Grunnundersøkelser ved Bjugn skogsgravlund

Transkript

1 Grunnundersøkelser ved Bjugn skogsgravlund Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Grunnundersøkelser ved Bjugn skogsgravlund Utgave/dato: 1/ Filnavn: Grunnundersøkelser ved Bjugn skogsgravlund.docx Arkiv ID Oppdrag: Bjugn skogsgravlund. Egnethetsundersøkelse Oppdragsleder: Brit Johnsen Avdeling: Vann og miljø Fag Kirkegårder Skrevet av: Hanne Kvitsand Kvalitetskontroll: Bernt Olav Hilmo

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Bjugn kirkelige fellesråd for utføre grunnundersøkelser i forbindelse med utvidelse av Bjugn skogsgravlund. Kirkeverge Inger Sofie Murvold Knutsen fra Bjugn kommune har vært kirkens kontaktperson for oppdraget. Feltarbeid og rapportering er utført av Bernt Olav Hilmo og Hanne Kvitsand. Brit Johnsen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Trondheim, Brit Johnsen Oppdragsleder Bernt Olav Hilmo Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn og formål Krav til grunnforhold ved etablering av gravplass Områdebeskrivelse Metodikk Georadar Sonderboringer og etablering av peilebrønner Graving av sjaktgroper Innmåling Resultater Georadarmålinger Sonderboringer Sjaktgroper og løsmasseprøver fra planlagt gravlund Oppsummering av grunnundersøkelser Forslag til tiltak Fjerning av topplag av jord Justering av terreng Drenering Påfylling av gravemasser Oppbygging av jordskråninger eller støttemurer Tilbakefylling av jord Vurdering av kostnader, risiko og usikkerheter ved prosjektet Grunnforhold ved planlagte parkeringsplasser og adkomstveier Planlagt parkeringsplass sørøst for kirka Grunnundersøkelse foretatt av Multiconsult Parkeringsplass sørvest for planlagt skogsgravlund Adkomstveg inn til ny parkeringsplass Sammendrag... 18

5 4 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og formål Bjugn kirkelige fellesråd ønsker å utvide Bjugn kirkegård ved å ta i bruk naturlandskapet vest for dagens kirkegård. Utfordrende grunnforhold (blåleire) på eksisterende kirkegård gjør at gjenbruk av gamle felt ikke er mulig. Gjenbruk av graver kan per i dag kun skje ved urnenedsettelse. Stipulert behov for graver i en 25-årsperiode framover er 500 kistegraver og 125 urnegraver. er i den forbindelse engasjert for å undersøke grunnforholdene i naturlandskapet, der hensikten har vært å kartlegge: Løsmassetype Løsmassetykkelser og evt. dybde til fjell Grunnvannsnivå Kartleggingen av grunnforhold skal inngå i vurderingen av områdets egnethet til gravsted med eventuelle justeringer av areal som følge av dybde til fjell, type løsmasser og for høyt grunnvannsnivå. I tillegg er et område nordøst for dagens kirkegård undersøkt for egnethet til parkeringsplass. På bakgrunn av resultater fra grunnundersøkelsene skal det gis forslag til tiltak som kan bidra til å forbedre de naturgitte forholdene. Dette kan omfatte masseutskifting, oppfylling av jordforbedrende sjikt og drenering. 1.2 Krav til grunnforhold ved etablering av gravplass Etablering av gravsteder setter spesielle krav til grunnforhold, både med hensyn til løsmassetype, -mektighet og grunnvannsnivå. Kravene er nedfelt i Gravferdsforskriften av 1997, sist endret 12. des. 2012). Der det skal etableres gravsted for kistegraver gjelder følgende: Kistegraver bør fortrinnsvis etableres i tørre sand- og grusavsetninger Kiste skal plasseres slik at den har minst 0,8 meter jordoverdekning og minst 0,3 meter jord/drenerte masser under kistebunnen og på alle sider. o Gravkister skal maks være 0,6 m. høy dette medfører at det må være minst 1,4 m fra bunnen av kisten til terrengoverflaten. og totalt sett et krav om minst 1,7 m drenerte løsmasser i områder tiltenkt kistegraver. Ved behov for drenering må bunn av drensrørene etableres på minst 1.8 m dyp. Ved etablering av gravsted for askeurner gjelder at disse skal ha minst 0.5 m overdekning og være omsluttet av jord på alle sider. For urnenedsettelse er det tilstrekkelig med totalt 1 m løsmassetykkelse, og det stilles heller ikke samme krav til drenerte masser.

6 5 2 OMRÅDEBESKRIVELSE Bjugn kirkegård ligger ved Ustaberget i Bjugn kommune, ca. 4 km vest for kommunesenteret Botngård. Kirkegården ligger mellom ca. kote m.o.h., hovedsakelig på marin strandavsetning (figur 1). Nærområdet består av dyrka mark og gårsdbruk, eneboliger og naturlandskap (skog, fjære). Figur 1 Løsmassekart over området ved Bjugn kirkegård. Undersøkte felt er markert med gult. Forklaring til typer løsmasser er gitt i kartet. Som vist i NGUs (Norges Geologiske Undersøkelse) løsmassekart i figur 1 er løsmassene i området ved eksisterende kirkegård dominert av marine strandsedimenter. Videre er det kartlagt marin havavsetning i øst og bart fjell med tynt dekke i vest. Området vest for eksisterende kirkegård er undersøkt for vurdering av egnethet som gravplass for gravkister og askeurner. Området nordøst for kirkegården ble undersøkt for mulig etablering av parkeringsplass. I følge NGUs berggrunnskart består berggrunnen i området av konglomerat og sedimentær breksje.

7 6 3 METODIKK Undersøkelsene er utført ved en kombinasjon av geofysiske målinger, sonderboringer og graving av sjaktgroper for masseprøvetaking og detaljert kartlegging av løsmassene. Peilebrønner for måling av grunnvannsnivå ble ikke etablert grunnet lavt grunnvannsnivå. 3.1 Georadar Georadar er et geofysisk måleinstrument som sender elektromagnetiske bølger ned i bakken. Bølgene reflekteres og mottas i en antenneenhet. Refleksjonene viser lagdeling og strukturer i grunnen, og metoden gir indikasjoner på løsmassetykkelse, løsmassetype og dyp til grunnvannsspeil. En sikrere tolkning av georadarmålingene krever boringer for å kunne relatere refleksjonsmønsteret på georadarprofilene til dokumenterte løsmasseprofil. Målingenes dybderekkevidde/penetrasjon er avhengig av flere faktorer: Løsmassetype: Finkornete løsmasser gir dårligere penetrasjon enn grove sedimenter. Elektrisk ledningsevne i grunnvannet: Høy elektrisk ledningsevne som kan skyldes hardt grunnvann, høyt innhold av ioner/salter, marint påvirket grunnvann (saltvann) eller forurenset grunnvann (gjødsel, kloakk, sigevann) gir dårligere penetrasjon. Overflateforhold: Hardt pakkede løsmasser (vei), aurhellelag/jernutfelling, gjødsling av dyrket mark og veisalting er eksempler på overflateforhold som gir redusert penetrasjon. Georadarmålingene gir ikke sikker påvisning av grunnvann eller løsmassenes egenskaper, men de gir et godt grunnlag for å velge ut områder for mer detaljerte undersøkelser i form av boringer og undersøkelsesbrønner. Metoden er spesielt egnet mht. å finne størst mektighet av permeable sedimenter (sand/grus) innenfor et område, noe som ofte kan medføre vesentlig mindre behov for prøveboringer. Det ble til sammen kjørt 8 georadarprofiler (totalt 620 meter). Det er benyttet 100 MHz signal. Alle målingene er filtrert for å forsterke signal - støy forholdet. Dybden som georadarmålingene viser, er et resultat av bølgehastigheten som benyttes. I det aktuelle området er det benyttet 100 m/µs (bølgehastighet i blanding av tørr og vannmettet sand/grus). Denne hastigheten ga omtrent korrekt dyp til grunnvannsspeil og øvrige grenseflater påvist ved boring. Det er ikke foretatt høydekorreksjon av profilene. 3.2 Sonderboringer og etablering av peilebrønner Sonderboringene ble utført med håndholdt bensindrevet boremaskin av typen Pionjär med 1 m lange sonderstenger påmontert firkantspiss. Tolkningen av løsmassetype ble gjort ut fra boretid pr. meter, lyd og motstand ved dreiing av firkantspissen og ved motstand under oppjekking. Det var ikke aktuelt å bestemme grunnvannsnivå i området da grunnvann ikke ble påtruffet.

8 Graving av sjaktgroper På bakgrunn av georadarmålinger og feltbefaring ble det også tatt ut seks lokaliteter for graving av sjaktgroper. Gravingen ble foretatt med innleid gravemaskin fra oppdragsgiver. Alle sjaktgropene ble gravd til fjell eller ned til minst 2 meters dyp der fjell ikke ble påtruffet. Det ble tatt masseprøver fra enkelte sjakter. Disse ble analysert for kornfordeling. 3.4 Innmåling Nøyaktig plassering av borpunkt og sjaktgroper ble bestemt ved bruk av GPS.

9 8 4 RESULTATER Plassering av georadarporfil, sonderboringer og sjaktgroper er vist i figur 2. Figur 2 Kart med plassering av georadarporfil (rød, P), sonderboringer (lilla, B) og sjaktgroper (blå, G). 4.1 Georadarmålinger Utskrift av alle georadarprofil er gitt i vedlegg 1. Kartet i figur 2 viser beliggenheten til profilene. Tabell 1 viser en oppsummering av georadarmålingene med målt lengde, antatt løsmassetype og antatt dybde til fjell. Profil 1-6 er målt ved planlagt skogskirkegård, mens profil 67 og 8 er målt på et område vest for kirken hvor det er planlagt parkeringsplass. Tabell 1 Oversikt over målte georadarprofiler Profil nr. Lengde (m) Dyp til fjell (m) Løsmassetype Jord og morene Jord og morene Jord og grus over leire Jord/grus over leire Jord/grus over > 6 Jord + grus over leire Leire? 8 68 Mer enn 6 Leire? Georadarmålingene ved planlagt skogsgravlund viser stort sett mindre enn 3 m løsmasetykkelse over fjell. Unntaket er midtpartiet i P3 hvor det kan være opptil 5 m løsmassetykkelse, samt mot slutten av P6 hvor det blir mer enn 5 m løsmassetykkelse. Det er vanskelig å gi en tolkning av løsmassetype og grunnvannsnivå ut fra profilene, men løsmasser med dårlig reflektivitet indikerer leire mot dypet. På de to profilene på planlagt parkeringsplass (P7 og P8) er det kun et par meter med reflektorer. Dette tolkes som et tynt lag av jord, sand og tørrskorpeleire over marin leire. I P7 ses en utydelig reflektor som er dypest på midten. Dette kan være fjelloverflaten.

10 9 4.2 Sonderboringer Sonderboringene viste at løsmassefordelingen er relativt lik innenfor de to undersøkte hovedområdene, kun med variasjoner i tykkelse på de ulike lagene innenfor hvert område. I området vest for eksisterende kirkegård gjelder følgende hovedtrekk: Tynt (~ 0.5 m) jordlag i toppen Middels fast leire med mektighet varierende mellom m Fjell I området nordøst for kirka, mellom Tinbua og Ustaberget, er løsmassene dominert av: Tynt (< 0.5 m) jordlag i toppen Middels fast leire i vest med mektighet opp mot 5 m Overgang mot bløtere og mulig kvikk leire ca. 6 m under terreng i øst Fjell Logg av løsmassesammensetninger er vist i tabell 2. Tabell 2. Sonderboringer med løsmassesammensetning Delområde vest (planlagt gravlund) ID B1 B2 B3 B4 B5 B6 B7 Nivå Løsmassetype (m u/terreng) Torv/jord Stein/grus/jord Leire, fast Torv/jord Leire, middels fast sek/m. Stein på ca. 3 m 4.2 Fjell Jord m/stein Leire, middels fast 1-2 Leire, middels fast. 24 m/sek Leire. 35 sek Jord m/noe stein i toppen Leire 1.0 Fjell eller stein Jord Leire 1.5 Fjell (trolig stein på 1.4 m og fjell videre) Jord Leire m/stein. Stor stein ved ca. 1 m Jord/grus/stein Leire 1.1 Fjell/stein Kommentar

11 10 B8 B9 B10 B Jord/grus 0.5 Fjell Jord/grus 1.0 Fjell Grus Leire 2.8 Fjell Grusholdig jord Leire, middels fast. 12 sek/m 2-3 Leire, fastere enn over. 16 sek/m 3-4 Fast leire. 28 sek/m Leire, fast. Delområde øst ved planlagt parkeringsplass ID B12 B13 B14 Nivå Løsmassetype (m u/terreng) 0-1 Middels fast leire sek. Middels fast leire. Stein/fast materiale 1.5 m under terreng sek. Middels bløt leire sek. Bløt leire sek. Bløt leire Leire fram til 5.5 m u.t. 6 sek Fast materiale, trolig moreneleire. 15 sek. Lett å dreie - betydelig leirinnhold i morenen Jordlag. Hardt materiale ca mut Bløt leire 1-2 Bløt leire. 6 sek. Noen gruskorn sek. Bløt leire sek. Bløt leire. 4-5 Bløt leire. 5.0 Fjell sek. Middels bløt leire sek. Middels bløt leire sek. Middels bløt leire sek. Middels bløt leire sek. Middels bløt leire sek. Bløt leire sek. Kvikkleire. Lav uomrørt skjærstyrke. Borstang ble presset ned med håndmakt. 7 8 Borstang ble presset ned med håndmakt. 8-9 Borstang ble presset ned med håndmakt Kommentar Vannutslag i terren 1 2 m oppstrøms B13

12 11 B15 B Jord Bløt leire. Til sammen 10 sek fra 0 til 1 m sek. Bløt leire, men mer mostand enn i B sek. Samme som over, middels bløt leire. 7 sek. Bløtere og mer sensitiv leire enn 3-4 over. Kan så vidt presse borstang ned med håndmakt. 8 sek. Bløt leire. Lite motstand. Fastere lag m u.t. Kan så vidt presses ned for hånd sek, bløt leire. Som over. 6-7 Samme som i B14, presser ned borstang for hånd. Mulig kvikkleire. 7.0 Fjell Jord Bløt leire. (som i B15) sek. Bløt leire sek. Fastere, leire, sandkorn sek, middels fast leire sek, middels fast leire sek, middels fast leire Morene 6.6 Fjell 4.3 Sjaktgroper og løsmasseprøver fra planlagt gravlund Det ble gravd 6 sjaktgroper i området vest for eksisterende kirkegård for verifikasjon og dokumentasjon av løsmassefordelingen. Gropene ble gravd ned til 1 til 2 m under terreng, avhengig av dybde til fjell. Tabell 3 viser resultatene av sjaktgravingen og bekrefter det som ble indikert med sonderboringene: et jordlag øverst og deretter et lag med middels fast leire over fjell. Logg fra sjaktgravingen er gitt i tabell 2. Tabell 3. Sjaktgroper med løsmassesammensetning Delområde vest ID G1 G2 Nivå Løsmassetype (m u/terreng) m Torvlag m Grus/jord m Leire, tørr/hard 1.5 m Fjell m Torv m Jord m Leire med stein (d = m) fra 1.5 m dyp Kommentar Prøve fra gruslag, 0,5m Ingen prøve

13 12 G m Torv m Jord/strandgrus Prøve fra 0,6 m m Leire, noe bløtere sml. med G1 og G2 G4 G5 G m Torv m Jord/grus, rundet stein m Leire, tørr. Stein (ca. 0.5 m) ca. 1.8 m under terreng m Torv m Jord/stein /grus m Leire 1.0 Fjell Torv Jord/grus/stein Leire, tørr. Stein (ca. 0.5 m) ca m under terreng. 1.5 Fjell Prøve fra 0,5 m Vannutslag i overgang mot leire Det ble tatt masseprøver fra grop 1, 3 og 4. Kornfordelingskurvene til masseprøvene er vist i vedlegg 2. Prøvene ble tatt fra lag med grusige masser og kornfordelingskurvene viser at masseprøven fra grop 3 har meget gode drenerende egenskaper (høy permeabilitet), mens prøvene fra grop 1 og 4 har høyere finstoffinnhold og dermed lavere permeabilitet og middels gode drenerende egenskaper. Under opparbeidelse av gravfeltene vil det være viktig å ta vare på disse grusholdige massene med middels til gode drenerende egenskaper. 4.4 Oppsummering av grunnundersøkelser Grunnundersøkelsene har vist at grunnforholdene ikke tilfredsstiller kravene som stilles til vanlige kistegraver. I store deler av området er løsmassetykkelsen for liten og der det er tilstrekkelig løsmassetykkelse er det gjerne påvist leire mot dypet. Tette løsmasser mot dypet gjør også at grunnvannsnivået ligger for høyt. For å oppnå tilfredsstillende forhold må det derfor gjennomføres tiltak. Aktuelle tiltak beskrives i neste kapitel.

14 13 5 FORSLAG TIL TILTAK Gravlunden planlegges med flere adskilte gravfelter i områdene mellom fjellknausene. Arealene med størst løsmassetykkelse er planlagt brukt til kistegraver. Grunnundersøkelsene viser at det må gjennomføres tiltak for å oppnå godkjente grunnforhold for både kistegraver og urnegraver. I områdene hvor det er planlagt skogsgravlund foreslås følgende tiltak for å oppnå tilfredsstillende grunnforhold Fjerning av topplaget av jord. Justering av terreng med omfordeling av eksisterende masser og tilkjøring av fyllmasser. Legge drenering. Påfylling av tilkjørte sandige løsmasser (gravemasser) Jordskråninger og/eller støttemurer Påfylling av jord. 5.1 Fjerning av topplag av jord I og med at det må dreneres og påfylles masser vil vi anbefale at jordlaget fjernes og lagres for senere bruk. Tykkelsen på dette laget er opptil 0,5 m. Denne jorda kan benyttes som topplag senere så det er viktig at den ikke inneholder stor stein eller mye leire. 5.2 Justering av terreng Gravplassene ble opprinnelig planlagt med en terrenghelning på 1:10. Senere har Bjugn Kirkeråd kommet med nye krav om en maksimal helning i områdene med gravplasser på 1:15 og helst ikke mer enn 1:20. Dette vil kreve omfordeling av løsmasser og større volum tilkjørte fyllmasser (ca m 3 ). Det kan gjerne benyttes tette løsmasser av leire eller morene til fyllmasser. I nedre del av gravområdene vil det ut fra kartet i figur 3 være behov for opptil 3 m oppfylling. Ut mot sidene bør løsmassene fylles helt inntil bergveggene slik at det ikke blir renner mellom gravplassene og fjellknausene. For å oppnå størst mulig sammenhengende arealer til kistegraver vil det muligens også være behov for noe fjellsprengning. Det kan også være behov for fjellsprengning for å få riktig dyp og fall på drensgrøftene. Sprengstein kan benyttes som fyllmasse. 5.3 Drenering Grunnundersøkelsene viste stedvis vannmettede løsmasser forårsaket av tette leirlag eller fjellterskler. Andre deler var tørre og indikerte drenerte løsmasser. Uansett er det behov for drenering i hele området. Dreneringen legges ned i eksisterende løsmasser/fyllmasser midt etter sløgdene der løsmassetykkelsen forventes å være størst. Der det er leire legges dreneringen ca. 0,3 m ned i leira, mens der det er grusige drenerte masser kan drensledningene legges dypere, men ikke så dypt at det må sprenges mye fjell for å få til tilstrekkelig selvfall. På kartet i fig. 3 er det vist et grovt forslag til prinsippløsning for drenering. Egen plan for drenering må utarbeides i forbindelse med detaljprosjekteringen av gravlunden.

15 14 Figur 3 Kart som viser planlagte områder for kistegraver (grå rektangler), urnegraver (grå kvadrater), drenering (grønne streker) og adkomstveier (grå streker) og terrengets fallretning (blå piler). 5.4 Påfylling av gravemasser Etter at drensledningene er lagt må det fylles på med tilkjørte gravemasser for å få tilstrekkelig tykkelse. Løsmassene må tilfredsstille de krav som settes til permeabilitet, gravbarhet, korngradering og eventuelt organisk innhold. I gjennomsnitt må det regnes med å fylle på et ca. 1,5 m tykt løsmasselag av sandige masser. Med et areal for kistegraver på rundt 3000 m 2 og urnegraver på ca. 350 m 2 blir dette ca m 3 gravbare løsmasser. 5.5 Oppbygging av jordskråninger eller støttemurer Ved avslutning av fyllingene nedover mot stranda må det enten etableres en jordskråning eller bygges opp en støttemur. Dette må bygges slik at det ikke oppstår problemer med utrasing eller erosjon. På grunn av nye krav til terrenghelning vil disse jordskråninger/støttemurene bli såpass høye at det vil bli nødvendig med geotekniske beregninger av stabilitet og bæreevne. Dette gjelder særlig i det nordligste området nærmest kirka hvor en sonderboring viste over 4,8 m fast leire. I de to andre sløgdene lenger sør vil det være mulig å forankre en skråning/støttemur i underliggende fjell. Det vil uansett være viktig at det benyttes geoteknisk kompetanse ved detaljprosjektering av disse skråningene/støttemurene.

16 Tilbakefylling av jord Etter at det er tilkjørt egnede sandige løsmasser, legges jordmassene tilbake. I tillegg må det trolig tilkjøres noe mer jord for å få et heldekkende og tilstrekkelig tykt toppdekke. Det er viktig at toppdekket ikke blir for tykt eller for tett slik at det hindrer drenering. 5.7 Vurdering av kostnader, risiko og usikkerheter ved prosjektet. De foreslåtte tiltakene er omfattende og vil medføre betydelige kostnader. Det vises til kostnadsoppsett i notatet Bjugn skogsgravlund, beskrivelse og kostnadsestimat. Kostnadene til terrengarbeider er beregnet med bakgrunn i masseberegninger ut fra en grov arealdisponeringsplan, og enhetspriser fra tidligere prosjektering av gravlunder. Dette medfører vesentlige usikkerheter i kostnadsvurderingene. De største usikkerhetene knyttet til foretatte kostnadsvurderinger er: - Omfang av sprengningsarbeider for nødvendige drensgrøfter og tilstrekkelig dybde for kiste/urnegraver i områder der det er liten løsmassetykkelse. - Behov for tilkjørte fyllmasser og gravemasser. Foreliggende arealdisponeringsplan forutsettes justert/bearbeidet/supplert i etterfølgende prosjekteringsfaser. Dette vil påvirke masseregnskapet. - Nødvendige tiltak i forbindelse med bygging av skråninger/støttemurer i nord mot sjøen ut fra geotekniske forhold (stabilitet/bæreevne). - Nødvendige tiltak for eventuell opparbeidelse av parkeringsplass sørøst for kirka ut fra geotekniske forhold. Med bakgrunn i påvist dårlige grunnforhold vil større terrenginngrep kreve nærmere geotekniske undersøkelser av stabilitet/bæreevne. Ut fra valgt konsept for skogsgravlunden må det foretas supplerende grunnundersøkelser med gravemaskin for å få mer detaljert kunnskap om dybde til fjell og løsmassetype. Dette vil også gi grunnlag for å kunne foreta en endelig avgrensing av områder for kistegraver og urnegraver, samt gi et sikrere grunnlag for kostnadsberegninger.

17 16 6 GRUNNFORHOLD VED PLANLAGTE PARKERINGSPLASSER OG ADKOMSTVEIER 6.1 Planlagt parkeringsplass sørøst for kirka Det ble som nevnt utført 2 georadarprofil og 5 sonderboringer på mulig parkeringsplass sørøst for kirka (se figur 2 og tabell 2). Sonderboringene viste bløt leire helt oppunder torva i sonderboring 13, 14, 15 og 16, og leira kan muligens defineres som kvikkleire i borehull 14 og 15. Grunnforholdene synes litt bedre opp mot veien der terrenget flater ut. Det synes derfor mest aktuelt å benytte arealet nærmest veien til parkeringsplass, men også her bør man unngå skjæringer/fyllinger som fører til forverring av stabiliteten. I henhold til plan og bygningsloven og de påviste grunnforhold vil det i dette tilfellet kreves en nærmere geoteknisk undersøkelse med beregninger av stabilitet og bæreevne før det kan foretas terrenginngrep. Figur 4 Ortofoto med planlagt arealdisponering, og med inntegning av planlagt parkeringsplass med adkomstveg og andre undersøkte områder beskrevet under. 6.2 Grunnundersøkelse foretatt av Multiconsult Multiconsult har utført en grunnundersøkelser i et felt mellom kirka og planlagt parkeringsplass omtalt i kap. 6.1 (se figur 4). Undersøkelsene som er rapportert under oppdrag datert 2. mars 2006, viser at grunnen består av et ca. 2 meter tykt lag med tørrskorpeleire over siltig leire med innslag av humus og sand/gruskorn. Ut fra leiras egenskaper ble det anbefalt en maksimal fyllingshøyde på 2 meter over eksisterende terreng og at fyllingsskråninger med stedlige masser ikke må legges med større fall enn 1:2.

18 Parkeringsplass sørvest for planlagt skogsgravlund Det vurderes å benytte området vest for veien ned til hytte som parkeringsplass. Det er utført grunnundersøkelser i form av 2 georadarprofiler (P1 og P2) og en sjaktgrop (G1) i dette området (se figur 2). Disse undersøkelsene viser at løsmassetykkelsen er mindre enn 2 m og at løsmassene består av jord/torv og usortert morene. Det er med andre ord gode grunnforhold for opparbeiding av parkeringsplass. Det vil trolig kreves noe masseutskifting og oppfylling, men dette kan gjøres uten nærmere geotekniske undersøkelser. 6.4 Adkomstveg inn til ny parkeringsplass Det planlegges ny adkomstveg fra prestegården og langs eksisterende kirkegårdsgjerde og videre vestover langs kanten av jordet fram til planlagt parkeringsplass (se figur 4). Det er ikke utført grunnundersøkelser i dette området, men ut fra grunnundersøkelser i nærliggende områder, samt gravinger på kirkegården, forventes løsmassene å bestå av fast tørrskorpeleire over siltig leire nærmest kirkegården og så tynnere løsmassedekke i kanten av jordet og mot parkeringsplassen. Det forventes ingen problemer med grunnforholdene, men det anbefales likevel å foreta noen sonderboringer eller graving av sjakter for bedre dokumentasjon av grunnforholdene langs veitraseen.

19 18 7 SAMMENDRAG Bjugn kirkelige fellesråd har planer om å utvide Bjugn kirkegård i naturlandskapet vest for eksisterende kirkegårdsareal. Asplan Viak har fått i oppdrag å vurdere områdets egnethet til gravsteder med eventuelle begrensinger av arealer som følge av løsmassetykkelse, for høyt grunnvannsnivå eller dårlig egnede løsmasser, samt å vurdere eventuelle tiltak for å bedre de naturgitte forholdene. I tillegg ønsket oppdragsgiver en vurdering av grunnforholdene ved aktuelle områder for parkeringsplasser. Det er utført grunnundersøkelser for å kartlegge løsmassetype, løsmassetykkelser og grunnvannsnivå. Grunnundersøkelsene har omfattet geofysiske målinger med georadar (8 profiler, 16 sonderboringer og graving av 6 sjaktgroper. Fra sjaktgropene ble det tatt løsmasseprøver for kornfordelingsanalyser. Området vest for eksisterende kirkegård er undersøkt for vurdering av egnethet som gravplass for kistegraver og urnegraver. Et område sørøst for kirken ble undersøkt for mulig etablering av parkeringsplass. Senere ble også et undersøkt område lengst mot sørvest vurdert til parkeringsplass. Grunnundersøkelsene viser at løsmassene i området vest for eksisterende kirkegård består av et tynt jordlag over morene og middels fast leire fra 0.5 til 4 meters dyp. Under leira ble det påvist fjell. I følge gravferdsforskriften bør det være minst 1,7 m med drenerte masser i område tiltenkt kistegraver. I tillegg krever Bjugn kirkelige fellesråd at terrenghelningen i gravområdene ikke skal være brattere 1:15 og helst slakere enn 1:20. Disse forholdene sammen med påviste grunnforhold gjør det nødvendig med flere tiltak for å oppnå egnede forhold. Dette omfatter: - Fjerning av jordmasser. - Bearbeiding av terrenget med masseforflytning, mulig fjellsprengning og oppfylling. - Legging av drenering. - Tilkjøring av egnede gravemasser. - Bygging av jordskråninger/støttemurer i nedre deler mot nord. - Tilbakelegging av jord og eventuelt tilkjøring av mer jord. Bearbeiding av terrenget med opptil 3 meter høye fyllinger vil føre til en vesentlig tilleggslast. Selv om det ikke er påvist dårlige grunnforhold, vil det være behov for geoteknisk kompetanse ved prosjektering av jordskråninger/støttemurer i nedre deler av områdene ut mot stranda. I området planlagt for parkeringsplass sørøst for kirkegården består løsmassene av middels fast til bløt leire ved vegen, med gradvis overgang mot mulig kvikkleire i østlig retning mot fjorden. Grunnforholdene er såpass dårlige at vi ikke kan anbefale vesentlige terrenginngrep uten at det gjennomføres nærmere geotekniske undersøkelser. Ut fra terrenghelning og grunnforhold synes likevel området nærmest veien best egnet til parkeringsplass. I følge en undersøkelse utført av Multiconsult i 2006 er grunnforholdene litt bedre i et område mellom kirka og området nevnt ovenfor. Her består grunnen av ca. 2 m tykk tørrskorpeleire over siltig leire. Med bakgrunn i utførte grunnundersøkelser forventes det ingen problemer med grunnforholdene ved en planlagt parkeringsplass lengst vest i området. Heller ikke langs planlagt adkomstvei til parkeringsplassen forventes det problemer med grunnforholdene, men her anbefales nærmere grunnundersøkelser for bedre dokumentasjon.

20 19 Vedlegg 1

21 20

22 21 Vedlegg 2 Kornfordelingskurve, Grop 1

23 22 Kornfordelingskurve Grop 3

24 23 Kornfordelingskurve grop 4