Fornyet utslippstillatelse for drift av asfaltverk i Lierskogen pukkverk for NCC Roads AS

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2014/7566 Arkivnr.: 472 Deres referanse: Saksbehandler: Kirsten Kleveland NCC Roads AS avd. Lierskogen Gamle Drammensvei Lier Innvalgstelefon: Brevet er sendt per e-post til: roads.lidalen@ncc.no Fornyet utslippstillatelse for drift av asfaltverk i Lierskogen pukkverk for NCC Roads AS NCC Roads AS har søkt Fylkesmannen om ny tillatelse etter forurensningsloven til drift av asfaltverket på Lierskogen i Lier kommune. Fylkesmannen gir utslippstillatelse på nærmere vilkår. Virksomheten skal betale gebyr for behandling av søknaden. Vedtakene om tillatelse og gebyr kan påklages til Miljødirektoratet. Vi viser til søknaden fra NCC Roads AS avd. Lierskogen (heretter NCC) av 10. november 2014 om fornying av tillatelsen til drift av asfaltverket på Lierskogen, og til brev av 25. november 2014 og e-post av 28. april 2015 med tilleggsopplysninger. I tillegg viser vi til møte med virksomheten, Lier kommune og nabovirksomhetene Franzefoss Pukk AS og NorBetong AS den 22. mai Bakgrunn NCC har driftet asfaltanlegget på Lierskogen med en tillatelse til produksjon av inntil tonn asfalt i året. I forbindelse med at tillatelsen av 24. mai 2004 utløp 1. januar 2015, søkte virksomheten om en fornyet tillatelse med en økning av produksjonsrammen til tonn. Årsaken er at de har nådd taket for den eksisterende produksjonen, og har i både 2013 og 2014 overskredet rammevilkåret med rundt tonn. Annen virksomhet på området per i dag er drift av steinbruddet i Lierskogen pukkverk (Franzefoss Pukk AS), betongproduksjon (NorBetong AS) og produksjon av betongprodukter (Nor-Pel AS). Aktivitetene NCC planlegger kan medføre forurensning, og fordi verket har en produksjonskapasitet på mer enn 200 tonn asfalt per time, skal virksomheten fortsatt ha egen tillatelse etter forurensningsloven 11 og 29, jf. forurensningsforskriften Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for denne typen virksomhet. Offentlig høring Søknaden om utslippstillatelse var på offentlig høring fra 18. desember 2014 til 30. januar I tillegg fikk Lier kommune utsatt frist for innsending av uttalelse til 25. februar Fylkesmannen mottok syv uttalelser etter høringsrunden. Et sammendrag av uttalelsene er gjengitt under. Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Lier kommune Side 2 av 11 I uttalelsen viser kommunen til flere ønsker om tiltak for å skjerme befolkningen i området: 1. Kommunen har ansvar for strategisk støykartlegging av områder, og kommenterer at søknaden ikke viser hvordan støysituasjonen langs Joseph Kellers vei vil bli påvirket. De mener dette må belyses. Tidligere støykartlegging viser at deler av disse boligområdene ligger i «gul sone», som innebærer beregnede støynivåer over 55 dba, og det er et ønske om støyskjerming av boligområdene langs veien. 2. I uttalelsen vises det til rekkefølgekrav 2-2 b) i reguleringsbestemmelsene for drift på området Lierskogen Pukkverk av 6. september 2011, som sier at veinettets kapasitet skal vurderes ved utbygging eller utviding av industrivirksomhet som øker trafikkbelastningen sterkt. Bestemmelsen sier videre at dersom veisystemet ikke har tilstrekkelig kapasitet, må nødvendige vegtiltak gjennomføres før byggetillatelse kan gis. Slike tiltak inkluderer gang- og sykkelvei langs Joseph Kellers vei. Kommunen nevner at behov for tiltak for barn og unge, arbeidstakere i området til Aker Solutions ASA, og føring av tungtransport via Gjellebekkveien er kartlagt, og at planlagte tiltak er avhengig av politisk prioritering. 3. Kommunen mener at det er uklart om overvannssystemet på området kan håndtere den omsøkte økningen, og etterlyser mer informasjon om dette. Årsaken er bekymring for økt belastning på bade- og rekreasjonsområdet Damtjern. Kommunen vil ikke at Fylkesmannen gir tillatelse til en drift som kan føre til vesentlig økning av tungtransport på Joseph Kellers vei, før ytterligere skjermingstiltak er gjennomført. Gjellebekk nabogruppe Naboene kommenterer punktet om at NCC i søknaden sier at det ikke er klaget på driften deres. De uttaler at asfaltproduksjonen kan medføre til dels store luktproblemer og støy i perioder. Det lukter også gammel olje på dager der det ikke er produksjon. Støy fra trommel og produksjon på nattetid kan også oppleves som svært plagsomt. Naboene viser til at mange holder seg innendørs når produksjonen foregår grunnet bekymring for helsemessige effekter og sjenerende lukt. Dårlig trafikksikring nevnes også her, og manglende gang- og sykkelvei, smale og allerede tungt trafikkerte veier nevnes spesielt. Foreldre er redde for å slippe barna ut på veien alene. Videre viser de til at det er regulert til store næringsområder på Gjellebekk som ikke er bygget ut ennå. De ber Fylkesmannen ta fremtidig trafikk fra dette området i tillegg til økt trafikk fra NCC med i vurderingen. Naboene mener dagens aktivitet må aksepteres, siden det er et industriområde, men mener en dobling av produksjonen vil føre til en uholdbar situasjon både trafikk- og helsemessig. De viser til at området rundt Gjellebekk er regulert til både bolig, naturvern og industri, og at alle parter må tas hensyn til. Hennummarka vel Uttalelsen peker på tre punkter: 1. De viser også til økt trafikkbelastning på Joseph Kellers vei, der asfaltbilene kjører med høy hastighet og i perioder utgjør en stor andel av bilene som kjører der. De forventer at det settes inn trafikkregulerende tiltak på veien og at det bygges gangvei fra Larsehagan til Gjellebekkveien.

3 Side 3 av Selv om det etter ombygging av anlegget er mindre plager med utslipp, er det i perioder lukt fra verket nattestid, og mer støy enn vanlig ved stor produksjon i anlegget. De forutsetter at det ikke vil bli utslipp av sjenerende avgasser til nærområdet, og forventer økt kontroll fra NCCs side. 3. De synes ikke det er forsvarlig å gi tillatelse i et slikt omfang, og mener det gis litt for stort spillerom uten at tilsynsmyndighet er involvert i bedriftens produksjon. Kjell Kittelsen Kittelsen stiller åpne spørsmål om hva Fylkesmannen mener er for store utslipp og om det finnes grenser for dette. Han påpeker at produksjonen per i dag krever sprengninger som allerede har påført bygninger og vann- og avløpsledninger setningsskader. Han peker også på at trafikkbelastningen på Joseph Kellers vei allerede er for stor for området. I følge Kittelsen er ikke noen av virksomhetene ved Lierskogen pukkverk forenlig med boligbebyggelsen på Tranby II, og protesterer mot videre drift i Lierskogen pukkverk, uansett produksjonsvolum. Rolf Bjerke Bjerke viser til trafikktellinger og hastighetsmålinger gjort på Joseph Kellers vei, som viser at en betydelig andel av kjøretøyene er tungtransport, og at mer enn 50 % av asfaltbilene skal ha kjørt Joseph Kellers vei under trafikktellingen. Han poengterer at det kjøres for fort på strekningen, og at trafikken har økt betydelig de siste årene. I tillegg mangler det gangvei et stykke inn mot anlegget. Gjennom skilt oppfordres sjåførene til å kjøre Gjellebekkveien ut fra området, men dette følges ofte ikke opp. Bjerke mener at det ikke kan tillates en økning ved anlegget før det er gjort sikringstiltak i Joseph Kellers vei, i form av forbedrede gangfelt, bussholdeplasser og gang- og sykkelvei fra Ringvei øst til Gjellebekkveien. I tillegg må de som kan kjøre Gjellebekkveien faktisk gjøre det. Franzefoss Pukk AS avd. Lierskogen Virksomheten ser positivt på tiltak knyttet til sikring av kjemikalietanker og etablering av ny oljeutskiller, som de mener bidrar til økt sikkerhet knyttet til håndtering av kjemikalier på industriområdet. Videre kommenterer de søknadens punkt om at løsninger for trafikkavvikling i området må skje i samarbeid med de andre virksomhetene på området. Franzefoss poengterer at en god trafikkavvikling er viktig for omdømmet i nabolaget og at folk føler seg trygge, og at de stiller seg positive til et samarbeid. Samtidig mener de at NCC må være initiativtaker og pådriver for gjennomføring av tiltak langs Joseph Kellers vei, siden det er deres drift som nå vil føre til en økning. De viser til at den undergangen ved E18 i Gjellebekkveien er et større problem for NCC og NorBetong AS, slik at de i større grad vil måtte bruke Joseph Kellers vei. De viser også til kommunens ansvar for gjennomføring av sikrings- og støytiltak. NCGS AS Virksomheten har ingen innvendinger til den omsøkte økningen. Det poengteres i uttalelsen at økningen vil føre til beskjeden trafikkøkning, ettersom hovedråstoffet utvinnes på stedet. Videre viser virksomheten til at de tidligere har fremmet planer om å legge en ny vei fra området ned til E18, men at dette prosjektet ble stoppet grunnet funn av sårbare arter.

4 Virksomhetens kommentarer til høringsuttalelsene Side 4 av 11 NCC påpeker at søknaden gjelder en videreføring av driften, ikke oppstart av et nytt anlegg. De søker om en dobling av produksjonen fordi de ser flere år fremover i tid og en utslippssøknad vil gjelde for mange år. Virksomheten påpeker at deres drift kun er en del av aktiviteten på området, og at de vil samarbeide med de andre virksomhetene for å minimere belastende konsekvenser, inkludert veivalg i forbindelse med transport til og fra anlegget. Når det gjelder støv og støy vil virksomheten fortsette med pålagte målinger, og gjøre tiltak hvis kravene eventuelt blir overskredet. De kommenterer at E18 kan påvirke støymålingene. NCC har forståelse for bekymringen om økt trafikkbelastning og sier at rundt 70 % av deres biler kan kjøre Gjellebekkveien. De vil, gjennom skilting, oppfordre de av sine biler som kan passere undergangen ved E18 til å bruke denne veien. De mener det er sannsynlig med en økning i produksjonen til tonn de neste årene. Forutsatt at 70 % av bilene kjører Gjellebekkveien, vil trafikken på Joseph Kellers vei øke med rundt én bil hver tredje time. Til kommunens kommentar om håndtering av overvann, viser virksomheten til at en økning i produksjonen ikke vil øke mengden overflatevann, men at mengden partikler kan øke. Deres eksisterende oljeutskilleranlegg er dimensjonert for å håndtere dette, anlegget må eventuelt tømmes oftere. Anlegget har så langt fungert optimalt og blir kontrollert flere ganger årlig av eksternt firma. Nivået av partikler og olje blir målt, og tømt ved behov. Ved avvik fra normaldrift blir det iverksatt tiltak for å utbedre dette. Møte med virksomheten 22. mai 2015 Etter høringsrunden ønsket vi å få mer informasjon om virksomhetens reelle behov, tiltak i forbindelse med lukt, støyvurderinger, og vurdering av samarbeid med andre aktører for forbedring av veien. Vi fikk svar i e-post av 28. april Fra svarene til virksomheten konkluderte vi med at virksomheten vil kunne gjøre selvstendige tiltak mot lukt og delvis for støy. Likevel er det veinettet inn til anlegget som er hovedproblemet. Dette er ikke et forhold virksomheten kan forventes å utbedre alene. For å få bedre svar på forhold som gjelder veinettets kapasitet, behov for tiltak for å forbedre denne og mulige tiltak, innkalte Fylkesmannen NCC, Lier kommune og virksomhetene Franzefoss Pukk AS og NorBetong AS til møte 22. mai I møtet ble det konkludert med at kommunen i samarbeid med virksomhetene må se videre på løsninger for forbedring av veinettet. Det er flere planer for forbedring av veien, men realisering av planene er avhengige av bevilgninger og avtaler med andre grunneiere i området, og vedtak om fornyet tillatelse kan ikke vente på at dette blir avklart. Fylkesmannen må derfor ta utgangspunkt i dagens situasjon. Fylkesmannens vurdering og begrunnelse Ved avgjørelse av om tillatelsen skal gis, og ved fastsetting av vilkårene har Fylkesmannen lagt vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket, sammenholdt med fordeler og ulemper tiltaket vil medføre. Videre har vi lagt vekt på hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. Virksomheten har en produksjonskapasitet på 240 tonn per time, som gjør at driften krever særskilt utslippstillatelse, jf. forurensningsforskriften 24-2.

5 Side 5 av 11 Virksomheten har søkt om fornying av tillatelse til et eksisterende anlegg. Samtidig søker de om en økning i tillatt produksjonsvolum. Anlegget er allerede etablert og det er ikke aktuelt å vurdere andre lokaliteter. En ren fornying av tillatelsen i seg selv er lite kontroversielt, men en økning i produksjonsvolumet fører til mer trafikk i et område som allerede har mye tungtransport. Vi mener derfor det ikke et spørsmål om tillatelse for tiltaket skal gis, men på hvilke vilkår. Fylkesmannen vurderer saken på bakgrunn av den innsendte informasjonen, lignende tillatelser og generelle krav til utslipp. Vi understreker at all forurensning fra anleggsarbeidet i utgangspunktet er uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte grensene, plikter NCC å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for i tillatelsen. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, samt forskrifter fastsatt i medhold av denne loven, er straffbart. Denne tillatelsen til utslipp fritar ikke virksomheten fra plikten til å innhente nødvendige tillatelser etter andre lover, eller plikten til å overholde bestemmelser og påbud som gis med hjemmel i slike lover. I tillegg til kravene i forurensningsregelverket og vannforskriften, skal alle saker som berører naturmangfoldet i følge naturmangfoldloven 7 vurderes etter prinsippene i 8-12 i samme lov. Det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken. Vanntype, økologisk tilstand og vannkvalitetsmål Vann fra anleggsområdet drenerer til en bekk (registrert som en del av Leirdalen bekkefelt) som går gjennom Gjellebekk og ender i Damtjern. Både bekken og Damtjern overvåkes fortløpende av kommunen og er påvirket av utslipp fra området som helhet. I databasen Vann-Nett er Leirdalen bekkefelt vurdert med miljøtilstand «moderat», hovedsakelig grunnet utslipp av nitrogen. Bekken karakteriseres med begrepene [små, humøs, moderat kalkrik], jamfør 1). Aktuelle nasjonale vannmiljømål er oppgitt i vannforskriften med veiledere. Om naturmangfoldloven Anlegget ligger i et etablert industriområde og driften vil i liten grad berøre naturmangfold. Det er likevel foretatt en utsjekk i Naturbasen til Miljødirektoratet og i Artsdatabankens artskart. Det framkommer at det ikke er registrert arter av særlig stor forvaltningsinteresse, eller utvalgte, truede eller nær truede naturtyper i områder som ikke allerede er påvirket av driften av asfaltverket (eller industriområdet som helhet). Det er heller ikke framkommet opplysninger i saken som skulle tyde på at det kan befinne seg arter eller naturtyper i planområdet som ikke er fanget opp av ovennevnte registreringer. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er dermed oppfylt. 1 Direktoratsgruppa Vanndirektivet Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann.

6 Side 6 av 11 I og med at naturmangfold i liten grad berøres av den omsøkte driften, og det ikke kan påvises effekter av tiltak på verdifull natur, legger Fylkesmannen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven Samfunnsmessig sammenheng NCC utfører en samfunnsoppgave gjennom drift av asfaltproduksjon fra et anlegg som lett kan levere produkter til sentrale byområder. Lik andre steinbaserte produkter, er asfaltmasser tunge, og frakt over lange distanser er uheldig både for miljøet og økonomisk. Det er derfor viktig å ha leverandører nær utbyggingsområder som Oslo og Drammen. I tillegg ligger anlegget i et etablert industriområde og steinbrudd. Asfaltverket kan derfor få tilslag til produksjonen rett fra steinbruddet. Fylkesmannen legger stor vekt på dette, men understreker at naboer til anlegget ikke skal bli utsatt for uforholdsmessig stor belastning som følge av driften. Sikkerheten til naboer, og spesielt barn og unge, veier også tungt. Vurdering av driftsopplegg og kommentar til høringsuttalelsene Virksomheten informerer gjennom søknad, tilleggsopplysninger og kommentarer til høringsuttalelsene om utslippskilder og mulige tiltak. De har etablerte systemer mot støvspredning og det er gjort målinger av støv fra skorsteinen, støykravene skal i følge beregninger overholdes, oljeutskilleren på området skal være tilstrekkelig, og det planlegges oppsamlingsbasseng for utslipp av kjemikalier. De har også redegjort for trafikkendringer og mulighet for bruk av Gjellebekkveien. Virksomheten har ikke kommentert høringsuttalelser om lukt, sprengninger, alternativ trasé for vei ut fra anlegget eller videre utbygging på Gjellebekk. Fylkesmannen skal i denne sammenhengen ta stilling til forhold som kan føre til skadelige utslipp. Sprengningene i området er ikke tilknyttet driften ved asfaltverket. Selv om steinbruddet leverer stein til verket, er ikke dette en problemstilling som kan tas opp med NCC. Videre er vi kjent med at det har forekommet sprengninger i området som ikke har vært tilknyttet industriområdet, men utvikling av andre arealer. Problemstillingen blir derfor ikke vurdert videre. Tiltak i forbindelse med trafikk fra fremtidige næringsarealer i området er kommunens myndighetsområde, og må behandles av kommunen. For øvrig er Lierskogen pukkverk et etablert industriområde, og det er fortsatt mye stein igjen å ta ut av bruddet. Det er derfor helhetlig fornuftig å samlokalisere industri som krever steinressurser. På dette grunnlaget er det ikke aktuelt å vurdere avvikling av industriområdet og vurdere andre lokaliteter for disse typene aktivitet. Med tanke på naboenes bekymring for helsemessig påvirkning for øvrig, tar vi utgangspunkt i gjeldende forurensningsregelverk. Fastsatte krav i gjeldende lovverk er gjennomarbeidet med tanke på belastning på omgivelsene, inkludert naboers helse. Lukt Naboer til anlegget har gjennom høringsuttalelsen gitt uttrykk for at lukt kan være et problem. Fylkesmannen har ikke mottatt klager på forholdet før, og ut fra uttalelsene virker det som om det er sporadisk problematisk. Luktundersøkelser er omfattende, og ettersom problemet ikke har vært fanget opp som en vedvarende belastning, vil vi ikke pålegge en slik utredning uten videre. Virksomheten har imidlertid gitt tilbakemelding på at det vil være mulig å sette inn filtre for å redusere lukt ytterligere. Ved nye klager mener vi årsaken til luktspredningen må identifiseres. Hvis slike filtre er løsningen, skal disse da benyttes. Vi har forstått at enkelte

7 Side 7 av 11 kilder til lukt er mer kompliserte å stanse. I så fall må virksomheten gjøre andre tiltak, enten ved tilrettelegging av selve driften eller driftstidene. For å ha en målbar grense, setter vi inn krav i tillatelsen om frekvens av gjenkjennbar lukt ved omkringliggende boliger. Utslipp til vann Virksomhetens drift fører ikke fortløpende til utslipp til vann utover overflatevann fra arealene. Oljeutskilleren skal være tilstrekkelig for området, og det er ikke forventet at økt produksjon skal føre til økte utslipp til vann. Det er imidlertid tanker med kjemikalier på området som ved lekkasjer eller uhell kan føre til utslipp til bekken. Virksomheten er i følge risikovurderingen som var vedlagt søknaden, i gang med å lage oppsamlingsbasseng rundt tankanleggene. Dette skal minimere sjansen for at skadelige utslipp når vassdraget. Det er imidlertid ikke lagt ved noen handlingsplan med tidsfrister for arbeidet med bassengene, og vi ber derfor om bekreftelse på at denne sikringen er på plass innen 31. desember Utslipp av støv Fra asfaltverket vil det kunne komme støv både fra skorsteinen og fra transport og håndtering av masser. Det foretas jevnlige målinger av støv fra skorsteinen, og målingen vedlagt søknaden, fra september 2013, viser at kravet til utslipp overholdes. Resultatet ligger imidlertid tett opptil grensen, og vi mener virksomheten bør planlegge for vedlikehold som sikrer at anlegget kan drives med større buffer til kravet. Vi pålegger virksomheten å sende oss rapporten fra neste måling av støv i avgass fra skorsteinen, for å få dokumentert nåværende situasjon. Støv fra transport og håndtering av masser kan normalt reduseres relativt lett ved bruk av vanningsanlegg og feiing. Dette har også virksomheten en avtale om på området. Det er også andre virksomheter på området som gjennom driften produserer mer støv enn NCC. Så lenge veiareal og masser som skal håndteres støvdempes og rengjøres, mener vi likevel at det er liten sannsynlighet for at naboene blir vesentlig belastet, selv ved en økning i produksjonen. I tørre perioder med mye vind, kan støvspredning likevel bli et problem. Det pågår for tiden målinger av støv fra området, både i regi av Franzefoss Pukk AS og NorBetong AS. Hvis noe skulle tilsi at en vesentlig andel av dette nedfallsstøvet skyldes asfaltverket, forutsetter vi at NCC vil gjøre tiltak i samarbeid med de andre virksomhetene. Transport Det går mye tungtransport ut fra industriområdet, noe som fører til støy og konflikter med andre trafikanter. Ettersom mange av bilene er for store til å passere undergangen i Gjellebekkveien ved Liertoppen kjøpesenter, går mye trafikk langs Joseph Kellers vei. Som tidligere poengtert er kommunen veimyndighet, og ansvarlig for å sette og følge opp krav i forbindelse med transport. Sikring av myke trafikanter langs Joseph Kellers vei er et prioritert prosjekt, men fremdriften er avhengig av bevilgninger. Fylkesmannen ønsker ikke å gi tillatelse til en produksjonsmengde som kan føre til en vesentlig forverring av situasjonen langs veien, uten å kunne sette krav til at tilstrekkelige tiltak blir gjort. Det er dessuten mest hensiktsmessig å se all transporten under ett. Det er flere virksomheter som bidrar til trafikk med tungtransport. Å pålegge NCC tiltak alene er derfor lite rettferdig, selv om det er deres omsøkte økning som kan utløse krav om utbedring av veien. NCC mener det er sannsynlig at de vil kunne ha en produksjon på tonn i løpet av 3-5 år. For tillatelser til løpende drift av industri har Fylkesmannen normalt et perspektiv

8 Side 8 av 11 på ti år. Ofte vil endringer i både regelverket og virksomhetens drift gjøre at kravene i tillatelsen uansett må oppdateres etter ti år. Samtidig er det lite hensiktsmessig å ha kortere perspektiv, både grunnet forutsigbarhet for både virksomheten og omgivelsene, og for å bruke mindre tid på saksbehandling. I dette tilfellet er det likevel sannsynlig at produksjonen innen kortere tid enn ti år kan føre til en trafikal belastning som overskrider kapasiteten til dagens veinett. Vi har setter normalt ikke utløpsdato for tillatelser lenger, men har innført en rutine på at alle tillatelser skal gjennomgås, og ved behov fornyes, etter ti år. Virksomheten vil også ofte ta initiativ til endring eller fornying selv, ettersom typen drift og behov endrer seg. Under møtet 22. mai 2015 poengterte Fylkesmannen overfor virksomhetene og kommunen at videre vurderinger av veinettets kapasitet, og behov for tiltak, er forhold som må behandles uavhengig av denne utslippstillatelsen. Det vil være i virksomhetenes interesse å drive prosessen fremover, ettersom tiltak på strekningen både vil kunne gi virksomhetene bedre vilkår, og bidra til bedre naboforhold. At virksomhetene bidrar med sikringstiltak i området, viser vilje til utvikling og samarbeid. Inntil forholdet med veisikring er avklart, og eventuelt utbedret, mener ikke Fylkesmannen det er forsvarlig å gi tillatelse til en dobling av produksjonen. Vi mener likevel at det skal være mulig å drive forsvarlig med en viss økning. Vi legger da også vekt på at virksomheten produserer en samfunnsmessig viktig vare. Virksomheten mener at de i løpet av 3-5 år vil kunne være oppe i en produksjon på tonn per år. Med utgangspunkt i at tiltak for sikring av Joseph Kellers vei av grunnet dagens konfliktnivå bør være på plass innen fem år, mener vi at det er fornuftig å ta utgangspunkt i dette som tidsperspektiv. Siden virksomheten kan nå tonn før det har gått fem år, vil vi gi tillatelse til produksjon av inntil tonn per år. Årsaken til denne bufferen er at virksomheten når de nærmer seg grensen ellers vil måtte søke om dispensasjoner fra tillatelsen for å produsere mer. Dette er lite forutsigbart og ressurskrevende. En økning fra dagens volum på tonn, eller 40 %, vil etter overslagene til virksomheten føre til rundt 12 biler ekstra per dag. Vi mener dette er en akseptabel økning, og ønsker å påpeke at bransjen er markedsavhengig. Produksjonen kan øke raskt, men det er mer sannsynlig at økningen vil skje gradvis. Det kan også hende at etterspørselen synker. Volumet er vesentlig mindre enn virksomheten søkte om, fordi veinettet setter begrensninger, men vi mener ikke det er grunnlag for ikke å tillate et potensial for utvikling fra dagens nivå. Området har i mange år vært regulert til næring, og utviklingen i området har vært tydelig. Den går ikke nedover. Utvikling av områder er kommunens ansvar, og Fylkesmannen er opptatt av at allerede påvirkede områder og anlegg utnyttes så godt som mulig før nye arealer tas i bruk. Når man regulerer til boliger, og bosetter seg, nær et slikt industriområde, må man regne med noen ulemper. Driverne av anlegget skal redusere ulempene så langt det lar seg gjøre, men denne typen produksjon vil føre til enkelte utslipp. Vi mener det er rimelig at virksomheten får muligheter til å utvide produksjonen, innenfor visse rammer. Vi forventer at begrensningen vil spore virksomheten til å bidra aktivt for å forbedre trafikksituasjonen og investere i øvrige utslippsreduserende tiltak ved anlegget. Dette vil gjøre det lettere både for naboer og myndigheter å akseptere mulige fremtidige økninger i produksjonen. Dersom kommunen etter utbedring av veinettet mener det er forsvarlig med transport av inntil tonn asfalt fra anlegget, vil ikke Fylkesmannen ha ytterligere innvendinger mot en slik økning i produksjonsmengden. De øvrige kravene til utslipp skal uansett overholdes. Ved et klarsignal fra Lier kommune om at veiens kapasitet er tilstrekkelig, mener vi derfor at kravet om produksjonsramme i tillatelsen vil kunne endres uten en ny

9 Side 9 av 11 høringsrunde. Vi forutsetter da at det ikke har kommet frem andre forhold som må vurderes nærmere. Støy Støy fra drift av anlegget for øvrig kommer i tillegg til transportstøy. Virksomheten viser til at en økning i produksjonen ikke vil føre til en økning i støyen fra anlegget. De begrunner dette med at anlegget er støysvakt. Selve driften vil derfor ikke lage mer støy, ettersom det samme anlegget blir brukt. Likevel vil antallet timer anlegget er i bruk øke. Støykravene som settes i utslippstillatelsen tilsvarer kravene i forurensningsforskriften kapittel 24. Ved etterlevelse av disse kravene mener Fylkesmannen det er sannsynlig at virksomhetens nabolag ikke blir belastet med mer støy enn det som per i dag er normen for norske industrivirksomheter. Støykravene tar utgangspunkt i begrepene «L den», «L evening», «L night» og «L AFmax», som er forskjellige verdier for midling eller gjennomsnitt av støy i en periode. Hensikten med disse kravene er at det ikke bare tas hensyn til maksimal støy, men også at støypåvirkning over tid kan være belastende. Dette kan føre til at man overskrider kravene når man driver i flere timer enn tidligere, som poengtert for nattarbeid ved anlegget i målerapporten til Veiteknisk institutt av 3. november 2014: «Dersom en har inntil 5 timer drift om natta (23-07), kan en sannsynligvis drive innenfor krav. Med mer enn 5 timer drift om natta, risikerer man overskridelse.» Ved mye nattarbeid er det altså sannsynlig at kravet ikke overholdes. Det samme kan skje hvis verket er i drift flere dager eller i flere timer per dag sammenliknet med tidligere. De største utslagene kommer ved drift utenom normale arbeidsdager og tider. Slik aktivitet skal derfor unngås så langt det lar seg gjøre. Vi har likevel forståelse for at produksjon av asfalt er en sesongbetont vare, som hovedsakelig produseres i sommerhalvåret. Dersom drift om natten likevel ikke kan unngås, grunnet behov for fremdrift i samfunnsmessig viktige prosjekter, skal de nærmeste naboene varsles i god tid, og driften skal tilrettelegges så godt det lar seg gjøre. Det samme gjelder aktivitet i helgene. Vi mener på bakgrunn av vurderingene over at virksomheten må kunne dokumentere at støykravene overholdes ved økt produksjon, spesielt ved drift om natten. Vi krever derfor at det utarbeides en ny støyberegning, der det tas høyde for et produksjonsvolum på inntil tonn. Konklusjon Fylkesmannen mener det er akseptabelt at NCC Roads AS får tillatelse til å utvide driften ved asfaltverket på Lierskogen til en viss grad. Vi vil imidlertid ikke innvilge hele det om søkte volumet, ettersom veinettets kapasitet ikke ansees som tilstrekkelig. Med den tillatte økningen mener vi likevel at de positive virkningene av anleggsdriften er større enn eventuelle negative konsekvenser som følge av forurensing fra anlegget. Vi forutsetter da at virksomheten drives i samsvar med vilkårene i utslippstillatelsen og forurensningsregelverket for øvrig. Risikoklasse Virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven skal plasseres i en risikoklasse, jamfør forurensningsforskriften 39-3 og Risikoklassen skal angi forurensningspotensialet til

10 Side 10 av 11 virksomheten. Plassering i risikoklasse har betydning for hvor ofte en virksomhet vil bli kontrollert av forurensningsmyndigheten, og for hvor stort gebyr virksomheten må betale for hver inspeksjon. Se tabell 1. Tabell 1. Grunnlag for fastsettelse av risikoklasse for virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven, gjennomsnittlig tilsynsfrekvens og gebyr for inspeksjon. Med resipient mener vi mottaksstedet for utslipp. Risikoklasse Utslipp og potensial for utslipp Resipient Kontroll (inspeksjon eller revisjon) 1 Stort Svak Hvert 2. år Stort Middels 2 Stort God Hvert 3. år Moderat Svak 3 Moderat Middels Hvert år Lite Svak 4 Moderat God Hvert år Lite Middels Gebyr for inspeksjon (kr) (per ) Vi vurderer det slik at utslipp og potensialet for utslipp fra asfaltverket til NCC Roads AS avd. Lierskogen er moderat, at vannresipienten er svak og at luftresipienten er middels. Vi plasserer derfor asfaltverket i risikoklasse 3. Vedtak om tillatelse 1. Fylkesmannen i Buskerud gir NCC Roads AS tillatelse til produksjon av asfalt i Lierskogen pukkverk i Lier kommune. Tillatelsen gjelder fram til 1. juli Fylkesmannen fastsetter nærmere vilkår for tillatelsen. Vi viser til vedlagte tillatelse. Hjemmel for vedtaket er forurensningsloven 11 og 29, jamfør 16. Vedtak om gebyr Vi viser til varsel om vedtak om gebyr i utkast til tillatelse oversendt i e-post av 29. mai Fristen for å gi uttalelse til det varslede vedtaket var 12. juni Fylkesmannen har ikke mottatt noen uttalelser til saken, og fatter derfor følgende vedtak: NCC Roads AS avd. Lierskogen skal betale kr i gebyr for behandling av søknaden. Hjemmel for vedtaket er forurensningsforskriften 39-3, jamfør Faktura med innbetalingsblankett ettersendes. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Klageadgang Vedtakene kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Fylkesmannen. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre

11 Side 11 av 11 opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Informasjonsark om klage på forvaltningsvedtak kan lastes ned fra Miljø og klima Klageskjema. Kunngjøring Vi vil kunngjøre vedtaket i Lierposten og på Fylkesmannens nettsted Virksomheten skal betale kostnaden for kunngjøringen i avisen. Tidsfrister Tema Vilkår i Tidsfrist tillatelsen Sende rapport med oppdatert støyberegning til Fylkesmannen Sende rapport fra måling av utslipp til luft til Fylkesmannen Sende bekreftelse på ferdigstillelse av oppsamlingsbasseng til Fylkesmannen Med hilsen Anders J. Horgen seniorrådgiver Kirsten Kleveland Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Dokumentet blir bare sendt elektronisk. Vedlegg: Tillatelse etter forurensningsloven til drift av asfaltverk i Lierskogen pukkverk for NCC Roads AS, 11 s. Kopi til: Promitek AS Lier kommune Hennummarka vel Gjellebekk nabogruppe Kjell Kittelsen Rolf Bjerke Nils Christoffer Gevelt Franzefoss Pukk AS avd. Lierskogen NorBetong AS avd. Lierskogen eivind@promitek.com postmottak@lier.kommune.no a-l-moen@online.no hanshauge@hotmail.com kjellk3@getmail.no rolf.bjerke@lifi.no nils@nordicresort.no Trond.Espen.Berg.Giaver@franzefoss.no oddbjorn.erlien@norbetong.no

12 Vår dato: Vår referanse: 2014/7566 Arkivnr.: 472 Deres referanse: Saksbehandler: Kirsten Kleveland NCC Roads AS avd. Lierskogen Gamle Drammensvei LIER Innvalgstelefon: Brevet er sendt per e-post til: roads.lidalen@ncc.no Retting av tillatelsesnummer i fornyet utslippstillatelse for NCC Roads AS til drift av asfaltverk på Lierskogen Vi viser til Fylkesmannens brev av 15. juni 2015 med vedtak om fornyet tillatelse til drift av asfaltverket på Lierskogen for NCC Roads AS. Etter utsending oppdaget vi at den vedlagte tillatelsen hadde feil tillatelsesnummer. Vi sender derfor ut en ny tillatelse med korrekt nummer, se vedlegg. Riktig tillatelsesnummer er T. Vi beklager feilen. Med hilsen Anders J. Horgen seniorrådgiver Kirsten Kleveland Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Dokumentet blir bare sendt elektronisk. Vedlegg: Tillatelse etter forurensningsloven til drift av asfaltverk i Lierskogen pukkverk for NCC Roads AS, endring av 16. juni 2015 Kopi til: Promitek AS Lier kommune Hennummarka vel Gjellebekk nabogruppe Kjell Kittelsen Rolf Bjerke Nils Christoffer Gevelt Franzefoss Pukk AS avd. Lierskogen NorBetong AS avd. Lierskogen eivind@promitek.com postmottak@lier.kommune.no a-l-moen@online.no hanshauge@hotmail.com kjellk3@getmail.no rolf.bjerke@lifi.no nils@nordicresort.no Trond.Espen.Berg.Giaver@franzefoss.no oddbjorn.erlien@norbetong.no Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

13 Tillatelse Tillatelse etter forurensningsloven til drift av asfaltverk i Lierskogen pukkverk for NCC Roads AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 11, jamfør 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 10. november 2014, samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene framgår på side 3 til og med side 10. Denne tillatelsen er en fornying av tidligere tillatelse av 24. mai 2004 for tilsvarende drift. Tillatelsen gjelder fra 16. juni Hvis hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen to år etter at tillatelse er trådt i kraft, skal virksomheten sende Fylkesmannen en redegjørelse for omfanget av virksomheten, slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. Virksomhetsdata Virksomhetens navn NCC Roads AS avd. Lierskogen Beliggenhet/gateadresse Gamle Drammensvei 1 (Lierskogen pukkverk) Postadresse Postboks 93, 0101 Oslo Kommune og fylke Lier, Buskerud Org. nummer (bedrift) NACE-kode og bransje Produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter ikke nevnt annet sted Fylkesmannens referanser Tillatelsesnummer Saksnummer ephorte Risikoklasse T 2014/ Anleggsnavn Anleggsnummer NCC Roads AS avd. Lierskogen (asfaltverk) Tillatelse gitt: 16. juni 2015 Endringsnummer: 1 Sist endret: - Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Anders Horgen seniorrådgiver Kirsten Kleveland 1 Jamfør forurensningsforskriften kapittel 39 om gebyr til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven

14 Tillatelse etter forurensningsloven Side 2 av juni 2015 Innholdsfortegnelse 1. Rammer Generelle vilkår Utslippsbegrensninger Plikt til å redusere forurensing Plikt til forebyggende vedlikehold Tiltak ved økt forurensningsfare Internkontroll Risikovurdering og forebyggende tiltak Avvikshåndtering Utslippsgrenser Utslipp til vann Overflatevann Sanitæravløpsvann Lukt Støy Utslipp av støv Utslipp fra skorstein Skorsteinshøyde Støvflukt Grunnforurensning Kjemikalier Avfall Generelle krav Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning Etablering av beredskap Varsling av akutt forurensning Utslippskontroll Måling og beregning av støy Måling av støy Oppdatert støyberegning Måling av støv til luft Gjennomføring av målinger Oversendelse av rapport fra måling av utslipp til luft Oversendelse av bekreftelse på ferdigstillelse av oppsamlingsbasseng Lagring av dokumentasjon fra utslippskontroll Ansvarsforhold Eierskifte Nedleggelse Tilsyn... 10

15 Tillatelse etter forurensningsloven Side 3 av juni Rammer Tillatelsen gjelder forurensning fra drift av asfaltverk i Lierskogen pukkverk i Lier kommune. Tillatelsen er basert på en årlig produksjon av tonn pr. år, og forutsetter at anlegget etableres og drives slik som beskrevet i utslippssøknaden og tilknyttede dokumenter. Ved planer om vesentlige endringer, inkludert utskifting av utstyr, skal virksomheten søke om endring av tillatelsen. Dette gjelder selv om utslippene ligger innenfor de fastsatte utslippsgrensene etter at endringene er gjennomført. Hvis annet ikke er klart bestemt i denne tillatelsen, skal den ansvarlige til enhver tid drive virksomheten i samsvar med alle relevante krav i det gjeldende forurensningsregelverket. 2. Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger De utslippskomponentene fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning er regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsen. Dette gjelder likevel ikke utslipp av stoffer på prioritetslisten, oppført i vedlegg 1. Disse stoffene er blant de mest helse- og miljøfarlige stoffene som er i bruk. Utslipp av disse stoffene er bare tillatt hvis utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Virksomheten skal være spesielt oppmerksom på eventuell fare for utslipp av stoffene på prioritetslisten. 2.2 Plikt til å redusere forurensing Selv om virksomheten overholder kravene i forurensningsregelverket, skal virksomheten arbeide kontinuerlig for å hindre at forurensning oppstår eller øker, og for å begrense forurensning som finner sted. For å unngå og/eller begrense forurensning og avfallsproblemer skal virksomheten ta utgangspunkt i den teknologien som ut fra en samlet vurdering av nåværende og fremtidig bruk av miljøet og av økonomiske forhold gir de beste resultatene, jamfør forurensningsloven Plikt til forebyggende vedlikehold For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp skal virksomheten sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert, jamfør internkontrollforskriften 5 andre ledd punkt Tiltak ved økt forurensningsfare Hvis det oppstår fare for økt forurensning som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner, plikter virksomheten å iverksette tiltak. Tiltakene skal eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, og kan om nødvendig innebære redusert eller innstilt drift.

16 Tillatelse etter forurensningsloven Side 4 av juni Internkontroll Virksomheten plikter å etablere internkontroll i samsvar med internkontrollforskriften 2. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at virksomheten overholder kravene i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Virksomheten plikter å holde internkontrollen oppdatert Risikovurdering og forebyggende tiltak Virksomheten skal vurdere om aktivitetene ved virksomheten kan medføre fare for forurensning av det ytre miljø, jamfør internkontrollforskriften 5 andre ledd punkt 6, og vurdere resultatene opp mot akseptabel miljørisiko. Risikovurderingen skal være dokumentert, og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre forurensning av vann, grunn og luft, og utslipp av støy. Ved endringer i driften skal risikovurderingen oppdateres. Virksomheten skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av forurensning, inkludert akutt forurensning, og de helse- og miljømessige konsekvenser forurensningen kan medføre. Med utgangspunkt i risikovurderingen skal virksomheten om nødvendig iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Virksomheten skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene Avvikshåndtering Avvik (brudd på forurensingsregelverket) som er av en viss alvorlighet og/eller som er stadig gjentakende, skal avvikshåndteres i samsvar med bestemmelsene i internkontrollforskriften 5 andre ledd punkt 7. Dette inkluderer undersøkelse av årsakene til at avvikene har skjedd, vurdering og iverksetting av strakstiltak for å rette avvikene og vurdering og iverksetting av avbøtende tiltak for å hindre at lignende avvik skal skje på nytt. Avvikshåndteringen skal dokumenteres skriftlig. 3. Utslippsgrenser 3.1 Utslipp til vann Ved utslipp av oljeholdig avløpsvann skal oljeinnholdet ikke overstige 50 mg/l, jf. forurensningsforskriften Dersom prosessvann har helse- eller miljøskadelige stoffer/egenskaper, eller utslippets innhold av faststoff/suspendert stoff er for høyt til å tilfredsstille kravene over, skal tiltak iverksettes for enten å forbedre renseprosessen eller samle opp og levere prosessvannet til godkjent mottak. 2 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av 6. desember 1996 nr (internkontrollforskriften)

17 Tillatelse etter forurensningsloven Side 5 av juni Overflatevann Avrenning av overflatevann fra virksomhetens utearealer skal håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet Sanitæravløpsvann Virksomhetens sanitæravløpsvann skal håndteres i henhold til krav fra Lier kommune. 3.2 Lukt Lukt og diffuse utslipp til luft som kan medføre skade eller ulempe for nærområdet, skal begrenses mest mulig. En aktuell kilde til slike utslipp kan være utlufting av bitumentanker. Frekvensen av gjenkjennbar plagsom lukt ved omkringliggende boliger skal ikke overstige 1 prosent av timene i en måned. Berørte naboer skal varsles ved fare for luktulemper som følge av unormale driftssituasjoner. Klager på lukt skal registreres og avvikshåndteres i samsvar med internkontrollforskriften, jamfør punkt 2.5. Luktgrensene gjelder ikke for bebyggelse som blir etablert etter at denne utslippstillatelsen har trådt i kraft. 3.3 Støy Virksomhetens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Mandagfredafredag Kveld mandag- Lørdag Søndager og Natt (kl. 23- Natt (kl. 23- (kl ) helligdager 07) 07) 55 L den 50 L evening 50 L den 45 L den 45 L night 60 L AFmax L den er definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dba lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser per time. L evening er A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl L night er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl L AFmax er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene L AF (A-veid støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen "highly impulsive sound" som definert i T-1442 kapittel 6. Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 dba lavere enn de grenseverdiene som er angitt i tabellen. Støygrensene gjelder all støy fra anleggets ordinære virksomhet, inkludert intern transport

18 Tillatelse etter forurensningsloven Side 6 av juni 2015 på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som blir etablert etter at virksomheten har startet opp. 3.4 Utslipp av støv Utslipp fra skorstein Støvholdig avgass fra tørketrommel skal føres gjennom renseanlegg, som består av tekstilfilter. Renset avgass skal deretter slippes ut gjennom skorstein. Støvkonsentrasjonen i skorstein skal ikke overstige 50 mg/nm³ tørr gass. Sikteanlegg og andre anleggsdeler som avgir støv skal være innebygget. Avsug fra disse skal være tilkoblet filter. Renseeffekten skal være slik at støvutslippet ikke blir synlig Skorsteinshøyde Krav til skorsteinshøyde for renset avgass fra tørketrommel fra asfaltverket er minst 15 meter over bakken Støvflukt Virksomheten skal legge opp aktiviteten på en slik måte at sjenerende støv ikke spres til omgivelsene. Masser som håndteres og anleggsveier skal støvdempes. Veien inn til anlegget skal vaskes/ feies ved behov. Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m² i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt, jf. krav i forurensningsforskriften Grunnforurensning Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Virksomheten plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på virksomhetens område og forurensede sedimenter utenfor, herunder faren for spredning, og vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Forurensningsmyndigheten skal varsles hvis det er grunn til å anta at tiltak vil være nødvendig. 4. Kjemikalier Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, både som råstoff i prosess og som hjelpekjemikalier, for eksempel begroingshindrende midler, vaskemidler, hydraulikkvæsker og brannbekjempningsmidler.

19 Tillatelse etter forurensningsloven Side 7 av juni 2015 For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal virksomheten dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jamfør også punkt 2.5 om internkontroll. Virksomheten plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternativer finnes. Skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter virksomheten å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe 3. Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning, eller brukes uten at de er i overensstemmelse med kravene i REACH-regelverket Avfall 5.1 Generelle krav Virksomheten plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Virksomheten plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften 5. Avfall som oppstår i virksomheten skal søkes gjenbrukt i virksomhetens produksjon eller i andres produksjon, eller for brennbart avfall søkes utnyttet til energiproduksjon internt/eksternt. Slik utnyttelse må skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, samt krav fastsatt i denne tillatelsen. 6. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 6.1 Etablering av beredskap Virksomheten skal etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer, jamfør punkt Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang per år. 6.2 Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles etter gjeldende forskrift 6. Virksomheten skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen i slike tilfeller. 3 Jamfør produktkontrolloven av nr. 79 3a 4 Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH) av 30. mai Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av 1. juni 2004 nr Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av 9. juli 1992 nr. 1269