SV The Nordic Welfare State in Comparative Perspective
|
|
- Lucas Dalen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KANDIDAT 5646 PRØVE SV The Nordic Welfare State in Comparative Perspective Emnekode SV-401 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :11 Opprettet av Digital Eksamen 1/5
2 SV Generell informasjon Emnekode: SV-401 Emnenavn: The Nordic Welfare State in Comparative Perspective Dato: Varighet: kl. 09:00-12:00 Tillatte hjelpemidler: Engelsk eller norsk-engelsk dictionary eller ordbok. Merknader: Se eventuelt engelsk versjon. Du kan svare på norsk, engelsk eller begge språk Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 SV Oppgave Vennligst besvar 2 av 3 spørsmål. Spørsmål 1: Drøft hvordan kvinnevennlig familiepolitikk i de nordiske land kan ha ført både til mer og til mindre likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet. Spørsmål 2: Drøft hvordan kan makt-ressurs perspektivet kan forklare framveksten av universelle pensjonsordninger i de nordiske landene. Spørsmål 3: Drøft hvordan velferdspolitikk kan påvirke folks tillit til institusjoner? Vennligst gi eksempler. Skriv ditt svar her... Oppgave 1) Velfersdsstaten påvirker mennesker i samfunnet på mange ulike områder. Velferdsstaten kan påvirke relasjoner med familier, individer, institusjoner, stat og markedet. Esping-Andersen beskriver den nordiske velferdsstaten kjenetegnet med en velferdsstat som aktivt trer inn i borgeres liv og setter prinsipper som unviersialitet og likhet høyt. Her plasserer han blant annet landene Norge, Finnland, Danmark og Svergie. Videre presenterer Esping-Andersen den liberale velferdsmodellen som ser på markedet som en viktig faktor i borgeres liv, og hvor staten i liten grad trer inn, bare ved det mest nødvendige. Den liberale velferdsmodellen trekker fram mange av de engelsktalende landene som USA og England. Til slutt presenterer han den konservative, eller også kalt kontinentale velferdsmodellen som har en mer konservativ vinkling av velferdspolitikk, hvor man også ser på velfersytelser nært knyttet til arbeid og forsikringssystemer. Her trekkes land som Tyskland og Østerrike inn. Alle disse tre modellenen som Esping-Andersen presenterer har, som allerede nevnt, ulik velferdspolitikk, men en spesiell forskjell i velferdsregimene er akkurat familiepolitikken og den kvinnevennelige familiepolitikken. Phau-Effinger trekker fram en endring hos fordelingen av arbeid mellom kvinner og menn som har beveget seg over tre nivår. Først vises det til et samfunn hvor det var en relativt lik fordeling mellom arbeidet til kvinner og menn. Begge arbeidet i hjemmet, hvor man levde under relativt enkle kår. Dette kan trekkes tilbake til bondesamfunnet hvor man gjerne arbeidet på sin egen gård og fordelte oppgavene innad i familien. Videre beskrives det neste trinnet eller nivået i nær tilknyttning til industrialiseringen. Hvor gjerne mannen arbeidet i 2/5
3 industrien og kvinnen var hjemme og stelte med både hus og barn. Her kommer også "male breadwinner" modellen fram som nettopp trekker mannen fram som forsørgeren i familien og kvinnen som den hjemmeværende husmoren. Denne modellen diskuteres både av Phau-Effinger og Korpi. Videre diskuteres det siste nivået som også er nært knyttet til dagens nordsike samfunn. Et mer likestillt samfunn, der både kvinner og menn er i arbeid og begge forsørger familien. En slik tanke om samfunnsutviklingen er veldig vanlig, men har fremdeles ulik kritikk knyttet til seg. Forskningen til Phau-Effinger viser at bare Tyskland har hatt en slik utvikling, mens de andre landende han undersøkte, Nederland og Finland, har hatt kvinner i arbeid på ulike perioder av industrialisering. Også Finland som er et nordisk land, har hatt en lite markant "male breadwinner" modell, og heller innført en mer "dual earner/dual carer" modell hvor både kvinner og menn er forsørgere. Trenivåsmodellen som Phau-Effinger trekker fram kan også ses på som en holistisk og lineær utvikling, som betraktes som en moderniserings teori. Her er økonomisk vekst hos stater viktig og man ser på land og stater som i ulik prosess av en og samme utvikling. Dette tilsier at land egentlig skal nå samme "mål", men bare er på ulike stadier. Men samtidig som en slik teori blir trukket fram strider forskningen på feltet mot denne teorien, når bare Tyskland har hatt en slik utvikling. Videre diskuterer Korpi ulike familiemodeller som også gjerne kan knyttes til de ulike velferdsregimene Esping- Andersen trekker fram. Han beskriver en tradisjonell modell som også kan knyttes til den konservative velferdsmodellen hvor det er veldig vanlig at kvinnene enten er hjemme og tar seg av barn og hus, eller jobber deltid. Samtidig er mannen betraktet som familiens forsørger (male breadwinner model). Videre blir markedsmodellen trukket fram som også kan ses i lys den liberale velferdsmodellen. Hvor markedet spiller en viktig rolle i henhold til forsørging. Det er mer opp til hver enkelt person om hvem som tar seg av barnene. Har man råd til å holde barnene i barnehage eller annen omsorg kan man ta seg nytte av det. Til slutt trekker Korpi fram den moderne familiemodellen hvor han trekker fram mange av de nordiske landene. Her er både kvinner og menn forsørgere i en familie. Både dual earner og dual carer. Det er mer tilrettelagt for at kvinner kan forene arbeidslivet og familielivet, og gode ordninger som eksempelvis barnehage gjør en slik forening enklere. Spesielt på 70-tallet ble kvinnefrigjøringen i norden viktig. Kvinner begynte å komme seg ut i arbeid, som igjen førte til at barnehager ble opprettet. Bohlzendal og Brooks trekker frem at jo flere kvinner som kommer seg ut i arbeidslivet fører til at flere kvinner kommer inn i regjeringen eller parlamentet. Samtidig som flere kvinner kommer inn i parlamentet blir også velferdspolitikken i et land mer kvinnevennelig, nettopp fordi kvinner er mer vennelig og intressert i kvinne- og barnevennelig politikk. Dette fører også til større utgifter i en velferdsstat. En slik utvikling kan man også se i Norge. Norge har høye utgifter som går på både kvinne- og barnevennelig politikk, politikk som går mye i hverandre. I og med at kvinner lenge måtte være hjemme og ta seg av barn, har ordninger som går på barneomsorg gjort at kvinner lettere har kunnet arbeide enten i markedet eller i det offentelige. Eksempler på slike ordninger er den gode støttet knyttet til barnehager. Når barn kan gå i barnehager, SFO eller har lengre skoledager, gjør det at kvinner ikke lenger må ta rollen som husmor og kan da heller også "gå ut" i arbeidslivet. Selv om den kvinnevennelige politikken står sterkt i norden trekke forskerene Lister og Mandel fram krtikk til den nordiske modellen. Er egentlig kvinner så likestilte som det vi skal ha dem til? Mandel beskriver at det er sterk kjønnssegrigering i arbeidsmarkedet hvor kvinner har gått fra å ha uformell omsorg til formell omsorg. En veldig stor del av kvinnene jobber i såkalte "pink - coloard jobs"/"rosa - fargede jobber", jobber som gjerne går på omsorg eller helse av barn og eldre. Lister trekker fram at jo lenger opp man kommer på yrkesstigen jo mindre kvinner finner man. Det er gjerne menn som har lederstillinger, samtidig som menn gjerne tjener mer enn det kvinner gjør jo høyre opp man kommer. Hun trekker også fram at de nordiske landene scorer lavt på tilrettelegging for minnioritetskvinner, så er det egentlig et "Nordisk nirvana"? Mandels forskning viser at forskjellene og blant kvinner og menn er veldig lave på abreid som er lavt eller normalt lønnet, mens kjønnsgapet, som allerede nevnt, er høyere i stillinger som er knyttet til "høye" stillinger eller godt lønnet arbeid. Men kanskje også velferdspolitikken danner grunnlag for at damer lettere velger jobber knyttet til omsorg. Ordningene viser seg og være veldig gode for damer i slike yrker, og det tyder på at det ikke er like lett for kvinner og heller ikke like godt tilrettelagt for at kvinner skal ha jobber som her høyt oppe på yrkesstigen, som eks. lederstillinger i det private markedet. I Norge og andre nordiske land har man også prøvd seg på politikk som knyttets til mannen, nemlig fedrekvoten. Dette hadde en hensikt om mer likestilling mellom kvinner og menn, men tyder på at ikke har hatt en slik effekt. Det viser seg at svært få menn velger å være hjemme med barn lenger enn det minimle kravet, samtidig som fedrekvotet har pardaoksalt nok ikke hatt noe positiv effekt for kvinner, men heller en negativ effekt for menn. Innføringen av fedrekvoten i Danmark hadde så lite effekt at den noen senere også ble fjernet. Så er spørsmålet da, hvordan skal man løse en slik segrigering i arbedismarkedet? De nordiske landene har lenge blitt sett på som forbilder på likestilling og er også kanskje forbilder når det kommer til generell likestilling og likestilling i yrker som er mer lavt lønnet eller ikke høyt oppe på på yrkesstigen. En OECD-undersøkelse viser til at mange av de konservative landene, som eksempelvis Nederland har en mye høyere andel av kvinner som jobber deltids på grunn av at de må ta seg av barna, noe som peker på mer likestilling hos de nordiske landene. Mens når det kommer til kjønnsgapet på blant annet lederstillinger ligger norden under EU-gjennomsnittet og kunne ha lært av de andre landene. Kan man da si at velferdspolitikken har hatt både manifeste og latente funksjoner? Velferdspolitikken i de nordiske landene har lagt veldig til rette for kvinner i lavt lønnede yrker som igjen har ført til en latent funksjon at kvinner heller velger slike yrker og har vanskeligheter med å kommer seg inn i yrker som er høyt oppe på yrkesstigen. 3/5
4 Kvinnefrigjøringen kan derfor både betraktes ei lys av den demokratiske teorien, der kvinner skaper endringer i velferdspolitikken, eller også i lys av institusjonell teori der velferdspolitikken og politikere i landet danner rammer for kvinner i velferdsstaten. Oppgave 3) Velferdspolitikken i et land kan ha mange utilsiktede konsekvenser. Det kan både påvirke folks økonomi, atferd og sosiale realsjoner. Velferdspolitikk kan også utspille seg på mange ulike måter, og det er nettopp da klassifikasjonen til Esping-Andersen blir interresant å se på. Som allerede nevnt i forrige oppgave trekker han fram tre ulike velfeerdsregimer, som alle har ulik velferdspolitikk. Det er spesielt den nordiske modellen som skiller seg ut med hvor aktiv velferdsstaten er i borgeres liv. I de nordiske statene eller velferdsregimene er staten aktivt med i borgeres liv og borgere møter staten på flere ulike områder i livet. Ordningene i den nordiske modellen er nært knyttet til universialitet og likhet, og staten er kjent for å gi like ordninger til både fattige og rike. Den liberale velferdsstaten hvor man finner land som USA, England og Australia, er mer kjent for ordninger som er knyttet til å forhindre ekstremt fattigdom, samtidig som ordningene er kjennetegnet med behovsprøvde ordninger. En universialistisk gode er en gode som gjelder alle. Man må ikke ha særlige krav til stede for å oppnå en slik gode, og goden er heller ikke knyttet til om man er fattig, rik, mann eller kvinne. En slik universell gode er for eksempel barnetrygd. Når jeg skrive "særlige krav" er betydningen at for å få barnetrygd må man ha barn, kravet er altså bare at man har barn. Alle som har barn får barnetrygd, og alle som får barnetrygd får også samme sum per barn. Dette skaper altså mer likhet i samfunnet. Også minstepensjon er en slik universiell gode. Men når man derimot har behovsprøvde goder er det snakk om goder som setter ulike krav. En slik prosess kan gjerne være tidkrevende og man blir bedømt på for eksempel hva man tjener eller hvilken begrunnelse man har. Sosialhjelp er i Norge en behovsprøvd ordning, som gis til mennesker som for eksempel ikke kan jobbe og tidligere ikke har vært innenfor arbeid. En behovsprøvd ordning er gjerne også tillknyttet med et stigma, hvor man kan betrakte de som får behovsprøvde ordninger som "de" og ikke "oss". For å så beskrive hvordan velferdspolitikken kan påvikre folks tillit til institusjoner vil jeg trekke fram Kumlin og Rothstein som diskuterer sosial kapital. De ser på kausaliteten som at det er velferdspolitikk som skaper tillit ikke tillit som skaper velferdspolitikk, nemlig en instiusjonell teori om at det politiske legger føringer for borgerene. Sosial kapital kan bli delt inn i tre ulike bolker: sosialt nettverk (blant annet venner og familie) sosial tillit (tillit til institusjoner og medmennesker) og sosiale normer (eks. hvilke verdier man har). Kumlin og Rothstein ser på hvordan ulike velferdsregimer har betydning for folks tillit og trekker fram at det tyder på at de nordiske velferdsstatene har innbyggere med høyere tillit til instutisjoner og medmennesker enn det de liberale landene for eksempel har. De nordiske landene, som eksempelvis Norge er preget av unvierselle ordninger. Ordninger som kanskje skaper sikkerhet og er støttene i landet. Borgere trenger ikke å ha visse krav for å få slike ordninger som barnetrygd, pensjon, eller delvis gode ordninger for helsehjelp, slik at man har lite mistilitt til systemet som gir ut slike goder. Når det derimot er snakk om behovsprøvde ordninger viser forksningen at dette skaper mindre tillit. Når det søkes om behovprøvde ordninger er det ulike punkter som skaper mindre tillit til institusjoner. For det første blir man kanskje skeptisk hvis systemet forskjellsbehandler, man kan observere at noen får støtte for noe man selv kanskje ikke får støtte til. Kanskje den ene personene oppfyllte akkurat de "riktige" kravene, eller snakket med den riktige saksbehandleren. Her kan altså systemet ha noe å si. Personer som har behov for ulik støtte kan også skape mindre tillit. Vet man at personen som trenger støtte egentlig lyver om sine behov eller ikke er helt ærlig med hva som er behovene skaper dette også mindre tillti til blant annet medmennesker fordi man vet at de kan lyve, men også systemet fordi de ikke nødvendigvis kan fange opp dette. Dette sakper derfor både mindre tillit til medmennesker og mindre tillit til institusjoner. Land som derfor benytter seg mer av behovsprøvde ordninger viser derfor at har mindre tillit til institusjoner, men også da medborgere. For å trekke fram en motstridene teori til Kumlin og Rothstein vil jeg trekke fram "crowding out" hypotesen. Det er en sterk tro blant forskere som eksempelvis Putnam og Esping-Andersen, om at en sterk og utprega velferdsstat som trer aktivt inn i borgeres liv har en negativ effekt på den sosiale kapitalen. Her trekkes de nordiske landene inn som gode eksempler. Van Oorschot og Arts undersøker nettopp "crowding out" hypotesen og ser på om land som er preget av dekommodifikasjon, der det å selge arbeidet sitt på markedet ikke står like sterkt, har en negativ effekt på borgeres sosiale kapital. "Crowding out" viser til at staten tar over oppgaver som tidligere har vært i eksempelvis familien, minker dette de sosiale relasjonene og de sterke familiebåndene. Det har vært svært vanlig at familien gjerne tok seg av både barn og eldre, hvor voksene tok seg av sine egne foreldre når de trengte pleie, samtidig som det var vanlig at kvinnen eksemepelvis var hjemme for å ta seg av barn. Slik kan man også se at er mer vanlig i de konservative eller liberale landene. Forskningen på feltet finner ikke reslutater som tyder på en slik teori, noe som igjen kan sees på som underbyggende på teorien til Kumlin og Rothstein. Dekommodifiserte stater, som eksempelvis Norge, der staten trer aktivt inn i borgeres liv og benytter mange universelle goder, tyder ikke på at påvirker den sosiale kapitalen på en negativ måte, men heller på en positiv måte som forskningen til Kumlin og Rothstein trekker fram. Et viktig spørsmål som kan bli trukket fram i denne sammenhengen er da tendensen til å innføre flere 4/5
5 behovsprøvde ordninger i mange av de europeiske landene. De siste årene har vært preget av stor innvandring, som har ført til at flere land innfører behovspørvde ordninger. En universell ordning kan være svært økonomisk krevende for ett land som kan resultere i at land heller benytter seg av behovsprøvde ordninger, spesielt når innvandringen øker. Vil da innvandringen føre til at land har mindre tillit til både institusjoner og medborgerene? Man kan også diskutere om det virkelig bare er de behovsprøvde ordningene som skaper mindre tillit og samtidg de universelle ordningene som skaper mer tillit eller om også andre faktorer er inni bildet. Sosialt kapital er et defust begrep som kan være vanskelig å måle, slik at forskning på området kan bære preg av mangel. Besvart. 5/5
SV-401 1 The Nordic Welfare State in Comparative Perspective
SV-401 1 The Nordic Welfare State in Comparative Perspective Kandidat-ID: 6592 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-401, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 SV-401, spørsmål Skriveoppgave
DetaljerME Vitenskapsteori og kvantitativ metode
KANDIDAT 2586 PRØVE ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Emnekode ME-417 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 18.05.2018 09:00 Sluttid 18.05.2018 13:00 Sensurfrist 08.06.2018 02:00 PDF opprettet
DetaljerORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter
KANDIDAT 8918 PRØVE ORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter Emnekode ORG110 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 23.05.2018 09:00 Sluttid 23.05.2018 12:00 Sensurfrist 13.06.2018 02:00 PDF opprettet
DetaljerME Vitenskapsteori og kvantitativ metode
KANDIDAT 2581 PRØVE ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Emnekode ME-417 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 18.05.2018 09:00 Sluttid 18.05.2018 13:00 Sensurfrist 08.06.2018 02:00 PDF opprettet
DetaljerIDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10
KANDIDAT 4507 PRØVE IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Emnekode IDR300 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.12.2016 09:00 Sluttid 15.12.2016 12:00 Sensurfrist 09.01.2017 01:00 PDF opprettet
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
ORG109 1 Organisasjonsteori Kandidat 8069 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ORG109, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 ORG109,
DetaljerLikestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning
Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale
DetaljerTillatte hjelpemidler: språklige ordbøker, f.eks norsk-engelsk, norsk-vietnamesisk (men ikke faglige ordbøker som f.eks sosiologisk ordbok).
SO-102 1 Innføring i sosialt arbeid 1 SO-102 høsten 2016 Emnekode: SO-102 Emnenavn: Innføring i sosialt arbeid Dato: 02.12.16 Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: språklige ordbøker, f.eks norsk-engelsk,
DetaljerSV Velferdssosiologi
KANDIDAT 4132 PRØVE SV-135 1 Velferdssosiologi Emnekode SV-135 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 13.12.2017 09:00 Sluttid 13.12.2017 14:00 Sensurfrist 03.01.2018 01:00 PDF opprettet 10.04.2018
Detaljer1 ORG100, generell informasjon. Emnekode: ORG100 Emnenavn: Organisasjonsteori og analyse. Dato: 8. desember 2017 Varighet:
1 ORG100, generell informasjon Emnekode: ORG100 Emnenavn: Organisasjonsteori og analyse Dato: 8. desember 2017 Varighet: 09.00-14.00 Tillatte hjelpemidler: Norsk-engelsk dictionary Merknader: Oppgaven
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-143, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 SV-143, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
SV-143 1 Sosiale institusjoner Kandidat 5661 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-143, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 SV-143, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 SV-143,
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert
ORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter Kandidat 8041 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert 2 ORG110, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerSV Samfunnsvitenskapelige emner
SV-125 1 Samfunnsvitenskapelige emner Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 SV-125 04/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 SV-125, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 SV-125, oppgave 2 Skriveoppgave
DetaljerORG214 1 Endringsledelse
ORG214 1 Endringsledelse Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 ORG214, forside Flervalg Automatisk poengsum ORG214, case Dokument Automatisk poengsum 2 ORG214, oppgave 1 (40%) Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerNHB101 1 Natur, helse og bevegelse
Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NHB101 03/06-2016 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 NHB101 03/06-16 - Del A oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 NHB 03/06-16 - Del A oppgave
DetaljerTFL102 generell informasjon
TFL102 generell informasjon Emnekode: TFL102 Emnenavn: IT og samfunn Dato: 15.05.2018 Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen ------------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave
DetaljerST Komparativ politikk
KANDIDAT 3112 PRØVE ST-103 1 Komparativ politikk Emnekode ST-103 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 23.05.2018 09:00 Sluttid 23.05.2018 14:00 Sensurfrist 13.06.2018 02:00 PDF opprettet 23.08.2018
DetaljerTFL119 generell informasjon
TFL119 generell informasjon Emnekode: TFL119 Emnenavn: IT og samfunnsendringer Dato: 15.05.2018 Varighet: 3 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen ------------------------------- Det forekommer av og til spørsmål
DetaljerNHB100 1 Natur, helse og bevegelse
Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NHB100 20.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 Ny oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Ny oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum 4 Ny oppgave
DetaljerME Metode og statistikk Candidate 2511
ME-400, forside Emnekode: ME-400 Emnenavn: Metode og statistikk Dato: 31. mai Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Kalkulator (enkel type) Merknader: Besvar 3 av 4 oppgaver (Oppgavene teller likt)
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Kandidat 3704 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerHI Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca
KANDIDAT 1268 PRØVE HI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700 Emnekode HI-124 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 06.12.2016 09:00 Sluttid 06.12.2016 11:00 Sensurfrist 29.12.2016
Detaljer1 SK Generell informasjon. Emnekode: SK-200 Emnenavn: Informasjonskompetanse og leseutvikling. Dato: Varighet: 09:00-15:00
SK-200 1 Informasjonskompetanse og leseutvikling 1 SK-200 15.12.2016 Generell informasjon Emnekode: SK-200 Emnenavn: Informasjonskompetanse og leseutvikling Dato: 15.12.2016 Varighet: 09:00-15:00 Tillatte
DetaljerDen norske velferdsstaten
Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på
DetaljerTFL102, forside. Emnekode: TFL102 Emnenavn: IT og samfunn. Dato: Varighet: Tillatte hjelpemidler: Ingen
TFL102, forside Emnekode: TFL102 Emnenavn: IT og samfunn Dato: 22.05-2017 Varighet: 09.00-13.00 Tillatte hjelpemidler: Ingen ------------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av
DetaljerPED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder
PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 PED519 10.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 1a Vitenskapsteori og forskningsmetoder Skriveoppgave
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LIK generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert
LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsidentiteter Kandidat 8007 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LIK101 12.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave
DetaljerNO Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap
NO-141 1 Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NO-141 02/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 NO-141, H15, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 NO-141,
DetaljerLikestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold.
Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli i parforhold. Barn gjør at kvinner setter karrieren på vent Likestilte økonomer? Atle Kolbeinstveit og Maria Westlie 0 Hvordan står det til
DetaljerORG109 1 Organisasjonsteori
ORG109 1 Organisasjonsteori Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 ORG109, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum 3 ORG109, oppgave 1 b) Skriveoppgave Manuell
DetaljerHI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700
HI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700 Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 HI-124 15/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 HI-124, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 HI-124,
DetaljerHI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging
HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk
DetaljerSV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv
SV-136 1 Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv Kandidat 1607 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside SV-136 24. mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (40
DetaljerSV-125 Generell informajson
SV-125 Generell informajson Emnekode: SV-125 Emnenavn: Samfunnsvitenskapelige emner Dato: 24. November 2017 Varighet: Kl. 09:00-13:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen ------------------------------- Det forekommer
DetaljerSY Grunnleggende sykepleie
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Forside SY-110 24. mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerKOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon
KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 KOM112 24/05-16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum KOM112 1 Mellommenneskelig
DetaljerSO Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis
SO-103 1 Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 SO-103, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 SO-103, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 SO-103, oppgave
DetaljerPED228 1 Forskningsmetoder
KANDIDAT 5512 PRØVE PED228 1 Forskningsmetoder Emnekode PED228 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 20.12.2016 09:00 Sluttid 20.12.2016 15:00 Sensurfrist 13.01.2017 01:00 PDF opprettet 16.10.2018
DetaljerREL113 1 Etikk, filosofi og fagdidatikk
KANDIDAT 3506 PRØVE REL113 1 Etikk, filosofi og fagdidatikk Emnekode REL113 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 13.12.2016 09:00 Sluttid 13.12.2016 13:00 Sensurfrist 06.01.2017 01:00 PDF opprettet
DetaljerKandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
JU-102 1 Innføring i immaterialrett Kandidat 6218 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-102, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-102
DetaljerER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen
ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen Hva er fattigdom? Fattigdom Indirekte mål på fattigdom Direkte mål på fattigdom Absolutt tilnærming Minimumsbudsjett basert på inntekt
DetaljerUtfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse
Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse 28.01.2009 Fire utviklingstrekk i norsk velferdspolitikk 1) Brukernes valgfrihet
DetaljerINNHOLD. Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13
INNHOLD Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13 Kapittel 2 Barn og samfunn... 14 Forholdet mellom samfunn, kultur og sosialisering... 14 Ulike former for sosialisering...
DetaljerKandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert
REL119 1 Etikk Kandidat 3726 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert 1 REL119 vår 2017 oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert REL119
DetaljerNotat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007
tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i
DetaljerKandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
JU-102 1 Innføring i immaterialrett Kandidat 6208 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-102, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-102
DetaljerHVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning
HVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen Er det forskjell på velferdsstater? Debatten om det historiske eierskapet Svake og sterke likhetsmål Insentiver versus fordeling Velferdsstatens sosiale
DetaljerForside SY mai Oppgave 1. Emnekode: SY-110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie. Dato: 24. mai Varighet: 5 timer
1 Forside SY-110 24. mai 2016 Emnekode: SY-110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: 24. mai Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Vedlagt datasamlingsguide LYKKE TIL! -----------------------------
DetaljerHI Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca
KANDIDAT 1200 PRØVE HI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700 Emnekode HI-124 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 06.12.2016 09:00 Sluttid 06.12.2016 11:00 Sensurfrist 29.12.2016
DetaljerSV-411 G Institusjonell økonomi
KANDIDAT 411 PRØVE SV-411 G Institusjonell økonomi Emnekode SV-411 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 09.05.2018 09:00 Sluttid 09.05.2018 13:00 Sensurfrist 30.05.2018 02:00 PDF opprettet 28.02.2019
DetaljerJU Forvaltningsrett
JU-200 1 Forvaltningsrett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JU-200, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JU-200, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JU-200, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Kandidat 3698 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerJUR201 1 Forvaltningsrett II
JUR201 1 Forvaltningsrett II Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR201, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 Del I Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Del II Skriveoppgave Manuell poengsum JUR201 1 Forvaltningsrett
DetaljerDen norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?
Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401
DetaljerIS-305 generell informasjon
IS-305 generell informasjon Emnekode: IS-305 Emnenavn: Forvaltning av IT-ressurser Dato: 16. mars 2018 Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Tospråklig ordbok (ikke synonymordbok). Merknader: Eksamen
DetaljerKarl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo
Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.
DetaljerHvorfor er det så dyrt i Norge?
Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.
DetaljerBaltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)
Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for
DetaljerORG100 1 Organisasjonsteori og analyse
ORG100 1 Organisasjonsteori og analyse Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 ORG100, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 ORG100, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum 3 ORG100, oppgave 1 b) Skriveoppgave
DetaljerX X X X X X X X X X X X X X. Generell informasjon - FIL Emenkode: FIL104 Emnenavn: Logikk og argumentasjonslære
Generell informasjon - FIL104 22.09.2017 Emenkode: FIL104 Emnenavn: Logikk og argumentasjonslære Dato: 22/09-2017 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknad: 7 av de følgende 9 oppgavene skal besvares. Noen
DetaljerJUR111 1 Arve- og familierett
JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JUR111, Høst 2016 Skriveoppgave Manuell poengsum JUR111 1 Arve- og familierett Starttidspunkt:
DetaljerNyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet
Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat
DetaljerForskjellene er for store
SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling
DetaljerStudieplan 2015/2016
Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går over ett år på heltid. Innledning Årsstudiet i samfunnsfag
DetaljerFolketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen
Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert på bachelornivå og gjennomføres på deltid over ett semester. Studiet
DetaljerEX Examen facultatum, samfunnsvitenskapelig variant. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX-104, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
EX-104 1 Examen facultatum, samfunnsvitenskapelig variant Kandidat 1303 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX-104, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 EX-104, kortspørsmål (40%) Skriveoppgave
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BUA2003 Yrkesutøvelse
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BUA2003 Yrkesutøvelse Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen i fylkeskommunenes
DetaljerDag Arne Kristensen, leder Politikk
Dag Arne Kristensen, leder Politikk Fagforeningen i et historisk perspektiv 14. februar 2019 AGENDA Den skandinaviske samfunnsmodellen Fra den industrielle revolusjon og inn i vår tid Finansforbundets
DetaljerStudieplan 2016/2017
Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering 1 / 11 Studieplan 2016/2017 Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går på heltid over ett år. Bakgrunn for studiet Årsstudiet
DetaljerInnhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15
Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går på heltid over ett år. Bakgrunn for studiet Årsstudiet
DetaljerORG929 1 Styringsverktøy i offentlig sektor
ORG929 1 Styringsverktøy i offentlig sektor Oppgaver Oppgavetype Vurdering Dokument Ikke vurdert Dokument Ikke vurdert 1 Flervalg Automatisk poengsum 2 Filopplasting Manuell poengsum ORG929 1 Styringsverktøy
Detaljergenerell informasjon IDR110 vår 2017
generell informasjon IDR110 vår 2017 Emnekode: IDR110 Emnenavn: Trenings- og aktivitetslære Dato: 12.05-2017 Varighet: 09.00-12.00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Alle oppgavene må være bestått.
DetaljerPIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn
PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres
DetaljerJUR202, forside. JUR202, del I - tekst. Emnekode: JUR202 Emnenavn: Velferdsrett. Dato: 1. juni Varighet: 4 timer. Tillatte hjelpemidler:
JUR202, forside Emnekode: JUR202 Emnenavn: Velferdsrett Dato: 1. juni Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Inntil 2 utgaver/eksemplarer av Norges lover (utgitt av det Juridiske fakultet ved Universitetet
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Internasjonal politisk økonomi (vår 2019) Studiepoeng: Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter
DetaljerHvorfor er arbeidsmarkedet. så kjønnsdelt? Rapportlansering, 1. april 2019 Institutt for samfunnsforskning.
1 Hvorfor er arbeidsmarkedet fremdeles så kjønnsdelt? Rapportlansering, 1. april 2019 Institutt for samfunnsforskning Formålet med rapporten Beskrive utfordringsbildet hvor kjønnsdelte er utdannings- og
DetaljerLiv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO
Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt
DetaljerHI Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca
HI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700 Kandidat-ID: 4820 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-124 15/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 HI-124, spørsmål 1 Skriveoppgave
DetaljerI dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.
1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.
DetaljerKulturell reproduksjon eller endring?
1 Kulturell reproduksjon eller endring? Etterkommernes tilpasninger mellom arbeid og familie Marjan Nadim Mangfoldskonferansen, Trondheim, 28.oktober 2014 Vanlige forklaringer på innvandrerkvinners (manglende)
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen - NAV (2017-2018) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Teori om kommunikasjon, relasjoner og veiledning knyttes opp mot deltakernes egen
DetaljerForskjellene er for store
SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling
DetaljerPED231 1 Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet (trinn 1-7)
KANDIDAT 6724 PRØVE PED231 1 Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet (trinn 1-7) Emnekode PED231 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 22.05.2018 09:00 Sluttid 22.05.2018 15:00 Sensurfrist
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert
LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon
DetaljerSTUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Årsstudium i likestilling og kjønn 60 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Kvinnforsk Studieplanen er godkjent av Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.
DetaljerFra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad
Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller
DetaljerSTUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Årsstudium i likestilling og kjønn 60 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Senter for kvinne- og kjønnsforskning Studiested Tromsø Studieplanen er godkjent av «daværende
DetaljerRettferdig fordeling
Rettferdig fordeling Hilde Bojer 9. mai 2007 Innhold Innledning Lønn som fortjent John Rawls Velferdisme Amartya Sen og funksjonsevner Litteratur Innledning Innledning John Rawls: A Theory of Justice 1971
DetaljerLikestillingens balansekunster
Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som
DetaljerOF Oversetting norsk - fremmedspråk
OF-308 2 Oversetting norsk - fremmedspråk Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 OF-308 15/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 OF-308-15/12-2015 Skriveoppgave Manuell poengsum OF-308 2 Oversetting norsk -
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerOffentlige utgifter generelt
Offentlige utgifter generelt Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. Aysan & Beaujot: Welfare regimes for aging populations: No single path for reform. 2. Perspektivmeldingen 2009
DetaljerOt.prp. nr. 17 ( )
Ot.prp. nr. 17 (1999-2000) Om lov om endringer i lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd Tilråding fra Barne- og familiedepartementet av 26. november 1999, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel 1 Ot.prp.
DetaljerTillatte hjelpemidler: Norges lover og andre ukommenterte lovsamlinger, særtrykk av lover og forskrifter (ikke utskrift fra Lovdata).
JUR106, forside Emnekode: JUR106 Emnenavn: Pengekravsrett Dato: 2. juni Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Norges lover og andre ukommenterte lovsamlinger, særtrykk av lover og forskrifter (ikke
Detaljer- LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING?
LIKESTILLING - LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING? Likestilling = å plassere likt Likestilling er utjevning av sosiale forskjeller. Det betyr ikke at en gruppe skal ha/få mer enn
DetaljerNorge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814
Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Hva er viktig når vi skal presentere et lands historie? I skolebøker kan vi ofte finne «Spøk-modellen»:
DetaljerKulturutredningen høringsuttalelse fra Språkrådet
Fra: Arnfinn Muruvik Vonen [mailto:arnfinn.muruvik.vonen@sprakradet.no] Sendt: 1. juli 2013 23:51 Til: Postmottak KUD Emne: Kulturutredningen 2014 - høringsuttalelse fra Språkrådet Kulturdepartementet
Detaljer