Oslo kommune Utdanningsetaten. Foreldremøte Midtstuen skole 7.mars

Transkript

1 Foreldremøte Midtstuen skole 7.mars

2 Agenda Informasjon Trinnleder Nasjonale prøver Elevundersøkelsen Vurdering og standpunktkarakter Utsett

3 Informasjon Prøveplanene for trinnet er sendt ut i e-post til foreldre og ligger på skolens hjemmeside Perioden 23. april til 4. mai er 9. trinn på sjøskolen, puljevis Opplæring i sjøvett 29. mai og 7. juni får elevene på 9. trinn besøk av Mental helse ungdom med temaet psykisk helse Politiet informerer på trinnet Utviklingssamtaler i uke 15. og 16. Elevsamtaler i forkant Felles foreldremøte om rus tirsdag 20. mars kl Ny helsesøster Henriette Holmen Tilstede mandag, tirsdag og torsdag + onsdag før lunsj henriette.heesch.holmen@bva.oslo.kommune.no Permisjoner sendes til kontoret midtstuen@ude.oslo.kommune.no

4 Hurtigsamtaler onsdag 14. mars Forsiden i portalen Gjennomføres onsdag 14.mars Booking åpner 7.3. Forberedt samtale

5 Informasjon Foreldreundersøkelsen i perioden Informasjon fra skolen i e post UDA sender ut undersøkelsen i e-post og sms En foresatt per elev Spørsmål om din oppfatning av eget barns trygghet og trivsel 5-10 minutter Torsdag 1. juni er siste dag for søknad om fratrekk av fravær på vitnemålet. Søknadsskjema på hjemmesiden. Skriftlig med underskrift og legeerklæring Sommerskolen: Sommerskolen 2018

6 Nasjonale prøver REGNING Skole område Mestringsnivå 1+2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå trinn trinn 2017 Utvikling trinn 8. trinn trinn trinn trinn 2017 Utvikling trinn Nasjonalt - offentlige skoler Alle Osloskoler* Skoleområde F Midtstuen skole - 29,7 19,5-10,2 38,9 33,7 31,4 46,8 15,4 Alle 21,9 15,4-6,5 34,1 27,4 44,0 57,2 13,2 F 11,9 7,9-4,0 31,2 21,8 56,9 70,3 13,4 F 6,4 2,4-4,0 20,0 16,9 73,6 80,7 7,1 LESING Skole område Mestringsnivå 1+2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå trinn trinn 2017 Utvikling trinn 8. trinn trinn trinn trinn 2017 Utvikling trinn Nasjonalt - offentlige skoler Alle Osloskoler* Skoleområde F Midtstuen skole - 27,4 16,6-10,8 41,5 36,2 31,1 47,2 16,1 Alle 21,8 14,4-7,4 35,1 28,5 43,2 57,1 13,9 F 10,5 7,7-2,8 30,7 19,9 58,8 72,4 13,6 F 5,6 5,6 0,0 29,9 20,0 64,5 74,4 9,9

7 Elevundersøkelsen Ønsker å lære mye Høye forventninger God støtte hjemme Mange trivs godt på skolen og i klassen

8 Elevundersøkelsen 9. trinn Noe lavere trygghet og trivsel enn de andre trinnene 83% oppgir at de trives svært godt eller godt 70% er helt enig eller enig i at det et trygt å skolen Flere som oppgir at de blir mobbet og noen som oppgir at de mobber 69% blir ikke mobbet i det hele tatt Mobbing handler mye om stygge kommentarer og å bli ledd av (70%), noe om å bli holdt utenfor og litt om dytting 50 % av elevene som opplever mobbing, oppgir at skolen ikke visste noe Få elever opplever digital mobbing - 96% aldri/sjelden Noen elever opplever å bli mobbet av voksne på skolen 7% Ønsker mer støtte og hjelp av lærer Ikke helt fornøyd med skolehelsetjenesten

9 Skolens arbeid med elevmiljøet Handlingsplan og rutinebeskrivelser (infosider for foresatte, generell informasjon) SMU to elever, assisterende rektor, foreldre og representant for bydelen MOT til å leve, bry seg og si nei bygger robust ungdom Rusforebygging : UTSETT (Nytt) Midtstuenukene - fortsetter og utvikles Inspeksjonsrutiner innskjerpet obs! Klassemøter hver 8. uke Elevrådet har eget årshjul for aktiviteter som inkluderer alle Ukentlig elevrådstid i alle klasser Elevrådsmøter, også jevnlig med rektor Elevundersøkelsen følges opp i gjennomgang og handlingsplaner slik : Klassevis i elevrådet i kollegiet handlingsplaner og kompetanseheving 9

10 Arbeid med elevundersøkelsen Trygt miljø Trygt miljø Forklaring: Elevene opplever at det er ganske trygt i klassen, men at ikke alle voksne tar tak i negativ oppførsel. Elevene er ganske misfornøyde med skolehelse- tjenesten. Dette handler nok mest om begrensede ressurser. Halvparten av klassen har følt at de har blitt mobbet, men ingen har blitt hyppig mobbet. Få har blitt mobbet digitalt, men noen har opplevd det. Noen opplever at de har blitt mobbet av voksne en sjelden gang. Forklaring: x elever svarer at de har blitt mobbet i klasserommet en eller flere ganger i uken. Mange svarer at de har blitt mobbet av voksne på skolen. Tiltak: Vi voksne kan fortsette å diskutere hva vi oppdager i klasserommet og i gangene, og hvordan vi skal håndtere det. Vi må prøve å ha god lærerdekning i klasserommet, gangen og skolegården, der det meste skjer av negativ oppførsel. Vi voksne kan bli mer vare på hvordan vi prater til elevene. Tiltak: Elevsamtaler med fokus på mobbing. Nulltoleranse for slengkommentarer eller nedsettende språkbruk i klasserommet. Lærerne må være sikker på at de ikke sier nedsettende ting til elevene, og at de ikke sier ting som kan oppfattes som mobbing (evt forsikre seg om at elevene forstår at det er en spøk hvis man spøker) 10

11 Arbeid med elevundersøkelsen Støtte fra lærere Forklaring: Vil ha lærer som smiler og er positiv slik at de føler seg ivaretatt. Samtidig er det mange lærere som ikke er åpne for innspill. Tiltak: - Kommunisere med læreren - Lærer smiler - Lærer være åpen for kritikk og tilbakemeldinger Trivsel Forklaring: Tiltak: De fleste trives godt, men det er få som trives svært godt. Det er flere som har gitt uttrykk for at de trives svært godt på utviklingssamtaler, så her kan det være at de har lagt lista for å trives veldig høyt. De trives godt sammen med klassen, så det kan være en generell negativitet mot skole som kommer frem i svaralternativene. Noen trives ikke så godt, men havner ikke lenger nede en «trives litt». Noen har ikke så mye til felles med resten av klassen. Jobbe med det sosiale miljøet i klassen. Slå ned på kommentarer i klasserommet som kan gjøre medelever utrygge. Tenker på gruppesammensetninger slik at de litt mer utrygge elevene får flere å spille på. 3/7/

12 Standpunktvurdering i mat og helse og musikk Klagefristen er 10 dager fra bekjentgjøring (7. juni) Faglærer, kontaktlærer eller rektor bør kontaktes først, for å få en begrunnelse Klagen skal leveres til kontoret. Klagen bør begrunnes og skal underskrives. Rektor videresender klagen til Fylkesmannen Er vurderingen i tråd med forskrifter, vil klagen bli avslått og karakteren bli stående Er det tvil om vurderingen er i tråd med forskrifter, foretas en ny vurdering på skolen Ved ny vurdering kan karakteren bli stående, bli satt opp eller ned Endelig karakter kan det ikke klages på

13

14 et universelt forebyggingsprogram som er rettet mot alle foreldre, uavhengig av om barna deres har problemer. Ungdom og rusmidler, grense-setting og foreldresamarbeid Ung i Oslo 2015: Klassetrinn: trinn og videregående skole Antall: Svarprosent: 86% Vestre Aker: Antall: 1323 (US) 86% 908 (VGS) 72%

15

16 Teori om drikkekultur Alkoholbruk er lært Drikkevanene til den enkelte er synkronisert med drikkevanene til de rundt vedkommende Individers konsumnivå er preget av gjensidig avhengighet Vi finner en betydelig likhet i grupper - Drikkekultur har et kollektivt preg Altså vi påvirkes av hverandre Totalkonsum (Ledermann/Skog) Bygget på sosial læringsteori. Samhandling påvirker alle deltakere i et sosialt system

17 Ungdomsbildet Blant ungdom: Økt alkoholforbruk i slutten av 1990-årene som har flatet ut og noe redusert de senere år. Noen drikker veldig mye Folkehelseeffekter: flere akutte alkoholproblemer og flere unge som behandles for alkoholforgiftning Minst rus blant elever som deltar i organiserte fritidsaktiviteter De som debuterte tidlig med alkohol drikker i hele ungdomstiden mer enn de som debuterer senere, og røyker også mest hasj De som drikker mest er de samme som også bruker mest cannabis.

18 Foreldre er viktige Ungdata, Norge : Et stort flertall sier at de lytter mer til sine foreldre enn jevnaldrende når det gjelder sitt syn på rusmiddelbruk 9 av 10 mener foreldre er viktige forbilder for dem også når det gjelder bruk av alkohol men: Jo eldre barna blir, jo mer naive og uvitende mener de foreldre er når det gjelder barns bruk av rusmidler

19 Om å la barna drikke alkohol Noen foreldre tror at de avdramatiserer drikkingen og gjør det mindre spennende å prøve hvis de lar barna få alkohol hjemme Å utsette alkoholdebut er en av de viktigste beskyttelsesfaktorene vi kjenner til Forskning viser: Barn som får alkohol av foreldrene sine, drikker oftere og mer enn de som har foreldre som mener at barn ikke skal drikke alkohol Barn som debuterer tidlig med alkohol, har økt tilbøyelighet til å prøve andre rusmidler En stor andel av de som bruker cannabis første gang gjør det i alkoholpåvirket tilstand Barn som drikker ofte og/eller mye, bruker i større grad cannabis

20 Hva kan foreldrene gjøre? Skape forutsetninger for en god og åpen dialog. Grip de gode anledningene Snakke om alkohol før barnet begynner å drikke. Det er god forebygging i praksis Fortelle hvor dere står i disse spørsmålene. Barn vil vite hva foreldrene mener og ha tydelige beskjeder "Bry deg" still spørsmål

21 Vi vet at: Tydelighet og grenser er viktig når det gjelder barn og bruk av alkohol Barn som får lov til å drikke alkohol, drikker oftere og mer enn andre Barn som ofte drikker seg beruset, har mye høyere risiko for å bli skadet og/eller eksponert for uønskede hendelser Flere barn utsetter alkoholdebut, færre drikker seg beruset ofte og normbrytende atferd som tyveri, skulking og bruk av andre rusmidler reduseres når foreldre samarbeider En foreldregruppe som kommuniserer og samarbeider bidrar til et tryggere oppvekstmiljø Et trygt oppvekstmiljø har betydning for barnets trivsel og prestasjoner på skolen.

22 Hva kan skolen gjøre Informasjon i ordinære foreldremøter Legge til rette for samarbeid og avtaler mellom foreldre i klassene Samarbeid med FAU Egne foreldremøter om rus Tett samarbeid med helsesøster og PPT (ukentlig) Samarbeid med bydelen SALTO Samarbeid med politiet, som hjelper oss med Tilstedeværelse på skolen Besøk og samtaler med elevene Foreldremøter Undervisning om rusmidler, påvirkning og konsekvenser MOT Forebyggende arbeid i elevmiljøet

23 Henvisning til kilder og forskning: ÖPP/Effekt Ungdata Folkehelseinstituttet Kripos Rustelefonen/ helsedirektoratet Forebygging.no