Forvaltningsplan, utomhus Førde Sentralsjukehus Parken mot Vie Dokumentversjon:

Transkript

1 Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan, utomhus Førde Sentralsjukehus Parken mot Vie Dokumentversjon:

2 Forvaltningsplan for Sjukehusparken ved Sentralsjukehuset i Førde Opplysninger om uteområde Anleggets navn Førde Sentralsjukehus Delområdets navn Parken mot Vie GAB-nummer 43/85 Kommune Førde Eier Forvalter/bruker Førde Sentralsjukehus Nåværende bruk Sentralsjukehus for Sogn og Fjordane Byggeår Sjukehus: , parkanlegg Vernestatus Verneklasse 1, fredning Verneomfang Grøntanlegg/utomhus Reguleringsstatus Regulert som offentleg byggeområde (planvedtak ) Dokumentversjon:

3 1. Vern Vernet av kulturmiljøet i verneklasse 1 er heimla i Landsverneplan for helsesektoren (LVP 2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar og etter Forskrift om freding av statens kulturhistoriske eigendomar kap. 1 og 2, fastsett (februar 2012) i medhald av kulturminnelova. Forvaltningsplanen skal sikre at dei kulturhistoriske verdiane som knytte seg til eigedomen vert ivaretatt både på kort og lang sikt. Forvaltningsplanen skal beskrive prosedyrer og rutiner for drift og vedlikehald av dei enkelte objekt samt skildre forhold som må ivaretakast ved rehabilitering og endring. Kulturminnemyndigheit Riksantikvaren er kulturminnemyndigheit i spørsmål om søknadspliktige tiltak som gjeld freda utomhusanlegg i statleg eige. Hovudregel for handsaming av freda utomhusanlegg er at det må søkjast om løyve for alle tiltak som går ut over vanleg vedlikehald. Kva som er søknadspliktig etter kulturminnelova har ein vidare definisjon enn kva som er tilfelle etter plan- og bygningslova. For utdjuping av kva som vert sett på som vanlig vedlikehald og hva som er søknadspliktige tiltak; sjå detaljerte retningslinjer for vedlikehold til kvart delområde. Omfang av fredning/evt. vern Figur 1: Vernet omfattar utomhusanlegg som vist skravert på kartet (kjelde: LVP 2008) Dokumentversjon:

4 Fredinga omfattar utomhusanlegga sin hage og parkanlegg med areal, terreng, strukturar og grøntområde, hovudelement som vegar, gangstiar, dekker, belegg, skogholt, vegetasjon og annan grønstruktur samt konstruksjonar som gjerder, portar, murar, benkar, belysning, skulpturar, kunstnarisk utsmykking, dammar, basseng, bruer og trapper med detaljar, materialbruk og overflater. Reguleringsstatus Ny kulturmiljøfreding er ikkje innarbeida i gjeldande kommuneplan eller reguleringsplan. I gjeldande reguleringsplan (vedtatt ) ligg parken som «offentleg byggeområde». Grunnlagsdokumenter Landsverneplan for helsesektoren (LVP 2008); Kompleks Førde Sentralsjukehus (FSS). Historiske foto fra Førde Sentralsjukehus (frå Helse Førde sitt arkiv) Beskrivelse av gartnerarbeid med planteliste, datert 1976 (frå Helse Førde sitt arkiv). Div. korrespondanse mellom gartnar, NLH og landskapsarkitekt, (Helse Førde sitt arkiv) Litteratur Magne Bruun, Hagekunstens historie (1987) Egil Hansen, Prydbusker og trær for norske hager (1982) Reiduns Stubbe, «Driftsbudsjetter og vedlikehold i landskapsarkitekturen» (FAGUS kunnskapsblad nr.4/2013) Informantar Arne Olav Moen, landskapsarkitekt MNLA, har teikna og prosjektert parken kring Førde Sentralsjukehus (telefonsamtale og e-post datert ). Marvin Haltvik, Tidlegare Fylkesgartnar i Sogn og Fjordane har følgt anlegget heilt frå starten og vore inne og gjeve skjøtselsfagelge råd undervegs og heilt fram til i dag (synfaring og kvalitetssikring av tilstandsbeskrivelse). Didrik Dale, overingeniør Helse Førde. Ansvar for drift og vedlikehald i Sjukehusparken (synfaring og kvalitetssikring av tilstandsbeskrivelse). Eivind Standnes, drift- og vedlikehaldsavd. FSS Dokumentversjon:

5 Torbjørn Hausken, drift- og vedlikehaldsavd. FSS Aril Nikolai Gjelsvik, rådgjevar/prosjektleiar i Helse Førde Leiv Vie, tidlegare grunneigar av gnr 43, i samtale med Julie Daling, Nordplan as. FAGUS, Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren, spørsmål stilt til fagpersonar undervegs i arbeidet. Metode Parkområdet er skildra med utgangspunkt i fire kategoriar: Struktur/proporsjon, overflate/terrengform, vegetasjon og andre element. Struktur/proporsjon tyder anleggets overordna uttrykk. Overflate/terrengform beskriv topografien i anlegget, viktige høgdeforskjellar og/eller restar av utomhusanlegget som skjuler seg under overflata. Her vert også dei viktigaste dekka som asfalt, grus, heller omhandla. Kategorien vegetasjon har hovudfokus på tre, busker og gras/plen. Under andre element samlar ein konstruksjonar eller enkeltelement som har betydning for anleggets kulturhistoriske verdi. Vedlagt tilstandsvurdering og tiltaksplan. Rapportane er utført av Nordplan as v/ landskapsarkitekt MNLA Julie Daling. Dokumentversjon:

6 2. Historikk og vernevurdering Førde Sentralsjukehus 1979 med nyanlagt park (kjelde: Helse Førde) Anleggshistorikk Parken kring Førde Sentralsjukehus er representativ for ein periode då ein tenkte heilskaplege anlegg der uteområdet vart ein del av rehabiliteringa og møtestaden for pasientar og pårørande. Planen for parken vart teikna av landskapsarkitekt Arne Moen i Det er dokumentert, ut ifrå korrespondansar mellom Institutt for dendrologi og planteskuledrift ved Norges Landbrukshøgskule, landskapsarkitekten og Åberge Planteskule i , at det har vore eit omfattande samarbeid når det gjeld plantevalg og opparbeiding av dette grøntanlegget. Nordplan har innhenta opplysningar frå Arne Olav Moen for å synlegjere intensjonen bak landskapsplanen: Dokumentversjon:

7 «Intensjonen bak utformingen lå i oppdragsgiver og byggekomiteens høye ambisjoner om at utomhusanlegget skulle være en integrert del av sykehusets virksomhet for pasientene, de ansatte og de besøkende. At samfunnsmedisinsk avdeling kom med i programmet øket fokuset på behandlingsbehov ute og inne. Byggekomiteens høye ambisjoner inspirerte oss planleggere til å bidra med det vi hadde av kunnskap. Engelsk landskapspark var et forbilde for formgivingen på 1950 og tallet. Og for plantevalg og sammenstilling av trær og busker. Da jeg var leder av NLA ble det utviklet et fellesdokument for oss, anleggsgartnerne og planteskoleeierne som het Planlegg, plant og plei etter mønster fra Danmark. Holdninger fra dette dokumentet finner du igjen i tema ammeplanting, i plantelistene og i kontraktsdyrking av alle trær og busker spesielt for anlegget for å oppnå god kvalitet og plantemateriale som skulle tåle klimaet i Førde. Dessuten hadde Brødrene Aaberge og Systrand Gartneri tre års pleie av busker og trær etter utplanting». Verneverdi Grøntanlegget ved sjukehuset er planlagt som ein heilskap saman med sjukehusbyggeriet. Det består av dammar, bru, skulptur, tre og busker; uformelt tilrettelagte stiar og vegetasjon dannar uregelmessige dråpeforma labyrintar. Utelysa sit i armaturar i låge rettvinkla betongkonsollar som også fungerer som benkar. Parken ligg på begge sider av tilkomstvegen inn til sjukehuset. Vegen dannar også forbindelsesakse til sjukepleiarskulen i nord og har lysmaster med klare, kuleforma glaskuplar. På sjukehussida er parkanlegget avgrensa med hekk. Variantar av motiva med labyrint og vasspegel vert gjentatt i ein mindre hage på utsida av vestibylen i 1.etg. Formål med vernet Formålet med fredinga i følgje landsverneplanen (LVP) er å bevare det heilskaplege og planmessige opparbeida grøntanlegget ved Førde sentralsjukehus. Fredinga skal sikre sjukehuset sitt opphavlege grøntanlegg. Det er vidare eit formål at park- og hageanlegget skal bevarast og forvaltast som ein heilskap, og at den visuelle og funksjonelle samanhengen mellom sjukehuset og uteområde skal oppretthaldast. 3. Tiltak Hovudregel for handsaming av freda utomhusanlegg er at det må søkjast om løyve for alle tiltak som går ut over vanleg vedlikehald. I tabellen under er utdjupa kva som vert definert som søknadspliktige tiltak for delområda. Det må lagast ein skjøtselsplan for delområda som skildrar tiltaka meir inngåande. I vurderinga av kva som kan tillatast av endringar i parken, bør ein hente fram ambisjonane som byggekomitèen hadde på 70-talet om at utomhusanlegget skulle vere ein integrert del av sjukehuset si verksemd for pasientane, dei tilsette og dei besøkande. Det er utarbeidd ein eigen «Tilstandsvurdering og tiltaksplan for verna uteområde Førde Sentralsjukehus» (Nordplan ). Intensjonen frå landskapsarkitekten ved anlegging av parken på 70-talet, var eit tett samarbeid med anleggsgartnarar og planteleverandørar. Tida har vist at ein park er avhengig av kontinuerleg skjøtsel og ikkje minst eit drifts- og vedlikehaldsbudsjett. Parken er generelt sett i ein dårleg forfatning i Dokumentversjon:

8 dag. Det vil krevje eit omfattande arbeid å løfte tilstanden opp på eit nivå som kan vere representabel for eit freda utomhusanlegg. Figur 2: Områdeinndeling av Sjukehusparken Det freda parkområdet er i rapporten delt inn i følgjande delområde: Delområde A og B: Skogsfelt og eng Delområde C: Damanlegg Delområde D: «Rehabiliteringsrommet» Delområde E: Forplass til hovudinngangen Delområde F: Japansk hage på utsida av vestibyle Sjå også «Tilstandsvurdering og tiltaksplan for verna uteområde Førde Sentralsjukehus» (Nordplan ). Dokumentversjon:

9 Delområde A og B Elementer Tiltak ikke søknadspliktig Tiltak søknadspliktig Struktur/ proporsjon Vegetasjon Overflate/ Terrengform Andre elementer Hovudstrukturen og opprinnelege enkeltelement skal bevarast. Tre i skjermingsbeltet har ulik levetid og krav til omfang. Det bør vere eit kontinuerlig vedlikehaldsprogram som følgjer opp event. tynning og reetablering av skog. Ein skjøtselsplan bør også seie noko om justering av trea si form for gartnarmessig beskjæring. Trepleie utføres av sertifiserte fagfolk; skjering, forming og dels fornying. Utgåtte tre/busker i anlegget kan erstattast med ny av tilsvarende art og dette er ikkje søknadspliktig. I eit offentleg anlegg bør det takast omsyn til pollenallergikarar. Salting på gangvegane i allèane er ikke tillate, ettersom dette kan gje saltskadar på vegetasjonen. Tilføring av jord-forbetringsmidlar til plen, buskar og tre er nødvendig og ikkje søknadspliktig. Terrengform i delområdet skal bevarast. Store setningsskadar på stiane fører til dårleg framkome for rullestolbrukarar. Det er ikkje nok å asfaltere/legge oljegrus utan samstundes å foreta masseutskifting. Fri breidde på 1,8m på stiane i samsvar med krav til universell utforming (teknisk forskrift 8-6). Det er behov for å setje ny kantstein mellom køyreareal og plen. Valg av granittkantstein eller plass-støypt betongkant vert eit spørsmål om kostnad i høve vurdering av haldbarheit. Omlegging av hageanlegget med opprinnelige enkeltelementer og terrengform, herunder også restaurering eller tilbakeføring. Større utskiftingar av trebestander/allèar vert ikkje rekna som vanleg vedlikehald og må godkjennast av kulturminneforvaltinga før iverksetting. Fleire av trea som var tenkt som eit varig vegetasjonsbelte, har gått ut p.g.a manglande fjerning av ammeplantar. Det må etablerast eit varig skjermingsbelte mot Vievegen. Eit skjermingsbelte med grupper av hassel, hagtorn og andre mellomstore tre, kan ligge nær den intensjonen som låg i opprinneleg planteplan. Eit «rekonstruert» skjermingsbelte bør ta omsyn til reglar som seier at vegetasjon må trekkast 2m inn frå veglinja til kommunal veg. Det bør gjerast eit arbeid med å registrere artar i anlegget i dag og samanlikne med opprinneleg planteplan frå Ein kan enten velge å tilbakeføre til opprinneleg planteplan eller velge tilsvarande betre tilpassa artar. Dette arbeidet bør vegleiast frå kulturminneforvaltninga.utan økonomisk støtte vert dette arbeidet truleg ikkje prioritert. Alle inngrep i grunnen er søknadspliktig, unnateke i asfalt- og oljegrusareala. Dei verneverdige utelysa sit i armaturar i låge rettvinkla betongkonsollar og er definert som tidstypiske for den perioden som parkanlegget representerer. Fundamenteringa har generelt vore for dårleg ved opparbeiding av anlegget. Det er ikkje mange av dagens utelys Dokumentversjon:

10 som står i rett vinkel. Tiltak som må setjast inn for å rette opp inntrykket er nokså omfattande. Forfallet er kome så langt at alle betongkonsollane bør fabrikerast på nytt etter original modell og av betong med god kvalitet (t.d B35). Eksisterande betongkonsollar med kabling må gravast opp og erstattast med nye betongkonsollar på tilstrekkeleg frostfritt fundament. Ein plan for restaurering i samråd med kulturminneforvaltningen. Delområde C Elementer Tiltak ikke søknadspliktig Tiltak søknadspliktig Struktur/ proporsjon Vegetasjon Overflate/ Terrengform Andre elementer Hovudstrukturen og opprinnelege enkeltelement skal bevarast. Skjøtsel og klipping av plen. Kring taxi-parkering kan det med fordel etablerast ein ny hekk mot damanlegg av tilsvarande art (crategus). Terrengform i delområdet skal bevarast. Store setningsskadar på stiane fører til dårleg framkome for rullestolbrukarar. Det er ikkje nok å asfaltere/legge oljegrus utan samstundes å foreta masseutskifting. Fri breidde på 1,8m på stiane i samsvar med krav til universell utforming (teknisk forskrift 8-6). Damanlegget må overvakast m.o.t til legionella-smitte. Det burde som førebygging setjast opp eit fareskilt for å unngå bading i dammen. Skulptur i dam må vedlikehaldast regelmessig. Høgtrykks-spylast som i dag. Legging av ny asfalt på stiane i området. Setting av kantstein kring p-plass og rabattar for å hindre påkøyrslar av lyktestolpar og verne kantsoner av plen. Omlegging av hageanlegget med opprinnelige enkeltelementer og terrengform, herunder også restaurering eller tilbakeføring. Skulpturen i dam er ein del av fredingsvedtaket. Alle inngrep i grunnen er søknadspliktig, unnateke i asfalt- og oljegrusareala. Før restaurering og reperasjon av dam vert sett i verk, må damanlegget detaljprosjekterast av fagkunnig anleggsgartnarmeister/ landskapsingeniør. Det vil truleg bli eit omfattande prosjekt då kistegrøftene bør gravast opp og erstattast av styrt drenering (nye 4 rør). Utskifting av belysningsarmatur. Ein plan for restaurering i samråd med kulturminneforvaltningen. Dokumentversjon:

11 Delområde D Elementer Tiltak ikke søknadspliktig Tiltak søknadspliktig Struktur/ proporsjon Vegetasjon Hovudstrukturen og opprinnelege enkeltelement skal bevarast. Bulkemispelen er i så dårleg forfatning i dag, at den uansett bør skjærast kraftig ned. Jordsmonnet må forbetrast og det bør lagast ein gjødselsplan. Gartnarfagleg vurdering av hestekastanje. Jordsmonnet er også her truleg for dårleg og treng jordforbetring. Hekken må skjerast jamnleg, haldast på maks 1,5m høgde. Sterk nedskjæring av Rhododendron kan gje fornying og låg, god forgreining. Men slike nye skot vil vere meir utsett for vinterskade fyrste året, og det går alltid nokre år før buskene igjen vert lubne og får blomar. Dersom målet er å tilbakeføre til planteplan frå 1977, bør det plantast meir Rhododendron i anlegget. Mykje har gått ut. Omlegging av hageanlegget med opprinnelige enkeltelementer og terrengform, herunder også restaurering eller tilbakeføring. Hekken kring «Rehabiliteringsrommet» må på sikt skiftast ut med t.d. hagtorn (fagleg råd frå Haltvik). Jf. Råd frå Mattilsynet i høve tidsperspektiv for utskifting. Hol i hekken må tettast med reetablering av hekk. Beskyttelsesgjerde må setjast opp for å hjelpe etablering i desse områda. Det låg ikkje i intensjonen til utomhusplanen at det skulle vere gjennomgangstrafikk i «rehabiliterings-rommet». Dersom endring av planteart i høve opprinneleg planteplan må gartnarfagleg kompetanse koplast inn for å gje råd. Ein plan for restaurering i samråd med kulturminneforvaltningen. Overflate/ Terrengform Terrengform i delområdet skal bevarast. Store setningsskadar på stiane fører til dårleg framkome for rullestolbrukarar. Det er ikkje nok å asfaltere/legge oljegrus utan samstundes å foreta masseutskifting. Det er viktig å halde overgangane mellom gras og belegg reine både m.o.t til linjene i «ornamentet» og funksjon som ledelinjer. Alle inngrep i grunnen er søknadspliktig, unnateke i asfalt- og oljegrusareala. Andre elementer Rhododendron i god stand tek overhand over belysningsarmatur i «Rehabiliteringsrommet». Her har ikkje plantevalet teke omsyn til plassering av lysarmatur. Det vert foreslått å behalde Rhododendron og flytte lysarmatur. Snarleg utskifting av dei som er øydelagde i delomr.d. Utskifting av belysningsarmatur. Ein plan for restaurering i samråd med kulturminneforvaltningen. Dokumentversjon:

12 Delområde E Elementer Tiltak ikke søknadspliktig Struktur/ proporsjon Tiltak søknadspliktig Delområde E treng ei ansiktsløfting både med omsyn til struktur, belegg, vegetasjon og ny funksjon/bruk. I og med at bruken av og premissane for denne forplassen har endra seg mykje i høve opprinneleg plan, bør utforminga bli redefinert og oppgradert gjennom ny detaljplan. Vegetasjon Skjøtsel og klipping av plen. Mange Rhododendron har gått ut. Treng supplerast. Dårlege eksemplar kan skjærast heilt ned for å få tettare vekst. Overflate/ Terrengform Det vil vere omfattande å oppgradere forplassen. P.g.a setningar bør heile plassen sjaktast ut og erstattast med meir stabile massar. Legging av nytt og einheitleg dekke. Det bør setjast kantstein av god kvalitet mellom køyreareal og plen/rabattar for å hindre påkøyrsler og slitasje på plen/ vegetasjon. Alle inngrep i grunnen er søknadspliktig, unnateke i asfalt- og oljegrusareala. Andre elementer Driftsavdelinga har eit problem med å finne ut av ukontrollert vatn i grunnen. Det er eit stort problem med innsig av vatn på 0-plan ved hovudinngangen. Ein av teoriane er at dei gamle kistegrøftene er med på å føre vatn inn mot bygget. Det kan også vere vatn i leirmassar som er vanskeleg å kontrollere. Dette problemet krev omfattande tiltak; sporing av feil og legging av dreneringsrør i grunnen.. Delområde F Elementer Tiltak ikke søknadspliktig Struktur/ proporsjon Tiltak søknadspliktig Omlegging av delområde F med opprinnelige enkeltelementer og terrengform, herunder også restaurering eller tilbakeføring som kan gjere «hagen» meir attraktiv for opphald. Dokumentversjon:

13 Vegetasjon Overflate/ Terrengform Andre elementer Høgtrykksspyling av mose. Dammar må event. leggast på frostfritt fundament. Tilkomst til denne delen bør tilretteleggast frå vestibylen med tilkomst for rullestolbrukarar. Ein plan for opprusting i samråd med kulturminneforvaltningen. Generelle skjøtselsråd: Det må ikkje gravast/utsjaktast i rotsona til trea. Rotsona si utstrekning tilsvarer minimum treet sin kronediameter. For å unngå komprimeringsskadar må bruk av tunge anleggsmaskiner og annan køyring ikkje skje i rotsona. Plenane må framleis ha fagmessig skjøtsel med stor vekt på å forhindre skader på tre/busker. Påkøyrsler/skraping i rothals på tre/busker med klipparar kan gje store skader på sikt (råteinngang) og må unngåast. Det er ikkje tillatt å bruke tunge maskiner på vannmetta grunn noko som kan medføre endringar av jordstruktur, pakking og skadar av plen. 4. Sakshandsamingsreglar Sjå kompleksdel kap.7 Sakshandsamingsreglar. Dokumentversjon:

14 5. Beskrivelse (katalog) Figur 3: Dagens Park- stipla verneområde Verna uteområde Førde Sentralsjukehus Elementer Struktur/ proporsjon Beskrivelse Parken er teikna av landskapsarkitekt Arne Olav Moen og inneheld ein del formelement etter inspirasjon frå engelske landskapsparkar. Meandrerande stiar leier dei besøkande gjennom forskjellige rom med ulike landskapsopplevingar undervegs, vekslande mellom opne parti og tettare skog. Karakteristisk er også eit damanlegg og ornamental utforming av «Rehabiliterings-rommet». Utforming av anlegget er i det meste bevart i området som er verna. Hovudinngangen vart i flytta i 2009 og endra noko av føresetnaden for utforminga i del E og F (jf. fig.2). Oppretting av eigne «snarvegar» har også endra intensjonen frå opprinneleg utomhusplan frå 1976, særskilt kring «Rehabiliteringsrommet» (delomr.d). Overflater/ terrengform Anlegget er i hovudsak flatt, men litt kupert opp mot Vievegen der stiar slyngar seg mellom tre og kollar. Køyreareala og parkeringsplassane er asfalterte, mens stiane i delomr. A og B er lagt med oljegrus. Gangareal i delomr.d og E er lagt med betongstein av ulik kvalitet. Plenflater og damanlegg. Bruk av singel i japaninspirert hage i delomr.f. Kantstein er kun brukt mellom fortau og veg. Ny natursteinsmur i samband med pergola (bygd i 2009). Dokumentversjon:

15 Det er mykje leirehaldig jord i området som har vore nokså ustabil byggegrunn for plassar og vegar i anlegget. Parken ber i dag preg av mykje setningsskadar; oppsprekking av asfalt og oljegrus, skeive lysarmatur og belegningsstein på bølgande underlag. Vegetasjon Det er ikkje gjort ei grundig registrering av kva plantar som står i anlegget i dag. Men utifrå registrering av grøntanlegget i dag samanlikna med planteplan og plantelister frå 1977, kan ein konkludere med at det er svært mange plantesortar som har gått ut. Dersom det er ønskjeleg å tilbakeføre anlegget til opprinneleg planteplan, vil dette krevje mykje nyplanting. Det bør gjerast eit arbeid med å registrere artar i anlegget i dag og samanlikne med opprinneleg planteplan frå 1977 (sjå vedlagt «Tilstandsvurdering og tiltaksplan», Nordplan ). Ein kan enten velge å tilbakeføre til opprinneleg planteplan eller velge tilsvarande betre tilpassa artar. Dette arbeidet bør vegleiast frå kulturminneforvaltninga. Utan økonomisk støtte vert dette arbeidet truleg ikkje prioritert. Ammeplanting som vart brukt som prinsipp ved etablering av skjermingsbelte langs Vievegen i , er i dag sjeldan brukt som metode på jord av god kvalitet og i relativt godt klima som i Førde. I ytre område der ein ønskjer etablere skjermingsbelter mot vèr og vind, kan ammeplanting ha noko for seg. Ammeplanting i parkanlegg er heilt avhengig av oppfølging for å vere vellukka og i mange tilfelle blir det konkurranse i stadenfor hjelp. For parken ved Førde sentralsjukehus tilrår ein ikkje å fortsetje prinsippet med ammeplanting. Skjøtsel av skjermingsbeltet bør halde fram med tynning slik at dei store trea får rom og lys til å utvikle seg. I tillegg bør det nærmast inntil Vievegen, etablerast grupper av lågtveksande tre og busker. Dersom det er ønskje om å etablere botnplantar kring større tre, må desse plantast i god avstand fra rotklump til større tre. Problematikken kring Bulkemispel i anlegget er omtala i kap (jf. «Tilstandsog tiltaksplan», datert ). Det vert tilrådd å erstatte bulkemispel innanfor ein tidshorisont på 10 år, som førebyggande tiltak mot pærebrann. I mellomtida vert det tilrådd å trimme hekken slik at den ikkje blomstrar og set frø (pærebrann går først inn i blomsten). Andre elementer Verneverdi/ Sårbarhet Tiltak/ Verneomsyn Damanlegg plassert i naturleg forsenking i parken. Dei verneverdige utelysa sit i armaturar i låge rettvinkla betongkonsollar og er definert som tidstypiske for den perioden som parkanlegget representerer. Parken har innanfor verneområdet har bevart struktur, proporsjon og terrengform fra slutten av 70-talet. Parken kring Førde Sentralsjukehus er representativ for ein periode der ein tenkte heilskaplege anlegg der uteområdet vart ein del av rehabiliteringa og møtestaden for pasientar og pårørande. Mykje av den opprinnelig vegetasjonen (tre og busker) har gått ut. Parken ber generelt preg av forfall. Bevaring av eksisterende opprinnelig struktur, terrengform og vegetasjon. Restaurering av anlegget er ønskelig. Det er då behov for finansiering, detaljprosjektering og revidering av planteplan (Moens planteplan frå 1977). Prosjektet må godkjennast av kulturminnemyndighet før utføring. Det vil vere behov for omfattande tiltak for å få parken til å fungere: - Utskifting av ustabile massar i grunnen under belegg, stiar og Dokumentversjon:

16 belysningsarmatur. - Forfallet er kome så langt at alle betongkonsollane bør fabrikerast på nytt etter original modell og av betong med god kvalitet. Eksisterande betongkonsollar med kabling må gravast opp og erstattast med nye betongkonsollar på tilstrekkeleg frostfritt fundament. - Reperasjon av damanlegg i samsvar med plan for opprusting. - Delområde E treng ei ansiktsløfting både med omsyn til struktur, belegg, vegetasjon og ny funksjon/bruk. Det kan hende at den nedsenkte hagen i delomr.f fungerte betre når hovudinngangen var lokalisert like ved. Arealet vil vere lett å foreslå for omdisponering f.eks som vinterhage tilknytta kafeteria og vestibyle i 1.etg. Anlegget må vedlikehaldast kontinuerleg. Det vert ei utfordring å avvege kva tiltak som hastar og kva tiltak som bør gjerast som eit større restaureringsprosjekt, noko som nødvendigvis må vente på finansiering. Helse Førde bør snarast setje opp ein «prioritert tiltaksplan» med kostnadsoverslag og undersøking av vidare finansiering. Tiltak for å hindre køyreskader/parkering på plenen er nødvendig. Det vert vist til «Tilstandsvurdering og tiltaksplan for verna uteområde, Førde Sentralsjukehus», datert , for meir inngåande skildring av tiltak i parken. Historisk dokumentasjon Figur 4: Utomhusplanen frå 1976, teikna av landskapsarkitekt Arne Olav Moen Dokumentversjon:

17 Forvaltningsplan for kompleks Førde Sentralsjukehus Figur 5: Planteplan 1976 (teikna av landskapsarkitekt Arne Olav Moen) Dokumentversjon:

18 Forvaltningsplan for kompleks Førde Sentralsjukehus Figur 6 : Nyanlagt damanlegg framfor Sentralsjukehuset 1979 (Foto: Helse Førde) Figur 7: Skulpturen «Hand over vatn» av Jon Gundersen som kunstnarisk utmykking i 1983 (foto: Aril Gjelsvik) Dokumentversjon:

19 Figur 8: Skråfoto frå nordaust viser påbygg og endra hovudinngang i Vedtekter Generelle vedtekter (Sjå kap. 5 i kompleks del for utfyllande informasjon om vedtekter). Eit hovudprinsipp er at kulturmiljøet skal behalde, eventuelt få tydeleggjort, sin karakter. Dette inneber at det må utvisast varsemd og bevisst omsyn til kva tiltak og endringar som kan iverksettast. Forvaltning, drift og vedlikehald (fdv) skal skje gjennom foretaket sine ordinære styringsdokument og gjennom ordinære rutiner med støtte i dei avvik og særlege vedtekter det er gjort greie for i dette dokumentet. Følgjande tiltak vert rekna som vanleg vedlikehald: Forvaltning, drift og vedlikehald skal skje på ein måte som er tilpassa anlegget sin eigenart, med opphavleg materiale og tidsriktige metodar, slik at definerte kulturhistoriske verneverdiar vert oppretthaldne. Det må ikkje setjast i gong tiltak som kan motverke føremålet med vernet. Det er eigar som har ansvar for det kontinuerlege vedlikehaldet. Dokumentversjon:

20 Skjøtsel av parkanlegget, eks: klipping, skjering, ugrasbekjemping, jordforbetring (gjødsling og kalking), skånsam snøbrøyting og plenklipping med omsyn til tre, busker, kantar og parkinstallasjonar. 7. Planar framtidige tiltak Freding etter forskrift har som føremål å sikre og bevare eit representativt utval kulturminne i form av byggverk og anlegg knytt til staten sine verksemder. Fredinga skal bidra til å sikre at arkitektoniske eller kulturhistoriske verdiar ved byggverka og anlegga vert bevart. Fredinga skal sikre at byggverka og anlegga si innbyrdes samanheng vert ivareteke og at uteområda vert bevart. Fredinga skal og ivareta at den funksjonelle og visuelle samanhengen med dei freda kompleksa vert oppretthalde. Universell utforming Sjukehuset er pålagt å arbeide seriøst for universell utforming. Vegane / stiane i parken må tilretteleggast for rullestolar og svaksynte. Det må rettast merksemd mot overflater, stigningsforhold, belysning og ledelinjer i heile parken for å sikre tilkomst for alle. Det er ikkje nok å asfaltere/legge oljegrus. Dagens setningsskader viser at det samstundes må gjerast ei masseutskifting. Toppdekket må tole frost. Overgangane mellom sti og gras må vere presise med ein klart definert kant m.o.t blinde og svaksynte. Leikeplass I vurderinga av kva som kan tillatast av endringar i parken, bør ein hente fram ambisjonane som byggekomitèen hadde på 70-talet om at utomhusanlegget skulle vere ein integrert del av sjukehuset si verksemd for pasientane, dei tilsette og dei besøkande. Det har vore tankar om å tilrettelegge ein leikeplass med ein paviljong i skogsbeltet mot Vievegen. Dersom dette vert aktuelt må det utarbeidast som ein utomhusplan som skal handsamast både i høve plan- og bygningslova og i høve kulturminneforvaltninngen. Dokumentversjon: