, inkl. overløp SWECO Norge AS, avd. Seljord Utskrevet: % Resultat av kontrollprøver for perioden Side: 1 Anlegg: 911 Søndeled RA Qdim: 9,4 m3/t Rensemetode: Primærfelling Prøvetype: Rutinekontroll Tilknyttet pe: 238 Dato Vannføring Konsentrasjon mg/l i prøve- Innløp perioden i m3/d Tot-P BOF5 Tot-N Tot-P BOF5 Tot-N Utløp Vurdering av kontrollprøver: Krav Antall prøver Restkonsentrasjon, K1 (mg/l) Restkonsentrasjon, K2 (mg/l) Restmengde (kg/1 pe,d) Renseeffekt (%) Res. Vurdering Krav Res. Vurdering Krav Res. Vurdering Krav Res. Vurdering Krav Res. Vurdering Tot-P 6 6 Overholdt 9 84 Ikke overh BOF5 6 6 Overholdt 68, 73,33 Ikke overh 94, 21, Ikke overh Tot-N 6 6 Overholdt 26

28 Side: 1 Qdim: 9,4 Tilknyttet pe: 238 Utslipp inkl. overløp vann- føring kg/d pe kg/d kg/1pe,d ,26 141,12 2,112 2,552,5,887 1, ,21 119,1 1,625 1,365,4,683, ,21 114,17 2,948 2,156,7 1,239, ,52 29,187 11,55 3,25,79 4,853 1, ,16 86,6 3,864 1,564,2 1,624, ,12 65,8 1,95,975,3,819, Utskrevet: Årsrapport - Tilførsler og utslipp Tilførsler og utslipp Anlegg: 911 Søndeled RA Rensemetode: Primærfelling Prøvetype: Rutinekontroll Midl. Vann- Tilførsel inkl. overløp Tilførsel Utslipp inkl. overløp føring Overløp Dato m3/d m3/d Tot-P BOF5 Tot-N Tot-P BOF5 Tot-P BOF5 Tot-N Tot-P BOF5 Tot-N Middel 61,25 135,4 4,8 1,94,17 1,684,815 Sum tonn pr. år -,9 - -,146 1,463,779 SWECO Norge AS, avd. Seljord 27

29 Energiforbruk kwt Utskrevet: Årsrapport driftsdata - Vannbehandling År: 214 Side: 1 Anlegg: 911 Søndeled RA Qdim: 9,4 m3/t Rensemetode: Primærfelling Tilknytning pe: 238 Behandlet VANN Vannmengde Maks Min. Vannføring Driftstid i Forbruk fellingskjemikalier Forbruk polymer m3/mnd Vannføring Vannføring overløp overløp PAX 21 Andre m3/d m3/d m3/mnd t tonn g/m3 tonn g/m3 Kg g/m Middel Totalt SWECO Norge AS, avd. Seljord 28

30 Søndeled RA Maks- og min døgnvannmengde Vannmengde, m3/d Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Vannmengde, m3/d Vannmengde, m3/d Vannmengde, m3/d Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des

31 Søndeled RA Årlige vannmengder, m

32 BOSVIKA RENSEANLEGG KOMMENTARAR OG RESULTAT Prøvetaking: Total fosfor: VURDERING AV KONTROLLPRØVER Det er tatt ut 6 kontrollprøver ved anlegget i 214 og det er i fylgje kravet. Krava til reinseeffekt er tilfredsstilt. Berekna totalt utslepp er auka frå 2,7 kg i 213 til 3, kg i 214, ein auke på 11 %. Organisk stoff: Kravet til midlare utløpskonsentrasjon er tilfredstilt. Maksimal utløpskonsentrasjon er tilfredstilt på 5 av 6 prøver. Driftsstabiliteten har vært god. Berekna totalt utslepp har auka frå 397 kg i 213 til 453 kg i 214, ei auke på 14 %. Slam: Slammet frå Bosvika renseanlegg transporterast til Frivold pumpestasjon og vidare til Randvik RA for avvatning og vidare behandling der. Det er ikkje analysert egne slamprøver ved Bosvika renseanlegg i 214. AVVIKSMELDINGER Risør kommune har et operativt internkontrollsystem. Det er ikkje meldt om avvik ved Bosvika i 214. KOMMENTARAR Drift: Det oppnådd tilfredsstillande reinseresultat for fosfor og organisk stoff, men treng hyppig tilsyn for å registrere eventuelle avvikande forhold på anlegget. Vassmengder: Dei totale vassmengdene gjennom anlegget ligg litt under mengda i 213 (1. m 3 ). Framleis vesentleg variasjon frå min til maks vassføring syner eit behov for utbetringar på leidningsnettet. Total fosfor: Tilsyn og Vedlikehald: Tilført mengde fosfor omrekna i antall pe er det same som 213 (46 pe). Vedlikehald av anlegget er tilfredstillande. For god driftskontroll bør anlegget besøkast minst to gonger i veka. KONKLUSJON Anlegget har oppnådd tilfredsstillande reinseresultat for fosfor og organisk stoff. For oversikt og bruk i vurderingar av anlegget er det helt nødvendig med rutinemessig føring av driftsjournal og registrering av vassmengde gjennom anlegget. 31

33 , 3,3,41 36, 25, , 2,7,75 25, 17, , 5,7,37 68, 39, , 6,4,14 17, 68, , 2,2,21 42, 37, , 3,6,17 36, 24, 95 Middel 3,98,34 62,83 35, 9 Grenseverdi 68, 9 Tot-P BOF5 Tot-N Renseeffekt, inkl. overløp SWECO Norge AS, avd. Seljord Utskrevet: % Resultat av kontrollprøver for perioden Side: 1 Anlegg: 912 Bosvika RA Qdim: 5,4 m3/t Rensemetode: Primærfelling Prøvetype: Rutinekontroll Tilknyttet pe: 91 Dato Vannføring Konsentrasjon mg/l i prøve- Innløp perioden i m3/d Tot-P BOF5 Tot-N Tot-P BOF5 Tot-N Utløp Vurdering av kontrollprøver: Krav Antall prøver Restkonsentrasjon, K1 (mg/l) Restkonsentrasjon, K2 (mg/l) Restmengde (kg/1 pe,d) Renseeffekt (%) Res. Vurdering Krav Res. Vurdering Krav Res. Vurdering Krav Res. Vurdering Krav Res. Vurdering Tot-P 6 6 Overholdt 9 9 Overholdt BOF5 6 6 Overholdt 68, 62,83 Overholdt 94, 17, Ikke overh Tot-N 6 6 Overholdt 32

34 Side: 1 Qdim: 5,4 Tilknyttet pe: 91 Utslipp inkl. overløp vann- føring kg/d pe kg/d kg/1pe,d ,9 51,11 1,8,7,13 1,18, ,8 42,21,7,476,23,769, ,11 6,7 1,292,741,8 1,42, ,11 6,2 2,89 1,156,3 3,176 1, ,4 22,4,756,666,4,831, ,8 44,4,792,528,4,87, Utskrevet: Årsrapport - Tilførsler og utslipp Tilførsler og utslipp Anlegg: 912 Bosvika RA Rensemetode: Primærfelling Prøvetype: Rutinekontroll Midl. Vann- Tilførsel inkl. overløp Tilførsel Utslipp inkl. overløp føring Overløp Dato m3/d m3/d Tot-P BOF5 Tot-N Tot-P BOF5 Tot-P BOF5 Tot-N Tot-P BOF5 Tot-N Middel 22,8 46,8 1,24,711,9 1,362,782 Sum tonn pr. år -,31 - -,3,4525,2596 SWECO Norge AS, avd. Seljord 33

35 Energiforbruk kwt Utskrevet: Årsrapport driftsdata - Vannbehandling År: 214 Side: 1 Anlegg: 912 Bosvika RA Qdim: 5,4 m3/t Rensemetode: Primærfelling Tilknytning pe: 91 Behandlet VANN Vannmengde Maks Min. Vannføring Driftstid i Forbruk fellingskjemikalier Forbruk polymer m3/mnd Vannføring Vannføring overløp overløp PAX 21 Andre m3/d m3/d m3/mnd t tonn g/m3 tonn g/m3 Kg g/m Middel Totalt SWECO Norge AS, avd. Seljord 34

36 Bosvika RA Maks- og min døgnvannmengde Vannmengde, m3/d Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Vannmengde, m3/d Vannmengde, m3/d Vannmengde, m3/d Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des

37 Bosvika RA Årlige vannmengder, m

38 RANDVIK RENSEANLEGG KOMMENTARAR OG RESULTAT Prøvetaking: Total fosfor: VURDERING AV KONTROLLPRØVER Det er tatt ut 1 kontrollprøver ved anlegget i 214. Det er 2 mindre enn kravet. Kravet til reinseeffekt er tilfredstilt. Det er berekna ein auke av fosforutslepp frå 328 kg i 213 til 499 kg i 214, ein auke på 52 %. Organisk stoff: Kravet til midlarar og maksimal utløpskonsentrasjon er tilfredsstilt på dei prøvene som er tatt ut. Det er berekna ein auke i utslepp av organisk stoff frå 6779 kg i 213 til 1488 kg i 213, ein reduksjon på 78 %. Nitrogen: Slam: Drift: Det er analysert 7 utløpsprøver på total nitrogen. Beregnet utslepp på total nitrogen er i 214 på 5,2 tonn. Slam frå Randvik renseanlegg blir pumpa ut i sivbed ved sidan av anlegget. Rejektvatn frå sivbedet går tilbake i anlegget. Det er transportert inn slam frå Røed RA, Bosvika RA og Søndeled RA for innblanding og vidare behandling. Viktig med kontroll av påslepp til reinseanlegget der ein kan forvente høgt innhald av tungmetall, som t. d sigevatn frå Hestemyr avfallsdeponi. Ein ser av innsendte prøver av slam som blir pumpa inn på sivbed at det er innanfor kravet til bruk jordbruksareal AVVIKSMELDINGER Risør kommune har et operativt internkontrollsystem. Det er ikkje meldt om avvik ved Randvik RA i 214. KOMMENTARAR Reinseresultata har vore tilfredstillande i 214. Sivbedet var i drift heile året. Det er heller ikkje registrert luktplager frå sivbedet i 214. Også i 214 er slam frå Røed RA, Bosvika RA og Søndeled RA blanda med slammet frå Randvik RA saman og pumpa inn på sivbedet. Vassmengder: Vassmengda gjennom anlegget har auka frå m 3 i 213 til m 3 i 214, ei auke på 12 %. Det er registrera m 3 i overløp frå Randvik RA i 214. Det er fortsatt variasjon i tilrenning, noko som bekreftar eit behov for utbetringar på leidningsnettet. Total fosfor: Tilført mengde fosfor omrekna i antall pe er redusera frå pe i 213 til 4.92 pe i 214. Tilsyn og vedlikehald: Tilsyn og vedlikehald av anlegget er godt. KONKLUSJON Det er oppnådd tilfredsstillande reinseresultat i 214. For oversikt og bruk i vurderingar av anlegget er det helt nødvendig med rutinemessig føring av driftsjournal og registrering av vassmengda gjennom anlegget. 37

39 Tot-P BOF5* Tot-N , 4,7 28,,12 3,4 11, , 3,2 11,,12 2, , 5,2 13,,19 3,8 2, , 4,6,46 3,6 12, , 6,,14 3, 8, , 2,9 7,,35 1, , 3, 9,,33 1,5 3, , 5, 15,,24 1, , 4,4 11,,69 1,5 5, , 3,8 21,,4 1,5 2, Middel 4,28 143,75,3 2,33 8, Grenseverdi 17, 9 Renseeffekt, inkl. overløp % Resultat av kontrollprøver for perioden Side: 1 Anlegg: 915 Randvik RA Qdim: m3/t Rensemetode: Biologisk fosforfjerning Prøvetype: Rutinekontroll Tilknyttet pe: Dato Vannføring Konsentrasjon mg/l i prøve- Innløp perioden i m3/d Tot-P BOF5 Tot-N Tot-P BOF5 Tot-N Utløp Vurdering av kontrollprøver: Renseeffekt (%) Res. Antall prøver Restkonsentrasjon, K1 (mg/l) Restkonsentrasjon, K2 (mg/l) Restmengde (kg/1 pe,d) Krav Res. Vurdering Krav Res. Vurdering Krav Res. Vurdering Krav Res. Vurdering Krav Vurdering Tot-P 12 1 Ikke overh 9 BOF Ikke overh 17, 26, Tot-N 6 7 Overholdt SWECO Norge AS, avd. Seljord Utskrevet: * Renseeffekt beregnet av innløps-/utløpskonsentrasjon 38

40 Side: 1 Qdim: Tilknyttet pe: Utslipp inkl. overløp vann- føring kg/d pe kg/d kg/1pe,d ,4 836, ,358 1,156 32,857,7,28, ,55 328, ,358 5,968,7, ,29 132, ,193 3,865 2,34,4,79, , ,713 5,576 18,588,15,114, , ,147 3,156 9,258,3,65, ,5 73, ,368 1,575,8, ,29 158, ,582 2,646 5,468,12,54, ,21 276, ,442 2,763,9, ,22 18, ,132 2,46 8,528,23,5, ,59 364, ,694 2,63 4,511,14,53, Utskrevet: Årsrapport - Tilførsler og utslipp Tilførsler og utslipp Anlegg: 915 Randvik RA Rensemetode: Biologisk fosforfjerning Prøvetype: Rutinekontroll Midl. Vann- Tilførsel inkl. overløp Tilførsel Utslipp inkl. overløp føring Overløp Dato m3/d m3/d Tot-P BOF5 Tot-N Tot-P BOF5 Tot-P BOF5 Tot-N Tot-P BOF5 Tot-N Middel ,37 293, ,499 4,77 14,221,1,83,291 Sum tonn pr. år - 2,689 17, ,182 1,488 5,198 SWECO Norge AS, avd. Seljord 39

41 Energiforbruk kwt Utskrevet: Årsrapport driftsdata - Vannbehandling År: 214 Side: 1 Anlegg: 915 Randvik RA Qdim: m3/t Rensemetode: Biologisk fosforfjerning Tilknytning pe: Behandlet VANN Vannmengde Maks Min. Vannføring Driftstid i Forbruk fellingskjemikalier Forbruk polymer m3/mnd Vannføring Vannføring overløp overløp PAX 14 Andre m3/d m3/d m3/mnd t tonn g/m3 tonn g/m3 Kg g/m Middel Totalt SWECO Norge AS, avd. Seljord 4

42 Randvik RA Maks- og min døgnvannmengde Vannmengde, m3/d Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Vannmengde, m3/d Vannmengde, m3/d Vannmengde, m3/d Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des

43 Randvik RA Årlige vannmengder, m

44 NIKKEL mgni/kgts KOBBER SINK mgcu/kgts mgzn/kgts ,5 52, 1,8 24,,822 16, ,6 54, 1,8 27, 1,6 18, ,6 45, 1,5 22,,818 17, ,5 48, 1,5 23,,626 2, ,5 46, 1,5 22,,754 17, ,5 45, 1,4 22,,736 16, ,9 49, 1,8 22,,873 18, ,1 45, 1,7 22,,724 19, Utskrevet: Renseanlegg: 916 Slambehandling: Randvik sivbed Tungmetaller i slam - Resultat av analyser Prøveperiode: Prøvetakingssted: Bed 1 Prøveperiode Tørrstoff innhold %TS ph BLY mgpb/kgts KADMIUM mgcd/kgts KROM mgcr/kgts KVIKKSØLV mghg/kgts Minimum 12,9 45, 1,4 22,,626 16, Middel 14,15 48, 1,625 23,,82 17, Maksimum 15,6 54, 1,8 27, 1,6 2, SFT's grenseverdi - Grøntareal - Jordbruk SWECO Norge AS, avd. Seljord 43

45 RØED RENSEANLEGG KOMMENTARAR OG RESULTAT Prøvetaking: Total fosfor: VURDERING AV KONTROLLPRØVER Det er tatt ut 4 kontrollprøver ved anlegget i 214. Det er 2 mindre enn kravet. Anlegget vart stengt ned i slutten av august for rehabilitering. Kravet til reinseeffekt er tilfredsstilt ved alle dei kontrollprøvene som er tatt ut. Organisk stoff: Kravet til midlarar og maksimal utløpskonsentrasjon er tilfredsstilt ved alle dei kontrollprøvene som er tatt ut. Nitrogen: Slam: Det er analysert 4 utløpsprøver på total nitrogen. Ein har køyrt slammet frå Røed renseanlegg til Frivold pumpestasjon og vidare til Randvik RA for avvatning og vidare behandling der. Dette ser ut til å fungere bra. AVVIKSMELDINGER Risør kommune har et operativt internkontrollsystem. Det er ikkje meldt om avvik ved Røed i 214. Drift: KOMMENTARAR Anlegget er under rehabilitering Vassmengder: Det er fortsatt stor variasjon i tilrenning, noko som bekreftar eit behov for utbetringar på leidningsnettet. Tilsyn og vedlikehald: For god driftskontroll bør anlegget besøkast minimum to gonger i veka. KONKLUSJON Det er oppnådd tilfredsstillande reinseresultat i 214, og reinsekrava er tilfredsstilt i den perioden anlegget har vært i drift. For oversikt og bruk i vurderingar av anlegget er det helt nødvendig med rutinemessig føring av driftsjournal og registrering av vassmengda gjennom anlegget. 44

46 , 4,,29 11, 14, , 2,8,6 17, 15, , 5,6,18 45, 42, , 6,8,21 44, 57, 97 Middel 4,8,19 29,25 32, 95 Grenseverdi 6, 9 Tot-P BOF5 Tot-N Renseeffekt, inkl. overløp SWECO Norge AS, avd. Seljord Utskrevet: % Resultat av kontrollprøver for perioden Side: 1 Anlegg: 9128 Røed RA Qdim: 33,5 m3/t Rensemetode: Sekundærfelling Prøvetype: Rutinekontroll Tilknyttet pe: 345 Dato Vannføring Konsentrasjon mg/l i prøve- Innløp perioden i m3/d Tot-P BOF5 Tot-N Tot-P BOF5 Tot-N Utløp Vurdering av kontrollprøver: Renseeffekt (%) Res. Antall prøver Restkonsentrasjon, K1 (mg/l) Restkonsentrasjon, K2 (mg/l) Restmengde (kg/1 pe,d) Krav Res. Vurdering Krav Res. Vurdering Krav Res. Vurdering Krav Res. Vurdering Krav Vurdering Tot-P 6 4 Ikke overh 9 BOF5 6 4 Ikke overh 6, 85, Tot-N 6 4 Ikke overh 45

47 Side: 1 Qdim: 33,5 Tilknyttet pe: 345 Utslipp inkl. overløp vann- føring kg/d pe kg/d kg/1pe,d ,72 4,52 1,98 2,52,15,574, ,29 161,6 1,768 1,56,2,512, ,44 242,14 3,51 3,276,4 1,17, ,51 283,16 3,3 4,275,5,957 1, Utskrevet: Årsrapport - Tilførsler og utslipp Tilførsler og utslipp Anlegg: 9128 Røed RA Rensemetode: Sekundærfelling Prøvetype: Rutinekontroll Midl. Vann- Tilførsel inkl. overløp Tilførsel Utslipp inkl. overløp føring Overløp Dato m3/d m3/d Tot-P BOF5 Tot-N Tot-P BOF5 Tot-P BOF5 Tot-N Tot-P BOF5 Tot-N Middel 19,49 271,22 2,64 2,98,6,765,843 Sum tonn pr. år -, ,81,9634 1,613 SWECO Norge AS, avd. Seljord 46

48 Energiforbruk kwt Utskrevet: Årsrapport driftsdata - Vannbehandling År: 214 Side: 1 Anlegg: 9128 Røed RA Qdim: 33,5 m3/t Rensemetode: Sekundærfelling Tilknytning pe: 345 Behandlet VANN Vannmengde Maks Min. Vannføring Driftstid i Forbruk fellingskjemikalier Forbruk polymer m3/mnd Vannføring Vannføring overløp overløp Jernklorid Andre m3/d m3/d m3/mnd t tonn g/m3 tonn g/m3 Kg g/m Middel Totalt SWECO Norge AS, avd. Seljord 47

49 Røed RA Maks- og min døgnvannmengde Vannmengde, m3/d Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Vannmengde, m3/d Vannmengde, m3/d Vannmengde, m3/d Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des

50 Røed RA Årlige vannmengder, m

51 5

52 ÅRSRAPPORT 214 GRIMSTAD KOMMUNE 51

53 52

54 GROOS RENSEANLEGG KOMMENTARAR OG RESULTAT Prøvetaking: Total fosfor: VURDERING AV KONTROLLPRØVER Det er tatt ut 24 kontrollprøver i 214. Det er i fylgje kravet. I tillegg er tatt ut 6 vekeblandprøver for å analysere tungmetaller i avløpsvatn. Krav til årleg middelverdi på 9 % reinseeffekt er tilfredsstilt. Berekna totalt utslepp er auka litt frå 767 kg i 213 til 795 kg i 214, ein auke på 3,7 %. Organisk stoff: Kravet til sekundærrensing er tilfredsstilt. Berekna totalt utslepp (BOF5) er på 2 tonn i 214 mot 22,9 tonn i 213, ein reduksjon på 12,7 %. Total nitrogen: Det ble tatt 7 prøver. Det er 1 meir enn kravet. Berekna totalt utslepp var 36,9 tonn i 214 mot 4,6 tonn i 213, ein reduksjon på 9,1 %. Slam: Slam frå Groos renseanlegg blir avvatna på anlegget og transportert til Gangdalen for reaktorkompostering. AVVIKSMELDINGER Grimstad kommune har eit operativt internkontrollsystem. Det er ikkje registrert avvik i forbindelse med nødoverløp i pumpestasjonar ved Groos renseanlegg i 214. KOMMENTARAR Drift: Reinseeffekten tilfredstillande både for fosfor og organisk stoff i 214. Anlegget hadde også i 214 stor belastning m.o.t. organisk stoff, ei belastning som er i overkant av det anlegget er dimensjonert for. Det er sett i gang arbeid med å sjå på løysingar for anlegget i framtida. Vassmengder: De totale vassmengdene gjennom anlegget var på m 3 i 214 mot m 3 i 213, ein reduksjon på 8,4 %. Det blei registrera m 3 i overløp frå Groos RA i 214. Det betyr at om lag 1 % av vassmengda går i overløp Total fosfor: Organisk stoff: Tilsyn og vedlikehald: Tilførselen basert på tilført mengde fosfor har ein reduksjon frå pe i 213 til pe i 214. Tilførselen basert på tilført mengde organisk stoff (BOF5) har auka frå pe i 213 til pe i 214. For KOF er berekna tilførsel i 214 på pe. Tilsyn og vedlikehald av anlegget er bra. KONKLUSJON Reinseresultata for 214 er tilfredstilt for fosfor, og tilfredsstiller kravet til sekundærrensing på organisk stoff. Det er svært viktig for Groos RA at Grimstad kommune inngår påslippsavtaler med næringsmiddelindustrien. 53