Øvingsark til eksamen i TMT4130 Uorganisk kjemi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Øvingsark til eksamen i TMT4130 Uorganisk kjemi"

Transkript

1 Øvingsark til eksamen i TMT4130 Uorganisk kjemi Kap. 1 Atomets oppbygning Periodesystemet Periodesystemet består av 4 ulike blokker; s, d, p og f. I periodesystemet har vi 8 hovedgrupper, gruppe 1-2 og gruppe Hovedgruppene er: I. Alkalimetallene II. III. IV. Jordalkalimetallene Borgruppen Karbongruppen V. Nitrogengruppen (pnikogenene) VI. VII. VIII. Oksygengruppen (chalkogenene) Halogenene Edelgassene

2 Kvantetall Hovedkvantetall, n=1,2,3, o Beskriver energien til orbitalen o Økt hovedkvantetall gir økt energi Orbital vinkelmomentkvantetall, l = 0, 1, 2,, (n-1) o Beskriver fasongen (geometrien) til orbitalen l Type orbital s p d f Magnetisk kvantetall, m l = -1,, 0,, +l o Beskriver retningen (i rommet) til orbitalen Magnetisk spinnkvantetall, m s = ± o Beskrivelse av elektronet En orbital beskrives av et unikt sett med kvantetall: n, l og m l. Et elektron beskrives av kvantetallene: n, l, m l og m s. Eks: 2s gir n = 2 (pga. 2) l = 0, 1 (her l = 0, pga. s) og m l = 0 én orbital. Et unikt sett med kvantetall gir tillatt orbital. Eks 2: 1d gir n = 1 l = 0 og m l = 0 ikke tillatt, pga. d gir l = 2. Rekkefølge for påfylling av elektroner.

3 s-orbitalen: (l = 0, m l = 0 1 orbital) p-orbitalene: (l = 1, m l = -1, 0, 1 3 orbitaler (p x, p y og p z )). Langs aksene er det nodalplan (et nodalplan er et sted der det er null sannsynlighet for å finne elektroner). Antall radielle nodalplan er gitt ved: n - l - 1. Antall vinkel nodalplan: l pr. orbital. Antall nodalplan: l d-orbitalene: (l = 2, m l = -2, -1, 0, 1, 2 5 orbitaler (d xy, d xz, d yz, d x 2 -y 2, d z 2 )) Aufbau-prinsippet (building-up principle): Protoner adderes ett og ett for å bygge opp atomkjernen, og elektronene går inn i orbitaler med lavest energi. Pauli utelukkelsesprinsipp: To elektroner i samme orbital skal ha ulikt sett av kvantetall, altså må de ha ulikt magnetisk spinnkvantetall m s.

4 Hunds regel: Når to eller flere orbitaler er degenererte (har lik energi), gir det totalt sett lavest energi hvis elektronene opptar separate orbitaler, før de pares (analogt med en buss som fylles på). Skjerming og effektiv kjerneladning Kjerneladningen bestemmes av antall protoner. Denne vil altså øke ettersom atomnummeret øker. Valenselektronene er elektronene i det ytterste skallet (elektroner som bidrar til å lage kjemiske bindinger). Kjerneelektroner reduserer Z eff til Z (eks ser 2p-elektroner en lavere kjerneladning pga. 2selektroner skjermer for kjerneladningen). Altså, de elektronene som ligger i skall innenfor de elektronene vi betrakter, skjermer for kjerneladningen. Dette gjør at elektronene vi betrakter opplever en lavere kjerneladning. Z eff = Z σ (Z eff er effektiv kjernelagning, σ er skjermingen) Grad av skjerming: s > p > d > f Skjermer bra Skjermer dårlig Lantanoidekontraksjon 4d- og 5d-elementer har omtrent lik atomradius. Grunnen til dette er fordi 5d-elementene kommer etter lantanoidene, og disse har fylt opp sine 4f-orbitaler. F-orbitalen skjermer dårlig, slik at den effektive kjerneladningen blir større. Dette gjør at valenselektronene opplever en sterkere tiltrekning fra atomkjernen, og man får derfor en lavere atomradius enn forventet. Ioniseringsenergi (I) Def: Energien som kreves for å fjerne ett elektron fra et atom i gassfase. I avtar generelt når atomradiusen øker.

5 Unntak 1: B har lavere I enn B. Grunnen til dette er kan ses fra elektronkonfigurasjonen: Be: 1s 2 2s 2, B: 1s 2 2s 2 2p 1. Et elektron i en 2p-orbital ligger høyere i energi enn et i 2s-orbitalen, og det kreves derfor mindre energi for å fjerne dette. Unntak 2: O har lavere I enn N. Grunnen til dette kan igjen ses fra elektronkonfigurasjonen: N: 1s 2 2s 2 2p 1 x 2p 1 y 2p 1 z, O: 1s 2 2s 2 2p 2 x 2p 1 y 2p 1 z. O har et paret elektron i 2p x orbitalen, gjør dette at de frastøtes hverandre. Dette fører til at det kreves mindre energi for å løsrive et elektron, slik at I blir mindre. Elektronaffinitet (E a ) Elektronaffinitet relateres til reaksjonen: A (g) + e - (g) A - (g) ΔH o Def: E a = - ΔH o = E(A, g) E(A -, g) Kan ha positiv eller negativ verdi; positiv verdi betyr at A - er mer stabil enn A. Høy E a det ekstra elektronet opplever en sterk Z eff. Eks: Li har mye høyere E a enn Be, siden det ekstra elektronet skal i Li pares opp i en 2sorbital, mens i Be går det inn i en tom 2p-orbital, og er dermed mindre bundet. Elektronegativitet (Χ) Def: Atomets evne til å tiltrekke seg elektroner når det er i en del av en forbindelse med et annet atom. Hovedtrenden er at Χ øker fra venstre mot høyre, og avtar nedover en gruppe (F har høyest Χ). Polariserbarhet: Store, tunge atomer og ioner polariseres lett. Dette er fordi de har en større elektronsky lengre unna kjernen, og blir lettere påvirker av andre atomer slik at det får en større kovalent karakter i bindingene.

6 Trender i periodesystemet: Atomradius øker nedover en gruppe, og minker fra venstre mot høyre. Ioneradius avtar nedover en gruppe, og øker fra venstre mot høyre. Elektronegativitet avtar nedover en gruppe, og øker fra venstre mot høyre. Kap. 2 Strukturer og bindinger i molekyler Lewis struktur Bestemme Lewis-struktur: 1. Finn totalt antall valenselektroner til molekyler (tell valenselektroner til hvert atom) 2. Tegn molekylet m/enkeltbindinger mellom atomene o Sentralatom i midten 3. Konstruer bindinger ved å dele elektronpar (enkel-, dobbel-binding) o Formell ladning (antall valens e - - antall e - rundt et atom = formell ladning) Summen av den formelle ladningen tilsvarer ladningen til forbindelsen 4. Fordel resterende valenselektroner slik at oktettregel oppfylles o Unntak: H, Be og B kan ha færre enn 8 valens e - Elementer fra periode 3 og nedover kan ha flere enn 8 e - rundt atomkjernen (hypervalens) pga. innvirkning fra 3d-orbitalen 2- Eks: SO 4 Σ valens e - = 6 (fra S) + 4*6 (fra O) + 2 (fra ladningen) = 32 Ladningen til ioner er 2- sum av formelle ladninger må være 2- må ha to enkeltbindinger og to dobbeltbindinger

7 Resonans Resonansstruktur er gjennomsnittet av alle Lewis-strukturene man kan lage ut ifra en molekylformel ved å fordele elektroner ulikt. Energien til resonansstrukturen er mindre enn for hver bidragsyter. Resonanshybrid - gj. snitt av alle Eks: NO 3 - resonans- VSEPR (valence shell electron pair repulsion) Finner strukturen ved å minimalisere frastøtende krefter (repulsjon) mellom elektronpar rundt sentralatomet. Regler for VSEPR 1. Bestem Lewis-strukturen for molekyler (bruk gj. snitt for resonans) 2. Finn antall elektronpar rundt sentralatom (dobbel- og trippelbindinger teller som ett elektronpar) 3. Minimaliser repulsjon o Frie elektronpar, dobbel- og trippelbindinger krever større plass enn enkeltbindinger 4. Navngi geometri ut ifra antall atomer festet til sentralatomet (se bort fra frie elektronpar her) o Finn anordning ved å se på antall elektronpar festet til sentralatomet o Se s. 122 og 123 i SI for ulike strukturer

8 Tabell: Elektronpar-geometri Antall elektronpar Bindingsvinkel Elektronarrangement Lineært Trigonalt plan Tetraeder (eq.) / 90 (ax.) TBP (trigonal bipyramide) 6 90 Oktaeder I en TBP vil det foretrekkes at LP (Lone-Pair) er i ekvatoriell posisjon. Dette er fordi da vil det frie elektronparet ha sterk interaksjon med to bindende elektronpar, kontra aksiell posisjon da det har sterk interaksjon med tre bindende elektronpar. Valensbindingsteori Overlapp mellom AO med ett elektron i hver AO I en σ-binding er elektronene lokalisert langs aksen, og bindingen er symmetrisk om bindingsaksen. Ulikt fortegn anti-bindende Likt fortegn bindende I en π-binding står orbitalene som utgjør bindingen vinkelrett på bindingsaksen.

9 Hybridisering En hybridorbital er en orbital laget ved å kombinere de opprinnelige orbitalene på atomet. Dette gjøres ved å lage lineærkombinasjoner. Tabell: Hybridiseringer Koordinasjonstall (antall Geometri Hybridobitaler atomer den kan bindes til) 2 Lineært sp 3 Trigonalt plan sp 2 4 Tetraeder sp 3 5 TBP (trigonal bipyramide) dsp 3 6 Oktaedrisk d 2 sp 3

10 MO-teori Mens atomorbitaler er løsninger av Schrödinger-ligningen for atomer, er molekylorbitaler løsning av Schrödinger-ligningen for molekylet. En molekylorbital er lineærkombinasjonen av atomorbitalene til atomene som inngår i molekylet. Antall MO er lik antall AO for atomene i molekylet. I basissettet er de atomorbitalene som danner molekylorbitalene. Ved hjelp av basissettet kan vi danne tre ulike typer molekylorbitaler: Bindende MO o Lavere energi enn atomorbitalene den er laget av o Har stor elektrontetthet mellom atomkjernene Anti-bindende MO o Høyere energi enn AO den er laget av o Ingen elektrontetthet mellom atomkjernene (nodalplan) Ikke-bindende MO o Lik energi som AO til et av atomene Kriterier for overlapp (altså at det kan dannes bindende og anti-bindende MO) 1. Energien til overlappende AO må være omtrent lik 2. Atomorbitalene må ha lik symmetri (altså samme type fasong)

11 Homonukleære diatomiske molekyler Orbitalene navngis etter hvordan fortegnet endres. Gerade (g) betyr lik, altså når fortegnet endres ikke når vi følger en diagonal gjennom molekylets sentrum. Dermed blir en σ-binding som er bindende σ g og en som er anti-bindende σ u. Første orbital (lavest energi) med σ-binding blir da 1σ g, så 1σ u. (2σ g kommer da ved neste orbital med σ-binding). Bindende Antibindende For en π-binding, derimot, vil π g være anti-bindende, mens π u vil være bindende. Grunnen til dette kan ses påfiguren til høyre. Når man skal tegne MO energinivådiagrammet for O 2 og F 2, vil 1π u ligge over 2σ g i energi. Fra Li 2 til N 2, vil denne rekkefølgen byttes om. Grunnen til dette er at med O 2 og F 2 er det stor energiforskjell mellom 2s og 2p-orbitalen. Dette gjør at det ikke dannes overlapp, grunnet den høye elektronegativiteten til disse elementene. Når man skal finne elektronkonfigurasjonen til et molekyl, fyller man først elektroner opp i LUMO (Lowest Unoccupied Molecular Orbital). Elektronet fylles sist opp i HOMO (Highest Occupied Molecular Orbital).

12 Heteronukleære diatomiske molekyler For heteronukleære molekyler vil atomet som er mest elektronegativt ligge lavest i energi, og atomene som er minst elektronegative ligge høyest. Det atomet som er mest elektronegative (ligger lavest i energi) bidrar mest til bindende MO, mens de som er minst elektronegative (ligger høyest i energi) bidrar mest til antibindende MO. Figur: HF Eks: CO har elektronkonfigurasjon: 1σ 2 2σ 2 1π 4 3σ 2. CO ønsker å gi bort sitt HOMOelektroner. Blir dipol med negativ ladning på C. (?) Bindingsorden, b n b = antall elektroner i bindende orbitaler n a = antall elektroner i anti-bindende orbitaler b = ½ (n b - n a ) Høyere bindingsorden svarer til sterkere bindingsstyrke. Bindingsordenen angir antall bindinger mellom atomene. Polyatomære molekyler Energien til MO øker med økende antall nodalplan. Overlapp mellom orbitaler med: Samme fortegn bindende karakter Motsatt fortegn anti-bindende karakter Ingen overlapp ikke-bindende karakter Navngivning på MO:

13 a, b ikke degenerert MO e dobbelt degenerert MO t trippel degenerert MO Sammenligning av teorier VSEPR og VB: Lokaliserte elektroner. MO teori: Elektroner i MO delokalisert over hele molekylet Kap. 3 Struktur til faster stoffer En krystall kan ses på som et tredimensjonalt gitter. En enhetscelle er den minste repeterende enheten i gitteret. Gitterpunkt: Posisjon der atomer, ioner etc. kan sitte. Typer enhetsceller: Primitiv 1 gitterpunkt Romsentrert 2 gitterpunkter Flatesentrert 4 gitterpunkter Det finnes 7 forskjellige krystallstrukturer, bestemt av parameterne (a, b, c) og (α, β, γ). Koordinasjonstall (CN): Antall nærmeste naboer (CN 12) Hulrom i tetteste kulepakning Oktaedrisk hull: r oh = 0,414r 6 kuler rundt hvert hull 6 okt. hull pr. kule 1 okt. hull pr. kule totalt

14 Utledning av størrelse på r oh : a = 2r, b = 2r, c = 2r + 2r oh. a 2 + b 2 = c 2 (2r) 2 + (2r) 2 = (2r + 2r oh ) 2 ( ) r o 0,4 4r Tetraedrisk hull: r th = 0,225r 4 kuler rundt hvert hull 8 tetraedriske hull pr. kule 2 tetraedriske hull pr. kule totalt Utledning av størrelse på r th : Utledning av størrelse på r th : Strukturer til metaller For metaller er hcp eller ccp mest vanlig. For alkalimetallene er bcc mest vanlig. Polonium (Po) er det eneste metallet med primitiv kubisk som struktur ved normale omstendigheter. Polymorfisme oppstår som resultat av at bindingene i metallatomene er lite retningsbestemte. Polymorfisme: Metallets evne til å krystalliseres i flere ulike strukturer, avhengig av trykk og temperatur. Altså faser av ulik krystallstruktur, men med samme kjemisk sammensetning. Økt temperatur mindre tettpakket (pga. vibrasjoner; krever mer plass). Økt trykk mer tettpakket. En polymorf er en fase med gitt krystallstruktur.

15 Atomradius til metallatomer minker når CN minker. Legeringer (alloys) En legering er en blanding av metaller; vanligvis av to elektropositive metaller. Typer legeringer: Substitusjonell legering o Metallatomer byttes ut med andre metallatomer hvis: De har tilnærmet til radius Substitusjonell Krystallstrukturen til de to metallene er den samme De elektropositive egenskapene til metallene er like o Smibare (kan valses) o Eks: Bronse (Cu/Sn), rustfritt stål (Fe, 12 % Cr) Interstitiell legering o Mindre atomer går i hull i gitteret til metallstrukturen (på interstitielle posisjoner) o Sprø (må støpes til ønsket form) Interstitiell o Eks: Støpejern (Fe med mer enn 2,1 % C)

16 Ioneforbindelser AK-KH (Anioner i Kulepakning, Kationer i Hull) Kationer må være i kontakt med alle anionene, altså må kationet hullet. Kubisk hull: r kh = 0,732r Tabell: Krystallstruktur ioneforbindelser Kulepakning Tetraedrisk hull Oktaedrisk hull (CN=6) Kubisk hull (CN=4) (CN=8) ccp ZnS (sinkblende) 1/2 NaCl (steinsalt) Na 2 O (anti-fluoritt) CdCl 2 (lagstruktur) 1/2 CaF 2 (Ca i ccp) ABO 3 (perovskitt)*: A og O i ccp, B i okt. hull AB 2 O 4 (spinell): CN = vol % fylt hcp O 2- i ccp, A i av tetr. hull, B i av okt. hull ZnS (würtzitt) 1/2 NiAs CdI 2 (lagstruktur) 1/2 TiO 2 (rutil) 1/2 CN = vol % fylt Primitiv kubisk CsCl CaF 2 1/2 CN = 8 (?)

17 1/2 = halvparten av hull fylt * = ABO 3 (perovskitt) kan også ses på som BO 6 oktaeder; B: CN = 6 med A: CN = 12. Ioneradius Øker nedover en gruppe, minker fra venstre mot høyre Avtar med økende ladning for kationer Øker med økende ladning for anioner Øker med økende CN Anioner > kationer Tabell: Radiusforholdsregel Størrelse kation/anion CN (1:1 og 1:2) Koordinasjon (kation) Krystallstruktur 0,225 < < 0,414 4:4 Tetraedrisk ZnS (ccp og hcp) (4,4) 0,414 < < 0,732 6:6 og 6:3 Oktaedrisk NaCl (ccp), NiAs (hcp) 0,732 < < 1 8:8 og 8:4 Kubisk CsCl (8,8), CaF 2 (8,4) = 1 12 Gitterentalpi MX (s) M + (g) + X - (g), ΔH L > 0 Gitterentalpi (ΔH L ) = entalpiendring for reaksjonen over. Alltid positiv (endoterm). Størst gitterentalpi mest stabil. Eks: ΔH L til CaO er ca. 4 ganger så stor som NaCl. ΔH L Z A Z B d Z A = ladning til ion A Z B = ladning til ion B

18 Defekter og ikke-støkiometri Alle krystaller med T > 0 K har defekter. Intrinsikke defekter (i rene materialer) Schottky-defekt o Kation + anionvakanspar (vakans = tomplass) Schottky- defekt o Kun i ioniske forbindelser o Mest vanlig i strukturer med høy CN (eks. ccp/hcp) Frenkel-defekt o Kationvakans + interstitielt kation o Oftere i forbindelser med større kovalent karakter Frenkel- defekt o Forekommer oftest i strukturer med lav CN Ekstrinsikke defekter Forurensning/doping; eks: Cr i Al 2 O 3 gir rubin. Fargesenter: Defekter som endrer absorbsjonsegenskapene for synlig lys, IR- og UVstråling. Eks: Elektron fanget i en anionvakans (kalles F-senter). Ikke-støkiometri (avvik fra ideell støkiometri) Aktuelt for kationer som kan ha mer enn et oksidasjonstall (d-blokk, f-blokk og tyngre p-blokk elementer). Eks: FeO (Fe kan ha oksidasjonstall +II og +III) MO-teori for faste stoffer

19 Metallisk leder: Elektrisk ledningsevne (σ el ) minker med økende T Halvleder: Elektrisk ledningsevne øker med økende T Isolator: Veldig lav elektrisk ledningsevne (hvis den kan måles: Øker m/økende T) Superleder: Ingen elektrisk motstand under en bestemt T Overlapp av en rekke AO i et fast stoff gir mange MO med omtrent lik energi. Dette gir et elektronbånd. Disse båndene er separert av båndgap; energiverdier uten molekylorbitaler. Fra s-orbitalen får vi et s-bånd, og tilsvarende et p-bånd fra p-orbitalen. Siden p-orbitalen ligger høyere i energi enn s-orbitalen, får vi ofte båndgap mellom s- og p-båndet. Merk: Hvis vekselvirkningen mellom s- og p-orbitalene er sterk nok vil båndene bli bredere, og vi kan gå overlapp. Merk: Elektronbånd trenger ikke nødvendigvis å være rene s-, p-, d-, eller f-bånd. Fermi-nivået er det høyeste okkuperte nivået ved T = 0 K (kan sammenlignes med HOMO). Halvfulle elektronbånd gir opphav til elektrisk ledningsevne. Grunnen til dette er at når elektronbåndet ikke er fult kan elektronene nærme Fermi-nivået eksiteres til tomme orbitaler i nærheten. Dette gjør at disse elektronene kan bevege seg relativt fritt, slik at forbindelsen får elektrisk ledningsevne. Dette er tilfelle for metalliske ledere. Grunnen til at den elektriske ledningsevnen for metalliske ledere minker med økt T, er at den økte vibrasjonen til atomene gjør at elektronene har større vanskeligheter for å bevege seg gjennom det faste stoffet. Valensbånd: Båndet med høyeste energi som inneholder elektroner (eks: s-båndet) Ledningsbånd: Det tomme båndet som ligger over valensbåndet i energi (eks: p-båndet) Tilstandstetthet: Antall tilstander (x-aksen) per energienhet (y-aksen) i båndet.

20 I et båndgap er tilstandstettheten lik null. Ledningsbånd Metall Hos metallene er valensbåndet (s-båndet) delvis fult, og det er mange elektroner ved Fermi-nivået. Dette fører til høy elektrisk ledningsevne. Metall Valensbånd Semi-metall I et semi-metall er valensbåndet helt fult, men energiforskjellen mellom valensbåndet og ledningsbåndet er tilnærmet lik null. Dette gjør at elektroner kan eksiteres opp til ledningsbåndet og gi elektrisk ledningsevne, men denne er ikke like god som for metaller. Eks: Grafitt. Semimetall Isolator Et fast stoff er en isolator hvis det er nok elektroner til stede til å fylle valensbåndet fullstendig, i tillegg til at det er et stort båndgap (> 4 ev) mellom valensbåndet og ledningsbåndet. Det store båndgapet hindrer at elektronene kan eksiteres opp ingen ledningsevne (eller veldig liten). Isolator Halvledere Intrinsikk halvleder (i rene materialer) Båndgapet er såpass lite av at noen elektroner kan eksisteres til ledningsbåndet og bevege seg fritt. I tillegg vil det bli dannet positive hull i valensbåndet, slik at valenselektronene kan bevege mer på seg. Ved økt temperatur eksiteres flere elektroner, og vi får økt elektrisk ledningsevne. n-type

21 Ekstrinsikk halvleder (dopet) Erstatter noen metallatomer for å danne et lite ekstra elektronbånd. Dette båndet muliggjør eksitasjon av elektroner uavhengig av temperaturen. N-type halvleder o Elektronbåndet som dannes kalles donorbånd. Dette båndet ligger veldig nærme ledningsbåndet. o Dopes m/atom som er mer negativt (flere valenselektroner) donorbånd blir fort fylt, og elektroner kan lett eksiteres derfra opp til ledningsbåndet. o Eks: As (gruppe 15) i Si (gruppe 14). p-type P-type halvleder o Elektronbåndet som dannes kalles akseptorbånd. o Dopes m/atom som er mer positivt (færre valenselektroner) akseptorbåndet blir tomt. Ved høyere temperaturer vil elektroner fra valensbåndet (s-båndet) kunne eksisteres til akseptorbåndet. Dette gjør at det blir mer plass for elektronene i ledningbåndet, slik at den elektriske ledningsevnen øker. o Eks: Ga (gruppe 13) i Si (gruppe 14). Kap. 4 Syrer og baser ( ) Amfotære oksider i alle oksidasjonstall: ABGGIPS (Al, Be, Ga, Ge, In, Pb, Sn) Sure oksider ved høye o-tall, amfotære ved lavere: ABS (As, Bi, Sb)

22 Sure oksider til høyre i periodesystemet, basiske til venstre. Amfotære: ASGGIPS ved alle o-tall og En oksosyre er en syre der det sure protonet sitter på en OH-gruppe som har en nabo oksogruppe (=O). Mer presist er det en syre som: Inneholder oksygen Inneholder minst et annet element Har minst ett hydrogenatom festet til oksygen Danner et ion ved å miste et eller flere protoner Paulings regler: Styrken til oksosyrer øker med økende antall O-atomer: HClO 4 > HClO 3 > HClO 2 For oksosyrer av typen O p E(OH) q, vil pk a = 8-5p pk a øker med 5 for hvert proton som fjernes Obs! Syrestyrke: BF 3 < BCl 3 < BBr 3 (motsatt av forventet med tanke på Χ tanken er at BF 3 er den sterkeste Lewis-syren siden F har høyeste elektronegativitet, dette er altså feil). Dette er pga. π-binding med bor sin tomme 2p-orbital (BF 3 danner den sterkeste π-bindingen). En Lewis syre er en elektron-akseptor, mens en Lewis base er en elektron-donor. Harde Lewis syrer/baser består av små ioner/atomer, og den kjemiske bindingen har derfor stor ionisk karakter. En supersyre er en syre som protolyserer bedre enn 100 % svovelsyre. Supersyrer dannes når en sterk Lewis syre reagerer med en sterk Brønsted syre. Eks: SbF 5 (sterk Lewis syre) + 2 HF (sterk Brønsted syre) SbF H 2 F + (til sammen en supersyre)

23 Kap. 7 Koordinasjonsforbindelser Koordinasjonsforbindelse: Nøytral eller ionisk forbindelse der minst ett ion er et kompleks. Kompleks: Forbindelse med sentralatom eller -ion omgitt av et sett med av ligander. Ligander: Ion eller molekyl som er bundet til et sentralatom i et kompleks (men som også kan eksistere på egen hånd). Monodentate ligander: Ligander som er bundet til ett atom. Forbindelse med monodentat ligand (NH 3 ) Polydentate ligander: Ligander som har mer enn ett bindingspunkt på sentralatomet (bi-, tridentat). Bidentat ligand (C 2 O 4 2 ) festet til metallatomet (Cr). Ambi-dentat ligand: Ligander som kan binde seg til sentralatomet med flere forskjellige atomer. Dette gir koblingsisomeri (linkage isomeri). Eks: NO - 2 kan bindes til et metall med N og O; [M - NO - 2 ] gir nitrito-κn og [M - ONO - ] gir nitrito-κo. (κ angir hvilket atom som er bundet til sentralatomet).

24 Chelat: Kompleks der en ligand skaper en ring som inkluderer metallatomet. Slike komplekser er ofte mer stabile på grunn av chelat-effekten (økt stabilitet som følge av økt entropi). Eksempel på chelat, der den bidentate liganden etylendiamin bindes til sentralatomet i en ring. Legg merke til Nomeneklatur (navngivning av komplekser): Kationer (positive ioner) navngis generelt før anioner (negative ioner), hvis det er flere ioner i forbindelsen. Eks: [Co(NH 3 ) 6 ]Cl 3 leses heksaaminkobolt(iii)triklorid. d-metall komplekser Koordinasjonstallet bestemmes hovedsakelig av tre faktorer: 1. Størrelsen på sentralatomet/ionet (større atom/ion lengre ned i periodesystemet høyere C.N.) 2. Sterisk interaksjon mellom ligandene (størrelsen til ligandene spiller en rolle (store, «bulkete» ligander gir lavere C.N.)) 3. Elektronisk interaksjon mellom sentralatom og ligander (e - - konfigurasjon til kation) CN = 2: Lineære komplekser, eks: AgCl 2- CN = 3: Sjeldne CN= 4: o Tetraedrisk (mest vanlig), eks: MnO 4- o Plankvadratisk (kan ha geometrisk isomeri, hvis strukturen er MX 2 L 2 ). CN=5: Mindre vanlig enn 4 og 6 koordinasjon. Eks: Hemoglobin.

25 CN=6: Mest vanlig for d 0 til d 9 o Oktaedrisk (vanlig); nesten alle M 3+ - komplekser o Trigonal prisme (sjeldent) Stereoisomere - geometrisk isomeri cis trans isomeri: Plankvadratiske komplekser, MA 2 B 2 fac mer isomeri: Oktaedriske komplekser, MA 3 B 3 Kap. 20 d-metall komplekser (20.1, 20.2) Kystallfelteorien Basert på ionisk modell (elektrostatisk interaksjon) Ser på ligander som negativt ladede punktladninger

26 Elektrostatisk interaksjon mellom ligandene og elektronene i d-orbitalen til sentralmetallionet (ligandene frastøter elektronene) Resulterer i oppsplitting av d-orbitalen i grupper med forskjellig energi Oktaedriske komplekser d-orbitalen splittes i en lav-energi trippeldegenerert sett (t 2g ) og et høyere-energi sett (e g ). 2 av d-orbitalene har e - - tetthet langs aksene (e g : d 2 2 z, d 2 x -y ) og det vil derfor være sterk interaksjon med ligandene (som er orientert langs x, y og z aksen). 3 av d-orbitalene har e - - tetthet mellom aksene (t 2g : d xy, d xz, d yz ). Dette gjør at det er svakere interaksjon med ligandene. Ligandfelt stabiliseringsenergi (LFSE) Energimengden relativ i forhold til Δ o. Sier noe om hvor stabilt komplekset er. x = antall elektroner i t 2g e - - konfigurasjon: t 2g x e g y

27 y = antall elektroner i e g P = paringsenergien LFSE O = (0,4x 0,6y)Δ o - np n = antall flere parede elektroner enn for fritt atom (sfærisk felt) Sterkt felt: P < Δ o Svakt felt: P > Δ o Sterkt felt gir færre uparede elektroner, altså lavspinn. Eks med d 5 : Sterkt felt: t 2g 5 e g 0, LFSE = 2,0Δ o 2P Svakt felt: t 2g 3 e g 2, LFSE = (0,4*3 0,6*2) 0P = 0. Påvirker størrelsen av Δ o : Spektrokjemisk serie (type ligand) o Δ o øker i rekkefølgen: I - < Cl - < H 2 O < NH 3 < CO Spektrokjemisk rekke (type kation) o Δ o øker i rekkefølgen: Mn 2+ < Fe 2+ < Rh 3+ < Pt 4+ o Δ o øker med økende oksidasjonstall o Δ o øker nedover innen en gruppe: 3d < 4d < 5d Magnetiske egenskaper Komplekser med uparede elektroner er paramagnetiske (blir tiltrukket av et magnetfelt). UPT (Uparede elektroner, paramagnetisk, tiltrekkes).

28 Komplekser med kun parede elektroner er diamagnetisk (blir frastøtt av et magnetfelt, eks: superledere). K-PDF (Kun Parede elektroner, diamagnetisk, frastøtes). Tetraedriske komplekser Nå peker ingen av d-orbitalene direkte mot ligandene. Dette fører til svakere interaksjon, altså mindre oppsplitting. Δ T < Δ o, Δ T Δ o. I slike komplekser er ofte Δ T < P, slik at vi nesten bare får høyspinn (svakt felt). De tre d-orbitalene med elektrontetthet mellom aksene peker mer mot ligandene enn d z 2 og d x 2 -y 2. Elektronkonfigurasjonen blir nå: e x t 2 y, og LFSE T = (0,6x 0,4y)Δ T. Plankvadratiske komplekser Kan forekomme for d 8 komplekser (pga. laver energi), men det kreves ofte store ligander langt til høyre i den spektrokjemiske serien. Δ SP > Δ o, Δ SP = 1,3 Δ o Jahn-Teller effekten Tetragonal forskyvning ved å «dra» ligandene i z- aksen utover. Pga. økningen i avstand fra sentralatomet vil interaksjonen mellom ligandene langs z-aksen og orbitalene gå ned. Dermed vil orbitalene med størst elektrontetthet langs z-aksen gå ned i energi. Ligandfeltteorien

29 Krystallfeltteorien begrenses av at den ser på ligander som negative punktladninger, og tar ikke hensyn til overlapp mellom ligandene og metallenes orbitaler. I ligandfeltteorien ser man spesielt på d orbitalene til sentralmetallatomet. Valensorbitalen til metallet og liganden lager SALC er (symmetry-adapted linear combinations). Oktaedrisk kompleks: Hver ligand har en okkupert orbital (eks. LP til NH 3 ) som kan brukes til å danne σ-binding med sentralatomets AO. Sentralatomet kan benytte seg av s, p x, 2 p y, p z, d 2 x -y og d 2 z til σ-overlapp. 4p Metall Symmetri σ-overlapp? orbital s a 1g Ja p x, p y, p z t 1u Ja d x 2 -y 2, d z 2 e g Ja d xy, d xz, d yz t 2g Nei 4s 3d De seks bindende orbitalene fra sentralmetallatomet danner seks SALC er, som danner σ-binding med ligandene. t 2g blir ikke-bindende, siden den ikke danner σ-binding. De 6 laveste MO på diagrammet har stor ligand-karakter. Ligandenes elektroner fyller opp de bindende MO med lavest energi. Metallets elektroner fylles i t 2g og e g. π-overlapp: I ligandfeltteorien tar man også hensyn til π-bindinger. Da vil orbitaler på liganden (eks. p fra Cl - ) overlappe med t 2g til metallet. π-donor: En π-donor ligand har (før danner bindinger) fulle orbitaler med π-symmetri. Disse ligger lavere i energi enn metallets orbitaler. Når de danner MO med metallatomet, vil de bindende MO ligger lavere i energi enn ligand-orbitalen, mens de anti-bindende MO ligger høyere i energi enn d-orbitalen til sentralmetallatomet. Elektronene fra liganden går i bindende MO, mens elektronene fra metaller går den π-donor: t 2g anti-bindende Δ o mindre

30 anti-bindende t 2g med stor karakter av metallet. Dette fører til at avstanden mellom e g og t 2g blir mindre. Altså får vi mindre Δ o. Eks. på π-donor ligander: I -, Br -, Cl - (ofte ligander til venstre i den spektrokjemiske serien). π-akseptor: En π-akseptor ligand har tomme orbitaler som kan danne π-overlapp. En π-akseptor orbital er gjerne en ledig anti-bindende orbital på liganden (ofte LUMO) som ligger høyere i energi enn metallets d-orbital. På grunn av dette vil det bli dannet MO der den bindende t 2g har stor karakter av metallet. Pga. bindende ligger den lavere i energi, og dette fører til større Δ o. Eks. på π-akseptor ligander: PR 3, CO 2 (ofte ligander til høyre i den spektrokjemiske serien). π-akseptor: t 2g bindende Δ o større

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding.

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding. Kapittel 9 Kovalent binding Repetisjon 1 (11.11.03) 1. Kovalentbinding Deling av elektron mellom atom for å danne binding o vorfor blir denne type binding dannet? Det enkleste svaret: Den potensielle energien

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:

Detaljer

Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon

Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon 1 13.11.03 1. Molekylstruktur VSEPR modellen Elektronparene (bindende eller ikke-bindende) vil prøve å være så lang

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 13, HØST 2009

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 13, HØST 2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskaelige universitet Fakultet for naturvitenska og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4112 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 13, HØST 2009 OPPGAVE 1 Ved bruk av

Detaljer

Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( )

Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( ) Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 (04.11.01) 1. Generell bølgeteori - Bølgenatur (i) Bølgelengde korteste avstand mellom to topper, λ (ii) Frekvens antall bølger pr tidsenhet, ν (iii)

Detaljer

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER.

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITTEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. Året 1828 var, i følge lærebøker i organisk kjemi, en milepæl i utvikling av organisk kjemi. I det året fant Friedrich Wöhler (1800-1882)

Detaljer

Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet

Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet Atom Orbitaler Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet Matematisk beregning gir formen og orientering av s, p, d og f orbitaler Kun s og p orbitalene viktige i organisk kjemi

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKJ 4210/KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK. Hjelpemidler: D Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Bestemt enkel kalkulator tillatt.

EKSAMEN I EMNE TKJ 4210/KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK. Hjelpemidler: D Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Bestemt enkel kalkulator tillatt. NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi, NTNU, Gløshaugen Tore. Johansen, Realfagbygget D2-190, tlf. 73 59 62 23 EKSAMEN I

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Atomets oppbygging og periodesystemet

Atomets oppbygging og periodesystemet Atomets oppbygging og periodesystemet Solvay-kongressen, 1927 Atomets oppbygging Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner.

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

Kjemi 1. Figur s. 43. Figurer kapittel 3: Bindinger, oppbygning og egenskaper

Kjemi 1. Figur s. 43. Figurer kapittel 3: Bindinger, oppbygning og egenskaper Figur s. 43 + + + + + + Metallion Ytterelektron «Elektronsjø» + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + Et metall kan vi tenke på som positive ioner i en «sjø» av ytterelektroner. 9 8 7 6 5 4 1

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006 NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi Seksjon uorganisk kjemi TMT KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 006 OPPGAVE

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSAMEN I KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK Fredag 21. mai 2012 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karina Mathisen, Realfagbygget,

Detaljer

Kjemi 1. Figur s. 10. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den. Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser

Kjemi 1. Figur s. 10. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den. Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Figur s. 10 Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Mikronivå Atomer, molekyler, ioner Forklaringer Kjemispråk Formler, ligninger Beregninger Figur s. 11 Cl H O C Kulepinnemodeller (øverst) og kalottmodeller

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den

Kjemien stemmer KJEMI 1. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den Figur s. 9 Figur s. 10 Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Mikronivå Atomer, molekyler, ioner Forklaringer Kjemispråk Formler, ligninger Beregninger Figur s. 11 Cl H O C Kulepinnemodeller (øverst)

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi Eksamensdag: Fredag 15. januar 2016 Oppgavesettet består av 17 oppgaver med følgende vekt (også gitt i

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 43 Et metall kan vi tenke på som positive ioner i en «sjø» av ytterelektroner. + + + + + + Metallion Ytterelektron «Elektronsjø» + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + Modeller av metallkrystall

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI NORGES TEKNISK NTURVITENSKPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSMEN I KJ 2031 UORGNISK KJEMI VK Onsdag 3. desember 2008 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karina Mathisen, Realfagbygget

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSAMEN I KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK Onsdag 4. juni 2014 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karina Mathisen tlf. 73 59 62

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - hybridisering - molekylorbitaler

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - hybridisering - molekylorbitaler FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 4 Bindingsteori - hybridisering - molekylorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 05.09.2017 1 Biologiske makromolekyler 4 hovedtyper Kovalent Ionisk

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Dato: Fredag 27. februar 2015 Tid: Kl 09:00 15:00 Sted: Aud.max Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk

Detaljer

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

KAPITEL 2. POLARE BINDINGER OG KONSEKVENSEN AV DEM.

KAPITEL 2. POLARE BINDINGER OG KONSEKVENSEN AV DEM. KAPITEL 2. PLARE BIDIGER G KSEKVESE AV DEM. 1. PLARE KVALETE BIDIGER G ELEKTREGATIVITET T12 Elektronegativitet oen kjemiske bindinger er fullstendig ioniske og noen kovalente, men de fleste er polar kovalente.

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer

Atomegenskaper. MENA 1001; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 4. Universet. Elektroner. Periodesystemet Atomenes egenskaper

Atomegenskaper. MENA 1001; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 4. Universet. Elektroner. Periodesystemet Atomenes egenskaper MENA 1001; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 4 Atomegenskaper Universet Nukleosyntese Elektroner Orbitaler Kvantetall Truls Norby Kjemisk institutt/ Senter for Materialvitenskap og nanoteknologi

Detaljer

Bindinger, forbindelser, løsninger

Bindinger, forbindelser, løsninger MENA1001; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 5 Bindinger, forbindelser, løsninger Molekylorbitaler Forenklede modeller: Truls Norby Kjemisk institutt/ Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI NORGES TEKNISK NTURVITENSKPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSMEN I KJ 2031 UORGNISK KJEMI VK Torsdag 16. mai 2013 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karsten Kirste tlf. 93825195 Institutt

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSAMEN I KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK Fredag 11. desember 2009 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karina Mathisen, Realfagbygget

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

Nano, mikro og makro. Frey Publishing

Nano, mikro og makro. Frey Publishing Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige

Detaljer

KJM2600-Laboratorieoppgave 2

KJM2600-Laboratorieoppgave 2 KJM2600-Laboratorieoppgave 2 Sindre Rannem Bilden Gruppe 1 12. mars 2015 1 Hensikt Utdypning av kvantekjemiske begreper ved hjelp av Hückelberegninger. 2 Teori Hückel-teorien bruker den tidsuavhengige

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk 2 Tirsdag 9. desember 2003

Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk 2 Tirsdag 9. desember 2003 NTNU Side 1av7 Institutt for fysikk Fakultet for naturvitenskap og teknologi Dette løsningsforslaget er på 7 sider. Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk Tirsdag 9. desember 003 Oppgave 1. a) Amplituden

Detaljer

Energiband i krystallar. Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi

Energiband i krystallar. Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi Energiband i krystallar Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi Energibandstrukturen til eit material avgjer om det er ein leiar (metall), halvleiar, eller isolator Energiband

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall?

Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Bindinger Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Finnes det elever som lurer på dette? To klipp fra nettet: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=457448 http://www.fysikk.no/fysikkforum/viewtopic.php?f=2&t=183

Detaljer

Periodesystemet.

Periodesystemet. Periodesystemet http://www.youtube.com/watch?v=zgm-wskfbpo Periodesystemet har sitt navn fra at det ble observert at egenskaper til atomer varierte regelmessig og periodisk. Som vi viste og demonstrerte

Detaljer

Hvorfor studere kjemi?

Hvorfor studere kjemi? Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

5.11 Det periodiske systemet

5.11 Det periodiske systemet SIF4048 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk 2003 - Tillegg 5 1 Tillegg 5, til kapittel 5: 5.11 Det periodiske systemet La oss se litt mer i detalj på 1. Oppbygningen av de enkelte grunnstoffene Helium (Z

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

1.1. Tegn opp et to-dimmensjonalt mønster av tettest mulige pakkede kuler. Identifiser den todimensjonale

1.1. Tegn opp et to-dimmensjonalt mønster av tettest mulige pakkede kuler. Identifiser den todimensjonale Sett 3: Oppgave 1 og 2 omfatter mange av eksemplene som er gitt i kompendiet. Krystallstrukturer som er avledet av kulepakkingsmodellen opptrer for metaller (se oppgave 2), for ioniske forbindelser (f.eks.

Detaljer

Kapittel 12: Struktur og egenskaper til keramer

Kapittel 12: Struktur og egenskaper til keramer Kapittel 12: Struktur og egenskaper til keramer Struktur hos keramiske materialer: Defekter Forurensninger Mekaniske egenskaper 1 Kjemisk binding i keramer Binding -- ionebinding eller kovalent. -- % ionebinding

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM600 Fysikalisk kjemi II kvantekjemi og spektroskopi Eksamensdag: Torsdag 9. juni, 016 Tid for eksamen: 09:00 13:00 Oppgavesettet

Detaljer

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Tillatte hjelpemidler: Tabeller i kjemi og kalkulator. Flervalgsoppgaver Oppgave 1 omfatter flervalgsoppgavene a-y. Hver oppgave har fire svaralternativer med ett riktig svar.

Detaljer

Eten % 1.2%

Eten % 1.2% TFY4215 Innføring i kvantefysikk Molekylfysikk Løsningsforslag til Øving 11 Eten. 6. Med Hartree-Fock-metoden og basissettet 3-21G finner man en likevektsgeometri for eten med bindingslengdene C-H = 1.074

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSAMEN I KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK Mandag 31. mai 2010 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karma Mathisen, Realfagbygget

Detaljer

Energibånd i faste stoffer. Et prosjekt i emnet FY1303 elektrisitet og magnetisme, skrevet av Tord Hompland og Sigbjørn Vindenes Egge.

Energibånd i faste stoffer. Et prosjekt i emnet FY1303 elektrisitet og magnetisme, skrevet av Tord Hompland og Sigbjørn Vindenes Egge. Energibånd i faste stoffer. Et prosjekt i emnet FY1303 elektrisitet og magnetisme, skrevet av Tord Hompland og Sigbjørn Vindenes Egge. 1 Innholdsfortegnelse. Sammendrag...3 Innledning... 4 Hvorfor kvantemekanisk

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMESOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Fredag 16.desember 2016 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Teorifagbygget hus 1,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 9. juni 2017 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet er på 4

Detaljer

Kondenserte fasers fysikk Modul 4

Kondenserte fasers fysikk Modul 4 FYS3410 Kondenserte fasers fysikk Modul 4 Sindre Rannem Bilden 9. mai 2016 Oppgave 1 - Metaller og isolatorer Metaller er karakterisert med et delvis fyllt bånd kallt ledningsbåndet. I motsetning til metaller

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 2007

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 2007 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT1 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 007 OPPGAVE 1 a) - ph defineres

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

Løsningsforslag Eksamen 1.juni 2004 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

Løsningsforslag Eksamen 1.juni 2004 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Eksamen TFY45. juni 004 - løsningsforslag Oppgave Løsningsforslag Eksamen.juni 004 TFY45 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk a. Bundne energiegentilstander i et éndimensjonalt potensial er ikke-degenererte

Detaljer

Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen:

Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen: Sensurveiledning Emnekode: LGU52005 Emnenavn: Naturfag 1 5-10 Emne 2 kjemi Semester: Vår År: 2016 Eksamenstype: Individuelle skriftlig, 4 timer Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNELG vdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: LGU52005 Naturfag 1 5-10 emne 2 Kjemi Studiepoeng: 7,5 Eksamensdato: 20. mai 2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 3 Bindingsteori - atomorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 26.08.2016 1 Biologiske makromolekyler DNA PROTEIN t-rna 26.08.2016 2 Biologiske makromolekyler

Detaljer

Dette gir ingen informasjon om hvor en nukleofil vil angripe.

Dette gir ingen informasjon om hvor en nukleofil vil angripe. FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk Våren 2016 Molekylfysikk Løsningsforslag til Øving 13 S N 2-reaksjon. 2. a) Flate med konstant elektrontetthet for molekylet ClC3: Dette gir ingen informasjon om

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932. Figurer kapittel 3 Elektroner på vandring Figur s. 62 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner er små partikler i sentrum av atomene, dvs. i atomkjernen.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kort løsningsforslag Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 9. juni 2010 Tid for eksamen: 9:00-12:00 Oppgavesettet er

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 3 Bindingsteori - atomorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 28.08.2017 1 Biologiske makromolekyler DNA PROTEIN t-rna 28.08.2017 2 Biologiske makromolekyler

Detaljer

Bindinger, oppbygning og egenskaper

Bindinger, oppbygning og egenskaper 3 Bindinger, oppbygning og egenskaper Mål for opplæringen er at du skal kunne forklare, illustrere og vurdere stoffers sammensetning ved hjelp av periodesystemet gjøre rede for vann som løsemiddel for

Detaljer

reduseres oksidasjon

reduseres oksidasjon Redoksreaksjoner En redoksreaksjon er en reaksjon der ett eller flere elektroner overføres fra en forbindelse til en annen. En reduksjon er en prosess hvor en forbindelse mottar ett eller flere elektroner.

Detaljer

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med

Detaljer

Tirsdag r r

Tirsdag r r Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2008, uke 6 Tirsdag 05.02.08 Gauss lov [FGT 23.2; YF 22.3; TM 22.2, 22.6; AF 25.4; LHL 19.7; DJG 2.2.1] Fra forrige uke; Gauss

Detaljer

Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Tirsdag 12. desember 2006 Tid:

Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Tirsdag 12. desember 2006 Tid: Side 1 av 9 Løsningsforslag Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Tirsdag 12. desember 2006 Tid: 09 00-13 00 Oppgave 1 i) Utherdbare aluminiumslegeringer kan herdes ved utskillingsherding (eng.: age hardening

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet LØSNINGSFORSLAG Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 18. august 2016 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 19. august 2010 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 8. desember 2006 kl 09:00 13:00

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 8. desember 2006 kl 09:00 13:00 NOGES EKNISK- NAUVIENSKAPEIGE UNIVESIE INSIU FO FYSIKK Kontakt under eksamen: Per Erik Vullum lf: 93 45 7 ØSNINGSFOSAG I EKSAMEN FY3 EEKISIE OG MAGNEISME II Fredag 8. desember 6 kl 9: 3: Hjelpemidler:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Side 1 av 6 sider EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 25.februar 2013 Tid : 09:00-15:00 Sted : Aud. Max. Tillatte hjelpemidler : Kalkulator "Huskelapp" = ett A4-ark med

Detaljer

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en vorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

Kapittel 9 Syrer og baser

Kapittel 9 Syrer og baser Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)

Detaljer

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgave 1 Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgavesettet består av 10 sider inkludert formel- og tabellark. a) Fullfør og balanser følgende halvreaksjoner. I hvert

Detaljer

b) Beregn varmemengden som blir frigitt hvis metangassen fra a) forbrennes. Anta at reakjonen går isotermt og isobart ved 1 atm og 298K: (5p) Figur 1

b) Beregn varmemengden som blir frigitt hvis metangassen fra a) forbrennes. Anta at reakjonen går isotermt og isobart ved 1 atm og 298K: (5p) Figur 1 1 Oppgave 1 (30%) Den 20. april 2010 inntraff en eksplosjon på boreriggen «Deepwater Horizon» i Mexicogolfen, hvorpå riggen sank. Om årsaken sa ledelsen at et «unormalt høyt trykk» bygde seg opp på bunnen

Detaljer

Spenningskilder - batterier

Spenningskilder - batterier UKE 4 Spenningskilder, batteri, effektoverføring. Kap. 2 60-65 AC. Kap 9, s.247-279 Fysikalsk elektronikk, Kap 1, s.28-31 Ledere, isolatorer og halvledere, doping 1 Spenningskilder - batterier Ideell spenningskilde

Detaljer

Mandag Ledere: Metaller. Atomenes ytterste elektron(er) er fri til å bevege seg gjennom lederen. Eksempler: Cu, Al, Ag etc.

Mandag Ledere: Metaller. Atomenes ytterste elektron(er) er fri til å bevege seg gjennom lederen. Eksempler: Cu, Al, Ag etc. Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke 7 Mandag 12.02.07 Materialer og elektriske egenskaper Hovedinndeling av materialer med hensyn på deres elektriske egenskaper:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM1120 Eksamensdag: 13. januar 2017 Tid for eksamen: kl. 09:00 (4 timer) Oppgavesettet er på 4 + 4 sider (totalt 8 sider inklusive

Detaljer

Arbeidsark Ordforklaringer

Arbeidsark Ordforklaringer Arbeidsark Ordforklaringer Absolutt temperatur: Temperaturen målt i kelvin (K). Den betegnes med T, der T (K)= t ( o C) + 273. Aktiveringsenergi: Den minste energien som skal til for å starte en reaksjon.

Detaljer

Fasit Kjemien stemmer Forkurs

Fasit Kjemien stemmer Forkurs Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner

Detaljer

Fasit til norsk finale

Fasit til norsk finale Kjemi OL Fasit til norsk finale Kvalifisering til den 47. Internasjonale Kjemiolympiaden 2015 i Baku, Aserbajdsjan Oppgave 1 1) D 2) A 3) C 4) B 5) B 6) B 7) C 8) D 9) A 10) C 11) C 12) A 13) C 14) A 15)

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

Teoretisk kjemi. Trygve Helgaker. Centre for Theoretical and Computational Chemistry. Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Onsdag 13.

Teoretisk kjemi. Trygve Helgaker. Centre for Theoretical and Computational Chemistry. Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Onsdag 13. 1 Teoretisk kjemi Trygve Helgaker Centre for Theoretical and Computational Chemistry Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Onsdag 13. august 2008 2 Kjemi er komplisert! Kjemi er utrolig variert og utrolig

Detaljer

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.)

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 354 Fasit FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 1.1 Atomer 1.1 a Han utviklet en atommodell slik at det ble fruktbart å snakke om grunnstoffer. b Rosin-i-bolle-modellen c Kjernens ladning er positiv, kjernen

Detaljer

BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001. Eksamen i : KJE-1001. Eksamensdato : Mandag 22.februar. Tid : 09:00-15:00. Sted : Administrasjonsbygget, B.154.

BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001. Eksamen i : KJE-1001. Eksamensdato : Mandag 22.februar. Tid : 09:00-15:00. Sted : Administrasjonsbygget, B.154. Side 1 av 8 sider BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 22.februar Tid : 09:00-15:00 Sted : Administrasjonsbygget, B.154. Tillatte hjelpemiddel : Kalkulator Chemistry

Detaljer

TFY løsning øving 9 1 LØSNING ØVING 9

TFY løsning øving 9 1 LØSNING ØVING 9 TFY4215 - løsning øving 9 1 LØSNING ØVING 9 Løsning oppgave 25 Om radialfunksjoner for hydrogenlignende system a. (a1): De effektive potensialene Veff(r) l for l = 0, 1, 2, 3 er gitt av kurvene 1,2,3,4,

Detaljer

Energiband i krystallar

Energiband i krystallar Energiband i krystallar YF 42.4 Energibandstrukturen avgjer om krystallen er ein leiar (metall), halvleiar, eller isolator Diskrete degenererte energinivå for individuelle atom splittar opp når atoma blir

Detaljer

INTRODUKSJON OG GENERELL STRUKTURKJEMI

INTRODUKSJON OG GENERELL STRUKTURKJEMI Biologiske makromolekylers struktur KJM5310 F1, F2, F3 INTRODUKSJON OG GENERELL STRUKTURKJEMI Innledning, atomer, kjemiske bindinger, VSEPR-modellen, intermolekylære krefter, isomeri og konformasjoner.

Detaljer