Forvaltningsplan for freding Bustad A Kartreferanse 05

Transkript

1 Forvaltningsplan for freding Bustad A Kartreferanse 05

2 1 Godkjenning Generelt Førmålet med forvaltningsplanen Lovgrunnlag Kulturminnestyresmakt Stord sjukehus Bustad A LVP G.nr. /b.nr Bygning nr (SKE-basen) GAB Eier Forvalter Byggeår Verneklasse Fylke Kommune Askeladden ID Omfang vern Verneverdi Føremålet med vern Skildring: Skildring av bygning med bygningshistorisk bakgrunn Teknisk tilstand Sårbarhet kulturhistoriske forhold Eksteriør - yttervegg og sokkel Utvendig tak Retningslinjer (Sjå kap. 4 Generell del for utfyllande informasjon) Generelle retningslinjer Planer - framtidige tiltak Behov og planar for tiltak på sikt Vedlegg Dokumentasjon, teikning og foto

3 1 Godkjenning Opphavleg plan Dato: Forvaltningsplan behandla av Helse Fonna HF Dato: Forvaltningsplan behandla av Helse Vest RHF Dato: Forvaltningsplan godkjent av Riksantikvaren Dato: Revisjon nr.: Kommentar: Forvaltningsplan behandla av Helse Fonna HF Forvaltningsplan behandla av Helse Vest RHF Forvaltningsplan godkjent av Riksantikvaren Dato: Dato: Dato: Dato: 2 Generelt 2.1 Føremålet med forvaltningsplanen Forvaltningsplanen er ei oppfølging av Landsverneplan for spesialisthelsetenesta og retningslinjer gjevne i kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar 1.september Forvaltninga skal sikre at dei kulturhistoriske verdiane som knyter seg til bygget blir ivaretekne både på kort og lang sikt. Forvaltningsplan skal skildra prosedyrar og rutinar for drift og vedlikehald av dei enkelte objekt samt skildring av forhold som må ivaretakast ved rehabilitering og endring. Forvaltningsplan skal utarbeidast i samsvar med antikvariske prinsipp og skal innehalde detaljert registrering og dokumentasjon av kvar enkelt bygning/objekt i tillegg til retningslinjer for nødvendig kontakt med rett kulturminnestyresmakt. 2.2 Lovgrunnlag Bustad A er i landsverneplan for spesialisthelsetenesta plassert i verneklasse 1 og er foreslått freda. Inntil fredingssaka er endelig avgjort skal bygningen forvaltast som freda jf Riksantikvarens brev "Høring av forslag om forskrift om freding av Statens kulturhistoriske eiendommer - kap.2 eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan". Etter endelig fastsett fredingsforskrift forvaltast Bustad A i henhold til denne. 2.3 Kulturminnestyresmakt Riksantikvaren er kulturminnemyndigheit for bygg og anlegg i statens eie som er freda etter Kulturminneloven, oppført i verneklasse 1 - freding i landsverneplan. 3

4 3 Stord sjukehus Bustad A 3.1 LVP Landsverneplan for spesialisthelsetjenesten 3.2 G.nr. /b.nr. 27/ Bygning nr (SKE-basen) GAB Eier Helse Fonna HF 3.6 Forvalter Helse Fonna HF 3.7 Byggeår Verneklasse Verneklasse 1, fredning 3.9 Fylke Hordaland 3.10 Kommune Stord 3.11 Askeladden ID Fylles inn når freding er gjennomført 3.12 Omfang vern Eksteriør 3.13 Verneverdi Bustad A er eit godt eksempel på arkitektur i etterkrigstida med høg grad av opphavleg eksteriør og interiør. Av særlig verdi er bustaden som eksempel på eit arkitektonisk særprega bygg med reindyrka formspråk og materialval tilpassa landskap og eldre bygningsmasse. Bygningen har eit markant formspråk. Materialbehandling og utføring vitnar om høg kvalitet og bevisst formgjeving. Anlegget er prega av bevisst ivaretaking av opphavlege element og arkitektoniske uttrykk. Omfang: Vernet omfattar bygget sitt eksteriør Vernekategori: Verneklasse 1, freding 3.14 Føremålet med vern Føremålet er å verna bustadane på Stord sjukehus frå 1970 som arkitekturhistorisk og historisk viktig eksempel på bygg i perioden. Vernet skal sikra bygget opphavleg arkitektur med hovudstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringa så som fasadeløysning, opphavlege vindauge, dørar, materialbruk og overflater skal oppretthaldast. Bygningen er ikkje underlagt interiørvern. 4

5 4 Skildring: Fasade sør Terrasse sør 5

6 Fasade vest Fasade vest 6

7 Inngangsparti 1. etasje Inngangsdør 2. etasje nord 7

8 Fasade nord Fasade aust 8

9 4.1 Skildring av bygning med bygningshistorisk bakgrunn Stord sjukehus er eit framståande eksempel på sjukehusarkitektur i etterkrigstida. Sjukehuset var det tredje og største av dei tredelte distriktssjukehusa som ble bygde i Hordaland etter krigen. Etter arkitektkonkurranse i 1962 starta bygginga i 1966 og heile anlegget blei teke i bruk i Arkitektar er Anna og Jostein Molden ark MNAL, og anlegget fikk Houens Fonds diplom for god arkitektur i Anlegget blei omtalt i Byggekunst nr 3/1979 med teikningar, materialskildring osv. Sjukehuset er typisk for mange av sjukehusa frå etterkrigstida med omsyn til organisering og funksjonsdeling, men også særpreg i terrengtilpassing og volumbehandling. Bustad A (Overlegebustad A) har en tilnærma kvadratisk hovudform. Terrenget fell mot aust slik at bygget mot aust har heile underetasjen over bakken. Terrenget stig bratt mot vest slik at to tredelar av 1. etasje ligg på bakkeplan. Hovudelementet i ytterveggen er slemma tegl som er måla kvit. Over denne og over glasfelta svevar eit flatt tak som frå sidene er synleg ved ein gesims av 3 glattkantbord. Øvst er gesimsen avslutta med eit svart beslag. Taket kviler på dragera som enten kviler på murveggane og eller på søyler i tre i glasfelt. Mellom dragerane er vegg som har ei høgd på to stk glattkantbord. Draga og bordvegg er på same måte som glasbanda trekte inn i forhold til murveggane. Dette gjer taket eit svevande og lett preg. Fasaden mot aust er i to etasjar. I underetasjen er det like nord for midten eit hovudinngangsparti med eit bredt glasfelt og inngangsdør med glas. Til høgre for hovudinngangen er eit lite høgtsittande vindauge og ei dør til bod. Over i 1. etasje er eit samanhengande glasfelt som startar ca. 2 meter frå hjørna i nord og held fram rundt hjørna i sør. Sett frå sør ser bygningskroppen ut som tre hovudformer med omtrent same utstrekning. Den sørlegaste forma er noko utskoten mot sør. Med unnatak av eit smalt hjørnevindauge mot aust, som held fram med glasrekka frå austre veggen, er veggen massiv teglvegg. Denne held i 90 o vinkel mot nord og dannar på den måte austre vegg i terrassepartiet som er trekt inn midt på veggen. Veggane mot nord og vest sett utanfrå i terrassehukken er av store glasfelt og terrassedør i tre. I veggen mot nord (bakveggen) går glasfeltet heilt ned. Det same er tilfelle i den inste delen av veggen mot vest sett frå terrassen. På den resterande delen av denne veggen står vindauga på ein låg sokkel. Slik fortset vegg og glasfelt rundt hjørnet og vidare mot vest, for så å bøya av mot nord. På vestveggen vert glasbandet avslutta med eit smalt hjørnevindauge. Vestveggen er frå sør av samanhengande murvegg i full høgd mot nord til den vert avslutta mot vertikalt glasfelt frå golv til tak, som deler fasaden. Nord for dette er veggen trekt inn. Veggen mot sør i det partiet som er trekt inn er sett saman av veggskive i mur i full høgde. I tilbaketrekt veggfelt, er samanhengande glasband på heile veggen med bredt fast og smalt vindauge som kan opnast over mursokkel/vegg. Partiet som er trekt inn dannar ein hellelagt skjerma terrasse. Skjermvegg mot nord vert danna av teglmuren på nordre veggen som vert forlenga mot vest som frittståande vegg. Mot nord er veggen av to massive murflater, delt av eit parti som er trekt inn der det er inngang til soveromsgang. I det vestre veggfeltet er eit lite vindauge som kan opnast. I feltet som er trekt inn er veggen mot aust massiv tegl mens dei andre er av dør og glasfelt. Det eine hovudelementet i fasaden er dei slemma og kvitmåla teglveggene som har ein markert skivestruktur, samstundes som murverksmønsteret gjer overflata eit mjukt preg. Det andre elementet er band og heile felt av glas og tre som avgrensar og spelar opp mot murflatene. Det tredje elementet er taket med den smale gesimsen som får eit svevande preg på grunn av at det er noko utkraga samstundes som det er løfta frå mur - og glasflatene med eit trefelt som er trekt inn. Alt treverk er beisa brunt. Gangvegar og områder ved inngangar samt terrassane har kvadratiske betongheller. Huset står fram som eit uvanleg gjennomført og vellukka eksemplar av si tids funksjonalisme og har stor arkitektonisk verdi. 4.2 Teknisk tilstand Byggteknisk utføringar berande yttervegger og søyle/dragar konstruksjon. 4.3 Sårbarhet kulturhistoriske forhold Vekslinga i materialbruk i eksteriøret med kvite slemma murflater som spelar opp mot felt i glas og brunbeisa treverk, er heilt vesentlege element i bygget sin arkitektur. På same vis er det svevande taket med å gje karakter til bygget. Det er heilt vesentleg at opphavleg materialbruk, fargar og overflater vert oppretthaldne og førde vidare med stor vekt på detaljar i utføring og materialbehandling. 9

10 4.4 Eksteriør - yttervegg og sokkel Sårbarheit: Middels høg. Viktig at opphavleg materialbruk og detaljar vert oppretthaldne Kvite slemma murflatar. Opphavlege vindauge i brunbeisa trerammer utan sprossedeling. Det er vesentleg at dei slemma overflatene vert oppretthaldne. Opphavleg inndeling av glasband og blindfelt må oppretthaldast og førast vidare. 4.5 Utvendig tak Sårbarheit: Låg Flatt tak, lite eksponert mot innsyn. Tekka med papp. Planteikning kjellar 10

11 Planteikning Hovudetasje 5 Retningslinjer (Sjå kap. 4 Generell del for utfyllande informasjon) 5.1 Generelle retningslinjer Verneklasse 1 freding i henhald til kultuminneloven 22a. Eksteriørvern omfattar bygningens ytre, dvs. utforming, materialbruk og detaljer i fasadar og takflater. For øvrig visas det til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikehaldsplikt for freda eigedomar og plikt til å forhindra at freda bygningar forfell. Vedlikehald Hovudregel for behandling av freda bygningar og anlegg er at det må søkjast om tillating for alle tiltak som går ut over vanleg vedlikehald. For utdyping av kva som ansast som vanlig vedlikehald og kva som er søknadspliktige tiltak, sjå også kap 4 i forvaltningsplan kompleksnivå. Følgjande tiltak regnas som vanleg vedlikehald og er ikkje søknadspliktige: oppretthalding av materialbruk og overflater i eksteriør og interiør. Med mindre anna er opplyst er oppmåling, lakkering og oljing av overflater tillete dersom dette er fornying av tidligare overflatebehandling og vert utført med same material og farger. Skada bygningsdelar kan skiftas ut med material av lik kvalitet og utforming. For detaljert beskrivingar av material, overflate, bygningsdelar sjå kap. 4 skildringar. 11

12 6 Planer - framtidige tiltak 6.1 Behov og planar for tiltak på sikt Utvendig: På grunn av alder vil det i løpet av dei komande åra bli behov for vedlikehald og eventuell utskifting av vindauge. Ein vil følgje retningslinjene i forvaltningsplanen og legga detaljerte planar fram til godkjenning hos riksantikvaren. Eventuelt utskifting av glas med sikte på betre isolasjon og solavskjerming vil bli lagt fram for riksantikvaren for godkjenning, det same gjeld eventuelle andre løysningar for solavskjerming. Gjennomføring av eventuelle planar kan først gjerast etter godkjenning av vernestyresmakter, og ut i frå dei vilkår og avgrensingar som er sette. 7 Vedlegg 7.1 Dokumentasjon, teikning og foto Alle foto er frå mars-juni 2009 og tekne av Helse Fonna. 12