Møteinnkalling Arendal kirkelige fellesråd

Transkript

1 Møteinnkalling Tid: 11. mai 2011 kl. 18:00 Sted: ARENDAL RÅDHUS, Strømsbu NB! Fremmøte ved Trefoldighetskirken kl for befaring til Hisøy kirke og Arendal kapell Forfall må meldes snarest. Vi ber deg melde fra til vararepresentant dersom du selv ikke kan møte. Åpning:? Sakliste: AKF 17/2011 MØTEPROTOKOLL ARENDAL KIRKELIGE FELLESRÅD AKF 18/2011 BARBU KIRKE - UTBEDRING OG UTSKIFTING AV GULVKONSTRUSJON AKF 19/2011 AUSTRE MOLAND - REVISJON AV KIRKEGÅRDSPLAN AKF 20/2011 HISØY KIRKE - RULLESTOLATKOMST AKF 21/2011 ARENDAL KAPELL - OPPUSSING AKF 22/2011 SEREMONIROM VED GRAVFERD AKF 23/2011 REFERATSAKER - ARENDAL KIRKELIGE FELLESRÅD Arendal, den Leder Kontorsjef

2 AKF 17/2011 MØTEPROTOKOLL ARENDAL KIRKELIGE FELLESRÅD UTREDNING Møteprotokoll fra s møte legges frem for godkjenning. Protokollen er tidligere sendt ut. INNSTILLING godkjenner møteprotokoll fra møte

3 AKF 18/2011 BARBU KIRKE - UTBEDRING OG UTSKIFTING AV GULVKONSTRUKSJON UTREDNING Fellesrådet har tidligere vedtatt å bygge en glassvegg bak i kirken, slik at rommet under orgelgalleriet blir et eget lokale (kirkestue). I dette rommet skal det også etableres et lite kjøkken pluss et rullestoltoalett. Arbeidet med å forberede montering av glassvegg ble satt i gang uke 17, og startet med stempling og understøttelse av eksisterende gulvkonstruksjon slik at glassveggen skulle få et stabilt underlag. Da disse arbeidene ble påbegynt ble det avdekket at gulvbjelkene hadde en del råtesoppskader, og omfanget var større enn hva som var antatt etter tidligere visuell vurdering. På bakgrunn av dette er nærmere undersøkelser av skadeomfanget satt i gang. Noen endelig rapport foreligger ikke ennå, men så langt ser det ut til at skadene er så vidt store at en omfattende utskifting og reparasjon må gjennomføres. På grunn av gulvbjelkenes dimensjon, og den lave høyden under gulvet, vil en utbedring betinge at gulvet åpnes ovenfra ved at gulvbordene demonteres. Et slikt utbedringsarbeid må derfor gjøres før glassvegg, kjøkken og toalett bygges, da disse konstruksjonene jo skal bygges oppå eksisterende gulv. Basert på de foreløpige vurderinger som er gjort så langt, vil arbeidet med å utbedre gulvet i bakre del av kirken, der planlagt byggearbeid skal gjennomføres, ta inntil 6 uker. I tillegg vil utbedringstiltakene medføre betydelige tilleggsutgifter. Slik situasjonen nå er, vil trolig den beste løsningen være å stanse det igangsatte arbeidet, og utsette byggeprosjektet i Barbu kirke til følgende utredninger vedr. gulvkonstruksjonen er gjennomført: 1. Kartlegging av råteskadene og omfanget av skader i hele gulvkonstruksjonen 2. Plan for utbedring og reparasjon med kostnadsoverslag 3. Nødvendige godkjenninger 4. Framdriftsplan 5. Mulig finansiering Barbu menighetsråd behandlet spørsmålet om framdrift , og konklusjonen er at byggearbeidene ønskes utsatt til etter sommerferien. INNSTILLING vedtar at arbeidene med bygging av ny glassvegg, kjøkken og toalett i Barbu kirke stanses inntil videre. Årsaken er de skader som er registrert på gulvkonstruksjonen, og behov for utbedring. Kirkevergen setter straks i gang arbeidet med å utarbeide og avklare følgende: 1. Kartlegging av råteskadene og omfanget av skader i hele gulvkonstruksjonen 2. Plan for utbedring og reparasjon med kostnadsoverslag

4 3. Nødvendige godkjenninger 4. Framdriftsplan 5. Mulig finansiering Det tas foreløpig sikte på at arbeidene kan settes i gang i månedsskiftet august/september

5 AKF 19/2011 AUSTRE MOLAND - REVISJON AV KIRKEGÅRDSPLAN UTREDNING Vedlegg: 1. Kartutsnitt datert For flere av kirkegårdene i Arendal er det behov for ajourføring og oppdatering av kirkegårdsplanene og kartverket over gravfeltene. I investeringsbudsjettet for 2011 er inkludert en post for dette formålet. I forskrifter til gravferdsloven heter det i 3 Kirkegårdsplan: Ved anlegg og utvidelse skal kirkegårdsplan inneholde følgende deler: 6. Oversiktsdel som viser beliggenhet; grenselinjer; trafikkforhold og plassering av nye og gamle gravfelt. 7. Teknisk del som viser gravfelt med eventuelle særskilte bestemmelser for gravminner; veger og driftsarealer; bygninger; beplantning; inngjerding; planering; drenering og andre ledninger i bakken; detaljer av gjerde; vannpost m.v. og gravplan. 8. Beskrivelse som særlig beskriver jorddybder og jordbunnsforhold. Videre i 4 Inndeling av kirkegård. Gravplan heter det: Kirkegård inndeles i gravfelt og enkeltgraver. Hver grav skal ha eget nummer. Gravene skal kunne måles ut fra målemerker, og et tilstrekkelig antall målemerker i hvert gravfelt skal være koordinatbestemte. Det skal foreligge gravplan over kirkegården i målestokk 1:100. Planen skal vise hver enkelt grav med nummer og gi opplysninger om hvem som er gravlagt i vedkommende grav, eventuelt i form av en kode. Planen skal også vise målemerkene samt inneholde en liste over de koordinatbestemte målemerkene. Deler av kirkegård som er fredet i eller i medhold av kulturminneloven, skal avmerkes på planen. Når vi har gjennomgått eksisterende kirkegårdsplaner og har registrert behov for korrigeringer og oppdateringer, vil planene bli endret og lagt fram for fellesrådet før de videresendes til bispedømmerådet for godkjenning. Med bakgrunn i en totalvurdering har kirkegårdene på Stokken, Flosta og Austre Moland fått første prioritet, og arbeidet er her allerede i gang. De øvrige kirkegårdene vil, så langt det er behov, følge videre utover i 2011 og I Austre Moland er ett av gravfeltene, felt M, inndelt slik at flere gravrekker ligger med for liten avstand. I henhold til forskriftene er disse gravene for korte til fortsatt å kunne nyttes til kistegraver. Feltet ble i 1988 tatt ut av bruk til kistebegravelser i 20 år, da det var behov for regulering. Nå som fredningstiden er utløpt for alle gravene, kan reguleringen gjennomføres. Det er viktig at graver ikke tas i bruk på nytt før reguleringen er gjennomført, slik at ikke deler av feltet igjen bindes opp i nye fredningsperioder. Den beste løsningen ser ut til å være at én gravrekke nær midten av feltet må utgå, dersom feltet fortsatt skal kunne nyttes til kistegraver. Dermed blir det nødvendig med større forskyvninger enn en halv gravlengde/halv gravbredde slik forskriften til gravferdsloven gir oss rett til å foreta. Vi er dermed avhengige av samtykke fra enkelte festere for at tiltaket skal kunne gjennomføres.

6 Kirkevergen har satt i gang arbeid med å forberede planer for regulering, og har tatt kontakt med de aktuelle gravfesterne, men så langt gjenstår endelig avklaring for enkelte av gravene. Når kirkegårdsplanen for Austre Moland skal revideres, må også de spørsmål som menighetsrådet tidligere har reist omkring rullestolatkomst til kirken utvidelse av området foran hovedinngang (kirkebakken) fjerning av portal i kirkegårdsmuren, finne sin avklaring. Fellesrådet vedtok i sak AKF52/2010: ber kirkevergen arbeide videre med planer for følgende tiltak ved Austre Moland kirke: 1) Oppgradering av nåværende rullestolatkomst på sørsiden av kirkegårdsmuren og fram til inngang i sideskip mot sør 2) Utvidelse av arealet foran hovedinngang. Det må utarbeides ny kirkegårdsplan der inntil 12 gravsteder utgår. Alternative løsninger for steinbelegning avklares. 3) Fellesrådet vil ikke motsette seg at portalen ved kirkegårdsmuren fjernes eller eventuelt flyttes. Forutsetningen må være at menigheten, givere og vernemyndighetene gir sin tilslutning. Planer med budsjettpriser for de ulike tiltakene legges fram for fellesrådet til endelig behandling. Pkt 1 godkjennes Pkt. 2 og 3 utsettes til kirkevergen har sjekket ut med menighetsrådet om punktene fortsatt er aktuelle. Spørsmålene i pkt 2 og 3 er tatt opp med menighetsrådet i brev av Det er ikke kommet noen direkte tilbakemelding på brevet, men Austre Moland menighetsråd har i sitt møte under sak AMM 25/2011 drøftet spørsmålet om flytting av portalen. Det framgår av protokollen at det ble snakket om at vi ønsker at handikap-inngangen skal gå fra hovedinngangen, og langs med kirka, ikke gjennom sideinngangen i muren slik fellesrådet la opp til på befaringen sin. Et viktig hensyn bak fellesrådets vedtak om å plassere rullestolatkomsten på sørsiden av kirkemuren er å unngå områder utsatt for takras. Den veien som går langs kirkegårdsmuren mot sør, må dessuten uansett holdes åpen vinterstid på grunn av krav til rømningsveier. Det vil derfor være både anleggs- og driftsmessige grunner for dette alternativet. (Jf. saksframlegg til sak AKF 52/2010). Fellesrådet bør på dette punktet holde fast på sitt tidligere vedtak. Når det gjelder punkt 2 og 3 legges til grunn at menighetsrådet avklarer sitt standpunkt med det første. INNSTILLING ber kirkevergen arbeide videre med revisjon av kirkegårdsplanen for Austre Moland kirkegård. Arbeidet inkluderer også omregulering av gravfelt M. Tidligere vedtak om å ta dette feltet ut av bruk for kistebegravelser forlenges til arbeidet med omregulering er gjennomført.

7 Den reviderte planen skal også omfatte løsning av rullestolatkomst til kirken, avklaring av området foran hovedinngangen (kirkebakken) og om det fortsatt skal være portal i kirkegårdsmuren foran hovedinngangen. Fellesrådet holder fast på tidligere vedtak i sak AKF 52/2010 om at rullestolatkomsten legges til veien langs kirkegårdsmuren mot sør/vest og inn sideinngangen til kirken.

8 AKF 20/2011 HISØY KIRKE - RULLESTOLATKOMST UTREDNING Vedlegg: 1. Kopi av situasjonsplan Plan utvendig rullestolrampe mål 1:500, datert Kopi av tegning Plan 1.etasje Hisøy kirke, datert Kopi av detaljtegning His kirke utvidelse av rullestolrampe mål 1:25 utarbeidet av arkitekt Hans O. Aanensen, datert Fellesrådet vedtok i sak AKF 59/2010 å utvide den utvendige rullestolrampen på Hisøy kirke. Saken gjaldt da kun den utvendige rampen. Det ble lagt til grunn at en utvidelse av dører i rullestolinngangen (sideinngangen mot øst) måtte utsettes, og evt. tas opp igjen senere. Inngangen ville da ikke tilfredsstille de någjeldende kravene til dørbredde og innvendig manøvreringsareal, men de aller fleste rullestoler ville kunne komme inn, dog med svært små marginer (jf. saksframlegg til sak 59/2010). Årsaken til at utvidelse av dørene og endring av vindfanget ikke ble tatt med i første omgang, var at dette ble vurdert å være et så vidt omfattende tiltak at det var vanskelig både å få det godkjent og realisert. Tiltaket med utvidelse av rampe var inkludert i økonomiplanen , men ble tatt ut av investeringsbudsjettet for 2011 som følge av bystyrets budsjettbehandling sist høst. Det ble likevel søkt biskopen om godkjenning av tiltaket, slik at alle godkjenninger skal foreligge når finansieringen senere kan komme på plass. Fra biskopen er det kommet tilbakemelding om at det bør vurderes samtidig også å søke om godkjenning for utvidelse av dørene og fjerning av dørterskler, slik at atkomsten for rullestoler inn i kirkerommet kan bli best mulig. Inntil en slik total løsning er nærmere vurdert av fellesrådet, avventes videre behandling hos biskopen. På bakgrunn av dette er det sett nærmere på aktuelle løsninger, og arkitekt Hans Olaf Aanensen har utarbeidet planer for en komplett løsning. Arkitektens forslag går ut på at ny utvendig rampe holdes omtrent i samme høydenivå som dagens, dørene senkes og tersklene fjernes. Ytterdøren utvides i bredde, og flyttes ut i veggens ytterliv. Dermed kan døren slå opp tilnærmet 180 grader, slik at fri døråpning blir størst mulig. Innerdøren, som i dag er en polstret pendeldør, byttes ut med en ny vanlig utadslående speilfyllingsdør i tre med automatisk døråpner, jf. detaljtegning. Innerdøren vil da bli en tettere dør som harmonerer bedre med ytterdøren, og vil også harmonere med interiøret for øvrig. Arkitekten foreslår at pendeldøren på motsatt side også byttes til ny tilsvarende tredør, slik at begge sideinngangene får noenlunde samme utseende. Utvidelse av den utvendige rampen var i budsjettforslaget for 2011 oppført med kr En kostnadsberegning av den totalløsningen som nå foreligger, viser en budsjettpris på ca kr Prosjektet er dermed blitt betydelig større enn det som tidligere er vedtatt. Det kan stilles spørsmål om det er riktig å prioritere en så stor investering, sett i forhold til andre utbedringstiltak i kirkene som venter på gjennomføring. Det er imidlertid noe mer rasjonelt å gjennomføre en komplett løsning i stedet for først å utbedre den utvendige rampen, mens en utsetter gjennomføringen av de innvendige tiltakene

9 til et senere tidspunkt. Dersom det foreliggende forslaget kan godkjennes, anbefales derfor at fellesrådet går inn for en helhetlig løsning. INNSTILLING går inn for å utbedre rullestolatkomsten til Hisøy kirke etter de planer som nå er framlagt. Utbedringen omfatter både den tidligere vedtatte ombygging av utvendig rampe, og videre utvidelse og utskifting av dører slik det framgår av tegning, datert , fra arkitekt H. O. Aanensen. Tiltaket søkes innarbeidet i økonomiplanen for gjennomføring i Planene oversendes vis prosten i Arendal til Agder og Telemark biskop for behandling.

10 AKF 21/2011 ARENDAL KAPELL - OPPGRADERING UTREDNING Arendal kapell ble tatt i bruk i 1971, og 40 års bruk har gjort at det nå er behov for en del fornying og oppussing. De viktigste elementene er - instrumentene (orgel og piano) - gulvbelegg på podiet - endring av katafalken - stolene - belysning av frontveggen Det er avholdt befaring med representanter for organistene som spiller i kapellet, og videre med arkitekt Hans Olaf Aanensen. Under bispevisitasen i Trefoldighet sokn sist vinter var det også lagt inn en befaring i kapellet, der både bystyret, menighetsrådet og fellesrådet var representert, foruten biskopen. Fornying av instrumentene Eksisterende orgel er ikke lenger i tilfredsstillende stand. Det gir ikke den styrken det skal, og kan til tider kutte delvis ut under salmespillingen. Resultatet er at organistene til tider velger pianoet av frykt for at orgelet plutselig kutter helt ut. Det er innhentet pristilbud på reparasjon og service på det gamle orgelet. Prisen blir ca kroner. Organistene uttaler at selv en slik reparasjon og service ikke er tilstrekkelig til å sikre et forutsigbart og velfungerende orgel. Orgelet er gammelt, og teknikken ikke lenger tilfredsstillende. Det foreslås å bytte ut eksisterende med et elektronisk orgel på 25 stemmer. Det må da i tillegg til selve instrumentet monteres to høyttalere bak i kapellrommet. Et nytt digitalt orgel av god kvalitet har en budsjettpris på ca kroner. Det synes å være mulig å finansiere et nytt orgel utenom de ordinære investeringsmidlene som overføres fra kommunen, ved gave fra en stiftelse. I tillegg til at orgelet bør fornyes, ønsker organistene å flytte ut av rommet der orgelet nå står. De føler at de sitter på på utstilling bak gitteret, mener at løsningen hører til en kirketenkning som er tilbakelagt, og opplever at det er vanskelig å sitte adskilt fra menigheten. For å gi tilhørerne en musikalsk opplevelse av kvalitet er kontakten med de tilstedeværende svært viktig. Dessuten er orgelrommet kaldt om vinteren. Organistene ønsker at et nytt digitalt orgel plasseres foran i kapellrommet, i hjørnet på høyre side. Det vil her være plass til et digitalt instrument, men minimum 3 4 stoler må tas bort. Arkitekt Aanensen fraråder en slik løsning ut fra estetiske hensyn og anfører at kapellet har et høytidelig preg, som resultat av dyktige arkitektoniske grep, bevisst materialvalg og en kunstnerisk utsmykking som ruver i landsmålestokk. Veggen i orgelrommet har samme høye kunstneriske kvalitet. Et orgel i hjørnet og fjerning av stoler vil skape usymmetri i kapellrommet. I noen grad kan dette muligens veies opp, hvis et evt. nytt piano blir plassert foran i venstre hjørne. Organistene hevder at nåværende piano har en svært dårlig kvalitet, og holder dårlig stemming. Temperaturen i rommet skifter hyppig mellom komforttemperatur og sparetemperatur. Et akustisk instrument er derfor vanskelig å holde riktig stemt til enhver tid. På den annen side kan det argumenteres med at kapellet bør ha et akustisk alternativ til et nytt digitalt orgel, men da er det viktig å få en god rutine som sikrer hyppig stemming.

11 Det anmodes om å skifte ut pianoet, gjerne til et brukt instrument av god kvalitet i prisklassen Utskifting av piano bør skje så snart finansiering er sikret. Utsmykkingen av kapellrommet var for øvrig et tema under bispevisitasen i vinter, både under befaringen i kapellet og det etterfølgende møtet med kommunen politiske og administrative ledelse. Det synes å være bred enighet om at Arne Vinje Gunneruds utsmykking, har høy kunstnerisk kvalitet. Den utgjør en vesentlig del av rommets samlede uttrykk, og bør ved all seremoniell bruk av kappellet få lov å framstå som sådan. Det ble fra biskopens side presisert at evt. endringer av kapellets interiør ikke er gjenstand for godkjenning av biskopen, slik tilfellet er for endringer av vigslede kirker. Som gravferdsmyndighet er det kirkelig fellesråd som har ansvar for kapellets utforming og bruk. Spørsmålet omkring bruk av Arendal kapell til gravferder der pårørende opplever utsmykkingen å være støtende for vedkommendes livssyn, blir behandlet i en egen sak som behandles både i fellesrådet og kommunens organer. Gulvbelegg på podiet I dag ligger det et nålefiltteppe på inntrinn og gulv. Flekker etter vannsøl og søl fra stearinlys gjør at podiet i dag framstår som slitt og lite tiltalende. I tillegg er podiet en oppbygd trekonstruksjon som medfører at trinnlyd signaliserer en enkel løsning som i noen grad bryter med miljøet i kapellrommet for øvrig. I kapellrommet er det skiferfliser lagt på betonggulv. Arkitekten har vurdert flere løsninger. Vinylbelegg eller linoleum vil løse problemet med vann- og stearinsøl, men vil ikke passe til rommets høytidelige karakter, og vil gi betydelig trinnlyd. En løsning med parkett, eller aller helst massive eikebord, vil kunne passe til rommet, men vil ikke løse problemet med vannsøl, og fortsatt medføre noe trinnlyd. Den beste løsningen vil være å rive eksisterende trekonstruksjon og erstatte denne med et støpt betonggulv med skiferheller tilsvarende kapellrommet. Utskifting til belegg antas å ha en budsjettpris i størrelsesorden kroner, nytt betonggulv med skiferheller ca kroner. Ombygging av katafalk Katafalkens bredde og plassering dels oppe på podiet og dels i de to trinnene, gjør det svært vanskelig å løfte og bære ut kiste ved begravelser. Konstruksjonen med å kunne senke kiste ved bisettelser er imidlertid en svært god løsning. Det synes vanskelig å finne en god løsning både for å kunne senke kiste, samtidig som katafalken skal ha en god utforming for å kunne løfte og bære ut en kiste ved begravelser. En god løsning ser imidlertid ut til å forutsette at katafalken ikke er plassert i trinnene opp til podiet. Ved å erstatte eksisterende trekonstruksjon med et betonggulv, vil også utformingen av podiet kunne endres og tilpasses bedre. Pris vil avhenge av hvilken løsning som velges. Stoler og belysning Stolene i kapellet er så langt en kan vurdere tilfredsstillende både når det gjelder utforming og utseende. De er imidlertid en del slitt, og materialet i sete og rygg må etter hvert fornyes. Ved en oppussing av kapellet bør det vurderes enten å utbedre eksisterende, eller fornye stolene. Videre er det behov for å finne en bedre løsning for belysning av frontveggen med utsmykking. Dagens løsning har noen lysarmaturer som er plassert så høyt oppe at skifte av lyskilder er svært vanskelig. Resultatet blir at disse blir stående uten lys.

12 Oppsummering Kirkevergen har vurdert de ulike alternativer, og finner å ville anbefale at dersom det først skal gjennomføres en oppussing, bør en også ta sikte på å finne gode og varige løsninger. Derfor bør det sees nærmere på å få etablert en ny gulvkonstruksjon for podiet, samtidig som utforming mot katafalken og selve katafalken vurderes. Når det gjelder plassering av nytt orgel er det tungtveiende argumenter både for plassering i dagens rom (bak gitteret ) og en ny plassering foran i hjørnet i kapellrommet. Brukshensyn og videre hensynet til organistenes behov synes å veie tyngst, og det anbefales derfor ny plassering av et nytt orgel. Før det arbeides videre med planer for oppussing og oppgradering av kapellet bør fellesrådet gi føringer for den videre framdrift, herunder hvilke løsninger som skal legges til grunn, og hvordan tiltakene kan finansieres. Med det kuttet på 4,4 mill kr som kommunestyret gjorde i økonomiplanen for 2011, er det ikke mulig å finne kommunale investeringsmidler før tidligst i 2012, med evt. unntak for ubrukte midler til andre investeringsprosjekter ved kirkegården. Om det er mulig å mobilisere noen pengegaver i forbindelse med en evt. feiring av kapellets 40 års jubileum, er det for tidlig å si noe om. Avslutningsvis anføres at en oppgradering av krematoriet til en kapasitet ut over 200 kremasjoner pr år vil også bli utredet med det første. En slik oppgradering vil imidlertid ikke berøre selve kapellrommet. Hvis ombyggingen av kapellrommet ikke lar seg finansiere før krematoriet skal ombygges/utvides, kan det være aktuelt å vurdere en viss samordning av finansiering og byggearbeider. INNSTILLING ber kirkevergen arbeide videre med oppussing og oppgradering av Arendal kapell der følgende legges til grunn: - Eksisterende orgel søkes snarest mulig erstattet med nytt digitalt orgel. Det legges til grunn at orglet skal plasseres foran i høyre hjørne i kapellrommet. Arbeidet med ekstern finansiering videreføres, med sikte på en snarlig anskaffelse av piano. - Gulvkonstruksjonen for podiet søkes endret til en betongkonstruksjon med hellebelegning, og en bedre utforming av katafalken inkluderes i løsningen - Det arbeides videre med aktuelle løsninger for oppussing eller utskifting av stolene, og videre en bedre løsning for belysning av frontveggen. Planer og samlet kostnadsberegning for de foreslåtte interiørmessige tiltakene utover anskaffelse av instrumenter, forelegges fellesrådet for endelig behandling. Investeringsutgiftene søkes inkludert i økonomiplanen allerede for 2012, evt. samtidig med oppgraderingen av krematoriet.

13 AKF 22/2011 SEREMONIROM VED GRAVFERD UTREDNING Bilag:./. Utdrag av div. regjeringsdokumenter, vedr. kirkeforliket, og mandat for utredning av tros- og livssynspolitikk Generelt om lovbestemmelser vedr. seremonirom De politiske partiene på Stortinget har forpliktet seg for inneværende periode fram til 2013 til å følge opp avtalen som er inngått om det framtidige forholdet mellom staten og Den norske kirke. Det er snakk om en forfatningsreform som innebærer bl.a. endringer av kirkeordningen og i Grunnloven. I avtalens punkt 5 om Gravferdsforvaltning er det fastslått at dagens lovgivning på området videreføres, og at det skal gjøres tilpasninger som ivaretar minoritetene. Av avtalens punkt 6 om Livssynsnøytrale seremonier framgår at det skal igangsettes en utredning med sikte på lovfesting av et kommunalt ansvar for at livssynsnøytrale seremonirom finnes til bruk ved gravferd og ved ekteskapsinngåelse. Utredningen skal blant annet utrede spørsmålet om finansiering. Ett av tiltakene i oppfølgingen av forlikets punkt om at nødvendige utredninger, lovforberedelser og lovteknisk gjennomgang som følger av avtalen gjennomføres så snart som mulig er regjeringens arbeid med revisjon av kirkeloven og gravferdsloven. Et høringsnotat ble sendt ut i brev av 30. juni 2010 med uttalefrist den 15. september. vedtok i september en høringsuttalelse der det bl.a. heter at høringsnotatet må primært forstås som et forsøk på å følge opp de signaler som ligger i kirkeforliket blant alle partiene på Stortinget, om at lovverket skal være tydelig på å reflektere ønsket om å ivareta behovene mennesker med ulike religiøs tro og livssyn har i forbindelse med gravlegging. Departementet ønsker å framheve hensynet til hele befolkningens behov ved å løfte det fram i en ny faneparagraf som tydeliggjør at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn. På den bakgrunn er det fint å registrere at erfaringene med kirkelige fellesråd i rollen som lokal forvaltningsmyndighet har gitt grunnlag for fortsatt tillit til at fellesrådene vil ivareta dette ansvaret. Fellesrådet ga videre sin tilslutning til departementets formulering (kap.4.2, side 11) om at det er et ønske om at de offentlige kirkegårdene skal forvaltes slik at de kan fungere som gravplass for alle uansett tro og livssyn. Høringsnotatet om endringer i gravferdsloven inneholder ikke konkrete forslag til lovfesting av kommunalt ansvar for at livssynsnøytrale seremonirom finnes til bruk ved gravferd. I følge opplysninger i dagspressen (Vårt Land, onsdag 4. mai 2011) ble det denne uken holdt en høring i Stortinget vedr. lovforslaget som snart legges fram, der Human Etisk Forbund etterlyste fortgang i spørsmålet om livssynsnøytrale seremonirom. Samtidig hevdes det at spørsmålet heller ikke inngår i mandatet til det religionspolitiske utvalget som regjeringen nedsatte sommeren 2010 for gjennomgang av statens tros- og livssynspolitikk. Dette utvalgsarbeidet er også ett av tiltakene for å følge opp kirkeforlikets punkt om at nødvendige utredninger, lovforberedelser og lovteknisk gjennomgang som følger av avtalen, gjennomføres så snart som mulig.

14 Bare den videre utvikling i arbeidet til regjeringens livssynspolitiske utvalg og den øvrige politiske oppfølgingen av kirkeforliket, herunder behandlingen av endringene i gravferdsloven, vil vise hvor langt staten vil gå i å bruke lovbestemmelser til å legge føringer på kommunene i hvordan de best bør tilrettelegge seremonilokaler. Med bakgrunn i det forventningsgapet som er mellom statens mange pålegg til kommunene og begrensningene i kommunaløkonomiske rammebetingelser, er det grunn til å håpe at staten nøyer seg med å definere kvalitetskrav til tjenesten uten å detaljstyre, ved å legge føringer på at nye bygg skal reises selv om det allerede finnes tjenlige lokaler. Kirkestatsråden la ved lanseringen av høringsnotatet særlig vekt på at lovgivningen skal sikre rett til fri grav for alle, at gravleggingen kan skje med respekt for avdødes religion eller livssyn, og at gravferdslovens navn og begrepsbruk skal gjøres livssynsnøytral. Men kirkegård vil fortsatt kunne være en del av navnet på gravplassen, som for eksempel i Haslum kirkegård. Videre understreket statsråden at den viktigste forutsetningen for at gravlegging skal kunne skje med respekt for avdødes religion og livssyn, er at det er tilstrekkelig kunnskap om de ulike tros- og livssynssamfunnenes ønsker og behov. Gjennom år har det skjedd en positiv utvikling på dette området, og statsråden hevdet at de foreslåtte lovendringene vil understøtte og forsterke denne utviklingen. Et tredje tiltak i oppfølgingen av kirkeforliket er høringsrunden på bakgrunn av Det kongelige fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets høringsnotat av 1. februar om Kirkeforliket konsekvenser av eventuelle endringer i Grunnlovens bestemmelser om statskirkeordningen i stortingsperioden , med uttalefrist den 1. mai. Fellesrådene og kommunene ble ikke invitert til å delta i denne høringen. Instansene som ble bedt om å uttale seg, var et begrenset antall på ca 50, herunder departementene, bispedømmerådene, biskopene, yrkesorganisasjoner, teologiske læresteder, sentrale kirkelige organer som Kirkemøtet, og KA, samt nasjonale organisasjoner som samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Mer konkret om behovet for seremonirom i Arendal Behovet for seremonilokale ved gravferd var et tema på møtet med Arendal kommunes politiske og administrative ledelse under vinterens bispevisitas i Trefoldighet sokn. De fleste gravferder i Arendal skjer fra kirkene eller fra Arendal kapell på Høgedal. Arendal kapell stilles vederlagsfritt til disposisjon for alle som har bopel i kommunen. Det brukes av mennesker med tilhørighet til de mange ulike religioner og livssyn. Unntaksvis har det kommet det opp spørsmål om det er mulig med tiltak for å fjerne eller tildekke elementer i kapellets kunstneriske utsmykking som noen kan oppleve støtende i forhold til avdødes eller pårørendes tro eller livssyn. I møtet med kommunen, der både fellesråd, menighetsråd og prost var representert, foruten biskopen, var det bred enighet om at Arne Vinje Gunneruds utsmykning har høy kunstnerisk kvalitet og at den utgjør en vesentlig del av rommets samlede uttrykk. Arendal kapell har et høytidelig preg, som er resultat av dyktige arkitektoniske grep, bevisst materialvalg og en kunstnerisk utsmykking som ruver i landsmålestokk.

15 Som gravferdsmyndighet er det fellesrådet som forvalter kapellet, med dets utforming og bruk. Fellesrådet legger til grunn at kapellrommet ved all seremoniell bruk bør framstå med dets helhetlige kunstneriske utsmykking som en integrert del av rommets samlede uttrykk. I nevnte møte under bispevisitasen (fredag 21. januar) var det enighet om at spørsmålet omkring bruk av Arendal kapell til gravferder, der pårørende kan oppleve utsmykkingen å være støtende for vedkommendes livssyn, blir tatt opp i en egen sak som behandles både i fellesrådet og kommunens organer. Saken bør drøfte kommunens ansvar for seremonilokale for byens samlede befolkning, også de som opplever at Arendal kapell med sin utsmykking krenker deres livssyn. Dette er bakgrunnen for at denne saken nå framlegges for fellesrådet, med følgende innstilling, som fellesrådet anbefales å slutte seg til. I samsvar med konklusjonen på møtet med kommunen under bispevisitas oversendes fellesrådets behandling av saken til Arendal kommune, med anmodning om å gjøre tilsvarende vedtak. INNSTILLING ønsker å legge følgende momenter til grunn for forvaltningen av Arendal kapell og dets bruk som seremonilokale ved gravferder, og anmoder Arendal kommune om å gjøre tilsvarende vedtak, slik at alle innbyggere i Arendal kommune skal oppleve at kirkebygg, kapell og andre seremonilokaler gir mulighet til å velge et seremonilokale som gir en god ramme for gravferd: 1. Arendal kapell er, som alle kapeller ved krematoriene i Norge, å anse som livssynsnøytrale, med forbehold for symbolbruk som av enkelte kan oppleves provoserende i forhold til eget livssyn. Kirkelig fellesråd vil som gravferdsmyndighet stille kapellet til disposisjon for de som ønsker å bruke kapellet til gravferdsseremoni. Gratis for avdøde med bopel i Arendal. Evt. tilpasninger i rommet forutsetter godkjennelse av gravferdsmyndigheten. Tiltak for delvis blending av lokalet, som oppfattes å gjøre vold på kapellets faste kunstneriske utsmykning, kan ikke påregnes å bli godkjent. Når pårørende ønsker at gravferdsseremonien skal skje fra en av kirkene i Arendal, for eksempel fordi en ønsker å ta høyde for flere mennesker enn det er plass til i Arendal kapell, vil alle medlemmer av Den norske kirke kunne få det, også vederlagsfritt hvis avdøde hadde bopel i kommunen. Andre vil også kunne søke om å få leie et kirkebygg til gravferd. 2. For de som evt. opplever at kapellet med sin utsmykning virker krenkende på deres livssyn, vil Arendal kommune vederlagsfritt hvis avdøde hadde bopel i Arendal - tilby Festiviteten i Arendal Gamle Rådhus som alternativt lokale. 3. Hvis Festiviteten oppleves geografisk uhensiktsmessig, vil andre kommunale eiendommer som måtte ha hensiktsmessige lokaler, kunne benyttes på samme vilkår, i den utstrekning at seremonien ikke kolliderer med den virksomheten som er formålet for den aktuelle eiendommen.

16 AKF 23/2011 REFERATSAKER - ARENDAL KIRKELIGE FELLESRÅD UTREDNING a) Postliste kirkevergen. Vedlagt. GRAVSTEDSLEGATER: Arendal kirkegård: b) Høgedal Terr. M "Edith Kristine og Godtfred Henry Hansen" - kr inntil 10 år - v/ellen Kristin Dahl-Pedersen c) Nr 280 b - "Nils Olav Svalastog" - kr inntil 10 år - v/barbra Marie Svalastog. d) Granlia III -4-4 og 5 - "Amalie og Svein Svalastog" - kr inntil 10 år - v/barbra marie Svalastog e) Høgedal terr. D- 7-1 og 2 - "Helge og Anne M. Sigstad" - kr inntil 10 år - v/solveig Sigstad. f) Nr "Olav og Rigmor Stray" - kr inntil 10 år - v/olav Helge Stray. g) Høgedal terr. G "Anne Louise og Richard Emanuel Nilsen" - kr inntil 10 år - v/olav Helge Stray. h) Fam.gravsted nr "Klem" - kr innbetaling til eksisterende legat - inntil 10 år - v/nurket Klem Tromøy kirkegård: i) KV E "Ivar og Bergliot Østerholt" - kr inntil 10 år - v/ingjerd Berge. j) E-post til bispedømmerådsadministrasjonen vedr. aktuelle søknader og evt. befaringer. k) Notat fra kommuneadministrasjonen til kommuneplanutvalget vedr. uttalelser fra og fra Agder og Telemark bispedømmeråd. l) Notat fra kommuneadministrasjonen vedr. kommuneplanforslag : Konsekvensutredning vedr. utvidelse av Arendal kirkegård. m) Mailveksling 3. mai 2011 vedr. buffersone rundt planlagt utvidelse av Stokken kapellkirkegård. ORIENTERINGER: n) Notat med oppdatering om div. saker som er under utvikling. Vedlagt. o) Arbeidet med utvikling av ledelsesfunksjonen i menighetsstabene. INNSTILLING tar de fremlagte referatsaker til etterretning.