Høringsuttalelser til kommunedelplan oppvekst sammendrag og redegjørelse for oppfølging.

Transkript

1 Høringsuttalelser til kommunedelplan oppvekst sammendrag og redegjørelse for oppfølging. Råd og utvalg Fagutvalg for helse og omsorg: Områder som bør utdypes i planen: - ¼ av barn og unge sliter pga. foreldre med rus- og psykiske lidelser - Fritidsaktiviteter, gi barna et bredt tilbud, mestringsfølelse - Barnefattigdom - Konkretisering av målene, når skal det gjøres og hvem skal gjøre det - Skolehelsetjenesten - 6.-klasse-prosjektet i regi av Krisesenteret i Gudbrandsdal - Psykisk helse - Sørge for at barn og unge blir fanget opp i en av planene, en link mellom helsetjenestene for barn 0 18 år. Innspillet er gjengitt i sin helhet. Oppfølging: Tema barn og unge som pårørende er tatt inn i planen (kap. 2.4). I tillegg er omtalen av følgende punkter utdypet: fritid og aktivitetstilbud (kap. 4.2), barn og unge i lavinntektsfamilier (kap. 2.8), og psykisk helse (kap.2.3). Det er noe uklart hva utvalget savner knyttet til strekpunkt fem og seks. Skolehelsetjenestens rolle er omtalt i plandokumentet. For mål og tiltak vises til Skolehelseplanen (2016). For konkretisering av mål og tiltak utover dette, samt ansvarsplassering og tidsramme, vises til de årlige virksomhetsplanene som utarbeides i tjenesteområdene. Sammenhengen med kommunedelplan helse og omsorg er utbedret. Utvalg for plan og samfunnsutvikling: Utvalget har kommet med en lengre uttalelse hvorav hovedpunktene kan oppsummeres slik: Avgrensningen mellom kommunedelplan oppvekst og kommunedelplan helse og omsorg ansees uheldig. Oppvekstplanen mangler en konkret plan for helse- og omsorgstilbudet til unge under 18 år. Planen overlater i for stor grad overordnete spørsmål til det enkelte tjenesteområde, og avklarer ikke status i tjenesteområdene i tilstrekkelig grad. Planen tilfredsstiller ikke de krav plan- og bygningsloven stiller til en kommuneplan. Forankring i nevnte lov må presenteres innledningsvis. Planens betydning for kommuneplanens arealdel må fremheves. Det må presenteres hvor i kommunen det antas at nye arealbehov vil oppstå, samt hvordan en skal arbeide frem mot disse behovene. Følgende bør legges inn i planen: - Det er svært viktig å ha arenaer der barn og unge kan møtes for samvær og aktiviteter. 1

2 - Trygge og gode gang- og sykkelveier stimulerer til at barn kan gå og sykle til og fra skole og fritidsaktiviteter. Oppfølging: Avgrensningen mellom kommunedelplan oppvekst og kommunedelplan helse og omsorg er vurdert å være uheldig. Oppvekstplanen har derfor innlemmet helseperspektivet i planen. Planens forankring i plan- og bygningsloven er presentert, og forankring i kommuneplanens samfunns- og arealdel er tydeliggjort og utdypet (kap 1.2). I tillegg er planens oppfølgingskapittel utdypet, herunder sammenhengen mellom planen og kommunens økonomistyring (kap. 6.1). Kommuneadvokaten har foretatt en gjennomgang av kommunedelplanens samsvar med krav i hht plan- og bygningsloven og vedtatt planprogram. På bakgrunn av dette vurderes planen å tilfredsstille de formalkrav som foreligger. Status/ utfordringer presenteres tematisk. Temaene er tjenesteovergripende og felles for sektoren. For konkretisering av mål og tiltak, samt ansvarsplassering og tidsramme, vises til de årlige virksomhetsplanene som utarbeides i tjenesteområdene. Innspill knyttet til oppholds- / fritidsarenaer (kap. 2.1, 2.2 og 4.2) og gang-/ sykkelveier (kap. 2.1) er hensyntatt. Ungdomsrådet: I høringsrunden ble Ungdomsrådet særlig bedt om å komme med innspill til livsmestringsbegrepet og helserelaterte utfordringer og tjenester for barn og unge. Innspillene kan oppsummeres slik: Livsmestring er for stort begrep. Det kan være mer hensiktsmessig å snakke om mestringsfølelse. Opplevelsen av livsmestring er subjektiv. Positive tilbakemeldinger, mestringsfølelse, tilpassede krav og forventninger er viktig. Medvirkning kan ivaretas gjennom undersøkelser på nett, men andre former kunne gi mer informasjon, som eksempelvis samtaler eller skoleoppgaver som handler om egne meninger. Elever burde inkluderes mer i beslutninger. Ungdomsrådet vurderer selvmordstematikk som tabu i skolen. Det finnes informasjon om hvor elever kan oppsøke hjelp/støttesamtaler, men det er krevende å ta dette initiativet selv. Barn og unge trenger å ha noen å snakke med, og tilgjengelighet er viktig. Elevsamtaler bør være obligatorisk/ rutinemessig slik at det alminneliggjøres. Noen ganger kan det være fint å snakke med en annen ungdom med samme erfaringer. Oppfølging: Livsmestringsbegrepet er utdypet og nyansert (kap og 3). Likeså er tema knyttet til myndiggjøring og medvirkning (kap. 4.7), samt tilgjengelige tjenester/ samtalepartnere (kap. 3). Det vises for øvrig til Skolehelseplanen (2016). Selvmordsproblematikk er tatt inn som tema i planen (kap. 2.3). Det vises også til den kommende Handlingsplan for forebygging av selvskading og selvmord blant unge. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Innspillene i høringsuttalelsen oppsummeres slik: Avgrensningen mellom kommunedelplan oppvekst og kommunedelplan helse og omsorg fungerer ikke som forespeilet. Tjenester innenfor sektor helse og omsorg for befolkningen i aldersgruppen 0-18 år bør inngå i kommunedelplan helse og omsorg 2

3 slik at denne sektoren får en helhetlig plan for hele befolkningen. De to kommunedelplanene bør få lik struktur og form, og et felles overordnet målbilde. Oppvekstplanen må gjennomgås i lys av «FN-konvensjonen om rettar til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD)», spesielt artikkel 7 - barn med nedsatt funksjonsevne. Følgende områder bør omtales spesielt: - Retten til nærskolen - Opplæring mot yrkesliv - Universelt utformede skoler og barnehager. - Samarbeid og medvirkning: Systemer for individuell plan og koordinator må styrkes, og reell brukermedvirkning settes i system. Oppfølging: Avgrensningen mellom kommunedelplan oppvekst og kommunedelplan helse og omsorg er vurdert å være uheldig. Oppvekstplanen har derfor innlemmet helseperspektivet i planen. «FN-konvensjonen om rettar til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD)» er omtalt i planen (kap. 1.6). Det er også tatt inn et underkapittel om barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester (kap 2.5). Barn og unge med nedsatt funksjonsevne fremheves særskilt i kap. 2.7, 2.8, 2.9, 4.1 og 4.2. Planen spesifiserer at barn med særskilte behov skal inkluderes i den ordinære skolehverdagen og at læring i størst mulig grad skal skje innenfor et inkluderende fellesskap (kap. 4.2.). Alternativ opplæring og kontakt mot arbeidsmarkedet er utdypet (kap. 2.8). Utover dette behandles temaet i kommunedelplan helse og omsorg. Behovet for samarbeid er omtalt i kap. 2.5 og 4.5, og det er utformet et tiltak vedr. gjennomgang av systemer for individuell plan og koordinator (kap. 5.3). Betydningen av medvirkning er fremhevet og utdypet (kap. 4.3 og 4.7). Universell utforming omtales på generelt plan (kap. 2.2 og 4.2). Offentlige institusjoner Oppland fylkeskommune: Høringsinstansen fremmer en lengre uttalelse. Hovedpunktene er som følger: Planen har et godt og tydelig fokus på utvalgte områder, og synliggjør hvordan målene kan nås. Oppvekstplanen henger godt sammen med kommuneplanens samfunnsdel. Det anses som viktig å ha fokus på livsmestring. Planen mangler konkretisering av hvem som skal følge opp tiltakene. Folkehelse er behandlet for snevert. Planen mangler konkrete tiltak om forebygging av bekymringsfullt fravær, og det savnes presisering av kommunens samarbeid med fylkeskommunen. Planen mangler konkrete handlinger knyttet til psykiske utfordringer og behovet for gode psykososiale miljøer og arenaer. Positivt med fokus på overganger, men planen blir lite konkret/ sier lite om hvordan kvaliteten skal måles. 3

4 Høringsinstansen ønsker synliggjøring av sammenhengen mellom skolefag/ arbeidslivsinformasjon/ utdanningsvalg/ livsmestring, samt et punkt om tidlig og systematisk karriereveiledning i grunnskolen. Planen bør vise til Lipro kompetanse som samarbeidsbedrift. Høringsinstansen ber om at det vurderes å nevne/ vise til en rekke ulike nasjonale, regionale og lokale føringer. Mener at planen tilfredsstiller krav i plan- og bygningsloven. Oppfølging: Tema bekymringsfullt fravær er utdypet (kap. 2.8). Det er flere relaterte tiltak i handlingsdelen (kap. 5.1), herunder er det tatt inn et tiltak om å utarbeide en handlingsplan om nærvær og tilstedeværelse i utdanningsløpet. Utover dette er følgende punkter utdypet: folkehelse (kap. 2.2.), samarbeidet mellom kommune og fylkeskommune (kap. 2.8 og 5.1), samt behovet for gode og inkluderende arenaer (kap. 1.1, 1.2, 1.6, 2.2, 3, 4.1 og 4.2). For konkretisering av mål og tiltak, samt ansvarsplassering og tidsramme, vises til de årlige virksomhetsplanene som utarbeides i tjenesteområdene. Det vises også til Skolehelseplan (2016). Innspillene knyttet til sammenheng mellom skolefag/ arbeidslivsinformasjon/ utdanningsvalg/ livsmestring, samt karriereveiledning er funnet for konkrete/detaljerte til å innlemmes i kommunedelplanen. Det vises til læreplan for grunnskolen, strategi for utdanningsløpet og skolenes egne virksomhetsplaner. Det er vist til Lipro som samarbeidsbedrift (kap.2.8). Foreslåtte nasjonale, regionale og lokale føringer er vurdert. Et utvalg av disse er tatt inn i planen (kap. 7). Fylkesmannen i Oppland: Innspillet oppsummeres slik: Kommunedelplan oppvekst er med på å utdype og bygge opp under målsettingene og ambisjonene i kommuneplanens samfunnsdel. Planen har en god og riktig tilnærming. Anser det som positivt at det skal utarbeides en handlingsplan for tverrfaglig samhandling, men påpeker viktigheten av at den helhetlige tenkningen er en del av alle handlingsplaner. Mener kommuneplanen bør vise til «Regional plan for kompetanse» (2018). Oppfølging: Planen viser til «Regional plan for kompetanse» (kap. 7). Lag og foreninger Akademikerne: Høringsinstansen har sendt sitt bidrag dels som fritekst, dels direkte i dokumentet. Instansen ber om en utdyping og presisering av begrepet livsmestring, og foreslår også at begrepet livskvalitet omtales da dette er en viktig verdi i seg selv. Det bør presiseres at god psykisk helse er mer enn fravær av sykdom og vansker. 4

5 Høringsinstansen stiller spørsmål ved om hovedmålet til fokusområde forebygging er dekkende. Det fremmes forslag om at den forespeilede handlingsplan kompetanse også fokuserer på kunnskap om gjeldende lovverk. Høringsinstansen kommer med flere språklige innspill, samt innspill til struktur/ layout og referansebruk. Oppfølging: Livsmestringsbegrepet er valgt som gjennomgående begrep i planen, med de utfordringer begrepet innebærer, blant annet knyttet til «forventningen» om at den enkelte skal mestre alt, hele livet. «Folkehelse og livsmestring» er et av tre tverrfaglige emner som skal prioriteres i skolen i hht generell del i ny overordnet læreplan (fastsatt ). Det vurderes at livsmestringsbegrepet er dekkende for det planen ønsker å formidle, til tross for at det ikke rommer alle aspekter ved den subjektive opplevelsen av å leve. Begrepet «livskvalitet» er derfor, og av hensyn til planens omfang, ikke innlemmet. Livsmestringsbegrepet er utdypet og nyansert (kap og 3). Temaet psykisk helse er også utdypet (kap og 2.3). Hovedmålet alle barn og unge skal bli sett og ivaretatt vurderes som dekkende for fokusområde forebygging. Forebyggingsbegrepet har fått en bredere omtale i planens innledningsdel (kap. 1.6). Hovedmålet er vidt og rommer både det å bli gitt oppmerksomhet, samt det å bli gitt støtte og hjelp ut fra behov. Dette gir mulighet for delmål og tiltak både på universelt, selektivt og indikativt forebyggingsnivå. Hovedmålet svarer godt til målformuleringene i kommuneplanens samfunnsdel ( ). Tiltaket utarbeide felles kompetanseplan for sektoren er nå generelt formulert. Det er kommet flere innspill på hva en slik kompetanseplan bør inneholde, og det ansees som oppvekstsektorens oppgave å vurdere dette utfra behov i personalgruppen. Innspill knyttet til språk, struktur og referansebruk er hensyntatt. Miljøpartiet de grønne, Lillehammer: Partiet er positive til høringsutkastet, men mener planen mangler et fokusområde som beskriver forventninger til kommunens unge innbyggere. Partiet ønsker et sjette fokusområde om samfunnsansvar og demokrati der barn og unges rolle som samfunnsborger tematiseres. Oppfølging: Innspillet hensynstas ved at det er tatt inn et underkapittel i mulighetsbildet «demokrati og medborgerskap» (kap. 4.7). Tittelen er valgt på bakgrunn av at «demokrati og medborgerskap» er et av tre nye tverrfaglige tema som skal prioriteres i skolen i hht til generell del i ny overordnet læreplan. Lillehammer Venstre: Lillehammer Venstre har avgitt en omfattende høringsuttalelse med følgende hovedpunkter: Høringsinstansen mener planen ikke tilfredsstiller krav i plan- og bygningsloven. De mener også at planens forankring i loven må fremheves. Mener planen har en god visjon/ grunnleggende verdier, men at den fremstår som internt visjonsdokument, ikke som et styringsverktøy. Det fremmes at oppvekstplanen 5

6 ikke gir tilstrekkelige føringer for tjenesteområdene. Høringsinstansen savner målbare mål, og kommer med seks konkrete forslag i høringsinnspillet. Mener det er svakheter i delingen mellom oppvekstplanen og helseplanen, og at oppvekstplanen bør ha en konkret plan for helse- og omsorgstjenester til personer under 18 år. Handlingsplan mot fattigdom bør innlemmes som en del av oppvekstplanen for å sikre helhetlig tilnærming. Oppvekstplanen må avklare arealbehov i planperioden/ fremtidige behov for bygg og utvidelser, og det savnes informasjon om hvor og når skal det starte et arbeid med prosessen. Kvalitetsmeldingen for Lillehammerskolen 2016 mangler i faktagrunnlaget. Tilsvarende for barnehage. Mangler status og utfordringer for barn og unge i kontakt med barnevernstjenesten, unge som mottar tjenester etter helse- og omsorgsloven, og kommunens lovpålagte plikter generelt. Skeptisk til løpende barnehageopptak. Ønsker følgende forhold belyst: - Bruk av tvang og makt - Fritid - Psykiatri - Helhetlig og samordnet tjeneste - Kjønnsidentitet og seksuell orientering Mener planen bør gjennomarbeides på nytt og legges ut til ny høring. Oppfølging: Planens forankring i plan- og bygningsloven er presentert, og forankring i kommuneplanens samfunns- og arealdel er tydeliggjort og utdypet (kap 1.2). I tillegg er planens oppfølgingskapittel utdypet, herunder sammenhengen mellom planen og kommunens økonomistyring (kap. 6.1). Kommuneadvokaten har foretatt en gjennomgang av kommunedelplanens samsvar med krav i hht plan- og bygningsloven og vedtatt planprogram. På bakgrunn av dette vurderes planen å tilfredsstille de formalkrav som foreligger. Avgrensningen mellom kommunedelplan oppvekst og kommunedelplan helse og omsorg vurderes ikke som hensiktsmessig, og oppvekstplanen har innlemmet helseperspektivet. Oppvekstsektorens status og utfordringer presenteres tematisk. Temaene er tjenesteovergripende og felles for sektoren. Generelt er status og utfordringer utdypet (kap ). Oppvekstsektoren yter tjenester hjemlet i flere ulike lover. De viktigste lovene presenteres i planen (kap. 1.5). For konkretisering av mål og tiltak, samt ansvarsplassering og tidsramme, vises til de årlige virksomhetsplanene som utarbeides i tjenesteområdene. Overordnete dokumenter for barnehage og skole er vist til (kap. 7). Følgende tema er utdypet: Arealbehov for oppvekstsektoren og prosessen knyttet til dette (kap 2.1), fritid (kap 2.2 og 4.2), psykisk helsevern (kap. 2.3), helhetlig og samordnet tjeneste (kap ), kjønnsidentitet og seksuell orientering (kap. 2.8), samt barn og unge i lavinntektsfamilier (kap. 2.8). Når det gjelder sistnevnte tema vises det også til den vedtatte 6

7 handlingsplanen for barnefattigdom. Denne planen tilsvarer andre utdypende, temaspesifikke planer, jfr. planhierarki i oppvekstplanens kap Viktigheten av at kommunale tjenester har gode systemer og drøftinger rundt bruk av tvang og makt anerkjennes. Bruk av tvang/ makt er knyttet til den direkte tjenesteutøvelsen i enkelte tjenesteområder, og vurderes derfor som utenfor planens område. Av hensyn til planens omfang er heller ikke makt og avmakt i møtet mellom innbyggere og kommunale tjenester på generelt nivå, innlemmet. Til tross for at dette ikke behandles spesifikt i planen, forventes det at det enkelte tjenesteområde kontinuerlig forholder seg til denne problemstillingen. Tiltak for involvering, medvirkning og myndiggjøring er relatert til dette. Utdanningsforbundet: Utdanningsforbundet mener oppvekstplanen har gode verdier, men at oppfølgingen av den vil kreve økte ressurser i barnehage og skole. Barnehageperspektivet bes utdypet. Utover dette kommer høringsinstansen med innspill til språk, struktur og sammenhenger i teksten, samt mellom mål og tiltak. Oppfølging: Innspill knyttet til barnehageperspektivet er hensyntatt (kap. 2.8, 2.9, 4.1 og 4.7). Innspill knyttet til språk, struktur og sammenheng er hensyntatt. Kommunale tjenesteområder Tildelingsenheten: Tildelingsenheten skiller seg fra andre høringsinstanser ved å være en intern instans i Lillehammer kommune. For enkelte av de omtalte oppgavene er ansvaret felles/ delt mellom oppvekstsektoren og helse- /velferdssektoren. Dette ligger til grunn for vurderingen av de innkomne innspillene. Innspillene oppsummeres slik: Høringsinstansen savner beskrivelser for tverrfaglig samarbeid mellom ulike sektorer og tjenester. Høringsinstansen mener planen har for generelle formuleringer, og ønsker en presisering av hva som er de universelle tiltakene og hva den tidlige innsatsen innebærer. Høringsinstansen mener planen gir et dårlig bilde av de konkrete utfordringene knyttet til unge med spesielle behov, og finner lite omtale av barn og unge med spesielle behov som har sin hverdag i skole/barnehage, og som mottar tjenester fra andre tjenesteområder. Ønsker tydeliggjøring av hvem som står ansvarlig for tiltak rettet mot de under 18 år med psykiske helseutfordringer, og tilsvarende for de under 18 år med særskilte behov. Ønsker avklaring av koordinerende enhets mandat/rolle/oppgaver i planen, samt koordinators rolle/ organisering i overganger. Ønsker fokus på kompetanse om samtaler med barn/unge, og hvordan voksne kan øke barns sosiale kompetanse. Ønsker beskrevet kartlegging og kvalitetssikring av personale/ bruk av kompetanse. Høringsinstansen ønsker klargjøring av hvordan det skal fungere at uavhengig av hvilken tjeneste man kontakter skal man få den hjelp man trenger. 7

8 Oppfølging: Hva som forstås som universelle tiltak og tidlig innsats er utdypet (kap. 1.1, 1.6 og 4). For konkretisering av mål og tiltak, samt ansvarsplassering og tidsramme, vises til de årlige virksomhetsplanene som utarbeides i tjenesteområdene. Generelt er planenes utfordringsbilde utdypet (kap ). Utfordringsbildet inkluderer nå underkapitler om barn og unge med alvorlig somatisk sykdom (kap. 2.4) og barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester (kap. 2.5). Grunnleggende prinsipp for tilrettelegging og opplæring i skole er omtalt i planens kap Temaet tverrfaglig samarbeid er utdypet (kap. 4.5). Det vises også til at oppvekstsektoren skal utarbeide en handlingsplan for tverrfaglig samhandling, jfr. høringsutkastet. Flere tjenesteområder/ sektorer har ansvar for barn og unge i hht lov og forskrift, enten de særskilte behovene handler om fysisk eller psykisk helse. Fordelingen av ansvar handler om hvilken tjeneste den unge trenger/ har rett på, og ofte vil flere tjenesteområder ha et samtidig ansvar. Temaet er belyst i kommunedelplanen, men det vurderes ikke som hensiktsmessig å tilstrebe å fastslå en fordeling. Det er stadig en målsetting å forbedre det tverrfaglige samarbeidet. Den forespeilede handlingsplan for tverrfaglig samhandling er ett av flere tiltak knyttet til dette. Handlingsdelen i fokusområde samarbeid er utdypet i planforslaget (kap. 5.4). Blant annet er det tatt inn som tiltak at oppvekstsektoren gjennomgår og videreutvikler arbeidet med individuell plan og koordinatorfunksjonen, i samarbeid med sektor velferd. Dette arbeidet startet i juni 2018, og arbeidsgruppen forventes å avgi sin sluttrapport medio april Oppvekstsektoren skal utarbeide en felles kompetanseplan, jfr. høringsutkastet. Flere høringsinstanser har hatt innspill til dette, og innholdet er ikke lenger spesifisert i planen. Det ansees som oppvekstsektorens oppgave å vurdere kompetanseplanens innhold utfra behov i personalgruppen. Rekrutteringsprosesser følger Lillehammer kommunes retningslinjer for rekruttering og tilsettinger foretas på bakgrunn av en analyse av tjenestenes behov og vurdering av kandidatenes kompetanse/egnethet. I tillegg til gjennom rekrutteringsprosessen, skjer kvalitetssikring av ansattes kompetanse og bruk av denne, gjennom tjenesteområdenes kompetanseplaner og løpende vurderinger/ evalueringer av eget arbeid. En redegjørelse for arbeidet med disse tema vurderes å ligge utenfor kommunedelplanens område. Oppsummering Høringsuttalelsene tar opp viktige problemstillinger og inneholder mange innspill. Innspill som ikke konkret behandles i sammendraget tas til orientering. Det er styringsgruppens vurdering at høringsuttalelsene i stor grad er hensyntatt. Styringsgruppen vurderer videre planens endringer som utdypinger og presiseringer. Planforslaget vurderes ikke som vesentlig endret innholdsmessig. 8