Aina Holmøy. Undersøkelse om Livsløp, aldring og generasjon (LAG) blant personer fra 80 år og oppover Dokumentasjonsrapport. 2004/27 Notater 2004

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aina Holmøy. Undersøkelse om Livsløp, aldring og generasjon (LAG) blant personer fra 80 år og oppover Dokumentasjonsrapport. 2004/27 Notater 2004"

Transkript

1 2004/27 Notater 2004 Aina Holmøy Undersøkelse om Livsløp, aldring og generasjon (LAG) blant personer fra 80 år og oppover Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser

2 Forord I denne dokumentasjonsrapporten gir Statistisk sentralbyrå (SSB) en oversikt over gjennomføringen av undersøkelsen "Livsløp, aldring og generasjon" (LAG) blant personer fra 80 år og oppover, på oppdrag fra Norsk institutt for forskning om Oppvekst, Velferd og Aldring (NOVA). Det er også gjennomført en undersøkelse blant personer fra år. Denne er omhandlet i serien Notater 2003/88 I SSB har Aina Holmøy vært ansvarlig for planlegging og koordinering av arbeidet med undersøkelsen. Gunnar Fodnesbergene har vært ansvarlig for behandling av data og filetablering. Glenn Erik Wangen har trukket utvalget og Håvard Bævre har hatt ansvaret for oppfølging av SSBs intervjuere. Tor Inge Romøren og Borghild Svorken var ansvarlige på NOVA. I tillegg har Ann Marit Støback, Reidun Dyhr-Nielsen og Rose Olsen vært koordinatorer for intervjuingen i henholdsvis Troms, Agder og Nord-Trøndelag.

3

4 Innhold 1 Bakgrunn og formål Utvalgsplan Grovutvalg Endelig utvalg Slektsdata Skjema og informasjonsmateriell Datainnsamling Framgangsmåte for å komme i kontakt med intervjuobjektene Gjennomføring og svarinngang i de ulike regionene Agder Nord-Trøndelag Troms Oslo/Akershus Registerkoblinger og filetablering Frafall Utvalgsskjevhet og vekting Vekt Utvalgsvarians Innsamlings- og bearbeidingsfeil Besøksintervju med papirskjema Postale spørreskjema Vedlegg A. Informasjonsbrev B. Brev til pleie- og omsorgstjenenesten C. Hovedskjema D. Postskjema E. Tilleggsskjema F. Stedfortrederskjema G. Mini mental status skjema H. Registreringsskjema I. Tilsettingsbrev J. Registerkoblinger K. Utvalgskommuner L. Filbeskrivelser De sist utgitte publikasjonene i serien Notater 3

5 Tabeller Tabell 1. Nøkkeltall... 5 Tabell 2. Fordeling av det endelige utvalget på de fire utvalgsområdene... 7 Tabell 3. Oppstart og avslutning av feltperiode i de fire utvalgsområdene... 8 Tabell 4. Svarprosent for de fire utvalgsområdene. Prosent av bruttoutvalget... 8 Tabell 5. Svarprosent og frafallsårsaker etter kjønn og landsdel. Prosent av bruttoutvalget Tabell 6. Svarprosent og frafall etter kommune. Prosent av bruttoutvalget Tabell 7. Bruttoutvalg, nettoutvalg, frafall og differansen mellom brutto- og nettoutvalget, fordelt på kjønn og landsdel. Prosent Tabell 8. Forventet standardavvik for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser

6 1 Bakgrunn og formål Det er lite kunnskap om personer midt i livet og i eldre år i Norge. Undersøkelsen om "Livsløp, aldring og generasjon" (LAG) er den første større undersøkelsen rundt dette temaet. Undersøkelsen er longitudinell og personene som er med skal etter planen følges i minst 20 år framover. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd. LAG er en studie av mennesker i alderen 40 år og oppover. Denne rapporten omhandler de over 79 år. For å forstå mangfoldet i denne fasen av livet, og hvordan samfunnsendringer virker inn, har vi sammenlignet menn og kvinner, i by og bygd, i nord og sør. Undersøkelsen er konsentrert om fire sentrale livsområder: familie, arbeid og pensjonering, mestring og livskvalitet, helse og omsorg. Resultatene fra undersøkelsen vil bla. gi bedre kunnskap om endringer i arbeidsmønstre, familieforhold, helse og livskvalitet gjennom siste del av livsløpet. Undersøkelsen legger også grunnlag for ny kunnskap til bruk i planlegging og utforming av tjenester og tilbud. Tabell 1. Nøkkeltall Nøkkeltall Antall Prosent Personer trukket ut for intervju Avgang (døde, bosatt i utlandet/på institusjon, flyttet ut av utvalgsområdet) Bruttoutvalg Frafall Nettoutvalg ,0 67,7 31,3 Hovedintervju Postalt skjema Tilleggsintervju for syke/skrøpelige Stedfortrederintervju Innsamlingsmetode: Besøksintervju, papirskjema Intervjutid: ca. 120 min Feltperiode: 1. september april Utvalgsplan Utvalget ble trukket blant personer som var 80 år eller eldre pr i 24 utvalgte kommuner og 6 utvalgte bydeler i Oslo 1. Det ble trukket blant de som hadde telefonnummer i følgende fire utvalgsområder : Oslo og Akershus (6 bydeler og 3 kommuner) Agder (7 kommuner) Nord-Trøndelag (7 kommuner) Troms (7 kommuner) Kommunene ble valgt ut etter kriterier som folkemengde, levekårsindeks, tettygd/sprettbygd andel, andel unge/eldre, næringsstruktur og kommunale inntekter. Utvalgskommunene/bydelene er gjengitt i vedlegg K. 1 Utvalget ble trukket fra BEBAS. BEBAS er den sentrale demografi- og befolkningsdatabasen i SSB. Den oppdateres flere ganger i måneden med opplysninger fra den sentrale folkeregisteret. 5

7 Utvalgskommunene ble delt inn i tre hovedgrupper: Bykommuner (12 kommuner) Landkommuner (12 kommuner) Bydeler i Oslo (6 bydeler) Utvalget ble trukket i tre trinn. Det ble først trukket et grovutvalg som var betydelig høyere enn det utvalget på 1000 personer som vi skulle ende opp med. Deretter tok vi ut de med telefonnummer, og til slutt trakk vi det endelige utvalget blant disse. 2.1 Grovutvalg 2 Til grovutvalget ble det trukket tilnærmet like mange personer i hvert av de tre hovedgruppene. For å sikre et tilstrekkelig utvalg i hver kommune, ble det trukket et tilnærmet likt antall personer i alle kommuner. I bydelene i Oslo ble det trukket dobbelt så mange som i kommunene. Antallet ble satt til 334 i kommunene og 667 i bydelene. Hver kommune ble delt inn i ti strata etter kjønn og aldersgruppene: år år år år 80 år og over I hvert strata ( 10 * 30 = 300) ble det trukket med ulik trekksannsynlighet etter følgende formel: Eksempel: utvalget i cellen for menn 80 år i Asker 334 Utvalg = Pop. i akt. celle * * Tot. pop. i As ker Summen av alle uttrukne menni As ker ( fra første ledd Pop i akt. celle* Tot. pop. i As ker Det ble først regnet ut antall i første ledd for alle celler. Dette antallet ble så ganget med faktoren som ble regnet ut i andre ledd. Til grovutvalget ble det trukket i alt personer fordelt på: 3906 i bykommunene 3948 i landkommunene og 3890 i bydelene i Oslo Etter at avganger, dubletter og personer under 80 år var fjernet, stod vi igjen med et grovutvalg på 1613 personer. ) 2.2 Endelig utvalg Grovutvalget ble koblet mot telefonnummerdatabasen. Det ble også gjort en god del manuelle oppslag for å øke treffprosenten. Totalt ble det funnet telefonnummer på 1306 personer, eller 81 prosent. Det endelige utvalget på 1000 personer ble trukket tilfeldig blant disse. 2 Utvalget for LAG og LAG 80+ er trukket under ett. Det betyr at vi i dette avsnittet opererer med fem aldersgrupper fra 40 år og oppover. 6

8 Tabell 2. Område Fordeling av det endelige utvalget på de fire utvalgsområdene Utvalg Totalt Oslo og Akershus 419 Nord-Trøndelag 205 Agder 203 Troms Slektsdata Etter at utvalget var etablert, ble det koblet på opplysninger om intervjuobjektenes familie. For barn, foreldre, søsken, ektefelle, ektefelles barn og ektefelles foreldre, ble det koblet på opplysninger om kjønn, alder, sivilstand, statuskode, statusdato og bostedskommune. Dette ble gjort for å gjøre intervjuet kortere og for å gjøre intervjusituasjonen enklere. Imidlertid viste det seg at registeropplysningene for personer over 79 år var så mangelfulle at vi likevel måtte ta inn spørsmål i skjemaet knyttet til disse opplysningene. 3 Skjema og informasjonsmateriell Skjemaene til denne delen av LAG omfattet: et registreringsskjema som skulle fylles ut for alle (både ved intervju og frafall) et hovedskjema til alle intervjuobjekter som selv deltok et postskjema til selvutfylling et tilleggsskjema til intervjuobjekter som var for skrøpelige til å fylle ut postskjema et stedfortrederskjema til de tilfellene der intervjuobjektene ønsket å være med men var for syke /skrøpelige til å gjennomføre intervjuet selv et skjema til utfylling ved mistanke om demens Vi valgte å bruke selvutfyllingsskjema i tillegg til besøksintervjuet både fordi intervjutiden ble lang og fordi en del av spørsmålene var veldig sensitive. Skjemaene ble stort sett utformet av NOVA, med noen innspill fra SSB underveis. SSB stod for deler av redigeringen og trykking. Intervjutiden på hovedskjemaet ble beregnet til cirka to timer. Selvutfyllingsskjemaet var på 12 sider. Skjemaene finner du i vedlegg C til H. Informasjonsbrevet som ble sendt ut til alle intervjuobjektene i forkant av datainnsamlingen, er gjengitt i vedlegg A. 4 Datainnsamling Undersøkelsen ble gjennomført ved besøk. Det ble benyttet manuell datainnsamling. Intervjuerne hadde med papirskjema (som nevnt i kapittel 3) som de fylte ut under intervjuet. For de som var i stand til det, ble det lagt igjen et selvutfyllingsskjema som skulle returneres til SSB per post. For de resterende ble det gjennomført et kort tilleggsintervju. Ved mistanke om demens ble det gjennomført en såkalt mini mental status. Dersom mistanken ble bekreftet, ble intervjuet avsluttet. I de tilfellene der intervjuobjektene samtykket til intervju, men var for syke/skrøpelig til å delta selv, ble stedfortreder kontaktet med forespørsel om å gjennomføre et stedfortrederintervju. Dette var i de fleste tilfellene ektefelle eller barn. 7

9 For hver person på utvalgslistene skulle det fylles ut et registreringsskjema uavhengig av om personen ble intervjuet eller ikke. Her ble blant annet opplysninger om intervjudato og tid, lengde på intervjuet, frafalls- eller avgangsårsaker og om stedfortrederintervju var gjennomført registrert. Intervjuingen i Oslo og Akershus ble utført av SSBs CATI-intervjuere. For å få gjennomført intervjuingen i resten av LAG-kommunene, ble det ansatt egne intervjuere i Agder, Nord-Trøndelag og Troms. Tilsettingsbrevet er gjengitt i vedlegg I. NOVA benyttet lokalpressen i Agder, Nord-Trøndelag og Oslo/Akershus til å informere om undersøkelsen. Dette skjedde stort sett i form av artikler i lokalavisene rett før oppstart. I Troms var det ingen pressedekning. Intervjuene ble i hovedsak foretatt i perioden 1. september 2002 til 1. april Tabell 3 viser oppstart og avslutning for feltperioden i de fire utvalgsområdene. Tabell 3. Oppstart og avslutning av feltperiode i de fire utvalgsområdene Område Oppstart feltperiode Avslutning feltperiode Oslo og Akershus 1. oktober april 2003 Agder 1. august desember 2002 Nord-Trøndelag 1. august november 2002 Troms 1. august mars 2003 Tabell 4 viser svarprosent totalt og for de fire utvalgsområdene, sett i forhold til bruttoutvalget. Totalt oppnådde vi svar fra 31 prosent av bruttoutvalget. Tabell 4. Svarprosent for de fire utvalgsområdene. Prosent av bruttoutvalget Område Bruttoutvalg Nettoutvalg Svarprosent Totalt ,3 Oslo og Akershus ,4 Agder ,8 Nord-Trøndelag ,4 Troms ,5 4.1 Framgangsmåte for å komme i kontakt med intervjuobjektene Framgangsmåten vi valgte for å komme i kontakt med flest mulig intervjuobjekter, også de "skrøpelige", var følgende: 1) Koordinatorene i de fire utvalgsområdene sendte et informasjonsbrev til pleie- og omsorgstjenesten i de aktuelle kommunene, med en forespørsel om å kontakte personer på SSBs utvalgsliste som mottok pleie- og omsorgstjenester. Pleie- og omsorgstjenesten ble bedt om å spørre om disse personene ville la seg intervjue og melde dette tilbake til koordinator. Kommunen ble tilbudt en godtgjøring på 150 kroner pr. forespurt person for denne bistanden. Brevet til pleieog omsorgstjenesten og informasjonsbrevet til intervjuobjektene fra SSB som ble gitt av tjenesten til potensielle informanter finner du i henholdsvis vedlegg B og A. 2) Ut fra de returnerte utvalgslistene hadde koordinator oversikt over personer med tjenester som hadde sagt ja, personer med tjenester som hadde sagt nei og personer som ikke hadde tjenester. 8

10 For de personene som hadde sagt nei, hadde pleie- og omsorgstjenesten bedt om samtykke til å bringe denne opplysningen videre, ettersom deres status som tjenestebrukere ville bli kjent for de som arbeider med LAG. 3) Koordinator skulle så kontakte tjenestebrukere som ville intervjues for å avtale tid. Koordinator skulle også sende informasjonsbrev til alle de som ikke hadde tjenester, kontakte dem og avtale tid med de som svarte ja til og la seg intervjue. 4.2 Gjennomføring og svarinngang i de ulike regionene I det følgende skal hovedtrekkene ved datainnsamlingen oppsummeres, slik den forløp i de enkelte regionene Agder I denne regionen var det ti sykepleiestudenter/sykepleiere som stod for intervjuingen. I tillegg ble det ansatt en koordinator. Intervjuerne fikk en dags opplæring av representanter fra NOVA. Intervjuingen startet i august 2002 og ble avsluttet i november samme år. I enkelte kommuner var det svært vanskelig å få pleie- og omsorgstjenesten til å kontakte de aktuelle intervjuobjektene. En periode overveide vi å la koordinator gjøre denne jobben selv, men til slutt kom avmerkede utvalgslister inn fra alle kommuner. Generelt var det mange som sa nei til intervju i Agder-kommunene. Det ble oppnådd svar fra 24 prosent av intervjuobjektene. Lavest svarandel finner vi i Risør og Grimstad, med 20 prosent. Høyest ligger Bygland med 36 prosent svar Nord-Trøndelag Et kull av syke- og vernepleiere som tok videreutdanning i eldreomsorg ved Høgskolen i Nord- Trøndelag stod for intervjuingen. Arbeidet var en integrert del av utdanningen de deltok i. Det ble også ansatt en koordinator. NOVA underviste intervjuerne en dag. Skjemaene ble gjennomgått ved hjelp av rollespill. I tillegg ble intervjuerne kontaktet av en representant fra NOVA etter at alle hadde gjennomført minst ett intervju. Intervjuperioden startet i august 2002 og var ferdig i løpet av oktober samme år. I Nord-Trøndelag var kontakten med kommunene god. Dette har nok sammenheng med at det har vært samarbeid mellom kommunene og høgskolen om andre prosjekter tidligere. Én kommune (Levanger) var imidlertid veldig sent ute med å spørre intervjuobjekter og returnere utvalgsliste. Vi overveide også her å la koordinator gå direkte ut til alle i denne kommunen, men slapp å sette i verk tiltaket. Svarinngangen var bedre i Nord-Trøndelag enn i Agder. Totalt oppnådde vi svar fra 36 prosent av intervjuobjektene. Høyest ligger Namsskogan og Namsos med henholdsvis 48 og 45 prosent svar. Lavest svarandel finner vi i Nærøy med 22 prosent Troms Intervjuingen i Troms ble gjennomført av tre intervjuere. Som i de andre utvalgsområdene ble det også her ansatt en koordinator. Intervjuerne fikk opplæring av NOVA etter samme metode som ble benyttet i Nord-Trøndelag. Intervjuperioden startet i august 2002 og ble avsluttet våren I Troms ga alle kommuner unntatt Målselv bare muntlig beskjed til koordinator om hvem på utvalgslistene som hadde pleie- og omsorgstjenester. Deretter ble informasjonsbrev sendt fra koordinator, hvoretter intervjuerne kontaktet intervjuobjektene selv. Pleie- og omsorgstjenesten i Målselv kontaktet imidlertid alle intervjuobjektene på sine lister. Innsatsen fra pleie- og 9

11 omsorgstjenesten var varierende, men pleie- og omsorgtjenesten i Målselv viste stor interesse for LAG og nedla et stort arbeid for prosjektet. Troms oppnådde best svarprosent av de fire utvalgsområdene med 47 prosent. Høyest ligger Lenvik og Harstad med henholdsvis 68 og 65 prosent svar. Tromsø kommer dårligst ut med 32 prosent svar Oslo/Akershus Kandidater til SSBs CATI-korps og noen erfarne CATI intervjuere, til sammen tretten personer, stod for intervjuingen i Oslo og Akershus. Intervjuerne var i utgangspunktet ikke trenet til å gjennomføre besøksintervju, men fikk en dags opplæring av NOVA. Intervjuingen foregikk i perioden 1. oktober 2002 til ca. 1. april NOVA stod for kontakten med pleie- og omsorgstjenesten i de ulike kommuner og bydeler. De fleste returnerte avmerkede utvalgslister etter planen, men Eidsvoll og spesielt Skedsmo kommune var meget sent ute med å returnere sine utvalgslister. Listene fra Skedsmo var også svært mangelfulle. Dette førte til at vi ikke fikk kontaktet alle intervjuobjektene i disse to kommunene. Utvalgslister med opplysninger om hvem som hadde tjenester og var villige til å la seg intervjue ble oversendt fra NOVA til koordinator for intervjuerne i SSB. Deretter ble informasjonsbrev sendt fra koordinator, hvoretter intervjuerne kontaktet intervjuobjektene selv. Intervjuprosessen i SSB ble etter hvert vanskelig, og ble avsluttet ca. 1 april 2003 uten at alle intervjuobjektene i Akershus var forsøkt kontaktet. Da hadde vi brukt så mye ressurser at vi så oss nødt til å sette sluttstrek. Problemene skyldtes blant annet mangelfulle opplysninger fra kommunene og problemer med gjennomtrekk i intervjukorpset. Resultatet i Akershus ble så dårlig at dataene i realiteten er ubrukelige isolert sett. Verst erdet i Skedsmo der vi gjennomførte bare ett intervju. I Oslo og Akershus ble det oppnådd svar fra 26 prosent av intervjuobjektene. I de tre Akershus kommunene var svarprosenten nede i Registerkoblinger og filetablering For å gjøre telefonintervjuet kortere og for å øke kvaliteten på opplysningene fra intervjuet, er det foretatt mange registerkoblinger mot LAG utvalget. I forkant ble det koblet på enkelte opplysinger om intervjuobjektenes familie, jf. kapittel 2.3. Etter feltperiodens slutt, koblet vi på opplysninger om inntekt, formue, diverse trygdeytelser, sivilstandshistorie, flyttinger, utdanning, fødeland, innvandrerkategori, tettbygd/sprettbygd kode og boligtype. Disse er nærmere spesifisert i vedlegg J. På grunn av store datamengder, er det etablert flere endelige datafiler. Hovedfila (lagpluss) inneholder opplysninger fra skjemaene, prosessdata og registeropplysningene som er spesifisert i vedlegg J. I tillegg er det etablert en fil med opplysninger fra personregisteret om intervjuobjektenes familie (fbpluss), og en serie med filer fra forløpsdatabasen FD-trygd: alderspensjon (aldp_80p_ny), grunnstønad (gs_80p_ny), hjelpestønad (hsu_80p_ny) og sysselsetting (syss_80p_ny). Filbeskrivelser for de etablerte filene er gjengitt i vedlegg L. 6 Frafall Vi kan ikke forvente å få svar fra alle som er trukket ut til en undersøkelse. Av de som var trukket ut til å delta i denne undersøkelsen, var 59 enten døde, bosatt i utlandet eller på institusjon eller flyttet ut av utvalgsområdet. I tillegg til avganger er det også noen som av ulike årsaker ikke deltar i undersøkelsen, enten fordi de ikke ønsker å delta, eller fordi de av en eller annen grunn er forhindret fra å delta. 10

12 I denne delen av LAG-undersøkelsen utgjorde frafallet 646 personer, eller 69 prosent av bruttoutvalget. Dette er meget høyt, selv om vi tar i betraktning at utvalget består av personer over 79 år. Det høye frafallet skyldes delvis at vi ikke klarte å få pleie- og omsorgstjenesten i de ulike kommunene til å gjøre den jobben vi ønsket. Vi mistet dermed en del intervju blant de med pleie- og omsorgstjenester fra kommunene. I tillegg ser vi i ettertid at ikke alle intervjuerne var godt nok trenet til å mestre førstegangskontakten med intervjuobjektene. Dette gjaldt først og fremst intervjuerne i Oslo og Akershus. Tabell 5 viser hvordan svarprosenten og ulike frafallsårsaker varierer med kjønn og landsdel. Over en femtedel har uoppgitt frafallsårsak. Dette tilsvarer de vi ikke har mottatt registreringsskjema på. Bare 792 registreringsskjema ble returnert. Det er blant annet mangelfull utfylling for intervjuobjekter vi ikke kom i kontakt med og for intervjuobjekter der pleie- og omsorgstjenesten har krysset av for nei til intervju. Den høye andelen annet frafall i Nord-Trøndelag skyldes at de som er markert med nei til intevju fra pleie- og omsorgstjenesten er plassert i denne kategoriern. Frafallet er spesielt høyt blant kvinner, hele 73 prosent mot 63 prosent blant menn. Nærmere 24 prosent av kvinnene ønsker ikke å delta, noe som utgjør over en tredjedel av frafallet. Til sammenligning ønsker 21 prosent av mennene ikke å delta. Det er også flere kvinner enn menn som er forhindret fra å delta. Troms har det klart laveste frafallet av de fire landsdelene, med 54 prosent. Agder har høyest frafall med 76 prosent. Tabell 5. Svarprosent og frafallsårsaker etter kjønn og landsdel. Prosent av bruttoutvalget I alt Intervju Ønsker ikke å delta Forhindret Ikke truffet Annet frafall Uoppgitt frafall Antall personer Totalt 100,0 31,3 22,4 5,2 1,5 17,3 22,1 941 Kjønn Menn Kvinner 100,0 100,0 37,4 27,4 20,6 23,6 3,8 6,1 1,5 1,5 12,2 20,6 24,4 20, Landsdel Oslo og Akershus Agder Nord-Trøndelag Troms 100,0 100,0 100,0 100,0 26,4 23,8 36,4 46,5 18,3 39,9 19,0 15,7 6,6 6,7 3,1 2,5 2,9 1,0 0,5-12,9 10,4 39,5 9,4 32,7 18,1 1,5 25, Kommunefordelingen i tabell 6 viser at Lenvik og Harstad har det klart laveste frafallet med henholdsvis 32 og 35 prosent. Høyest frafall finner vi i Skedsmo, Asker og Eidsvoll med henholdsvis 96, 85 og 83 prosent 3. 3 Intervjuingen i Akershus ble ikke fullført. 11

13 Tabell 6. Svarprosent og frafall etter kommune. Prosent av bruttoutvalget I alt Intervju Ønsker ikke å delta Forhindret Ikke truffet Annet frafall Uoppgitt frafall Antall personer Kommune Akser 100,0 15,4 11,5-3,8 42,3 26,9 26 Skedsmo 100,0 3,7 3,7 3,7-29,6 59,3 27 Eidsvoll 100,0 16,7 13,3-3,3-66,7 30 Oslo 100,0 30,2 20,6 8,0 3,2 10,3 27,7 311 Risør 100,0 20,0 26,7 6,7-16,7 30,0 30 Grimstad 100,0 20,0 16, ,0 25 Froland 100,0 24,0 56, ,0-25 Bygland 100,0 35,7 33,9 21, ,6 28 Kristiansand 100,0 22,2 66,7 3,7-3,7 3,7 27 Åseral 100,0 24,1 44,8 3,4-17,2 10,3 29 Kvinesdal 100,0 20,7 31,0 10,3 6,9 13,8 17,2 29 Steinkjer 100,0 41,7 16, ,7-24 Namsos 100,0 44,8 20,7 6,9-27,6-29 Levanger 100,0 37,9 17, ,8-29 Verran 100,0 33,3 23,3 3,3 3,3 36,7-30 Namsskogan 100,0 47,8 8,7 4,3-39,1-23 Grong 100,0 32,1 25,0 7,1-32,1 3,6 28 Nærøy 100,0 21,9 18, ,1 6,3 32 Harstad 100,0 65,4 19,2 3,8-7,7 3,8 26 Tromsø 100,0 31,8 13,6 9,1-36,4 9,1 22 Målselv 100,0 40,0 40, ,3-15 Dyrøy 100,0 41,9 3, ,8 31 Torsken 100,0 34,5-3, ,1 29 Lenvik 100,0 68,2 18, ,6 22 Storfjord 100,0 42,9 42,9-14, Utvalgsskjevhet og vekting Frafall fører til utvalgsskjevhet når fordelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes blant dem som svarte (nettoutvalget) enn blant dem som et trukket ut til undersøkelsen (bruttoutvalget). Utvalgsskjevhet i forhold til ett kjennemerke medfører ikke nødvendigvis at nettoutvalget er skjevt i forhold til andre kjennemerker. På den annen side gir godt samsvar mellom fordelingen i netto- og bruttoutvalget for ett eller flere kjennemerker ingen garanti for at utvalget ikke er skjevt på andre kjennemerker. Det er spesielt vanskelig å oppdage slike skjevheter dersom vi ikke kjenner den faktiske fordelingen av kjennemerket i bruttoutvalget. Akkurat dette er ofte tilfellet i undersøkelser som måler meninger og holdninger, som for en del av spørsmålene i denne undersøkelsen. I tabell 7 har vi tatt for oss kjennemerkene kjønn og landsdel, og sett på fordelingen i bruttoutvalget, nettoutvalget og frafallet, for å se om det er skjevheter. For de aktuelle kjennemerkene er det forholdsvis store avvik mellom bruttoutvalg og nettoutvalg. Det skyldes gjennomgående høyt frafall. 12

14 Tabell 7. Bruttoutvalg, nettoutvalg, frafall og differansen mellom brutto- og nettoutvalget, fordelt på kjønn og landsdel. Prosent Bruttoutvalg Nettoutvalg Frafall Netto-Brutto Totalt Kjønn Menn Kvinner 39,2 60,8 46,8 53,2 32,2 67,8 7,6-7,6 Landsdel Oslo og Akershus Agder Nord-Trøndelag Troms 41,9 20,5 20,7 16,9 35,3 15,6 24,1 25,1 36,8 25,6 27,6 10,0-6,6-4,9 3,4 8,2 Vi kan også snakke om utvalgsskjevhet når fordelingen av bestemte kjennemerker er annerledes i bruttoutvalget enn i populasjonen som undersøkelsen skal si noe om. Slik utvalgsskjevhet kan oppstå i utvalgstrekkingen, hvor tilfeldigheter kan føre til at fordelingen av enkelte kjennemerker i utvalget ikke er helt lik fordelingen i populasjonen (utvalgsvarians). Avvikene mellom bruttoutvalg og populasjon skyldes da tilfeldig utvalgsvarians, og en kan forvente at de personene som trekkes ut i hver befolkningsgruppe ikke skiller seg systematisk fra de som ikke trekkes ut. Dersom en ønsker å presentere data for et tverrsnitt av befolkningen, vil grupper som er underrepresentert i bruttoutvalget veie for lite i de samlede resultatene. Innenfor hver gruppe vil personene som er trukket ut være representative for sin gruppe. Slike tilfeldige skjevheter er erfaringsmessig små. I denne undersøkelsen fører måten utvalget er trukket på til at bruttoutvalget vil være skjevt i forhold til den populasjonen vi ønsker å si noe om. Utvalget ble trukket disproporsjonalt for å kunne trekke konklusjoner i forhold til kjønn og aldersgrupper i de ulike kommunene. En systematisk skjevhet i utvalget er dermed innført ved at de ulike strataene ikke har lik trekkesannsynlighet. Små kommuner er overrepresentert og store kommuner underrepresentert i totalen. Tilsvarende er de eldste i utvalget overrepresentert i forhold til de yngste. Samtidig kan høyt frafall føre til at nettoutvalget blir skjevt i forholdt til bruttoutvalget. Fra tabell 7 ser vi at avvikene mellom netto- og bruttoutvalget er store for kjennemerkene kjønn og landsdel. Det betyr at datamaterialet bør vektes med hensyn på nettoutvalg og ikke bruttoutvalg når det skal beregnes resultater på tvers av kjønn, aldersgrupper og regioner. 7.1 Vekt For hvert stratum er vekten regnet ut etter følgende formel, der nettoutvalget fra stratum i: N i er populasjonen i stratum i og ni er Vekt i = N i * n i n N i i Denne vekten ligger på datafilen lagpluss (se vedlegg L). Ved å bruke denne formelen vil vektene summeres til n. 8 Utvalgsvarians Fordi resultatene bygger på opplysninger fra et utvalg av den befolkningen som undersøkelsen dekker, er det knyttet en viss usikkerhet til dem. Denne usikkerheten kalles utvalgsvarians. I og med at utvalget er trukket etter reglene for tilfeldig trekking, er det mulig å beregne hvor stor utvalgsvariansen kan ventes å bli. 13

15 Et hyppig brukt mål på usikkerheten i resultatet for et kjennemerke, er standardavviket til den observerte verdien av dette kjennemerket. Størrelsen på dette standardavviket avhenger av tallet på observasjoner i utvalget, måten utvalget er trukket på og av fordelingen til det aktuelle kjennemerket i befolkningen. Fordelingen i befolkningen kjenner vi ikke, men det er mulig å anslå standardavviket i utvalgsfordelingen ved hjelp av observasjonene i utvalget. Det er ikke foretatt egne beregninger av slike anslag for denne undersøkelsen. Tabell 8 viser størrelsen på standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser for et utvalg som er trukket som sannsynlighetsutvalg ved enkel tilfeldig trekking. Av tabellen går det fram at usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 50. Tabell 8. Forventet standardavvik for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser. Antall 5/95 10/90 15/85 20/80 25/75 30/70 35/65 40/60 50/50 observasjoner 25 4,4 6,1 7,3 8,2 8,8 9,4 9,7 10,0 10,2 50 3,1 4,3 5,1 5,7 6,2 6,5 6,8 7,0 7,1 75 2,5 3,5 4,2 4,6 5,0 5,3 5,5 5,7 5, ,2 3,0 3,6 4,0 4,4 4,6 4,8 4,9 5, ,0 2,7 3,2 3,6 3,9 4,1 4,3 4,4 4, ,8 2,5 2,9 3,3 3,5 3,8 3,9 4,0 4, ,7 2,3 2,7 3,0 3,3 3,5 3,6 3,7 3, ,5 2,1 2,5 2,8 3,1 3,2 3,4 3,5 3, ,5 2,0 2,4 2,7 2,9 3,1 3,2 3,3 3, ,4 1,9 2,3 2,5 2,7 1,3 3,0 3,1 3, ,3 1,7 2,1 2,3 2,5 2,7 2,8 2,8 2,9 N= Ved hjelp av standardavviket er det mulig å beregne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått dersom vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller hvis de er konstruert på en bestemt måte: La M være den beregnede størrelsen og S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet med grensene (M-2S) og (M+2S), vil med omtrent 95 prosents sannsynlighet inneholde den sanne verdien. Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell 8 for å finne konfidensintervaller: Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 2,7 når antall observasjoner er 295. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 ± 2 x 2,7. Det vil si at intervallet som strekker seg fra 64,6 til 75,4 prosent med 95 prosent sannsynlighet inneholder den tallstørrelsen en ville fått om hele befolkningen hadde vært med i undersøkelsen. Konfidensintervall kan konstrueres for ulike sikkerhetsnivå. Et konfidensintervall med grensene (M+S) og (M-S) vil med 68 prosent sannsynlighet inneholde populasjonens sanne verdi. Et konfidensintervall med grensene (M+2,6S) og (M-2,6S) vil med 99 prosent sannsynlighet inneholde populasjonens sanne verdi. Ofte er det ønskelig å sammenlikne prosenttall for flere grupper. Når to usikre tall sammenliknes, vil usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis bli større enn usikkerheten knyttet til hvert enkelt tall. Standardavviket til forskjeller mellom to prosenttall er lik kvadratroten av summen av kvadratene av standardavvikene til enkelttallene. Når en har anslag for standardavviket til slike forskjeller, kan en konstruere konfidensintervall for den sanne verdi på samme måte som beskrevet ovenfor. 9 Innsamlings- og bearbeidingsfeil I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen. 14

16 Datainnsamlingen i denne undersøkelsen foregikk både ved hjelp besøksintervju med utfylling av papirskjema og ved hjelp av selvutfyllingsskjema. 9.1 Besøksintervju med papirskjema Innsamlingsfeil Når vi bruker papirskjema blir problemene med systematiske feil mindre enn ved PC-assistert intervjuing. Eventuelle gjennomgående filterfeil vil ikke få så store konsekvenser. Man vil imidlertid kunne oppdage en økning i usystematiske feil som for eksempel at man "glemmer" eller hopper over spørsmål, stiller feil spørsmål til intervjuobjektene, feilregistreringer osv. Dette skyldes blant annet at mulighetene for konsistenskontroller underveis er begrenset. Vi har forsøkt å rette en del ved innregistrering, men har ut over det ikke kontrollert datamaterialet med hensyn på slike feil. Innsamlingsfeil kan også komme av at intervjupersonen avgir feil svar. Det kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tiden. I denne undersøkelsen har vi blant annet spørsmål knyttet til tidligere yrke og pensjonering. Dette ligger for noen langt tilbake i tid. Intervjuobjektene er også eldre mennesker. Da må man regne med at enkelte kan ha problemer med å svare nøyaktig. Innsamlingsfeil kan også skyldes at spørsmål blir misforstått. Når det blir spurt om forhold som folk erfaringsmessig finner kompliserte, må en regne med å få en del feilaktige svar. Innsamlingsfeil kan også oppstå fordi visse spørsmål av enkelte oppfattes som ømtålige. Intervjupersonene kan i slike tilfeller bevisst gi feilaktige svar. De vurderinger som ligger til grunn for svaret kan også bli påvirket av hva intervjupersonen oppfatter som sosialt ønskelig. Spørsmål om helse oppfattes ofte som sensitivt. Tilsvarende gjelder for arbeid og relasjoner til familiemedlemmer. Det stilles mange spørsmål rundt disse temaene i denne undersøkelsen. Bearbeidingsfeil Bearbeidingsfeil er avvik mellom den verdien som registreres inn og den verdien som til slutt rapporteres ut. Ved bruk av papirskjema kan dette problemet være av betydning siden svaret til intervjuobjektene må registreres inn to ganger. Først i intervjuet og senere ved innregistrering i et dataprogram. Slike feil kan også oppstå for eksempel under omkodinger. Alle dataene er imidlertid kontrollert uten at vi har oppdaget vesentlige feil som kan ha betydning for resultatene. 9.2 Postale spørreskjema Innsamlingsfeil Når vi bruker selvutfyllingsskjema vet vi vet ikke hvem som krysser av, hvem som er til stede, og hvilke vurderinger som blir gjort. Da mange av spørsmålene i dette skjemaet gjelder personlige egenskaper og forhold ved intervjupersonen, er kvaliteten veldig avhengig av at det er intervjuobjektet selv som har svart. Selv om det her dreier seg om eldre mennesker, må vi anta at dette gjelder i de fleste tilfellene. Vi vet ikke om ubesvarte spørsmål ikke er besvart fordi den som har fylt ut ikke visste svaret eller fordi vedkommende ikke ville svare. Da noen av spørsmålene i skjemaet består av veldig mange delspørsmål, er det trolig at noen rett og slett har hoppet over delspørsmål av ren forglemmelse. Noen har trolig også gått lei, da det i flere skjema mangler svar på de siste spørsmålene. Noen har også glemt å fylle ut første og/eller siste side. På grunn av utvalgets høye alder, er det trolig økt risiko for intervjuobjektene ikke forstår eller får med seg alle spørsmålene i skjemaet. Skjemaet inneholder en del sensitive spørsmål. Vi ser at enkelte har utelatt å svare på noen av disse. Generelt er allikevel problemet med sensitive spørsmål mindre ved bruk av selvutfyllingsskjema enn i et besøksintervju. Vi har latt blanke svar i skjemaet være blanke. På flere av spørreskjemaene var det krysset av for mer enn ett alternativ der det kun var tillatt med ett kryss. Vi valgte da å bruke det første svaralternativet som var fylt ut. 15

17 Vedlegg A: Informasjonsbrev Oslo, september 2002 Saksbehandler: Aina Holmøy Seksjon for intervjuundersøkelser Livet etter 80 år Hvordan arter livet seg etter fylte 80 år? Endrer man syn på hva som er viktig? Hva med helse og livskvalitet? Får de som trenger hjelp, det de trenger? Hva slags kontakt har en med familie, venner og naboer? For å få ny og bedre kunnskap om denne fasen av livet, har vi satt i gang den første store undersøkelsen i Norge om «Livsløp, aldring og generasjon» (LAG). Du er en av ca. 800 personer over 80 år som er trukket ut til å delta i denne undersøkelsen. I løpet av de nærmeste ukene vil du bli kontaktet av en intervjuer fra Statistisk sentralbyrå, som for tiden videreutdanner seg i eldreomsorg ved Senter for aldersforskning i Tromsø. Hun vil be om et intervju som tar ca. en times tid. Spørsmålene er enkle å svare på. Vi antar at det er mest praktisk at intervjuet gjennomføres hjemme hos deg, men dersom du ønsker det, finner vi en annen plass. Intervjueren som kommer på besøk, vil være utstyrt med identifikasjonskort. Det er frivillig å delta, og du kan når som helst trekke deg fra undersøkelsen. For at resultatene skal bli pålitelige, er det imidlertid viktig at flest mulig blir med. Vi kan ikke erstatte deg med en annen. Dersom du ikke orker å delta selv, men har en pårørende som kan svare på dine vegne, vil vi svært gjerne ha kontakt med han eller henne. Hvis vi ikke får med også de som har helseproblemer, blir bildet vi får av den aldersgruppen du tilhører skjevt. For å spare deg for mange spørsmål, har vi hentet inn noen opplysninger fra offentlige registre. Dette er opplysninger om bosted, fødeland, sivilstand, utdanning, yrkesaktivitet, pensjon, inntekt og formue. I forkant av undersøkelsen har vi også hentet inn noen få opplysninger om din familie: ektefelle, barn og barnebarn om du har slike. Dette gjelder deres alder, kjønn, sivilstand og bostedskommune. Undersøkelsen er godkjent av Datatilsynet, og alle opplysninger vil bli behandlet etter lovbestemte regler. Statistisk sentralbyrå vil aldri offentliggjøre eller formidle videre opplysninger om den enkelte. Forskningsinstituttet NOVA, som skal analysere resultatene, vil bare få tilgang til data der navn, adresser og personnummer er fjernet. Innen et år etter at datainnsamlingen er avsluttet, vil navn og adresser bli slettet fra alle datafiler, og fødselsnummer vil bli erstattet med et "tilfeldig" nummer. For at vi skal kunne kontakte deg på et senere tidspunkt, oppbevarer vi navn og adresser, men da helt atskilt fra svarene du har gitt. De som behandler svarene, vil ikke ha tilgang til disse opplysningene. Trenger du eller dine nærmeste mer informasjon, ring oss gjerne på gratis telefon På forhånd tusen takk! Vennlig hilsen Statistisk sentralbyrå Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Svein Longva adm. direktør Magnus Rindal direktør

18 Vedlegg B: Brev til pleie- og omsorgstjenesten FORESPØRSEL OM HJELP TIL DATAINNSAMLING TIL STUDIEN LIVSLØP, ALDRING OG GENERASJON Livsløp, aldring og generasjon er en ny, stor undersøkelse som gjennomføres av NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring i samarbeid med Statistisk sentralbyrå. Tor Inge Romøren er prosjektkoordinator, Britt Slagsvold prosjektleder. Om studien Dette er den første større undersøkelse av midtlivet og eldre år i Norge. Fokus er på endringer på fire sentrale livsområder: arbeid og pensjonering, familie og generasjonsforhold, helse og omsorg, mestring og livskvalitet. Deltakerne er tilfeldig utvalgt fra 30 kommuner og bydeler i seks fylker. Kommunene Grong, Levanger, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Steinkjer og Verran i Nord-Trøndelag er blant de 30 kommunene i landet som er representert i undersøkelsen, som for øvrig er finansiert av Norges forskningsråd og Sosialdepartementet. Vi legger ved en liten generell brosjyre til orientering. De som er trukket ut til å delta i undersøkelsen, og som er under 80 år(jf. brosjyren), blir intervjuet av Statistisk sentralbyrå på telefon. Eldre deltakere blir oppsøkt og intervjuet direkte. I Nord-Trøndelag er det årets studenter på videreutdanningskurset i eldreomsorg ved HINT i Namsos som står for denne intervjuingen. NOVA henvender seg på denne måten til pleie- og omsorgstjenestene i de syv aktuelle Nord- Trøndelagskommunene og ber om hjelp til å komme i kontakt med personer over 80 år som mottar en eller annen form for omsorgstjeneste. Hvis vi ikke også får med informasjon om skrøpelige gamle i denne undersøkelsen, blir det bildet vi kommer til å tegne skjevt. Hva hjelpen består i Det vi ber om, er følgende: Statistisk sentralbyrå har trukket ut navn på ca. 30 personer i.. kommune som er 80 år eller mer. Vi ønsker at pleie- og omsorgstjenesten går gjennom denne navnelisten og først merker seg hvilke av de aktuelle personene som er brukere av en eller flere av kommunens hjemmetjenester eller boliger/institusjoner. Dernest ønsker vi at dere gjør en vurdering av hvem av disse brukerne som helsemessig er i stand til å være med på et intervju av ca. en times varighet, og som er klare nok til å svare fornuftig. Så ber vi om at dere tar dette opp når dere er i kontakt med vedkommende, forklarer helt kort om undersøkelsen Livsløp, aldring og generasjon, gir dem vedlagte brev fra Statistisk sentralbyrå og spør om de kunne tenke seg å delta. For brukere som en på grunn av fysisk eller mental svikt mener ikke er i stand til å delta, ber vi om at en kontakter nærmeste pårørende og spør om en av disse kunne tenke seg å svare på noen spørsmål om brukeren. NOVA vil betale kr. 150 per person/pårørende som på denne måten blir vurdert og forespurt. Etikk Undersøkelsen er godkjent av Datatilsynet. Framgangsmåten har flere etiske og juridiske aspekter som også er grundig drøftet med Sosial- og helsedirektoratet. Framgangsmåten er holdbar så lenge det bare er snakk om å få svar på om vedkommende ønsker å delta i en vitenskapelig undersøkelse eller ikke (samtykke), og aksepterer at svar om dette viderebringes den som administrerer intervjuene. Vedkommende, samt alle intervjuere, har selvsagt taushetsplikt. Framgangsmåten har dekning i helsepersonell-loven. Og etter pasient-rettighetsloven har pårørende anledning til å gi opplysninger om pasienter som på grunn av sykdom ikke kan ivareta sine interesser.

19 Den videre kontakten rundt dette prosjektet vil skje mellom., og omsorgstjenesten. Vi takker på forhånd så mye for hjelpen For LAG, Tor Inge Romøren Prosjektkoordinator Vedlegg: Informasjonsbrosjyre Informasjonsbrev til den gamle

20 Vedlegg C: Hovedskjema Livsløp, aldring og generasjon HOVEDSKJEMA Intervjuskjema til personer over 80 år IO-nr.: Intervjuers navn:.. Enkelte spørsmål skal ikke stilles dersom IO bor på institusjon. Det gjelder følgende spm.: 60 a-d, 61-63, 65-68, 74-87, 90, 115, , 155 Husk at Mini Mental Status (eget skjema) kan gjennomføres når som helst i intervjuet, også svært tidlig om en mener det er grunn til det.

21 SIVIL STATUS OG HUSHOLDNING 1. (Nytt) Hva er din sivile status? Er du for tiden? Gift spm. 4 Enke/enkemann spm. 2 Skilt/separert spm. 3 Samboer spm. 5 Ugift (aldri vært gift) spm. 6a 2. (Nytt) Når ble du enke/enkemann? a. Årstall b. Evt. alder Instruks: Gå til spm (Nytt) Når ble du skilt/separert? a. Årstall b. Evt. alder 4. (Nytt) Når giftet du deg? a. Årstall b. Evt. alder 5. (spm. 81) Hvor lenge har du vært samboer med din nåværende partner? a. Antall år b. Evt. fra hvilken alder.. 6a. (Nytt) Bor du alene eller sammen med andre (dvs. i samme bolig med felles kost)? Instruks: Dersom IO sier at ektefelle for tiden bor på institusjon, kryss av for Bor alene. Bor alene spm. 8a dersom gift, hvis ikke gift gå til spm. 9 Bor sammen med andre spm. 6b Bor i institusjon spm. 8a dersom gift, hvis ikke gift gå til spm. 9 6b. (nytt) Hvor mange er dere alt i alt i husholdet (inklusive deg selv)? personer 1

22 7. Hvem bor sammen med deg? Instruks: Merk alle aktuelle! Ektefelle Samboer Mor Far Datter Sønn Barnebarn Søsken Svigerfamilie Annen familie/slekt Andre ikke-familie Instruks: Dersom IO er gift, men allikevel ikke nevner at han/hun bor sammen med ektefellen i spørsmålet. over, gå videre med spm. 8a og 8b. Hvis ikke, gå til spm. 9. 8a. (Nytt) Bor ektefelle på institusjon? Ja, korttidsopphold spm. 8b Ja, langtidsopphold spm. 8b Nei spm. 9 8b. (Nytt) Når flyttet ektefelle på institusjon? Instruks: Dersom flere ganger, regn fra siste gang. Dersom 2 år eller mer, fyll ut antall år. Dersom mindre enn to år, fyll ut antall måneder. a. antall år:.. b. antall måneder:.. Evt. kommentarer til Husholdning og Sivil status: 2

23 ARBEID OG PENSJONERING Innledning: Nå kommer noen spørsmål om arbeid og pensjonering 9. (Spm2) Har du noen gang hatt inntektsgivende arbeid sammenhengende i minst 6 måneder? Instruks: Hvis personen har arbeidet, men uten fast avtalt inntekt, for eksempel kvinner i landbruk/fiske som har jobbet på felles bruk med mannen, kryss av i ruten Ja, men uten fast avtalt inntekt.. Ja spm. 10 Nei spm. 32 Ja, men uten fast avtalt inntekt spm. 10 Hvis IO er skrøpelig/trettbar, gå til spm (Spm5) Omtrent hvor gammel var du da du gikk ut i arbeidslivet første gang?.. år Instruks: Ikke regn med feriejobber eller deltidsjobber mens IO var under utdanning. 11. (Spm1) Har du noe inntektsgivende arbeid nå? Ja spm. 12 Nei spm (Spm12ab) Hva slags arbeid er det? Yrke:.. Arbeidsoppgaver: (Spm12c) Arbeider du i privat eller offentlig virksomhet? Offentlig spm. 16 Privat spm (Spm13a) Er du selvstendig næringsdrivende (registrert som selvstendig næringsdrivende)? Ja spm. 15 Nei spm. 16 3

24 15. (Spm13b) Har du ansatte? Ja spm. 17 Nei spm (Spm36) Har du lederoppgaver? Ja spm. 17 Nei spm (Spm14) Har du ansvar for mer enn 10 ansatte? Ja Nei 18. (Spm7) Hvor mange timer per uke arbeider du vanligvis? timer Instruks: Legg gjennomsnitt av de siste fire ukene til grunn 19. (nytt) Har du bestemt deg for når du vil slutte i arbeid? Ja, innen et år Ja, om 1-2 år Ja, om 3-5 år Ja, om mer enn fem år Nei, uspesifisert Nei, så lenge jeg får beholde jobben Nei, så lenge jeg orker, eller har lyst Instruks: Gå til spm (Spm9) Kunne du i dag ønske noe inntektsgivende arbeid? Ja Nei 21. (Spm4) Hvilket år var du sist i inntektsgivende arbeid? a. Årstall: Eller (dersom IO ikke husker årstall): Hvor gammel var du sist du hadde inntektsgivende arbeid? b. Alder.. 4

25 De følgende spørsmålene gjelder ditt tidligere inntektsgivende arbeid: Det siste du hadde før du ble pensjonert (eventuelt deltidsarbeid, oppdrag mv. som IO har nå, holdes utenfor). 22. (Spm32) Hvilket yrke hadde du før du ble pensjonist? Instruks: Hvis IO svarer hjemmeværende eller husmor på spm 22 skal ikke resten av spørsmålene om arbeid stilles. Gå da til spm. 35 om Helse. 23. (Spm33) Hva var dine viktigste arbeidsoppgaver? Instruks: Dette spørsmålet kan hoppes over dersom IO er skrøpelig/trettbar 24. (Spm38) Arbeidet du i privat eller offentlig virksomhet? Offentlig spm. 27 Privat spm (Spm34) Var du selvstendig næringsdrivende (registrert som selvstendig næringsdrivende)? Ja spm. 26 Nei spm. 27 Instruks: Dersom IO er skrøpelig/trettbar, gå til spm (Spm35) Hadde du ansatte? Ja spm. 28 Nei spm (Spm36) Hadde du lederoppgaver? Ja spm. 28 Nei spm (Spm37) Hadde du ansvar for mer enn 10 ansatte? Ja Nei. 5

26 29. (Spm40) Savner du jobben din? Ja spm. 30 Nei spm. 31 spm (Spm41) Hva er det ved jobben du savner. Savner du a. inntekt? Ja Nei b. kolleger? Ja Nei c. faglige utfordringer? Ja Nei d. å ha noe fast å gjøre? Ja Nei e. selve arbeidsoppgavene? Ja Nei 31. (Spm42) Slik du ser det nå, sluttet du å jobbe for tidlig, til rett tid eller for sent? For tidlig Til rett tid For sent 6

27 32. (Spm3b) Når fikk du alderspensjon fra folketrygden? Årstall. eller alder 33. (Nytt) Har du noen pensjon i tillegg til folketrygden? Nei Ja, fra Årstall. eller alder 34. (Nytt) Har du hatt uførepensjon? Nei Ja, fra Årstall. eller alder HELSE Innledning: Nå kommer noen spørsmål om din helse 35. (Spm 51) Vil du si at din helse nå stort sett er...? Instruks: VIS KORT nr. 1! (Forholdet mellom utmerket og meget god blir som S og Meget i karakterboka.) Utmerket Meget god God Nokså god Dårlig 36. (Spm 52) Sammenlignet med for ett år siden, vil du si at din helse nå stort sett er...? Instruks: VIS KORT nr. 2! Mye bedre Noe bedre Omtrent den samme Noe verre Mye verre 37. (Spm 53) Er din helse i dag slik at den begrenser deg mye eller noe i å.. Instruks: Vi er her ute etter IOs subjektive formening om hva som er noe eller mye begrensninger. (flytte bord, støvsuge osv. er bare eksempler) 7

28 a...utføre aktiviteter som for eksempel å flytte et bord, støvsuge, gå en tur eller drive med hagearbeid? Ja, begrenser meg mye Ja, begrenser meg noe Nei, begrenser meg ikke i det hele tatt b...gå opp trapper flere etasjer? Ja, begrenser meg mye Ja, begrenser meg noe Nei, begrenser meg ikke i det hele tatt Nå følger noen spørsmål om hvordan du har hatt det de siste fire ukene 38. (Spm 54) Har du på grunn av din fysiske helse... a...hatt problemer med regelmessige daglige gjøremål slik at du har utrettet mindre enn du skulle ønske? Ja Nei Instruks: Med regelmessige daglige gjøremål menes gjøremål innen husholdet, faste fritidssyssler, og for yrkesaktive også arbeid. b...hatt problemer med å utføre enkelte typer gjøremål? Ja Nei 39. (Spm 55) Har du på grunn av psykiske problemer. a. hatt vansker med regelmessige daglige gjøremål slik at du har utrettet mindre enn du skulle ønske? Ja Nei b. Har du på grunn av psykiske problemer ikke utført disse gjøremålene så grundig som vanlig? Ja Nei 8

29 40. (Spm 56) I løpet av de siste fire ukene. Har smerte begrenset deg i dine daglige gjøremål? Har det begrenset deg... Instruks: VIS KORT nr. 3! Svært mye Mye En del Litt Ikke i det hele tatt 41. (Spm 58) I løpet av de siste fire ukene, hvor stor del av tiden har din fysiske helse eller psykiske problemer begrenset din sosiale omgang? Har den begrenset deg... Instruks: VIS KORT nr. 4! Hele tiden Meste delen av tiden Mye av tiden En del av tiden Litt av tiden Ikke i det hele tatt Instruks: Hvis ingen begrensninger eller problemer i spørsmålene foran (dvs. spm ), gå til spm (Spm 60) Du har tidligere svart at du opplever begrensninger i dagliglivet på grunn av din helse. Hvilken sykdom, skade eller lidelse skyldes det? Hvis det er flere, ta med de to som begrenser deg mest: Instruks: Skriv ned det IO sier enten det er et medisinsk faguttrykk ( diagnose ), en folkelig betegnelse, eller bare en beskrivelse av plager. 43. (Spm 61) Når fikk du a. Sykdom nummer 1 Siste 4 uker Medfødt Annet tidspunkt, og det var i.(årstall) Evt. alder. b. Sykdom nummer 2 Siste 4 uker Medfødt Annet tidspunkt, og det var i.(årstall) Evt. alder. Uaktuelt (oppgav bare én sykdom i spm. 41.) spm. 45 9

30 44. (Spm 62) Hvilken av de nevnte sykdommene (skadene/lidelsene) begrenser deg vanligvis mest? Sykdom nummer 1 Sykdom nummer (Spm 57) Hvor stor del av de siste fire ukene har du... Instruks: VIS KORT nr. 4! a...følt deg rolig og harmonisk? Hele tiden Meste delen av tiden Mye av tiden En del av tiden Litt av tiden Ikke i det hele tatt b...vært full av energi? Hele tiden Meste delen av tiden Mye av tiden En del av tiden Litt av tiden Ikke i det hele tatt c...følt deg nedfor og trist? Hele tiden Meste delen av tiden Mye av tiden En del av tiden Litt av tiden Ikke i det hele tatt 46. (Spm 59a) Har helsen din vært som den pleier de siste fire ukene? Ja spm. 48 (evt. spm. 51 dersom ikke gift eller samboer) Nei spm. 47 Instruks: Å være som den pleier vil si slik den stort sett har vært det siste halve året 10

31 47. (Spm 59b) Har helsen din vært bedre eller verre? Instruks: VIS KORT nr. 2! Mye bedre Noe bedre Omtrent den samme Noe verre Mye verre Instruks: Dersom gift eller samboer, fortsett med spm. 48. Hvis ikke, gå til spm (Nytt:) Er din ektefelle/samboers fysiske eller psykiske helse i dag slik at den begrenser ham/henne i daglige gjøremål? Ja, den fysisk helsen begrenser ham/henne spm. 49 Ja, den psykiske helsen begrenser ham/henne spm. 49 Ja, både fysiske og psykiske helsen begrenser ham/henne spm. 49 Nei spm (Nytt:) Hvilken sykdom, skade eller lidelse skyldes det? Hvis det er flere, ta med de to som begrenser ham/henne mest: Instruks: Skriv ned det IO sier enten det er et medisinsk faguttrykk ( diagnose ), en folkelig betegnelse, eller bare en beskrivelse av plager. 50. (Nytt) Gir du praktisk hjelp, tilsyn eller pleie til din ektefelle/samboer pga. hans/hennes helsebegrensninger? (Instruks: Stilles også dersom ektefelle/samboer er på institusjon) a. Praktisk hjelp b. Tilsyn c. Pleie d. Annen hjelp/bistand Ja Ja Ja Ja Nei Nei Nei Nei 11

Notater. Aina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport. 2003/88 Notater 2003

Notater. Aina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport. 2003/88 Notater 2003 2003/88 Notater 2003 Aina Holmøy Notater Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 02.02.40

Detaljer

Aina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport. Oppdatert versjon av Notat 2003/88. 2004/24 Notater 2004

Aina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport. Oppdatert versjon av Notat 2003/88. 2004/24 Notater 2004 2004/24 Notater 2004 Aina Holmøy Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport Oppdatert versjon av Notat 2003/88 Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser

Detaljer

Aina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport *-» 2003/88 Notater 2003. >» ro. S rc

Aina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport *-» 2003/88 Notater 2003. >» ro. S rc 2003/ Notater 2003 >» ro O V) Aina Holmøy Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport 2 *-» S rc Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe:

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Hi Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket

Hi Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket 2008/14 Notater (0 o l/l u +3.SS 3rc +* Dag Falang Gravern Mediebruksundersøkelsen 2006 Dokumentasjonsrapport >l v. C Q) +3 ro Hi Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket Avdeling for IT og datafangst/seksjon

Detaljer

Vedlegg 1: Om undersøkelsen

Vedlegg 1: Om undersøkelsen Vedlegg 1: Om undersøkelsen Utvalg og frafall Til undersøkelsen i 2004 ble det trukket et landsomfattende utvalg på 2 840 personer (etter at døde og personer flyttet til utlandet er utelatt). Dette er

Detaljer

Vedlegg 1: Om undersøkelsen

Vedlegg 1: Om undersøkelsen Vedlegg 1: Om undersøkelsen Utvalg og frafall Til undersøkelsen i 1998 ble det trukket et landsomfattende utvalg på 2 579 personer (etter at døde og personer flyttet til utlandet er utelatt). Dette er

Detaljer

Notater. Aina Holmøy. Undersøkelse om svart økonomi og helse, miljø og sikkerhet i bygge- og anleggsbransjen i Grenland 2008/41.

Notater. Aina Holmøy. Undersøkelse om svart økonomi og helse, miljø og sikkerhet i bygge- og anleggsbransjen i Grenland 2008/41. 2008/41 Notater Aina Holmøy Notater Undersøkelse om svart økonomi og helse, miljø og sikkerhet i bygge- og anleggsbransjen i Grenland Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser Innhold

Detaljer

2006/36 Notater 2006. Sven Skaare. Notater. Undersøkelse om «Utbrenthet i enkelte yrker» 2005 Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser

2006/36 Notater 2006. Sven Skaare. Notater. Undersøkelse om «Utbrenthet i enkelte yrker» 2005 Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser 2006/36 Notater 2006 Sven Skaare Notater Undersøkelse om «Utbrenthet i enkelte yrker» 2005 Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord Denne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt over

Detaljer

Hanne Cecilie Hougen og Mary Anne Gløboden

Hanne Cecilie Hougen og Mary Anne Gløboden 2004/22 Notater 2004 Hanne Cecilie Hougen og Mary Anne Gløboden Samordnet levekårsundersøkelse 2002 - tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser

Detaljer

Notater. Arnhild Lein og Hanne Cecilie Hougen. Reise- og ferieundersøkelsen 2005 En videreføring av SSBs omnibusundersøkelse. Dokumentasjonsrapport

Notater. Arnhild Lein og Hanne Cecilie Hougen. Reise- og ferieundersøkelsen 2005 En videreføring av SSBs omnibusundersøkelse. Dokumentasjonsrapport 2007/41 Notater Arnhild Lein og Hanne Cecilie Hougen Notater Reise- og ferieundersøkelsen 2005 En videreføring av SSBs omnibusundersøkelse. Dokumentasjonsrapport Avdeling for IT og datafangst/seksjon for

Detaljer

Kjersti Stabell Wiggen Levekårsundersøkelse blant studenter 2010/2011 Dokumentasjonsrapport

Kjersti Stabell Wiggen Levekårsundersøkelse blant studenter 2010/2011 Dokumentasjonsrapport Notater 43/2011 Kjersti Stabell Wiggen Levekårsundersøkelse blant studenter 2010/2011 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien publiseres dokumentasjon,

Detaljer

Notater. Liva Vågane. Samordnet levekårsundersøkelse. tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 2002/56 Notater 2002

Notater. Liva Vågane. Samordnet levekårsundersøkelse. tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 2002/56 Notater 2002 2002/56 Notater 2002 Liva Vågane Notater Samordnet levekårsundersøkelse 2001 - tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe:

Detaljer

Hanne Cecilie Hougen. Notater. Samordnet levekårsundersøkelse 2005 tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser

Hanne Cecilie Hougen. Notater. Samordnet levekårsundersøkelse 2005 tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser 2006/39 Notater 2006 Hanne Cecilie Hougen Notater Samordnet levekårsundersøkelse 2005 tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord Samordnet levekårsundersøkelse,

Detaljer

Notater. Bengt Oscar Lagerstrøm. Lokaldemokratiundersøkelsen 2007 Dokumentasjonsrapport 2009/45. Notater. Rettet versjon juni 2010

Notater. Bengt Oscar Lagerstrøm. Lokaldemokratiundersøkelsen 2007 Dokumentasjonsrapport 2009/45. Notater. Rettet versjon juni 2010 2009/45 Notater Bengt Oscar Lagerstrøm Notater Lokaldemokratiundersøkelsen 2007 Dokumentasjonsrapport Rettet versjon juni 2010 Avdeling for datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Vedlegg 1: Om undersøkelsen

Vedlegg 1: Om undersøkelsen Vedlegg 1: Om undersøkelsen Utvalg og frafall Til undersøkelsen i 1999 ble det trukket et landsomfattende utvalg på 2 589 personer (etter at døde og personer flyttet til utlandet er utelatt). Dette er

Detaljer

Notater. Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen november/desember 2002 Dokumentasjonsrapport. 2003/9 Notater 2003

Notater. Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen november/desember 2002 Dokumentasjonsrapport. 2003/9 Notater 2003 2003/9 Notater 2003 Tor Morten Normann Notater Omnibusundersøkelsen november/desember 2002 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 03 Forord Denne

Detaljer

Hilde Eirin Pedersen og Marit Wilhelmsen Reise- og ferieundersøkelsen 2010 Dokumentasjonsrapport

Hilde Eirin Pedersen og Marit Wilhelmsen Reise- og ferieundersøkelsen 2010 Dokumentasjonsrapport Notater 20/2011 Hilde Eirin Pedersen og Marit Wilhelmsen Reise- og ferieundersøkelsen 2010 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien publiseres

Detaljer

Notater. Carsten Wiecek. Undersøkelse om fremtidsplaner, familie og samliv - Dokumentasjonsrapport. 2003/51 Notater 2003

Notater. Carsten Wiecek. Undersøkelse om fremtidsplaner, familie og samliv - Dokumentasjonsrapport. 2003/51 Notater 2003 2003/51 Notater 2003 Carsten Wiecek Notater Undersøkelse om fremtidsplaner, familie og samliv - Dokumentasjonsrapport Avdeling for informasjon og publisering Emnegruppe: 02.01.20 Forord Denne dokumentasjonsrapporten

Detaljer

Undersøkelse om muskel-, ledd- og rygglidelser 1994

Undersøkelse om muskel-, ledd- og rygglidelser 1994 Seksjon for intervjuundersøkelser. 10. mai 1995 Arne Faye: Undersøkelse om muskel-, ledd- og rygglidelser 1994 Utvalg, gjennomføring og frafall INNHOLD Side 1. INNLEDNING... 2 2. SKJEMA OG UTVALG... 3

Detaljer

2008/28. Notater. Bengt Oscar Lagerstrøm. Notater. Barns levekår i lavinntektsfamilier 2006 Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser

2008/28. Notater. Bengt Oscar Lagerstrøm. Notater. Barns levekår i lavinntektsfamilier 2006 Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser 2008/28 Notater Bengt Oscar Lagerstrøm Notater Barns levekår i lavinntektsfamilier 2006 Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord I dette notatet beskriver Statistisk sentralbyrå gjennomføringen

Detaljer

Notater. Marjan Nadim. Reise- og ferieundersøkelsen 2006 En videreføring av SSBs omnibusundersøkelse. Dokumentasjonsrapport 2007/42.

Notater. Marjan Nadim. Reise- og ferieundersøkelsen 2006 En videreføring av SSBs omnibusundersøkelse. Dokumentasjonsrapport 2007/42. 2007/42 Notater Marjan Nadim Notater Reise- og ferieundersøkelsen 2006 En videreføring av SSBs omnibusundersøkelse. Dokumentasjonsrapport Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Marit Wilhelmsen Mediebruksundersøkelsen 2010 Dokumentasjonsrapport

Marit Wilhelmsen Mediebruksundersøkelsen 2010 Dokumentasjonsrapport Notater 38/2011 Marit Wilhelmsen Mediebruksundersøkelsen 2010 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien publiseres dokumentasjon, metodebeskrivelser,

Detaljer

Notater. Sven Skaare og Gunnar Fodnesbergene. Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004. Dokumentasjonsrapport. 2005/41 Notater 2005

Notater. Sven Skaare og Gunnar Fodnesbergene. Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004. Dokumentasjonsrapport. 2005/41 Notater 2005 2005/41 Notater 2005 Sven Skaare og Gunnar Fodnesbergene Notater Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004 Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord I dette notatet beskriver Statistisk

Detaljer

Reise- og ferieundersøkelsen 2014

Reise- og ferieundersøkelsen 2014 Notater Documents 2015/24 Mathias Killengreen Revold Reise- og ferieundersøkelsen 2014 Dokumentasjon Notater/Documents [2015/24] Mathias Killengreen Revold Reise- og ferieundersøkelsen 2014 Dokumentasjon

Detaljer

Denne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt over gjennomføringen av undersøkelsen om "Utbrenthet i enkelte yrker".

Denne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt over gjennomføringen av undersøkelsen om Utbrenthet i enkelte yrker. 006/36 Notater 006 (0 o z IA U +* J/J ' P (0 in Sven Skåare Undersøkelse om «Utbrenthet i enkelte yrker» 005 Dokumentasjonsrapport v. c "-P 4* (0 Seksjon for intervjuundersøkelser ! Forord Denne dokumentasjonsrapporten

Detaljer

Marit Wilhelmsen Undersøkelse om barn og unges levekår 2009 Dokumentasjonsrapport

Marit Wilhelmsen Undersøkelse om barn og unges levekår 2009 Dokumentasjonsrapport Notater 31/2010 Marit Wilhelmsen Undersøkelse om barn og unges levekår 2009 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien publiseres dokumentasjon,

Detaljer

Therese Gulbrandsen og Aina Holmøy

Therese Gulbrandsen og Aina Holmøy 2004/56 Notater 2004 Therese Gulbrandsen og Aina Holmøy Omnibusundersøkelsen april/mai 2004 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Forord Denne dokumentasjonsrapporten

Detaljer

Notater. Maria Høstmark og Liv Belsby. Leiemarkedsundersøkelsen 2006 Dokumentasjonsrapport 2006/59. Notater

Notater. Maria Høstmark og Liv Belsby. Leiemarkedsundersøkelsen 2006 Dokumentasjonsrapport 2006/59. Notater 2006/59 Notater Maria Høstmark og Liv Belsby Notater Leiemarkedsundersøkelsen 2006 Dokumentasjonsrapport Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser Innhold 1. Innledning... 3 2. Datafangst...

Detaljer

Marit Wilhelmsen og Tora Löfgren Undersøkelsen om barnefamiliers tilsynsordninger 2010 Dokumentasjonsrapport

Marit Wilhelmsen og Tora Löfgren Undersøkelsen om barnefamiliers tilsynsordninger 2010 Dokumentasjonsrapport Notater 13/2011 Marit Wilhelmsen og Tora Löfgren Undersøkelsen om barnefamiliers tilsynsordninger 2010 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien

Detaljer

Sølvi Flåte. Undersøkelse om trygghet i hverdagen Dokumentasjonsrapport. 2004/18 Notater 2004

Sølvi Flåte. Undersøkelse om trygghet i hverdagen Dokumentasjonsrapport. 2004/18 Notater 2004 2004/18 Notater 2004 Sølvi Flåte Undersøkelse om trygghet i hverdagen Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 03.00 Forord Denne dokumentasjonsrapporten

Detaljer

Notater. Liva Vågane. Omnibusundersøkelsen november/desember 2001 Dokumentasjonsrapport. 2002/20 Notater 2002

Notater. Liva Vågane. Omnibusundersøkelsen november/desember 2001 Dokumentasjonsrapport. 2002/20 Notater 2002 2002/20 Notater 2002 Liva Vågane Notater Omnibusundersøkelsen november/desember 2001 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 00.90 Forord Denne

Detaljer

Liva Vågane. Omnibusundersøkelsene 2000 Dokumentasjonsrapport. 2001/73 Notater 2001

Liva Vågane. Omnibusundersøkelsene 2000 Dokumentasjonsrapport. 2001/73 Notater 2001 2001/73 Notater 2001 Liva Vågane Omnibusundersøkelsene 2000 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk /Seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 00.90 Forord Denne dokumentasjonsrapporten

Detaljer

Marit Wilhelmsen. Samordnet levekårsundersøkelse 2008 - Tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 2009/40 Notater.

Marit Wilhelmsen. Samordnet levekårsundersøkelse 2008 - Tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 2009/40 Notater. 2009/40 Notater (0 o z (/) u "- Ir> HM Marit Wilhelmsen Samordnet levekårsundersøkelse 2008 - Tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport i. 4-» c 'hm rc +» Seksjon for planlegging og brukertesting

Detaljer

Notater. Maria Høstmark. Leiemarkedsundersøkelsen 2007 Dokumentasjonsrapport 2009/15. Notater

Notater. Maria Høstmark. Leiemarkedsundersøkelsen 2007 Dokumentasjonsrapport 2009/15. Notater 2009/15 Notater Maria Høstmark Notater Leiemarkedsundersøkelsen 2007 Dokumentasjonsrapport Avdeling for datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser Innhold 1. Innledning... 2 2. Datafangst... 2 2.1 Nøkkeltall...

Detaljer

INNHOLD 1. ORIENTERING OM UNDERSØKELSEN...2

INNHOLD 1. ORIENTERING OM UNDERSØKELSEN...2 Undersøkelse om overgang fra utdanning til arbeid Tilleggsundersøkelse i AKU 2009 Produktnummer 2090-1 Instruks Orientering og veiledning for intervjuere INNHOLD 1. ORIENTERING OM UNDERSØKELSEN...2 1.1

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2012

Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2012 Notater Documents 38/2013 Aina Holmøy Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2012 Dokumentasjonsrapport Notater 38/2013 Aina Holmøy Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2012 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Tor Morten Normann. Samordnet levekårsundersøkelse. panelundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 2004/54 Notater 2004

Tor Morten Normann. Samordnet levekårsundersøkelse. panelundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 2004/54 Notater 2004 2004/54 Notater 2004 Tor Morten Normann Samordnet levekårsundersøkelse 2001 - panelundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Innhold: 1. Innledning...3

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Dokumentasjonsrapport

Dokumentasjonsrapport Notater 37/2011 Hilde Eirin Pedersen Undersøkelse blant foreldre med barn som har mottatt hjelpestønad Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien

Detaljer

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE INSTRUKSJON: Dette spørreskjemaet handler om hvordan du ser på din egen helse. Disse opplysningene vil hjelpe oss til å få vite hvordan du har det og hvordan du er i stand til

Detaljer

Mediebruksundersøkelsen 2015

Mediebruksundersøkelsen 2015 Notater Documents 2017/25 Sverre Amdam Mediebruksundersøkelsen 2015 Dokumentasjonsrapport Notater 2017/25 Sverre Amdam Mediebruksundersøkelsen 2015 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics

Detaljer

2008/37. Notater. Therese Rørvik. Notater. Tema: Boforhold Dokumentasjonsrapport. Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser

2008/37. Notater. Therese Rørvik. Notater. Tema: Boforhold Dokumentasjonsrapport. Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser 2008/37 Notater Therese Rørvik Notater Samordnet levekårsundersøkelse 2007 Tverrsnitt Tema: Boforhold Dokumentasjonsrapport Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser Forord Samordnet

Detaljer

Kari Solaas Paulsen og Marit Wilhelmsen Kultur- og mediebruksundersøkelsen 2008 Dokumentasjonsrapport

Kari Solaas Paulsen og Marit Wilhelmsen Kultur- og mediebruksundersøkelsen 2008 Dokumentasjonsrapport Notater 28/2010 Kari Solaas Paulsen og Marit Wilhelmsen Kultur- og mediebruksundersøkelsen 2008 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien publiseres

Detaljer

Notater. Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen august/ september 2003 Dokumentasjonsrapport. 2003/85 Notater 2003

Notater. Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen august/ september 2003 Dokumentasjonsrapport. 2003/85 Notater 2003 2003/85 Notater 2003 Tor Morten Normann Notater Omnibusundersøkelsen august/ september 2003 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 00.90 Forord

Detaljer

2004/48 Notater 2004 Undersøkelse om "Utbrenthet i enkelte yrker"

2004/48 Notater 2004 Undersøkelse om Utbrenthet i enkelte yrker 2004/48 Notater 2004 Elise Wedde, Aina Holmøy, Sven Skaare og Ole Villund Notater Undersøkelse om "Utbrenthet i enkelte yrker" Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord Denne dokumentasjonsrapporten

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Einar Bjørshol, Maria Høstmark og Bengt Oscar Lagerstrøm Livsløp, generasjon og kjønn. LOGG 2007 Dokumentasjonsrapport

Einar Bjørshol, Maria Høstmark og Bengt Oscar Lagerstrøm Livsløp, generasjon og kjønn. LOGG 2007 Dokumentasjonsrapport Notater 19/2010 Einar Bjørshol, Maria Høstmark og Bengt Oscar Lagerstrøm Livsløp, generasjon og kjønn. LOGG 2007 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater

Detaljer

Ma/7t Wilhelmsen og Tora Lofgren Undersøkelsen om barnefamiliers tilsynsordninger 2010 Dokumentasjonsrapport

Ma/7t Wilhelmsen og Tora Lofgren Undersøkelsen om barnefamiliers tilsynsordninger 2010 Dokumentasjonsrapport H Nasjonalbiblioteket " Depotbiblioteket Documents 13/2011 Ma/7t Wilhelmsen og Tora Lofgren Undersøkelsen om barnefamiliers tilsynsordninger 2010 Dokumentasjonsrapport 2 Sl k. 4-» c t/) V) S 'I l/i Notater

Detaljer

Aina Helen Sætre. Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 Dokumentasjons- og tabellrapport. 2004/26 Notater 2004

Aina Helen Sætre. Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 Dokumentasjons- og tabellrapport. 2004/26 Notater 2004 2004/26 Notater 2004 Aina Helen Sætre Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 Dokumentasjons- og tabellrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Forord I dette notatet beskriver

Detaljer

2004/63 Notater 2004 Lokalvalgsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport

2004/63 Notater 2004 Lokalvalgsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport 2004/63 Notater 2004 Aina Helen Sætre og Nina Buskoven Notater Lokalvalgsundersøkelsen 2003. Dokumentasjonsrapport Seksjon for Intervjuundesøkelser Innhold 1. Innledning... 3 2. Utvalg... 3 3. Datafangst...

Detaljer

Notater. Marit Wilhelmsen. Samordnet levekårsundersøkelse 2008 Tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport 2009/40. Notater

Notater. Marit Wilhelmsen. Samordnet levekårsundersøkelse 2008 Tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport 2009/40. Notater 2009/40 Notater Marit Wilhelmsen Notater Samordnet levekårsundersøkelse 2008 Tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Seksjon for planlegging og brukertesting Forord Samordnet levekårsundersøkelse,

Detaljer

Reise- og ferieundersøkelsen 2016

Reise- og ferieundersøkelsen 2016 Notater Documents 2017/22 Aina Holmøy Reise- og ferieundersøkelsen 2016 Dokumentasjonsrapport Notater 2017/22 Aina Holmøy Reise- og ferieundersøkelsen 2016 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Notater. Samordnet levekårsundersøkelse 2008-2010 (EU-SILC) Panelundersøkelsen. Kjersti Stabell Wiggen. Dokumentasjonsrapport.

Notater. Samordnet levekårsundersøkelse 2008-2010 (EU-SILC) Panelundersøkelsen. Kjersti Stabell Wiggen. Dokumentasjonsrapport. Notater Documents 70/2012 Kjersti Stabell Wiggen Samordnet levekårsundersøkelse 2008-2010 (EU-SILC) Panelundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Notater 70/2012 Kjersti Stabell Wiggen Samordnet levekårsundersøkelse

Detaljer

Notater. Tor Morten Normann. Rekruttering til erfaringskonferanse. røykevaner blant kvinner i alderen 25-45 år Dokumentasjonsrapport

Notater. Tor Morten Normann. Rekruttering til erfaringskonferanse. røykevaner blant kvinner i alderen 25-45 år Dokumentasjonsrapport 2002/9 Notater 2002 Tor Morten Normann Notater Rekruttering til erfaringskonferanse og undersøkelse om røykevaner blant kvinner i alderen 25-45 år Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon

Detaljer

24. oktober. Livsløp, aldring og generasjon

24. oktober. Livsløp, aldring og generasjon Versjon 11 2002 Intervjuskjema 24. oktober Livsløp, aldring og generasjon Produktnummer 7289 TYPER...2 INNLEDNING...7 ARBEID OG PENSJONERING...8 NÅVÆRENDE YRKE...9 PENSJONSALDER...11 TIDLIGERE YRKE...12

Detaljer

Aina Holmøy. Omnibusundersøkelsen januar/februar 2004 Dokumentasjonsrapport. 2004/28 Notater 2004

Aina Holmøy. Omnibusundersøkelsen januar/februar 2004 Dokumentasjonsrapport. 2004/28 Notater 2004 2004/28 Notater 2004 Aina Holmøy Omnibusundersøkelsen januar/februar 2004 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Forord Denne dokumentasjonsrapporten gir

Detaljer

Notater. Bjørn Are Holth. Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2003 Dokumentasjonsrapport. 2003/66 Notater 2003

Notater. Bjørn Are Holth. Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2003 Dokumentasjonsrapport. 2003/66 Notater 2003 2003/66 Notater 2003 Bjørn Are Holth Notater Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2003 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk /Seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 06 Forord Arbeids-

Detaljer

2004/83 Notater Liva Vågane. Notater. Omnibusundersøkelsen juli/ august 2004 Dokumentasjonsrapport. Avdeling for personstatistikk

2004/83 Notater Liva Vågane. Notater. Omnibusundersøkelsen juli/ august 2004 Dokumentasjonsrapport. Avdeling for personstatistikk 2004/83 Notater 2004 Liva Vågane Notater Omnibusundersøkelsen juli/ august 2004 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk Forord Denne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt over gjennomføringen

Detaljer

Barns levekår i lavinntektsfamilier Dokumentasjonsrapport

Barns levekår i lavinntektsfamilier Dokumentasjonsrapport 2004/13 Notater 2004 I 0 w v I i Sølvi Flåte, Bengt Oscar Lagerstrøm og Elise Wedde Barns levekår i lavinntektsfamilier Dokumentasjonsrapport 15 Cl VI i I 2 Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser

Detaljer

Notater. Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen august/september 2002 Dokumentasjonsrapport. 2002/70 Notater 2002

Notater. Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen august/september 2002 Dokumentasjonsrapport. 2002/70 Notater 2002 2002/70 Notater 2002 Tor Morten Normann Notater Omnibusundersøkelsen august/september 2002 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 00.90 Forord

Detaljer

Notater. Anne Sundvoll. Samordnet levekårsundersøkelse. panelundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 1999/66 Notater 1999

Notater. Anne Sundvoll. Samordnet levekårsundersøkelse. panelundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 1999/66 Notater 1999 1999/66 Notater 1999 Anne Sundvoll Notater Samordnet levekårsundersøkelse 1999 - panelundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Forord Statistisk

Detaljer

Aina Helen Sætre. Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 Dokumentasjons- og tabellrapport. 2004/26 Notater 2004

Aina Helen Sætre. Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 Dokumentasjons- og tabellrapport. 2004/26 Notater 2004 00/ Notater 00 Q O Aina Helen Sætre Undersøkelsen om samvær og bidrag 00 Dokumentasjons- og tabellrapport o CA V) i Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Forord I dette notatet

Detaljer

Marit Wilhelmsen Samordnet levekårsundersøkelse Tverrsnitt Tema: Arbeidsmiljø Dokumentasjonsrapport

Marit Wilhelmsen Samordnet levekårsundersøkelse Tverrsnitt Tema: Arbeidsmiljø Dokumentasjonsrapport Notater 16/2010 Marit Wilhelmsen Samordnet levekårsundersøkelse 2009 - Tverrsnitt Tema: Arbeidsmiljø Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien

Detaljer

Longitudinelle data fra NorLAG og LOGG

Longitudinelle data fra NorLAG og LOGG Longitudinelle data fra NorLAG og LOGG Ivar Lima Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Longitudinelle data om livsløp, aldring og generasjon Disposisjon Utvalg og design LOGG, NorLAG

Detaljer

Notater. Therese Dorothea Dalsgaard-Rørvik. Samordnet levekårsundersøkelse 2006 - Tverrsnitt Tema: Arbeidsmiljø Dokumentasjonsrapport

Notater. Therese Dorothea Dalsgaard-Rørvik. Samordnet levekårsundersøkelse 2006 - Tverrsnitt Tema: Arbeidsmiljø Dokumentasjonsrapport 2007/47 Notater 2007 Therese Dorothea Dalsgaard-Rørvik Notater Samordnet levekårsundersøkelse 2006 - Tverrsnitt Tema: Arbeidsmiljø Dokumentasjonsrapport Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser

Detaljer

Vær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. Ugift Gift Samboer Partnerskap Enke/enkemann Skilt Separert

Vær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. Ugift Gift Samboer Partnerskap Enke/enkemann Skilt Separert Vær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. Kjønn: Mann Kvinne Fødselsår: Sivilstand; (sett bare et kryss) Ugift Gift Samboer Partnerskap Enke/enkemann Skilt

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN

MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN SØKER NAVN: EGENSØKNAD Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Målselv kommune Generelt: Kommunen har ansvar for å yte nødvendig helse- og omsorgstjenester til

Detaljer

Notater. Hanne Cecilie Hougen. Omnibusundersøkelsen oktober/ november 2004 Dokumentasjonsrapport. 2005/21 Notater 2005

Notater. Hanne Cecilie Hougen. Omnibusundersøkelsen oktober/ november 2004 Dokumentasjonsrapport. 2005/21 Notater 2005 2005/21 Notater 2005 Hanne Cecilie Hougen Notater Omnibusundersøkelsen oktober/ november 2004 Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord Denne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt

Detaljer

Notater. Hanne Cecilie Hougen. Samordnet levekårsundersøkelse 2004 - tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 2005/30 Notater 2005

Notater. Hanne Cecilie Hougen. Samordnet levekårsundersøkelse 2004 - tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 2005/30 Notater 2005 2005/30 Notater 2005 Hanne Cecilie Hougen Notater Samordnet levekårsundersøkelse 2004 - tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord Samordnet levekårsundersøkelse,

Detaljer

Aina Holmøy og Elise Wedde

Aina Holmøy og Elise Wedde 2004/21 Notater 2004 >» to o z IA u. ' p fl» l/l Aina Holmøy og Elise Wedde Undersøkelse om arbeid, livsstil og helse. 2003 Dokumentasjonsrapport c.x w "5(fl ' w ro i/» Avdeling for personstatistikk/seksjon

Detaljer

Aina Holmøy Undersøkelse om arbeid, livsstil og helse. 2010 Dokumentasjonsrapport

Aina Holmøy Undersøkelse om arbeid, livsstil og helse. 2010 Dokumentasjonsrapport Notater 34/2011 Aina Holmøy Undersøkelse om arbeid, livsstil og helse. 2010 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien publiseres dokumentasjon,

Detaljer

Tidsbruksundersøkelsen 2010

Tidsbruksundersøkelsen 2010 Notater Documents 3/2012 Aina Holmøy, Magnar Lillegård og Tora Löfgren Tidsbruksundersøkelsen 2010 Dokumentasjon av datainnsamling, analyse av datakvalitet og beregning av frafallsvekter Notater 3/2012

Detaljer

PasOpp 2007 Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikk i psykiatrisk helsevern?

PasOpp 2007 Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikk i psykiatrisk helsevern? PasOpp 2007 Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikk i psykiatrisk helsevern? PasOpp september/2007 Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om brukernes erfaring med poliklinikk i psykiatrisk

Detaljer

Notater. Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen mai/juni 2003 Dokumentasjonsrapport. 2003/68 Notater 2003

Notater. Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen mai/juni 2003 Dokumentasjonsrapport. 2003/68 Notater 2003 2003/68 Notater 2003 Tor Morten Normann Notater Omnibusundersøkelsen mai/juni 2003 Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 00.90 Forord Denne dokumentasjonsrapporten gir en

Detaljer

Øyvin Kleven. Bruk av kreftundersøkelsen PSA blant menn i alderen 50 til 65 Sr. 1999/54 Notater 1999

Øyvin Kleven. Bruk av kreftundersøkelsen PSA blant menn i alderen 50 til 65 Sr. 1999/54 Notater 1999 1999/54 Notater 1999 Øyvin Kleven Bruk av kreftundersøkelsen PSA blant menn i alderen 50 til 65 Sr Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Forord Statistisk sentralbyrå (SSB) foretok

Detaljer

DIFI. Direktoratet for forvaltning og IKT. Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter

DIFI. Direktoratet for forvaltning og IKT. Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Kantar TNS Juni 2017 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG

Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG Konferanse Aldring Omsorg - Samfunn Oslo, 30. november 2009 Britt Slagsvold, forskningsleder NOVA NorLAG Bygge opp en bred database for å studere

Detaljer

2006/42. Notater. Therese Gulbrandsen. Notater. Levekårsundersøkelse blant studenter Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser

2006/42. Notater. Therese Gulbrandsen. Notater. Levekårsundersøkelse blant studenter Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser 2006/42 Notater Therese Gulbrandsen Notater Levekårsundersøkelse blant studenter Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord Denne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt over gjennomføringen

Detaljer

Solveig Meland 10

Solveig Meland 10 NOTAT SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 03 00 Telefaks: 73 59 46 56 GJELDER Sykkelvaneundersøkelse

Detaljer

Notater. Øyvin Kleven og Elise Wedde. Mediebruksundersøkelsen 2002 Dokumentasjonsrapport. 2003/89 Notater 2003

Notater. Øyvin Kleven og Elise Wedde. Mediebruksundersøkelsen 2002 Dokumentasjonsrapport. 2003/89 Notater 2003 2003/89 Notater 2003 Øyvin Kleven og Elise Wedde Notater Mediebruksundersøkelsen 2002 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 07.02 Innhold 1.

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Reise- og ferieundersøkelsen 2012

Reise- og ferieundersøkelsen 2012 Notater Documents 11/2013 Mathias Killengreen Revold Reise- og ferieundersøkelsen 2012 Dokumentasjonsrapport Notater 11/2013 Mathias Killengreen Revold Reise- og ferieundersøkelsen 2012 Dokumentasjonsrapport

Detaljer

Levekårsundersøkelsen for veteraner fra Forsvaret og politipersonell med erfaring fra internasjonale operasjoner

Levekårsundersøkelsen for veteraner fra Forsvaret og politipersonell med erfaring fra internasjonale operasjoner Notater Documents 2014/11 Sverre Amdam Levekårsundersøkelsen for veteraner fra Forsvaret og politipersonell med erfaring fra internasjonale operasjoner Dokumentasjonsrapport Notater 2014/11 Sverre Amdam

Detaljer

Notater. Øyvin Kleven. Mediebruksundersøkelsen 2001 Dokumentasjonsrapport. 2002/40 Notater 2002

Notater. Øyvin Kleven. Mediebruksundersøkelsen 2001 Dokumentasjonsrapport. 2002/40 Notater 2002 2002/40 Notater 2002 Øyvin Kleven Notater Mediebruksundersøkelsen 2001 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk /Seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 07.02 Innhold 1. Innledning...3

Detaljer

Notater. Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012. Maria Høstmark. Dokumentasjonsrapport. Documents 2013/36

Notater. Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012. Maria Høstmark. Dokumentasjonsrapport. Documents 2013/36 Notater Documents 2013/36 Maria Høstmark Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Dokumentasjonsrapport Notater 36/2013 Maria Høstmark Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Dokumentasjonsrapport Statistisk

Detaljer

Innhold. 8.2 irmusanz/ing&- og bearbeidingsfeil Utvalgsvarians Innledning Planlegging 3

Innhold. 8.2 irmusanz/ing&- og bearbeidingsfeil Utvalgsvarians Innledning Planlegging 3 96/22 1 Notater 1996 Hilde Rudlang Undersøkelse am folks forhold til kommunen - 1996 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser FORORD Undersøkelsen om folks

Detaljer

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen 2 Forord TNS-Gallup har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en kartlegging av etterspørselen etter barnehageplasser

Detaljer

Notater. Øyvin Kleven. Kultur- og mediebruksundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport. 2001/72 Notater 2001

Notater. Øyvin Kleven. Kultur- og mediebruksundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport. 2001/72 Notater 2001 2001/72 Notater 2001 Øyvin Kleven Notater Kultur- og mediebruksundersøkelsen 2000 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 07.02.30 Innhold 1. Innledning...3

Detaljer

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering

Detaljer

Notater. Samordnet levekårsundersøkelse 2003-2007 (EU-SILC) Panelundersøkelsen. Kjersti Stabell Wiggen. Dokumentasjonsrapport.

Notater. Samordnet levekårsundersøkelse 2003-2007 (EU-SILC) Panelundersøkelsen. Kjersti Stabell Wiggen. Dokumentasjonsrapport. Notater Documents 59/2012 Kjersti Stabell Wiggen Samordnet levekårsundersøkelse 2003-2007 (EU-SILC) Panelundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Notater 59/2012 Kjersti Stabell Wiggen Samordnet levekårsundersøkelse

Detaljer

Undersøkelsen om tobakk- og rusmiddelbruk i Norge 2013

Undersøkelsen om tobakk- og rusmiddelbruk i Norge 2013 Notater Documents 2014/22 Maria Høstmark Undersøkelsen om tobakk- og rusmiddelbruk i Norge 2013 Dokumentasjonsrapport Notater 2014/22 Maria Høstmark Undersøkelsen om tobakk- og rusmiddelbruk i Norge 2013

Detaljer

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juni 2014 NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU INNLEDNING... 3 Bakgrunn... 3 Populasjon... 3 Utvalg og utvalgsmetode... 3 Metode for datainnsamling... 3 Tidspunkt

Detaljer

Notater. Elisabeth Rønning. Statistisk sentralbyrås tidsbruksundersøkelse 2000/01 Dokumentasjon og resultater fra intervjuet. 2002/26 Notater 2002

Notater. Elisabeth Rønning. Statistisk sentralbyrås tidsbruksundersøkelse 2000/01 Dokumentasjon og resultater fra intervjuet. 2002/26 Notater 2002 2002/26 Notater 2002 Elisabeth Rønning Notater Statistisk sentralbyrås tidsbruksundersøkelse 2000/01 Dokumentasjon og resultater fra intervjuet Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk

Detaljer

Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen februar/mars 2003 Dokumentasjonsrapport. >1 IB o z 8 S! V) 2003/41 Notater 2003

Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen februar/mars 2003 Dokumentasjonsrapport. >1 IB o z 8 S! V) 2003/41 Notater 2003 2003/41 Notater 2003 >1 IB o z 8 S! V) Tor Morten Normann Omnibusundersøkelsen februar/mars 2003 Dokumentasjonsrapport 12 2 IA Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe:

Detaljer

99/30 Notater 1999. Dag Roll-Hansen. Kompetanse i grunnskolen. Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser

99/30 Notater 1999. Dag Roll-Hansen. Kompetanse i grunnskolen. Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser 99/30 Notater 1999 Dag Roll-Hansen Kompetanse i grunnskolen Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Forord Statistisk sentralbyrå har våren 1999 foretatt en undersøkelse av kompetanseprofilen

Detaljer

Notater. Therese Rørvik og Bengt Oscar Lagerstrøm. Levekårsundersøkelse i Groruddalen 2008 Dokumentasjonsrapport 2008/38. Notater

Notater. Therese Rørvik og Bengt Oscar Lagerstrøm. Levekårsundersøkelse i Groruddalen 2008 Dokumentasjonsrapport 2008/38. Notater 2008/38 Notater Therese Rørvik og Bengt Oscar Lagerstrøm Notater Levekårsundersøkelse i Groruddalen 2008 Dokumentasjonsrapport Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser Forord Denne

Detaljer