16/94 16/2986 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL AV

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for næring og drift Møtested: Kommunehuset Møtedato: Tid: 14:00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for næring og drift Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/94 16/2986 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL AV /95 16/2775 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV TO BOLIGTOMTER FRA ØVRE HOV GNR 94 BNR 1 16/96 16/1017 AVLØP SOLESETER 16/97 16/1017 KLAGE PÅ TVANGSMULKT 16/98 16/2615 GNR 156 BNR 6 - DISPENSASJON FOR TILBYGG FRITIDSBOLIG I LNF-SONE 3 16/99 16/2824 GNR 23 BNR STK TOMANNSBOLIGER M/CARPORTER DISPENSASJONSSØKNAD GESIMSHØYDE 16/100 16/1024 GNR 156 BNR 2 - REGULERINGSPLAN FOR LAUVHAUGEN HYTTEFELT 16/101 16/1026 GNR 34 BNR 1 - TUKUDALEN PUKKVERK

2 16/102 16/1048 GNR 145 BNR 1 - REGULERINGSPLAN SØRE TEIGELIA HYTTEFELT 16/103 16/2419 GNR 142 BNR 1 TOMT 16 - MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN ÅDALEN 16/104 16/2459 GNR 23 BNR 1 - MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN - SKATVEDTÅSEN 16/105 16/2599 GNR 143 BNR 39 - ENDRING AV REGULERINGSPLAN TOREBRÅTEN OG BLEIKMYRSTYKKET 16/106 16/3029 UTBYGGINGSAVTALER OG INFRASTRUKTURFOND 16/107 16/2986 DELEGERTE VEDTAK 16/108 16/2986 REFERERTE SAKER Sakene er utlagt på Kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Svein Jakob Hollerud (sign.) leder 2

3 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 94/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 6736/16 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Siri Skare Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/94 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL AV Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll av godkjennes. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Møteprotokoll av SIDE: 1

4 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 95/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 6707/16 Arkivnr.: GNR 94/1 Saksbeh.: Gunvor Synnøve Green Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/95 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV TO BOLIGTOMTER FRA ØVRE HOV GNR 94 BNR 1 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslova 19-2, jf annet ledd og 20-1 første ledd bokstav m innvilger Sigdal kommune Ola G. Skatvedt sin søknad om fradeling av to boligtomter fra Øvre Hov gnr. 94 bnr. 1 på 1,3 dekar hver. Dispensasjonen kan forsvares ut i fra at fordelene ved dispensasjonen er større enn ulempene. Plan- og bygningslovas vilkår for å kunne godkjenne dispensasjon er derfor oppfylt. Sigdal kommune innvilger også søknaden med hjemmel i jordlova 1 og 12. Bosettingshensynet er tungtveiende og fradelinga vil ikke føre til vesentlige drifts- og miljømessige ulemper. Dersom det under arbeidet skulle komme kulturminner eller indikatorer på slike til syne, må arbeidene straks stanses og utviklingsavdelingen i Buskerud Fylkeskommune varsles, jfr. lov om kulturminner 8.2. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: 1. Høringsuttalelse fra Statens vegvesen av Høringsuttalelse fra Fylkeskommunen av Høringsuttalelse fra Fylkesmannen av Søknad fra Ola G. Skatvedt av med vedlegg 5. Kart som viser omsøkt parseller. 6. Oversiktskart over driftsenheten. Vedlegg i mappa: 1. Brev fra Sigdal kommune til høringsinstansene av SIDE: 1

5 Sak 95/16 Saksutredning: OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN: Kommune Gnr Bnr Fnr Eiendommens navn Sigdal 94 1 Øvre Hov Parter: Eier: Ola G. Skatvedt, Hov, 3358 Nedre Eggedal Erverver: Ronny Tveiten, 3358 Nedre Eggedal Driftsenhetens arealer i henhold til Skog og landskap: Fulldyrka Overfl. dyrka/gjødsla beite Skog H Skog M Skog L Anna areal Total areal Området bruket ligger i: LNF-område. Konklusjon: Det gis samtykke til fradeling av to boligtomter på Øvre Hov gnr. 94 bnr. 1 med hver på 1,3 dekar tomt. Dispensasjonen forsvares ut fra at fordelene ved dispensasjonen er større enn ulempene. Bosettingshensynet er tungtveiende og fradelinga vil ikke føre til vesentlige drifts- og miljømessige ulemper. Bakgrunn: Søknaden gjelder fradeling av to boligtomter på Øvre Hov gnr. 94 bnr. 1. Det er Ola G. Skatvedt som er søker og eier. De omsøkte tomtene er hver på 1,3 dekar. Øvre Hov ligger i nordenden av Soneren, rett øst for Holebrua. Erverver av tomtene er Ronny Tveiten, som selger er onkel til. I følge NIBIO sitt kart er eiendommen Øvre Hov gnr. 94 bnr. 1 på totalt 922 dekar der 109 dekar er fulldyrka jord, 525 dekar er produktiv skog og 288 dekar er registrert som anna areal. Den dyrka marka benyttes pr i dag til kornproduksjon og eier driver eiendommen sjøl. Vurdering: Opprettelse av ny grunneiendom er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningslova (pbl) 20-1 første ledd bokstav m. Tiltak som nevnt i 20-1 må ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan, jf. Pbl annet ledd. I LNF-områder er det tillatt med bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til stedbunden næring. Begrepet stedbunden næring er knyttet til bygninger, anlegg eller bruk som det av hensyn til drifta av SIDE: 2

6 Sak 95/16 næringa er nødvendig å plassere på stedet. Omsøkte tiltak, fradeling til boligformål, krever derfor dispensasjon fra kommuneplanens arealformål, jf. Pbl Videre krever søknaden fradeling etter jordlova 12. Det skal også foretas vurderinger av om tiltaket strider med bestemmelser i naturmangfoldlova. Saka er derfor avhengig av og behandles etter tre lovverk. Sigdal kommune behandler slike søknader i en og samme sak. Vurdering etter plan- og bygningslova (pbl): I plan og bygningslovas 19-2 kreves det at hensynet bak plan og bestemmelser det dispenseres fra ikke skal bli vesentlig tilsidesatt. Hvis så er tilfelle er det ikke adgang til å gi dispensasjon. I motsatt tilfelle så må det i tillegg foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra gjør seg gjeldene med styrke. Det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Videre heter det at kommunen ikke bør dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet lang sjø og vassdrag når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt. I medhold av pbl er det søkt om dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål. Søknaden er ikke begrunna ut over ønske om fradeling til boligformål. De omsøkte tomtene ligger nord øst for tunet på Øvre Hov, rett sør for to eldre tomter som ble delt i fra på førti- tallet. De nye tomtene vil få felles avkjøring med gnr. 94 bnr. 1 og boligtomtene gnr. 94 bnr. 27 og gnr. 94 bnr. 28. Avkjøring skjer fra fv 133. I kommuneplanen er det aktuelle arealet avsatt til LNF- sone 1. Område hvor spredt boligbygging er tillatt. I retningslinjene står det bla følgende: I disse områdene kan det gis tillatelse til spredt boligbygging og mindre ervervsbebyggelse om det ikke kommer i konflikt med viktige landbruk-, natur, vilt-, friluft- og kulturlandskapsinteresser og kulturminner. Spredt boligbygging eller ervervsbebyggelse må behandles etter dispensasjonsbestemmelsene i 7. Videre er det vedtatt en rekke lokaliseringskriterier som fradeling og bygging ikke skal komme i konflikt med. Tomtene ligger jf gammelt ØK på skog i låg bonitet. Det er svært grunnlendt areal og mye berg i dagen. Rett nord for tomtene ligger det to eldre boligeiendommer. Saka har vært på høring hos fylkesmannen, fylkeskommunen og statens vegvesen. Fylkesmannen skriver bla.: «Fylkesmannen har tiltro til kommunens vurdering av forslaget og kan ikke finne noen konkrete forhold som tilsier at fradeling ikke kan tillates. Fylkesmannen ber SIDE: 3

7 Sak 95/16 om at kommunen vurderer alle relevante forhold i saken og at lokale miljøinteresser i tilstrekkelig grad blir ivaretatt ved en eventuell dispensasjon.» Fylkeskommunen har gitt følgende vurdering: «Vi har nå sett på søknaden, og vi forstår at boligtomtene er plassert på en grunnlendt bergrygg litt ovenfor tunet. Det er ikke tidligere registrert automatisk fredete kulturminner på bergryggen, men ca 80 meter nordvest for bergryggen ble det høsten 1952 funnet en våpengrav (sverd, spyd, pilespisser, knivblad, sigdblad, bissel) fra merovingertid ( e.kr.). det er også flere funn fra nærområdet, og vi må regne med at navnet Hov skriver seg fra forhistorisk tid. Vi vil derfor gjøre oppmerksom på at det kan finnes fredete kulturminner på bergryggen, og at grunneier er spesielt oppmerksom på dette under opparbeidelse av tomtene og oppføring av boligene. I de fleste tilfeller er slike kulturminner synlige. Gravevirksomhet kan også avdekke automatisk fredete kulturminner under markens overflate. De vanligste indikatorene er gjenstandsfunn, kullkonsentrasjoner og jernslagg. Vi ber om at kommunen i sitt vedtak innarbeider følgende: Dersom det under arbeidet likevel skulle komme kulturminner eller indikatorer på slike til syne, må dette arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen varsles, jfr. lov om kulturminner 8.2. Statens vegvesen har omsider, etter flere purringer, svart i en svært så kortfatta mail av 20. september: «Vi godkjenner denne». Det er forholdsvis få søknader om fradeling til spredt boligbygging i Sigdal. Sigdal kommune har et ønske om å øke folketallet bla gjennom økt boligbygging. I kommuneplanen er det klart gitt uttrykt for at Sigdal kommune skal ha en positiv holdning til spredt boligbygging innenfor gitte lokaliseringskriterier. Sigdal kommune har ikke i tilstrekkelig grad angitt definerte soner for hvilke områder som kan tillate spredt boligbygging. Derfor må samtlige søknader sendes regionale myndigheter til uttale som dispensasjonssaker. Omsøkte tomter vil ikke komme i konflikt med gjeldende kommuneplans lokaliseringskriterier for spredt boligbygging, og ingen av høringsinstansene har uttalt seg negativt. Vurdering etter jordlova: Jordlovas 12 sier følgende: «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet Ved avgjerd av om samtykke til deling kan givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til driftsmessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.» SIDE: 4

8 Sak 95/16 Delinga skal legge til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur. Som tidligere, også etter lovendringa i 2013, er det lagt til grunn at driftsenhetene bør styrkes ved at landbruksarealer skal tilhøre landbrukseiendommene. Samtidig har bosettingshensynet fått større vekt i ny lov. Tomtene vil bli anlagt på skog i låg bonitet, og adkomsten er den samme som til tidligere fradelte tomter. Det anbefales at boligene trekkes vekk fra dyrka mark og at vegetasjonssona mellom tomtene og den dyrka marka bevares. Tiltaket vil da gi svært begrensa driftsmessige ulemper for landbrukseiendommen. Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Ut fra hva som er kjent av dokumentasjon i området foreligger det ikke registreringer på omsøkte boligtomt slik at viktige arter eller naturtyper blir påvirka. Det er svært viktig for Sigdal kommune å øke folketallet gjennom økt boligbygging. Ut fra en total vurdering og ovenfor nevnte momenter vurderer kommunen at fordelene ved fradelinga er større enn ulempene i denne saken. SIDE: 5

9 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 96/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 6400/16 Arkivnr.: M41 Saksbeh.: Øystein Engen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/96 AVLØP SOLESETER Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune legger Søknad om forlengelse av utslippstillatelse for Soleseterhytteområde ut til offentlig ettersyn. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift. Vedlegg: Søknad om forlengelse av utslippstillatelse. Saksutredning Konklusjon: Drift av renseanlegget vil påvirke Hyttebekk som er del av vernet vassdrag (Simoa). Bakgrunn: Ved utvidelsen av Soleseter renseanlegg i 2013, ble saken også den gang lagt ut til offentlig ettersyn. Vurdering: Fortsatt drift av renseanlegget i ytterligere 3 år er forsvarlig sett ut fra konsulentens vurdering av tilstand og kapasitet på infiltrasjonsanlegget. Allmennheten bør ha innsyn og saken sendes derfor på høring. SIDE: 1

10 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 97/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 6417/16 Arkivnr.: M41 Saksbeh.: Øystein Engen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/97 KLAGE PÅ TVANGSMULKT Rådmannens forslag til vedtak: Kommunen opprettholder sitt vedtak om å ilegge Holtet Pukk & Betong AS tvangsmulkt med hjemmel i forurensingsloven 73. Saken oversendes til fylkesmannen i Buskerud for endelig avgjøring. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: 1. Kart med prøvetakingspunkter 2. Brev fra Fylkesmannen av Brev fra Sigdal kommune av Notat fra Asplan Viak av Klage fra Holtet Pukk & Betong av Utskrift av sak D-ND 15/122 av Brev fra Sigdal kommune av Brev fra Sigdal kommune av Brev fra Sidal kommune av Brev fra Sigdal kommune av Endring i rapporteringsrutiner for avløpsdata 12. Utskrift av sak D-ND 13/313 av Utskrift av sak ND-13/42 av Saksutredning Konklusjon: Sigdal kommune opprettholder sitt vedtak om å ilegge tvangsmulkt til Holtet Pukk & Betong AS. Bakgrunn: Kommunens vedtak er begrunnet i sviktende miljørapportering knyttet til driften av avløpsrenseanlegget på Soleseter. I e-post fra Holtet Pukk & Betong AS 11. februar 2016 fikk SIDE: 1

11 Sak 97/16 kommunen opplyst at Åke Holtet trudde at KOSTRA-rapporteringen var tilstrekkelig. Dette skjedde til tross for at kommunen 6. oktober 2015 sendte brev til Holtet Pukk & Betong AS med informasjon om endring av rapporteringsrutinene for KOSTRA og samtidig informerte om at resipientrapportene fortsatt skulle sendes til kommunen. Kommunen fikk tilsendt UTKAST til resipientrapport 24. mai 2016 for driftsåret Rapportutkastet er datert Dette må være en feildatering, men uansett er fristen for rapportering 1. februar hvert år. Notat/rapport for 2015 ble journalført av kommunen 5. juli Den er datert av konsulenten Det viste seg at det var tatt vesentlig færre vannprøver i 2015 enn pålagt i vilkårene i utslippstillatelsen. Prøvene var til dels også tatt på feil sted (for langt ned i vassdraget) slik at elvevann fra Djupsjøen/Hornsjøen fortynnet vannet fra Hyttebekk. Tolkningen av vannkjemiske data og resipienttilstanden vil derfor lide under store mangler ved prøvetakingen. Vannforskriften setter krav til god økologisk status i vassdrag og det er også et element at Hyttebekk er del av vernet vassdrag. Det er vanlig praksis i Sigdal kommune at det blir satt krav til miljørapportering knyttet til renseanlegg som omfattes av kapittel 13 i forurensningsforskriften. Renseanlegget på Soleseter er dimensjonert for 480 pe. Annet: For øvrig vil vi bemerke at i vedlegget til brev fra fylkesmannen til Sigdal kommune mottatt 2. september 2016 (klagedokumenter) mangler side 2 i kopi av rammetillatelsen, hvor frist for miljørapportering er fastsatt til 1. februar hvert år. Vurdering: Kommunen anser det som viktig å reagere mot vesentlig svikt i miljørapporteringen. SIDE: 2

12 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 98/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 6663/16 Arkivnr.: GNR 156/6 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/98 GNR 156 BNR 6 - DISPENSASJON FOR TILBYGG FRITIDSBOLIG I LNF-SONE 3 Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan og bygningslovens kap. 19 og avslår søknad om dispensasjon fra det totale byggeforbudet i kommuneplanens LNF-sone 3. Etter en samlet vurdering vil et tilbygg som omsøkt sette hensynet bak bestemmelsen vesentlig tilsides, og øvrige kriterier for å kunne gi dispensasjon i henhold til lovverket er ikke oppfylt. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: 1. Dispensasjonssøknad 2. Kommuneplanbestemmelser 3. Kart 4. Utsnitt av kommuneplankartet 5. Situasjonsplan og tegninger 6. Ortofoto 7. Planbestemmelser med administrasjonens anmerkninger Saksutredning Konklusjon: Administrasjonen konkluderer med at tiltaket ikke oppfyller kriteriene i plan- og bygningslovens 19-2 og anbefaler å avslå søknad om dispensasjon fra byggeforbud i LNF-sone 3. SIDE: 1

13 Sak 98/16 Bakgrunn: Den 19/ mottar kommunen søknad om tilbygg av eksisterende hytte på eiendommen 156/6. Tomta ligger i LNF-sone 3, område der ny bebyggelse ikke er tillatt. Det søkes derfor dispensasjon fra dette byggeforbudet. Vurdering: Gjeldende kommuneplan har delt inn LNF områder i kommunen i tre soner. 1. Sone 1: Område med eksisterende hyttebebyggelse. 2. Sone 2: Område hvor fritidsbebyggelse er tillatt. 3. Sone 3: Område der ny bebyggelse ikke er tillatt. Det er ikke angitt egne bestemmelser for sone 3 i planbestemmelsen, byggeforbudssonen fremgår av kommuneplankartet. I sone 3 gjelder med andre ord det grunnleggende byggeforbudet som ligger i overordnet LNF område. Det er av den grunn ikke nødvendigvis påkrevet å angi disse områdene som egen sone, ettersom alt som ikke omfattes av sone 1 og 2 allerede er arealer der det ikke er tillatt med ny bebyggelse. I ny kommuneplan som er under arbeid er retningslinjer for dette område presisert som følger: «Eksisterende fritidsbebyggelse kan etter søknad om dispensasjon bli vurdert mht. tillatelse om gjenoppbygging etter brann eller naturskader. Tiltak på eksisterende bebyggelse innenfor bygningens grunnflate (BTA), kan etter søknad om dispensasjon vurderes.» Dette er i tråd med senere tids behandling av dispensasjonssaker i nåværende LNF-3områder. Ettersom den aktuelle søknaden omhandler en betydelig utvidelse av eksisterende fritidsbolig, vurderer administrasjonen at tiltaket omfattes av det totale byggeforbudet. En dispensasjon fra denne bestemmelsen her vil derfor ha store konsekvenser for fremtidig utvidelse av bebyggelse i forbudssonen og utvilsomt gi meget stor presedensvirkning. Tiltakets estetiske utforming er i tråd med arkitektoniske virkemidler i forhold til kontraster, historisk lesbarhet og tilpasning til eksisterende bebyggelse. Like fullt må det vurderes hvorvidt slik bygningsutforming er tilpasset landskapsbilde og områdets øvrige byggeskikk. Administrasjonen anser at eventuell ny bebyggelse må vurderes etter øvrige planbestemmelser som omhandler utforming av hyttebebyggelse som ikke er innenfor regulert område, (vedlegg 6). Teknisk sektor er av den oppfatning at omsøkt tilbygg vil skille seg ut på en negativ måte for omgivelsene rundt. Møneretning på tilbygget ligger på tvers av høydekotene, det er ikke tilpasset lokal byggeskikk grunnet blant annet mangel av takutstikk og den store vindusflaten i gavlen mot syd vil kunne føre til reflekterende fjernvirkning. Teknisk sektor vurderer derfor at om det skal kunne gis dispensasjon fra byggeforbudet må tiltaket endres før tillatelse kan gis, eller søknaden endres slik at dispensasjonssøknaden også omfatter ovennevnte forhold. Etter en samlet vurdering anser administrasjonen at kriteriene iht. plan- og bygningslovens 19-2 ikke er oppfylt. Hensynet bak bestemmelsen om byggeforbud i LNF-sone 3 anses som vesentlig tilsidesatt. En dispensasjon vil føre til presedensvirkning på en stor mengde eiendommer i kommunen, og ulempen for allmennheten anses med dette å være vesentlig større enn fordelen av en enkelutbygging. Om dispensasjon fra byggeforbudet gis, må søknaden sendes på høring til fylkesmannen før vedtak om byggetillatelse fattes. SIDE: 2

14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 99/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 6434/16 Arkivnr.: GNR 23/120 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/99 GNR 23 BNR STK TOMANNSBOLIGER M/CARPORTER DISPENSASJONSSØKNAD GESIMSHØYDE Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningslovens kap. 19, og gir dispensasjon fra 2 område B2 for regulert gesimshøyde på 4,5 meter. Det innvilges oppføring 2stk tomannsboliger med gesimshøyde 5,6meter på takopplett. Hensynet bak bestemmelsen er ikke vesentlig tilsidesatt og dispensasjonen gir ingen ulemper for omgivelsene. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: 1. Dispensasjonssøknad 2. Arealbestemmelser 3. Kart 4. Situasjonsplan og terrengsnitt 5. Tegninger Saksutredning Konklusjon: Administrasjonen anser at omsøkte boliger er tilpasset omgivelsene og har de estetiske kvaliteter som kreves i område. Det anbefales å innvilge søknaden. Bakgrunn: I tråd med kommuneplanens samfunnsdel ble det tidligere i år lagt ut et nytt boligfelt med fem tomter i satsningsområde Nerstad. Det er den 19/ kommet søknad om tiltak på tre av disse tomtene. Det søkes om å oppføre 3stk tomannsboliger. 2 av disse utløser krav om dispensasjon. SIDE: 1

15 Sak 99/16 Bygningene 2 og 3 har et takopplett på 7,3meter. Dette gir større areal for andre etasje samt økt lysinnslipp for 2. etasje i disse boenhetene, men fører til at tillatt gesimshøyde på 4,5meter overskrides med 110cm til 5,6meter. Det er søkt dispensasjon for dette avviket. Vurdering: Gesimshøyden på hovedtakflaten er 3,2meter, 1,3meter lavere enn tillatt. Takflaten brytes med opplettet og gjør fasaden dermed mindre massiv. God lystilgang og økt boareal vil kunne øke boligens attraktivitet og øke sjansene for rask tilflytting i tråd med målsettingen i kommuneplanens samfunnsdel. Etter en samlet vurdering anser administrasjonen at hensynet bak bestemmelsen om begrenset gesimshøyde ikke er vesentlig tilsidesatt, ettersom det kun er et begrenset areal av taket som overskrider tillatt høyde. Bygningene er godt tilpasset terrenget og omgivelsene. Takopplettet gir bygningene et arkitektonisk vellykket uttrykk. Administrasjonen vurderer at omsøkt tiltak ikke gir større ulemper enn fordeler for allmenheten og at vilkårene for å kunne gi dispensasjon iht. plan- og bygningslovens 19-2 dermed er oppfylt. SIDE: 2

16 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 100/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 6466/16 Arkivnr.: GNR 156/2 Saksbeh.: Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/100 GNR 156 BNR 2 - REGULERINGSPLAN FOR LAUVHAUGEN HYTTEFELT Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for næring og drift viser til plan- og bygningsloven 12-3, og og legger reguleringsplan for Lauvhaugen hyttefelt på del av Gnr 156 Bnr 2 og planid ut til offentlig ettersyn. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Oversiktskart Forslag til bestemmelser datert Forslag til reguleringskart datert Planbeskrivelse datert Saksutredning Konklusjon: Forslag til reguleringsplan for Lauvhaugen hyttefelt legges ut til offentlig ettersyn. Bakgrunn: Grunneier er Hege Skredsvig. Planforslaget fremmes av planlegger Øystein Landsgård på vegne av grunneier. Området ligger i Skallandslia i Eggedal. Innenfor planområdet er det i dag 12 godkjente tomter. Formålet med revideringen er å legge inn 8 nye tomter til fritidsbebyggelse nord for allerede bebygde tomter. Det er kunngjort oppstart og forslagstiller har mottatt innspill til planen. Disse er kommentert i planbeskrivelsen. Den største delen av området er del av gjeldende reguleringsplan Skredsvig hyttefelt, Skalland Skog. Byggeområde i kommuneplanen dekker det meste av området. Det er ei stripe i nord som ikke er avsatt til bygging i kommuneplanen, men det hører naturlig med til planområdet. SIDE: 1

17 Sak 100/16 Vurdering: Planområdet består av åpne myrområder mellom sammenhengende tresatte partier. Det er blandingsskog med hovedsakelig gran og bjørk. Skallandsbekken går gjennom planområdet. Det er i dag godkjent 12 tomter til fritidsbebyggelse innenfor planområdet og det legges opp til 8 nye. For Sigdal kommune er fritidsboliger et satsingsområde. En er opptatt av at områder som allerede er tatt i bruk blir utvikla, og at eksisterende hytter blir mye brukt. Det er ingen løyper innenfor planområdet i sti og løypeplanen, men skiløypa går lenger inne på myra i nord. Det er tegna inn ei skiløype nord i planen som gjør det lettere å komme inn på hovedløypa. Det er et område i nord som ikke er avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanen, men som naturlig hører med til planområdet. Det virker som byggegrensa er litt tilfeldig satt da det er vegetasjon her og eiendomsgrensa går rett nord for byggeområdet som er satt. Deler av området er allerede tatt i bruk til hytteområde og nye tomter er foreslått på areal som ligger mellom to godkjente reguleringsplaner på naboeiendommene. En tar derfor i bruk lite nytt areal til hytteområde/utbyggingsareal. Det er foretatt søk i naturdatabasen uten at det er gjort funn av vernede eller truede arter. Området består av uproduktiv skog og myr i følge NIBIO sine registreringer. Det er ikke funnet registreringer for truede arter, og det er heller ingen indikasjoner på at spesielle forhold i berggrunn eller klima skulle tilsi at det er stort potensial for hensynskrevende arter. Vi anser derfor at kunnskapsgrunnlaget for å konkludere at det ikke finnes vernede eller bevaringsverdige arter i området som oppfylt jf. naturmangfoldloven Det er foretatt en enkel ROSanalyse for planområdet. De nye tomtene er plassert på uproduktiv skog. En adkomstvei til de nordlige tomtene krysser myra og Skadelandsbekken. Adkomstveien var først tegna inn lenger nord og har blitt flyttet etter henvendelse fra administrasjonen i kommunen. Det har også blitt vurdert å legge adkomstveien inn fra øst nord for tomt 47, men her er det bratt og det ville ha ført til store inngrep. Bildet er tatt omtrent der adkomstveien til tomt 55 tomt 60 krysser myra og bekken. Det er avmerka som myr i kart, men det er forholdsvis tørt og en del vegetasjon som bildet viser. SIDE: 2

18 Sak 100/16 Det har kommet inn merknader til planforslaget. Forslagstiller har kommentert merknadene i planbeskrivelsen. Administrasjonen kommenterer ikke disse utover hva vi selv mener bør komme fram. De fleste merknadene fra privatpersoner omhandler adkomstveien som krysser Skallandsbekken og myra og denne er flyttet til et område som ikke er så åpent og hvor det vokser en del vegetasjon. Når det gjelder tilkobling til vann og avløp, skal det løses via fellesanlegg som ligger på naboeiendommen hos Torstein Skalland. Dette anlegget må godkjennes for å koble på flere hytter før nye tomter i denne planen kan kobles på. Buskerud Fylkeskommune har vært i området og har ikke funnet automatisk freda kulturminner. Utnyttelsesgraden og byggehøyder er vurdert og foreslått ut i fra tomtenes beliggenhet og topografi. Det er viktig at det blir bygd hytter som passer til tomta, slik at en unngår store terrenginngrep. To av de største tomtene kan ha større utnyttelse enn resten av tomtene. På tomt 45 er maksimal mønehøyde satt lavere enn på de andre tomtene siden den ligger litt høyere i terrenget. Adkomst til området er fra Fv. 287 mot Skalland ca. 3 km vest for Eggedal sentrum. Dette er et oversiktlig kryss. Administrasjonen anbefaler at reguleringsplan for Lauvhaugen hyttefelt legges ut til offentlig ettersyn. SIDE: 3

19 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 101/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 6676/16 Arkivnr.: GNR 31/1 Saksbeh.: Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/37 Hovedutvalget for næring og drift ND-16/101 GNR 34 BNR 1 - TUKUDALEN PUKKVERK Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune avviser naboklage fra Kitty Reistad m.fl. om stans av driften i Tukudalen Pukkverk. Vedtaket er begrunnet i følgende: - Driftskonsesjon for virksomheten er under behandling hos DMF (Direktoratet for Mineralforvaltning) - Reguleringsplan for virksomheten er under utarbeidelse, og støvmålinger v/drift skal gjennomføres med det første. - Støysonekart utarbeidet sommeren 2013 viser at klagernes boliger ligger utenfor gul støysone. Vedtaket er gjort med hjemmel i plan og bygningslovens 1-1 og 1-9. Vedtaket kan påklages jmf. forvaltningslovens Klagefrist er 3 uker fra klager er gjort kjent med vedtaket. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Oversiktskart Klage fra nabo av Klage fra nabo av Støymålinger med støtsonekart Brev fra planlegger ang støvmålinger Samlet saksframstilling fra Brev fra Fylkesmannen SIDE: 1

20 Sak 101/16 Saksutredning Konklusjon: Klage fra nabo avvises med begrunnelse i at driftskonsesjon er under behandling, reguleringsplan er under utarbeidelse og støysonekart viser at klageres boliger ligger utenfor gul støysone. Bakgrunn og vurdering: Klagen ble behandlet i hovedutvalg for næring og drift Saken ble sendt videre til Fylkesmannen i Buskerud for klagebehandling mottok vi saken i retur fra Fylkesmannen hvor de ber oss gjøre forberedende klagebehandling. Årsaken til at saken kom i retur er at naboklagen ble behandlet som en klagesak direkte, mens det skulle vært gjort en ordinær behandling av klagen først, med et vedtak som kunne påklages i neste omgang. For å rette opp dette legges nå saken fram på nytt. Bakgrunn for saken er gjentatte klager på både støy og støv rundt aktiviteter på gnr. 34 bnr.1 på området kalt Tukudalen pukkverk og på at det er manglende driftstillatelse og reguleringsplan for området. Administrasjonen beklager at denne saken har pågått i så mange år, og at klager ikke i tilstrekkelig grad har fått svar på brev til Sigdal kommune. Saken har en lang historikk som framgikk av saksframlegg til hovedutvalget , se vedlegg. I vårt brev av til klager ble det henvist til 2 befaringer (en administrativt og en med Hovedutvalg for Næring og Drift). Alle vurderte egnetheten til pukkverket som en virksomhet med en bra beliggenhet og at støyen under befaringen med knusingsaktivitet i gang, ikke var nevneverdig. Siste klage som ble sendt Sigdal kommune er datert 17.juni 2016, se vedlegg. Motivene er de samme som før, i tillegg klages Sigdal kommune for brudd på forvaltningsloven. I den grad tidligere klagebrev til Sigdal kommune ikke er svart ut, er dette brudd på forvaltningsloven. Vi beklager dette, og denne saken er et forsøk på å rydde opp i disse feilene. Sigdal kommune har mottatt reguleringsplan for Tukudalen Pukkverk til behandling. Planlegger/tiltakshaver har fått beskjed om at det må lages en konsekvensutredning med bl.a. støv og støy før planen kan behandles. Den 13. januar 2016 mottok Sigdal kommune støymålinger som viser at klagers bolig ligger utenfor gul sone (55 65db). Støvmålinger gjøres som regel i sommerhalvåret, over en lengre periode og med en viss aktivitetsmengde. Vi er i dialog med driftsansvarlig og vet at støvmålinger er det som skal til for å få reguleringsplanen behandlet. Disse skal gjennomføres nå i høst. Årsaken til at det ikke har vært mulig å gjøre disse målingene i sommer er at det ikke har vært sammenhengende drift i denne perioden. Som det framgår av saksframlegget fra er søknad om driftskonsesjon til behandling hos Direktoratet for mineralforvaltning (DMF). Saksbehandler i DMF bekreftet at den fortsatt er til behandling. Hun sier også at de har mange saker og derfor lang saksbehandlingstid. På spørsmål om DMF så noen grunn til å stanse driften på grunn av mangel av en gyldig driftstillatelse svarte de at situasjonen til Tukudalen pukkverk er en vanlig situasjon som, etter innføring av den nye konsesjonslov gjelder for mange grusuttak i hele landet. DMF ser ingen grunn for å pålegge dem midlertidig stans av drift siden en ny driftstillatelse er under behandling. SIDE: 2

21 Sak 101/16 Etter en samlet vurdering av saken med vekt på foreliggende støymålinger, pågående behandling av driftskonsesjon i DMF og reguleringssak for området i prosess finner vi at det ikke er grunnlag for å stanse driften i Tukudalen Pukkverk. Vedtaket i denne saken er et enkeltvedtak som i henhold til forvaltningslovens kan påklages av partene. Klagefrist er 3 uker fra partene er gjort kjent med vedtaket. SIDE: 3

22 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 102/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 6497/16 Arkivnr.: GNR 145/1 Saksbeh.: Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/102 Kommunestyret KS-/ GNR 145 BNR 1 - REGULERINGSPLAN SØRE TEIGELIA HYTTEFELT Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven og egengodkjenner reguleringsplan for Søre Teigelia hyttefelt på Gnr 145 Bnr 1 med planid og med plankart datert og bestemmelser datert Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Oversiktskart Bestemmelser datert Plankart datert Vedtak Vedtak Vedtak fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus av Kart som ble sendt ut ved minihøring Saksutredning Konklusjon: Reguleringsplan Søre Teigelia hyttefelt vedtas. Det er ikke innsigelser fra offentlige instanser eller merknader fra naboer som hindrer vedtak. Bakgrunn: Grunneier i området er Astrid Teige Hølen. Området ligger vest for Tempelsetervegen og sør for Istjern. Reguleringsplan for Søre Teigelia hyttefelt var ute på offentlig ettersyn i perioden til Det var innsigelser til planen og mange merknader fra naboer, og det ble gjort mindre endringer med høring til de nærmeste naboene og innsigelsesmyndighetene underveis i planprosessen. Planen ble egengodkjent Det kom inn klager på vedtaket, og disse SIDE: 1

23 Sak 102/16 ble behandlet i kommunestyret To av de som klaga fikk ikke medhold i klage og saken ble derfor videresendt til Fylkesmannen i Buskerud for videre klagebehandling. Den ene av klagerne trakk klagen sin. Fylkesmannen i Buskerud henvendte seg til departementet 26. januar 2015, med anmodning om at det ble oppnevnt settefylkesmann da Fylkesmannen i Buskerud hadde hatt innsigelse til saken, som ble etterkommet av kommunen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus ble oppnevnt som settefylkesmann. De oppheva den delen av planen som gjelder gnr. 145 bnr. 30, samt den tilgrensende delen nord for bnr. 30 og gnr. 145 bnr. 107 og 108 (hvor ny vei var foreslått). Dette området er helt nordøst i planen. Resten av planen ble stadfesta. Hjemmelshavere på gnr 145 bnr 30, 31, 107 og 108 ønsket å få vei fra nordøst inn til bnr 31 og å få godkjent tomter inne på bnr 30 siden denne tomta er stor. Dette hadde Fylkesmannen i Buskerud innsigelse til og kommunen fjernet derfor vei og tomter. Den delen av planen som ble oppheva måtte få en fornyet vurdering av kommunen. Det har vært foretatt mange befaringer i dette området fra før, og en ny befaring med to av hjemmelshaverne på bnr 30,31,107 og 108, samt to fra administrasjonen i Sigdal kommune. Vi tegnet et nytt forslag til kart rundt bnr 30, 31, 107 og 108 etter befaringen, hvor vei gikk minst mulig i myr, og det ble lagt inn tre tomter på de tørreste områdene inne på bnr 30. Dette har vært på høring til Fylkesmannen i Buskerud, Statens Vegvesen, Eggedal Utmarkslag og de nærmeste naboene. Det var også et ønske om å legge ei tomt på motsatt side av Istjern veien. Dette området er innenfor aktsomhetsområde for skred, og må i tilfelle vurderes nærmere før det kan reguleres til tomt. Hjemmelshavere på bnr 30,31,107 og 108 og administrasjonen ble enige om etter befaring, at denne tomta kuttes ut. Vurdering: Det har kommet to svar på minihøringen. Det er fra; Fylkesmannen i Buskerud De mener at kommunen har foretatt en revidering av området med endringer som er mer forenelig med stortingsmelding «Natur for livet». Videre har kommunen beskrevet hvordan åsene i bakkant vil hindre en silhuettvirkning. De mener tomtenes plassering vil kunne bli synlig nedover i planområdet og ber kommunen vurdere landskapsinnvirkningen for tomtene. Vurdering Tomtene vil kunne sees fra del av planområdet, men i mindre grad enn mange andre tomter i nærheten. Det er et skogkledd område mot sør som vil hindre en del innsyn. Dessuten ligger Nordnatten og Tempelnatten i bakkant og hindrer silhuettvirkning. Siden planområdet ligger nær «høyfjellet» og veien innover til Istjern hvor mange går på tur, vil de fleste se hyttene fra nordsiden og det er ikke naturlig å gå på tur i framkant av de nye tomtene. Øistein Skyberg Han eier TB4 rett sør for nye tomter. Han kommenterer at TB97 vil stenge for fri ferdsel til Istjern og skiløypa som i dag går over TB97. Han skriver også at dette er diskutert med hjemmelshavere på bnr 30,31,107 og 108 og at de har funnet en alternativ trasse. Han har derfor ingen ytterligere kommentarer til reguleringsplanen. Vurdering SIDE: 2

24 Sak 102/16 Dette regnes som en privatrettslig avtale som kommunen ikke blander seg bort i, men det er bra at alternativ trase er funnet slik at det ikke går ut over friluftslivet. Eierne av Gnr 145 Bnr 30,31,107 og 108 ønsket flere tomter innenfor sitt areal samt vei til Gnr 145 Bnr 31. I første høring var det tegnet inn vei og tomter, men dette hadde Fylkesmannen i Buskerud innsigelser til. De mente det var et åpent og sårbart område som er lett synlig fra store områder. Sigdal kommune fjernet derfor veien og tomtene for å få planen godkjent. Det har vært mange befaringer i området og Sigdal kommune mener det kan forsvares å legge inn vei og tre tomter innenfor planområdet. Tomtene som nå er tegna inn er lagt utenom myra og veien lagt slik at den skal gå på det tørreste partiet inn mot Gnr 145 Bnr 31. Det er også tegna inn vei til feste nummer 9 da ny inntegna vei vil gå ca. 25 meter fra byggegrensa og her er det tørt og forholdsvis flatt. Det er lagt stor vekt på at det kun skal være en kryssing av skiløype. Vei til Gnr 145 Bnr 30 er derfor flytta litt nordover slik at den samme avkjøringa skal kunne brukes til alle tomtene. Veien krysser skiløypa på et flatt og oversiktlig sted. Veien sørfra er fjernet og går kun til TB4 og TB4B. Det er i tillegg lagt inn en rekkefølgebestemmelse om at det skal inngås avtale om framføring av skiløype over gnr 145 bnr 30 før nye tomter kan fradeles og vei og tomter bebygges. Hele reguleringsplanen for Søre Teigelia hyttefelt vedtas nå under ett, men endringen skjer kun i nordøstre del av kartet (planområdet) og 4.13 som omhandler rekkefølgebestemmelsen for skiløype forbi bnr 30. SIDE: 3

25 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 103/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 6630/16 Arkivnr.: GNR 142/1 Saksbeh.: Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/103 GNR 142 BNR 1 TOMT 16 - MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN ÅDALEN Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven og vedtar mindre endring av reguleringsplan Ådalen hyttefelt Gnr 142 Bnr 1 og Gnr 143 Bnr 12 med planid Endringen består i at ei uteglemt tomt fra forrige reguleringsplan tegnes inn i gjeldende reguleringskart. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Oversiktskart Gjeldende reguleringsbestemmelser Gjeldende reguleringskart for Ådalen hyttefelt Reguleringskart som gjaldt før med avmerket 69 Situasjonskart hvor C er tegna inn. Forslag til nytt reguleringskart med C Saksutredning Konklusjon: Mindre endring av reguleringsplan Ådalen vedtas og tomt 16 tegnes inn i reguleringskart. Det er ikke merknader eller innsigelser som hindrer vedtak. De samme bestemmelsene skal gjelde for denne tomta som for de andre innen samme planområde. Bakgrunn: Grunneier i området er Tone Besserud. Området ligger på Tempelseter. Gjeldende reguleringsplan for området er Ådalen hyttefelt som ble vedtatt Da denne planen ble sendt inn til behandling, glemte planlegger å tegne inn en gammel tomt. Denne tomta er avmerka som tomt 16 i gammel tomtedelingsplan og 69 i planen som gjaldt fram til dagens plan ble vedtatt. Se vedlagt kart hvor denne tomta er avmerka med sirkel rundt. SIDE: 1

26 Sak 103/16 Det er ei eksisterende tomt i området med Gnr 142/69 som har ukjent plassering, men i følge grunneier er dette tomt avmerket som B i gjeldende plan og Gml tomt i forrige plan. Vurdering: Mindre endring av reguleringsplan for Ådalen hyttefelt har vært på høring til de nærmeste naboene og til Fylkesmannen i Buskerud, Statens vegvesen og til Buskerud Fylkeskommune. En av naboene til tomt 16 har kommet med spørsmål til planlegger ang plassering av tomten. Han har fått avklart cirka grenser for sin tomt og har ingen flere kommentarer dersom kommunen mener tomta tilfredsstiller kravene. Fylkesmannen i Buskerud skriver at de ikke har noen innvendinger til tomta, men at kommunen må vurdere tomta ut fra landskapsinnvirkning og i henhold til planlegging av fritidsbebyggelse. Tomta ligger i ei li med to eksisterende tomter lenger opp i terrenget. Ei hytte her vil være synlig for de nærmeste hyttene, men det blir ikke noen silhuettvirkning da åsen går videre oppover bak tomta. Der tomt 16 er plassert er det ikke et terreng hvor det er naturlig å gå på tur for allmenheten da skiløype og åpent fjellandskap begynner mindre enn 200 meter unna langs vei. Høyden som ligger nordvest for tomt 16 er et besøkt turmål, men stien til den går på andre seden av åsen og kommer ikke i konflikt med tomta. Det er regulert vei rett i nærheten av tomta så det er kun en stikkvei på maksimalt 20 meter som trengs for å få vei helt fram. De samme reguleringsbestemmelsene som gjelder ellers i Ådalen hyttefelt må også gjelde for denne tomta. Administrasjonen anbefaler at nytt plankart vedtas. SIDE: 2

27 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 104/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 6238/16 Arkivnr.: GNR 23/1 Saksbeh.: Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/104 GNR 23 BNR 1 - MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN - SKATVEDTÅSEN Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for næring og drift i Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven og vedtar mindre endring av reguleringsplan Skatvedtåsen på Gnr 23/1. Endringen består i å omdisponere Gnr 23/66 fra barnehage til boligformål. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Oversiktskart i 1: Situasjonskart hvor gnr 23/66 og barnehagen er avmerket Gjeldende reguleringsplan Gjeldende kommuneplan Uttalelse fra Fylkesmannen i Buskerud Saksutredning Konklusjon: Tomt avsatt til barnehage i reguleringsplan for Skatvedtåsen omdisponeres til boligformål. I kommuneplanen er området avsatt til boligformål. Det har ikke kommet merknader eller innsigelser til endringen innenfor fristen. Bakgrunn og vurdering: Skatvedtåsen er en gammel gjeldende reguleringsplan på Nerstad hvor de fleste tomtene er ferdig utbygd. En av tomtene som står igjen er Gnr 23/66 som er regulert til barnehage. Det er bygd barnehage i forbindelse med skolen ca. 250 meter unna i luftlinje. Barnehagen på Nerstad er en 3-avdelingsbarnehage, og det er arealer i underetasjen som også kan tas i bruk dersom det skulle bli behov. Det er derfor ingen grunn til å bygge barnehage på denne tomta. Behovet for boligtomt er større, og administrasjonen foreslår derfor å endre tomta fra barnehagetomt til boligtomt. En bolig på Gnr 23/66 vil måtte følge de samme bestemmelsene som resten av boligene innenfor samme reguleringsplan, dvs maksimalt 2 etasjer med tilhørende garasje som må være i en etasje og på maksimalt 40 kvm grunnflate. SIDE: 1

28 Sak 104/16 Endringen av planen har vært på høring til Fylkesmannen i Buskerud og til naboene rundt tomta. Det har ikke kommet merknader fra naboene innenfor fristen. Nabo Yngve Østenengen har bemerket at det går kloakkledninger over tomta, at det er vanskelig fjell å skyte i, at skiløypa går over tomta og at området sør for veien er mye bedre å bygge på. Denne e-posten kom to dager etter fristen og regnes derfor ikke som en merknad til endringen. Vi har allikevel valgt å kommentere dette slik at saken blir best mulig opplyst. Vi er kjent med at avløpsledninger går i grunnen inne på tomta. Dette er forhold som det må tas hensyn til ved eventuell bygging på tomta. Dersom det skal sprenges her i forbindelse med bygging, må en forvente at de som tar på seg jobben tar hensyn til nabohus og grunnforhold. Det er regulert inn ei stripe med grøntdrag mellom Gnr23/66 og nabo i øst. Ved bygging kan en legge opp til at denne stripa fortsatt skal være forbeholdt grøntdrag/skiløype. Når det gjelder området sør for vegen vil administrasjonen gjerne at det bygges hus der. Det er et område som er regulert til boligformål i reguleringsplanen, men som er i privat eie. Denne endringen av planen omfatter kun at det kan bygges bolighus i stedet for barnehage, så eventuelle utfordringer på tomta vil være de samme som før. Fylkesmannen anser ikke endringen til å berøre deres ansvarsområde i vesentlig grad. Administrasjonen anbefaler derfor at mindre endring av reguleringsplan vedtas. SIDE: 2

29 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 105/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 6661/16 Arkivnr.: GNR 143/39 Saksbeh.: Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/105 GNR 143 BNR 39 - ENDRING AV REGULERINGSPLAN TOREBRÅTEN OG BLEIKMYRSTYKKET Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for næring og drift viser til plan- og bygningsloven 12-3, 12-10, og og legger reguleringsplan for Torebråten og Bleikmyrstykket Gnr 143 Bnr 39 med planid ut på offentlig ettersyn. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Oversiktskart 1: Gjeldende bestemmelser Gjeldende reguleringskart Forslag til reguleringskart Saksutredning Konklusjon: Forslag til reguleringsplan for Torebråten og Bleikmyrstykket legges ut til offentlig ettersyn. Bakgrunn: Grunneier for området er Lars H. Larsen. Planlegger er Øystein Landsgård. Området ligger vest for Tempelseterveien. Gjeldende reguleringsplan for området Torebråten og Bleikmyrstykket ble vedtatt Det ble etter at planen var vedtatt, oppdaget at noen tidligere tomter ikke var avmerket i det nye kartet lengst nord i planen. Siden denne delen av planen er avmerket som byggeområde (oransj) i planen ble endringen først varslet som «mindre endring» etter avtale med administrasjonen i kommunen. Fylkesmannen i Buskerud mente at det ut i fra oversendelsen er uklart hva endringen går ut på, og at det derfor bør behandles som en vanlig endring av reguleringsplan med utleggelse til offentlig ettersyn og høring. SIDE: 1

30 Sak 105/16 Endringen dreier det seg om at tomt 6,30,34 og 35 i fra gammel plan ikke er markert i ny plan. Hele området er derimot avsatt til byggeområde med farge oransj. Det ble bemerket fra administrasjonen til planlegger at to av tomtene allerede er fradelt og bebygd. Det er tomt 6 som har fått bruksnummer 548 og tomt 34 som har fått bruksnummer 506. De to siste tomtene, tomt 30 og 35, er derimot ikke bebygd eller fradelt. Endringen består derfor i å tegne inn disse tomtene samt å endre området mellom tomtene til friluftsformål. Vurdering: Reguleringsplanen er nylig vedtatt, og det er av den grunn dumt å måtte revidere den. Denne endringen er ganske liten. Området lengst nord i planen er farget oransj, dvs avsatt til fritidsbebyggelse. Tomtene det er snakk om her er derimot ikke avmerka i kartet. Planlegger har varsla de nærmeste naboene til tomtene, og det har ikke kommet merknader. De to bebygde tomtene vet naboene om, og antagelig også at de to andre tomtene. Området ble undersøkt med tanke på skredfare, automatisk freda kulturminner og i forhold til naturmangfoldloven når gjeldende plan ble vedtatt i Det ble ikke funnet noe som hindret fritidsbebyggelse. Administrasjonen anbefaler at endringen av planen legges ut på offentlig ettersyn. SIDE: 2

31 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 106/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 6727/16 Arkivnr.: 143 Saksbeh.: Lisbeth Friberg Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/106 UTBYGGINGSAVTALER OG INFRASTRUKTURFOND Rådmannens forslag til vedtak: 1. Sigdal kommune gjør et nytt vedtak om innføring av utbyggingsavtaler (jmf PLB 64 og 64a-c). Avtalen skal bl.a. omhandle finansiering av infrastruktur med innbetaling til et infrastrukturfond. 2. Krav til oppfyllelse av avtalen legges som en rekkefølgebestemmelse i reguleringsbestemmelsene for de aktuelle områdene. 3. Grunneierne oppretter et infrastrukturfond for følgende to områder (ett fond for hvert område og med hvert sitt styre): Djupsjøen, Tempelseter og Skallandslia Haglebuområdet med alle tilsluttede veier og områder fra Ligardsfossen til kommunegrense mot Flå Det vises til de geografiske avgrensningene for områdene som er gjort tidligere. Se vedlegg. 4. Kommunen har ingen direkte rolle i fondet, men kan være behjelpelig i oppstartsfasen, dersom det er ønskelig (innkalle til det første møte for konstituering av styrene, ha sekretariatsfunksjon de to-tre første årene osv.). Intensjonen bør være at kommunen trekker seg helt ut etterhvert. 5. Innføring av utbyggingsavtaler gjøres gjeldende fra den dato vedtaket blir fattet i kommunestyret. 6. Kostnaden på ca. 2 mill. kr til utbedring av Eggedalskrysset belastes kommunen. SIDE: 1