HØGÅSEN HYTTEOMRÅDE. gnr/bnr 19/3 og 19/13 Planid: Detaljregulering Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

Transkript

1 DØNNA KOMMUNE PLANSEKTOREN HØGÅSEN HYTTEOMRÅDE gnr/bnr 19/3 og 19/13 Planid: Detaljregulering Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

2 Navn på plan/tiltak: Høgåsen hyttefelt Kommune: Dønna kommune Stedsnavn: Høgåsen, Gjerdsholmen, Løkta Gårds- og bruksnr: Gbnr 19/3 og 19/13 Tiltakshaver: Jarle Mikalsen Tlf: E-post: Utreder: LandArk as Nina Mari Karlsø, landskapsarkitekt mnla Tlf: E-post: Åsfrid Fagervik, landskapsarkitekt mnla Tlf: E-post: Saksbehandler: Oppstartsmøte: Start kommunal saksbehandling: Vedtaksdato: LandArk as - landskapsarkitekter mnla og fotograf - Side 2 av 14

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledende del...4 Bakgrunn...4 Planstatus...4 Planforslaget...5 Planprosess Tematisk kartlegging Miljø Naturressurser Samfunn Oppsummering Alternativer Vedlegg LandArk as - landskapsarkitekter mnla og fotograf - Side 3 av 14

4 1. Innledende del Bakgrunn Målsetting med planen/tiltaket Planforslaget legger til rette for etablering av frittliggende hytter, utleiehytter, småbåtanlegg og naustområde. Det legges vekt på at adkomstveger, parkering og plassering av bebyggelse skal få en god tilpasning til terreng og landskap slik at opparbeiding av området kan la seg gjennomføre på en tilfredsstillende måte. Planstatus Foreslått planområde er ikke regulert tidligere. Området er i kommuneplanens arealdel (vedtatt ) satt av til jfr. figur 1: LNF sone 1 (grønn farge), tillates kun bygging som har direkte tilknytning til landbruksnæringen. Fritidsbebyggelse (Krav til reguleringsplan), F5 Akvakulturområder, AK Figur 1. Utsnitt av kommuneplanens arealdel for prosjektområdet. Føringer for tiltakstypen Detaljreguleringsplan etter plan- og bygningslovens 12-3 benyttes i dette tilfellet for å følge opp foreslått arealbruk i kommuneplanens arealdel. Bygge- og anleggstiltak hjemlet i planen, som ikke settes i gang senest 5 år etter vedtak av planen, kan ikke gjennomføres uten nytt planvedtak, jfr. pbl Det må i hvert tilfelle avklares med kommunen om gjennomføring av tiltak i samsvar med planen er søknadspliktige. LandArk as - landskapsarkitekter mnla og fotograf - Side 4 av 14

5 Økonomiske eller administrative virkninger Tiltaket vil føre til økt trafikk på offentlig og private veger, ferjesambandet Sandnessjøen - Dønna - Løkta, samt økning av brukere på strømnettet. Dette vil få enkelte økonomiske og administrative virkninger for utbygging spesielt av strømnettet over tid i tillegg til administrativ tilretteleggingen av ny bebyggelse og småbåtanlegg. Vurdering i forhold til forskrift om konsekvensutredning Forslag til detaljreguleringsplan er i all hovedsak i samsvar med overordnet plan og skal derfor i utgangspunktet ikke konsekvensutredes, jfr. forskriftens 2 og 3. Unntaket er utleiehytter som ønskes bygd innenfor LNF sone 1, hvor det tillates kun bygging som har direkte tilknytning til landbruksnæringen. Disse utleiehyttene skal være i eie av grunneier og leies ut. Dønna kommune har i oppstartsmøtet likevel konkludert med at utvidelsen ikke medfører KU-plikt. Kjente/antatte problemstillinger - en del av planområdet ligger i tilknytning til strandsonen som i seg selv kan være et sårbart og utfordrende område. Særlig fokus har hensyn til friluftsinteresser, naturvern, havnivåstigning og grunnforhold. - Utleiehytter er foreslått innenfor 100-metersbeltet for strandsonen. Planforslaget Lokalisering og avgrensning Planområdet ligger helt i nord på øya Løkta i Dønna kommune. Arealet området gjelder er på ca. 74,5 daa, og grenser mot havet på nordsiden og omfatter ellers skog- og jordbruksareal. Området har fra før av jordbruksveger jfr. figur 2 nedenfor. Figur 2 Kartutsnitt som viser planområdet med foreslått reguleringsgrense (stiplet). Beskrivelse av tiltaket Planforslaget omfatter 8 felt for fritidsbebyggelse med totalt 15 tomter for fritidsbebyggelse og 2 arealer (U1 og U2) for utleiehytter, ett område for naust med småbåtanlegg og molo. I tillegg er det planlagt adkomstveger og parkeringsplasser for å legge til rette for den utvidede bruken av området. Det er tatt høyde for at eierne av fritidsboligene selv håndterer avfallet sitt, eventuelt at de går LandArk as - landskapsarkitekter mnla og fotograf - Side 5 av 14

6 sammen om å betale for renovasjon. Hver boenhet for fritidsbolig skal ha plass til 1,5 parkeringsplass på egen tomt. For utleiehyttene er det avsatt felles parkeringsplass med 1,5 parkeringsplass per utleieenhet. Veger og parkeringsplasser i området vil bli forsøkt lagt inn i landskapet med minst mulig inngrep. Når det gjelder mudring og utfylling i sjø, vil det bli vurdert om masser som blir fjernet kan legges på andre steder i nærområdet. Det skal for øvrig gjennomføres geoteknisk undersøkelse vedrørende stabilitet og setningsrisiko av havneområdet før mudring og utfylling starter. Formål i planforslaget Planområdet har et totalt areal på ca. 74,5 daa. Området er regulert til følgende formål (kart- og planforskriften av ): - Fritidsbebyggelse, frittliggende - Utleiehytter - Småbåtanlegg i sjø og vassdrag - Uthus/naust/badehus - Veg - Kjøreveg - Parkeringsplasser - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift Grad av utnytting Bebygd areal (BYA) og bruksareal (BRA) beregnes med utgangspunkt i Norsk Standard 3940, men slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter teknisk forskrift, TEK. Nødvendig parkeringsareal regnes således med i arealet ved beregning av BYA og BRA. Arealbehov for bebyggelse: Hytter: tillatt bebygd areal på hver tomt er %- BYA = 12% (hytte, anneks, bod o.l.) Hytter til utleie: tillatt bebygd areal for hvert formål er %- BYA = 35% Naust: tillatt bebygd areal er maksimalt BRA = 30 m². Eiendomsforhold Det er følgende gårds- og bruksnummer, og eiere innenfor planområdet, oppgitt av Dønna kommune: Gbnr 19/3 og 19/13: Jarle Mikalsen og Mari Pamela Brox Mikalsen Planprosess Planprosessen følger plan- og bygningslovens saksbehandlingsregler. Sakshistorikk Oppstartsmøte med Dønna kommune ble avholdt Kunngjøring om igangsetting ble foretatt med skriftlig varsel, datert , i annonse i Helgelands Blad samt på LandArk as sin nettside Tidsplan Planforslag oversendes Dønna kommune for 1. gangs behandling juli LandArk as - landskapsarkitekter mnla og fotograf - Side 6 av 14

7 Medvirkning Følgende berørte parter og høringsinstanser er tilsendt varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid etter oversendte lister fra Dønna kommune: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen, Molovn 10, 8002 Bodø Nordland Fylkeskommune, Plan og næringsavdelingen, Prinsens gt. 100, 8002 Bodø Nordland Fylkeskommune, Kulturavd., kulturvernseksjonen, Prinsens gt. 100, 8002 Bodø Kystverket, Serviceboks 2, 6025 Ålesund Fiskeridirekoratet, avdeling Nordland, Sjøgt. 1, 8006 Bodø Lensmannen i Herøy og Dønna, 8850 Herøy Reindriftsforvaltningen i Nordland, Sjøgata 78, 8201 Fauske Samisk kulturminnevern, 7760 Snåsa Statens Vegvesen, Region nord, Dreyfushammarn 31, 8002 Bodø Fiskerirettlederen i Alstahaug, Leirfjord, Herøy, Dønna og Vefsn, 8850 Herøy Dønna fiskarlag v/ole Andreassen, Åkerøya, 8820 Dønna Dønna bondelag v/ole Christian Wik, Våg, 8820 Dønna Helgelandske as, Pb 603, 8801 Sandnessjøen Telenor, Servicssenter for nettbygging, Pb 7150, 5020 Bergen Helgelandskraft as, Pb 603, 8801 Sandnessjøen Solfjellsjøen lokalutvalg v/leder Tor Henning Jørgensen, 8820 Dønna Solfjellsjøen båtforening v/leder Finn Konradsen, pb 90,8827 Dønna Barne- og ungdomsrepresentant Britt Tone Thrana, 8820 Dønna Kommunalt råd for funksjonshemmede v/sigrid Horsgård, 8820 Dønna Dønna kommune, Landbruks- og næringsavdelingen v/jørn Høberg, 8820 Dønna Dønna kommune, Opplærings- og kulturetaten, 8820 Dønna Dønna kommune, HSO-etat, 8820 Dønna NTNU Vitenskapsmuseet, 7491 Trondheim Johansen John E Skjellnes, 8813 Kopardal Svinøy Ranveig Merethe, Pb 119, 8851 Herøy Aanes Oddlaug Mikalsen Asbjørn Terje, 8813 Kopardal Mikalsen Aud Kristine, 8813 Kopardal Hov Marit Johanne, 8813 Kopardal Hov Ove-Atle, 8813 Kopardal Gjennomgang av innkomne merknader Innspillene ved kunngjøring om igangsetting er kort referert og kommentert av forslagsstiller. Fiskeridirektoratet Region Nordland, brev datert Fiskeridirektoratet kan ikke se at planen på noen måte kommer i konflikt med nevnte næringsinteresser og de forutsetter at sjøarealet som inngår i reguleringsområdet ikke planlegges på en slik måte at det ekskluderer fiskeri- og akvakulturnæringen. Dette tas til etterretning og sjøarealet som inngår i reguleringsområdet skal planlegges og brukes på en slik måte at det ikke kommer i konflikt med fiskeri- og akvakulturnæringen. LandArk as - landskapsarkitekter mnla og fotograf - Side 7 av 14

8 Fylkesmannen i Nordland, brev datert Fylkesmannen har i hovedsak 6 merknader til planforslaget. Detaljregulering skal innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i godkjent arealdel til kommuneplan, jfr. pbl 12-3 første ledd. Fylkesmannen forventer at nye fritidsboliger og naust, samt småbåthavn lokaliseres innenfor det avsatte byggeområdet. Fylkesmannen anbefaler at området nedenfor veien reguleres til landbruksformål og friluftsformål. For hele planområdet forventer de at nye fritidsboliger plasseres slik at de ikke blir liggende eksponert i landskapet og ikke medfører vesentlige hindringer for friluftsliv og allmennhetens ferdselsmuligheter. Naustbebyggelse bør samles og lokaliseres til egnede steder og utformes slik at de i minst mulig grad medfører privatisering av strandsona. Ved utfylling og graving i sjø for småbåthavn/naust må det avklares i forhold til forurensingslovens bestemmelser og det bør stilles krav om bruk av rene masser ved evt. utfylling i sjø. Fylkesmannen har ellers generelle bemerkninger når det gjelder utføring av ROS-analyse i reguleringssaker. Detaljreguleringen følger opp hovedtrekk og rammer i godkjent arealdel til kommunen. Detaljregulering av området foregår innenfor det avsatte området i kommuneplanens arealdel. Området nedenfor veien reguleres hovedsaklig som LNFR-område, det vil også bli regulert inn 2 områder for utleiehytter, det ene innenfor område F5 (fritidsbebyggelse) i kommuneplanens arealdel, det andre innefor LNFRområde sone 1 i kommuneplanens arealdel. Disse vil begge medføre biinntekt for gården. For disse er det tatt hensyn til allmenn ferdsel ved å konsentrere enhetene og p-plassene slik at de i større grad oppfattes som tilgjengelig for allmennheten. Naustbebyggelsen plasseres også samlet og det er gode muligheter for allmenn ferdsel på veien like bak naustene. Ved utfylling eller graving i sjø vil det bli stilt krav om rene masser og at arbeidet skjer i henhold til forurensningslovens bestemmelser. ROSanalyse utføres og sendes inn som en del av reguleringsplanforslaget. Kystverket Nordland, brev datert Kystverket har i denne omgang ingen spesielle merknader til oppstart av reguleringsplanarbeidet. Kystverket opplyser at hvis det skal bygges faste installasjoner i sjøgrunnen bør man gjennomføre grunn- eller andre undersøkelser for å kartlegge eventuelle negative konsekvenser en utbygging vil kunne gi. Kystverket bemerker at deler av sjøområdet er avsatt til akvakultur. Kystverket kommer tilbake til behandling av saken i forhold til havne- og farvannsloven når forslaget til reguleringsplan for området foreligger. Ved eventuell inngrep i sjøgrunnen vil det stilles krav til grunnundersøkelser i reguleringsplanen. Det er tatt høyde for at området ligger i et akvakulturområde. Kystverket må få tilsendt papirer når reguleringsplanen foreligger. Dønna fiskarlag, e-post datert Dønna fiskarlag har ingen innvendinger. Dønna fiskarlag har ingen innvendinger LandArk as - landskapsarkitekter mnla og fotograf - Side 8 av 14

9 NTNU, vitenskapsmuseet seksjon for arkeologi og kulturhistorie, brev datert NTNU VM opplyser at tiltak som medfører inngrep i sjø, utfylling, mudring, graving etc., må sendes til dem for høring. Tiltakhaver skal ta direkte kontakt med dem for nærmere orientering om eventuelle inngrep i sjøbunnen. De vil da kunne avgjøre om det foreligger behov for en marinarkeologisk befaring. Ved eventuell inngrep i sjøgrunnen skal NTNU VM ha tilsendt reguleringsplanforslaget når det foreligger samt at tiltakshaver tar direkte kontakt med dem. Nordland fylkeskommune, kulturminner i Nordland, brev datert og I brev av har Fylkeskommunen fire planfaglige utspill på generelt grunnlag; arealpolitikk, universell utforming, berørte parter må trekkes aktivt inn i prosessen og naturmangfoldsloven. Kulturminnefaglig skal det foretas befaring som skal dekkes av tiltakshaver. Planen kan ikke godkjennes før forholdet til automatisk fredete kulturminner er avklart. I brev av har Fylkeskommunen sjekket nevnte planer mot sine arkiver og gjort mindre undersøkelser på stedet. Planen synes ikke å være i konflikt med verneverdige kulturminner. Fylkeskommunen viser til at tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt dersom en under markinngrep skulle støte på fornminner jf. kulturminnelovens 8 andre ledd. Det forutsettes at nevnte pålegg bringes videre til dem som skal utføre arbeid i marken. For brev av tas det høyde for utspillene på generelt grunnlag. Befaring bestilles for å få sjekket om det finnes automatisk fredete kulturminner. For brev av vises det til at kulturminne avdelingen i Nordland Fylkeskommune etter befaring ikke har funnet verneverdige kulturminner. Tiltakshaver registrerer at det skal etterfølge aktsomhetsog meldeplikt dersom en under markinngrep skulle støte på fornminner jf. kulturminnelovens 8 andre ledd. Dønna kommune, landbrukskontoret, brev datert Landbrukskontoret opplyser om at tiltaket kan komme i konflikt med landbruksinteresser. Det er ikke kurant å bruke dyrka mark til fritidsformål. Landbrukskontoret vil vurdere reguleringsplanen når den foreligger og eventuelt komme tilbake til behandling av saken. Dette tas til etterretning. Landbrukskontoret skal ha tilsendt reguleringsplanforslaget når det foreligger. Statens vegvesen, Region nord, brev datert Statens vegvesen har ingen innvendinger. Statens vegvesen har ingen innvendinger LandArk as - landskapsarkitekter mnla og fotograf - Side 9 av 14

10 2. Tematisk kartlegging Miljø Kulturmiljø og kulturminner Kulturmiljøet i planområdet er hovedsaklig gammel slåtte- og beitemark. Det er ikke kjennskap til andre kulturmiljøer og det er heller ikke registrert andre kulturmiljøer i DN's naturdatabase. Det er ikke registrert arkeologiske kulturminner i planområdet, jfr. Riksantikvarens database for kulturminner, Askeladden. I tillegg har det vært befaring i planområdet med arkeolog fra Nordland fylkeskommune i 2011 og det ble ikke funnet verneverdige kulturminner. Landskap Planområdet er hovedsakelig slakt nordvendt og ligger ved strandsonen og ca. 200 meter innover land. I høyde strekker det seg fra havnivået og opp til kote + 22,0. Terrenget stiger slakt oppover fra havet. Landskapet er variert, alt fra dyrket mark, skog til skrinn jord/ fjell i dagen hvor det er sparsommelig med vegetasjonen. Planlagte fritidsboliger i den mindre åsen ligger i et både skrånende og slakt terreng. Med Høgåsen som bakgrunn bak denne åsen, vil fritidsbebyggelsen her ikke bryte silhuetten sette fra strandsonen eller havet. Planlagte utleiehytter ned ved havet vil ligge mer eksponert visuelt sett, og det er derfor her enda viktigere med en utforming og fargesetting av bygningene som enten forsøker å underordne seg landskapet eller etterligner stedegen byggeskikk. Utleiehyttene vil heller ikke bryte silhuetten bakenfor. Figur 3. Oversiktsbilde av dagens situasjon for planområdet, tatt fra nord mot sørvest. Fritidsbebyggelsen skal ligge på åsen midt i bildet. Småbåtanlegg og naustområde er planlagt å ligge nede til venstre i bildet. Utleiehytter er planlagt nede til høyre i bildet. LandArk as - landskapsarkitekter mnla og fotograf - Side 10 av 14

11 Figur 4. Dagens situasjon av planområdet for fritidsbebyggelse sett fra eksisterende landbruksvei opp til åker. Til høyre i bildet er småbåtanlegg og naustområde planlagt. Naturverdi og biologisk mangfold Det er ingen registreringer i eller like utenfor planområdet i DN s naturdatabase eller Artsdatabanken sin database som omfatter vernings- eller fredningsinteresser i forhold til dyre- og planteliv. Strandsonen Byggeforbudet i hundremetersbeltet langs sjøen etter pbl 1-8 gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsett i arealdelen av kommuneplanen eller i reguleringsplan. Der kommunen ikke fastsetter en egen grense, vil grensen således være 100 m. Ettersom arealdelen av kommuneplanen ble utarbeidet i 2008 etter eldre plan- og bygningslov, vil den generelle byggegrensen på 100 m i utgangspunktet gjelde for dette området. Dette vil i mange tilfeller medføre en uheldig reduksjon av det arealet som kan byggest på, ved at den generelle grensen blant annet ikke er tilpasset lokale forhold i terrenget. Det vil òg medføre at en god del eiendommer med eksisterende boliger hytter m.m. på øya Løkta og ellers i øykommunen i utgangspunktet vil ha et byggeforbud som både reduserer verdien av eiendommene og gi mye ekstra saksbehandling for kommunen (dispensasjoner). I disse byggeområdene bør det derfor fastsettes en ny byggegrense mot sjøen som erstatter det generelle byggeforbudet. Som utgangspunkt bør man bruke de samme kriteriene som for fastsetting av funksjonell strandsone. Dette planarbeidet kan være omfattende, spesielt der hvor det finnes en del eksisterende bebyggelse i strandsonen med mange grunneiere. Etter forslagsstillers mening bør derfor et slikt planarbeid utføres og vurderes i en helhetlig sammenheng i regi av kommunen selv. Kommunen bør derfor ta initiativ til selv å kartlegge og vurdere funksjonell strandsone og byggegrense langs strandsonen. Byggegrensen i strandsonen vil da bli tilpasset både eksisterende situasjon i kommunen (eksisterende bebyggelse) og ønsket utbygging, dette med bakgrunn i at grunneiere i slike områder, med god rett har en forventning om at områdene kan utvikles videre i samsvar med tidligere planvedtak og kommuneplanens arealdel. Planlagt fritidsbebyggelse, hovedsakelig utleiehyttene, vil med utgangspunkt i 100-metersbeltet føre til inngrep i strandsonen. Det er på det korteste 9,5 meter mellom byggegrense og sjø. Grunneier opplyser om at allmenn ferdsel vil fortsette å være like bra som før rundt og ved utleiehyttene, og at det ellers er mange andre alternativer til utfart i området langs strandsonen på øya. Forurensing Det er ikke registrert noe form for forurensing i planområdet. Planlagte tiltak vil måtte ha godkjente løsninger for avløp og renovasjon og medfører således ingen problemer med hensyn til forurensning. LandArk as - landskapsarkitekter mnla og fotograf - Side 11 av 14

12 Naturressurser Jord- og skogbruk Planområdet består både av dyrka mark, innmarksbeite, skog og skrinn fastmark (fjell i dagen), jfr. figur 5. Ca. halvparten av planområdet reguleres til LNFR-formål. Den andre store delen av planområdet blir satt av til frittliggende fritidsbebyggelse og utleiehytter og berører ikke dyrka mark Områder med frittliggende hytter ligger hovedsaklig på skrinn fastmark og har litt skog av middels bonitet. I tillegg er området stedvis dekket av mer eller mindre lav krattvegetasjon. Område U/N/B.1 til naust er i sin helhet registrert som skrinn fastmark, dvs. svært mye fjell i dagen. Kjørevegene i området er opprinnelig gårdsveier/traktorveier som allerede er etablert. Det er kun veien inn til områdene med frittliggende hytter og avkjørslene til utleiehyttene som nyetableres. For feltene for frittliggende fritidsbebyggelse blir veiene liggende på skrinn mark og for utleiehyttene blir veiene liggende på skrinnmark og innmarksbeite. Feltet for utleiehytter ligger også på skrinn fastmark i ytterkanten av område for innmarksbeite. Det er regulert inn at det ikke skal settes opp gjerde innenfor formålene utleiehytter og frittliggende fritidsbebyggelse, og eventuelle beitedyr blir dermed ikke hemmet i sin ferdsel. Figur 5. Kartutsnitt fra databasen Gårdskart som viser arealfordeling for bonitet for planområdet. Fiskeri og akvakultur Det finnes én lokalitet for havbruk, laksefisk, utenfor planområdet. Forslagsstiller vurderer det slik at planområdet ikke kommer i berøring med dette da småbåtanlegget ligger over 650 meter fra registrert lokalitet. Mineralske ressurser Berggrunnen i området er i følge berggrunnskart fra NGU, marmor, glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt. LandArk as - landskapsarkitekter mnla og fotograf - Side 12 av 14

13 Samfunn Risiko og sårbarhet Det er gjennomgått en enkel sjekkliste for risiko- og sårbarhet i planområdet. Denne følger som vedlegg. Det er ikke påvist kvikkleire eller ustandige grunnforhold i området, men det vil uansett bli krevd grunnundersøkelse ved bygging på sjøbunn jfr. reguleringsbestemmelsene. Fritidsboliger og utleiehytter er planlagt å bygges på skrinn fastmark og det vil dermed ikke behøves grunnundersøkelser for disse. Det er ellers ikke påvist spesielle risikoforhold, med unntak av at område for naust og småbåtanlegg naturlig nok er utsatt for springflo/ flom i sjø. Det er pågående klimaendringer og både havnivået og stormflonivået kommer til å stige i årene framover. Planforslaget har tatt utgangspunkt i Bjerknes-rapporten der en kan regne med fra ca cm økning av havnivået fram mot Ved å ta utgangspunkt i vannstandsnivået og tidevannsdata for Bodø, som ligger litt høyere enn for Helgeland, regner vi med at gjentaksintervall av høyeste observerte vannstand ikke vil overstige 3,6 meter etter NN 1954 i løpet av tiden fram mot Dette bør være tilstrekkelig selv for de planlagte utleiehyttene ved sjøen. Alle områder som har eller får veg i tilknytning til seg, har for øvrig kun én adkomstrute for brannbil. Forslagsstiller vurderer det dit hen at dette er tilstrekkelig for fritidsbebyggelse. Rekreasjon og friluftsliv Det er ikke registrert spesielle interesser knyttet til rekreasjon og friluftsliv i området jfr. DN s naturdatabase. Det antas å bli større bruk av området til rekreasjon etter tilrettelegging for fritidsbebyggelse utleiehytter. Hytte-/fritidsbebyggelse Planområdet inneholder ingen eksisterende fritidsboliger, men det ligger et par gårdsbruk utenfor planområdet. Planforslaget inneholder 8 felt for fritidsbebyggelse med totalt 15 tomter for fritidsbebyggelse og 2 områder (U1 og U2) for utleiehytter, til sammen 8 hytter. De 15 tomtene for fritidsbebyggelse er planlagt å bygges av utbygger før salg, og dermed får de et utseende innenfor en felles ramme når det gjelder størrelse, høyde, utforming, fargesetting, med mer. Forslagsstiller har også til hensikt å begrense natur- og terrenginngrepene i størst mulig grad for å få en bebyggelse som underordner seg omgivelsene. Næringsliv og sysselsetting Tiltaket vil ha liten innvirkning på næringslivet totalt sett. Småbåtanlegget og salg/ utleie av hytter vil imidlertid tilføre en del aktivitet samt leieinntekter for grunneiere på lengre sikt. Infrastruktur/Kommunikasjon/Transport/Trafikksikkerhet Planområdet har eksisterende traktorveger og vegene må oppgraderes for ytterligere bruk. De private vegene eies og brukes i hovedsak av forslagsstiller selv, og det vil bli inngått private avtaler for bruk og vedlikehold av disse. Barn og unge Tiltaket er vurdert til ikke å ha noen særskilt effekt innenfor overnevnte tema. Tilgjengelighet/Universell utforming Universell utforming med hensyn til adkomst og byggeløsninger skal tilstrebes. LandArk as - landskapsarkitekter mnla og fotograf - Side 13 av 14

14 Bosetting og by- og tettsted Nærmeste by er Sandnessjøen med en avstand på ca 20 km, 1 times fergetur og 10 minutters kjøring. Kommunesenteret Solfjellsjøen på Dønna ligger ca 25 km unna, dvs. 35 minutter med ferge og 15 minutters kjøring. Tiltaket vil ha begrenset virkning for nevnte forhold. Klima, energi og vann Tiltaket er vurdert til ikke å ha noen særskilt effekt innenfor overnevnte tema. Helse Tiltaket er vurdert til ikke å ha noen særskilt effekt innenfor overnevnte tema. Oppsummering Foreliggende forslag til detaljreguleringsplan er hovedsakelig i samsvar med kommuneplanens arealdel. Planprosessen har fulgt plan- og bygningslovens bestemmelser. Planforslaget åpner for etablering av 15 nye hytter, 8 utleiehytter og 15 naust med tilhørende anlegg samt småbåtanlegg og molo. Øvrig arealbruk er i stor grad i samsvar med den faktiske bruken området har i dag. Høgåsen ligger ved havet og er omkranset av skog, åkrer og innmarksbeite. Utbyggingen er hovedsaklig rundt en ås som er skogkledd. Fritidsbebyggelsen ligger for seg selv langt unna naboskap til annen bebyggelse eller virksomhet/ næring. Området er i dag ellers i lite bruk av lokalbefolkningen. Ettersom bebyggelsen er tilpasset terrenget for å hindre brytning av silhuettene i landskapet, vil heller ikke dette være til hinder for en tilfredsstillende utbygging av fritidsboliger, selv om dette bør følges opp på detaljnivå. Av større inngrep i jordbruksarealer, er det kun i den nordlige delen av området at noe innmarksbeite blir direkte berørt av avkjørsler, parkering og utleiehytter. Planforslaget med utleiehytter og småbåtanlegg er heller ikke til hinder når det gjelder tilgjengelighet til strandsonen. Alternativer Det er ikke vurdert alternative områder gjennom dette reguleringsarbeidet da slike vurderinger er behandlet gjennom rulleringen av kommuneplanens arealdel. 3. Vedlegg Reguleringsplankart for forslaget Høgåsen hytteområde, arealplan-id Forslag bestemmelser, datert Sjekkliste, risiko- og sårbarhet Høringsuttalelser, totalt 10 stykker Annonse oppstart reguleringsplanarbeid Kvittering nabovarsel LandArk as - landskapsarkitekter mnla og fotograf - Side 14 av 14