Planbeskrivelse for reguleringsplan 488R Hasbergtjerndalen Steglet

Transkript

1 Planbeskrivelse for reguleringsplan 488R Hasbergtjerndalen Steglet DETALJREGULERINGSPLAN Offentlig ettersyn Planbeskrivelse for Reguleringplan 488R Hasbergtjerndalen - Steglet Parsell: HP 6, m Kommune: Kongsberg Region sør Kongsberg anleggskontor Juli 2018 Revidert av Kongsberg kommune 19. november 2018

2 Forord Utarbeidelse av reguleringsplan 488R Bergmannsgata (Hasbergtjerndalen Steglet) inngår som en del av utbyggingsprosjektet E134 Damåsen Saggrenda i Kongsberg kommune. Formålet med reguleringsplanen er å utarbeide et forslag til en helhetlig løsning for utvikling av dagens europaveg på strekningen Hasbergtjerndalen Steglet etter at denne er nedklassifisert til kommunal veg/gate, hvor det legges til rette for gående, syklende og kollektivtrafikk, samt legge til rette for fremtidig arealbruk langs vegen/gata. Som en del av reguleringsplanen er det utarbeidet et kostnadsoverslag hvor tiltakene som foreslås gjennomført etter nedklassifiseringen er søkt prissatt. Til utbedring og ombygging av omklassifisert vegnett i Kongsberg er det avsatt kr 40 mill. eks mva. Denne bevilgningen skal først og fremst dekke utbedringer slik at krav satt til kvalitet på nedklassifisert vegnett er ivaretatt jf. NA rundskriv nr. 97/13. Kostnadsoverslaget angir en samlet kostnad på ca. 140 millioner kroner eksklusiv mva. Full utbygging av alle tiltakene vist i foreslått reguleringsplan må derfor også finansieres fra andre bidragsytere enn utbyggingsprosjektet E134 Damåsen Saggrenda. Eventuelt må det prioriteres hvilke tiltak som skal gjennomføres i en etappevis utbygging etter hvert som finansieringen faller på plass. Kongsberg formannskap og kommunestyre har i november 2018 behandlet egen sak om strategisk arbeid for finansiering av vegtiltak langs strekket med følgende vedtak (sak 94/18): (Utdrag): Kommunestyret i Kongsberg forutsetter at statlige og regionale myndigheter stiller opp i en dialog om behovet for finansiering av omlegging av tidligere europavei til kommunal gate. Kongsberg kommunestyre ber videre kommunens politiske og administrative ledelse søke alle muligheter for å reise nødvendige, eksterne midler, til realisering av foreliggende planer, og oppnåelse av vedtatte samfunnsmål i E134- prosjektet. Med hilsen Tom Hedalen Prosjektleder Espen Rise Gregersen Planleggingsleder Prosjekt E134 Damåsen Saggrenda, Prosjektavdelingen Statens vegvesen Region sør Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: (+47) firmapost-sor@vegvesen.novegvesen.no 2

3 Hva er en reguleringsplan? Formålet med en reguleringsplan er å fastsette mer detaljert hvordan arealet innenfor planavgrensningen skal utnyttes eller vernes. Reguleringsplanen er også i mange tilfeller nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, blant annet ved eventuell ekspropriasjon av grunn. I noen tilfeller vil en reguleringsplan også omfatte en konsekvensutredning. Reguleringsplanens innhold En reguleringsplan omfatter kart med tilhørende bestemmelser. Planen kan inneholde ett eller flere hoved- og/eller underformål. Formålene kan beskrives hver for seg eller i kombinasjon. Reguleringskart og reguleringsbestemmelser er juridisk bindende. I tillegg inneholder planen en planbeskrivelse. I et tidsrom på 10 år fra planen er vedtatt er den grunnlag for ekspropriasjon uten ny behandling av ekspropriasjonsgrunnlaget. Behandling av reguleringsplan Ved oppstart av planarbeidet skal det varsles ved offentlig kunngjøring. Dette skal sikre at grunneiere, og andre berørte får anledning til å delta i planprosessen. Det utarbeides et planforslag som oversendes Kongsberg kommune. Deretter skal utvalg for miljø og utvikling vedta å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn. Etter at fristen for merknader er ute gjennomføres en merknadsbehandling og eventuelle endringer av planen blir foretatt. Deretter sendes planen til kommunen for sluttbehandling. Det er kommunestyret som har myndighet til å vedta en reguleringsplan. Innsigelse er en av plan- og bygningslovens medvirkningsbestemmelser. Det er et verktøy for å hindre at en kommunal plan blir endelig vedtatt før konflikt med hensyn av nasjonal eller vesentlig regional betydning er løst. Private har ikke innsigelsesrett. Ved eventuelle innsigelser som ikke blir tatt til følge, kan kommunen be om mekling hos fylkesmannen. Dersom mekling ikke fører fram skal planen sendes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for endelig godkjenning. Departementet kan avgjøre om innsigelsene skal tas til følge og kan i så fall gjøre de endringer i planen som kreves. Kommunen kunngjør planvedtaket. Klage på vedtatt reguleringsplan Vedtak om reguleringsplan kan påklages til kommunen etter Pbl jf Kommunal- og moderniseringsdepartementet er klageinstans for enkeltvedtak etter

4 Innhold 1. Innledning Bakgrunn og mål for prosjektet Planområdet Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Planprosess og medvirkning Rammer og premisser for planen Nasjonale premisser Regionale premisser Planstatus for området Andre rammer og føringer Beskrivelse av dagens strekning Beskrivelse av forslag til reguleringsplan Kjøreveg med gang- og sykkelareal Fartsgrenser og kjøretid Trafikkreduserende tiltak Skilting Innsnevring til et kjørefelt Kryss Bussholdeplasser Forhold utenfor veggrunn Sidearealer langs Bergmannsgata Vann og avløp og overvann Belysning Virkninger av forslag til reguleringsplan Trafikkmengde Gående og syklende Kollektivtransport Trafikksikkerhet Teknisk infrastruktur Landskap/bybilde Nærmiljø/friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø

5 6.10 Naturressurser Støy Risiko, sårbarhet og sikkerhet- ROS-analyse Grunnforhold Gjennomføring av tiltaket Framdrift og finansiering Anleggsgjennomføring Grunnerverv Vedlegg

6 1. Innledning Forslaget til reguleringsplan for Bergmannsgata (Hasbergtjerndalen Steglet) er utarbeidet av Statens vegvesen. Forslag til reguleringsplan og bestemmelser legges ut på offentlig ettersyn, jf. pbl med frist for å komme med merknader. Fristen fastsettes av Kongsberg kommune. Kommunen og Statens vegvesen skal så behandle innkomne merknader før planen blir sendt til utvalg for miljø og utvikling (UMU)/kommunestyret for vedtak. Reguleringsplankart med reguleringsbestemmelser vil være juridisk bindende og vil gi føringer for hvilke tiltak vegeier kan, og må gjennomføre i forbindelse med bygging. Vedtatt reguleringsplan gir også hjemmel for å erverve nødvendig grunn for gjennomføring av tiltaket. Planen skal også vise hvilke tiltak som skal gjennomføres for å bøte på negative effekter av vegbyggingen. Gjennom en reguleringsplanprosess, skal en også sikre seg at alle grunneiere og berørte instanser har mulighet til å ivareta sine egne interesser gjennom informasjon og medvirkning. 1.1 Bakgrunn og mål for prosjektet Bergmannsgata (Hasbergtjerndalen Steglet) er en del av utbyggingsprosjektet E134 Damåsen Saggrenda i Kongsberg kommune. Formålet med planen er å utarbeide en reguleringsplan for helhetlig løsning for myke trafikanter på strekningen mellom fv. 40 og kryss med Svartåsveien etter planlagt åpning av E134 Damåsen Saggrenda høsten Europavegen på strekningen Hasbergtjerndalen - Steglet er som følge av dette nedklassifisert fra europaveg til kommunal veg/gate. Samfunnsmål I samsvar med det overordnede mål for transportpolitikken er prosjektet E134 Damåsen Saggrenda gitt følgende samfunnsmål: Prosjektet skal bidra til bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet samt redusere/ivareta miljøulempene langs vegen på en tilfredsstillende måte. Oppnå sikker og god trafikkavvikling på E134 som nasjonal hovedveg gjennom Kongsberg. Omlegging av E134 utenfor Kongsberg sentrum vil muliggjøre ytterligere utvikling og fortetting av Kongsberg sentrum. Utarbeidelse av reguleringsplan Bergmannsgata skal bidra til at disse målene nås, samtidig som det skal legges til rette for god adkomst til Vestsida med økt tilrettelegging for gående, syklende og kollektivtrafikk. Effektmål Øke trafikksikkerheten ved å redusere ulykkesfrekvensen og konsekvensen av ulykker. Redusere gjennomgangstrafikken (spesielt tungtransport) og miljøproblemene langs dagens E134 på strekningen fv. 40 Sellikdalen ved å overføre trafikk til det nye hovedvegnettet (E134 Damåsen Saggrenda). 6

7 Bidra til økte transportandeler av gange, sykkel og kollektiv. Ivareta funksjon som utryknings- og omkjøringstrase. Reguleringsplanen skal i tillegg bygge opp under resultatmålene fastsatt i «Mulighetsstudie for Hasbergtjerndalen»: Fornøyde innbyggere som bruker byrommene aktivt. Forsterke den historiske bydelen. Økte transportandeler på sykkel og kollektiv. Gange er en dominerende transportform lokalt i Hasbergtjerndalen. Lønnsom næringsaktivitet på Vestsida. Transportbehovet og trafikkflyten løst. 1.2 Planområdet Planområdet dekker områdene fra og med tvilling-rundkjøringene på fv. 40 til og med bussholdeplassene ved kryss mellom Sandværveien og Svartåsveien. Bredden på området varierer gjennom hele strekningen (figur 1-1). 7

8 Figur 1-1 Planområdet til prosjektet Bergmannsgata. Dette prosjektet (blå strek), E134 Damåsen Saggrenda (rød strek) og planlagt privat veg gjennom Teknologiparken (mørkegrønn strek). 1.3 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Tiltaket faller ikke under vedlegg 1 eller vedlegg 2 i «Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven». 8

9 2 Planprosess og medvirkning Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i Laagendalsposten i 21. mars 2017 (figur 2-1). Det ble samtidig informert om oppstart på Kongsberg kommune og Statens vegvesen sine hjemmesider. Innspill som er kommet gjennom varslingen er oppsummert og kommentert av Statens vegvesen. Dokumentet ligger tilgjengelig på: vegvesen.no/europaveg/damåsen. I forbindelse med varsling av planoppstart ble det arrangert åpent møte 20. april 2017 og åpen kontordag 26. april Samarbeid mellom prosjektet og Kongsberg kommune Utbyggingsprosjektet E134 Damåsen Saggrenda har hatt jevnlige samarbeidsmøter med Kongsberg kommune i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen. Samarbeidsgruppen har bestått av representanter fra plan, veg og vann og avløp (VA) i Kongsberg kommune, samt representanter fra Statens vegvesen. Rådgiverne Norconsult og ViaNova Kristiansand har bistått prosjektgruppa med faglige utredninger knyttet til trafikk, landskap og VA. Figur 2-1 Varslingsannonse 9

10 3 Rammer og premisser for planen 3.1 Nasjonale premisser LOV : Lov om planlegging og byggesaksbehandling (PBL). LOV : Lov om veger (vegloven). FOR : Forskrift om konsekvensutredninger. FOR Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. FOR Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. Meld. St.26 Nasjonal transportplan St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Retningslinje «Flaum- og skredfare i arealplanar». Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016). Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). 3.2 Regionale premisser Regional planstrategi for Buskerud. Fylkesvegstrategi. Areal- og transportplan for Buskerudbyen. Regional areal- og transportplan for Buskerud (under arbeid). Administrativt forslag til bypakke i Buskerudbyen. Vannforvaltning i Vest-Viken vannregion. 3.3 Planstatus for området Planområdet består av flere reguleringsplaner og noen uregulerte områder. Tabell 3-1 gir en oversikt over hvilke planen som ligger i tilknytning til planområdet for Bergmannsgata. Tabell 3-1 Oversikt over planer som ligger i tilknytning til planområde for Bergmannsgata Plan-id Plannavn Vedtatt 380R Sentrumsplanen R-1 Sentrumsplanen - mindre endring R Vestsiden ungdomsskole R Kunnskaps- og kulturtorg på Vestsida R-0 Vei i Hasbergtjerndalen, endring av planen R-2 Endring ved Steffensløkka (B-plan) R Skauløkka R Kvartalet Kveldsol R Sandsværvn-Stenstrupsgate R Kongsberg næringspark R Del av sandsværv. fra Svartås til Sexesgt R Sandsværv-Bergliensgt-jernbanen R Funkelia - vei Sandsværvn-Funkelia

11 Plan-id Plannavn Vedtatt 291R Ny adkomstveg - i Sandsværvn-Funkelia R Bråtenjordet - Steglet (O-plan) R Gesellveien R Steglet R-1 Sandsværveien R Sandsværveien R-7 Svartås - Endring av planen R E134-Damåsen Saggrenda R-8 E134 D-S - endring støyfjerning Sellikdalen-Steglet Andre rammer og føringer Ny Vestsiden ungdomsskole (utbygging) Reguleringsplan for ny Vestsiden ungdomsskole ble vedtatt og prosjektet er nå i byggefase. Prosjektet grenser til planen for Bergmannsgata. Skolen uteområde og studentboliger blir liggende mot vegen. Grensene mellom prosjektet Bergmannsgate og skoleplanen (figur 3-1) er avklart, slik at sammenhengen mellom planene ivaretas. Figur 3-1 Område for reguleringsplanen til Vestsiden ungdomsskole (rød linje) og Bergmannsgata (blå linje) Reguleringsplan for Sandsværveien 91 Placerville AS har jobbet med en reguleringsplan for Sandsværveien 91 (491R). Planen har som formål å omregulere eiendommen til offentlig tjenesteyting - legekontor. Statens vegvesen og Placerville AS har vært i dialog for å se på muligheten for flytting av bolighuset lengre bak på eiendommen for å få bedre plass til foreslått fortau og sykkelfelt, samt å få bedre sikt i avkjørselen. Dette planarbeidet er inntil videre satt på vent. Eventuell flytting av 11

12 bolighuset ivaretas enten i dette reguleringsplanarbeidet eller av vegmyndigheten når det skal gjennomføres samferdselstiltak utenfor eiendommen Omklassifisering av vegnettet i Kongsberg kommune I forbindelse med utbygging av E134 Damåsen Saggrenda er det gjennomført en prosess for omklassifisering av vegnettet i Kongsberg kommune. Overføringen av nedklassifisert vegnett til nye vegeiere (kommune og fylkeskommune) skjer etter at E134 Damåsen Saggrenda er åpnet. Omklassifisering av fylkesveg 89 og 90 til Kongsberg kommune ble tatt inn av Buskerud fylkeskommune og foretas i egen prosess. Det er satt av 40 millioner kr eksklusive mva. til utbedring av nedklassifisert vegnett i utbyggingsprosjektet E134 Damåsen Saggrenda. Buskerud fylkeskommune bevilger til sammen kr. 6 mill. eks. mva. i 2019 og 2020 til utbedring av fylkesveg 89 og 90 som følge av nedklassifiseringen. Omklassifisert vegnett er vist i figur 3-2. Figur 3-2 Skisse for omklassifisert vegnett i Kongsberg etter E134 Damåsen Saggrenda åpner. Tallene henviser til strekningene som skal omklassifiseres. 12

13 4 Beskrivelse av dagens strekning Planområdet strekker seg gjennom den historiske bydelen Vestsiden i Kongsberg kommune. Dagens E134 er gjennomgående fra fv. 40 til Steglet på vestsiden av Lågen. Vegen er i dag bl.a. hovedadkomsten til Kongsberg teknologipark, både fra nord og sør. Hasbergtjerndalen Dagens E134 ble bygd gjennom Hasbergtjerndalen på slutten av 1970-tallet (bilde 4-1). Området var stort sett sump og myr, og har blitt drenert gjennom flere faser siden 1600/1700-tallet. Hasbergtjerndalen ligger innenfor sentrumsplanen for Kongsberg kommune. Det legges til rette for byutvikling når E134 er lagt i ny trase. Sexes gate Sexes gate er en av de trangeste delene på strekningen. Her mangler E134 gul midtstripe, og når to lastebiler/trailere møtes må den ene kjøre opp på fortauet (bilde 4-2). Sandsværveien Sandsværveien er oppgradert med nytt fortau, opphøyde fotgjengerfelt og sykkelfelt. Det er trangt på flere steder, spesielt forbi eiendommen Sandsværveien 91. Fortau og sykkelfelt på strekningen har varierende standard og bredde. Hovedsykkelruten til E134 følger sykkelfeltet mellom Svartåsveien og Sandsværveien. Videre går sykkelruta i Sandsværveien på vestsiden av E134 og Kirkegårdsveien på østsiden av E134. Sykkelfeltene og fortauet oppleves av mange som for smale, også i dagens situasjon (bilde 4-3). Bilde 4-1 Hasbergtjerndalen og E134 sett fra Boecks bru (Foto: Kjell Wold, 2017) Bilde 4-2 Tungtransport møtes på E134 Sexes gate. (Foto: Kjell Wold, 2017) Bilde 4-3 Tungtransport passerer Sandsværveien 91 (Foto: Kjell Wold, 2017) 13

14 5 Beskrivelse av forslag til reguleringsplan 5.1 Kjøreveg med gang- og sykkelareal Tverrprofilene vist i figur 5-1 benyttes som utgangspunkt, men tilpasses eksisterende bebyggelse og andre forhold på strekningen. Figur 5-1 Normalprofil for kjøreveg og fortau på strekningen mellom fv. 40 og Sexes gate. Til høyre er løsning med ensidig fortau, og til venstre er løsning med to-sidig fortau og grøntrabatt. På strekningen Sandsværveien fra Sexes gate til og med kryss med Svartåsveien, legges det opp til sykkelfelt. Det er sykkelfelt på denne strekningen i dag, men bredden varierer. I ny situasjon utvides sykkelfeltene til 1,25 meter, i tillegg til 0,25 meter skulder. Tverrprofilet vist i figur 5-2 benyttes som utgangspunkt, men tilpasses på strekningen. Figur 5-2 Normalprofil for kjøreveg med sykkelfelt. Det skal være lett å drifte fortauene på strekningen både på sommer- og vinterstid. For å utføre brøyting på en god måte, må fortauet ha en minimumsbredde på 2,5 meter. Det legges derfor opp til at bredden på fortau er tre meter på hele strekningen. Avvik vil forekomme. 14

15 5.2 Fartsgrenser og kjøretid Fartsgrense på strekningen Strekningen fra fv. 40 til Sexes gate har i dag fartsgrense 50 km/t og strekningene Sexes gate og Sandsværveien til krysset med Svartåsveien har fartsgrense 40 km/t (figur 5-3). Alternative ruter mellom fv. 40 ved Lågen og Trollerudmoen Det er identifisert tre kjøreruter mellom fv. 40 ved Lågen og Trollerudmoen (figur 5-4). Disse rutene er: A: Dagens E134 fra fv.40 til Trollerudmoen B1: Myntbrua Gomsrudveien ny Kongsberg bru og gjennom Svartåstunnelen. A-B2: Dagens E134 fra fv. 40, via ny veg i Sellikdalen og gjennom Svartåsveien til Trollerudmoen Figur 5-3 Dagens fartsgrenser Kjøretid og gjennomgangstrafikk i strekningen fv. 40 og Trollerudmoen Det er tilnærmet lik kjøretid på de tre rutene mellom fv. 40 og Trollerudmoen i dag, se tabell 5-1. Tabell 5-1 Omtrentlig kjøretid ved normale forhold ved fartsgrense 50 og 40 km/t (ViaNova 2017, vedlegg 2) Reiserute A B1 A-B2 B2-A Fv. 40N E134S 6:00 5:40 6:00 7:50 Fv. 40N Fv. 40S 5:40 6:00 6:20 7:30 Figur 5-4 Mulige rutevalg for gjennomgangstrafikk mellom nord og sør, og tabeller om omtrentlig kjøretid ved normale forhold. Kilde (ViaNova 2017, Vedlegg 2) Det er et mål i prosjektet at gjennomgangstrafikken i hele Bergmannsgata (rute A) og deler av Bergmannsgata (A-B2) skal reduseres. For å redusere gjennomgangstrafikken, foreslås det å etablere trafikkreduserende tiltak. Formålet med tiltakene er at gjennomgangstrafikken, i ny situasjon, skal velge ny E134 og fv. 40 Gomsrudveien. Det må være en tidsbesparelse å kjøre ny E134 og fv. 40 Gomsrudveien (rute B1) fremfor å kjøre deler av Bergmannsgata (rute A- B2) eller hele Bergmannsgata (rute A). Tiltaket som mest effektivt øker kjøretiden i Bergmannsgata er å redusere skiltet fartsgrense fra dagens 50 og 40 km/t. Tabell 5-2 viser omtrentlig tidsforbruk dersom skiltet hastighet i nordre halvdel av Bergmannsgata (fra fv. 40 til nytt kryss i Sellikdalen) reduseres til å være 30 eller 40 km/t over hele strekningen. Tabell 5-2 viser at kjøretiden gjennom Bergmannsgata er lik kjøretiden på fremtidige fv.40, dersom 15

16 hastigheten i nordre del av Bergmannsgata er 40 km/t. Dette viser at hastigheten bør være 30 km/t. Likevel er det en forskjell mellom skiltet hastighet og hastigheten trafikantene faktisk kjører i. Trolig vil redusert fartsgrense alene ikke være nok for å oppnå ønsket fartsnivå, og ytterligere fartsreduserende tiltak bør derfor vurderes, se kapittel 5.3. Tabell 5-2 Omtrentlig kjøretid ved redusert hastighet i nordre halvdel av Bergmannsgata. Fv. 40N fv. 40S. Tallene viser kjøretid i minutter og sekunder. (ViaNova 2017, Vedlegg 2) I planarbeidet legges det til grunn fartsgrense 40 km/t for strekningen fra fv. 40 og frem til Sexes gate og 30 km/t for Sexes gate og Sandsværveien (Figur 5-5). Dette blir en kommunal veg etter nedklassifisering og Kongsberg kommune kan i ettertid selv fastsette ønsket hastighet. Figur 5-5 Anbefaling fartsgrenser (ViaNova 2017, vedlegg 2) 5.3 Trafikkreduserende tiltak For ytterligere å redusere gjennomgangstrafikken i Kongsberg foreslås det følgende trafikkreduserende tiltak for strekningen: Skilting, se kapittel 5.4. Innsnevring av kjørefelt til 3 meter, se kapittel 5.1. Ombygging av rundkjøring på fv. 40, se kapittel 5.6. Opphøyde fotgjengerfelt fordelt på hele strekningen. Utforme bussholdeplasser som kantstopp, se kapittel 5.7. Plassere elementer nær vegbanen som f.eks. trær som visuelt bidrar til å snevre inn gata/vegen, se kapittel 5.9. Innsnevring til ett kjørefelt i Sexes gate, se kapittel 5.5. Alle tiltakene som er opplistet vil være med på å øke den totale kjøretiden, og gjøre Bergmannsgata mindre attraktiv som gjennomfartsveg. Med anbefalte fartsgrenser og hastighetsreduserende tiltak som gjør at fartsgrense følges, vil kjøretiden gjennom Bergmannsgata (rute A) være lengre enn å kjøre fremtidig fylkesveg 40 (rute B1). Kjøretiden på de forskjellige rutene vises i tabell 5-3 under. Ekstra kjøretid som følge av å måtte stoppe opp bak en stoppende buss vil komme i tillegg. Tabell 5-3 Omtrentlig kjøretid ved normale forhold ved fartsgrense 40 og 30 km/t og med trafikkreduserende tiltak (ViaNova 2017, vedlegg 2) Reiserute A B1 A-B2 B2-A Fv. 40N E134S 6:30 5:40 6:20 7:50 Fv. 40N Fv. 40S 6:10 6:00 6:40 7:30 16

17 5.4 Skilting Det utarbeides ingen skiltplan i reguleringsplanfasen. Skiltplan utarbeides i byggeplanfasen. Det er lagt noen forutsetninger knyttet fra skilting av E134 Damåsen Saggrenda: - Adkomsten til Teknologiparken fra ny E134 skiltes via Sellikdalen - Adkomsten til Funkelia fra ny E134 skiltes via Sellikdalen og Sandsværveien (ikke via Teknologiparken) - Fv. 40 skiltes fra ny E134 ved Tislegård, følger Gomsrudveien og krysser Lågen over Myntbrua 5.5 Innsnevring til et kjørefelt I Sexes gate mangler dagens E134 gul midtstripe på en strekning på 40 meter (Bilde 4-2). Her har Sexes gate ikke tilstrekkelig bredde for to kjørefelt og 3 meter bredde på fortau. Det foreslås derfor, i tråd målsetningen for prosjektet (kapitel 1.1), å opprettholde fortausbredden på 3 meter ved at vegen innsnevres til ett kjørefelt med en bredde på fire meter (figur 5-6). Nordgående kjøreretningen får forkjørsrett på grunn av dårlig sikt for kjøretøy som kommer over bakketoppen. Sørgående retning har god sikt og vil få vikeplikt. Området mellom kjørefelt og fortau/skulder varierer i bredde (figur 5-6). Det anbefales at dette etableres som et opphøyd areal. Figur 5-6 Normalprofil for innsnevring 5.6 Kryss Tvilling-rundkjøringene ved Lågen Den vestre rundkjøringene bygges om til et T-kryss (figur 5-7). Det blir kun tillatt med høyresving ved utkjøring fra Bergmannsgata til fv. 40. De som skal følge fv. 40 nordover, må kjøre helt rundt i den østre rundkjøring. Mellom rundkjøringene er det i dag fire kjørefelt. Det ene feltet er foreslått tatt bort og erstattet med et fortau med 3 meters bredde. Undergangen som går ut mot Lågen beholdes som den er. Se vedlegg 1, Tegningshefte reguleringsplan for Bergmannsgata, for en mer detaljert utforming av kryssområdet. 17

18 Figur 5-7 Tvilling-rundkjøringene ved Lågen. Dagens løsning (til venstre) og fremtidig sitasjon (til høyre). Grå bakgrunnsfarge viser dagens veg og bygninger. Rosa viser nytt fortau. Adkomsten til Vestsiden bydel Dagens rundkjøring på E134 ved Krona fjernes og det etableres nytt T-kryss lengre sør (figur 5-8). Området foran Krona foreslås flateregulert til torg/gatetun, med mulighet for av- og påstigning («Kiss and Ride»). Dette område detaljeres ikke i planen for Bergmannsgata. Videre detaljregulering og prosjektering av området ved Krona foretas av Kongsberg kommune. Det er foretatt vurdering av flere kryssalternativer for adkomsten til Vestsiden bydel, se vedlegg 7; Anbefaling ny adkomst til Vestsiden bydel i Kongsberg kommune. Ut i fra vurderingen anbefales alternativ 2 (figur 5-8). Det er i hovedsak bedre fremkommelighet for buss som skiller seg ut for dette alternativet. Kryss Steenstrups gate Krysset mellom Bergmannsgata og Steenstrups gate er i dag utflytende og vil bli strammet inn (Figur 5-9). Bredden reduseres og krysset markeres med kantstein. Fotgjengerfeltet flyttes noe nordover for å gi eiendommen Hansteens gate 2 en bedre avkjørsel fra Bergmannsgata. Hansteens gate blir foreslått stengt for biltrafikk. Figur 5-8 Kryss mellom Bergmannsgata og Hasbergs vei. 18

19 Figur 5-9 Kryss mellom Bergamannsgate og Steenstrups gate. Dagens situasjon (til venstre) og framtidig situasjon (til høyre). Regulert rundkjøring Bøssemakergata Reguleringsplan 245R Kongsberg næringspark viser en rundkjøring i Bøssemakergata som aldri er blitt bygd. Rundkjøringen foreslås regulert tilbake til T-kryss for å legge til rette for etablering av fortau på vestsiden av vegen (figur 5-10). Figur 5-10 Kryss mellom Sexes gate og Bøssemakerveien. Dagens situasjon (til venstre) og framtidig situasjon (til høyre). Rundkjøring til Wennersborg skole Før utbyggingen av E134 Damåsen Saggrenda startet, var Gesellveien en av tre tilkomstveger til Teknologiparken. En midlertidig rundkjøring var etablert på dagens E134 for å skape mer flyt i trafikken. Gesellveien er i dag stengt etter Wennersborg skole på grunn av anleggsarbeid. Som en del av utbyggingen av E134 Damåsen-Saggrenda vil vegen bli bygd om til gang- og sykkelveg fra snu- og parkeringsplass ved Sellikbekken og videre inn til Teknologiparken. Trafikken inn til og forbi Wennersborg skole blir derfor sterkt redusert, og det foreslås at rundkjøringen på dagens E134 fjernes til fordel for et vanlig T-kryss. Ved å fjerne rundkjøringen kan det etableres et bredere sykkelfelt forbi krysset. Ledegjerdet langs fortauet foreslås også fjernet og det opparbeides et opphøyd fotgjengerfelt rett sør for krysset (Figur 5-11). 19

20 Figur 5-11 Kryss mellom Sandsværveien og Gesellveien. Dagens situasjon (til venstre) og framtidig situasjon (til høyre). 5.7 Bussholdeplasser Kronaparken Det foreslås å flytte dagens bussholdeplass lengre sør. Ny plassering vil muliggjøre sentral betjening av Krona, Vestsiden skole, Kongsberg Vandrerhjem og de nye studentboligene. Plasseringen av bussholdeplassene kan gi mange reisende, og bussen kan derfor få noe ventetid. Det legges derfor opp til at holdeplassen i sørgående retning utformes som busslomme med plass til to busser (figur 5-12). Bussholdeplass i nordgående retning anbefales etablert som kantstopp. Steenstrups gate Dagens plassering av bussholdeplassen endres i liten grad og det forslås at de i begge retninger utformes som kantstopp (figur 5-13). Figur 5-13 Bussholdeplass Kronaparken Figur 5-12 Bussholdeplass Steenstrups gate Sandsværveien v/tidemands gate Dagens plassering av bussholdeplassene og utforming som kantstopp opprettholdes. 20

21 Wennersborg skole Plassering av begge holdeplassene beholdes som de er i dag. Eksisterende busslomme i nordgående retning er for kort i henhold til normalene for busslommer. Busslommen ligger i bratt terreng mellom krysset til Wennersborg skole og kulverten i Funkeliakrysset, og det vil ikke være mulig å forlenge busslommen uten å forlenge kulverten. Derfor foreslås det at begge disse bussholdeplassene utformes som kantstopp (Figur 5-14). Figur 5-14 Bussholdeplass Wennersborg skole Sandsværveien v/svartåsveien Dagens plassering av bussholdeplassene bevares, men det foreslås at begge stoppene utformes som kantstopp (Figur 5.15). Figur 5-15 Bussholdeplass Sandsværveien v/svartåsveien 5.8 Forhold utenfor veggrunn Konsentrert bebyggelse i Hasbergtjerndalen Området på vestsiden av vegen i Hasbergtjerndalen reguleres til konsentrert småhusbebyggelse fra Tjennsganga til Kluftebakken (Figur 5-16). Bebyggelse skal ikke bygges høyere en Spennings gate; dvs. maks gesimshøyde inntil kote 171 meter over havet, og fasaden skal henvende seg til Bergmannsgata/Hasbergs vei. Figur 5-16 Utdrag fra reguleringsplan Bergmannsgata, gult områder markerer boligbebyggelse. 21

22 Kirkegårdsveien 24 Det foreslås at uthuset på eiendommen Kirkegårdsveien 24 flyttes for å gjøre plass til fortau på 3 meter på den ene siden av vegen. For kulturhistorisk vurdering av uthuset med kulturmiljøet, se kapittel 6.9 og vedlegg 8 for vurdering av uthusets byggetekniske tilstand. Omregulering av reguleringsplan 099R Sandsværvn. -Steenstrups gate Reguleringsplan «099R Sandsværvn-Steenstrupsgate» omreguleres innenfor planområdet. Eiendommene med boliger reguleres om fra vegformål til konsentrert småhusbebyggelse (Figur 5-17). Figur 5-17 Reguleringsplan 099R Sandsværvn-Steenstrupsgate med mer (til venstre). Reguleringsplan for Bergmannsgata (til høyre). 5.9 Sidearealer langs Bergmannsgata Utforming av sidearealene skal bidra til å synliggjøre nedklassifiseringen av vegen fra europaveg til kommunal gate/veg. Utformingen består av beplantning, plassering av belysning og gjennomgående standard for benker og lehus. Beplantning i form av trerekker og tregrupper vil gi veien en identitet som bygate og gate gjennom boligstrøk Vann og avløp og overvann Dagens vann og avløpssystem (VA-system) består stort sett av anlegg av eldre dato. I reguleringsplanfasen har det blitt utarbeidet en overordnet plan for utbedring av VA- og overvannssystem (se tegningshefte og vedlegg 5; Overvann og VA). De tiltakene som foreslås i reguleringsplanen er blant annet utskifting av overvannsledning i Hasbergtjerndalen, fra fv. 40 til Krona, og separering av avløpssystem og overvann. Vann og avløps- og overvannssystem detaljeres i byggeplanfasen. 22

23 5.11 Belysning Belysningen foreslås byttet på hele strekningen. Plassering av belysningen skal i hovedsak skje etter følgende prinsipp: 1. Ved plassering av belysning der det er grøntrabatt mellom fortau og kjøreveg skal det være armatur mot både fortau og kjøreveg. 2. Ellers på strekningen skal belysning plasseres i bakkant fortau slik at det ikke er til hinder for drift f.eks. feiing og snøbrøyting. I opphøyde fotgjengerfelt skal det være intensivbelysning. Ny belysning skal ta hensyn til omgivelsene og naboer med tanke på strøbelysning. Det er viktig at trekroner ikke skygger for lyset. Armaturene skal ha lett tilgang for drift og vedlikehold. 23

24 6 Virkninger av forslag til reguleringsplan 6.1 Trafikkmengde Dagens situasjon etter åpning av E134 Damåsen Saggrenda I trafikkberegningene for E134 Damåsen Saggrenda er det ikke lagt opp til trafikkreduserende tiltak på dagens E134 fra fv. 40 til Sellikdalen (figur 6-1). De foreslåtte trafikkreduserende tiltakene som er beskrevet i planen for Bergmannsgata (kapittel 5.3) kan redusere gjennomgangstrafikken ytterligere. Figur 6-1 Trafikkberegninger for dagens situasjon i 2040 (til venstre) og ny situasjon i 2040 uten trafikkreduserendetiltak på dagens E134 (til høyre). Virkninger av reguleringsplanen Strekningen fv. 40 til Sellikdalen blir en viktig samlevei for beboere og besøkende til bydelen. De store målepunktene langs strekningen er: Vestsiden skole Kongsberg vandrerhjem Vestsida sentrum Krona/Universitetet i Sør-Øst Norge Skauløkka parkeringshus Teknologiparken Funkelia (Kongsberg Skisenter) Wennersborg skole 24

25 6.2 Gående og syklende Dagens situasjon Kongsberg profilerer seg som en sykkelby. I areal- og transportplanen for Buskerudbyen er det satt mål om 50 % økning i sykkeltrafikken i Kongsberg frem til Kommunen selv har satt seg mål om at andelen syklende skal være minimum 15 % innen samme år. I 2014 var sykkelandelen 9,9 %, noe som er høyt sammenlignet med andre norske byer. Figur 6-2 viser dagens sykkelnett på Vestsiden i Kongsberg. Virkninger av reguleringsplanen I fremtidig situasjon er E134 flyttet utenfor byen. Bergmannsgata vil da være en aktuell sykkeltrase siden trafikkmengden vil bli redusert. Ulempen er at Bergmannsgata har en del stigning og derfor er mindre egnet for syklister. Hovedsykkelruta går i dag i sidegatene Tidemands gate og Kirkegårdsveien. Her er det ganske flatt, og er derfor bedre egnet for syklister. Det anbefales å ha sykkelrutene slik som i dag, også når E134 er flyttet. Det er ikke lagt opp til flere sykkelfelt i Bergmannsgata utover det som eksisterer i dag. I sykkelplan for Kongsberg er det foreslått en rekke tiltak for å forbedre forholdene for gående og syklende. Flere av disse tiltakene er innarbeidet i denne reguleringsplanen. På strekningen fra Tidemands gate/geitetorget fram til krysset der Sandsværveien tar inn vestover mot Sandsværmoen er det imidlertid foreslått endringer i sykkelplanen. På den østre siden av dette veistrekket er sykkelfeltet erstattet av et fortau som er bredere enn dagens fortau. Det vil ikke være plass til begge deler. Syklister som ikke skal inn Tidemands gate må da enten sykle på fortauet eller i veien før de krysser over til Sandsværveien. I utgangspunktet skal sykkelfelt anlegges som tosidig løsning, men det kan gjøres unntak. Med framtidig redusert trafikkmengde anses dette for å være en tilfredsstillende løsning for syklister. Figur 6-2 Sykkelrutene (rød strek) går parallelt med Bergmannsgata i Kirkegårdsveien og Sandsværveien. 25

26 E134 Damåsen - Saggrenda legger opp til ny gang- og sykkelveg fra Sandsværveien til Teknologiparken, se figur 6-3. Bredere fortau og flere fotgjengeroverganger vil ha en betydelig positiv innvirkning for gående på strekningen. Reguleringsplanen vil ha liten innvirkning på syklister, siden det ikke blir endring i trase for hovedsykkelruten. Det legges imidlertid opp til å utvide sykkelfeltet i Sandsværveien, som vil gi økt trygghet for yngre syklister. I kombinasjon med redusert tungtrafikkandel og generell trafikkmengde vil Sandsværveien bli mer attraktiv for syklister. 6.3 Kollektivtransport Figur 6-3 Ny kobling for gående og syklende mellom Sandsværveien og Teknologiparken (blå stiplet linje). Rød strek = E134 Damåsen Saggrenda og blå strek = Bergmannsgata. Dagens situasjon Vestsiden betjenes av flere lokale og regionale busser (Figur 6-4). Dagens bybusser går over Nybrua, krongler seg gjennom den historiske bebyggelsen, og følger Bergmannsgata videre sørover. Bybussen følger samme trase i motsatt retning. Mye tyder på at det vil bli gjort endringer i traseene og holdeplasstrukturen i de nærmeste årene. Hvordan de nye bussrutene blir seende ut er derfor ikke avgjort. Se vedlegg 2 for mer informasjon. Virkninger av reguleringsplanen Kongsberg bru gjør det mulig med en ringrute for buss når E134 Damåsen - Saggrenda åpner. Et alternativ for ringrute er fra Kongsberg stasjon via Gomsrudveien, Kongsberg bru, Sellikdalen, Sandsværveien/Teknologiparken, Bergmannsgata, Thornes vei og Kongsberg stasjon. Det er også mulighet for et alternativ der Gomsrudveien byttes ut med Ove Gjeddes vei. Figur 6-4: Dagens bussruter (Kilde: Brakar) 26

27 Anbefalt løsning for ny adkomst til Vestsiden bydel (se kapitel 5.6) vil endre dagens rute litt, og bussholdeplass i Hasbergs vei må flyttes til Bussedalen. Anbefalt busstrasé er Bergmannsgata hvor bussene kjører i begge retninger (Figur 6-5). Denne løsningen gir en enkel og rask fremføring av bussene, og det er ingen kryss der bussene vil oppleve forsinkelser. I fremtidig kryss med fv. 40 vil det kun bli tillatt med høyresving, noe som vil gjøre fremføring av buss bedre. Figur 6-5 Anbefalt løsning til ny bussrute (ViaNova 2017) 27

28 6.4 Trafikksikkerhet Dagens situasjon Det er registrert få trafikkulykker de siste 10 år på E134 mellom fv. 40 og Svartåsveien. Det har vært seks trafikkulykker med lettere personskade mellom Disse er oppsummert under: - To i rundkjøring mellom E134 og Thornes vei. En bilulykke og en MC-ulykke. - To bilulykker på E134 ved busstoppen til Kongsberg vandrerhjem. - En ulykke med fotgjenger involvert i kryss ved Sexes gate og Bøssemakerveien. - En møteulykke på rett vegstrekning ved bensinstasjonen mellom Gesselveien og Svartåsveien. Virkninger av reguleringsplanen Tiltakene som foreslås i reguleringsplanen vil føre til mindre trafikk og lavere hastighet på strekningen. Det legges også til rette for flere og bedre krysningspunkter, og frisikt i alle kryss. På bakgrunn av dette er tiltaket vurdert til å forbedre trafikksikkerhetssituasjonen på strekningen. 6.5 Teknisk infrastruktur Underganger og bru på strekningen Golfstrømmen Kulverten berøres ikke av inngrepet og beholdes som den er. Kjøremønster for vegen over kulverten bygges om i noe grad og det sørligste kjørefeltet bygges om til fortau. Bilde 6-1 Golfstrømmen kulvert sett fra Lågen. (Foto: Espen Rise Gregersen, 2017) Boecks bru Boecks bru beholdes som den er i dag. Kjørefeltbredden på Bergmannsgata reduseres og det bygges fortau på østsiden av vegen. Bilde 6-2 Boecks bru sett fra sør (Google Streetview 2018) 28

29 Berg undergang Det foreslås å rive kulverten «Berg». I ny situasjon vil det ikke være behov for denne kulverten. Krysningspunktet legges lengre sør. Det blir uteområder for Vestsiden ungdomsskole på vestsiden av vegen og fortau på østsiden. Bilde 6-3 Berg undergang fra Kongsberg vandrerhjem (Espen Rise Gregersen, 2017) Rogstadbakken bru Kulvert berøres ikke i vesentlig grad. Det legges opp til å redusere kjørefeltbredden i Bergmannsgata og bygge fortau på østsiden av gata. Bilde 6-4 Rogstadbakken bru sett fra sør (Foto: Kjell Wold, 2017) Wennersborg kulverter Kulvertene berøres ikke av inngrepet. Sykkelfeltene utvides og kjørefeltbredden over kulvertene reduseres. Bilde 6-5 Vennersborg kulvert (Foto: Kjell Wold, 2017) Overflatevann Det er i reguleringsplanen ikke gått nøye inn på valg av løsninger for overvannsystemet. I byggeplanfasen bør det gjøres nye beregninger for overvannsmengder, slik at tilstrekkelig kapasitet sikres. Der det det er plass og mulighet bør det vurderes å bruke åpne overvannsløsninger. 29

30 6.5.3 Vannforsyning og private brønner Det ligger kommunale vannledninger i dagens vei. Disse er av eldre dato og er tenkt skiftet ut. I første del av vegen legges det ny vannledning til fremtidig bebyggelse. Reguleringsplanen følger dagens veglinje, så det skal ikke være noen private brønner i planområdet Kraftforsyning og belysning Kabler og ledninger i planområdet kartlegges og detaljeres i byggeplanfasen. 6.6 Landskap/bybilde Dagens situasjon Landskapsbildet langs strekningen er variert. Fra Numedalsveien fv. 40 starter strekningen med et åpent stort landskapsrom gjennom Hasbergtjerndalen, se bilde 6-6. Bilde 6-6 Fra Hasbergtjerndalen mot Krona (t.v). Krona høyskole og kultursenter (t.h) (bilde Google street view) Derfra går Hasbergsvei inn i den mest bynære og urbane delen av strekningen. E134 går forbi Krona, før landskapsrommet smalner til mellom en mur og Skauløkka parkeringshus. Landskapsrommet ender i Svinegropa, bilde 6-7. Bilde 6-7 Parkeringshuset Skauløkka ned mot Svinegropa (bilde Google street view) E134 stiger så på opp mot kryss med Kirkegårdsveien, Steenstrups gate, og endrer navn til Sexes gate. I Sexes gate endrer landskapsbildet seg fra større bymessig bebyggelse til mindre bygninger, i hovedsak bolighus. Kryssene ligger tett. Sideveiene krysser i forskjellige 30

31 vinkler på hovedveien, og skaper variasjon og ulike landskapsrom i vegforløpet, se bilde 6-8. Bilde 6-8 Fra Sexes gate (bilde Google street view) E134 ligger i et kupert landskap, og et stort parkeringshus plassert i en dyp forsenkning bryter med øvrig mindre bebyggelse. Etter parkeringshuset går vegen inn i et smalt parti med eldre bolighus som ligger svært tett på vegen, bilde 6-9. Bilde 6-9 Sexes gate 15 ligger tett inntil dagens E134 (bilde Google street view) Etter krysset med Tidemanns gate og Bergsliens gate åpner landskapsrommet seg opp igjen, og E134 passerer et daldrag med idrettsbane, Sellikbekken i kulvert under vegen, og Wennersborg skole på østsiden av vegen, bilde Vegen fortsetter gjennom område med hovedsakelig boliger og ender rett etter krysset med Svartåsveien. Bilde 6-10 Idrettsbane på venstre side og ned mot Sellikbekken (bilde Google Street view) 31

32 Langs strekningen er det partier med og uten fortau, og det er trange og åpne områder. Det som preger strekningen er mengden biltrafikk og hastigheten trafikken har. Trafikken påvirker opplevelsen for alle som oppholder seg langs vegen. Det er nedslitt kantstein og lite beplantning. Type belysningsarmatur varierer fra relativt ny til gammel. Det er flere steder satt opp ulike type gjerder for å skille og beskytte myke trafikanter fra biltrafikken. Taktil merking av kryss og bussholdeplasser er i dag varierende. Stedvis er det etablert taktil merking i dekket ved fotgjengeroverganger. Det er ikke helhetlig gjennomført gjennom gata i dagens situasjon. Virkninger av reguleringsplanen Ved siden av viktige geometriske endringene på gata, som innsnevring av kjørebanen og fortau eller gangvei langs hele strekket, vil beplantning av trær, ny kantstein og ny helhetlig belysning føre til at vegen endrer karakter. Trerekker og tregrupper vil bidra til å ramme inn og strukturere gateforløpet. Trær vil visuelt snevre inn gatetverrsnittet og kan bidra til at ny fartsgrense på strekningen overholdes. Gata skal få ny kantstein. En helhetlig granittkantstein som innramming av gata vil bidra til at særlig kryss strammes opp. Ny gjennomgående kantstein vil også bidra til at gata oppleves mer som en bygate enn som en europaveg. Granittdekke på utvalgte steder på strekningen vil også bidra til endring av gata. Granittdekket signaliserer prioritet til gående og syklende. Områder det er planlagt granittdekke er: Ved fotgjengerovergang ved Vestsiden ungdomsskole og Hasbergstjerndalen park. Her skal granittdekket markere forbindelseslinjen og fotgjengerovergangen mellom ungdomsskolen og Hasbergtjerndalen park. I tillegg skal denne plassen markere for bilistene som kjører inn i en gate fra fv. 40. Ved Krona trekkes plassdekket utenfor hovedinngangen helt ut til fortauskant. Brosteinsdekket på deler av strekningen fra kryss med Bøssemakerveien til kryss med Tidemands gate på østsiden av vegen opprettholdes. Her ligger gamle bolighus svært tett på veien, og brostein vil spille fint opp mot den gamle bebyggelsen. Det skal være en helhetlig fargebruk. Benker og belysning skal ha farge skal RAL 9005 (Kongsberg sort). Vedlagte landskapstegninger (O-tegninger, vedlegg 1) er kun illustrasjoner. Detaljer knyttet til plassering samt type trær/beplantning, belysningsutstyr osv. avklares i forbindelse med utarbeidelse av byggeplan. Dette gjelder også beplantning mot park/friareal i Hasbergtjerndalen som vil måtte tilpasses den videre utvikling av dette området. 32

33 6.7 Nærmiljø/friluftsliv Dagens situasjon Nærturanlegg og lekeplasser Det er få nærturanlegg og lekeplasser langs dagens strekning. Områdene som ligger langs vegen i dag er: Parken foran Krona Parken ved Kongsberg vandrerhjem Wennersborg skole med fotballbane/idrettsbane Strekningen er preget av mye trafikk og støy, og det er lite attraktivt med lengre opphold nær vegen. Skoleveg Skoleveg til Wennersborg skole og Vestsiden ungdomsskole går parallelt med eller i dagens E134. I den nordlige delen helt ned til krysset med E134 og Kirkegårdsveien er det mulighet til å benytte sidegater til å komme seg til Wennersborg skole. Videre derifra går skolevegen enten via Teknologiparken på østsiden av vegen eller i E134. Fra Svartåsveien og nordover til Wennersborg skole går skolevegen på E134. Vestsiden ungdomsskole er under ombygging og området øst for Bergmannsgata (ved Kongsberg vandrerhjem) blir opparbeidet som uteområde for skolen. Krona og Universitetet i Sør-Øst Norge Krona er Kongsbergs kultur- og kunnskapssenter, og inneholder blant annet Universitetet i Sørøst-Norge (USN), fagskolen Tinius Olsen, bibliotek, kafe, musikkteater og kino. Krona er et naturlig samlingssted på Vestsiden bydel i Kongsberg. Det bygges studentboliger ved Kongsberg vandrerhjem for studentene til USN og det blir lagt til rette for ny kryssing av gata fra studentboligene til Kronaparken. Virkninger av reguleringsplanen Siden trafikkmengden går ned blir forholdene lagt mer til rette for kryssing og opphold i nærheten av vegen. Ved å legge til rette for flere opphøyde fotgjengerfelt, senke hastigheten og redusere trafikkmengden vil barriereeffekten på strekningen bli betydelig redusert. Mange barn har dette som skoleveg, og tilbudet og sikkerheten vil bli betydelig bedre etter tiltaket. Flytting av adkomsten til Vestsiden bydel vil gjøre det mulig å opparbeide et torg/gatetun foran Krona. I dag er dette et trafikkareal som er lite attraktivt å oppholde seg i. 6.8 Naturmangfold Dagens situasjon Planområdet er preget av sentrums- og tettstedsbebyggelse. Grøntområdene består i hovedsak av park og grøntanlegg. Sellikbekken ligger i kulvert under vegen ved krysset til Funkelia. Bekkeløpet er flomsikret med pukk forbi dette punktet. Sellikbekken nedstrøms dagens E134 ble kartlagt av E134 Damåsen Saggrenda. Fisk er påvist i bekken og det er en kjent gytebekk for ørret. 33

34 Virkninger av reguleringsplanen Dagens kulvert og krysset til Funkelia forblir som det er i dag. Det vil være behov for vedlikehold/utbytting av rekkverk og reasfaltering. Tiltaket vil derfor ha liten påvirkning på Sellikbekken, siden det ikke vil være direkte inngrep i selve bekken eller bekkens kantsoner. Når Kongsberg kommune tar over vegen blir den ikke lenger saltet og mengden miljøfarlig avrenning fra vegen vil derfor bli bedret i ny situasjon. Drøfting av Naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om kunnskapsgrunnlaget og føre-var-prinsippet Tiltakets konsekvenser for naturmangfoldet er vurdert på bakgrunn av opplysninger hentet fra Naturbase.no og Artskart (artsdatabanken.no). Tiltaket vil ikke medføre direkte eller indirekte skade/påvirkning på naturområder. Med utgangspunkt i tiltakets størrelse og karakter, anses dette som tilstrekkelig for å oppfylle nml 8 om kunnskapsgrunnlaget og 9 om føre-var-prinsippet. 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning Tiltaket berører ingen naturtyper og det er ikke registrert naturtyper i nærheten av tiltaket. Sellikbekken ligger i kulvert ved Wennersborg skole, og det skal ikke utføres inngrep direkte i bekken eller i kantsonen til bekken. Tiltakene som skal gjøre på kulverten er asfaltering og mindre tiltak på rekkverk osv. Det vurderes derfor at tiltaket ikke vil være i konflikt med nml 10 om samlet belastning om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Ved gjennomføring av tiltaket vil det bli lagt vekt på miljøvennlig løsninger i forbindelse med selve byggeaktiviteten. Det skal utarbeides beredskapsplaner mot akutt forurensing i anleggsfasen, sesongmessige restriksjoner i anleggsvirksomheten og tiltak i forbindelse med tilbakeføring og revegetering av sideterrenget. Aktuelle tiltak vil bli beskrevet i den videre prosessen, og innarbeidet i plan for ytre miljø som utarbeides for byggefasen. Med utgangspunkt i beskrivelsen av aktuelle tiltak ovenfor, vurderes også kravene i nml 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder å være oppfylt. 6.9 Kulturmiljø Dagens situasjon Veglinjen går langs med E134, gjennom Hasbergtjerndalen også kalt Vestsidas bakside og ned til Kirkegårdsveien, Steenstrups gate, og Sexes gate. Før anleggelsen av E134 på tallet var Hasbergtjerndalen et frodig område som ble brukt til byjordbruk av bergmennene. I dag fremstår Hasbergtjerndalen som en trafikkorridor med et lite anvendbart restareal, og er et transformasjonsområde mellom Korpemoen og Vestsida og sørvest i Kongsberg sentrum. Området ligger imidlertid tett opptil Kongsbergs eldste bydel som fikk sin struktur etter Christian IV byplan på 1600-tallet, med historiske tyngdepunkt som Kongsberg kirke (1740), Kirketorget og Bergseminaret (1757). Området er i dag er oppført i Kongsberg kommunes temaplan for bevaring med høy og svært høy verneverdi. Området for bevaring strekker seg kun ned til området ved krysset Kirkegårdsveien og Mølleveien. Vegstrekningen som søkes 34

35 utbedres kommer derfor i liten grad i konflikt med områdets kulturminner, foruten tre unntak: Område 1 Metodistkirken Det hevdes at metodismen kom til Kongsberg i 1873 og at menigheter skal ha blitt stiftet 5. oktober samme året. Etter en brann i 1876 ble det ledig en tomt på Vestsiden og metodistkirken i Rogstadbakken 2 og kirken ble da oppført av byggmester Gustavson fra Horten i Kirken ble innviet 23. oktober 1887 og er en nygotisk langkirke i tre med våpenhus i tårnfoten og sakristi i forlengelsen av koret (bilde 6-11). Kirken inngår ikke i Kongsberg kommunes områder som er regulert som spesialområde for bevaring. Kirken er likevel vurdert å ha høy verneverdi i Kongsberg kommunes kulturminneregistrering fra Bilde 6-11 Metodistkirken i Kongsberg (Foto av Jan-Tore Egge) Område 2 Kirkegårdsveien 24 Kirkegårdsveien 24 ble bygget under siste kvartal av 1800-tallet som et bolighus og et stort uthus med detaljering i sveitserstil (Bilde 6-12). Fram til 1980-tallet var det i bruk som ordinært bolighus, med enkelte endringer: På 1930-tallet fikk eiendommen tilført en garasje, og på 1960-tallet et overbygg mellom våningshus og uthus. Siden 1980-tallet er historikken, som knytter seg til Kirkegårdsgata 24, tett filtret sammen med samferdselshistorien i Kongsberg, og med Statens vegvesen som sentral aktør. Under etableringen av E134 på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, innløste vegvesenet eiendommen og fikk tillatelse til å rive samtlige bygg. Eiendommen kom likevel ikke i konflikt med den nye vegen, og byggene i Kirkegårdsveien 24 ble stående og eiendommen fortsatte å være i Statens vegvesens eie. Mot slutten av 1990-tallet forsøkte imidlertid vegvesenet å frasi seg eiendommen ved å tilby Kongsberg kommune v/sosialtjenesten om å vederlagsfritt disponere eiendommen til tiltak for rusavhengige. Det ble gitt tillatelse til bruksendring av eiendommen fra å fungere som bolighus til å være et dagtilbud for rusavhengige, men etter kort tid frasa sosialtjenesten seg bruken av eiendommen. Materialet i Kongsberg kommunes bygningsarkiv antyder at eiendommen ble solgt videre til et privat eiendomsfirma (Jote eiendom) rundt 2005/2006. Bilde 6-12 Kirkegårdsveien 24 fra Sexes gate (Google street view 2018) Eiendommen preges av denne omskiftende historien, hvor ingen stedfaste beboere har vist omsorg for bygningsmasse og eiendommen. Spesielt uthuset preges av et langvarig naboskap til E134, hvor deler av taket på uthuset er kuttet for å ikke stikke ut i veien og hvor 35

36 ytterveggen er blitt brukt som oppslagstavle for plakater (Bilde 6-13). I Kongsberg kommunes kulturminneregistrering fra 2002 er imidlertid eiendommen vurdert til å ha middels verdi og tilhøre verneklasse C. Bilde 6-13 Bilder av Kirkegårdsveien 24. Område 3 Kulturmiljøet Sexes gate og Sandsværveien, Her går veien gjennom et verneverdig området hvor en stor del av bebyggelsen skriver seg fra 1800-tallet, men med innslag av bygg fra 1700-tallet (Bilde 6-14). I Kongsberg kommunes temaplan for bevaring har området høy og svært høy verneverdi. Bilde 6-14: Bygningsmiljøet hvor Sexes gate skifter til Sandsværveien (Google street view 2018) Virkninger av reguleringsplanen Område 1 Metodistkirken Reetableringen av Kluftebakken, som innebærer en ny adkomst til vestsida, gjør at Metodistkirken vil få et nytt gateløp på nordre side av bygget. Kirken i seg selv blir ikke berørt av tiltakene i denne reguleringsplanen. Område 2 Kirkegårdsveien Uthuset til Kirkegårdsveien 24 står i dag helt inntil vegbanen, og som nevnt er det alt kuttet av et hjørne av taket ut mot vegen. Ved å foreslå nytt fortau på vestsiden av vegen, må kjørefeltene forskyves noe mot øst, og dette medfører at vegen er i direkte konflikt med uthuset. Det er utført en bygningsteknisk vurdering om uthuset kan flyttes og eventuelle kostnader for dette i vedlegg 8, Bygningsteknisk vurdering av uthuset til Kirkegårdsveien 24. En detaljert vurdering må gjøres i byggeplan. 36

37 Område 3 Kulturmiljøet Sexes gate og Sandsværveien Det er foreslått mindre tiltak langs det vernede bygningsmiljøet i Sexes gate og Sandsværveien, med fortau langs det eldre bygningsmiljøet som i dag ikke har noen løsning for gående. Tiltakene vil ikke berøre bygningene, og utføres skånsomt for ikke å skade bygningsmiljøet med høy verneverdi. Det foreslås at brosteinsbelegningen langs de eldre husene videreføres i en utvidelse av fortauet. Samlet vurdering Tiltaket vurderes å ha liten negativ påvirkning på temaet kulturmiljø. Det foreslås å flytte uthuset til Kirkegårdsveien 24, som er klassifisert som verneverdig (klasse C), bakover på tomta slik at boligen med uthus, fortsatt danner en enhet. Det vil ha en positiv innvirkning på kulturmiljøet ettersom de siste tiårenes vegsituasjon har bidratt til å forringe uthuset. Tiltaket vil dessuten ha en positiv påvirkning på kulturmiljøet ved at det foreslås å videreføre brosteinsbelegningen på de områdene i Sexes gate og Sandsværveien, hvor det alt er brostein, samt ved å reetablere den historiske gangforbindelsen Tjennsganga. Ved å reetablere Tjennsganga kan det også muliggjøre åpningen av andre historiske gangforbindelser, f.eks. Kluftebakken som var en del av Sølvveien - Norges første kjøreveg Naturressurser Dagens situasjon Planområdet er preget av sentrums- og tettstedsbebyggelse. Det er ikke registrert dyrka mark i planområdet. Det er mindre skogsområder sør i planområdet. Dette er sjekket mot datasettet AR5 i NIBIO sin innsynstjeneste Kilden ( Virkninger av reguleringsplanen Tiltaket vurderes ikke å ha betydning for temaet naturressurser Støy Prosjektet reduserer støy og vibrasjoner, og det er ikke krav om en detaljert støyutredning, se vedlegg 1 for mer detaljer om støy. Figur 6-6 Støysituasjonen for dagens situasjon i 2040 (til venstre) og støysituasjon etter E134 Damåsen Saggrenda og Bergmannsgata (til høyre). 37

38 Støy og vibrasjoner vil reduseres ved at E134 legges i ny trase og tungtransportandelen går ned (figur 6-11 og tegningshefte). Statens vegvesen vurderer at det ikke er aktuelt med støyreduserende tiltak Risiko, sårbarhet og sikkerhet- ROS-analyse Det som vurderes som mest utfordrende er anleggsfasen og omkjøringsmuligheter ved stengt eller delvis stengt veg. Det er ikke avklart i hvilken rekkefølge reguleringsplanen kommer til utførelse. Planlegging av omkjøringsveger for anleggsfasen med tilhørende trafikksikkerhetstiltak må derfor utføres i forbindelse med byggeplanleggingen. Avbøtende tiltak for å redusere risikoen for skade på kulturminner, myke trafikanter og kritisk infrastruktur og så videre må også vurderes i forbindelse med byggeplanen. Se vedlegg 6 for «Risiko og sårbarhets-analyse» Grunnforhold I forbindelse med utarbeidelse av forslag til reguleringsplanen er det foretatt grunnundersøkelser. Grunnforholdene består stor sett av grus og sand, men det er også mindre forekomster av myr/humus/trevirke. Forslag til reguleringsplan innebærer mindre terrenginngrep og det er ikke påkrevd større geotekniske tiltak. Løsningen er endret noe siden geoteknisk rapport ble utarbeidet, derfor er det små forskjeller i løsningen vist i rapporten og endelig løsning. Linjeføringen for tilknytning til gang- og sykkelundergang under Numedalsveien var ikke avklart ved utarbeidelsen av geoteknisk rapport. Endelig reguleringsplan viser ingen inngrep mot overgangsbru ved profil 20, slik at geotekniske tiltak som er nevnt i geoteknisk rapport her ikke vil være aktuelle. Det er også tidligere utført grunnundersøkelser innenfor planområdet. Relevante utdrag fra tidligere undersøkelser er tatt med i geotekniske rapport tilhørende reguleringsplanen Fd875A nr.1, vedlegg Forurenset grunn På utvalgte punkt på strekningen er det utført miljøprøver. Resultatene viser områder med «moderat» forurensning av tungmetaller, og områder som klassifiseres som «god» iht. TA 2553 «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn». Det anbefales at områdene med god og moderat forurensning undersøkes videre i byggeplanfasen. 38

39 7 Gjennomføring av tiltaket 7.1 Framdrift og finansiering Finansiering Øremerkede midler til utbedring av nedklassifisert vegnett (uten fv. 89 og 90) er totalt 40 millioner kr eksklusive mva. Prosjektet i sin helhet er kostnadsberegnet til ca. 140 millioner kr eksklusiv mva. (2018-kroner) Herav er entreprisekostnader 98,- millioner kr eksklusiv mva. (2018-kroner) Framdrift Reguleringsplanen utarbeides som en helhetlig plan for hele strekningen og vil bli bygd ut i flere etapper. Fremdriften til reguleringsplanen og første utbyggingstrinn blir som følger: Vedtatt reguleringsplan februar/mars 2019 Byggeplan 2019/2020 Oppstart utbygging tidligst høsten 2019 etter åpning av E134 Damåsen Utbyggingsrekkefølge Reguleringsplanen gjelder for nedklassifisert veg med kryssområde fv. 40 Numedalsveien. Det planlegges følgende utbyggingsrekkefølge: 1. Tiltak på Bergmannsgata kan først skje etter E134 Damåsen Saggrenda står ferdig høsten Øvrige tiltak og utbyggingsrekkefølge må avklares innenfor den økonomiske rammen som er avsatt til ombyggingen. 7.2 Anleggsgjennomføring Riggområder I forslag til reguleringsplan er det avsatt midlertidig anlegg og riggområde. Innenfor områdene kan det oppføres midlertidige brakkerigger, midlertidige verksted- og lagerbygninger, kjøreog parkeringsarealer, tekniske anlegg m.m. Anlegg- og riggområdene skal sikres med inngjerding og skal fremstå som ryddige og være minst mulig til sjenanse for omgivelsene. Riggområdet skal etableres på duk for å bevare underliggende grunn. Etter at området har blitt benyttet til anleggsområde, skal området ryddes og tilbakeføres til sitt opprinnelige formål og tilstand. Mulige riggområder er parken foran Krona og Svinegropa, se figur 7-1. Entreprenør kan etablere annet riggområde, dersom dette er hensiktsmessig. Dette forutsetter avtale med grunneiere og kommunen. 39

40 Figur 7-1 Mulige riggområder er markert med rødt areal Trafikkavvikling i anleggsperioden Utbyggingsrekkefølge er ikke avklart. Trafikkavvikling og faseplaner skal planlegges i byggeplanen. Sikkerhet og effektivitet vil bli vektlagt i gjennomføring av anleggsarbeidet og valg av omkjøringsveger Ytre miljø Utfordringer for ytre miljø beskrives overordnet. På byggeplan anbefales det å identifisere de viktigeste utfordringene og tiltakene for ytre miljø Støy og vibrasjoner Utfordringer i anleggsfasen Arbeider som transport, graving og evt. spunting skaper støy og vibrasjoner som kan påvirke naboer og friluftsområder. Tiltak for anleggsfasen I anleggsperioden vil det bli forstyrrelser for beboerne i området. Dette må tas hensyn til ved for eksempel tid på døgnet for arbeid. Retningslinjene i T-1442/2016 skal legges til grunn for vurdering av arbeidstid for støyende arbeider og det skal avklares med de lokale myndigheter i forbindelse med utarbeidelse av konkurransegrunnlag for byggingen av anlegget. Ytterligere vurderinger angående støy i anleggsperioden vil bli gjennomført i forbindelse med utarbeidelse av byggeplan Luftforurensning Utfordringer i anleggsfasen: - Transport til og fra anleggsområde av tunge kjøretøy - Støv fra anleggsarbeid 40