NIVls. Overvåking av råvannskvalitet ved Neptun Settefisk AS avd. Lokkar RAPPORT L.NR SPERRET. ti-

Transkript

1 NIVls RAPPORT L.NR SPERRET Overvåking av råvannskvalitet ved Neptun Settefisk AS avd. Lokkar ti-.

2 Norsk institutt for vannforskning Hovedkontor Gaustadallåen Oslo Telefon (47) Telefax (47) OD Intemett: Sørlandsavdelingen Televeien Grimstad Telefon (47) Telefax (47) østlandsavdellngen SandvIttaveien Ottestad Telefon (47) Telefax (47) Tittel Overvåking av råvannskvalitet ved Neptun Settefisk AS avd. Lokkar RAPPORT Vestlandsevdelingen Postboks Bergen Telefon (47) Telefax (47) Løpenr. (for bestilkng) NNA MIdt-Norge Postboks Trondhelm Telefon (47) Telefax (47) Dato Pros4ektnr. Undemr. SIder Pris Fortatter(e) Henning Andre Urke Torstein Kristensen Åse Åtland Bjørn Olav Rosseland Fagområde Akvakultur GeogratIsk område Norge Distribusjon A: tot. sperret Trykket CopyCat AS Oppdragsgiver(e) Neptun Settefisk AS avd. Lokkar ved Agnar Jakobsen. QPPdragsreferanse NIVA har vurdert råvannskvaliteten til Neptun Settefisk i Totalt 13 prøver av råvann og 20 prøver av driftsvann er analysert ved NIVA sitt laboratorium.. Rhannskvaliteten har gjennomgående relativt lav ph kombinert med høye konsenu-asjoner av både aluminium og jern. En stor andel av disse metallene foreligger bundet til organisk materiale som følge av det høye innholdet av humus (TOC) i vannet. De utgjør dermed liten umiddelbar fare for akkumulering og skade på gjellene. Imidlertid er innholdet av labilt aluminium periodevis så høyt at det sammen med de lave ph-verdiene kan ha skadelige effekter på fiskehelsen. Det anbefales tiltak for å bøte på dette. Målingene av pli i karvannet viser at ph periodevis er under det som regnes som det optimale for smolt (> 6,2). Anlegget kan vurdere kalking av inntakskilden for å skaffe seg en høyere buffer for intensiv produksjonsindusert ph-dropp. Sjøsaltepisoder som medførte ph-fall og økte konsentrasjoner av aluminium ble registrert. Dersom en slik episode sammenfaller med smoltifiseringsprosessen vil dette kunne forårsake skade hos fisken. Under slike forhold anbefales installering av systemer for rask avgiftning av aluminium, i første rekke med bruk av sfiikat. Anlegget bruker nå silikattilsetting, men målingene viser at doseringen er ustabil. Det anbefales bedre kontroll med silikattilsettingen og en øknin i doserin en. Hennin Andre Urke Prosjektleder Trond Rosten Forskningsleder ISBN: ky a.--eri Jarle Nygard Fag- og markedsdirektør

3 Overvåking av råvannskvalitet ved Nephin Settefisk AS avd. Lokkar

4 Forord Den foreliggende rapporten er en sammenstilling av resultater av vannprøver tatt i råvannet til Neptun Settefisk avd Lokkar i perioden oktober 2006 til august Det er i tillegg tatt ut prøver fra driftsvann for vurdering av si3ikatdosering. Prøvetakingen er gjort for å ha en god kontroll med råvannskvaliteten ved anlegget, og for å vurdere effekten av silikattilsetningen. NIVA takker for oppdraget, og håper at vurderingen vil være til nytte. Trondheim, 15.desember 2008 Henning Andre Urke

5 Innhold Sammendrag 5 Summary 5 1. Innledning 6 2. Metodikk 6 3. Resultater og diskusjon Surhet og ANC i råvannet Metallkonsentrasjoner i råvannet Karbondioksyd i råvannet Organisk karbon (TOC) og turbiditet i råvannet Silikat i rå-, drifts- og klekkerivann Konklusjon Litteratur 17

6 Sammendrag Det har vært gjennomført et prosjekt med prøvetaking av råvannet til Neptun Settefisk fra til Råvannet har relativt lav p11 som for det meste ligger lavere enn det som betegnes som optimalt for laksefisk. Resultatet viser et humusrikt råvann med til dels høye konsentrasjoner av aluminium og jern. En stor andel av metallene foreligger bundet til organisk materiale, og utgjør derfor ingen umiddelbar fare for skade på gjellene. Den store mengden bundet metall representerer likevel en potensiell fare for mobilisering av reaktive skadelige former ved tilsetting av sjøvann for bufring. Andelen labilt aluminium antar tidvis så høye verdier at det ved lav ph i vannet kan ha uheldige effekter på smolten. Det er observert såkalte sjøsaltepisoder der ph-fall og økt konsentrasjon av aluminium kan få uheldige effekter. Anlegget bruker tilsetting av silikat for avgiftning, men målingene viser varierende resultater og det anbefales videre kalking i råvannskilden for å oppnå en høyere ph og bedre bufferevne i vannet. Et godt alternativ til kalking er å bruke en to-trinns vannbehandling med først silikatbehandling for å binde aluminium, og deretter sjøvannstilsetning for å øke vannets bufferevne. Summary Title: Water quality monitoring at Neptun Settefisk AS avd. Lokkar Year: 2008 Author: Henning Andre Urke, Torstein Kristensen, Åse Åtland and Bjørn Olav Rosseland Source: Norwegian Institute for Water Research, ISBNnr.: Water quality monitoring at Neptun Settefisk have revealed relatively low values of p11, and mostly below the optimum p11 range for Atlantic salmon smolts. Moreover, the results indicated a humic water quality with relatively high concentrations of aluminium and iron. A larger portion of the metals is combined to organic matter and hence presents no immediate risk for damage to the gills. The large portion of aluminium still presents a potential risk of mobilization of reactive forms of aluminium if adding seawater to the water as a buffer. Part of the time the portion of reactive aluminium is found in such high concentrations that together with the low p11 in the water it might represent a risk of inducing damage to the gills. There are observed so called seawater-incidents where a drop in ph and increase in the concentration of aluminium might have negative effects. The hatchery has a device for adding silica to the water for detoxification, but measurements indicate instability and use of lime in the water source for increase in ph and buffer-effect is recommended.

7 1. Innledning Med bakgrunn i rapport fra Neptun Settefisk AS datert basert på vannprøver tatt av råvann og driftsvann og erfaringene fra Vannkvalitetsundersøkelsen (VK-undersøkelsene), har NIVA laget et forslag til prøvetaking for bedre kontroll med årsvariasjonen i råvannskvaliteten for settefiskanlegg. Det er tatt i alt 13 prøver av råvannet og 20 prøver av driftsvann gjennom året hvor en har to u1ike analyseprogram som følges. Fullt analyseprogram omfatter det som er nødvendig for å beregne ANC og mulige sjøsaltepisoder, mens redusert analyseprogram inneholder de mest sentrale begrensende faktorene i råvann jmf. Rosseland (1999), Rosseland et al , 2007). 2. Metodikk Neptun Settefisk AS avd Lokkar har i perioden fra til sendt inn totalt 33 prøver av råvann og karvann fra anlegget. Samtlige parametre er analysert ved NIVAs laboratorium etter akkrediterte metoder (Tabell 1). Tabell 1. Analyseprogram for prøvetakingen ved Neptun Settefisk AS avd. Lokkar. Måleenhet og For prøve tatt var der ikke nok vann til å kjøre analyser på Turbiditet og ICP

8 3.1 Surhet og ANC i råvannet 3. Resultater og diskusjon Råvannets ph for anlegget varierte fra 5,4 til 6,4.(Figur 1). p H 6,6 8,4 6,2 fl 5,8-4 ph 5,6 5,4 5,2 CD 0 CO N el e C i e C i 1 "igur 1. Variasjon i ph i råvannet til Neptun settefisk AS avd Lokkar. i perioden september 2006 til august For anlegget ble det observert til dels betydelig variasjon i ph, og verdiene var, med unntak av to prøver i september og oktober 2006, lavere enn det som regnes som det optimale for laksefisk (ph > 6,2-6,3). Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) brukes som et mål på evne til å motstå forsurende komponenter. Grenseverdi for laksefisk er i forsuringssammenheng satt til gekv/1. Dette gjelder primært i vannkvaliteter med potensial for mobilisering av labilt (reaktivt) aluminium ved ph-fall (Kroglund et al ). Beregnede verdier av ANC for anlegget er vist i Figur 2. Perioder med redusert ph og økte metallkonsentrasjoner kan i noen tilfeller ha sammenheng med sjøsaltepisoder hvor natrium fra sjøsalter kommer inn over land i forbindelse med kraftig vind, og "byttes ut" med II+og aluminium i jordsmonnet (se bl.a. Barlaup og Åtland 1996, Åtland et al. 2007). Denne ionebyttingen vil dermed kunne medføre fall i ph og økte konsentrasjoner av aluminium i vassdragene. Sjøsaltepisoder vil en kunne spore ved å beregne ikke-marint natrium, og negative verdier indikerer at natrium holdes tilbake i nedbørfeltet.

9 ANC 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 vis 11, cfs,ss cs ocs es.z>t s` vls.`,z/b<1, ds\ (g;"1, ds, b`. d). 6 r v Figur 2. Syrenøytraliserende kapasitet, ANC i råvannet til Neptun Setteftsk AS avd. Lokkar i perioden september 2006 til august sjøs 0,60 0,60 0,40 0,20 0,00-0,20-0,40-0,60 d,z5< d di d' k (SN. <>. (9, 4b. <5- (i!- <5. db. d`' dv d'** cf". d ' ( '&). ). Q, 'tiff). Figur 3. Beregnet Marint Na+ for råvannet til Neptun Setteftsk AS avd. Lokkar i perioden september 2006 til august Beregningene for råvannet til Neptun Settefisk AS viser at verdiene for Na+ var negative fra tidlig april 2007 med et minimum (Figur 3). Dette indikerer en sjøsaltepisode og at Na+ holdes tilbake i nedbørsfeltet. ANC måles til verdier lavere enn 30 i denne perioden, noe som regnes som grenseverdi for villaks (Kroglund et al ). 3.2 Metallkonsentrasjoner i råvannet Konsentrasjonene av de viktigste fraksjonene av aluminium er presentert i Figur 4. Målingene foretatt ved Neptun Settefisk AS avd Lokkar viser høyere konsentrasjoner av total aluminum enn det vi vanligvis observerer i VK-programmet, med verdier mellom 150 og 220 p.gfl store deler av året. Råvannskilden til Neptun Settefisk AS er rikt på humus (Figur 8), og den relativt store mengden totalaluminium skyldes derfor trolig en stor andel humusbundet aluminium. Humusbundet aluminium utgjør i utgangspunktet ikke noen fare for skade på fisken, men det representerer en potensiell fare for mobilisering av giftig, gjellereaktivt aluminium ved tilsetting av sjøvann.

10 - NIVA z AVR - - -e- - - Al/II AL total - labilt 50 0 r- r- N Cel C?! t?1 C?! C?J C / C; cs; o o 8 8 cni c i t si tni cni cq - Figur 4. Konsentrasjon av totalt Al ved Neptun Settefisk AS avd. Lokkar i perioden september 2006 til, august Verdiene er oppgitt i pg/l. Konsentrasjonen av labilt, uorganisk aluminium er presentert i Figur 5. Dette er fraksjonen som vil være gjellereaktivt, og som kan være problematisk for fisk avhengig av konsentrasjon og livsstadiet til fisken. Vi har tidligere satt ca ugla1/l som normal grenseverdi for skader på laksesmolt i ferskvann, og høyere verdier for -yngel (se Rosseland 1999).,Nyere forskning har imidlertid vist at selv verdier ned mot 10 ug labilt/l i ph området < 6,2 i ferskvannsfasen rett før sjøutvandring, kan forstyrre laksens fysiologi og redusere marin overlevelse (Kroglund og Finstad 2003, Kroglund et al. 2007, Stefansson et al. 2006). Målingene viser periodevis til dels høye nivåer av LA1 i perioder (>.15 uglaul), som vil representere fare for skadevirkninger for fisken selv ved høyere ph i vannet enn det som er tilfelle ved Lokkar. Store deler av måleperioden viser målingene verdier av LA1 høyere enn 10 uglawl. Sammen med ph < 6,2 og innhold av LA1 vil dette trolig utgjøre en vedvarende risiko for fiskehelsen. Neptun Settefisk AS har gjennomført tiltak med silikatdosering, men overvåkingene av denne viser at systemet er ustabilt og det anbefales bedre overvåking av denne. Neptun Settefisk AS benytter seg ikke av sjøvannstilsetting som buffer. Tas det utgangspunkt i den høye andelen organisk bundet aluminium som foreligger, anbefales heller ikke bruk av sjøvannstilsetting. Dersom en likevel velger å bruke sjøvannstilsetning bør det ikke brukes høyere tilsetting enn maksimalt 3% (til 196o). Dette bør også følges opp med overvåking og prøvetaking av fiskegjeller. Videre har erfaringer fra egen forskning vist at en kan unngå mobilisering av giftig aluminium ved sjøvannsinnblanding dersom vannet forbehandles med silikat.

11 Al labilt _t 20 cu Figur 5. Konsentrasjon av labilt Al (LA1= RAI-ILA1) ved Neptun Settefisk AS avd. Lokkar i perioden september 2006 til august Verdiene er oppgitt i pg/l. Konsentrasjon av jern (Fe) Det er registrert relativt høye jernverdier ved Avd. Lokkar (figur 6) der verdiene store deler av året er mellom 150 og 220 ug/l. Fe total so o dd b o o' 5 o ' o. o,x o.,:v c:`' dy cib. c?`' o, d:'' d " '''.:1,.3" :),*.1,' <k,:1, :1" «,3", 3" Qr «Figur 6. Konsentrasjon av total jern ved Neptun Settefisk AS avd. Lokkar i perioden september 2006 til august Det er en klar sammenheng mellom mengden jern i vannet og vannets innhold av humus, målt som total organisk karbon (TOC) (Rosseland et al. 2002). Jern, som gir problem for fiskegjellene, er primtert toverdig jern som stammer fra oksygenfattig (anoksisk) myrvann, og som i kontakt med oksygen fra elve/innsjøvann og lufting/oksygenering i settefiskanlegg, felles ut som treverdig jern eller oker. Forholdet mellom total-jern og organisk karbon (TOC) kan gi et bedre bilde på jernets giftighet

12 for fisk. Ved lave TOC-konsentrasjoner vil jernet i større grad foreligge på uorganisk form, og trolig være mer reaktivt i forhold til fiskegjellene. Tidligere trodde man at jern først ble et problem ved verdier over gFe/L (Rosseland 1999). På bakgrunn av Vannkvalitetsundersøkelsene (VK) i norske settefiskanlegg i perioden , har en sett at problemer kan oppstå selv ved lavere konsentrasjoner av totaljern enn før antatt når forholdet mellom total jernkonsentrasjon og totalt organisk karbon (Fe/TOC) blir større enn 40 (Rosseland et al. 2002). Dataene på Fe/TOC fra Neptun Settefisk AS er presentert i Figur 7, og viser at forholdet mellom total jern og totalt organisk karbon for det meste antar verdier mellom 25 og 30. Unntaket er en flomperiode i oktober/november 2006 da en ser en periode med økt mengde TOC (Figur 9) og et langt lavere forhold total jern og TOC. Dette viser at jerninnholdet i vannet for det meste foreligger på bundet form, og vil ikke medføre noen umiddelbar fare for fiskevelferd. FefT0C 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 4-- Fe/TOC 10,0 5,0 0, o 0 csi 8 c? 8 csi.c=1." cni cni cni Figur 7. Forholdet mellom jern og organisk karbon (Fe/TOC) ved Neptun Settejisk AS avd. Lokkar i perioden september 2006 til august Karbondioksyd i råvannet Teoretiske beregninger av vannets CO2-konsentrasjon på grunnlag av ph og alkalitet er gjort ut fra ph og alkalinitet under likevektsforhold med atmosfærens CO2(Fritt CO2= 10(8-PH) x alkalitet i mmol/l). Bakgrunnsnivåene skal ligge i området 0,5 1 mg/1 dersom det ikke foreligger noen CO2-overmetning i vannet ved lavt innhold av TOC. Beregningene viste stor variasjon, men holdt relativt høye verdier mellom 8 og 10 mg CO2/1 fra januar til august -07, supplert med forhøyede verdier i januar og juni med maksverdi på 13,6 i juni (Figur 8). Råvannet har generelt nokså høye CO2 verdier sammenlignet med landsgjennomsnittet for parameteren. Verdiene utgjør over halvparten av nivåer som er vist å gi vekstreduksjon i forsøk. Råvannet ved Neptun Settefisk AS blir luftet før tilførsel til kar.

13 CO2 16,0 14,0 12,0 10,0 23 8,0 0 u 6,0 CO2 4,0 2,0 0,0 t's t " N Cs4 0) 0 8 C:? o o c i csi csi csi c., N 11,r- Figur 8. Teoretisk beregnet konsentrasjon av CO2 i råvannet ved Neptun Settefisk AS avd. Lokkar i perioden september 2006 til august CO 3.4 Organisk karbon (TOC) og turbiditet i råvannet Målingene viser gjennomgående høye nivåer av organisk karbon varierende mellom 4,7 og 8 mg/1 med en klar flomtopp der målingen viser et TOC-innhold på 14,1 mg/1 i november -06 (Figur 9). Turbiditeten er et mål på vannets innhold av partikler. Råvannet til Neptun Settefisk AS hadde gjennomgående noe høyere turbiditet enn gjennomsnittet for regionen, med unntak av en kort periode høsten -06. Målingene viste to flomtopper i henholdsvis november -06 og i mars -07 (Figur 10). TOC r c? e'n c.i esi csi <:? Figur 9. Innhold av organisk karbon (TOC) i råvannet ved Neptun Settefisk AS avd. Lokkar i perioden september 2006 til august 2007.

14 TUR B ,5 3 2,5 1,5 0,5 rsi IN Figur 10, Turbiditet (FNU) i råvannet ved Neptun Setterisk AS avd. Lokkar i perioden september 2006 til august Betydning av TOC og turbiditet for Neptun Settefisk AS avd. Lokkar Høy TOC er gunstig med tanke på å redusere giftigheten av jern og aluminium i rent ferskvann. De relativt høye verdiene av TOC betyr imidlertid at en har et stort potensiale for rnobilisering av metaller til giftig form ved tilsetting av sjøvann for å øke alkaliteten. Et høyt partikkelinnhold i vannet over tid kan virke som irritasjon på fiskens gjeller dersom partiklene stammer fra områder med f.eks. sprengstein (skarpe kanter). Med unntak av perioder med flom er ikke partikkelnivået ved Neptun Settefisk AS av en slik karakter at dette utgjør noen særlig fare. En bør likevel være observant på dette under flomepisoder.

15 3.5 Silikat i rå-, drifts- og klekkerivann. Innhold av sillkat i råvann, driftsvann og klekkerivann er vist i Figur 11. 4,50 4,00 3,50 --6) 3,00 ev 2,50 o.m 2,00 FiS 1,50 1,00 - a Silikat driftsvann - Silikat råvann e-- Silikat klekkeri 0,50 0,00 CO CO CO 8 <",1 8 rå C! 'c; c".5 r- t! CNI CM CNI Figur II. Silikat i råvann, driftsvann og klekkerivann ved Neptun Settefisk AS avd. Lokkar i perioden september 2006 til august Vann fra klekkeriet har litt færre tnålepunkt på grunn av naturlig sesongaktivitet. c> ni Anlegget bruker dosering av silikat, men systemet for dette har ikke fungert tilfredsstillende. Vannbehandling i form av kalking, luting eller tilsetning av sjøvann, medfører at vannets ph øker (surheten avtar). Dette medfører at positivt ladde (lavmolekylære) aluminiumsformer hydrolyserer og danner større Al-polymerer (store Al-forbindelser) som kan avsettes på fiskegjeller. Mens prosessen (polymerisering) pågår, er vannkvaliteten ustabil, ofte omtalt som giftig blandsonekjemi. Denne ustabile vannkvaliteten er svært giftig for fisken (Lydersen et al ). Med tiden oppnås ny likevekt, og vannet avgiftetes. Vannbehandling med silikat medfører også ph-økning og polymerisering av aluminium, men dannelsen av hydroksy-aluminiumsilikater er rask, og disse har lav biotilgjengelighet og avsettes i liten grad på fiskens gjeller. Det har i tillegg vært gjort forsøk for å undersøke farene ved overdosering av silikat, og det har vist seg at doser inntil 80 mg Si02 (dvs. ca. 40 ganger normal dose) ikke medførte omfattende biologiske responser hos laks (Kroglund et al. 2000). Faren ved overdosering er dermed å anse som lav. Resultatene av forsøksvirksomheten med silikat ble formidlet til oppdretterne i Norsk Fiskeoppdrett og på bakgrunn av dette begynte en del settefiskanlegg med dosering av silikatlut fra Noen av disse anleggene har hatt overvåking av silikatdose og fiskerespons i regi av NIVA i samarbeid med Institutt for plante og miljøvitenskap ved UMB. Resultatene viste at kun to faktorer hadde statistisk signifikant betydning for konsentrasjonen av gjellealuminium: silikatdose og ph i driftsvannet. Silikatdose var den viktigste av disse to faktorene

16 7 6,5 6 5 u-- ph driftsvann - -o- ph råvann ph Klekked 4,5 4 c o!c cg! r 81 8 d g g rci 8 Figur 12. ph i råvann, driftsvann og Idekkerivann ved Neptun Setteftsk AS avd. Lokkar i perioden september 2006 til august Vann fra klekkeriet har litt fcerre målepunkt på grunn av naturlig sesongaktivitet. Analyser av driftsvannet indikerer at silikatdoseringen er noe ustabil. Anbefalt dose ligger normalt i området 0,5 1,5 mg/1 silikat i tillegg til det som fmnes i råvannet. Analyseresultatene viser at silikatnivået i driftsvannet varierer fra å være periodevis 0,5 1 mg/1 høyere enn råvannet, til å være på samme nivå som råvannet (Figur 11). Kontrollen med silikatdosering må bli bedre, og dosen anbefales økt med 0,5 mg/1 silikat i tillegg til det som finnes i råvannet. 4. Konklusjon Råvann ved Neptun Settefisk AS er humusrikt og har relativt høye konsentrasjoner av organisk bundet aluminium og jern, noe som ikke er uvanlig for vannkvaliteter i Midt-Norge. Råvannet har dessuten høye CO2 verdier som utgjør over halvparten av nivåer som er vist å gi vekstreduksjon i forsøk. En må stille spørsmål om råvannet kan luftes b&re enn det som blir gjort i dag. Slik lufting bør skje før tilsetting av oksygen. En bedre lufting av vannet vil kunne føre til en økt ph. Råvannkvaliteten har gjennomgående relativt lav p11 kombinert med høye konsentrasjoner av både aluminium og jern. En stor andel av disse metallene foreligger bundet til organisk materiale som følge av det høye innholdet av humus (TOC) i vannet, og utgjør dermed liten tuniddelbar fare for akkumulering,og skade på gjellene. Imidlertid er innholdet av labilt aluminium periodevis så høyt at det sammen med de lave ph-verdiene kan ha skadelige effekter på fiskehelsen. Det anbefales tiltak for å bøte på dette. Anlegget bruker i dag ikke tilsetting av sjøvann, og det er svært viktig å være oppmerksom på at en eventuell tilsetting av sjøvann kan gi til dels betydelig mobilisering av organisk bundet aluminium

17 (Teien mfl 2006). Blir dette aktuelt bør en derfor holde saliniteten <1 96o, og gjerne forbehandle vannet med silikat for å unngå mobilisering av metaller. Målingene av ph i karvannet viser at ph periodevis er under det som regnes som det optimale for smolt (> 6,2). Anlegget kan vurdere kalking av inntakskilden for å skaffe seg en høyere buffer for intensiv produksjonsindusert ph-dropp. Erfaringsmessig har man i Trøndelag oppnådd gode resultater med tanke på å høyne og stabilisere ph ved å tilføre kalkslurry direkte fra tankbil i tilførselsbekker i slike sure inntaksvann. Dette rapporteres fra kontakter i næringen å være en kostnadseffektiv metode. For tilførsel av kalksluny med tilhørende pli økning, må det søkes tillatelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Sjøsaltepisoder som medførte ph-fall og økte konsentrasjoner aluminium, ble observert på Neptun Settefisk AS avd. Lokkar. Dersom en slik episode sammenfaller med smoltifiseringsprosessen, vil dette kunne forårsake skade hos fisken. Under slike forhold anbefales installering av systemer for rask avgiftning av aluminium, for eksempel med silikat. Anlegget bruker nå silikattilsetting, men målingene viser at denne er noe ustabil, og det anbefales bedre konfroll med silikattilsettingen.